Page 1


Lise August og Martin August

Sensitive barn i pedagogisk arbeid Fra sårbarhet til styrke Oversatt av Bjørn Faye-Schjøll

Kommuneforlaget


Originalens tittel: Sensitive børn – fra sårbarhed til styrke © Lise August, Martin August og Hans Reitzels Forlag 2016 © 2016 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslagsfotografi: Ida Balslev-Olsen Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2261-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 Oslo Telefon: 24 13 28 50 E-post: kundeservice@kommuneforlaget.no Internett: www.kommuneforlaget.no


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  9 INNLEDNING Sensitivitet – belastning eller berikelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsutviklingen utfordrer barn med sensitive personlighetstrekk . . . . . . . . . . Foreldre og besteforeldre har behov for informasjon og veiledning . . . . . . . . . . . . Fra sårbarhet til styrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En introduksjon til teori og praktisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 13  14  15  16  18

KAPITTEL 1 Fra oppgave til gave – å gjenkjenne, forstå og styrke særlig sensitive barn . . . . . . . Hva kjennetegner særlig sensitive barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktigheten av å inngå i hverdagens aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anerkjennelse av biologiens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undersøkelser av den særlig sensitive hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den høysensitives strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny tolkning av tilbakeholdne atferdsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Særlig sensitivitet og negative følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nødvendigheten av å inkludere mange faktorer i tolkningen av barnets atferd . . . Gjenkjennelse av særlig sensitivitet ved hjelp av DOES . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dyp bearbeiding av inntrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overstimulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonell intensitet og empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sensitivitet i registreringen av det subtile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En samlet vurdering av DOES-områdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av spørreskjema ved vurdering av særlig sensitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Særlig sensitivitet bør ikke vurderes bare ved hjelp av spørreskjemaer . . . . . . . . . Hvem kan avgjøre om barnet er særlig sensitivt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Særlig sensitivitet og andre typer sensitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalinger for det praktiske arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 21  22  24  25  26  27  28  29  31  31  32  32  33  34  34  35  36  38  39  41

3


KAPITTEL 2 Å arbeide med sensitive barns forskjellige trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjonens positive verdi: Hvorfor er det nyttig at barn er forskjellige? . . . . . . . . 1 Å ta hensyn til barnets personlighetstrekk i forskjellsbehandlingen av barn . 2 «La hansken passe til hånden» – barn skal utfordres forskjellig . . . . . . . . . . . Viktigheten av å stimulere barnets evne til selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den gode kombinasjonen: Hvordan støtter man slik at man får fram det beste i barnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1a. Å gjenkjenne barnets forskjellige personlighetstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1b. En rask oversikt over barnets temperament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2a. Å forholde seg respektfullt overfor temperamenter som utfordrer omsorgsgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2b. «Vanskelige» eller signalsterke sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Å arbeide med i stedet for mot barnets personlighetstrekk . . . . . . . . . . . . . Praktiske anbefalinger til arbeidet med forskjellige temperamentstrekk . . . . . . . . .

 45  46  47  48  49  51  52  53  56  57  57  59

KAPITTEL 3 Fra sårbarhet til styrke: å få øye på sensitive barns styrker og ta dem i bruk . .  61 Forskjellig mottakelighet og fordelssensitivitet – om å få øye på oversette fordeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  61 En nyansering av synet på sårbarhet og resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  62 Den formbare leiren – om nevroplastisitet og sensitive barns potensial for positiv forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  64 DRD4 7-repeat allel: markør for ADHD eller prososial atferd? . . . . . . . . . . . . .  65 5-HTTLPR kort allel: markør for negative eller positive emosjoner? . . . . . . . . .  66 Sårbarhetsgener eller plastisitetsgener? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  67 Betydningen av tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  69 Verdien av at barnet lærer å mentalisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  70 Fagpersoner kan stimulere sensitive barns mentalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  71 Profitterer sensitive barn mer på intervensjoner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  72 En utvidelse av stress–sårbarhet-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  74 Barnets temperament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  75 Barnets fysiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  75 Barnets gener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  76 Å favne både sårbarhet og styrke i forståelsen av sensitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Fordeler og ulemper ved sensitivitet – et grafisk overblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  77 Praktiske anbefalinger for arbeidet med å få fram sensitive fordeler . . . . . . . . . . . .  78

