ENKEL OMSØM
TILPASNING REPARASJON REDESIGN
© 2025 J.M. Stenersens Forlag AS
Bokdesign: Trine + Kim designstudio
Foto: Miriam Flur / Mari Melilot
Papir: Amber graphic 140 g
Boka er satt med Warnock
Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Print Best, Estland
ISBN: 978-82-7201-892-3
J.M. Stenersens forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo
www.jms.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
INNHOLD
FORORD
ALLEREDE DET FØRSTE året i min utdannelse til å bli klesdesigner i 2006 kjente jeg at noe ikke stemte. Hva er det jeg driver med, vi trenger jo ikke flere klær! Det tenkte jeg. Jeg var ung idealist og overbevist om at det kunne være mulig å jobbe med gjenbruk som designer. Jeg fant tidlig ut at det beste var å gjøre det gjennom å hjelpe folk med å lage klær til egen kropp. Det var håndgripelig og noe jeg kunne få til på egen hånd. Oppsirkulering var noe flere hadde fått øynene opp for, og jeg fant ut at det var noe for meg.
Mitt engasjement for miljøet og lidenskapen for kropp, klær og passform er ikke blitt noe mindre med årene.
Klær kan betraktes som noe overfladisk, men de er en nødvendighet som vi må forholde oss til. De er praktiske. De holder oss varme og tørre. Men klær kan også være så mye mer. Klærne er det vi gjør dem til.
Jeg ønsker at vi skal begynne å se på klær som noe mer enn bare tekstiler. Når vi gir noe verdi, tar vi også bedre vare på det. Klær med en historie får som regel leve lenger enn dem uten.
Et klesplagg kan holde rundt deg og gi deg den følelsen du trenger på en spesiell dag. Klær kan fortelle historier, om hvor du kommer fra, hvem du vil være, eller om minnene som sitter i plagget fra en annen tid. Klær kan være tidskapsler eller tidløse. De kan være til glede og besvær, og jeg ønsker med denne boka
at du skal få mest mulig glede av de plaggene du har. Vi lever i en tid med et enormt tempo. Jeg tror på å roe ned tempoet, både for vår egen del og for planeten.
Akkurat nå, og i vår del av verden, gir klærne våre oss besvær. Vi har så mye klær – mye som aldri vil bli brukt. For det er faktisk dine og mine klær, ikke bare de store kjedenes. Vi som forbrukere har et ansvar for å fortelle butikkene at de må slutte å lage for mye klær, ved å ikke kjøpe dem.
Tenk om vi kunne fylle klesskapene våre med mening i stedet for mengde? Hva skjer hvis vi slutter å kjøpe nye klær? Planeten vår drukner i tekstiler, og min drøm er at vi sammen kan klare å verdsette det som allerede finnes, og stoppe overproduksjonen.
Med denne boka føler jeg at sirkelen er sluttet. Etter alle disse årene hvor jeg har vært opptatt av gjenbruk og omsøm, har jeg endelig fått samlet litt av det mellom disse to permene! Her finner du mange enkle tips som du kan bruke for å gi klærne dine nytt liv. Jeg har kost meg sånn med å lage denne boka og håper at du vil ha stor nytte av den og klærne dine i mange år fremover.
Dette klarer du!
FØR DU BEGYNNER Å SY
FØR DU KAN BEGYNNE Å SY, må du bli kjent med symaskinen din. Finn frem bruksanvisningen eller søk på nettet og lær deg først hvordan du trær den. Når du først blir kjent med den, kan du også lære deg hvordan du renser og smører symaskinen, for dette er noe som bør gjøres med jevne mellomrom. Sjekk gjerne om maskinen er full av lo etter at du har avsluttet et prosjekt, slik at den er klar til neste gang.
ENKEL OMSØM
RETTSØM
Vi syr sammen de fleste plagg i vevde stoffer med rettsøm. Still inn symaskinen på rettsøm. Senk trykkfoten ned på stoffet og tråkk på pedalen (eller trykk på knappen, hvis du ikke har pedal) for å begynne å sy. Fest tråden ved å rygge litt tilbake mens du trykker på returknappen i begynnelsen og slutten av en søm. Returknappen ser ulik ut for forskjellige maskiner, men symbolet er som regel en
buet pil. Du kan bruke stinglengde 3 på de fleste prosjekter, med noen unntak. Tykkere stoffer trenger gjerne lengre sting, og tynnere stoffer trenger kortere sting. Dette er fordi transportøren må jobbe mer for å frakte tykkere stoffer og tar mer tak i stoffet når det syr et langt sting enn et kort. Kortere sting blir ofte mer presise når du syr detaljer, som hjørner eller buede linjer.
