Page 1


BARN ER BUDBRINGERE

Barn — kopia.indd 1

25.09.2019 15:31:02


Barn — kopia.indd 2

25.09.2019 15:31:02


Line Melvold (red.)

BARN ER BUDBRINGERE EN VEIVISER TIL PSYKISK HELSEFREMMENDE BARNEHAGER

Barn — kopia.indd 3

25.09.2019 15:31:02


© 2019 KF 1. utgave, 1. opplag 2019 Omslagsillustrasjon: © Lisa Aisato Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS ISBN: 978-82-446-2364-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Prosjektet Psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen er godkjent av Norges forskningsråd, som refunderer 20 % av kostnader gjennom SkatteFUNN i perioden 2017 til 2020. KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no

Barn — kopia.indd 4

25.09.2019 15:31:02


I en verden som blir oversvømt av irrelevant informasjon, er klarhet makt. Teoretisk sett kan hvem som helst delta i debatten om menneskets fremtid, men det er fryktelig vanskelig ü bevare et klart syn. Yuval Noah Harari1

Barn — kopia.indd 5

25.09.2019 15:31:02


Barn — kopia.indd 6

25.09.2019 15:31:02


Forord

Siden våren 2017 har Styd kommunikasjon jobbet med forskningsprosjektet Psykisk helsefremmende mennesker og miljøer – opplevelser av sammenheng. Det er mange årsaker til at vi ønsket å se nærmere på hvordan det kan jobbes konkret og systematisk med psykisk helse og livsmestring i barnehagen. Den viktigste årsaken er at dette er et livsviktig område å ha god kvalitet på i barnehagen. Samtidig har vi erfart at det jobbes lite systematisk med nettopp psykisk helse ute i barnehagene. Med bakgrunn i denne erfaringen av manglende systematikk, hadde vi helt fra starten av prosessen ønske om å løfte frem barnerettighets­ perspektivet og den salutogene teorien2 inn i barnehagehverdagen. Spørsmålene: Hva har barn rett til? og: Hva skaper god psykisk helse for barn i barnehagealder? vurderte vi som gode kompass da vi startet opp. Underveis har disse spørsmålene også vært fundamentet i alt vi har gjort. FNs barnekonvensjon er 30 år i 2019, og i artikkel 3 paragraf 1 i konvensjonen leser vi: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

•7•

Barn — kopia.indd 7

25.09.2019 15:31:02


• FORORD •

Dette ser vi på som hovedoppgaven til barnehageansatte – at vi alltid tar utgangspunkt i hva som er til barnets beste. Det å kjempe for barnets rett til å være barn henger nøye sammen med menneskesynet vårt, og i denne sammenhengen: Hva vi tenker at barnehagen skal være for barn. Tenkningen om barn som human beings og ikke human becomings er helt sammenfallende med menneske­rettighetene. Å behandles som subjekter er en rettighet barn har som menneske fra de er født. Barnehagen spiller en viktig rolle som støtte for barnet, men også for hele familien i en tid som domineres av endringer og travelhet. Samarbeid mellom foreldre og ansatte, med dialog som fundament, er avgjørende for god utvikling og helse de første årene i barns liv. Barnets mulighet for god psykisk helse er avhengig av samarbeidet vi har med barnets foreldre og omsorgspersoner. Befolkningens psykiske helse viser at vi er under press. Innledningen til regjeringens strategi for perioden 2017–2022 for god psykisk helse «Mestre hele livet» er som følger: Grunnlaget for god psykisk helse legges ikke bare i helsesektoren. Det legges i alle sektorer i hele samfunnet. Det legges i barnehager og skoler der barn får utfordringene og omsorgen de trenger. Det legges på arbeidsplasser og idrettsplasser der alle finner mening og har sin rolle i fellesskapet. Det legges rundt matbord der man blir både mett og sett. Grunnlaget for god psykisk helse legges når vi tør å snakke like høyt om vonde tanker som vonde knær. For det er jo ingen grunn til å hviske. Vi har alle en psykisk og en fysisk helse. Gjennom et langt liv vil de fleste av oss oppleve å ha det både godt og vondt – både på utsiden og på innsiden. Det er helt normalt. Psykt normalt.

Med ansvaret som profesjonell omsorgsperson kommer også redselen for å gjøre feil. Da blir det enda viktigere å være helt klar over hva barn har rett til og betydningen av at de er aktører i eget liv. Barnehagesektoren har store varia­ sjoner, og det er mange meninger om hva som utgjør kvalitet i barnehagen. Her blir da profesjonelt skjønn avgjørende. Vi, forfatterne av denne boken, er selv barnehagefolk, og vi har møtt et mangfold av andre barnehagefolk i løpet av