4

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


KAPITTEL 4 Overstimulering og risikoen for stress – i det rette miljøet vil sensitive barn blomstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Orkidébarn og løvetannbarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive barn i negative og positive miljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle barn trenger å oppleve indre balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive barn når raskere en biologisk grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overstimulering og stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Balanse og kortvarig ubalanse – om å vokse med utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Kortvarig ubalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Belastning og overbelastning – om å føle seg maktesløs i møte med utfordringer 3 Allostatisk belastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Allostatisk overbelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelser av maktesløshet kan sette varige spor i hjernen og nervesystemet . . Viktigheten av å forstå sensitive barns forskjellige signaler og reaksjonsmønstre . . Alminnelige signaler på at et sensitivt barn er overstimulert . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signaler som spesielt ses blant barn som reagerer innover . . . . . . . . . . . . . . . . Signaler som spesielt ses blant barn som reagerer utover . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktiske anbefalinger til arbeidet med overstimulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 5 Sensitive barn og regulering av følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avvisning av følelser gjør sensitive barn sårbare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aksept og regulering av følelser styrker sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En modell over tre følelsesregulerende systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Trussel−selvbeskyttelse-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Driv−motivasjon-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Beroligelses-, tilfredshets- og trygghetssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å trene hjernens «muskler» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Å fremme et miljø som integrerer det å gjøre og det å være . . . . . . . . . . . . . . 2 Å støtte barnets evne til å bevege seg fra selvkritikk til selvaksept og å klare utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Å inspirere barn til sosial ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktiske anbefalinger for arbeidet med følelsesregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

 81  81  83  85  87  89  90  90  90  91  92  92  94  95  96  97  97  98

 101  101  102  105  106  107  108  109  109  112  113  114

5


KAPITTEL 6 Sensitive barn i barnehagens småbarnsavdelinger (0–2 år) . . . . . . . . . . . . . . . . .  119 Å oppdage barnets sensitivitet tidlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  119 Veiledning av foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  121 Valg av barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  122 Å ta hensyn også til barnets tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  124 Ulike former for tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  125 Sensitive barn og tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  126 Å fremme trygghet i hente- og bringesituasjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  128 Å forberede på forandringer – uten å overdrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  129 Om søvn og om sensasjonssøkende sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  131 Å håndtere følsomme reaksjoner på sanger, bilder, filmer og fortellinger . . . . . . . . . 133 Viktigheten av å redusere stress i barnas hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  134 Hvordan hjelper man barna til å finne indre ro og gire ned? . . . . . . . . . . . . . . . . .  135 Å sikre høy kvalitet i arbeidet med barn fra null til to år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  139 KAPITTEL 7 Sensitive barn i barnehagen (3–6 år) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  141 Å gjenkjenne sensitive barn i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  141 Sensitive barn er mer påvirket av overgangen til barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  143 Betydningen av å anerkjenne i stedet for å bebreide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  145 Høy kvalitet i kontakten til de voksne demper stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  145 Den dårlige og den gode langsomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  148 Sensitive barn ser på leken før de blir med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  150 Å ta vare på den sosiale følsomheten og regulere konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . .  152 Viktigheten av tydelig voksen autoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  153 Å følge barnets initiativ og skape rom for konsentrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  155 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  156 KAPITTEL 8 Sensitive barn på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjenkjenne sensitive barn på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjenkjenne sensitive trekk kan forbedre relasjonen mellom lærer og elev . . . . Når læreren skaper den gode kombinasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal skolen tilpasse seg barnet? Eller skal barnet tilpasse seg skolen? . . . . . . . . . . Viktigheten av ro i timene og frikvarterene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive barn med ekstroverte trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer ved å være på leirskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

 157  157  159  161  163  165  167  168

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


Sensitive barn med nyhetssøkende trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den gode og den dårlige bruken av «pytt sann» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Initiativer mot mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overstimulerende materiale i undervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtalen om ulikheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 170  173  174  176  178  179

KAPITTEL 9 Sensitive barn i SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gi sensitive barn en god start på SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktigheten av aktiviteter der de sensitive barnas styrker kommer til uttrykk . . . Å avgrense valgmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bekjempe støy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å hjelpe «politimannen» til å bruke rettferdighetssansen konstruktivt . . . . . . . . . Når sensitive barn reflekterer dypt over livets vanskelige sider . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive barn som setter seg selv i sentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når introverte sensitive barn får negative «merkelapper» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å støtte introverte barn i sosiale kompetanser uten å «kurere» dem . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 181  181  182  184  186  191  193  195  197  199  202