Å KASTE OVER KANTER
Vi bruker sikksakk eller overlocksøm for å kaste over kantene på plagget. Å kaste over vil si å sy langs kanten på et stoff for å lukke trådene inne og hindre stoffet i å rakne og miste tråder. Vevde stoffer som ikke er kastet over, kan rakne i sømmene fordi sømrommet etter hvert kan frynse seg så mye at det til slutt forsvinner.
LEGGE TIL
SØMROM
Sømrommet er plassen mellom kanten på stoffet og sømmen. Når du syr, er sømrommet avstanden mellom nålen og kanten på stoffet. For at plagget skal bli i den størrelsen du har beregnet, må du passe på at du klipper ut og syr med samme sømrom. Dette krever trening i begynnelsen, men er avgjørende for et presist resultat. De fleste symaskiner har hjelpelinjer på stingplaten (platen som nålen går opp og ned gjennom) for ulike mengder sømrom. Dette kan du også markere opp med en teip eller strek, slik at stoffet kan ligge inntil der mens du syr og hjelpe deg å holde sømrommet jevnt. Oppskriftene i denne boka foreslår 1 cm sømrom, men det kan være lurt å legge til 2 cm akkurat i sidesømmene til innprøving eller hvis kroppen skulle endre seg. Da kan du enkelt sy ut plagget senere, hvis du skulle gå opp en størrelse. Når du har lagt mønsteret på stoffet, kan du markere opp sømrommet rundt alle bitene før du klipper. Kanten nederst på plagget trenger gjerne mer til opplegg, slik at du får en pen avslutning. Der kan du legge på 2–6 cm, avhengig av hvor bred kant du vil ha.
TRÅDRETNING NÅR DU SKAL KLIPPE
Mange gruer seg for å klippe i stoff. Husk på at du også må øve deg på å klippe, før du blir god til det. Ingen er født med saksa i hånda, og det finnes alltid mer stoff.
Trådretningen er retningen på trådene i stoffet. Vevde stoffer har som regel to retninger: på langs og på tvers av stoffet, i 90 graders vinkel til hverandre. Dette gjelder ikke stoffer med en bestemt retning (glans, print eller veving), som for eksempel fløyel eller strikkede stoffer. Her bør du alltid følge lengderetningen på stoffet. Når det gjelder fløyel, eller andre stoffer med ulik glans oppover og nedover, er det også viktig at alle biter ligger samme vei på stoffet når du klipper ut.
LITT MATERIALLÆRE
Fiber er det materialet stoffet er laget av, enten det er strikket eller vevd. Ulike bindinger kan også ha ulike navn, som kan skape forvirring. Vi konsentrerer oss om selve materialet her, for det er det som står på vaskelappen på plaggene.
NATURLIGE FIBRE
Vi deler naturfibre inn i to hovedgrupper: vegetabilske og animalske.
Vegetabilske fibre kommer fra planter. Noen av stoffene i denne kategorien er bomull, lin, hamp, jute, rami (brennesle) og kapok.
Bomull er den mest brukte naturlige fiberen, som kan brukes til veldig mye. Den finnes i alle mulige varianter, fra tynn til tykk og fra grov til fin. Den tåler grov vask og høy temperatur, så lenge vevingen er solid og stoffet ikke er altfor tynt. Bomull kan krympe, så følg vaskeanvisningen når du vasker et ferdig plagg.
Lin produseres i langt mindre skala enn bomull, men er ofte et mer miljøvennlig valg enn bomull. Planten er hardfør, og før i tiden var det også vanlig å lage stoffer av lin i Norge. Lin er et slitesterkt og
solid materiale som finnes i mange ulike tykkelser og kvaliteter. Det har lett for å bli skrukkete, og sannsynligvis er det derfor det er mindre brukt enn bomull. Det krymper lett. Lin passer godt både sommer og vinter, selv om stoffet ofte er brukt til sommertøy, tradisjonelt sett.
Animalske fibre kommer fra dyr. De mest vanlige fibrene i denne kategorien er saueull og silke, men dyrehår som alpakka, kasjmir, mohair og kamel er også animalske fibre.
Ull finnes i alle mulige tykkelser og kvaliteter, fra silkemyk og tynn merino til grov og tykk møbelull. De tynnere kvalitetene kan oppleves kjølige mot huden og passer fint om sommeren, mens de tykkere og mer teksturerte ullstoffene holder godt på varmen gjennom vinteren. En av de fantastiske egenskapene til ull er at den varmer, selv om den er våt. Ull er et godt materiale å jobbe med, blant annet fordi det lett lar seg forme med damp. Det vil derfor også forme seg etter kroppen, hvis du bruker et ullplagg mye. Det er motstandsdyktig mot ild og brenner saktere enn andre tekstiler. Ull krymper og toves lett, og bør vaskes for hånd eller på ullprogram, med mindre de er behandlet med superwash. Sjekk vaskelappen før du vasker.