•8•

Barn — kopia.indd 8

25.09.2019 15:31:02


• FORORD •

alle de årene vi har jobbet. Og vi har alle på en eller annen måte sagt noe om at vi er eller har vært redde for å gjøre gale vurderinger om hva som er til barnets beste. Vi har selv levd mange år i barnehagene og gjort feil, og vi har lært av feilene og forbedret oss. Heldigvis. Det mange ansatte opplever, er at når teori skal omsettes i det hverdagslige livet, så ser verden plutselig mer komplisert ut enn det skrevne ord. Og vi har vært der selv – feilet selv – lært – og jobbet videre. Så helt sentralt i arbeidet med barns rettigheter i barnehager: Dere kommer til å lykkes, og dere kommer til å feile. Skal vi lykkes, må vi øve oss og utvikle praktisk kompetanse som skaper gode liv for barn. Hverdagen til barna i barnehagen må være noe annet enn en pen innpakning, eller et produkt som ser bra ut. Livet i barnehagen er livet med alle de fasetter det innebærer, og normale reaksjoner på livets utfordringer må behandles som en naturlig del av det å vokse opp. Vårt ønske her er at teorien oppleves som gjenkjennbar og gir mening. Og: Gi deg selv og de du har rundt deg, litt tid og romslighet. Vi er alle feilbarlige, og vi har alle en psykisk helse. Men i all ydmykhet: Det har blitt forsket på barnehager i Norge i mange år nå. Vi har det vi trenger av teori for å vite hva som er en god oppvekst for barn i barnehagealder. Allikevel går arbeidet med å kvalitetssikre at alle barnehager i Norge holder god kvalitet, sent. Det er på høy tid å gjøre noe med saken. Arne Holte er psykolog og professor i helsepsykologi. Han har samlet sentrale elementer som skaper god psykisk helse, og har formulert dem som syv psykiske helserettigheter. De er kanskje ikke rettigheter i juridisk forstand, men i psyko­ logisk forstand er de det. Hans arbeid har gitt retning for deler av vårt arbeid, og hans psykiske helserettigheter kan være et godt utgangspunkt og gi inspirasjon til å jobbe frem tanker i personalgruppene rundt psykisk helse. Han går så langt som å si at hvis ikke barnehagene jobber aktivt med disse rettighetene, vil ikke barnehagen være psykisk helsefremmende for alle barn.

•9•

Barn — kopia.indd 9

25.09.2019 15:31:02


• FORORD •

Veien frem mot gode psykisk helsefremmende barnehagemiljøer, kan være uoversiktlig og kronglete fordi det er så mange valgmuligheter. Det er med andre ord lett å velge feil hvis det ikke er klarhet i målene ledelsen setter. Og ledelsen er selve nøkkelen når det gjelder å skape kvalitetsbarnehager, og ledelsen er ansvarlig for å holde stødig kurs og unngå hopp-og-sprett-pedagogikk. Arbeidet må være langsiktig og tydelig. Samtidig må hver og en ansatt forstå betydningen av arbeidet og oppleve at det er sammenheng og kontinuitet i det de gjør. For barna påvirkes hver dag av hvordan barnehagepersonalet forstår og utfører jobben sin. Barnehager som velger å jobbe systematisk med psykisk helsefremmende mennesker og miljøer, prioriterer leken som det aller viktigste. I boken skriver vi blant annet om at strukturen i hverdagen må skape muligheter for å leke i lange perioder av dagen og med færrest mulig avbrytelser. Da må alle ansatte ha kunnskap om lekens betydning, og dette må gjenspeiles i lekemiljøet og det som finnes av tilgjengelig materiell. Hovedgrunnen til dette er at miljøet skal spille på lag med barna, der barn blir aktører som kan sette i gang, styre og strukturere leken sin selv. Slik kan ansatte ivareta barns rett til å behandles som subjekter. Våre erfaringer viser at ved å jobbe på denne måten endres oppgavene til de ansatte, og mulighetene blir større for at hverdagen oppleves som mer helhetlig, med færre brudd og overganger for barna. Dette igjen kan skape mer emosjonelt overskudd hos de ansatte, slik at stressnivået går ned og tilstedeværelsen øker. I forskningsprosjektet har vi åtte pilotbarnehager som samarbeidspartnere. Alle ansatte i pilotbarnehagene har deltatt i en opplæringsprosess tilknyttet barns rettigheter, behov og den salutogene teorien. Ut fra disse perspektivene har vi arbeidet med å skape psykisk helsefremmende barnehagemiljøer. I tillegg til pilotbarnehagene har vi jobbet i flere kommuner, og vi har jobbet direkte med 62 andre barnehager. Pilotbarnehagene har vært med på å forme innholdet i opplæringsplanen underveis i prosessen. Utgangspunkt har vært kunnskapsbehovet til personalet. Da en av lederne før oppstart ba meg skissere opplæringsplanen og innholdet i de

