YeonSomin KERAMIKKFOR NYBEGYNNERE
oversattav
IngridGreakerMyhren,MNO
Innhold
Hvaervarmereennsommer?
Baresekstiprosent
Nårleireblirentallerken
Etuunngåeligmøte
Sluttenpåregntidenogenkatt
Endagskurseneertilbake
Sentrering
Koboltblåvase
Krukkemakerkone,blomsterbindermann
Minsørgeligehistorie
Retning
Åkommeutavhulen
Denførstesnøen
Nårordenevilut
Julemarkedet
Bamgashi,avallesteder
Smaragdhavet
SisthøststakkJungminsegpåenpiggforførstegang.
Øyeblikketsattsomlimtihukommelsenhennes.Piggete kastanjerlåstrøddigatene.Jungminplukketoppensom fremdelesvarintakt,heldignoktilåhaunngåttskosålenetil forbipasserende.Hunbørstetavjordenogåpnetskallet.Inni vardettomt,somomnoenhaddestukketavmedbarenøtta. Hunsopteoppnoenfleredaenkvasspiggplutseligskarseg innidenmykehåndflatenhennes.Blantalledetilsynelatende identiskepiggenegjemtedetsegenlumskogillsintensom haddevokstsegmyeskarpereennalledeandre.Jungminpressetskallethardereinnihånden,somforåstraffedenfordet middelmådigeskrivearbeidetdenhaddeprestertsålengenå. Rundebloddråperpipletfram.Såspredteendumpsmerteseg frahåndflaten,langsryggradenogheltneditærne.
FradendagenavsatteikkeJungminsinebeinutenforleiligheten.Knaptenårstidhaddepassertsidenhunflyttettil Bamgashi–«Kastanjebyen». *
Sommerendetåret,daJungminførstegangsåleiligheten,var uutholdeligvarm.Medsvettenrennendenedoverryggenble
traskingenrundtpåvisningerendamerutmattende.Hunvar såuendeligleiavåflyttehvertannetåratdetikkevarnoesom tiltrakkhenneveddethuntilenhvertidkalte«hjem»,annetenn detrentpraktiske.
«Erdettedensisteidag?»spurteJungminmatt.
Utleiemeglerenhaddedratthennemedsegpåkryssogtvers rundtomkringiområdet–lagtutomatdetvar«myebraute påmarkedet»–meningentinghaddeblåstJungminavbanen. Altsomvargreitnok,varfordyrt,oghvisprisenvaroverkommelig,villebeliggenhetengjørependlingeninntilSeoultilet mareritt.
«Vent!Jegmåfåvisedegensiste.Jeghardenperfekteleilighetenforensomboralene.Densiste,jeglover!»
«…Greit.Jegkantaenkikk.»
Detpågikkendiskrépsykologiskkrigføringmellommegleren,somvaroppsattpååfåenavtaleihavnforenhverpris,og Jungmin,somvarfullstendiglikegyldigtilalt.Likevelhadde hunlovetsegselvathunskullesepåallepålistaogtaen avgjørelseiløpetavdagen,ogikkeutsettedettilhelgen.For manusforfatteresomhennevarskilletmellomukedageroghelg alltidflytende,noesomgjordedelørdageneogsøndagenehun ikkejobbet,endamerverdifulle.
DadegikkinnibakgatasomførtetilBamgashi,spurtemeglerenutavdetblå:«Likerdukastanjer?»
«Nei,ikkeegentlig.»
«Alledisseervisstkastanjetrær,ogomhøstenergatene veldigvakre,dekketavkastanjer.Jegharhørtatdegamlekvinneneinabolagetgårrundtogplukkernøttene…» Jungminsvarteikke.Grønneklaseravbladmotbrunestammer–forhennesåalletræromsommerenlikeut.Hunkunne ikkeseforskjellpåkastanjetrærogalledeandre.
Avalleboligkompleksenevarblokknummer4densomlå lengstoppeiåsen.Meglerengikksnarttomfornoeåsida degikkoppdenlangebakken,ogdetotrasketvidereitaushet.Jungminbråstoppetsåsnarthunfikkøyepåbygningen. Malingenflassetavpåutsiden,mendebuedevinduenemed balkonger(envirkeligsjeldenhet)ogdeoransjekarmenemot denelfenbeinshviteveggengadenetanstrøkavnoeeuropeisk.Detmuntreoransjepassetgodttilsommervarmen.Detvar kjærlighetvedførsteblikk.
Noenitredjeetasjehaddesmåsukkulenteripotterpårekke ogradivinduskarmen.Påenavbalkongeneifjerdehangsokker ialleregnbuensfargerpåenklessnorogønsketsommerenvelkommen.Bittesmågulebabysokkerdingletsideomsidemed destore.Gjennomvinduetileilighetenvedsidenavkunne Jungminseenbokhyllestappfullavtjukkebøker.Kanskjeden somboddeder,varenprofessor,traveltopptattmedåforelese påuniversiteterrundtomkring?Jungminsåforsegdagliglivet idenneblokka.
Leilighet301.Gjennomvinduetkikkethunnedpåstedet hunhaddeståttbarenoenminuttertidligere.Denlette,milde brisenlekteidetlangehårethennes–hårstråforhårstrå.Selv medfåetasjerlåblokkasåhøytatmankunneseborttilfjellene somomkransetområdet.DettevarførstegangJungminhadde lysttilåplassereengjenstandivinduetbaretilpynt.Hunsto derutenåsinoe,fortaptisineegnetanker,førhunrasktvendte tilbaketilvirkeligheten.
Hunsnuddesegmotmeglerensomhaddeprøvdåtolke ansiktsuttrykkethennes,ogutenånølesåmyesometøyeblikk sahun:«Jegtarden.»
Herkunnehunnokbolengeogaldrigålei.Hunforestilteseg atlivetvilleblisomensykkelturimedvindderhunikketrengte
åbrukepedalene.Forførstegangilivetvisstehunathunelsket detstedethunnåkunnekalle«hjemme».
Menaltsomskulletilforåfådrømmenetilåblåsebort,var etlitevindpust.Plutseligvar«sykkelen»påveinedoverbakken ivillfart,oglivetakselerertesåfortatJungminmistetkontrollen.
Dettevarsisthøst,dablokkasoransjeantokenskittenmursteinsrødfarge.Halvveisinniproduksjonenavdokumentaren hunjobbetmed,haddeJungminplutseligbestemtsegforåsi oppjobbeniTV-selskapet.Hunnestenkastetnøkkelkortettil demdahunlevertedet,ogpakketdemonstrativtnedtingene sineutenåfortrekkeenmineførhunstormetut.
Jungminkunnefaktiskikkehuskestortavdetsomskjedde pådentiden.Detvarikkeførenkollegasnakketmedhenne omdetetparmånedersenere,athunfulltutklarteåtainnover seghendelsenedendagen.Kollegaenlautomaltidetalj,helt nedtilhvahunhaddehattpåseg,ogJungminvarsjokkertover åhørehvordanhunhaddeoppførtseg.Hunhaddealltidvært lidenskapeligopptattavjobben,oghaddevanskeligforåtroat hunhaddeforlattTV-selskapetavegenfrivilje.Detenestehun medsikkerhetvisste,varatenuforklarligfølelse,ellersnarere enforbannelse,haddeslåttrotinnihennefradeneneårstiden tildenneste.
Nåvardetsluttpåsmåpratenmedhusmorenileiligheten vedsidenavsomelsketåfylleleilighetenmedpotteplanter. Hunvarikkelengernysgjerrigpåhvorstorbabyenifjerdevar blitt.Hunlånteikkeflereromaneravdenbokelskendedoktorgradsstudentenveggivegg.Jungminfantingengledeidet lilleogfredfyltenabolagetderfargenpåbygningeneskifteti taktmedsola.Vinduetmedutsiktensomminnethenneom Europa,ogsomalltidfikkhennetilåsmile,bleikkeannet
ennnoehunkunneåpneforåfåluft.Idetklarehøstværetvar detsomomdenhøyeblåhimmelenvariferdmedåkollapse overbygningen.Danovemberkuldatrengtesegpå,lothunbare rullegardineneværenedesånnathunslappåsehøsthimmelen. Datemperaturenileilighetensankogaltrundthennebleuvanligstille,regnethunmedatsnøenvarkommet.Davårregnet kom,kunnehunidennehøydennestenstrekkeutarmenog berøredenskittengråhimmelen.ForJungminkomtidenien rettlinje,utentopperellerdaler,denenedagenvardenandre lik.Hunvarfangetilivsfasenkalt«trettiårene»–ogkanskjevar detfordihunhaddegittopphåpetomåfinneenveiut,athun ikkeskjønteathunbefantsegienblindvei.Hunhaddesettfor segetbekymringsløstlividenneleiligheten,mendetvarlangt frasånndethaddeblitt.
Treårstiderpasserte,ogJungminsankstadigdyperenediselvforakten.Ensommermorgen,nimånederetteratpiggenstakk henneidenhøyrehåndflaten,reistehunsegplutseligoppfra stolenoghylte.Dethunropte,haddeverkenmålellermening. Nei,ibegynnelsenvardetikkeengangfullstendigeordogenda mindrefullstendigesetninger,bareetskrik.Menidetlådeten voldsomtrangtilåforetasegnoe.Ivirkelighetenhaddedette skriketbyggetsegoppsidenvårenfør.Huninnsåathvishun fortsatteålevesomeneremitt,villehunaldriklareåkommeseg utisamfunnetigjen,oghunvilledøalene.Detvarsomombare detåholdesegiliveblebelastetkontoenhvermåned;somom hundretusenvisavwonforduftethverganghuntrakkpusten. Detåleveetlivsomforsvartedetbeløpet,vardenenestemåten åforsikresegomatpengeneikkegikktilspille.
Skrikethennesfyltedensparsomtmøblerteettromsen.Det
varførstdaekkoetslotilbake,atdetgikkoppforhennehvor lengesidendetvarhunhaddebruktstemmen.Dalydennådde opptiltakhjørneneogforsvant,skyltehunhalvhjertetmunnen foråfåbortdenemnesmaken.Utenengangåtenkepåatdet varsommerute,tokhunpåsegenlangermetgenserogbukser, ogutennoemereomogmenforlothunleiligheten.
