Page 1


Sophie Berg

VIDUNDERKUREN Hvorfor du bør elske og frykte antibiotika


© 2018 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Sats: Ingrid Goverud Ulstein Tabeller og figurer: Line Monrad-Hansen Papir: Holmen Book Cream 70 g Boken er satt med: Sabon 10,5 | 13 Trykk og innbinding: Livonia ISBN: 978-82-7201-656-1 J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.


INNHOLD Forord7 Bakterier på godt og vondt 13 Du er dekket av bakterier  13 Infeksjon17 Infeksjonene du kommer til å få 24 Menneskenes kamp mot infeksjoner 29 Antibiotika41 Antibiotikaresistens50 Hva er problemet? 50 Hvordan har vi fått så mange resistente ­bakterier? 52 Hvordan angår dette deg? 59 Antibiotika i kylling 69 Hvor dårlig ligger vi an? 71 Hvem må gjøre hva for å løse problemet? 74 Hva antibiotika gjør med kroppen din Kan normalfloraen gjøre deg syk? Antibiotika og infeksjoner Antibiotika og kroniske sykdommer Antibiotika og overvekt Kan normalflora brukes til å behandle ­sykdommer?

82 82 86 92 98 103


Hvordan unngå i­nfeksjoner? 109 Forebygging for å slippe medisin 109 Smart immunforsvar 112 Vaksiner121 Håndvask134 Antibakterielle midler 144 Kjøkken, mat og diaré 147 Kondom mot infertilitet, dryppert og ­immunsvikt 150 Hoste- og nysemanerer 152 Når trenger du egentlig antibiotika? 154 Når antibiotika er unødvendig 154 Hvorfor brukes det unødvendig antibiotika? 160 Forkjølelse og influensa 168 Halsbetennelse og bronkitt 173 Bihulebetennelse og ørebetennelse 179 Urinveisinfeksjon184 Hvordan bruke antibiotika riktig? 191 Når er antibiotika nødvendig? 195 Takk197 Kilder199 Stikkordregister220


FORORD Om lag tre måneder etter at jeg startet på medisinstudiet, arrangerte universitetet et foredrag om antibiotikaresistens. Foredrags­holder var Dag Berild, overlege i infeksjonsmedisin og en av dem som arbeider hardest for å hindre antibiotikaresistens. På det tidspunktet hadde jeg hørt om antibiotikaresistens, men hadde lite kunnskap om hvor stort problemet var, eller hva man kunne gjøre med det. Det jeg visste, var at jeg skulle bli lege og vie livet mitt til å kurere, lindre og trøste folk. Etter å ha hørt foredraget skjønte jeg at det yrkeslivet jeg hadde sett for meg, og de mulighetene jeg trodde fantes for å behandle infeksjoner, sto på spill – fordi antibiotika, medisinen som dreper bakterier og kurerer bakterieinfeksjoner, er i ferd med å miste sin virkning, og det bare ca. 70 år etter at den ble oppdaget. For meg ble kontrasten til det jeg hadde forventet, enorm og overveldende. Her sto jeg på startstreken til en utdanning og et yrkesliv som tungt hviler på muligheten til å kunne behandle bakterielle infeksjoner, og så er det overveiende sannsynlig at antibiotika ikke vil være like virksom i slutten av mitt yrkesliv som i starten. Jeg fikk en sterk følelse av å gå inn i et fag som er skadeskutt, og som trenger hjelp. Det gjorde også sterkt inntrykk å få vite hvor raskt denne skumle utviklingen har gått: Min mormor vokste opp uten antibiotika, min mor vokste opp | 7


i en tid da antibiotika var en mulighet man kjente til, jeg vokste opp i en tid da antibiotika ble kastet etter meg, mine barn kommer til å vokse opp i en tid da det knipes igjen, og når mine barnebarn vokser opp, vil kanskje antibiotika være en sjelden mulighet. Det andre som slo meg som en knyttneve i magen, var årsaken til at antibiotika er truet. Problemet er blitt stort fordi vi har brukt unødvendig mye antibiotika, og vi har brukt midlene feil. Blant annet er antibiotika blitt brukt i store mengder ved virusinfeksjoner, slik som forkjølelse og influensa, der det ikke har noen effekt i det hele tatt. Og de sterkeste midlene er blitt brukt der det overhodet ikke er nødvendig. Problemet har med andre ord oppstått blant annet på grunn av slurv og dårlig medisinsk praksis. Dette ga meg en vond smak i munnen som jeg fortsatt ikke har klart å kvitte meg med. Ville jeg virkelig være en del av denne legestanden som har sløst med viktig medisin, med den konsekvensen at den har mistet sin effekt? Senere har jeg skjønt at det ikke bare er legene som har skylden; dyrenæringen, myndigheter og pasienter har også hatt en finger med i spillet. Jeg har også skjønt at dette ikke nødvendigvis betyr dommedag; det er mulig å gjøre noe med dette problemet – i det minste kan man begrense det. Men det krever en innsats fra mange kanter, ikke bare fra legenes side. Helt siden jeg hørte Berilds foredrag, har problemet resistens og antibiotikabruk fulgt meg, og jeg innså at hvis jeg skulle forstå antibiotikaresistens, så måtte jeg skaffe meg mye kunnskap om bakterier. Dermed startet min nye «hobby», som gikk ut på å lese utallige bøker og artikler om bakterier. Dette ledet til min tredje eurekafølelse: Hver gang vi bruker antibiotika, vil vi drepe noe av normalfloraen vår, som er et bakterielag som dekker hele kroppen, og som er viktig for god helse. Det vil si at unødvendig antibiotikabruk ikke bare har ført til økt antibiotika­resistens, men kanskje også har hatt negativ virkning 8 | vidunderkuren