• 10 •

Barn — kopia.indd 10

25.09.2019 15:31:03


• FORORD •

ulike samlingene, måtte jeg svare ærlig at det eneste jeg kunne være krystall­ klar på, var at jeg ikke kunne være krystallklar. Prosjektet måtte vokse ut av erfaringene vi gjorde sammen. Det virket som det eneste etisk riktige valget. Vi ønsket å se på praksis i lys av teori og se nærmere på hvordan teorier ble omsatt til handlinger i de ulike barnehagene. Prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd, og står helt fritt fra politisk styring. Vi har hele tiden holdt fast ved rettighetstilnærmingen og hvordan barns rettigheter fungerer i praksis. Hvilken betydning vil det få for barna når vi alltid stiller spørsmålet: «Ivaretar vi barnets rettigheter hvis vi velger å gjøre det vi gjør nå?» Vi har jobbet systematisk og grundig med faget og det profesjonelle skjønnet. Det har vært krevende, men også befriende å samskape denne prosessen med barnehagene. Ingen barn har blitt kartlagt, og ingen eksterne har kommet inn for å observere eller teste barn. Vi har kun jobbet med personalet og dokumentert systematisk det arbeidet som har blitt gjort i prosessen. Dette har vi gjort for å finne ut hvordan et digitalt verktøy bestående av en veiviser med tilhørende digital håndbok og denne fagboken, kan sikre at innholdet i FNs barnekonvensjon, Grunnloven, barnehageloven og rammeplanen overholdes. Pilotbarnehagene i forskningsprosjektet er: • Smedhusåsen barnehage – Dilling • Hola barnehage – Oslo • Østre Slagen barnehager – Tønsberg: Tolvsrød barnehage, Ilebrekke barnehage, Fyllpå barnehage og Ringshaug barnehage • Røren barnehage – Øvre Eiker • Maurtua barnehage – Øvre Eiker Det digitale verktøyet vi har utarbeidet, ser vi på som en veiviser til å jobbe psykisk helsefremmende. Dette verktøyet skal være en hjelp i å systematisere arbeidet med livsmestring og psykisk helsefremmende arbeid i barnehagene, der selve fundamentet er barns rettigheter. Verktøyet skal sikre at barnehager overholder lovverk knyttet til barns rettigheter, og arbeider systematisk med psykisk helse og livsmestring i større grad enn det som gjøres i dag. Målet er at

• 11 •

Barn — kopia.indd 11

25.09.2019 15:31:03


• FORORD •

de ansatte omsetter teori om helsefremmende tiltak til ny praksis uten at det er en manual, et program eller et fasitsvar på hvordan arbeidet skal gjøres. Vi ønsker å presisere at det handler om kunnskap, prosessarbeid og profesjonelt skjønn. Eller sagt på vår måte: At ord blir til hender. På nettsiden vår beskriver vi verdiene våre slik: Velger du å samarbeide med Styd kommunikasjon, så velger du også et menneskesyn. Det å utvikle høykvalitetsbarnehager er verken magi eller trylle­ formler. I høykvalitetsbarnehager finner vi mennesker som tar bærekraftige valg på vegne av den neste generasjon. Der prioriteres barns rettigheter og autonomi. Der prioriteres også det etiske fremfor det effektive. Alltid. For oss handler det om å møte det menneskelige med verdighet og respekt, og å huske kraften som ligger i det å være helt til stede i livet, både i sitt eget, og til dem som til enhver tid befinner seg i det. Tid er vårt viktigste materiale.

Denne boken kan leses og jobbes med uavhengig av den digitale løsningen vi har utviklet i forskningsperioden, men ønsker du mer informasjon om verktøyet, kan du lese om det på www.styd.no. Referansene i boken er satt opp som sluttnoter for å skape leseflyt og færrest mulig brudd i teksten. Det er nødvendig å komme med et ønske helt innledningsvis. Barnehager som ønsker å jobbe systematisk og grundig med psykisk helse, bør starte med del 1 i boken. Systematikken i arbeidet handler om å få alle i personalet med på en felles tankegang og holdning. Derfor blir del 1 som en innledning til de ulike arbeidsområdene det så kan jobbes med. Det blir å ta tålmodige skritt for skritt mot et tydelig mål, uten å haste. Vi håper av hele vårt hjerte at dere blir med på laget. At dere blir en del av flokken, barnerettighetsflokken. For barna trenger oss, og vi har et stort stykke arbeid å gjøre, og det arbeidet må vi gjøre sammen. Vi må slutte å snakke om det – vi må gjøre det. Men før vi starter, er det mange som skal takkes. Først og fremst må jeg takke alle barn som slipper oss inn i livet sitt og gir oss ny kunnskap og innsikt. Det har vært genialt og befriende ærlig å møte dere.