Augustsolavarnådeløs.Jungminstolpretframmensdebrennhetestrålenetraffhenneibakhodet.Detføltessomomhun haddesittetinnelåstpåensterilsykehusavdelingogikkelenger tåltesol.Svettenrantistriestrømmer.Medensvartlangermet genserogekstralangejeansvardetselvforskyldt.Hunhaddegått nedivektdesistemånedene,såklærnehangogslang,ogrumpa ogleggeneføltesdvaske,somomdeikkelengerfungerte.Defå musklenehunenganghaddehatt,vartydeligvisforsvunnet.
Jungminhaddeikkeværtutelengerenntoppenenhalvtime dahunbestemtesegforåsøketilfluktienkafé.Hunsåetpar kjedekafeermedfargerikeskiltutenfor.Mendethaddekrevd besluttsomhetåforlateleiligheten,ognårhunførsthaddegjort det,villehunhaenkoppgodkaffe.Ikkeendigerbaljesomville holdehennevåkenhelenatten,menkaffebryggetmedomhu ogkjærlighet.Ihåpomåfinneenannenkafésvingtehuninni ensidegate.Hunfikkøyepånoesomsåutsomenkaféutenfra, menhunsåikkenoeskilt.Énvegghaddevindufragulvtiltak, mendengrenseløsemengdenpotteplantergjordedetumuligå seinn.StedetsåutsomheksashusietaveventyrenefraVesten hunlestesombarn.Deflesteavplantenevarkaktuser,med piggerskarpesombarberblader.Hunhaddealdrilagtmerketil dettestedetfør.Menshungjordesittbesteforåsepådetsom endaenutfordring,gikkhuninn.
Dahunåpnetdøra,blehunoverveldetavluktenavleiresom
fyltenesa,oghyllerstappfulleavkeramikk.Detvartokvinner derinne,beggeiførtforklærmedleirflekkerpå.Denene,som såuttilåværenoenogtjue,sattogkjempetmedenleirklump vedendreieskive.Denandre,etstedmidtiførtiårene,kikket åndsfraværendeutvinduetogsåutsomomhunvartrøttoglei avlivet.
«Å,beklager.Jegtroddedettevarenkafé.»
Jungminvarraskmedåunnskyldeseg,mendahunsåhvor fullstendiguanfektetdetovar,blehunforvirret.Detsånesten utsomomdehaddesittetogventetpåhenne.
«Duerikkedenførste.Deterikkemuligåseordentliginn, ogskiltetvårtersålite.Detteernokbareetkeramikkverksted, dessverre.Menduverdensomdusvetter!»Kvinneniførtiårene, somsåuttilåværeeieren,laikkefingreneimellom.
«Jegskulleutenlitenturogendteoppmedågåganske langt»,svarteJungminbryddogbruktehåndentilåvifteseg med.Hunkikketdiskrénedpåklærne,menheldigvishadde ikkesvettentrengtigjennom.
«Detervarmtute,såtaenkaffe.Jegkanikkeloveatden erlikegodsompåenordentligkafé,menviharetganskebra utvalgavbønner,ogjegkanogsålageensøtvariant.»
Denyngrekvinnenstansetdreieskiva.«Viskulleuansett akkurattaossenkaffepause»,sahunførhuntørketavhendene.
«Men…»
Åserverekaffetilensombarehaddesnubletinn–vardet fordidevarnysgjerrigeellerbarehyggelige?Jungminvarusikker.
«Detgårbra.Slådegned.»
Denyngsteavdemhentetrasktenstolfrabakilokaletog smiltevarmt.Jungminvarlittskeptisktildetumotivertesmilet,
menmisliktedetikke.Kanskjevardetfordihunalleredevar bergtattavdenblåoghvitekeramikken–fargenyansersom kunneværthentetfranaturen.Detfascinertehenneatdette hardematerialet,skaptavmenneskehender,kunnegjenskape naturensfargersånøyaktig.Noenårtidligerehaddeenavde yngrekollegenehennesinsistertpåatenmotvilligJungmin skulledeltaietintervjumedoverskriften«Spørenkvinnelig alumnfraeteliteuniversitetomkarrierenhennes».Derhadde hunfåttdetbanalespørsmålet:«Hvorfinnerduinspirasjontil skrivingendin?»,ogsvarethenneshaddeværtminstlikebanalt: «Franaturen.»Detvarikkeløgn.Jungminblevirkeliginspirert avnaturen.Spesieltdetsomvarblåttoguendeligsomhavet.
Hvisdetikkevarpågrunnavdetmystiskeblåsombølgetseg påoverflatenpåkeramikken,vardetkanskjedelubnehendene tildenyngrekvinnensomvarsåbetagendedahuntrakkfram stolen.Nei,merennnoeannetvardetdetatinnehaverenvirket såoppriktiggladforJungminsbesøk,somgjordeathunikke klarteåsinei.Forbareetøyeblikksidenhaddekvinnensittet ogstirrettomtframforsegsomomhunvarheltaleneiverden –nåhaddeansiktetfåttenheltannenglød.SelvomdenneplutseligeforvandlingengjordeJungminforvirret,blehunogsåav enellerannengrunnigodthumør.Hunsanknedpåstolensom omhunvartrollbundet.
«Vilduhadensøt?Ellerbaresvart?»
«Svarthaddeværtgodt,takk.»
«Erdetgreitfordegmednøttesmak?Densyrligeernemlig utsolgtfortiden.Viharenhemmeligoppskrift,sådensmaker godtuansetthvilkebønnerduforetrekker.Å,forresten,neste gangmåduprøveensøtvariant.Søtkaffeerfaktiskspesialitetenmin.»
Nestegang?Invitertehunhennetilbaketilverkstedetforå
drikkekaffe?Jungminsmiltehøfligogsvartemedetkort:«Ja, gjerne.»Denyngrekvinnenvedsidenavhennesaikkesåmye, ogJungminliktedet.Hunkunneikkefordrasamtalersom bestoavsvevendeforsøkpååfritteutdenandre.
Svettentørketrasktidenkjøligeluftenfraklimaanlegget. Kaffekannen–detenestesomlagdelydiverkstedet–sendte entusiastiskutdampsomomdenvillegjøresegbemerket.Da kaffenbleservert,blandetaromaensegsammenmedluktenav leiresomhangiluften.Påetøyeblikkvarrommetfyltavenduft somikkekunnebeskrivesmedord.Denneharmonienmellom luktenavleireogkaffe.Detvarendufthunaldrihaddeforestilt seg,mendenvarikkeubehagelig.Denfysiologiskevurderingen franesa–søt,bitter,fiskeaktig–bleetterfulgtavenfølelsesmessigvurdering:«harmløs».Jungminvarhøysensitivforlukt, sådetvarikkeoftehunstoltemerpåfølelseneennpånesa.
«Jeglagdeiskaffe.»
Énkoppvarmkaffe,tomedis.Designetpåkoppenevardet sammesompådemsomstoutstilt–kanskjehaddedelagetdem selv.Kvinnensomhaddesittetveddreieskiva,skyltenedkaffen somomdetvarøl.SelvomJungminbarehaddekastetetblikk påhenne,haddekampenmedleirensettanstrengendeut.Etter åhakvittetsegmedenanseligdelavkroppsvæskensingjennom denvoldsommesvettingen,virketselvdenmørkebrunekaffen forfriskende.Kaffeneierenhaddeværtsåstoltav,varganske riktigutroliggod.Selvomdenikkevarnoesærligåsepå,laden distinktesmakensegrundttungen.Huntrakkinnaromaen,og kunnemerkeatbønneneikkekomfranoenkjedebutikk.Idesju åreneiTV-selskapethaddenattjobbingværtnormalen,såhun kjentegodttildestørstekaffeprodusentene.Huntokroligen nyslurk,holdtkaffenimunnenogtenktehardt,mendetringte ingenbjeller.Pådenannenside,etterathunsluttetijobben
ogikkehaddegjortannetennåsovemånederistrekk,hadde hunikkehattbehovforkaffe–detvirketsomomsmaksløkene henneshaddeliggetidvaleogså.
«Denerkjempegod.Virkelig.Kanjegspørrehvorbønnene kommerfra?»
«Jegerfaktiskikkeheltsikkerselv.Deternoenjegfikkigave. JegviltrodeerfraYirgacheffe…»
Jungminlurtepåhvahemmelighetenbaksmakenpåkaffen var.
EierensåatJungminlahodetpåskakkeogfortsatte:«Grunnentilatkaffenvårsmakersågodt,selvnårvilagerden medheltordinærebønner,erkoppene.Disseerirobustkeramikkbrentiovnpå1250grader.Svartkaffesmakerbedrenår dudrikkerdenfrajadegrønnceladon.Ogdensøtekaffenjeg nevntenånettopp,denmådudrikkeavskinnendehvittporselen.Detkanværedeterfordidetfårdegtilåtenkepåsukker, mendenblirfaktiskbedreavdet.»
Somforåunderstreketroverdighetenav«hemmeligheten medkaffen»,brøtdenyngsteavdeminn.«Jegtroddehellerikke pådettilåbegynnemed.Jegvarsikkerpåatdetvarenplaceboeffekt,somdaWonhyo-daesadrakkskittentregnvannfraen hodeskalleidentroatdetvarenkopp.Menpåetellerannet mystiskviserdetfaktiskenforskjell.Dethandlermeromaromaenennselvesmaken.Jegharenuniversitetsgradikjemi,så noesåntsomdettemåttejegbarekommetilbunnsi.Jeggjorde noenundersøkelser,ogdetseruttilatdetinntrefferenkjemiskvekselvirkningmellomkeramikkensoverflateogkaffens bestanddeler.Detsiesjoatkeramikkpuster,ikkesant?» «Fascinerende.»