på helsen til dem som har fått en antibiotikakur de egentlig ikke trengte. For den enkelte har altså en unødvendig antibiotikakur ikke bare vært unødvendig, den har kanskje også vært skadelig. Da vi skulle skrive vår store oppgave nest siste studieår, var jeg ikke i tvil om at min oppgave måtte være knyttet til antibiotika­resistens. Min veileder Morten Lindbæk inviterte meg til å delta i et spennende forskningsprosjekt på Folkehelse­ instituttet, der jeg fikk jobbe med de fantastiske forskerne Astrid Wester og Ulf Dahle. Alle disse tre hadde enormt mye kunnskap som de villig delte med meg, og de tok seg tid til å besvare alle mine små og store spørsmål. Jeg var veldig heldig. Sommeren 2015 ønsket Folkehelseinstituttet å undersøke hva folk flest trodde, mente og syntes om antibiotika og resistens. Alle forskerne hadde erfart at det var en del misforståelser ute og gikk, og flere studier kunne bekrefte dette. Det hele førte til at vi laget en spørreundersøkelse som over 11 000 nordmenn svarte på. Besvarelsene ga oss et godt inntrykk av hva som florerte der ute, men vi fikk også en tydelig beskjed tilbake fra respondentene: Dette ville de gjerne ha mer informasjon om. Det var da jeg for første gang tenkte at dette vil jeg gjøre noe med. Folkeopplysning om antibiotika og resistens trengs, det er et udekket behov, og kanskje kan jeg gjøre noe med det. Jeg hadde mange urealistiske, rare og dårlige ideer om hvordan jeg kunne bidra, blant annet å invitere helseministeren med på et dansearrangement i det offentlige rom, med dansegruppen min Dancing Doctors, for å vekke interesse for antibiotikaresistens. Til slutt var det samboeren min Fridtjof som, etter å ha sett hvor engasjert jeg ble av å lese Giulia Enders´ Sjarmen med tarmen, kom med ideen om å skrive en bok. Giulia Enders har vist at det er mulig å gjøre tung vitenskap forståelig, og at det er mulig å gjøre det som legestudent. For meg var det veldig inspirerende. Dermed tok jeg et halvt års permisjon fra studiet og satte i gang. Siden sommeren 2015 har jeg brukt enhver mulighet til å spørre alle slags folk om hva de tror, mener og synes om forord | 9


antibiotika og resistens, på jakt etter misforståelser og ubesvarte spørsmål. Jeg har lagt ned utallige timer i lesing av bøker og artikler for å finne svar, og snakket med forskere og fagfolk for å få forklart ting jeg ikke skjønner. Min tålmodige søster Julie har vært helt uunnværlig og har nærmest ukentlig måttet lese litt av teksten og besvare de to spørsmålene jeg oftest har stilt: «Er dette kjedelig?» og «Skjønte du dette?» For det som har vært viktig for meg, er nettopp å skrive en bok som er interessant og oppklarende, og som folk flest kan forstå. Det er så mye viktig informasjon om dette temaet som jeg oppriktig unner folk flest å få kjennskap til. Lurer du på hvordan en medisinstudent får nok selvtillit til å skrive en bok om et av verdens største helseproblemer? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv hver eneste dag. Men hver dag har jeg gitt meg selv det samme svaret: «Sophie, på veien vil du ha bidratt litt til økt kunnskap hos alle du har snakket med, og du selv kommer uansett til å lære en masse. Hvis boken flopper, har du uansett gitt ditt bidrag til folkeopplysningen.» Jeg har vært sterkt i tvil om jeg er riktig person til å skrive om dette, men jeg har aldri et sekund vært i tvil om at dette temaet trenger og fortjener en bok skrevet for folk flest. Dermed fortsatte jeg. Over to års arbeid har resultert i denne boken, som jeg håper vil gi deg det samme som dette temaet har gitt meg: forståelse for resistensproblemet og for fordeler og ulemper med antibiotika, innsikt i den spennende dynamikken mellom mennesker, mikrober og helse, og informasjon om hvordan vi kan unngå infeksjoner og unødvendig antibiotikabruk. Boken er skrevet for å gi forståelse, inspirasjon og noen nyttige tips, og den er skrevet slik at folk som ikke er leger eller helsepersonell, skal kunne ha nytte og glede av den. Dette er ikke en fagbok som skal dekke alt. Flere steder har jeg utelatt enkelte momenter eller nyanser av fagstoffet fordi jeg har ment det ikke er viktig for forståelsen, eller fordi det kunne virke 10 | vidunderkuren


forvirrende. Det har vært noen tøffe valg, men målet har vært å skrive så forståelig, interessant og faglig korrekt og oppdatert som mulig om det viktigste. Jeg har fått nyttige tips, råd og korreksjoner av dyktige fagfolk som har lest igjennom hele eller deler av boken, men til syvende og sist er det jeg som sitter med det fulle og hele ansvaret for eventuelle feil. Jeg håper denne boken først og fremst vil bidra med opp­klarende og inspirerende kunnskap om et viktig tema som angår oss alle. God fornøyelse!