NÅR DU SKAL ENDRE PÅ PLAGG
DE FLESTE HAR EN BUNKE MED PLAGG som er vanskelig å gi fra seg, men som av en eller annen grunn ikke brukes. Dette er kanskje klær som betyr noe for deg, som du skulle ønske at passet, eller som har et stoff, materiale, snitt eller detaljer du liker. Jeg mener at du alltid bør tenke deg om to ganger før du setter saksa i plagget. Trenger du egentlig å endre det? Vil det øke eller senke verdien på plagget om du endrer på det? Er plagget egentlig din stil? Disse plaggene kan også gi deg nyttig informasjon om hvilke plagg du bruker og ikke bruker, så jeg anbefaler deg å tenke litt ekstra gjennom hvorfor plaggene ligger i denne bunken, og notere deg det du finner ut for å unngå fremtidige bomkjøp. Her kommer en sjekkliste for hva du kan tenke på hvis du skal i gang med omsøm.
HVA ER GRUNNEN TIL AT PLAGGET IKKE ER I BRUK?
HVOR STOR SKAL KILEN
VÆRE?
FEIL FARGE
Vurder om det kan være en idé å farge plagget, eller gi det til en venn som kler fargen. Hvis du skal farge plagget, er det viktig å sjekke hva slags materiale det er laget av, og om du finner farge som egner seg til materialet. Det er ulike prosesser for animalske, vegetabilske og syntetiske fibre (les mer om materialer på side 19), og ofte ulike produkter til dem. En del syntetiske fibre er vanskelig å farge og kanskje ikke verdt forsøket. Stoffer som er sammensatt av flere ulike materialer, kan også være utfordrende, fordi noen av fibrene kan ta farge, mens andre ikke. Dette gjelder også sytråden som er brukt til å sy plagget med. Dersom du skal farge et hvitt bomullsplagg med mange synlige, hvite stikninger (sømmer), bør du være forberedt på at plagget kanskje endrer farge, men ikke stikningene. Det er ikke sikkert at du vil ha hvite sømmer på den sorte jeansen din.
PLAGGET FØLES UBEHAGELIG Å HA PÅ,
SELV OM DET SER PENT UT
Hvilket materiale er plagget laget av? Dersom et plagg er laget i et materiale som ikke føles godt mot huden, er det heller ikke verdt bryet å sy det om. La plagget få en ny eier, men sjekk merkelappen først. Da vet du til senere hvilket materiale det er laget av, og kan styre unna slike kjøp i fremtiden. Hvis plagget er fôret, kan det være at du liker stoffet i plagget, men ikke fôret. Klesprodusenter sparer ofte penger på å bruke et billig materiale i fôret, og derfor kan et nydelig plagg i et pent ytterstoff ha et innerstoff som gjør deg svett og ubekvem. Sjekk alltid lappen for både ytterstoff og innerstoff når du ser etter klær. Fôret kan fjernes eller byttes ut, dersom det vil gjøre at du bruker plagget.
Denne buksa har tidligere vært en heldress, som ikke lenger ble brukt. Før den ble klippet av i livet, ble det lagt til 5 cm ekstra i høyden, for å få plass til løpegang og bred strikk øverst. De vide beina har fått wienerlegg nederst, for å svinge litt inn. Løpegangen har fått stikninger, for å unngå at strikken vrir seg. De består av parallelle rette sømmer, som er sydd mens strikken er strukket.
ENKEL OMSØM
PLAGG SOM ER FOR SMÅ
FÅ TING ER SÅ FRUSTRERENDE i garderoben som favorittplagg som er blitt for små. Det er ikke alle plagg som er like lette å gi slipp på, og heldigvis finnes det noen triks for å beholde dem. På de neste sidene skal jeg vise hvordan du kan legge til stoff på ulike måter, uten at det ser ut som en nødløsning.
ENKEL OMSØM
NOEN GENERELLE TIPS FØR DU SPRETTER ELLER KLIPPER
• Har plagget innsnitt i livet? Stående innsnitt i livet kan sprettes opp for å gi mer plass rundt midjen og magen.
• Har skjørtet folder eller rynker? Lag hver enkelt fold litt mindre dyp for å få mer plass i livet. Et rynket skjørt kan sprettes av og rynkes litt mindre for å passe til en utvidet linning eller overdel. Sjekk om det er ekstra sømrom i sidesømmer eller panelsømmer i plagget. Vintage eller hjemmesydde plagg kan være laget med hensyn til omsøm. Husk at 1 cm ekstra i sømrommene på hver side utgjør 4 cm totalt i vidden på plagget. Det er en hel størrelse mer!
• Du kan hente stoff fra andre steder på plagget, som for eksempel inni lommer, belegg, nederst på ermer (som gjøres kortere) for å kunne legge til stoff et annet sted. Kanskje plagget kan blir kortere og bredere?