KAPITTEL 10 Fallgruver i arbeidet med sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ni fallgruver i tilnærmingen til sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Å oppfatte sensitive barn som bedre enn andre barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Å forsømme mindre sensitive barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Å forveksle den gode kombinasjonen med ettergivenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Å forveksle den gode kombinasjonen med overbeskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Å tro at sensitive barn ikke bør utfordres, og å overse angstlidelser . . . . . . . . . 6 Å stimulere sensitive barn for mye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Å la barnets sensitivitet bli et «stridens eple» som skiller fagpersoner og foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Å stigmatisere sensitive barn og å tolke sensitivitet som en diagnose eller «light-diagnose» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Å individualisere sosiale forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den konstruktive holdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 203  203  204  204  205  206  207  209  210  212  213  214

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  217 Verdien av å anerkjenne det sensitive i barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  217 Betydningen av å opplyse sensitive barns foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  218

Innhold

7


Mye å vinne – mye å miste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktigheten av en ny forståelse av forholdet mellom gener og miljø . . . . . . . . . . . Sensitivitet – et forskningsområde i rivende utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forstå og anerkjenne den sensitive styrken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken styrke kan sensitive barn utvikle i møtet med motgang? . . . . . . . . . . . . . .

 218  219  220  221  221

Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Guide til foreldre og gode råd til besteforeldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er du høysensitiv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er ditt barn høysensitivt? Spørreskjema for foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En rask oversikt over omsorgsgiverens temperament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 223  223  234  236  238

Oversikt over bokens eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 240  241  242  243  257

8

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


Forord Det er med stor glede jeg skriver forordet til denne viktige boken om sensitive barn, en bok som gjør den nye internasjonale forskningen tilgjengelig og anvendbar i hverdagen. Med denne boken har fagpersoner og foreldre fått et solid grunnlag for å kunne skape et fruktbart samarbeid om sensitive barn i hjem, skole, SFO og barnehage. Den kunnskapen og de praktiske anvisningene boken gir, vil ikke bare ha stor verdi for profesjonelle, den vil også være meget nyttig for foreldre og besteforeldre til sensitive barn, som ønsker å støtte barna i å trives og vokse med livets utfordringer. At boken kommer nå, er gunstig, for mange forskere er begynt å studere dette personlighetstrekket ut fra ulike perspektiver som alle understreker miljøets store innflytelse på sensitive barn. Det er utvilsomt oppdagelsen av barns ulike mottakelighet som i våre dager utgjør det mest bemerkelsesverdige bidraget til forståelsen av sensitive barn. Den gamle forestillingen om at sensitivitet er en sårbarhet, en svakhet eller på en eller annen måte et problem, er nå blitt nyansert. Dermed ser man i dag sensitive barn som mottakelige for alle slags faktorer i miljøet, både positive og negative. I et belastet miljø vil et sensitivt barn være mer sårbart og ha større risiko for å utvikle ADHD, angst eller problemer knyttet til andre lidelser. I et støttende miljø derimot kan de samme kjennetegn på sensitivitet føre til at barnet berikes og utvikler sosiale og kognitive kompetanser over gjennomsnittet. Denne forskjellen i mottakelighet innebærer at oppdragelse, omsorg, undervisning og intervensjoner har potensial til i stor grad å kunne hjelpe sensitive barn slik at de får utviklet de positive sidene ved sensitivitet. Det kan for eksempel gjelde tilbøyeligheten til å være samvittighetsfull og dypt reflekterende. Gjennom å framheve de praktiske konsekvensene av forskjellig mottakelighet kan denne boken hjelpe foreldre og fagpersoner til å oppnå gode resultater og hjelpe dem med å «låse opp barna» i situasjoner der de ellers kunne «gå i vranglås». Denne ulike mottakeligheten innebærer imidlertid også en risiko for å skade sensitive barn, gjennom å ignorere deres personlighetstrekk, gjennom stadig overstimulering eller ved at de ikke får den berikende støtten som får kvalitetene