BAKTERIER PÅ GODT OG VONDT Du er dekket av bakterier Under fødselen kommer de fleste barn ut med ansiktet vendt mot mors bakende, fordi kvinners bekken er konstruert slik at dette er letteste vei ut. Dette kan resultere i at noen av mors tarmbakterier havner i barnets munn og nese, og at barnets ­første måltid dermed blir avføring, av alle ting. Mors skjede, som leder barnet fra livmoren til omverdenen, er også full­ stendig dekket av bakterier, og barnet blir dermed innsmurt med en frodig bakterieflora på sin vei ut. L ­ ivet starter altså med kontakt med bakterier. Fordi absolutt alt i omgivelsene, inkludert mennesker, inneholder bakterier, kommer barnet etter fødselen til å utveksle bakterier med alt det er i kontakt med, og være dekket av bakterier resten av livet. Dette er starten på ditt permanente bakterielag, også kalt normalflora eller mikrobiota. Enten du vil det eller ikke, er du nemlig dekket med rundt to kilo bakterier, blant annet på huden, i munnen, i ørene og i tarmen. Disse ekstra kiloene har du ikke uten grunn. Tvert imot finnes det en svært god grunn til at du har dem: Normalfloraen din er viktig for god helse. | 13


Normalfloraen virker blant annet som en slags rustning som beskytter deg mot at fremmede, sykdomsfremkallende bakterier får innpass og lager infeksjon. I tillegg spiller normalfloraen en viktig rolle i «utdanningen» av immunforsvaret ditt – den bidrar til å lære immunforsvaret både til å kjenne igjen og angripe det som er fremmed og skummelt, og til å vite hva som er normalt, og som dermed ikke skal angripes. Normalflorabakteriene hjelper også til med å fordøye mat, de produserer flere av de vitaminene kroppen din trenger, og enkelte av tarmfloraens bakterier lager stoffer som deltar i reguleringen av metthetsfølelsen. Dessuten er normalfloraen en medvirkende årsak til promp- og svettelukt. Hvis vi ser bort fra disse to siste, litt mer ubehagelige virkningene, er normalfloraen viktig for å holde deg frisk. Samarbeidet mellom deg og bakteriene dine er såpass tett at det kanskje er mer hensiktsmessig å se på kroppen din og normalfloraen din som én funksjonell enhet. Du er en superorganisme. I det store og hele er det altså en fordel for helsen din at du har en velfungerende normalflora. Forskere har undersøkt normal­ floraen hos forskjellige personer og kommet frem til at den best fungerende normalfloraen er den som inneholder et stort mangfold av bakterier. For å ha en velfungerende normalflora trenger man altså ikke bare mange bakterier; man trenger mange forskjellige bakterier. Så hvordan får man det? Normalfloraens sammensetning er et forholdsvis nytt forskningsfelt, så det er mye man ennå ikke vet. Men én ting vet man helt sikkert: Antibakterielle midler kan forstyrre eller ødelegge normalfloraens mangfold. Det skyldes at disse midlene potensielt kan utslette viktige bakteriearter eller sørge for at balansen mellom de forskjellige bakteriene blir uheldig, noe som kan føre til at normalfloraen ikke blir like effektiv i arbeidet med å opprettholde en god helse. Mange er oppdratt til å avsky bakterier og har lært at bakterier er noe man skal holde seg unna, noe som kan gi sykdom. 14 | vidunderkuren


Det stemmer for så vidt, men bare for et lite mindretall av alle bakteriene i verden. Bakterier er svært forskjellige. To bakterie­ arter kan genetisk sett være mer ulike enn et menneske og en sopp. De aller fleste bakterier er enten harmløse eller hjelp­ somme, og bakteriene som tilhører normalfloraen, er heldigvis helt klart oftest av de harmløse typene som ikke gir sykdom. De sykdomsfremkallende bakteriene kan imidlertid gi alt fra ufarlige til dødelige infeksjoner. Vi liker ikke disse bakteriene, og med god grunn. Derfor finnes det en rekke stoffer som er laget for å drepe eller hemme dem, for eksempel vaskemidler med antibakteriell virkning, hånddesinfeksjonssprit, E-stoffer som påvirker bakterievekst, visse former for genmodifisert mat og tungmetaller. Eller den typen legemidler som omtales i denne boken, nemlig antibiotika – som dreper bakterier og dermed kurerer infeksjonssykdommer forårsaket av nettopp bakterier. Et av problemene med dette «massemordet» er at det ­k­anskje har rammet de godartede bakteriene mer enn de sykdoms­fremkallende. Alle henrettelsesmetoder som er rettet mot syk­doms­bakterier, vil nemlig også virke på godartede bak­ terier. Du har en normalflora på ca. to kilo hele livet, men den er i kon­stant utveksling med miljøet rundt deg: I sengen utveksler du b ­ ak­terier med lakenet, på bussen donerer du bakterier til side­mannen, som gjengjelder tjenesten ved å gi deg litt av sine bak­terier, og maten du spiser, inneholder massevis av bakterier. Alt som omgir deg, har bakterier på seg, og dermed vil normalfloraen din til dels være et resultat av hva du kommer i kontakt med. Ikke bare bakterier, men også alle bakteriedrepende og bakteriehemmende stoffer i omgivelsene vil kunne påvirke normalfloraen din, og dermed helsen din. Nøyaktig hvilke sykdommer og plager en forstyrret normal­ flora kan gi, er nå et hett forskningsfelt. Listen over sykdommer og plager som er satt i sammenheng med forstyrrelser i normal­floraen, er lang: overvekt og fedme, astma, autisme, leddgikt, metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, høyt bakterier på godt og vondt | 15