• 12 •

Barn — kopia.indd 12

25.09.2019 15:31:03


• FORORD •

Til alle ansatte i pilotbarnehagene: Hjertelig takk for alt dere har gjort. Litteratur­ studiene, forelesningene, oppgavene og endringsarbeidet dere har lagt ned, er formidabelt. Dere er virkelig noe for dere selv. Og lederne i pilotbarnehagene: Tusen takk for at dere ville være med sammen med oss i denne prosessen. Det kan være krevende å ta valg. Vi håper dere opplever at dere valgte riktig, og at dere gleder dere til å ta fatt på neste del av prosjektet. Jeg ønsker også å takke Lene Hole, Rita Skjønberg Kløverød, Bjørn-Erik Hammer, Royne Berget, Pia Walmann, Laura Diaz del Castillo og Amalie Kraglund for praksisfortellinger og andre tekstbidrag til boken. En varm takk går også til alle deltakerne i ressursgruppen som har jobbet seg gjennom krevende prosesser og delt refleksjonsnotater og tanker med oss underveis. En spesiell takk går til Lene Hole for konstruktive og nødvendige tilbake­meldinger i sluttfasen av manusskrivingen. Du har gjort en forskjell og er en viktig stemme inn i arbeidet. Til prosjektmedarbeiderne i Styd kommunikasjon må jeg si at jeg er evig takknemlig for deres vilje, mot, iherdighet og klarhet. Dette har krevd noe nytt av oss, og det har kostet blod, svette og tårer både når det gjelder prosjektet og alt arbeidet der, og nå også i manusskrivingen. Men det har også fremkalt heftige latterkuler og gode følelser, og kanskje mest det? Kjære (i tilfeldig rekkefølge, da alle burde stått på samme linje) Lene, Christine, Lene-Marie, Lene Chatrin, Thea, Gjertrud og Morten – jeg kan bare si: SAMMEN. Bakerst i boken står en beskrivelse av de ansatte og hvilke arbeidsoppgaver de har hatt i prosjektet. Så til redaktør i KF, Anneli Niemi. Min klippe og helt avgjørende støtte. Vi klarte dette også – dropboxdronningene! God lesning. På vegne av Styd kommunikasjon, Line Melvold

• 13 •

Barn — kopia.indd 13

25.09.2019 15:31:03


Sitatene fra Janusz Korczak (1878–1942) er hentet fra boken Barnets rett til respekt.3 Han var polsk lege, forfatter og pedagog, og en forkjemper for barnets beste, Han er en av de internasjonale pionerene for barns rettigheter, og skrev blant annet at pedagogens oppgave er å la barnet leve og å kjempe for barnets rett til å være barn. Vi opplever at tekstene til Korczak både utfordrer, provoserer og berører, og de har derfor også inspirert oss til å tenke nytt. Nytt om barns rettigheter.

Barn — kopia.indd 14

25.09.2019 15:31:03


Innhold

INNLEDNING  BARN ER BUDBRINGERE  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   19 DEL 1 FRA ORD TIL HENDER 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

KAPITTEL 1  FREMTIDENS BARNEHAGE 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

29 31

HVA ER GODT NOK? Barnehagens sentrale rolle  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonens tilstand   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjørekompetanse – fra ord til hender  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

       

32 36 40 41

KAPITTEL 2  GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP OG HOLDNING  . . .   44 PSYKISK HELSEFREMMENDE MENNESKER OG MILJØER Det grunnleggende menneskesynet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Et rettighetsbasert perspektiv  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneelementer i psykisk helsefremmende miljøer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kunnskapsbase  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

44 46 47 56

KAPITTEL 3  Å SE OG SE PÅ NYTT PÅ EGEN PRAKSIS 

. . . . . . . . . . . . . . . . .  

72

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

74

ARBEID MED PRAKSISFORTELLINGER Dekonstruksjon 

• 15 •

Barn — kopia.indd 15

25.09.2019 15:31:03


• INNHOLD •

DEL 2 PSYKISK HELSEFREMMENDE MENNESKER OG MILJØER  . . . . . . . .   93 ARBEIDSOMRÅDER

OMRÅDE 1  BARN ER RETTIGHETSHAVERE 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

97

JURIDISKE RAMMER Kriterier for etterlevelse   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Kjennskap til barnekonvensjonen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2. Barnekonvensjonen i praksis  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Barns rettigheter som argument  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Barns perspektiver og autonomi  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Reell rett til medvirkning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

OMRÅDE 2  TIL BARNETS BESTE  

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

99 100 102 105 107 110 114

122

LÆRENDE OG PROFESJONELL ORGANISASJON Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1. Barns rettigheter som profesjonsmandat  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  2. Verdighet i lederskapet   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Verdi- og fagkunnskapsplattform  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Kulturbyggere og rollemodeller   . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Stolthet og ydmykhet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   6. Forståelse av gjørekompetanse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

124 125 128 131 135 139 143 146

OMRÅDE 3  BARNS MESTRING SOM MULIGHET 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

150

Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1. Danning som utdanning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2. Fra ord til hender  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Verdi- og kunnskapsplattform  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Tilbakemeldingskultur  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Dynamiske relasjoner  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

152 154 157 161 165 168 170

OMRÅDE 4  STØRRE, STERKERE, KLOKERE OG GOD 

175

LEDERSKAP

. . . . . . . . . . . . . . . . .  

RELASJONSARBEID Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   177 1. Kunnskap om barns utvikling  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   179 2. Tilstedeværelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   187

• 16 •

Barn — kopia.indd 16

25.09.2019 15:31:03


• innhold • 3. Mentalisering  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Å følge barns initiativ  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Systematisk, faglig og objektiv  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

191 194 198 200

OMRÅDE 5  BARNS RETT TIL BESKYTTELSE 

...................................  

207

Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1. Barns rett til beskyttelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2. Du ser det ikke før du tror det, kan det – og øver  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Barns sårbarheter og smerteuttrykk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Å trygge barn i sårbare livssituasjoner  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Samarbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

210 211 221 236 241 248 258

LIVSMESTRING OG SÅRBARHET

OMRÅDE 6  MED LEK SOM KOMPASS  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   265 STRUKTUR Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1. Barns rett til lek  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2. Leken som strukturbærer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Lek gjenspeilet i det fysiske miljøet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Å invitere til lek  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Pålogget i leken  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   6. Språk for lek  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

266 269 276 278 289 299 303 307

OMRÅDE 7  MENINGSFULLE MULIGHETER  

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

312

Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   1. Bærekraftige pedagogiske valg  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   2. Å kobles til hverandre  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   3. Planlegging av kreative prosesser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Inkluderende fellesskap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Pedagogisk dokumentasjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

314 315 320 329 333 339 346

OMRÅDE 8  IT TAKES A VILLAGE 

350

INNHOLD

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

FORELDRESAMARBEID Kriterier for etterlevelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   353 1. Foreldreforståelse av barns rettigheter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   353 2. Opplæring i foreldresamtaler  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   356

• 17 •

Barn — kopia.indd 17

25.09.2019 15:31:03


• INNHOLD • 3. Dialogkultur  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   4. Møtearenaer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   5. Tverrfaglig samarbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Kjerneanalyse – Mind the gap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

360 363 367 371

DEL 3  FAG-RO 

375

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

AVSLUTNING  DET GODE LIV 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

376

Å TA VARE PÅ SEG SELV, HVERANDRE OG NATUREN Vekstpotensialet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Eksistens og etikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Identitet og verdighet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Til-stede-i-værelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Alt henger sammen med alt  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Føler barn seg følt?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   Ansikt-til-ansikt-lederskap  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

377 378 379 380 381 382 384

VEDLEGG  OM FORSKNINGSPROSJEKTET OG FORFATTERNE 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

387 389

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  

402

Erfaringer fra pilotbarnehagene 

SLUTTNOTER 

. 

REFERANSER  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   409

• 18 •

Barn — kopia.indd 18

25.09.2019 15:31:03


INNLEDNING

Barn er budbringere Det som er stort, som tar mer plass, vekker beundring og respekt. Det lille anses som ubetydelig, uinteressant. Små mennesker, små behov, små gleder og sorger. Det imponerende – en stor by, et ruvende fjell, et høyt tre. Vi sier: «Et stort mesterverk, en stor mann.» Barnet er lite, lett det er mindre av det. Vi må bøye oss ned, senke oss ned til barnet. Janusz Korczak4

«Jammen jeg må det.» Felix ser rett på meg med store øyne. «Hva er det du må?» spør jeg. «Jeg må gå bort når vi leker. Når jeg blir veldig lei meg inni meg. For når jeg tenker på at pappa ikke bor i huset lenger, så blir jeg så lei meg inne i meg og får lyst til å gråte. Men jeg vil ikke at de andre skal se det, så da må jeg gå bort fra leken. Så kan jeg få det litt stille i hodet og tenke på sommerferien, og vi var sammen alle sammen på ferie. Så blir jeg liksom glad igjen, og da kan jeg leke igjen. Jeg klarer ikke leke når jeg er sånn lei meg inni meg, så da går jeg bort.» «Er det sånn du har det, Felix? Nå forstår jeg mye bedre hvorfor du må gå bort noen ganger. Så fint du fortalte det til meg. Og hvis du vil, så kan du godt prate med meg når du blir sånn lei deg. Hvis du har lyst da», sier jeg. «Det går bra. Jeg vet jo hva jeg blir glad av. Nå må jeg leke. Ha det!»

• 19 •

Barn — kopia.indd 19

25.09.2019 15:31:03


• innledning •

Jeg hadde bekymret meg over endringen hos Felix etter sommeren. I to uker nå hadde jeg synes at han var mer stille enn tidligere, og jeg hadde kunnet observere at han flere ganger daglig trakk seg bort fra leken. Jeg hadde gjort noen observasjoner, skrevet ned noen episoder, men jeg hadde aldri spurt ham om hvordan han hadde det. Men nå, når jeg fikk en mulighet i garderoben mens jeg hjalp ham med å knyte lissene, sa jeg at jeg så at han av og til gikk bort fra leken og satte seg litt for seg selv. Svaret jeg fikk overrasket meg, da ingen av foreldrene hadde fortalt at pappa hadde flyttet ut. Hvorfor i all verden ventet jeg to uker med å spørre Felix, tenkte jeg for meg selv mens jeg tok på mine egne sko. Det er jo han som vet best hva som foregår i hans eget liv. Det er jo han som er budbringeren.

Dette er en bok om arbeid med psykisk helsefremmende mennesker og miljøer i barnehagen. For oss som har skrevet denne boken betyr psykisk helsefremmende arbeid det å fange kjernen i det å være menneske, både alene og sammen med andre, og å sette lys på det som bør være det sentrale i relasjonene som fremmer psykisk helse. Arbeidet synes i relasjonene vi har med hverandre, følelsene vi har, og tankene vi tenker. Det handler i stor grad om hvordan vi tenker om oss selv og om dem vi tilbringer dagene våre sammen med – det handler om livskvalitet og livsmestring, og hvordan menneskene og miljøene rundt barna evner å skape muligheter for barnas egne dannelsesprosesser der hvert barn får mulighet til å bli kjent med seg selv, sin egen personlighet og emosjonelle kapasitet. Det handler om å hjelpe barnet til å utvikle en robusthet til å stå i utfordringene som vil komme i løpet av et liv, og gi det tro på og håp om at de vil mestre livet og ha det godt med seg selv. Så ja, det handler om mye. Vi må ta ansvar for barnehagemiljøer der barna kan tenke selv, tenke sammen, gjøre selv og gjøre sammen – kan klare selv og klare sammen. Der barn kan gripe for å begripe – og erfare at de kan bære sin egen bagasje. Vi må skape barnehagemiljøer der barn opplever beskyttelse og anerkjennelse, og der vi handler klokt når vi ser at barn vokser opp i miljøer som ikke er gode nok. Av og til vokser barn opp i miljøer

• 20 •

Barn — kopia.indd 20

25.09.2019 15:31:03


• barn er budbringere •

som er direkte skadelige, og da må vi som fagpersoner ha nok faglig tyngde, innlevelse og forståelse til å handle til beste for barnet. Her kreves klarhet og gjørekompetanse. Så enkelt og så komplisert på en og samme tid.

Et barn har hundre språk Valget av tittelen Barn er budbringere handler om at vi ønsker respekt for barnets perspektiver, og tittelen er helt klart inspirert av samspill med barn der vi opplever at barna inviterer oss inn i verdifulle øyeblikk. Når barn snakker må vi lytte. Slik som med Felix. Det handler om en holdning til barnet. Helt avgjørende i dette samspillet er at tiden er vår allierte, og at vi evner å være helt til stede i øyeblikkene. Da byr alltid barna på ny innsikt og kunnskap til dem de har rundt seg. Barna bringer bud om hva de føler, tenker, trenger og ønsker ved å bruke hele kroppen, alle følelsene og andre ulike kommunikasjonsformer for å nå frem til oss. De har et hav av invitasjoner når vi bare tar oss tid til å se og se etter. Å lytte og lytte om igjen. Da må vi være nøye på hvordan vi prioriterer tiden vi har sammen, og hvor vi har fokus. Det blir naturlig å vise til Loris Malaguzzis, som sier om barn: Jeg ser de hundre språkene som en innsjø med mange, mange kilder, Tallet hundre tror jeg ble valgt for å provosere, for å kreve ikke bare like stor respekt for alle disse språkene, men også retten de har til å komme til uttrykk og kommunisere med hverandre.5

Malaguzzi var tydelig på at vi ikke måtte frarøve barna deres egne uttrykksformer. Det blir nok riktig å si at barn og barns stemmer i mye større grad enn noen gang tidligere i historien blir hørt og verdsatt. Barn blir regnet med. Samtidig – og det er her det begynner å bli ulogisk – er barns lek truet. Barn brukes i ulike fora som en del av et regnestykke som skal gå opp. Tidlig innsats skal lønne seg. Det kan virke som om barnas naturlige måter å være sammen på i leken ikke verdsettes tilstrekkelig, og det skapes en situasjon der både læringspresset og stresset øker. Men la det være klart helt fra starten av: Det er i leken barnet lærer, men det er ikke derfor det leker.

• 21 •

Barn — kopia.indd 21

25.09.2019 15:31:03


• innledning •

Det er litt av et ansvar vi har når vi har ansvar for barnets helse de første årene av livet. Det er disse årene som legger fundamentet i barnets liv, og vi spiller en meget viktig rolle som medspillere for både barn og foreldre. Å plassere en hel generasjon i institusjon fra de er ett år gamle, er på mange måter et kulturelt eksperiment. Vår aller viktigste fremtidsressurs kastes på dypt vann, og det barnehageforskere og barnehagelærere holder på med, kan sammenlignes med å bygge ferdig båten etter at den er sjøsatt, i full forståelse for at det ikke er noe alternativ å trekke den tilbake på land, skriver Nome.6 Den tiden barna går i barnehagen, er en svært sårbar periode i livet. I de første leveårene skjer en dramatisk utvikling som er helt avhengig av støtte fra omsorgspersonene. Barna er prisgitt sine nærmeste og det miljøet de vokser opp i. Det er av stor betydning at alle ansatte forstår og tar inn over seg at de med sin væremåte og sin egen bagasje påvirker og preger barnas trygghet, trivsel og utvikling. Å påta seg ansvaret å være omsorgsperson for andre, er en av de viktigste jobbene i Norge. Det kan ikke være slik at vi bare er på jobb, vi må være mentalt og fysisk til stede for andre som trenger oss. For noen barn vil i perioder den jobben vi gjør i barnehagen, være bokstavelig talt livsviktig. Barn har rett til å føle seg trygge og har rett til beskyttelse. Felix har rett til å bli lyttet til, men det fordrer at vi også spør når det er noe vi lurer på. Barn går ofte og bærer på ting, kanskje usikre på hva de føler og hvorfor de føler det. Felix har en helt egen evne til å sette ord på egne opplevelser. Vi vil også møte mange barn som ikke har fått øvd seg på det. Da må vi øve sammen med dem.

Klarhet gjennom rettighetsbriller Rett foran øynene til pedagogen står Felix og forteller henne hvorfor han gjør som han gjør. Så enkelt, egentlig. Allikevel tar det to uker før hun prater med ham om det. Det virker litt merkelig, og kanskje skuffende, at hun ikke gjør dette tidligere, men det skjer nok altfor ofte at vi tolker barns handlinger uten å spørre dem selv hva det dreier seg om. Definisjonsmakten vi har er stor. Altfor mange barn blir ikke trodd når de på sine personlige måter prøver å fortelle at det er noe som ikke er bra i livet. Konsekvensene av at voksne tror på voksne, blir bagasje barna må bære.7 Og slik kan vi ikke ha det.

• 22 •

Barn — kopia.indd 22

25.09.2019 15:31:03


• barn er budbringere •

I denne boken vil du lese om erfaringene vi har gjort oss sammen med barnehagene vi har hatt glede av å samarbeide med de to siste årene. Innledningsvis starter vi med et metablikk på hvordan vi opplever at det kan jobbes klokt med psykisk helsefremmende arbeid. Det starter, ikke overraskende, med lederens forståelse av barnehagens mandat. Menneskerettighetene trumfer alle andre lovverk og planer barnehagen skal jobbe etter. Derfor bør det skapes en tydelig kultur der hver enkelt ansatt etter hvert helt automatisk stiller seg spørsmålet: Ivaretar jeg og vi barns rettigheter hvis vi velger akkurat dette på vegne av barn? Dette spørsmålet må gjennomsyre både dialoger og diskusjoner i personal­ gruppene – for å løfte frem hvorfor vi faktisk er på jobb. Barns rettigheter skal aldri ofres for å tilfredsstille eieres, foreldres eller ansattes behov – barn er rettighetshavere. En styrer sa etter vi hadde hatt en samtale om barns rettigheter, at da hun «tok på seg rettighetsbrillene», var det hun tidligere hadde sett på som et dilemma, ikke lenger et dilemma. Det var bare en ubehagelig situasjon som krevde at hun ble tydeligere i sitt lederskap.

Når jeg først har tatt på meg disse brillene, ser jeg mandatet om barns rettigheter så klart. Og jeg kan love at jeg både trengte briller og vil beholde dem på.

Barns rettigheter må løftes frem som vårt felles ansvar i alle personalgrupper. Personlig synsing må byttes ut med faglig basert kritisk refleksjon.

De syv psykiske helserettighetene Arne Holte skriver at god psykisk helse er et resultat av gener og miljø.8 Genene kan vi gjøre lite med, miljøet kan vi gjøre mye med. De viktigste arenaene for dette er familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, kultur og idrett. Disse arenaene er psykisk helsefremmende hvis de gir individet en følelse av

• 23 •

Barn — kopia.indd 23

25.09.2019 15:31:03


• innledning •

• Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt • Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en • Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til • Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted • Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør • Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, og vil passe på en når det trengs Holte hevder at barnehager som jobber aktivt med disse syv områdene, er psykisk helsefremmende. Barnehager som ikke gjør det, er ikke psykisk helsefremmende.9 Royne Berget deler sine refleksjoner etter å ha integrert rettighetene i barnehagen:

Kan du forestille deg barnehagen som en miniatyrverden? Akkurat som i den virkelige verdenen kan avdelingene i en barnehage også ses på som små stater og samfunn med verdier og retningslinjer som skal følges, der barn og ansatte skal fungere i samspill med hverandre. Både barn og ansatte er avhengige av å ha noen spilleregler å følge. For at alle som tilbringer dagene sine i barnehagen skal få det godt med seg selv og i samspill med andre, kan de psykiske helserettighetene fungere som en god grunnmur eller rettesnor å bygge miljøet på. For alle barn har behov for å føle at de er noen og er verdt noe, i form av sin identitet og selvrespekt. De har også behov for å føle at livet gir

mening. At de daglig opplever at de er del av noe som er større enn seg selv, at det er noen som trenger akkurat dem. For alle barn er det godt å føle at de mestrer og duger til noe, det styrker dem. Når barna føler  tilhørighet  til noen, og at de hører hjemme et sted, bidrar også det til å bygge trygghet. Trygghet er noe av det viktigste som finnes for

• 24 •

Barn — kopia.indd 24

25.09.2019 15:31:03


• barn er budbringere •

et barn. Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Fellesskapet på avdelingen kan bidra til nettopp dette. Når barna opplever deltakelse og involvering, så skjønner de også at det spiller en rolle for andre hva de gjør eller ikke gjør.  Fellesskapet  på avdelingen henger tett sammen med tilhørighet og bidrar til trygghet. Ja, ting henger sammen. Når barna erfarer at de har noen som deler tanker, følelser og erfaringer med seg, noen som kjenner dem, som bryr seg om dem og som de vet at vil passe på dem når det trengs, fungerer det som en styrkedrikk til selvfølelsen. De er ikke alene.

Barn som opplever å finne seg godt til rette i barnehagen, som blir trygge i seg selv og som har god relasjonskompetanse, vil også kunne bli viktige bidragsytere for å innlemme og trygge de barna som kanskje ikke har lært alt dette, og som trenger hjelp og støtte for å tilegne seg denne kunnskapen.

Her leker vi! «Hvis vi kommer til barnehagen deres, hva vil vi se at dere er sammen om der?» Dette spørsmålet stiller vi gjerne barnehager før vi starter prosessarbeidet. Svarene varierer og kan være alt fra for eksempel «fagområdene», «ulike prosjekter», «språkløyper», «realfag», «digital praksis» og «medvirkning». En ansatt svarte en gang med glimt i øyet: «Hvis du kommer en torsdag, vil du se at vi jobber med sosial kompetanse.» Dette gir et inntrykk av at det pedagogiske arbeidet fort kan oppleves stykkevis og delt av de ansatte, og mangler opplevelser av sammenhenger for både barna og de ansatte. I en hektisk hverdag forstår vi godt at svarene blir slik de blir. Leken som er det helt grunnleggende og sentrale, blir ofte glemt. Men vi ønsker at barnehager som har bestemt seg for å være et psykisk helsefremmende sted å være for barn, svarer klart og tydelig: VI LEKER – og kan begrunne valget. Lek er barns foretrukne læringsform. Det trengs ingen forskning for å vite det – det er nok å minnes egen barndom og ta seg tid til å observere barn som selv kan velge hva de vil. Vi kan være sikre på at barn intuitivt oppfatter lek som viktig – hvorfor skulle de ellers bruke så mye tid og krefter på det?10

• 25 •

Barn — kopia.indd 25

25.09.2019 15:31:03


• innledning •

Barn har rett til lek, fritid og hvile. Felix tar vare på seg selv med å gå bort fra leken når følelsene tar overhånd. Så når barn velger bort leken, forteller det oss noe veldig viktig.

Hva trenger dere i leken? Når leken er barnets foretrukne læringsform og måte å være i verden på, og barna har en rettighet til det, fordrer det at vi som jobber i barnehagen, har kunnskap om lek. Denne kunnskapen må så gjenspeiles i det fysiske miljøet og i valg av materialer vi tilbyr. Nettopp det fysiske miljøet og materialene må spille på lag med barnets alder, behov og modning, slik at personalet fungerer som både tilretteleggere, medlekere og støtte når barna trenger det. Spørsmålet om hva barna trenger i leken, bør også automatiseres. I flere av barnehagene vi har jobbet med, forteller ansatte at når de har gjort endringer i miljøet, har leken endret seg til det bedre. Når ikke lekemiljøene er fastlåste og definerte, åpnes mulighetene for nye relasjoner mellom barna, og barna leker mer og lenger. Flere av de ansatte sier at de til tider kan føle seg nærmest «overflødige» fordi barna trenger dem på en annen måte enn tidligere. Dette gjør at de ansatte opplever mindre stress, færre brudd og at de samler opp «emosjonelt overskudd», som igjen kommer barna til gode når de, av ulike årsaker, trenger trøst og omsorg. Med dette overskuddet blir det enklere å mentalisere og tone seg inn på barna fordi man selv er emosjonelt rolig. Alle som jobber i barnehage, vet også at noen barn trenger noe ekstra i perioder, og at flere barn trenger noe ekstra hele tiden de går i barnehagen. Vi må ta inn over oss at flere barn lever og puster inn utrygghet hver eneste dag i de omsorgsmiljøene de er født inn i. Det kan være flere typer av omsorgssvikt og overgrep. For disse barna er leken krevende og vanskelig å gi seg hen til. Det krever mer av oss ansatte og en dypere forståelse for hvordan det føles for barnet å ikke være en naturlig del av fellesskapet. Vi må ha den tiden og tilstedeværelsen som gjør at barna kan føle seg trygge på oss. Her må lekemiljøene spille på lag, slik at de fremmer og ikke hemmer barnets mulighet til å leke. Et av lekens

• 26 •

Barn — kopia.indd 26

25.09.2019 15:31:03


• barn er budbringere •

kjennetegn er nettopp lavt stressnivå. Hvis stresset øker, avslutter barnet leken på eget initiativ.11 Slik er det også med de ansatte. Øker stresset, reduseres evnen til mentalisering og mulighetene til å tone seg inn på barnet. Alle ansatte har plikt til å være pålogget, og barna har rett til å bli hørt. Nå er det vår tur til å formidle våre erfaringer og tanker etter å ha jobbet med psykisk helsefremmende mennesker og miljøer. Det har krevd noe nytt av alle som har vært med i prosessen, og det vil også kreve mye av dere som velger å være barns advokater som ivaretar barnas rettigheter. Prosessen kan utfordre rådende praksis og tenkning, og den fordrer en rød tråd og systematisk jobbing på hva barnehagen skal være for barn.

• 27 •

Barn — kopia.indd 27

25.09.2019 15:31:03


• innledning •

• 28 •

Barn — kopia.indd 28

25.09.2019 15:31:03

Profile for Kommuneforlaget

Barn er budbringere - En veiviser til psykisk helsefremmende barnehager  

Denne boken skal være en hjelp til å systematisere arbeidet med livsmestring og psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen. Line Melvold er...

Barn er budbringere - En veiviser til psykisk helsefremmende barnehager  

Denne boken skal være en hjelp til å systematisere arbeidet med livsmestring og psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen. Line Melvold er...