9


deres til å skinne igjennom. Denne risikoen gjør det enda viktigere at bokens positive fokus på sensitive barn omsettes i praksis. Barna skal ikke «settes i bås» der de kategoriseres negativt og tolkes entydig. Vi skal tvert imot bruke forskningen på sensitivitet til å se barnas nyanser og ressurser som vi tidligere har oversett. Fordi sensitive barn blant annet kjennetegnes ved at de reagerer sterkere på inntrykk og raskere blir overstimulert, er det naturlig å vurdere om barna skal beskyttes mot overstimulering og negative situasjoner, eller om de tvert imot kan venne seg til utfordringer og vokse gjennom å møte dem. Svaret er både ja og nei. Nøkkelen når det gjelder å støtte barna i vanskelige situasjoner, er gradvis eks­ponering. De har bruk for oppmuntring og oppfordring. De ønsker at vi viser tillit til at de kan. Samtidig trenger de den typen oppmuntring og oppfordring som får dem til å vokse − det denne boken beskriver. Mange foreldre og fagpersoner har en unik evne til å finne en levende og fleksibel balanse mellom å beskytte og å utfordre sensitive barn. Andre har på grunn av manglende erfaring bruk for støtte til å finne denne balansen. Endelig kan den kulturen eller subkulturen som den enkelte befinner seg i, og da også barnets familie, forårsake en tilbøyelighet til å overdrive én av disse to sidene, beskyttelsen eller utfordringen. Noen insisterer for iherdig på å beskytte barnet og sender budskapet: «Ikke gå nær vannet, det er for farlig, og du risikerer å drukne.» Andre insisterer ensidig på at barnet raskt og uten tilstrekkelig tilvenning skal eksponeres for stressframkallende situasjoner: «Du lærer å svømme bare om du kaster deg ut på dypet med en gang.» Antakelsen om at sensitive barn alltid skal beskyttes og skjermes, kan skade barnet når det fører til en overbeskyttelse som hemmer barnets utvikling. På samme måte kan antakelsen om at det er viktig å overvinne og fjerne barnets sensitivitet ved å utsette det for tilstrekkelig kraftig stimulering, også skade barnet dersom det fører til overdreven eksponering. Det er da fare for at barnet mister motet og synker ned i kronisk maktesløshet. Det er med andre ord uhensiktsmessig å møte barnet ensidig, enten man i overdreven grad vil beskytte det mot ubehag og farer, eller ønsker å styrke det ved å utsette det for ubehag og farer. Når man skal skille mellom sensitive personlighetstrekk og psykiske lidelser, kan man peke på fire muligheter. For det første kan et barn være høysensitivt uten å ha noen lidelse eller forstyrrelse; han eller hun er på de fleste måter som andre sunne barn, men fagfolk og foreldre legger merke til at barnet er mer sensitivt. En annen mulighet er at barnet er sensitivt, men at noen antar at barnet har en psy10

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


kisk lidelse, selv om dette ikke er tilfellet. En tredje mulighet er at foreldre eller fagpersoner har trodd at barnet var sensitivt, men det viser seg at barnet ikke er det, det har i virkeligheten en psykisk lidelse som bør diagnostiseres og behandles. Endelig er en fjerde mulighet at barnet er sensitivt og i tillegg har andre mer alvorlige problemer som skal diagnostiseres og behandles. Ofte har disse vanskelighetene oppstått på grunn av problemer i miljøet i eller utenfor hjemmet, som sensitive barn reagerer mer følsomt på enn de fleste andre barn. Som alle andre barn kan sensitive barn utvikle fysiske og psykiske lidelser, men det bør ikke føre til at man feilaktig konkluderer med at sensitivitet i seg selv er en psykisk lidelse eller utgjør en diagnose. Denne boken beskriver først og fremst sunne sensitive barns problemer og ressurser, hvilket er et felt som ofte er blitt oversett. Sunne sensitive barn skiller seg fra andre barn, men er ikke så annerledes at det gir mening å diagnostisere eller sykeliggjøre dem. Ikke desto mindre har det sensitive barnet noen utfordringer og ressurser som det er lettere for barnet å håndtere hvis det i hverdagen møter voksne som kan lære barnet det å forstå og forvalte sin egen følsomhet. Erkjennelsen av at et barn er sensitivt, kan med fordel trekkes inn som én av de synsvinkler som kan berike vår forståelse av barnet, men bør ikke benyttes til å forklare alt ved barnet. Det finnes ikke én synsmåte som passer på alle barn, akkurat som det ikke finnes én størrelse på sko som passer alle. Gjennom å forstå de ulike sensitive barna og gi dem det rette miljøet, vil fagpersoner ofte oppleve at deres arbeid bærer mer frukt og blir mer tilfredsstillende. Veiledningen av barnets foreldre og foreldrenes oppdragelse av barnet vil også bli mer effektiv. Gjennom det kan sensitive barn utvikle positive kvaliteter som tidligere har vært oversett, og de sensitive barna vil som velfungerende voksne kunne tilføre samfunnet stor verdi. San Francisco, november 2015 Elaine Aron

FORORD

11


12

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


INNLEDNING

Sensitivitet – belastning eller berikelse? Denne boken handler om barn som har en høy grad av sensitivitet, og den viser hvordan foreldre og fagpersoner kan spille en avgjørende rolle for om barna får en negativ eller positiv utvikling. Vil de bli såkalte «problembarn», der følsomheten overfor omgivelsene fører til vanskeligheter og i verste fall psykiske lidelser, eller blir de i stedet «ressursbarn», der potensialet som ligger i de sensitive personlighetstrekkene, folder seg ut på en sterk og berikende måte? Den følgende historien er et eksempel på at det i dag er store forskjeller på hvordan sensitive barn blir forstått og behandlet i ulike institusjoner og skoler.