blodtrykk, tarmkreft, cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarm-syndrom, psykiske sykdommer, diabetes, med flere. Dette kan henge sammen på tre måter: 1) Forstyrret normalflora kan være årsaken til disse sykdommene, 2) Forstyrret normalflora kan være en konsekvens av disse sykdommene, eller 3) Det kan handle om en forvirrende faktor som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. I dag forskes det iherdig for å finne ut mer om dette. Hvis endret normalflora er enten en årsak eller en konsekvens, kan manipulering av normalfloraen kanskje bli en fremtidig metode for behandling og forebygging av visse sykdommer. Antibiotika er en vidunderkur som kan drepe bakterier og kurere alvorlige, livstruende infeksjoner på slående kort tid. Men antibiotika har også en økoskygge: Midlene virker på langt mer enn akkurat de sykdomsfremkallende bakteriene du er ute etter å bli kvitt. Enhver antibiotikakur vil alltid drepe større eller mindre mengder med normalflora, og bruk av antibiotika vil føre til at det dannes resistente bakterier – som betyr at middelet ikke lenger virker på disse bakteriene. Dermed blir det vanskeligere å kurere bakterieinfeksjoner. Økoskygge Antibakterielle midler virker på andre mikrober enn dem som er ønskelig. Dette kan føre til økt antibiotikaresistens, forskyvning i mikrobebalansen både i miljøet og i personens normalflora, og forstyrrelse av mikrobenes normale funksjon. Antibiotika som brukes rett, er livreddende, men når midlene brukes feil, får det altså negative konsekvenser for helsen din. Høyt forbruk vil som nevnt føre til at bakteriene utvikler resistens, og din mulighet til å holde deg frisk og overleve alvorlige infeksjoner står på spill. Hvis du bruker for mye antibiotika, 16 | vidunderkuren


vil også normalfloraen din ta skade, noe som kan gi uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt. Det er mye man ennå ikke vet om antibiotikas og andre antibakterielle midlers skadevirkninger på deg, din kropp og miljøet. Men man vet at antibiotikaresistens er blitt et av verdens største helseproblemer, og at problemet har kommet på grunn av unødvendig bruk. Det er god grunn til å være føre var og spare antibiotika til når det virkelig trengs.

Infeksjon Forkjølelse, urinveisinfeksjon, bihulebetennelse, kjønns­ sykdommer, lungebetennelse, vannkopper, munnsår, øye­ betennelse, malaria, ebola-virussykdom, hiv-infeksjon og hjernehinnebetennelse er alle eksempler på infeksjonssykdommer. Listen over infeksjonssykdommer er lang, og felles for dem er at de er forårsaket av mikrober. I tillegg til bakterier har du mange andre forskjellige mikroskopiske vesener både i normalfloraen og rundt deg. Til sammen kalles de for mikrober, eller mikroorganismer – det betyr det samme. Mikrober er en samlebetegnelse på levende vesener som er så små at du trenger mikroskop for å se dem. Medlemmene av mikrobeklubben er bakterier, virus, mange sopparter (de mikro­skopiske variantene, slik som fotsopp), protozoer (encellede parasitter som f.eks. kan gi malaria) og noen alger. Hver av disse mikrobetypene har sitt særegne utseende, funksjon og levesett. På samme måte som bakterier, kan også de andre mikrobe­ typene være enten harmløse eller sykdomsfremkallende. Det som avgjør om en mikrobe kan gi sykdom eller ikke, er hva slags egenskaper den har. La meg ta et eksempel: Hvis du skal på jakt og skyte ryper, ville du heller ta med deg fuglehunden Peik enn golden retrieveren Bob. Peik er født bakterier på godt og vondt | 17


med instinkter og egenskaper som gjør ham ypperlig til jakt på fugl. Bob, derimot, er glad i fugler og hadde ikke reagert noe særlig ved synet av en rype. Bob har det bare ikke i seg. Han er født uten Peiks evne og lyst til å fange fugl. Mens Peiks kropp stivner til is, og den lille setterhjernen hans holder på å eksplodere ved synet av en fugl, så reagerer ikke Bob sin hjerne noe mer ved synet av en fugl enn ved synet av en blomst. Litt sånn er det med mikrobene også. De har forskjellige egenskaper. Bare de færreste av mikrobene kan i det hele tatt gi sykdom. De aller, aller fleste er totalt harmløse for oss. De aller fleste er som Bob.

Hva er en infeksjon? Smittes du med en harmløs normalflorabakterie, skjer det ingen skade. Men smittes du med en sykdomsbakterie som deretter lykkes med å formere seg videre i kroppen din slik at det blir til mange sykdomsbakterier, kan du bli syk. Når du blir syk og årsaken er mikrober, kalles det infeksjonssykdom. Infeksjonssykdom Av latin: inficere = «besmitte» Sykdom som er forårsaket av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp eller parasitter). Begrepene infeksjonssykdom og infeksjon blir ofte brukt synonymt. En infeksjonssykdom kan være akutt eller kronisk, og kan variere fra å være en uskyldig, selvhelbredende og / eller lokalisert tilstand, som for eksempel øyebetennelse, til en dramatisk tilstand med flerorgansvikt, som for eksempel ved blodforgiftning, som behandlet eller ubehandlet kan ende fatalt.