• Skjørt med A-form eller sirkelskjørt blir videre lenger ned. Du kan få mye ekstra vidde i midjen ved å senke livet 1–2 cm. Da blir skjørtet litt kortere, men det er det kanskje verdt?
• Ta et bilde av plagget slik det var, både for å ha et før-bilde og for å huske på plasseringer og proporsjonene på plaggdelene. Det er også lurt å ta bilder underveis i prosessen, slik at du kan gå tilbake og huske hva du har gjort og hvordan ting var. For eksempel ved festing av fôr, belegg eller innerstoff, en glidelås med løse «flapper» og lignende.
• Har plagget mange detaljer å holde styr på? Sy dem fast med en tråklesøm (rettsøm med maks stinglengde eller håndsøm) slik at de ligger på plass når sømmen forsvinner. Dette gjelder spesielt for lommer, folder eller legg, merkelapper, beltehempe eller andre løse deler som du helst vil ha på samme sted.
• Hvilket erme skal på hvilken side? Nål fast en lapp, eller bruk papirteip og skriv ned hvor plaggdeler hører hjemme, eller annen informasjon som er lett å miste i kaoset av tråder og stoffdeler.
Denne kjolen var for trang, men det var mye vidde i skjørtet. Overdelen og skjørtet ble sprettet fra hverandre, med unntak av midt foran, for å beholde knappestolpen. To brede strimler ble nålet fast i sidene og formet etter kroppen, slik at både ermehullet og sidsømmen fikk riktig form. Kilen ble sydd i, som i oppskriften, før skjørtet ble rynket inn for å passe til den utvidede overdelen og sydd på. Skjørtet har også fått lommer lagt til i sidesømmene.
PLAGG SOM IKKE SITTER SLIK DE SKAL
I DETTE KAPITTELET FINNER DU noen eksempler på vanlige utfordringer med passformen på klærne våre. Felles for alle løsningene er at du enten legger til en bit med stoff eller tar inn i sømmene på plagget. Der det er snakk om å sy inn en kile eller ta inn i sømmene, kan du lese mer om prosessen i kapitlene om for store eller for små plagg, da det er de samme metodene som går igjen, bare på ulike steder på kroppen. Noen utfordringer, som for eksempel en for dyp hals, har en mer grundig forklaring.
Før du setter i gang med å endre plagget ditt, husk at det er flere veier til mål. Tilpasning ett sted påvirker fasongen et annet sted. Derfor anbefaler jeg å bla gjennom alle tilpasningene før du setter i gang. Et eksempel på dette er halsen. Dersom det viser seg at både halsen og ermehullene er for dype, kan det være perfekt å heise opp plagget og sy nye skuldersømmer. Ettersom hele plagget heises opp, må du sjekke at innsnitt og midje fortsatt passer. Alt henger sammen, og snart vil du få dreisen på de tilpasningene som er best for deg og din kropp.
TRANG SKRITTSØM FORAN MINDRE PLASS TIL RUMPE OG LÅR
Hvis sømmen graver seg innover i skrittet foran, trenger du å senke buen. Ta på deg buksa og se hvor sømmen er for stram.
Prøv å få tak i stoffet på hver side der det strammer, og sett en knappenål. Ta av deg buksa og sy en søm som har en litt dypere bue enn den forrige. Prøv buksa på igjen.
Vær obs på at den ikke vil se perfekt ut før noe er klippet bort, fordi den stramme sømmen fortsatt er der og trekker i stoffet. Hvis den ser bedre ut, kan du sprette opp originalsømmen, klippe bort overflødig stoff og sy sammen buksa med samme sømmer som tidligere.
Hvis buksa di henger i skritt og rumpe, har den for lang skrittbue til din kropp. Hvis den også er for stor rundt lårene, kan du enkelt korte inn hele skrittbuen ved å ta inn på innsiden av lårene og i skrittet. Dette er vanligvis ikke den metoden jeg anbefaler, fordi man kan miste en del av kurven som gir bevegelighet, men i noen tilfeller må noe fjernes. Du kan også fjerne vidde over rumpa på samme måte som jeg viser i forklaringen til posete skritt.
ENKEL FORNYELSE OG REPARASJON AV PLAGG
ETTER HVERT SOM VI BRUKER favorittplaggene våre, vil de få et preg av levd liv. På de neste sidene kommer det noen enkle tips til å fornye slitte plagg, slik at de kan brukes på samme måte som før. Plagg blir ofte degradert etter hvert som de brukes, fra pentøy til hverdag og så til sist – pysj eller arbeidsklær. Hva om de ikke trenger å miste status?
Denne jakka er sydd av et tynnslitt og flekkete pledd, som er blitt forsterket med broderi. Jeg har brukt en kombinasjon av broderistingene jeg beskriver i denne boka. Denne jakka blir bare finere og finere for hver forsterkning jeg legger til.