Foreldrene til Mathias på seks år henvender seg til vår private praksis i København fordi sønnen deres ofte har vondt i magen og ikke synes det er noe moro å være i barnehagen, og fordi foreldrene er uenige om hvordan de skal forholde seg til guttens sensitivitet. Pedagogene i barnehagen mener at ingen barn fødes mer sensitive enn andre, og har sagt til foreldrene at de skal lære ham å slutte å «være så følsom». Pedagogene er bekymret fordi Mathias er svært tilbakeholden, og de frykter at foreldrene overbeskytter ham og dermed gjør ham engstelig. Av den grunn har de forsøkt å herde ham før han skal begynne på skolen, ved å få ham til å spille fotball, men han blir bare stående på sidelinjen og nekter å være med. «De voksne synes jeg er feil. Jeg er ikke sånn som en ordentlig gutt skal være», forteller Mathias foreldrene sine. «Jeg likner ikke de andre, og jeg hater meg selv. Dere skulle aldri ha født meg.» Da han starter på skolen, får han trygg og varm kontakt med «Fotball-­Thomas», som er den pedagogen på SFO som er mest sammen med guttene på fotball­ banen, og som også vet mye om sensitive barn: «Mange av de guttene som i starten står og ser på, viser seg etter hvert å være svært gode teknisk og i

>> 13


strategien i spillet. Når du har vent deg til fotball, kan det bli en fordel for deg at du er sånn», forteller han Mathias, idet han omsorgsfullt gjør forskningen på sensitivitet forståelig for en seksårig gutt. Kontaktlæreren er også oppmerksom på viktigheten av å anerkjenne introverte og sensitive barn, og hun gjør ofte Mathias’ kvaliteter synlige for de andre barna i klassen. Blant annet har Mathias stor kunnskap om planeter og verdensrommet, noe de andre guttene får respekt for. Etter hvert begynner Mathias å føle at han hører til i fellesskapet, og han får også mot til å spille fotball. «Jeg er veldig oppmerksom på reglene, og en av de beste til å sentre til andre i stedet for hele tiden å gå solo», forklarer han stolt foreldrene sine da han i slutten av 1. klasse har bestemt seg for at han vil begynne med fotball. Takket være fagpersonenes veiledning begynner Mathias’ far gradvis å anerkjenne sønnens følsomhet i stedet for å betrakte den som et onde som skal bekjempes. Dermed utvikler far og sønn en varmere og tryggere tilknytning til hverandre.

Mathias’ historie, som vi utdyper i kapittel 5, illustrerer et viktig poeng: Fag­ personer som har et oppriktig ønske om å styrke et sensitivt barn og veilede barnets foreldre, kan i stedet gjøre barnet mer sårbart og også villede foreldrene. Når et sensitivt barn får vite at det er «noe i veien med det», fordi det er så følsomt, og når foreldrene tror at deres oppgave er å fjerne sensitiviteten, vil barnet ofte miste troen på seg selv og gå i vranglås. Som mange andre fagpersoner har pedagogene i Mathias’ barnehage de beste intensjoner, men innsatsen de gjør slår feil fordi de mangler kunnskap om sensitivitet. Mathias’ historie er samtidig et eksempel på den styrken et sensitivt barn kan utvikle når det blir akseptert og møtt på en kompetent måte, og når foreldrene får riktig veiledning. Vi ser også hvordan fagpersoner kan gi et uvurderlig bidrag til at det som umiddelbart synes å være en ulempe for barnet, utvikler seg til noe positivt. Her blir et viktig poeng tydelig: Barnets følsomhet overfor omgivelsene kan bli en fordel når det mottar den rette støtten. Dette budskapet er viktig av flere årsaker.