18 | vidunderkuren


Ved en infeksjon er sykdomsmikrobenes mål ofte ganske enkelt: å leve livet – i betydningen å spise så mye de kan, og å formere seg så mye som mulig. Resultatet blir en stor vekst av denne mikrobe­ typen på bekostning av stedet der «gildet» utspiller seg. Ved halsbetennelse, for eksempel, blir mandlene i halsen ok­kupert av bakterier eller virus. Da blir mandlene overgrodd av mikro­ber, som gjør at de normale cellene i mandlene kan bli skadet. Andre mikrober, for eksempel tuberkulosebakterien, vil kunne ligge latent i kroppen i flere tiår før det oppstår en alvorlig infeksjon. Enkelte virus, slik som herpesviruset, vil når man først er smittet, bli værende i kroppen resten av livet og blusse opp og gi munnsår nå og da. Det er stor forskjell på hvordan de forskjellige sykdomsmikrobene lever sine liv, og dermed hvordan sykdomsforløpet blir, men de vanligste infeksjonene vil gi symptomer forholdsvis kort tid etter at du er smittet. Mikrobeinvasjon fører til at immunforsvaret blir tilkalt, og det startes en krig mellom mikrobene og immunforsvaret. Immunforsvaret består av celler og molekyler som har mange jobber: De er dørvakter som skal hindre fremmede mikrober i å trenge seg inn i kroppen; de er soldater som finner og dreper mikroorganismer som har klart å snike seg inn i kroppen; de skal varsle om hvor det er mikrober som må angripes, og de er rengjøringspersonale som rydder opp på slagmarken etter krigen mellom mikrober og immunceller. Immunforsvaret sørger altså for at du ikke rammes av infeksjonssykdommer hele tiden, og hvis du først blir syk, sørger det for at du blir frisk igjen. De aller fleste gangene dreper immunforsvaret sykdomsmikrobene før det blir til en infeksjon, derfor merker du vanligvis ikke at du blir smittet. Immunforsvaret er på plass og i full sving lenge før du merker at du er syk, og det fortsetter å jobbe lenge etter at du føler deg frisk. Immuncellene gjør en fantastisk jobb, men ikke uten å etterlate seg spor. Akkurat som i krig mellom mennesker: Uskyldige sivile vil bli skadet hvis de befinner seg i nærheten av der krigen foregår. Kroppscellene på det stedet mikrobene har erobret, vil bakterier på godt og vondt | 19


bli skadet eller dø, delvis som et resultat av mikrobenes herjinger og delvis på grunn av immunforsvarets forsøk på å drepe dem. Så ved halsbetennelse vil skaden på mandlene både skyldes mikrobene og immunforsvaret. Det gulhvite pusset og belegget man kan se i halsen, er rett og slett en kirkegård full av døde immunceller og mikrober.

Betennelse Hvis du brenner deg, blir huden rød, varm, hoven og vond med det samme. Denne reaksjonen kalles betennelse, eller inflam­masjon, og er tegn på at immunforsvaret er på plass for å rydde opp. Når celler skades, slik som ved både brannskade og infeksjon, blir immunforsvaret tilkalt. For at immuncellene skal komme seg mer effektivt til det aktuelle stedet, gjør kroppen noen smarte trekk: Den utvider blodårene i nærheten av skaden slik at mer blod med immunceller kommer til. Derfor blir det rødt. Blod er varmt, og derfor blir også huden på skadestedet varm. I tillegg sørger kroppen for at blodårene på skadestedet blir mer lekk, slik at immuncellene lettere kan komme seg ut av blodårene og inn til skadestedet. Dette bidrar også til at mer væske kommer ut av årene og inn i vevet, noe som er grunnen til den hevelsen man ser. Ved betennelsen sendes det smertesignaler til hjernen, og du oppfatter at det er vondt. Rødhet, varme, hevelse og smerte er altså de klassiske betennelsestegnene som viser at immunforsvaret er i gang med å ordne opp. Uansett hva det er som forårsaker skade på kroppen, om det er brann, slag, etsende stoffer eller mikrober, så er immun­forsvarets oppgave å rydde opp, og betennelsen vil arte seg på noenlunde samme måte. Når du har en infeksjon, for eksempel en urinveisinfeksjon, er det ofte betennelsesreaksjonen som gir mest plager. At blæren er full av bakterier, vil i seg selv ikke være noe særlig 20 | vidunderkuren


vondt eller plagsomt. Det er immunforsvarets iherdige innsats for å kvitte seg med disse bakteriene som danner en krigssone, som registreres som plagsom, i form av for eksempel smerter og hyppig vannlating. Det samme gjelder ved for eksempel halsbetennelse eller forkjølelse. Betennelsesreaksjonen gir som nevnt smerter, hevelse, rødhet og varme, noe som er plagsomt. I en studie ble unge, friske kvinner med urinveisinfeksjon behandlet enten med antibiotika eller med ibuprofen (som er et vanlig reseptfritt smertestillende og betennelsesdempende lege­ middel) uten at de selv visste hva de fikk. Resultatet viste at det ikke var noen særlig forskjell mellom de to gruppene. Noen hadde bedre eller samme effekt av ibuprofen, mens andre hadde bedre effekt av antibiotika. I begge tilfellene fjernet man plagene; antibiotikakuren fjernet årsaken til plagene, mens ibuprofen kun fjernet plagene. Bakteriene var lenger til stede i blæren til de kvinnene som kun fikk ibuprofen, men etter hvert tok immun­forsvaret seg av dem. Noen av kvinnene i studien måtte riktignok gå over til antibiotika senere fordi ibuprofen ikke var tilstrekkelig. Men dette illustrerer godt at noen ganger kan behandling rettet mot betennelsesreaksjonen lindre plagene vel så godt som behandling rettet mot selve årsaken, altså behandling med antibiotika.