Hvorusannsynligdetennhørtesut,såvardetdetokvinnene sa,merkeligoverbevisende.Snarereennbønnene,såerdetdet
dudrikkerav,somerhemmeligheten,tenkteJungminmens hungrepomkoppenmedbeggehender.Selvomdenselvfølgeligvarfullavisbiter,varhunsikkerpåathunkunnekjenne varmenfrade1250gradene.Forførstegangprøvdehunåforestillesegentemperaturpåover1000grader.Detvarikkehete, menvarmesomblefraktetgjennomblodkareneihåndflaten hennesogutiblodårene.Derklimaanleggethaddeværtumiddelbartoppfriskende,vardetnåsomomenvarmehaddetrengt segdyptinniknokleneogfåtthennetilåslappeavoggjortat kroppenuvilkårligblemykere.Kuldekanikkeseireovervarme. Hunkomnoktilåtenkepådennekaffenigjen.Ellerrettere, hunvilletenkepåaromaenhellerennsmaken,akkuratsomden yngrekvinnenhaddesagt.
«Erkeramikkenderinnetilfeldigvistilsalgs?»
«Selvfølgelig.Dumågjernetaenkikk.Krusogtekoppersom dissestårinntilvenstre.»
Imotsetningtildensinnssyktdyrekeramikkenivarehusene –pentutstiltpårekkeogradihyllene–varinntrykketrøffereher.Tingenestohultertilbulter,noentilogmedstablet oppåhverandre.Jungminvarreddkeramikkenvilleblikantstøtt,mensamtidigsådethjemmekoseligut,somethvilketsom helstkjøkkenskap.Enenkelhvitkoppfikkhenneumiddelbart tilåtenkepåkaramell-macchiato.Enkoppmedsjatteringeri jadegrøntoghvittminnethenneomtemedmelk.Detvaren medenbeksvartglasursomgahennelysttilågåstrakeveien utogkjøpedendyresteiskremenoglageenaffogato.Kanskje handletdetom«fornemmelsen»koppenga,slikinnehaveren haddesagt.SomskribentbleJungminlettrevetmedavfantasifulletankersomdette.Hunplukketforsiktigoppkoppene, énetterén,holdtdemmedbeggehenderogkjentehvordan varmenfyltehåndflatene.Hunundretsegovertemperaturen
inneiovnenderdissekoppenenylighaddestått.Forbareet øyeblikksidenhaddehunsvettetibøtterogspannogforbannet sommeren.Denmotstridendetrangentilåfinnenoevarmere ennsommerværet,morethenne.
«Jegelskerkaffe,jegogså.Ijobbenminmåttejegofteholde megvåkenhelenatten.Dethaddeværtfintåhaensånnkopp.»
«Hvisdetersånndeterfatt,hvorforikkeprøveålageenselv istedenforåkjøpeen?»
Stemmentilkvinnenhaddesammetoneleieogtemposom dahunforesloatJungminskulletaenkaffemeddem.Hun haddeevnentilåuttrykkesegpåenmåtesomfikkandretilå følesegvel.
«Jegerhåpløsmedhendene.Ogubrukeligtilaltsomharmed kunstågjøre.Detvillealdrigå.»
«Detbehøverduikkeåbekymredegfor.Hunsomsitterved sidenavdeg,eretavmedlemmenevåre,oghunkomhituten noensomhelsterfaringmedkunsthåndverk.Nåerdethun lager,branoktilåselgespådesignmarkedetiSeoul.Sålenge duharnoedutrengerenbeholdertil,erdetgrunngodnoktil åbegynne.»
Noedutrengerenbeholdertil.Jungmintenkerpåkaramellmacchiatoen,teenmedmelkogaffogatoenhunnettopphadde settforseg.Hunkunnesikkertkommepåmyeannetogså. Varmogsolidkeramikkbrentienovnpå1250grader.Den kunnesikkertogsåfyllesmedformløsetingmedverkenlukt ellervekt.
«Borduheriområdet?»spurteinnehaverenmenshuntoken slurkavkaffensin.
«Ja,iboligkompleksnummerfireiBamgashi.Jegharbodd derilittoveretår.»
Kvinnenlysteoppmenshunsåpåhennemedstoreøyne.
«Deterjolikevedmeg.Våreveiermådahakryssethverandre noenganger.»
«Dettvilerjegpå.Jegeralltidhjemme.»Jungminsmilte blekt.
«Sånnerjegogså.Deterfaktiskikkelengesidenjegkomut avhulenmin.»
Jungminbetseghardtileppa. Jegskalfådegutavhulendin. Detvardetenvennhaddesagttilhenneforlengesiden. Jeggjør detfordinskyld –ordsomkunnegjørenoenhverurolig.Selv omvennenhaddeJungminsbesteitankene,føltesdetsomen trussel,somathunikkehaddeannetvalgennåslippevennen innselvomhunikkehaddedetminstelilleoverskuddtildet.
«Menhulenerikkesåverst.Erduikkeenig?»
Detvarenuventetkommentar.Utenathunheltvisstehvorfor,følteJungminsegtryggsammenmedhenne,oghunnikket sakte,fremdelesmedhendenerundtkoppen.
Foråkunnebestemmenårundervisningenskullevære,spurte eierenJungminhvordankalenderenhennessåutframover. Jungminsaathunikkejobbetsåmye.Selvfølgeligenpenmåte åsiathunvararbeidsledigpå.Hvisduinnrømmetatduvar utenjobb,villefolksomregelspørredegutihverminstedetalj omhvasomvargrunnen.Så,tilslutt,villedelatesomomde bryddeseg,ogsi:«Duverden,duharvirkeligværtgjennom mye»,mensdeforlengsthaddekommettildenkonklusjonat duentengikkenusikkerframtidimøte,ellerpåannenmåte varuteavstandtilåtilpassedegsamfunnet.Menverkstedinnehaverensabare:«Sådeiligåkunnebestemmeoversinegen tid»,oglotdetblimeddet.Hunprøvdeikkeågraveiprivatlivet hennes,ogderfor,skjønteJungmin,vardetingengrunntilå værenervøsrundthenne.
«Hvamedtirsdagerogtorsdager,togangeriukatilåbegynnemed?Itoukerhåndbyggerdusammenmedmeg,der måletvilværeåblifortroligmedleiren.Etterdetflyttervien avukedagenetilhelgen,sådukanblimedpålørdagskursetfor dekontoransatte.JegheterJohee,ogdukankallemegsaensoengnim.DetteerJihye-ssi,hunvilværesunbaendinheri verkstedet.»
Såsnarthunhaddesnakketferdig,revJoheesidenforaugust utavbordkalenderen.Såsattehunenringrundtdedagene Jungminskullekomme,oggadentilhenne.Ogdetvartakket væredettekvadratiskepapiretfyltmedtallatdetgikkoppfor Jungminakkurathvorlangenmånedkanvære.
Baresekstiprosent
«Hvamedtirsdagerogtorsdager?»
OrdenesusteiørenetilJungmin,sometterbildetfraetlysrør somflimreriøynenelengeetteratdeterslukket.Førhungikk tilsengskveldenfør,haddehunsattpåalarmen.Dahunsåalle alarmenesomvarlagretpåtelefonen,ifemminutters-intervallerfrasjutilni,blehunminnetpådenneintenseperiodenidet gamlelivetsitt.Selvomhunvarmotløsnåomdagen,vardet samtidigenlettelseåviteathunikkebehøvdeålevepådenne måtenlenger.Hunhaddefåtttillatelsetilåhvileigjen.
Hunåpnetøynenetillydenavalarmen,ogdetførstehun komitankerom,vardetJoheehaddesagt:athunmåttespise godtførhunkomtilundervisningen.Forførstegangpålenge spisteJungminenordentliglunsjførhundrohjemmefra.Hun haddeikkesettforsegatdetålærenoenyttskullefåblodomløpetigangpådennemåten.Densolguleenergienføltes fremmed.EnfargeJungminhaddeværtsikkerpåathunumulig kunneværeibesittelseav.
MellomdefireboligblokkeneiBamgashilådetmangesmå butikker.Iførsteetasjevardetvanligviskoreanskerestauranter, nærbutikkeroggamlekafeer,mensetasjeneoverbestoavleiligheter.Detvarlitenutskiftningblantdesomboddeher,ogrent
aldersmessigbefantdesegidenøvreendenavskalaen,sådet varlettåfåinntrykkavatnabolagetikkevarspesieltattraktivt forungemennesker.
Verkstedetlåheltiendenengatened,likeveddergrunnskolenogboligkompleksnummer2lårettoverforhverandre. IdaghaddeJungminkleddsegetterværet,såsvettensilteikke sliksomforrigegang.Hungransketutsidenavverkstedetnøye helttilhunfikkøyepåetskilt,skjultbakrådhusvillvinen.
Heltenklebokstaverskrevetisvartpåenbakgrunnisamme hvitefargesomhuset.Jungminfulgteluktenavbrentleireog åpnetdøra.Detvarfulltavfolkiverkstedetidag.Etbarnog entenåringlektesegmedleiren,ogvedsidenavdemvarJihye, kvinnenhunhaddedrukketkaffemedsist.Jihyekomborttil hennemedengang,vennligogimøtekommende,ogintrodusertehennefordeandre.
«DetteerHansol,huneribarneskolegruppa!Vennenhennes harvisstikkekommetidag…Manvetaldrinårhunviserseg. Duskalfåhilsepåhennenesteganghunerher.Ogdetteer Jun,verkstedetsframtid.Énstavelse,Jun!»
Hansolkommedetlittengstelig«hallo»,mensJunstrakkseg sålangtsomtilåkasteetlikegyldigblikkpåhenne.
JihyespurteomhunfikklovtilåkalleJungmin«unnie», storesøster.Villehunvirkeligdroppeformaliteteneetterbare to,nei,ettogethalvtmøte?DettevarJungmin,somhadde insistertpååbrukedetrespektfulle«jakkanim»selvpådekollegene,hoobaene,iteametsomkomdirektefrauniversitetet. MenJihyevartrossaltikkeenarbeidskollega,såJungmin
bestemtesegforikkeåleggeformyeidet,ognikketsmilende.HuntenktepåhvorvakreJihyessmilendeøynevar.Hun haddealltidslittmedåkommeoverensmedmenneskersom haddevokstoppikjærligeomgivelserogaldriopplevdmotgangilivet,likevelkunnehunikkehjelpeforåblitrukketmot dem.
JoheevirketoverrasketoveratJungminhaddeinnfunnetseg presishalvto,ogsalittspøkefulltathunikkelikteperfeksjonister.Førhunbegynteundervisningen,bryggethunkaffe,som omdetvarendelavopplegget.Dennegangenbledetsøthasselnøtt-latte.Selvutendetvanligetjukkelagetavmelkeskum påtoppenhaddekaffenetærligsmaksinntrykksomlotbønnenesopprinneligesmakkommefram.