Samfunnsutviklingen utfordrer barn med sensitive personlighetstrekk Forskjellige former for psykisk sårbarhet blant sensitive barn er et alvorlig problem som blant annet henger sammen med at barna er mer mottakelige for sti-

14

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


muli enn andre barn. I dag ser vi framveksten av større skoler og barnehager. Barna skal tilbringe lengre tid utenfor hjemmet, og det er blitt flere skift i hverdagen. Samtidig betyr alle de ulike mediene at barn utsettes for markant flere og sterkere stimuli enn tidligere. Mange av de sensitive barna vi har møtt i vårt daglige arbeid, er plaget av at de savner tid og ro til å bearbeide og fordøye alle de daglige opplevelsene, som de blir mer påvirket av enn andre barn. Når stimuleringen blir kraftigere og også mer intens og langvarig, stiger de sen­ sitive barnas behov for kontakt, nærvær og omsorg. Fordi de reagerer sterkere på stress, er de mer avhengige av at voksne rundt dem kan hjelpe dem med å roe ned og avbalansere nervesystemet (Ellis et al. 2005; Ellis et al. 2011; Belsky & Pluess 2012). Når sensitive barn opplever belastninger i oppveksten og er utrygt knyttet til foreldre eller til viktige fagpersoner, er det påvist at de har større risiko for å utvikle atferdsproblemer, følelsesmessige problemer, helseproblemer, stress og psykiske lidelser (Luthar 2003; Aron et al. 2005; Belsky & Pluess 2009; Boyce et al. 2012). Får ikke sensitive barn den omsorg og trygghet de har behov for, vil de typisk være blant de mest utsatte og sårbare barn i fellesskapet. Hvis man i hverdagen ikke tar hensyn til at noen barn er mer sensitive enn andre, og ikke tar hånd om følsomheten deres, er konsekvensen ofte at det sensitive barnet som er overstimulert og ikke evner å roe seg selv, blir sett på som et individuelt unntak. Det fører til at barnet blir beskrevet negativt, for eksempel som skrøpelig, nærtakende, vanskelig, for følsomt og så videre. Disse ordene påvirker barnets selvfølelse negativt og inviterer ikke den voksne til å tenke på barnets potensialer og positive kvaliteter. Av den grunn opplever mange fagpersoner, foreldre og barn som vi har møtt i vårt arbeid, at betegnelsen «sensitivitet» er mindre stigmatiserende og mer faglig og anvendbar.

Foreldre og besteforeldre har behov for informasjon og veiledning Når sunne sensitive barn viser tegn på at de er «i skvis» hjemme, i barnehagen og på skolen, er ofte også foreldrene og besteforeldrene satt på prøve. De opp­ lever et barn og barnebarn som oppfører seg så annerledes at det vekker bekymring og til tider frustrasjon. Samtidig avviker ikke barnets atferd så sterkt at man vurderer at barnet har en psykisk lidelse som må diagnostiseres eller behandles. Familien har av den grunn ikke umiddelbart tilgang til profesjonell veiledning, og de savner svar på spørsmålene: «Er det noe galt? Hva kan vi gjøre?» Bokens

Sensitivitet – belastning eller berikelse?

15


mange eksempler og praktiske råd kan danne grunnlag for samarbeidet mellom foreldre og fagpersoner. Samtidig har vi erfart at mange fagpersoner ikke har tid til denne dialogen. I slutten av boken er det derfor tatt med en guide til foreldre og besteforeldre, og boken gir også online tilgang til et videokurs (se mer s. 18) med kunnskap og praktiske strategier til hvordan man kan takle hverdagen med et sensitivt barn. Foreldre og besteforeldre kan se deler eller hele kurset sammen og bruke det som utgangspunkt for samtaler om hvordan de i fellesskap støtter barnet. Fagpersonen som henviser til guiden og online-kurset, kan på en rask og enkel måte tilby dem den informasjonen og veiledningen.

Fra sårbarhet til styrke Når et sensitivt barn trives og tilpasser seg positivt, vil man i hverdagslivet sjelden merke de sensitive trekkene (Aron & August 2016). Som regel er det først når barnet utvikler problemer, at foreldre og fagpersoner blir oppmerksom på at barnet er sensitivt. I disse tilfellene kan sensitive barns vanskeligheter være mer uttalte enn dem man ser blant andre barn som opplever de samme utfordringene, for eksempel skilsmisse, mobbing eller psykisk syke foreldre. Av den grunn har man innenfor forskningen tidligere ansett sensitivitet for å være en risikofaktor som øker barnas sårbarhet. Sensitive barn faller også dårligere ut i sammenlikninger med barn som var mindre påvirket av motgang i det omgivende miljø (Luthar 2003; Belsky & Pluess 2009). Men siden slutten av 1990-årene har man i flere undersøkelser funnet bemerkelsesverdige fordeler ved sensitivitet. Det handler blant annet om: 1 at sensitive barn viser større framgang med hensyn til atferd, kognisjon og følelsesliv enn andre barn når de mottar forskjellige former for støtte (Velderman et al. 2006; Poehlmann et al. 2011, Pluess & Belsky 2013; Pluess & Boniwell 2015) 2 at sensitive barn har færre atferdsproblemer, lavere grad av konflikt med lærerne sine og bedre leseferdigheter enn andre barn når hverdagen i barnehage og skole er kjennetegnet av høy kvalitet (Pluess & Belsky 2009) 3 at sensitive barn viser flere prososiale ferdigheter enn andre barn når de er trygt knyttet til foreldre og har et støttende miljø hjemme, det gjelder for eksempel tilbøyelighet til å hjelpe andre barn, invitere dem med i leken, vise omsorg, ha innlevelsesevne, samarbeide og være sosialt ansvarlige (Obradović et al. 2010)