Feber Hos mange er feber kjennetegnet på en infeksjon. Små barn reagerer ofte på infeksjoner med å få høyere temperatur enn større barn og voksne gjør. Feber kommer av at døende kroppsceller og immunceller sender ut mange forskjellige molekyler for å kalle på immunforsvaret og alarmere om hva det er som foregår. Disse molekylene virker på kroppens termostat, som sitter i hjernen. Ved en infeksjon skrus termostaten opp, og resultatet blir at du får feber og føler deg dårlig. Feber er dermed et tegn på at immunforsvaret er i arbeid. bakterier på godt og vondt | 21


I starten av en infeksjon skrus termostaten opp før kroppstemperaturen har rukket å følge etter, som blir det samme som om du skulle gått naken ut i kuldegrader. Hjernen vil oppfatte at kroppstemperaturen er lavere enn det termostaten er satt på, noe som vil føre til at det iverksettes tiltak som gjør det varmere, slik som kuldefølelse (som får deg til å kle på deg) og skjelvinger (som genererer varme). Når infeksjonen er på vei til å gå over, vil termostaten igjen settes til rundt 37 °C. Hvis du da har en høy kroppstemperatur, vil hjernen gi beskjed om at du er for varm, og du vil begynne å svette og føle deg «kokt» – akkurat som om du skulle hatt full vinterbekledning mens du oppholdt deg i et varmt rom. Kroppen vil da iverksette tiltak for å kjøle deg ned, gjennom blant annet svette. Feber i seg selv er ikke en sykdom, den er et symptom. Feber kan være veldig ubehagelig og gi sterk trang til å gå til sengs og bli der. Feber kan også gi kvalme, muskelvondt, appetitt­løshet og andre plager. Men farlig er det ikke. Feber ved infeksjons­ sykdom er selvbegrensende, og den vil gå ned før det blir livs­ truende for deg. Tidligere var man redd for at feber i seg selv kunne være skadelig, men i dag vet vi at feber ved infeksjons­ sykdom ikke er farlig, og at den vil reduseres før temperaturen blir faretruende høy. Det er mulig å få skadelig høy feber, men da er det andre mekanismer som ligger bak, for eksempel visse former for hjerneskader. Feber kan tvert imot være til god hjelp. Den høye temperaturen hemmer formeringen av enkelte mikrober, særlig virus, og fremmer etter alt å dømme noen av immunforsvarets funksjoner. Med andre ord: Feberen hjelper til med å gjøre deg frisk. Er feberen veldig plagsom, kan den senkes med febernedsettende medisiner kjøpt på apoteket. Men man skal ikke behandle feber for feberens egen skyld. Når det er sagt, så kan høy feber være tegn på alvorlig sykdom, og det er derfor aldri feil å ta en tur til å legen for å få en kvalifisert vurdering.

22 | vidunderkuren


Hva forårsaker de forskjellige infeksjonene? En infeksjonssykdom kan være alt fra en vanlig forkjølelse til en livstruende hjernehinnebetennelse. Noen infeksjoner er overfladiske og gir bare plager på akkurat det stedet som er smittet, for eksempel ved en øyebetennelse. I andre tilfeller vil mikrober spre seg via blodet eller lymfen og påvirke hele kroppen eller hele huden, for eksempel ved vannkopper. Hva slags infeksjon du får, avhenger av hvilken mikrobe du blir smittet med, og hvor i eller på kroppen denne mikroben får innpass. Dessverre er det ikke så enkelt som at én bestemt sykdoms­ mikrobe gir én bestemt infeksjon, og ferdig med det. Tvert imot, faktisk, selv om det finnes noen unntak, for eksempel at influensa alltid skyldes influensavirus, og hiv-infeksjon alltid skyldes humant immunsviktvirus. Som oftest kan én bestemt sykdomsmikrobe gi mange forskjellige infeksjoner avhengig av hvor på eller i kroppen den har fått innpass. Bakterien Staphylococcus aureus, også kalt den gule stafylokokken, kan for eksempel blant annet gi hudinfeksjon hvis den havner i et sår, lungebetennelse hvis den klarer å finne veien til lungene, og hjernehinnebetennelse hvis den kommer seg til hjernen. Og det er dessverre enda mer komplekst enn som så. Ikke bare kan én bestemt mikrobe gi en masse forskjel­lige infeksjoner, men de fleste infeksjoner kan skyldes mange forskjellige mikrobetyper og mikrober. Lungebetennelse, for eksempel, kan skyldes mange forskjellige bakterier, mange forskjellige virus og en del forskjellige sopp. Problemet med dette k ­ aotiske systemet er at selv om bakterier, virus og sopp stort sett smitter på samme måte, og du som har infeksjonen, ikke selv kan ­merke om det er en bakterie eller et virus som forårsaker den, så er behandlingen for henholdsvis bakterieinfeksjon, virus­infeksjon og soppinfeksjon veldig forskjellig. ­Bakterieinfeksjoner kan – og i noen tilfeller skal – behandles bakterier på godt og vondt | 23