«Jegsåskiltetpåveiinn.VerkstedetheterSoyo?»
«Wow!Deterheltgjengroddder,oglikevelklarteduåfinne skiltet?Viharskjultdetmedvilje,sånnatbaredemestobservanteskalfåøyepådet.Jegkanforsikredegomatdetikkeer fordideterslitsomtåklippenedvillvinen.»
Tilåværeetstedderfolkholdtpåmedleire,varverkstedet oppsiktsvekkenderent,såordene«detikkeerfordideterslitsomt»,varmestsannsynligsannheten.
«Ja,detervirkeligganskegjengroddderute.Jegantejoikke atdetvaretverkstedengang.Betyrdet‘soyo’somi…åtatid? Somtidendettarålagekeramikk?»
«Galtsvar!Detkommerfrahanjaens‘so’(),sombetyrå knaleire,og‘yo’(),sombetyråbrenneleireniovnen.Akkuratsomdetstår.Menherognåharjegbestemtmegforåtamed betydningen‘tidendettar’også.Etordspill.Supertforslag!»
«Deteretnydelignavn.Enkeltåuttaleogså.»
«Nåsomviharfastslåttverkstedetsidentitet,kanskjeviskal begynne?» (
JoheetokJungminmedbakiverkstedet.Vedsidenavskapenedermedlemmenekunneleggefrasegpersonligeeiendeler, hangdetforklærpårekkeograd.Joheebobletnestenover,og vartilogmedendamerpratsomennførstegangdemøttes.
«Nårdukommertilverkstedet,erdetførstedumågjøre,å henteforkleetdittherbak.Men…å,detteerbaresåtypisk! Jegharheltglemtåbestilleettildeg.Dufårlåneenannens idag.Dettefårblimellomoss.Hankommerbareihelgene, såhanharikkepeilingpåhvasomskjerheriukedagene. Vel,hanvilleuansettikkehattnoeimotdet.Godsligsomen bjørn.»
Jungmintokimotdetlatterligstoregrønneforkleetfullt avleirflekker.Initialene«G.S.»,rimeligviseierens,varbrodert foranmedklossetesting.Eaudecolognenhansmåttehablitt sittendeistoffet,ogJungminkjentehvordandensøteduften svøptesegomhennesammenmedforkleet.Hunstakkhånden ilommaforåleggetelefonensinder,ogfingrenekomborti enkaldmetallring.Tynnogisølv.Detvaringeninitialereller datoerinngravertpåden,menhunskjøntemedengangatdet varenkjærestering.Denhaddesmåriperherogder,såhun gjettetpåatdehaddeværtsammenlenge.PlutseligbleJungmin grepetavenmerkeligskyldfølelseoveråståderoglekedetektiv. Hundyttetringendyptnedilommaigjen.Selvomhunbare haddeholdtiden,føltesdetsomomhunhaddesnoketiforholdetogprivatlivetderes.
Detvarbareetforkle,menlikevelkribletdetihenne,som omhunalleredevarblittkeramiker.Jungminpassetsegalltid foråbliforbegeistretfornoe,mennåbestemtehunsegforå nytedetsålengedetvarte.Hunfantenlitenbalje,tosvamper ogendreieskiveogslosegnedveddetstorearbeidsbordetder Hansolsatt.
Joheesattesegvedsidenavhenne.«Førstestegerjoåbestemmehvaduvillage.Hardutenktpånoe?»
«Jegharlysttilålageensånnkoppsomdenduservertemeg kaffeisist.»
«Aha.Kopperharhank,ogdetervanskelig.Vanligvisbegynnervimedenenkeltallerken.»
Jungminbetisegskuffelsenoverathunikkekunnelagekaffekoppenmedengang,ogstudertetallerkenenesomstoutstilt. Hunanteikkehvahunvillelage.Alletallerkenenesåforkrevendeutforennybegynnersomhenne.
Hunholdtoppenavdemogspurte:«Eh…blirdennegule forvanskelig?»
Selvomfargenskiltesegut,vardettallerkenensenkleutformingsomtiltaltehenne.
«Denderkostermerennfemmillionerwonåframstille. Denerlagetforutstilling,ikkesalg.Menduhargodsmak, da.»
Jungmingispetforskrekketogskyndtesegåsettetallerkenen påplass.Kløftenmellomhenneogkeramikkenvokstesegenda større.
«Detførstedumåtenkepå,erhvaduvilbrukedentil.Når detgjelderkeramikk,eranvendelighetviktigereenndesignog estetikk.Idineøyneserdekanskjelikeut,deeralleflateog bredeogvariererbarelittistørrelse…»
Joheestiltesegvedutstillingshyllaogholdtframtallerkenene ettertur.«Dennetallerkenenerstorogfin,perfektnårduskal serverepajeonpåenregnværsdag.Denneerfinåserveredessertpånårduharinvitertvennertilmiddag.Særligbakstsom cookiesellermadeleinekaker.Ogdenneharenlitthøykant,så denpasserbratildongchimi.Nå,sefordegkjøkkenetditt.Hva slagstallerkenertrengerdu?»
«Altså…kjøkkenetmitterhelttomt.Hvisjegskalvære ærlig,brukerjegnestenaldritallerkener.Jegleggerikkeopp matenførjegspiserden–jegspiserbarebanchanenrettfra boksen.Dessertspiserjeghelleregentligikke.Ellerforåsidet somdeter…jeglagerikkemat.»
«Damådulagealleslagstallerkener,Jungmin-ssi.Detblir morsomtåjobbeseggjennoménetterén.Hvaomvistarter medålageendukanbruketilmyeforskjellig,idag?Ensomer littstørreennhåndendin?Bareenenkelrunden.Enmellomstorsompassertilnestenalt.»
«Hvorforikke?»
«Detkommertilåfølesoverveldendeførstegangdujobber medleire.Ikketenkpååfådetperfekt,sekstiprosenternok. Ikkemer,ikkemindre,baresekstiprosent.»
Joheekommedlitthvitleire.Atdenneuformeligeklumpen skulleendeoppsomenrundtallerken…Jungminkjenteråleirenihendeneforførstegang–denvarmykogvåt,ogkaldere ennhunhaddetrodd.Medetkjevlerullethunleirenflattilden varåttemillimetertjukk,ogladenpådreieskiva.Sålangtvirket detenkelt.
«Deternådumåkonsentreredeg.»
Joheetokframenlitenkniv.Hunsatteskivaibevegelseog markerteforsiktigensirkelpåstørrelsemedentallerkenpå leiven.Etterathunhaddevisthvordandetskullegjøres,ga hunkniventilJungmin,somumiddelbartbegynteåskjelvepå hånden.Nåkomdetnervepirrendeførsteforsøket.Sirkelen tilJungminvarfullstendig…vanskapt.HunsendteJoheeet bønnfallendeblikk.
«Detgårbra.Prøvigjen.»
Jungminsatteskivaibevegelseigjen,mensirkelenblebare endaskjevere.Vedtredjeogfjerdeforsøkklartehunåfåtilnoe
somtilnødkunnepassere,menleirenvarnådenreneslagmarkenettermøtenemedkniven.
«Skaljegkjevleutennyklump?»
«Dettrengerduikke.Imotsetningtiltre,skinnogmetaller leirenmyk,ikkesant?Detjegmeneråsi,eratdenalltidkan reddes.Laossse.»
Joheegneddenødelagteleirenmedfingertuppene.Somet arrsomleges,bleknetførstujevnheteneførdebleheltborte, somomdealdrihaddeværtderidetheletatt.
«Leirekanreddes…»,hvisketJungminforsegselv.
«Vetduhvorforsirkelenheletidenblirskjev?Deterfordidu ikkeerdristignok.Merkerduathåndendinfølgermedskiva nårdengårrundt?Dumåholdeknivenietfasteregrep.Prøv igjen,oggjørsåmangefeildubarevil.»
JoheegnedutJungminsførste,nestengreiesirkel,ogba henneprøveigjen.Skivasnurretfort,somomdenvilleskynde påhenne.Jungminholdtknivenstramtienklokkatre-vinkel, førhunsenketden.Formenblemerovalennrund,mendenne gangenfulgteikkeknivendreieskiva.Dahunløftetkniven,var håndenhennesfremdelespåklokkatre.Sågnedhunigjenbort strekensomomingentingvarskjedd.Hunprøvdeigjen.Og endeligendtehunoppmedensirkel.
Dahunskarlangsstrekenmedkniven,føltesleirensomny igjen.Detvarnestensomåskjæregjennomendeigsomhadde hevetlenge.Dahuntørketbortleirrestenemedensvamp, minnetdethenneomåberøreoverflatenpåenseig,honningfyltggul-tteoksombadetisesamolje.
«Detnesteviskalprøveosspå,erpølseteknikk.Vitrillerut leirensådenblirlikelangogtynnsomengarae-tteok,ogstabler pølseneoppåhverandrepåbasen.»
Jungminfuktethendenemedvannogrulletklumpenmellom hendene,ogdenkaldeleirenblesnartvarm.
«Nårleirenblirvarmere,erdetettegnpåatdeneriferdmed åtørke.Nårtemperaturenstiger,tilsetterdumervann.Deter viktigåkommuniseremedleiren.»
DaJoheehaddeforklarthvordanhunskullesettesammen pølsene,gikkhunborttilHansolforåsehvordandetgikk medhenne.NåsomJungminskjønteatdetikkevarsåfarligå gjørefeil,vardetikkelikeskremmendeåjobbepåegenhånd. Hunvaringenekspert,ogdetvaringengrunntilathunskulle sammenliknesintallerkenmedlærerens.Hellerenndetnoe høyttravende«åformeleiren»,kunnehunjobbemednoesom bedrekunnebeskrivessomå«føle»leiren.Althunskullegjøre, varålageenpraktisktallerkenhunkunnespiseav–verkenmer ellermindre.