16

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


4 at sensitive barn er mer villige enn andre barn til å gi av egne penger til humanitært arbeid når tilknytningen til foreldrene er trygg (Bakermans-Kranenburg & van IJzendoorn 2011) 5 at sensitive barn har et følelsesliv preget av flere positive følelser enn hva man ser blant andre barn når foreldrenes oppdragelse er varm og støttende (Hankin et al. 2011) Ut fra disse og andre resultater tegner de som i dag forsker på sensitivitet, et lysere bilde av det sensitive barnet enn det man tidligere har sett. Det har bidratt til at man under paraplybetegnelsen «sensitive barn» har introdusert en rekke nye teorier som alle betoner oversette styrker og ressurser ved det at barna er påvirkelige (Aron et al. 2012; Ellis & Boyce 2008; Belsky & Pluess 2009, Pluess & Belsky 2013). Det dreier seg her om forskning på sensitive barn, som ikke tidligere har vært presentert sammenhengende på for norske lesere, og gjelder: 1 sensitivitet i sansebearbeidelsen (sensory processing sensitivity, SPS, særlig sensitivitet) 2 biologisk sensitivitet overfor konteksten (biological sensitivity to context, BSC, orkidébarn) 3 forskjellig mottakelighet (differential susceptibility, DS) 4 fordelssensitivitet (vantage sensitivity, VS) Anerkjennelsen av at sensitive barn på godt og vondt blir mer formet av det miljøet som omgir dem, er det fellestrekket som knytter teoriene om sensitive barn sammen under begrepet miljøsensitivitet (environmental sensitivity, ES) (Pluess 2015b). Forskningen på sensitive barn tar med det et oppgjør med tradisjonelle forståelser av forholdet mellom arv og miljø der man tenker at dersom det dreier seg om genetikk, teller ikke det sosiale miljøet og barnets egen innsats. Den nyere forskningen viser at miljøet billedlig talt kan «tenne og slukke» positive og negative kvaliteter i barnets genetiske potensialer, og at man derfor må tenke helt motsatt: «Det er genetiske og biologiske grunner til at det sosiale miljøet i og utenfor hjemmet er svært avgjørende» (Way & Taylor, 2010). Når fagpersoner gir foreldrene kunnskap om barnets sensitivitet, blir foreldrene bevisst sitt større ansvar for barnets utvikling når de forstår hvor sterkt påvirket det sensitive barnet blir av oppdragelsen. Selv i de tilfellene der det er problemer i barnets familie, vil man som fagperson kunne gjøre en positiv forskjell. Fordi

Sensitivitet – belastning eller berikelse?

17


sensitive barn er svært mottakelige, kan det vise seg at fagpersonenes innsats får en ekstra stor virkning på disse barna sammenliknet med andre barn som er mindre påvirkelige (Pluess 2015).