med antibiotika. Men antibiotika har ingen plass i behandling av infeksjoner forårsaket av virus, sopp eller parasitter. Antibiotika virker bare på bakterier. Det er i hovedsak to ting som vil avgjøre om du får en infeksjon eller ikke: 1) hvor sykdomsfremkallende ­mikroben er, og 2) hvor effektivt immunforsvaret ditt klarer å be­kjempe sykdomsmikroben. Hver eneste dag kommer du i kontakt med mange sykdomsmikrober. Grunnen til at du ikke får sykdommer absolutt hele tiden, er at immunforsvaret ditt tar seg av ­mikrobene, oftest uten at du merker det. Men hvis immun­ forsvaret ditt svekkes, for eksempel som en naturlig del av aldrings­prosessen, så blir du lettere syk. Den samme sykdoms­ mikroben som ikke klarte å gjør deg syk som 20-åring, kan gjøre deg syk som 80-åring.

Infeksjonene du kommer til å få I 2013 ble det beregnet at infeksjoner bare sto for 6 % av dødsfallene i Norge. Men selv om vi sjelden dør av infeksjoner, kommer vi alle til å få massevis av dem. Helt sikkert. Så den gode nyheten er altså at infeksjonene folk flest i den vestlige verden får, oftest er ufarlige og går raskt over, mens den dårlige nyheten er at du kommer til å få mange av dem. Hvilke infeksjoner som er vanlige, varierer ut fra hvor i v­ erden man befinner seg, ettersom noen mikrober trives i enkelte om­råder på kloden, mens andre trives andre steder. Det er for ­eksempel uvanlig å bli smittet med den parasitten som gir ­malaria, i ­Europa, men veldig vanlig andre steder i verden, med høyest risiko i Afrika sør for Sahara. En grov, typisk infeksjons-CV for en gjennom­ snittlig person i den vestlige delen av verden er som følger: Som barn skal man gjennomgå mange, mange infeksjoner. En norsk studie kom frem til at barnehagebarn i gjennomsnitt er 24 | vidunderkuren


syke 22 dager i løpet av et år. Barn blir lett smittet blant annet fordi de er ganske ukritiske til nærkontakt med ting, mennesker og kroppsvæsker i omgivelsene. Mange slike mikrobefylte barn plassert sammen i en barnehage fører i tillegg til at mikrobene hopper fra barn til barn som ild i tørt gress. I tillegg er barns immunforsvar mer umodent enn voksnes. Først og fremst får barn mange infeksjoner i hoderegionen, som ørebetennelse, øyebetennelse, halsbetennelse og forkjølelse. Spesielt blir de ofte forkjølet, med et gjennomsnitt på fem–syv ganger per år. Kommer det en brennkopp eller et herpesvirus inn i barnehagen, får de sår på huden også. Utslett med f­ eber er også veldig vanlig hos barn, for eksempel vannkopper, den fjerde og den femte barnesykdom. En runde eller to med omgangs­ syke med diaré og oppkast hører også oftest med til barnehage­ alderen. Når man når skolealder, begynner immunforsvaret å bli noe bedre, og man får ikke lenger like ofte infeksjoner. Noen årlige forkjølelser hører med til skolealderen. Noen fortsetter å få en del ørebetennelser og øyekatarrer, en og annen omgangssyke eller hudinfeksjon er vanlig, men stort sett har skolebarn mindre infeksjoner enn barnehagebarna – helt til de blir kjønnsmodne og begynner å ha sex. De som har sex med flere nye partnere, er utsatt for å få kjønnssykdommer. Kondom vil beskytte mot blant annet klamydia, gonoré, syfilis og HIV, men beskytter ikke alltid like godt mot kjønnsvorter og herpes. Unge og middelaldrende voksne fortsetter vanligvis å få sine årlige forkjølelser, med et gjennomsnitt på to–tre per år, en og annen bronkitt, halsbetennelse og bihulebetennelse, og kanskje til og med en influensa. På grunn av anatomiske forhold får kvinner oftere urinveisinfeksjoner enn menn, og noen kvinner er uheldige og får slike infeksjoner veldig ofte. Så kommer alderdommen. Med alderen begynner pro­ duksjons­feilene å avdekkes: Synet og hørselen blir d ­ årligere, håret faller av, leddene blir slitt, hjernen begynner å glemme, bakterier på godt og vondt | 25


muskler blir erstattet med fett, og immunforsvaret svikter. Konse­kvensen av et dårligere fungerende immunforsvar er at man blir mer mottakelig for alle slags sykdomsmikrober som omgivelsene har å by på. I alderdommen kommer følgelig lungebetennelsen, og et uskyldig lite sår på leggen kan utvikle seg til å bli så alvorlig at det blir nødvendig å amputere. Urinveisinfeksjonene blir dessuten hyppigere, også hos menn. Og får man først noen av disse tilstandene, er det større fare enn tidligere for at infeksjonen vil spre seg til blodet og føre til blodforgiftning. Med alderen vil man ha økt behov for å «mekke» litt på defektene, for eksempel å skifte hofte, å få erstattet en hjerteklaff og å blokke ut blodårer som har gått tett – noe som igjen vil gi økt infeksjonsfare disse stedene. Hver gang det foretas et inngrep innenfor huden, øker risikoen for å få en infeksjon. De ovennevnte infeksjonene er de vanligste som de fleste får. Enkelte grupper i befolkningen er for øvrig mer utsatt for visse infeksjoner enn andre – sprøytemisbrukere er mer utsatt for å få hepatitt, og menn som har sex med menn, og menn som drar på sexferier til sydligere strøk, har økt risiko for å få gonoré, syfilis og hiv-infeksjon. Reiser man på ferie til den andre siden av kloden, vil man møte nye og fremmede mikrober, som ofte kan gi diaré og oppkast. All sykehusinnleggelse og kirurgi innebærer også som nevnt økt risiko for infeksjoner. Dessverre er det slik at en liten andel av befolkningen til enhver tid vil være uheldig og få mer alvorlige og plagsomme infeksjoner uten at disse nødvendigvis har noen spesiell risiko. Det gjelder for eksempel hjernehinnebetennelse. Dette er en meget alvorlig infeksjon som uten behandling er dødelig. Det samme gjelder infeksjon i ledd og bein, som ikke er vanlig, men som er alvorlig og rammer noen uheldige med jevne mellomrom. Små sår går som oftest over av seg selv, men en sjelden gang kan en spesielt sykdomsfremkallende mikrobe finne vei inn i såret og skape en alvorlig og livstruende infeksjon. De aller fleste opple26 | vidunderkuren


ver aldri disse alvorlige infeksjonene, men alle kan i prinsippet få dem – hvis man er uheldig.

Infeksjoner hos personer med svekket ­immunforsvar Hvorvidt du blir syk etter å ha bli smittet med en sykdomsfremkallende mikrobe, kommer som sagt an på både hvilken mikrobe det er snakk om, og hvor godt immunforsvaret ditt fungerer. Det betyr at mikrober som ikke klarer å skape en ­infeksjon hos en ellers frisk person, likevel kan klare det hos en person med svekket immunforsvar. Dette gjelder blant annet nyfødte, gamle, personer med sykdommer som gjør at de lettere får infeksjoner, som hiv, alkoholisme og diabetes, personer som bruker medisiner som svekker immunforsvaret, som behandling av leddgikt og andre autoimmune sykdommer, og personer under kreftbehandling. Disse kan få sykdommer selv ved smitte med mye mindre sykdomsfremkallende mikrober, i tillegg til at en infeksjon kan bli mye mer alvorlig for dem enn for ellers friske mennesker. Om vi igjen bruker en hundemetafor, så kan de mikrobene som gir sykdom bare hos mennesker med svekket immun­forsvar, sammenliknes med en dachs. La oss kalle den Otto. Han er sjelden veldig god på fuglejakt, men hvis muligheten er ekstra innbydende, for eksempel hvis en fugl står rett foran nesa hans, så kan da alltids Otto gripe sjansen. Den korrekte betegnelsen på disse mikrobene er opportunister, eller potensielt patogene. De er bare patogene, eller sykdomsfremkallende, når de får en god sjanse, som regel i form av et ekstra lett bytte. Det er vanlig å ha noen slike opportunister i normalfloraen uten å bli syk av det, hvis immunforsvaret fungerer som det skal. Personer med svekket immunforsvar vil altså både 1) bli lettere syke når de smittes med mikrober som også fører til inbakterier på godt og vondt | 27


feksjon hos dem som ellers er friske, 2) bli sykere enn dem som ellers er friske og 3) kan bli syke ved smitte med andre og mindre sykdomsfremkallende mikrober, altså opportunister, mikrober som ikke ville klart å gi sykdom hos en ellers frisk person. En person med svekket immunforsvar trenger altså ikke å ha vært i kontakt med en syk person for å bli smittet med en infeksjon – å møte en frisk person kan være like skummelt. Dette skyldes at de mikrobene som en frisk person med et vel­ fungerende immunforsvar har på og i seg, kan gjøre en immun­ svekket person syk. Selv om du er frisk, er det derfor viktig å huske på at du kan smitte en person med svakt immunforsvar uten at du vet om det. Og hvis du selv har svakt immun­forsvar, kan det være lurt å passe ekstra godt på – også når du er sammen med friske personer.

Når immunforsvaret feiler Dessverre er ikke alltid immunforsvaret tilstrekkelig for å bli frisk fra en infeksjon. Ved en infeksjon er det full krig mellom sykdomsmikrobene og immunforsvaret, som stort sett ender på én av to måter – enten vinner immuncellene og du blir frisk, eller immuncellene taper og du kan dø. De aller fleste infeksjoner, for eksempel forkjølelse, vil i praksis ikke kunne bli livstruende. Andre, mer alvorlige infeksjoner, som for eksempel bakteriell lungebetennelse, kan være dødelig. Mange kan overleve en lungebetennelse uten medisiner, men har du en lungebetennelse, er risikoen for at immun­forsvarets arbeid ikke vil være tilstrekkelig, såpass stor at det er bred enighet om at man i aller høyeste grad bør få legemiddelbehandling. Spesielt er mennesker med svekket immunforsvar avhengig av å få hjelp av medisin. Legemidlene som dreper bakterier, ­kalles anti­biotika, og er vidunderkuren som har reddet ufattelig m ­ ange liv og spart oss for enormt mye lidelse. 28 | vidunderkuren

Sophie Berg: Vidunderkuren  
Sophie Berg: Vidunderkuren  
Advertisement