Jungminplassertetopølseroppåhverandreogglattetoverflatenforåfådenjevn.Dasidenehaddespredtsegutienvinkel på120grader,begyntedetfaktiskålikneentallerken.Endelig kunnehunsenkeskuldrene.Hunhaddeværtsåanspentatde varblittheltstive.Hunstraktesegogkikketsegrundtiverkstedet.Påetellerannettidspunktmåttenesahaventsegtilden jordaktige,klammeluktenavleire.Nåkunnehunhøreradioen. Detvarenkanalsomspilteenergisk,fengendebritpop.Musikk påtversavgenerasjonenestrømmetut:TheBeatles,Blur,Oasis ogColdplay.Hunhaddeværtsåkonsentrertathunikkeengang haddemerketatradioenstopå…JihyeogJunsattfremdeles veddreieskivene.BeggemedAirPodsiørene,beggeoppslukt avarbeidet.Jungminvarforbløffetoverathunogsåvardelav dettemiljøethvordetvarplasstildenenkelte,menogså–overraskendenok–tilfellesskapet.
Merennnoevarlydensomfantveientilørenehennes,akkuratpasseintens–detlydnivåethunhaddelengtetetter.Den tidenhunisolertesegileiligheten,haddehunikkespiltmusikk idetheletatt.TV-enhaddehunendtoppmedåkvittesegmed. Hunvarreddforathunskulleblisittendeogsurfeoghavnepå etavprogrammenehunjobbetforfør.Somentelefonsattpå lydløs,lothunhjemmetsittinnhyllesavstillhet.Allelyderfra verdenderutehaddeføltessomstøy.
MenlydeneiSoyovarannerledes.Somperfektinnstilte tannhjul–ikkeenlydskurret.DelatterligespørsmåleneHansol kommedtilJohee,deslagferdigesvarenehunparertemed, denrytmiskesummingenfradreieskivene,deirriterteutbruddeneogdenfrustrertemumlingenJihyegafrasegmedjevne mellomrom,softmetalsomsmøgsegutavJunsAirPods, dedempedestemmenefrautsidengjennomvinduene,radioen somnåstopåentilfeldigkanalmedenDJsomkommedhelt håpløsemorsomheter–altfaltpåplass.Hunvarsikkerpåat hvisbareénavdissebleborte,villehelestedetfølestomt.
DenstillhetenJungminhaddehegnetomimangemåneder, begynteåslåsprekker.Dadeblestørre,føltesdetgodt.Befriende.Somomenhardlitenballavhyssinginnihennebleviklet opp.Nåføltesdetgreitåikkeværestille.Hunforetrakkfaktisk stemmenesomkiltehenneiøreneogdentjukke,tungelyden avleire.
Jungminsførstetallerkenvarikkesymmetrisk,ogkantenvar ujevn.Menstørrelsenvirketheltperfekttilåserverehvadet skullevære.Joheesaattallerkenenvar«fantastisk».Athunav gammelvanesadetsammetilomtrentsamtligeavdenervøse elevenesine,skjønteJungminførstsenere.
«Laosssiatdeternokforidag.Viventermedglasurog
brenningtilnestegang.Tenkpåhvilkenfargedereønsker,ogom derevilhadenmattellerblank.Deterhjemmeleksenderes.»
DaJungminsjekketklokka,vardenalleredenestenfire. Tidenhadderastavgårde.Hunhaddeoverrasketsegselvnok engang–detvistesegathunfremdelesvaristandtilåglemme bådetidogstedfullstendignårhunvaroppsluktavnoe.
Førdekunnegå,måttederydde. Tørkleirenavdreieskiva førdusetterdentilbakederdufantden.Etteratduharvasket baljer,svamper,kniverogtreredskaper,lardudemtørkeisola. Jungminbegynteåryddealtunnaidenrekkefølgenreglenefor verkstedetanga.
Pling–
Plutselighørteslydenavmetallmotgulvet.Såenskramling somgagjenlydirommet.Redskapenesomvarlagtuttiltørk, lånåstrøddutover.DaJungmintokavsegforkleet,haddehun klartåveltetørkestativetmedarmen.Joheelohøyt,ogsa,med etglimtiøyet:«Detseruttilatdualleredemestrerdetuperfekteskunst.»JihyeogHansol,ogtilogmed–overraskende nok–Jun,kombortoghjalptilmedåsamlesammenredskapene.Jungminbegynteåskjønnedettemedsekstiprosent.Hun haddeåpnetdøratilverkstedethalvto,mendahungikkutav denigjen,vardensjuoverfire.
Nårleireblirentallerken
Detvarlørdagmorgen,ogetteretparukermedundervisningpåukedagene,skulleJungminnåigangmedåglasereog brenne.Detfikkhennetilåtenkepåforbindelsenmellomhverdageroghelg.Dahunfremdelesjobbet,rastedageneavgårde somisykluser,oghverganghunstopåterskelenmellomdeto –anspenthet,såavkopling–hørtehunenlyd,somomnoekrafsetinneiørethennes.Somdenhesligeknirkingenfraendør medrustnehengsler.Hvishunikkepassetpå,vardetmandag igjenførhunvissteordetavdet.Sjuhverdageretterhverandre varselvfølgeligmerenndeflesteorket.Ensjudagershelg,derimot,varenbunnløshengemyravtiltaksløshet.
IsjuårhaddeJungminsjudagerlangearbeidsuker,menshun detsisteårethaddehattsjudagerlangehelger.Idagopplevde hunforførstegangpålengeforskjellpåhverdagoghelg.Dette vardenførstehelgeniverkstedet.Framtilnåhaddehunblitt plassertsammenmedskoleeleversomfremdeleshaddesommerferie,itilleggtilJihye,somavenellerannengrunnvarder nestenhverdag.Jungminsnysgjerrighetvokstenårhunsåfor segalledenyemenneskenehunvillemøteihelgensvoksengruppe,oghvilkelydersomdavillefylleverkstedet.Menhun merketogsåathunvarlittengstelig.
Jungminspistefrokostmenshunkikketutgjennomdet buedevinduetogsåverdengåsingang.Hunhaddeventsegtil åspiseetordentligmåltidførhundrotilverkstedet,ogblittseg bevisstforskjellenpåfrokost,lunsjogmiddag.Dettehaddenok ogsåskjerpettidsfornemmelsenhennes.Helgensundervisning begynteklokkati–ogforåfåplassimagentilformiddagskaffenlahunfrasegskjeen.
JoheetokimotJungminsomomdetbarevarhennehun haddeventetpå.Forkleethenneshaddeendeligkommet.En nyanseavkremhvittmedbokstavene«J.M.»påbrystet.Initialenevarbrodertpåsammemåtesomdeandres.Detsåutsom omJoheehaddegjortdetselv,ogakkuratsompå«G.S.»var bokstavenevindskjeve,somomdelevdesittegetliv.Jungmin varlykkelig–nåsomhunendelighaddefåttsittegetforkle, føltehunsegoffisieltsomendelavSoyo.Hunhaddealltid drevetfrastedtilsted–enfrilanserutentilhørighet,ikke engangtilsinegenjobb–såetfellesskap,uansetthvorløstog midlertidigdetvar,gahenneendypfølelseavstabilitet.
Isammeøyeblikkåpnetenhøy,bredskuldretmannmedblek huddøratilverkstedet.
«Godmorgen.»
Detåpneblikketogmunnensomkrusetseg,stoikontrast tildenstorekroppen.Detvarnestenlittnifsthvordanleppene buetsegselvnårhanikkesmilte.
«Detteeraltsåenerenihelgeklassenogkollegaenderes –selvestesupersunbaen–Gisik-ssi.DetteerJungmin-ssi,det nyemedlemmetjegharfortaltdereom.Gisik-ssi,Jihye-ssi, Jungmin-ssi,franåavskalderetrehaundervisningsammenen gangiuka.»
Gisikhaddeholdtpåmedkeramikkinestentoårnå,og
haddeplaneromååpnesittegetverkstedåretetter.Hanhadde lovetsegselvatsåsnarthannåddeenaldermedtoidentiske tall,skullehansioppjobbensin–ogmenshansadette,løftet munnvikenehanssegendamer.Hanvartrettitreårgammel. IsittstillesinnfnøsJungminavidealismenhans–troenpåat hankunneskiftekarriereogoppnåsuksessetterfyltetretti–menhunvarogsåsjalu.Hunmisuntehammotetogviljentilå taetskrittutavkomfortsonen.Selvomhunvartreåryngreenn ham,haddehunikkedenselvtillitensomkrevdesforåstartefra bunnen,førhunbletvungettildet.DetvirketsomomGisik haddeden«kraften»hunselvmanglet.
Etterhøydenogstørrelsenhansådømme… Jungminvarsikker påatdennemannenvareierenavforkleethunhaddelånt.
«Gisik-ssi,detteforkleeterditt,ikkesant?Jegharfaktisk bruktdetdetosisteukene.Forkleetmittkomikkeføridag.Jeg settervirkeligprispåatjegfikklånedet.»
«Aha,jeghørteatdetvarensombrukteforkleetmitt!Du harikketilfeldigvisfunnetenringilomma?Detmåhavært omtrenttoukersiden–jegladenderogglemtedenhelt.Da jegvarhersistuke,vardenborte.»
DaJungminsåopppåGisiksomgnedsegpådenringløse fingeren,huskethundensmaleringen.Ogethøytpling.Nervøstfortethunsegåletepågulvet.Heldigvissåhundender denglimtetsvaktunderhylladeoppbevartedreieskivenei.Hun tørketavdenograktehamden.
«Beklager.Jegsynesåhuskeatnoefaltutdajegtokavmeg forkleet,menjegvarikkeklaroveratdetvarringen…Jegbeklagervirkeligatjegvarsåuoppmerksom.»
«Detgårbra.»
Gisiksaikkemer,baresmilte.Hanvariferdmedåtapåseg
ringen,menisisteøyeblikklahandenibukselomma.Dekunne ikkehapåsegringernårdejobbetmedleiren.
Jihyevarsenogdensistesomkominngjennomdøra.Selv etteratundervisningenhaddebegynt,klarteikkeJungminå risteavsegdenubehageligefølelsen.Hunhaddeværtsåopptattavredskapenehunhaddeveltetnedpågulvet,athunikke haddelagtmerketilringen–hunrødmetvedtankepåhvor skjødesløshunhaddevært.Somomdetikkevarnokathun haddelåntforkleethans,haddehunnestenmistetringenhans også.OghvahvisdethaddeførttilenkrangelmellomGisikog kjærestenhans…Hunbestemtesegforikkeåtenkemerepå det,menlovetsegselvathunskullekommemedenordentlig unnskyldning,omikkeannetforåunngåenrekkemedkleine lørdager.
SelvomJungminteknisksettvarideresgruppe,holdtGisik ogJihyealleredepåmedsineegneting.Ogsåidagfikkhun allJoheesoppmerksomhet.Dettevarogsådagendahunskulle prøvesegpåglaseringforførstegang,såhunfulgtenøyemedda Joheedemonstrerteteknikken.HunhentettallerkenentilJungmin,somalleredehaddefåttførstebrenning.SelvomJungmin heltklarthaddebrukthvitleire,haddedenfåttetlakserosa skjæretterdenførstebrenningen.Overflatenvargåttframyk tilfast,likevelvartallerkenenfremdelesskjørsomglass.
Jungminhaddebestemtsegforfargen«HaneulBori»,som haddenavnetsittetterbyggteenmeddensæregneblåetiketten. DettehaddeværtJoheesanbefaling.Jungminhaddefremdeles problemermedåforestillesegatleirenvilleendrefarge.Da hunbetraktetetutstillingseksemplar,såhunatfargenvirkeligminnetomenblekblåsommerhimmel.Hunelsketlydenav leire–detvarsomomdenlevdederdengurglendeblesenket nediglasuren,fulgtavetplask.Tankenevandretdahunså
hvordantallerkenensvømteframogtilbakeiglasuren,oghun fikknestenlysttilådyppehåndennedi.Konsistensenpåglasurenvarfyldigereogmerkompaktennmelk,menvirketsamtidig smidig.Akkuratnåvarfargennestenhvit,mensåsnartden blebrent,villedenbliblå.Detendeligeresultatetvarlikevel vanskeligåforutse,forklarteJohee–tallerkenensskjebnelåi brenneovnenshender.
«Vikanbrukemangedagerpååjobbehardtmedleiren, menproblemeteromdenoverleverbrenningen.Jegharvel forrestenikkevistdegovnenennå?Dennevibrukerher,er veldigstor.Størreennalleandreovneriområdet,såvidtjeg vet.»
Ovnenstoheltinnerstilokaletderdeoppbevartestablermed vedkubber.Denvarfaktisklikestorsometkjøleskapmedto dører,akkuratsomJoheehaddesagt.Hunfortaltestoltatde ikkebruktegass,mentradisjonellvedfyring.Detgjordeselvfølgeligatprosessenblelangsommereogmerkrevende,men keramikkenblesterkerejolengerdenblebrent,lahuntil.
«Vibrennersomsagtglasurenved1250grader.Altvikan gjørenå,eråvente.Deterforsentåsnu.»
Førdekunnesetteinnkeramikken,vardetviktigåtørkebort allglasurenfraundersiden.Hvisikkekunnebunnenblisittendefastiovnen.Detvaraltsåikkenokåbarebearbeideleiren ordentlig.Detvarmyeåpassepåførkeramikkenvarklartilå brennes.Jungmin,JihyeogGisiksattvedsidenavhverandreog tokopphversinsvamp.
Jungminsåbortpådemangekoppenemedmykeformer. «Jegseratdulagermangekopper,Jihye»,sahun.
«Fordetmestelagerjegsmåsoju-kopper.Avogtillagerjeg noenlittstørretilsomaekogså.»
Netteogvakrekopperutenhankogmedlavfot.Dehadde blitttilpådreieskivaogvarlangtmerbalanserteogsymmetriske enndetJungminhaddehåndbygget.Fordidetvarsåmangeav dem,brukteJihyelangtidpååtørkeavglasurenfraundersiden. Tidenfyltehunmedord.
Jihyehaddelettetterjobblenge,menetterathunbegynteå studereigjen,haddehunlagtjobbsøkingenpåhylla.Idetsiste haddehunbegyntådrikkeendel.Detføltessåtristådrikke avdekantstøttekoppenemedskårihunhaddehjemme,så hunbestemtesegforålagesineegne.Denførsteerfaringen hennesmedkeramikkhaddeværtetendagskurs,menhunvar blittsåoppsluktathunhaddefortsattåkommetilSoyoiover ethalvtårnå.Hunhaddefunnetenhobbysomtillothenneå flyktefravirkelighetenforenstund,oghunmerketattankene hennes–formørketavdenendeløsejobbjakten–gradvisble lysere.Ulempenvarathunhaddeutvikletensmakforalkohol, ogkiloenelasegrundtmagen.
TiltrossforetmuntertytrevarJihyesåmyemerenndet. Hunhaddeettalentforåglatteoverselvdeskarpestekanter. Hunformulerteordenesinemedomhu,slikatdeblelettereå svelge.Detvartydeligathunhaddelagtsjelensinihvereneste énavdissekoppeneogså,oghunlagetdemmedettmålfor øye:trøstogoppmuntring.SelvJungmin,somsjeldendrakk, tenkteatalkoholvirkeligvilleværeprikkenoveri-enhvisden bleservertienavdisse.
AkkuratdahvisketJihye:«Pst,unnie,sjekkGisikoppa.Han gjørdetderinnimellom–ellernei–heletiden,faktisk.»
Gisiktørketglasurfraundersidenavenavkeramikktingene sinemedøynenelukket.Hansovikke,menkanskjehanlot som?Menhvorfor,sånnheltplutselig…?
«Seriøst,oppa,kandu‘føle’keramikkenellernoe?Jeghar
sagtdetmangeganger.Jegblirheltsattutavatdusittermed øynenelukketogtafserpådenpådenmåten.»
«Nåmådugideg,Jihye-ya.Duburdeprøveåtalittpådine egneting.»
Gisikbegynteåbefølevasenmedeninderlighetsomfikk demtilågrøsse.Detvarnoeertendeideoverdrevnebevegelsene.
«Trorduatduermedi‘Ghost’ellernoe?Såekkelt!Ogtil ogmedforandetsplitternyemedlemmetvårt…Unnie,bare overseham!»
MedvoldsomenergisatteGisikigangmedåsmøreglasur underkoppenetilJihye–demhunsåomhyggelighaddetørket av–ogsahunbarekunnehadetsågodtnårhungjorde narravham.Jungmingrepsegiåfniseavsmåkranglingen deres.
Joheehaddealleredefåttopptemperatureniovnen,ogJungminkunnekjennevarmensomstrålteut.Denkvalteluften rundthennemedenkraftmerfryktinngytendeenndenstekendesoladerute,samtidigsomvarmenogsågahenneden godefølelsenavåsitteienbadstue.Denklumpetetallerkenenhennesvardenførstesomfikktatureninniovnen.Gisik ogJihyekomogsåbortmedsinetingogbegynteåsettedem inn.
DetvaringentvilomatarbeidenetilGisikhaddepersonlighet.Omtrenthalvpartenvarkrukkerogvaser,ognesten allehaddeenuvanligogiøynefallendeform.Deasymmetriske vasenehaddenoesjarmerende«naturlig»vedseg.DaJungmin betraktetdem,fikkhunumiddelbartlysttilåfylledemmed tandremarkblomster.Detvarsomombareblomstervillegi vasenebalanse,ogatdetderforvargittplasstildem.Detvar ogsåenblomsterpottemedgeometriskmønsterisvartglasur.
ForJungmin,somvarheltblankpåsånneting,såtingenehans utsommodernekunst.Gisiksatterutinertvaseneinniovnen, oghunskullegjernehauttryktsinbeundring,mensåkomhun påepisodenmedringen,ogdadøratilovnenlukketseg,gjorde munnenhennesogsådet.
Enfordelmedhelgesamlingenevaratnårdevarferdigeog hadderyddetetterseg,såspistealleensenlunsjsammen. Regelenvaratdeikkeskullefåmatenlevert,istedendeltede segvanligvisitogrupperoghentetnoetakeawayfraenav restauranteneinabolaget.Idagvardetsandwicher–påGisiks anbefaling.DetvaretskikkeligbrastediBamgashi,sahan, ogsomdennyesteavdemmåtteJungminabsoluttprøvedet. EtteransiktsuttrykkenetilJoheeogJihyeådømmevardetikke noesomkunnekommemellomGisikoghansforkjærlighetfor sandwicher.Selvvilledehentegimbapogtteobokki,somde skullehavedsidenav.
JungminskullegåsammenmedGisik,oghunfulgteusikkert etterhampåasfaltensomfresteivarmen.Tiltrossfordetstore forkleethanbrukte,vardetflekkeravleireflerestederpåbuksenehans.Hanhaddesittetbøydoverdreieskivaheledagen, ogskuldrenehansvarnokstive,forhansvingteuavbruttmed armeneogstraktepåseg.BildetavGisik,høysomettårn,som lagdedissesmåvasene–hanvarsomenbjørnsombøydeseg ogforsiktigstakkpotennedihonningkrukken,reddforåbli oppdaget.Ogsåvardetdeenormehendene,sompåingenmåte vitnetomfingerferdighet.Menselvomhanikkeliknetbildet hunhaddeavenkeramiker,vardetlikevelnoemeddenrolige ogsindigemåtenhansåsnakkepåogdetavslappedekroppsspråketsomgjordeataltstemte.
Gisikvardenførstesomsanoe.«Vikommertilåsehverandrehverukeframover,såvikanlikegjernedroppehøflighetsfrasene,ikkesant?»
JungminhusketatJihyehaddekalthamoppamedstørste selvfølgelighet.Hunkjenteatnakkehårenereistesegdahunså forsegathunskullegjøredetsamme.
«Jegerenebarn,sådetfølesuvantåkallenoensomereldre ennmeg,oppaellerunnie.Jegforetrekkerdetnoksånnvihar detnå.Mentildemsomeryngreennmeg,sierjegatdekan kallemeghvadevil,altså.»
Gisikhaddekanskjehåpetpåetmerimøtekommendesvar, ogøynenehansflakketmenshanletteetterderetteordene. Hanmentetydeligvisathvisduvillelærenoenåkjenne,vardet ådroppeformaliteteneførsteskritt,menJungminvarikkehelt enig.Stillhetensenketsegigjen.Denenestelydensomhørtes, komfrasandalenehanssomskraptemotasfaltenmenshan langetut.
Jungmingreideikkedentrykkedestemningen,ogprøvdeå fåigangsamtalenigjen.
«Nårtrordujegvilværeklartilådreie?»
«Tretilfiremåneder,deterdetdevanligvissier.Forvoksne kandetgåfortere.Jegbruktetomåneder.Menfordegerdetjo enhobby,sådutrengerikkeåforhastedeg.Jegskalåpnemitt egetverksted,såseonsaengnimsørgetforatdetblefortgangi prosessen.Ibegynnelsentilbraktejegalledehelgenejegikke jobbet,iverkstedet.Detendtemedatseonsaengnimrettog slettgamegnøkkelen.Mendetbleendelkranglingmedkjærestenpågrunnavdet.»
DaJungminhørteordet«kjæreste»,begyntetankeneåkverne igjen.Hunklartebareikkeåslappeavførhunhaddebedtom unnskyldning.Hunsaktnetfarten.
«Dettemedringen…Jegersåleimeg.Jegvilgjernegideg enordentligunnskyldning.»
«Ikketenkpådet.Detvarjotrossaltjegsomlotringen liggeiforkleet.Dutrengerikkeåbekymredeg,Jungmin-ssi. Jegmenerdet.»
DahansåhvordanJungminflakketmedblikket,skjønte Gisikathunfremdelesvartyngetavskyldfølelse.Hanforsikret henneendaengang–høytogtydelig–ataltvariorden,før hanskyndtesegåskiftesamtaletema.
«Hvordanhardetsegatdubegyntemedkeramikk,Jungminssi?»
Jungminvredpåmunnenmenshunoverveideomhunskulle fortellehamdet.Gisikventetutenåsinoe.
DetvirketikkesomommedlemmeneiSoyostohverandre veldignær.Mendethandlethellerikkeomkvantitetframfor kvalitet.Detvarsomomdetvarnokfordemåhaetnormalt forholdtilhverandre,utennoebehovforåkvantifisere«dybde». Delbareprivateanliggendermeddemsomstårdegallernærmest –detvaringenslikeselvhjelpsrådpåverkstedet.Jungmin,som alltidhaddefunnetdetvanskeligåknyttesegtilfolk,foretrakk faktisktvetydigerelasjonersomdette.Hunføltesegallerede somendelavverkstedet.Derforbegyntehunpåhistoriensin, omdahunforlotenkarrieresommanusforfatteriTVogble eremitt.
«Detvarikkefordijeghaddelagtmegoppmassepenger, menplutselighaddejegbarefåttnokogbegynteåskrikeirent raseri.Detvardadetgikkoppformegatlikegyldighetermer skremmendeennnoeannet.Nånårjeghardetbedreogkan setilbakepådentiden,skjønnerjegikkehvasomskjeddemed meg.Jegharbegyntåfåkreftenetilbake,ogharvanskeligforå aksepteredenpersonenjegengangvar.Deteropptilmittnye
jegåretteoppidefeilenemittgamlejegbegikk.Endagstyrtet jegbareutavleilighetenutenåtenkemegom,ogendteveden tilfeldighetoppvedSoyo.Jegtroddedetvarenkafé.Detvar ikkeskjebnen,jeghaddeingenplaneromåskaffemegenny hobby.Detskjeddebare.Merspennendeerdetikke.»
«Imponerende.Jegbliralltidimponertnårjegmøternoen somjobberhardtfornoe.Forminegendelmåjegtameg sammenogomsiderkommemegvekkfradettetelefonsalgfirmaetjegslaverfor…Uansett,gratulerer.Duhartattetskritt bortfraapatien.»
Gisikhørtesoppriktigut,mendetkunneselvfølgeligogså væredenkarakteristiske,sindigemåtenhanordlasegpå.
«Jegharfremdelesenveiågå,menjegharpåfølelsenatså lengejegerherogjobbermedleiren,såviltingblibedre.»
«Jeglikermåtendutenkerpå.»
«MenGisik-ssi,hvorforkommeheledenneveienforålære ålagekeramikk?DuboriSeoul,ikkesant?Detmådavære slitsomtåreiseioverentimetilIlsanhverhelg?»
ISeoulvardetetkeramikkverkstedpåhvertgatehjørne. HvorforhaddehanvalgtSoyo,avallesteder?
«VetduhvorBamgashiharnavnetsittfra?»
«Allekastanjetrærne?»Jungminhuskethvautleiemegleren haddesagtdahunførstegangfortaltehenneomleiligheteni boligkompleksnummer4.
«Nårhøstenkommer,plukkerfolkkastanjenesomharfaltpå bakken,mendetarbarenøtteneoglarskalleneliggeigjen.De forlatteogpiggeteskalleneliggerstrøddoveralt,deravnavnet. Jegfaltfornabolagetidetøyeblikketjeghørtedennehistorien. Etblikkrettetmotdetingenvilha.Detergrunnentilatjeg begynteåoppsøkeSoyo.Detvarikkenoealternativ.»
Javel,menhvorforbegyntedumedkeramikk? Jungminville
spørre,mengjordedetikke.Allebærermedsegsineegne pigger.Selvhaddehunikkeværtistandtilåvisesittinnerste fornoen.
«Å,damådetværederforjegflyttettilBamgashiogså,da», sahunisteden.Flokeneihjertetbeholdthunforsegselv,såhun nøydesegmedåsmileoglatesomingenting.
Sandwichenevarfyltmedferskenoggrønnedruerpåetlagav vispetkrem:éntilhver,plussnoenekstra,pakketogklaretilå tamed.Gisikkomframtilkassaførst,såJungminsaatneste gangvardethennesturtilåbetale.Dadekomtilbaketilverkstedet,varluftenalleredemettetavulikelukter.Søt,krydret tteokbokkioggimbapdyppetioljeavristedesesamfrø.Dela matenutpåfat,mendaJungminskulletilådekkeopppådet lange,massivetrebordetinnerstirommet,stansetJoheehenne. Dettebruktedeikke,sahun.Jungminskammetsegoverathun ennåikkekjentetilverkstedetsmangeuskrevneregler.Gisik måttehalagtmerketilhvorutilpasshunvar,forhanskyndte segåskiftetemaselvomdeikkeenganghaddesattframall matenennå.«Hvamedstein,saks,papirforåsehvemsomskal taoppvasken?»
Gisikhaddetydeligvisgledetsegtillørdagensfruktsandwicher,forhansattetillivstostykker,menrørteknapttteokbokkien.
Dahanvarmett,sahan,somforåstarteensamtale:«Jungminfortellerathuntidligerejobbetsommanusforfatteriet TV-selskap.»
Johee,somvarsmåspistogderforalleredeferdigmedsin mat,lysteoppietsmil.
«Jaså,detvisstejegikke.Såduskrivergodt,da,Jungminssi?»
Jihyesyntestydeligvisatdetvaretunderligspørsmål,såhun avbrøt.
«Seonsaengnim,dusnurdetpåhodet.Selvfølgeligskriver hungodt,deterderforhunermanusforfatter.»
Dentypeskrivingdeforestilteseg,varnoknoeheltannetenn detJungminhaddebedrevet…Utenåvilledethaddehunnå allesoppmerksomhet,ogdetsåuttilathunikkehaddeannet valgennåoppklaremisforståelsen.
«SommanusforfatteriTVjobbermanmedåbeskrivespesifikkescenerelleråskrivekortetekstersomforbinderde enkeltescenenemedhverandre.Stemmeskuespillerefyllerut eventuellehullilydinnspillingene,somkanværealtfrafiretil sekstisekunderlange.Disseteksteneskillersegfratekstingog manusskriving,ellerdentypentekstersomblirpublisert.Jeg skriverikkespesieltgodt.»
Hunvarforvirretognervøs,såhunsnakketmyemerenndet hunvanligvisgjorde.Tiltrossforforklaringenhunkommed, sendteJoheehenneethåpefulltblikk.
«Jegharentjenesteåbedegom.Detføleslittrartåsidette selv,menselvomjegerendyktigkeramiker,såerjeghåpløsnår detkommertilmarkedsføring.»
Jihye,somsattvedsidenavJungmin,hviskettilhenneat JoheeenganghaddehattseparatutstillingpåGalleriHyundai, ogatfarenhennesogsåvarenberømtkunsthåndverker.
«ViharhattenInstagram-profilengodstundallerede, mendeteringensombesøkerden.Kollegeneminesieraten masseungemenneskeroppdagerverkstedenederesgjennom sosialemedier…Menantallbesøkende,bådeonlineogoffline,overskridersåvidtnull.Deterdefinitivtikkenoegaltmed bildene,sådamådetjoværetekstensomerproblemet,ikke sant?»
Joheegahennetelefonensin.Frahvahunkunneseifeeden, vardetingentingiveienmedbildene.Gisikpåpekteatdetvar hansomvaransvarligforfotograferingen,ogsåuttilåvære fornøydmedsegselv.Mendetmåtteflerehashtagstilforat innleggenederesskullekommeoppnårfolksøkte,ogilikhet mednavnetpåverkstedetvartekstenunødvendigknappog direkte. Detteerenskålisanbaekto-leire,robustogmedtidløst design.
«Tekstenkunnenokmedfordelværtjobbetlittmermed,ja.» «Hvisjeglardegbrukeovnengratis,vildusehvadukan gjøre?»
Jungminviftetavvergendemedhånden.«JegermanusforfatterforTV,jegkanikkenoeommarkedsføring.»Dessutenvar detmerennetårsidenhunhaddeskrevetnoesomhelst.
«Jegerikkeuteetternoeprofesjoneltpådenmåten.Det jegtrenger,ertekstersomappellerertilunge.ITV-bransjen måmanvelfølgemedpåtrenderogtendenser,stemmerikke det?Jegforetrekkeråjobbeilangsomttempo,sådetvilikke væreofteviposternoe.Etpargangeriuka,kanskje.Og dukanselvfølgeligjobbemeddettenårduerheriverkstedet.»
BådeJihyeogGisiksasegenigiatJungminvillepasse perfekttiljobben.Menselvomdetikkevarsnakkomannet ennnoenkortetekstertilsosialemedier,kjentesskrivesperren uoverkommelig.Jungminfølteikkeathunfortjenteåskrive lenger.Mennåvarhunendaengangnødttilåkonfronteredet, heravallesteder.
Jungminhaddeværtmedforfattertilendokumentarseriesom forvandletvanligemenneskertilshowetsstjerner.Sistsommer castethunenoversettersomhaddegjortsuksessmedåtekste
berømtefilmerfraheleverden.Opptakeneogpostproduksjonenhaddegåttknirkefritt,mendadegikkgjennomgrovklippen,varresponsenfraredaksjonssjefenoghovedforfatteren lunken.Produsentenknatretnervøstpåtastaturet.
Halvveisutiopptaketbrastoversetterenplutseligigråtog begynteåsnakkeommorensin.«Jegvilaldrikunnetilgi minmorforathunsviktetlillesøsterenminogmegpåden måten…»Jungminstivnet.Etteropptakethaddeoversetteren ringthenneogbedtomatdestedenederhansnakketom familiensin,bleredigertbort.Hunvarsikkerpåathunhadde overbraktbeskjedentilprodusenten…
«Bravo!»
Jungminvardenenestesomikkejublet.
«Nåbegynnerdetåliknenoe!Derharvimaterialetvårt!» Sjefenvartydeligvisfornøyd,hanspolteihvertfalltilbakefor åsescenendertårenerantistriestrømmer.
Hovedforfatteren,Gu,trakketlettelsenssukkogsloJungminpåryggen.«Fårdegtilåglemmealtomhvorkjedeligdet varibegynnelsen.Ogjegsomvarbekymretforhvordanvi skullereddedenneepisoden.Jegskjønneratderetohaddeet essiermet.»
Produsentenbableteksaltertiveimenshanfisketetteret kompliment.«Jegstovirkeligpåforåtilførehistorienetmenneskeligelement.Jeggråttilogmedforanham!Jegløyogsa atfarenmingikkbortforetparårsiden,menatjegikkehadde værtderdahandøde.Detvardafyrenbegynteååpneseg.Han varsomenlogrendehund.»
DaJungminkomforåsedenendeligeversjonen,haddehun troddatscenenvarblittfjernet.Detvartrossaltbareensamtale somhaddefunnetstedmellomoversetterenogprodusenteni enpause.Hunhaddealdritroddatdevilleredigeredensåtil
degraderatdenframstosomendelavdetoffisielleintervjuet medgjesten.
Redaksjonssjefenvarheltoverseg.«Wow…LeePD,du burdefåprisenforbesteskuespiller.Deternettoppdettenære ogmenneskeligevitrengerforåholdepåframdriftenoggjøre detinteressant.Jegblevirkeligheltsattutavdette.»
«Interessant?»DetvarJungminsomødeladengodestemningen.«Sådeterliksommorsomtåsefolkgråte?Hørher,PDnim,jegsajoatduskulletautdetsomharmedfamilienhans ågjøre.Gjestenvårbaossomdet.»
Produsentenrynketpannen.«Duavallemenneskervetvel hvordanTVfungerer–hvaerdetmeddeg?»
Jungminlotsegikkevippeavpinnen.«Hanerikkekjendis, bareenvanligmann.Detervårtansvaråverneomprivatlivet hansidengraddetlarseggjøre.»
ProdusentensendteJungminetdrependeblikk.«Davilledet velblidørgendeuinteressant?Dumeneratviskalklippeuthele greia?Hvordanskalvidafylleutinnslaget?Medetsåkjedeliglivsomhansvardetetmarerittåfinnenokstoff…Faktisk erdetjodinskyldsomcastethamiutgangspunktet!Meddin mangeårigeerfaringburdedujovitehvaslagstypemennesker somblirgodtTV!»
Isammeøyeblikkkastetredaksjonssjefenkulepennenhan haddesittetogfomletmed.Dadentraffgulvetmedetsmell, stoppetdetmunnenpådem.
«Stille!Sådetdusier,eratdetoppstoenuoverensstemmelse mellomderedaderelagdedenendeligeversjonen…?»
«Vimåfjernedet.Dennedelenkanikkesendes.»
Jungminbladderasktgjennomnotatenesombeskrevalle opptakenenedtilminstedetalj,foråfinneenerstatning,men
denandreforfatteren,Gu,stansethenne.Detvarikkeénpå teametsomvarpåhennesside.
«MenYujakka,dulikerjofamiliehistoriersomdette–skilsmisse,voldeligealkoholikere,bilulykker,fattigdom–historier ommenneskersomharmøttmotgangogmotalleoddsklart åkommeutpådenandresidenoglykkesilivet.Detstyrker handlingsforløpet,oggirdegdessutenenmassesaftigeknaggerdukanbrukenårduskalpresenterekonseptet.Ellertar jegfeil?»Redaksjonssjefenhaddesenketstemmenogsnakket tilhennemedsammelikegyldighetsomomhanbarerakte henneenbunkepapirer.Dethørteslangtmertruendeutenn produsentenshøylytteogmeningsløseutbrudd.Deniskalde stemningenirommetgjordeatJungminikkesaetord,det enestehunkunnegjøre,varånikke.
Programmetgikkpåluftasomplanlagt,ogJungminvar urolig.Normaltvillehunhakontaktetgjestenforåtakkeham. Dennegangenvarhunaltforskamfulltilåringe.Etpardager etteratprogrammetblesendt,tokhunendeligmottilseg.Det varbaresåvidthunkunnehøreringelyden.Sålødetklikk,men personenidenandreendensaikkenoe.
«He…hei.Sådu…programmet?»spurteJungminmed skjelvendestemme.
«Ja.Jegvilgjernefåtakkedegogalledeandreforjobbendere hargjort.»
«Eh…Nårdetgjelderfamiliehistoriendin…Jegskalprøve åforhindreatdetkommerireprise.Ogatprogrammetikkeblir lagtutpånettsidenvår…»
«Alleharalleredesettdet.Somduselvfølgeligerklarover,er detetveldigpopulærtprogram.Familienmin,vennenemine, venneravforeldrenemine,jaselvdatterenmin,allesådet.»
Denroligeogbeherskedetonenhansfikkdettilågåkaldt nedoverryggenpåJungmin.
«Jegersåleifordet.Virkelig,virkeligleifordet.»
«Dereoppsummertelivetmittinoenfå,overflatiskeord.Må haværtenkeltoggreitfordere.»
Selvomhunsattitelefonen,bukketJungminigjenogigjen. Hunhaddelysttilåleggeskyldenpåprodusenten,menfikkseg ikketildet.Nåraltkomtilalt,vardetjohunsomhaddegitt etterogskrevetmanustilfilmensvoiceover.Samtalenblebrutt, oghunhaddeikkefåttnoentilgivelse.Detføltessomomogså hjertethennesblebruttav.
Etterdenneepisodenskrevhunsomomhunvarenrobot–de teksteneredaksjonssjefen,produsenten,seernevilleha.Hun varikkelengerindignert,haddeingeninnestengtfrustrasjon. Detenestehunfølte,varlikegyldighet.Likegyldighetenspiste henneopp,somenparasittsomfortærervertensin.Selvhjerteslageneibrystetvarsmertefulle–altsomvarigjenavhenne,var ettomtskall.
Dasommerennærmetsegslutten,begyntehunåfåproblemermedåleseordeneientekst.Hunbleførstoppmerksompå detpåjobbendahunsomvanligsattoggikkgjennomnotatene sine.Omogomigjen,desammeordeneogdesammesetningene…Førsttroddehunatprodusentenhaddetattopptakav densammescenenflereganger.Mendahunhaddelestienhel time,haddehunfremdelesikkekommetlengerenndenførste siden.Hunklarteikkeåkommelengerenndenførstesiden. Såsnartordenenåddeøynenehennes,sprattdetilbakesådet sang.Deoppløstesegisineenkeltestavelserogforsvantiløse luften.Hunkunneikkelesenoenavdreiebøkeneogskjønte selvfølgeligikkenoeavdemheller.
Jungminprøvdeåsitilsegselvatdetvarfordihunikkevar
heltiform.Såsnarthunkomhjem,tokhunframenbokog åpnetden.Detvar MinMichael avAmosOzsomhunhadde lestenmillionganger.Dethaddeværtyndlingsbokahenneshelt sidenstudietiden,oghunkunnesiteredenordforord.Nåklarte hunikkeenganglesehvasomstoiden.«Hvaerdette?»utbrøt hunmenshunlestedensammesetningenigjenogigjen.Hun fantingenmeningidethunleste.Såsnarthunhaddelestmer ennfemsetninger,forsvantinnholdetfrahodethennes–somen snømannsomsavnerskyggeoghjelpeløstsmelterimorgensola. Hunskjønteikkehandlingen.Uansetthvorrasendehunveivet medarmenevedholdeplassenderhunstoogventet,kjørteden bussensomvarhistorien,barevidereutenhenne.
Konsentrasjonsevnenhennesblesåsvekketathunikkekunne gledesegoverkunstenpåmuseene,forikkeåsnakkeomordene ienbok.Detåforholdesegtilordvarsåopprivendeathun mestavalthaddelysttilågioppskrivingenforgodt. Hvemvet, kanskjejegharfåtttillatelsetilikkeåskrivelenger? Såsnarthun haddetenkttanken,vardetsomomenbørbleløftetfraskuldrenehennes.
Ognå,daJungminsattpåSoyooggrepettertelefonentilJohee, varhunheltsvettihendene.Huntrakkpustendyptogtastet fortmenshunheletidensatilsegselv:Dettegårbra,dettegår bra.
Deteringentingmerelegantennnaturensegneformer.Opplev hvordanmatensmakerienhåndlagetsanbaekto-keramikkbolleiet heltuniktdesign.
JungmingatelefonentilbaketilJoheeogvistehenneden redigerteteksten.
«Viburdenokhamedenkortforklaringpåhvasanbaekto er,også.»
Joheelestesetningenenøyeogsmiltesåbredtatsmilerynkenekomtilsynerundtmunnenhennes.
«Jegkommertilåregnemeddegfranåav,Jungmin-ssi.» Øyeblikketvarnær:Leireniovnenvariferdmedåforvandlestilentallerken.Ogdetvaringenirommetsomvaritvilom atdetvarhelg.