En introduksjon til teori og praktisk arbeid Her i landet er arbeidet med sensitive barn fortrinnsvis blitt kjent gjennom den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Arons bok Særlig sensitive barn (2014) som henvender seg til foreldre. Mens stadig flere foreldre har fattet interesse for området, har det ikke vært en introduksjon til tradisjonen og bredden i arbeidet med sensitive barn, som fagpersoner og studenter kan bygge sitt praktiske arbeid på. Sensitive barn i pedagogisk arbeid – Fra sårbarhet til styrke gir derfor området den overordnede, brede og praksisrettede introduksjonen som man har savnet. De mange eksemplene på hvordan man kan utføre det daglige arbeidet, er hentet fra samtaler i privat praksis og fra veiledning og undervisning av over 35 000 fagpersoner og foreldre. Alle eksemplene er anonymisert, og de fleste er satt sammen av flere historier. I arbeidet med boken har vi vært inspirert av samarbeidet og kontakten vi har hatt med utenlandske forskere som vi har oppsøkt for å få en dypere forståelse av de sensitive barnas fordeler. Sitatene fra samtalene og seminarene med dem er alle ført i pennen av oss. For å gjøre boken lettere tilgjengelig har vi forenklet kunnskapen fra de ofte svært komplekse studiene av samspillet mellom arv og miljø. Boken inkluderer derfor også online tilgang til et videokurs1 med internasjonalt ledende forskere på sensitivitet, som kan veilede studenter og andre med interesse for forskningen. På nettsidene har vi også samlet mange anbefalinger til foreldre, noe som kan bidra til å gjøre samarbeidet mellom foreldre og fagpersoner fruktbart og positivt. Vårt nyhetsbrev som når 23 000 mottakere i Danmark, Sverige og Norge, utdyper fortløpende de praktiske anbefalingene. I arbeidet med nedarvede personlighetstrekk er det ikke tradisjon for at man søker å forstå barnet ut fra ett enkelt trekk (Chess & Thomas 1999). Noen sen­ sitive barn er svært aktive og oppsøkende, andre er forsiktige og holder seg mer tilbake. Noen sensitive barn er intense og pågående, andre er det motsatte, og så videre (Kristal 2005). Når sensitive barn utsettes for press og belastning, reagerer 1 Bruk følgende link: http://www.sensitiv.dk/fordelen_ved_at_vre_sensitiv_under_forskernes_lup

18

SENSITIVE BARN I PEDAGOGISK ARBEID


noen av dem ved overveiende å internalisere problemene og trekke seg tilbake, andre har en tendens til å eksternalisere problemene og dermed gå ut over andres grenser, atter andre gjør begge deler (Obradović & Boyce 2009). Det er både samspillet mellom gener og samspillet mellom gener og miljø som avgjør om barnet blir ressurssterkt eller sårbart (Belsky & Pluess 2009). Noen sensitive barn fungerer svært godt faglig, sosialt og på andre områder, andre har problemer med lav selvfølelse og stress, og atter andre utvikler psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon. Når vi i boken viser eksempler på sensitive barn som opplever mer alvorlige vanskeligheter, er det ikke vår hensikt å utdype hva man da bør gjøre, men derimot å illustrere når man bør oppsøke mer spesialisert kunnskap og hjelp. Problemer med overstimulering og vanskeligheter med å roe seg er noe mange barn med behov for ro, enkelhet og nærvær utfordres av i vårt senmoderne samfunns økende kompleksitet, tempo og stimuli. Det dreier seg for eksempel om introverte barn (Pennington 2012), adopterte barn (Broberg 2011), høyt begavede barn (Silverman 1994) og premature barn (Brix & Christiansen 2013). Flere av disse barna kan få et positivt utbytte av en sensitiv-vennlig praksis i institusjoner og skoler, og mange av anbefalingene i boken vil være til nytte for de fleste barna. Ut fra teorien om miljøsensitivitet vil man også anta at de mest sensitive barna vil være dem som påvirkes mest positivt av at man følger anbefalingene, men også være dem som rammes hardest hvis man ikke gjør det. En rød tråd gjennom hele boken er at man misforstår sensitive barn og fører foreldrene deres på villspor, hvis man oppfatter barna som utelukkende sårbare og forsøker å løse de akutte problemene med barnets trivsel uten å ha en dypere forståelse av årsakene til dem. Det nytter ikke å fortelle sensitive barn at de skal la være å være følsomme og påvirkelige. Det nytter heller ikke å forvente at foreldrenes oppdragelse skal fjerne barnets sensitive trekk. Sensitive barn og for­ eldrene deres trenger i stedet et mer positivt og realistisk budskap som bygger på forskningen og setter dem i stand til å forstå de sensitive trekkene og bruke dem konstruktivt. Takket være utviklingen i den internasjonale forskningen og den store interessen for miljøsensitivitet blant ledende forskere, vil man forhåpentlig i årene som kommer se en markant større interesse blant studenter og fagpersoner for det vitenskapelige grunnlaget som arbeidet med sensitive barn og veiledningen av barnas foreldre bør være forankret i.

Sensitivitet – belastning eller berikelse?

19

Profile for Kommuneforlaget A/S

Sensitive barn i pedagogisk arbeid - Fra sårbarhet til styrke  

Boken introduserer internasjonal og ny forskning på sensitive barns styrker. Den vi gi pedagoger og andre fagpersoner som arbeider med barn,...

Sensitive barn i pedagogisk arbeid - Fra sårbarhet til styrke  

Boken introduserer internasjonal og ny forskning på sensitive barns styrker. Den vi gi pedagoger og andre fagpersoner som arbeider med barn,...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded