Våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen

Page 1


2 | planter i norge

MARTIN EGGEN

VÅRE FUGLER

I FUGLEKASSER OG PÅ FÔRINGSPLASSEN

Slik skaper du trivsel for fuglene nær deg

Illustrert av ØIVIND EGELAND

© 2025 Kagge Forlag AS

bokdesign : Terese Moe Leiner

illustrasjoner : Øivind Egeland

papir: Amber Graphic 120 g Boka er satt med Capitolium2 11,3/15 pt. repro: JK Morris trykk og innbinding: Livonia Print

isbn: 978-82-489-4020-3

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo

www.kagge.no

Sitatet fra Ingvar Ambjørsen på side 8 er hentet fra intervju i Dag og Tid 26. mars 2021, og gjengitt på bokmål av Martin Eggen.

Diktet «Gråspurv» på side 85 er hentet fra Einar Skjæraasen, Danse mi vise, gråte min sang, H. Aschehoug & Co. Oslo, 1949.

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

norge

innhold

Fuglene og oss 9

Små lykkepiller 10

Ser du forskjell på gråspurv og pilfink? 13

Vern om fuglene 14

Fuglefôring 17

Fugler om vinteren 17

Hager som tiltrekker seg fugler 21

Den perfekte fuglerestauranten 24

Skjul er viktig 24

Tilby en variert meny 25

Når skal du fôre fuglene, og hva skal du huske på? 28

Hjelp! Jeg har katt og rotte på fôringsplassen! 32

Hvordan fuglene påvirkes av fôringen vår 33

Fuglene du skal se etter ved fôringsplassen 35

Spurvehauk 35

Tyrkerdue 38

Ringdue 40

Flaggspett og gråspett 42

Sidensvans 47

Rødstrupe 49

Svarttrost 51

Munk 54

Spettmeis 57

Kjøttmeis 59

Blåmeis 62

Granmeis og løvmeis 65

Svartmeis og toppmeis 69

Stjertmeis 72

Trekryper og gjerdesmett 74

Skjære og nøtteskrike 78

Kråke 81

Gråspurv og pilfink 85

Grønnfink 86

Bokfink 89

Bjørkefink 92

Gråsisik og grønnsisik 95

Stillits 99

Dompap 101

Kjernebiter 103

Gulspurv 105

Fuglekasser 107

Fuglekasser er nødvendig 107

Slik bygger du en fuglekasse 111

Oppheng av fuglekassen 114

Når fuglene har flyttet inn 117

Rengjøring og vedlikehold av fuglekasser 120

Noen fuglearter du kan få i fuglekasse 121

Kvinand 123

Skogdue 129

Perleugle 132

Kattugle 137

Vendehals 142

Spettmeis 145

Kjøttmeis 148

Blåmeis 152

Svartmeis 156

Granmeis 159

Løvmeis 162

Rødstjert 164

Svarthvit fluesnapper 169

Stær 173

Gråspurv 177

Pilfink 181

Takk! 184

Jeg ser at mange av de fugleartene som var vanlige da vi var guttunger, er på vei ut av historien. Men dette forstår ikke folk som ikke ser forskjell på en gråspurv og en pilfink. Problemet eksisterer ikke i deres verden. Heller ikke at insektene forsvinner, oppfatter de.

ingvar ambjørnsen, F or F atter og F uglekjenner

Til alle tider har vi tillagt fuglenes adferd betydning. Vi har tolket dem etter beste evne, ikke alltid like treffsikkert. Dersom skjæra bygger reiret sitt høyt i trekrona, blir det en fin sommer, blir det sagt. Måker som kommer inn fra storhavet og samles på holmer og skjær, varsler kystbefolkningen om at uvær er på vei. Og der dukket dompapen opp i hagen! Da begynner det kanskje snart å snø?

I Norge har vi levd tett på naturen i generasjon etter generasjon. Jordbruk, skogbruk og fiske har vært grunnlaget for livet her nord. Fuglene har alltid vært der, også som en adspredelse fra slit og lange arbeidsdager. De er holdepunkter som markerer endringer i vær og årstider. Trekkfugler som kommer om våren og forlater oss igjen om høsten, gjør særlig inntrykk. Fuglene gir naturen puls og rytme.

I dag bor de fleste av oss i byene, og vidsynet utover egen teig er for stadig flere av oss byttet ut med skjermtid og trykking på et tastatur. Vi er mer innendørs, og vi forholder oss til naturen på en annen måte enn før. Men interessen for fugler har mange beholdt. Heldigvis trenger vi ikke reise spesielle steder for å oppleve spennende fugler og lære mer om naturen. Fuglene venter rett utenfor stuedøren, enten du bor i en by eller lever mer landlig. Sterke naturopplevelser tar vi med oss videre i livet, og for mange av oss forandrer det perspektivet på verden rundt oss.

Om vi sluttet å undres over det levende rundt oss, ville vi blitt fattigere. Følger du med på fuglene, kan du kunne oppdage forandringer i fuglefaunaen fra uke til uke. Studerer du fuglelivet i enda lengre perioder, registrerer du kanskje mer gjennomgripende utviklingstrekk. I våre dager forteller fuglene våre nemlig om store endringer i naturen, der noen arter klarer seg godt, mens andre har fått det vanskeligere. Fuglene er tilpasset ulike miljøer, og derfor responderer de raskt når livsbetingelsene endres.

Meisene har sine strategier for å møte vinternatten, men de trenger hulrom å gjemme seg i. Kattugla trives godt nær mennesker, men den er avhengig å legge eggene sine i skjul, for eksempel i en gammel eik. Å bevare naturen og levestedene deres er det viktigste vi kan gjøre for fuglene. Artsrike landskap bevarer vi i stor grad ved å la naturen styre seg selv og ikke presse den inn i en menneskeskapt støpeskje. Legger du til rette for at fuglene trives, er du med på en felles dugnad for fuglene.

Interessen for fugler er økende. Det er ikke rart, for de bringer oss enormt mye glede og undring. Å bry seg om fuglene er i seg selv helsebringende og kan flytte tankene bort fra egne mer eller mindre innbilte mangler og fiaskoer og over til omsorg for noe som er større enn oss selv. Ifølge rapporten The importance of species diversity for human well-being in Europe, som ble publisert i Ecological Economics i 2020, er de lykkeligste menneskene i Europa de som ser flest ulike fugler i løpet av dagen, og som er velsignet med mye natur rundt seg. Og ikke nok med det: Forskningsresultatene avslørte at fuglelivet overraskende nok hadde like stor effekt på lykkefølelsen som folks inntekt! Også andre undersøkelser bekrefter at kontakt med smått og stort naturmangfold, og fugler spesielt, er angstdempende og bra for oss.

Fuglene gir liv til landskapene, og naturen er helt avhengig av dem. Fuglene regulerer bestanden av insekter og smågnagere. De sprer plantefrø og gjødsler vegetasjonen. Selv spurvehauken ved fôringsbrettet og skjæra utenfor vinduet har sine roller å spille i det utrolig komplekse samspillet naturen er. Vi trenger fuglene på så mange måter.

10 | våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen

Grønnspetten lever gjerne tett på oss mennesker.

Å få besøk av de vakre sidensvansene gjør at man føler seg heldig!

s er du F orskjell på g råspurv og pil F ink?

Legger du merke til fuglene, vil du oppdage at du er omgitt av langt flere fjærkledde naboer enn du kanskje var klar over. Dersom du kjøper deg en god kikkert, ser du fuglene bedre og vil legge merke til detaljer du ikke visste om tidligere. Du blir flinkere til å gjenkjenne flere fuglearter, og sjansen for å stifte bekjentskap med nye fuglearter øker betraktelig.

Å gjenkjenne og kunne navnet på fuglene rundt seg er et første steg mot ytterligere ønsker om å lære. Det er flere ting du kan se etter når du skal finne ut hvilken fugl du har foran deg. Størrelse, farger, nebbform, beinlengde og stjertlengde kan være avslørende. Ved å sammenligne fuglen du skal artsbestemme med andre fuglearter du kjenner fra før, blir alt lettere. Ser du blåmeis sammen med kjøttmeis, er det enkelt å se at blåmeisen er minst. Svarttrosten har mye lengre stjert enn stæren. Merk deg også adferden. Med litt trening vil måten en fugl flyr på, eller hvordan den klatrer på stammen, hjelpe deg til å konkludere med rett fugleart.

De ofte iøynefallende karakterene i fuglenes fjærdrakt må studeres nøye. Mange av de mest avgjørende kjennetegnene finnes her, for fjærdrakten er unik for hver fugleart. Husk likevel at drakten kan variere med alder og kjønn, og at de visuelle inntr ykkene endrer seg med lys og bakgrunn. Erfarne fuglekikkere kan dessuten skille de fleste artene på lydene de lager, og basert på geografi og naturtype vet de til enhver tid hvilke fugler man kan regne med viser seg. Bor du i Troms, er sjansene for å se løvmeis svært liten. Munk synger sjelden fra granskog, for den foretrekker å hekke i løvskog.

du skal se etter på fôringsplassen

fuglene

v ern om F uglene

Blir du kjent med fuglene, er det mer sannsynlig at du ønsker å verne om naturen. Ser vi ikke fuglene og livet rundt oss, merker vi heller ikke at det blir borte. De som lærer å se forskjell på blåmeis og kjøttmeis, for ikke å si pilfink og gråspurv, vil være mer tilbøyelige til å beskytte dem. Av spesielt stor betydning er det at barn og unge får kunnskap om naboene ute i naturen. Ved å tilrettelegge for naturopplevelser i næromgivelsene gjennom fuglefôring og fuglekasser får du livet tett på, og små øyeblikk av fryd og undring kan bli til livslangt engasjement for naturen.

Kjenner vi navnet på naboene i naturen, vil vi bry oss mer. Første steg til naturomsorg er å ta del i gleden fuglene gir oss, og få en forståelse av hva de trenger for å leve sammen med oss. Gjennom å gi fuglene mat og henge opp fuglekasser til dem lar vi fuglene bli en del av hverdagen vår.

Når vi studerer fugler, forstår vi mer av sammenhengene i naturen. Gjennom evolusjonens løp har hver enkelt fugleart tilpasset seg miljøet den lever i. Hvordan fuglene finner mat, hva de spiser, hvor reiret plasseres, og hva det enkelte individet krever av omgivelsene, er ikke tilfeldig.

I denne boka vil jeg for meg de vanligste fuglene du kan få besøk av ved fôringsplassen og i fuglekassen, fra den vesle svartmeisen til den nattaktive kattugla. Hver fugleart vil fylle hagen eller skogholtet ditt med både sang og liv dersom du følger tipsene i boka. Noen av tekstene er basert på ting jeg har skrevet i andre sammenhenger, blant annet i Aftenposten Innsikt.

Ønsker du å være med i fellesskapet av fugleinteresserte og samtidig støtte arbeidet for fuglene og bekjempe truslene de møter, kan du melde deg inn i BirdLife Norge eller andre foreninger som jobber for naturglede og vern av fuglenes leveområder.

Velkommen til fuglenes verden!

voksen hann

s idensvans

Hører du en lyd som minner om sølvklokker i luftrommet over deg en tilfeldig høst- eller vinterdag, har du gjerne fått besøk av sidensvansen, en stor begivenhet for de fleste naturinteresserte. At de er så flyktige og uforutsigbare, er nok en viktig grunn til at mange gleder seg spesielt over deres ankomst. Med ett er de bare der, og i ulike land har man tolket dette «tegnet» på ulikt vis. Mange steder nedover kontinentet ble sidensvansens plutselige tilstedeværelse sett på som noe negativt – et varsel om krig, død eller andre fæle hendelser. Andre steder satte man større pris på de flyvende skjønnhetene, og de ble forbundet med fest og velsignelse.

Sidensvansens utseende og fremtoning er overveldende. At den har «fjær i hatten» gjennom forlengede fjær på hodet, er én ting. Med svarte øye- og strupetegninger ser fuglen nysminket ut, og man blir forledet til å tro at det røde og gule på vinger og stjert er akrylmalt med stødig hånd, sirlig og pirkete. En fyldig fjærdrakt gjør at den ser deilig silkemyk ut, og det vitenskapelige navnet Bombycilla er avledet av det greske ordet bombyx, som betyr «silke». Sidensvansen blir derfor kalt for silkestjert av enkelte.

I den tilsynelatende endeløse taigaskogen som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland og gjennom Russland og inn i Alaska og Canada, hekker sidensvansen. Også her kimer sølvklokkene, og fuglene pynter opp tørrfuruer og myrområder. I hekketiden og tidvis utover høsten oppfører sidensvansen seg som en fluesnapper og gjør utfall fra en tretopp eller en grein for så å snappe insekter i luften. Nebbet er bredt og gapet stort, noe som kommer godt med når man skal fange flyvende småkryp.

Når høsten kommer, forlater sidensvansen taigaen og trekker mot sørvest. Noen ganger inneholder flokkene tusenvis av fugler, og antall på opptil 34 000 sidensvanser er registrert på et begrenset område i Tyskland. Høst og vinter er den på bærjakt. Sidensvansen er fleksitarianer god som noen, og det gjør at den kan oppholde seg langt nord hele året bare den finner nok mat.

Når sidensvansene kommer til ditt nabolag, kan det være på snarvisitt. Dersom de ikke finner noe spiselig, haster de videre. Med andre ord gjelder det å være forberedt. Ha derfor gjerne frukt og bær tilgjengelig hele tiden, selv om du ikke ser så mange fugler nyttiggjøre seg av den vennlige gesten din. Men plutselig kommer slukhalsen sidensvans! Daglig kan den spise flere ganger sin egen vekt, og den har det travelt med å svelge rognebær og andre godsaker den kommer over.

Når sidensvansen legger ut på trekk videre sørover etter å ha tømt et område for mat, bærer det av gårde i 40–50 km/t. Neste stoppested venter. I løpet av vinteren kan den komme så langt sør som Italia og Nord-Afrika, og helt vest til Irland og Island. Men er det godt med bær lenger nord, vil sidensvansen i større grad begrense reisingen. At kapasiteten til forflytning er enorm, er det likevel liten tvil om. Fugler som er sett i Europa, kan godt befinne seg i østlige deler av Sibir året etter, selv om det er både 5000 og 6000 kilometer unna. På vei nordover er det som regel nokså tomt for bær, og da kan sidensvansen spise skudd på trær som bjørk og lønn. Når det kniper, tar den til og med til takke med lav og mose som næring.

HVOR: Sidensvansens norske hekkeutbredelse er avgrenset til østlige deler av Finnmark, men den kan også hekke spredt og fåtallig lenger sør enkelte år. Utenom hekketiden kan den dukke opp nesten hvor som helst i landet der det er noe spiselig å finne, og vanligst er det med besøk rundt bebyggelse og hager fra slutten av september og utover høsten og vinteren.

MAT PÅ FÔRINGSPLASSEN: Sidensvansen spiser helst frukt, som epler, og ulike typer bær.

rødstrupe

Rødstupe er en folkekjær art. Med sine store, mørke øyne kan den sjarmere de fleste i senk. I hagen hopper den tillitsfullt rundt på bakken, ganske uredd, og nesten uten unntak alene. «Mennesket er et ufarlig krek, for fly kan det heldigvis ikke!» skrev Inger Hagerup i sitt dikt om rødstrupa. Den slipper oss nær, men ikke for nær, og grensene er det rødstrupa som setter.

Rødstrupa er en skogsart, men har i tillegg tilpasset seg et liv i parker og hager. Er du riktig heldig, hekker den i nabolaget ditt, og du kan nyte den året rundt. Hos andre dukker rødstupa opp senhøstes og blir gjennom vinteren. Arten overvintrer i Norge, men de aller fleste rødstrupene trekker likevel ut av landet om høsten og drar til det sør-

vestlige Europa, noen helt til Nord-Afrika. Mange havner i England, der rødstrupa er selve julefuglen. Julekortene prydes av rødstruper i et vinterlig bomiljø. Skikken med å sende julekort begynte i viktoriatiden, da postbudene i England hadde rød uniform og bar kallenavn som redbreasts og robins. Postmenn ble ofte portrettert på julekortene. Kreative sjeler byttet etter hvert disse ut med rødstruper på illustrasjonene. Også i Norge har rødstrupe langt på vei blitt et symbol på jula og gir i økende grad dompapen konkurranse på feltet.

Rødstruper som forsøker seg på å overvintre, holder vinterterritorier for å sikre matressursene. Når det er mildt, kan du høre dem synge, spesielt tidlig i grålysningen. I en mild, snøfattig vinter synger rødstrupa jevnlig. Denne adferden deler rødstrupa med gjerdesmetten. Men straks det blir skikkelig kaldt eller mye snø, stilner sangen av. Da har ikke fuglene overskudd til å synge, men har mer enn nok med å holde seg i live.

Å prøve seg på overvintring i Norge er et sjansespill for rødstrupa. Blir vinteren mild, er det et godt valg. Da slipper den å fly så langt og kan finne de beste stedene å hekke om våren. Men en god, gammeldags kald vinter kan ta livet av utallige rødstruper. Siden rødstrupa finner mye av maten sin på bakken, er store mengder snø ugunstig. Når bakken er dekket, trekker ekstra mange rødstruper inn til fôringsplassen.

HVOR: Rødstupe hekker over hele landet, mer sjelden i Finnmark. Aller flest rødstruper overvintrer i milde kyststrøk og i lavereliggende områder i Sør-Norge, men den er ikke helt uvanlig vinterstid i Trøndelag heller. Selv i Nord-Norge er det en og annen rødstrupe til stede gjennom vinteren, og får de mat, er sjansene for å overleve i Norge absolutt til stede.

MAT PÅ FÔRINGSPLASSEN: Rødstrupe er hovedsakelig en insektspiser, men skifter meny høst og vinter. Den liker blant annet bær. Epler og pærer som begynner å bli løse og godt modne, er fin mat. De liker havregryn og kan spise brødsmuler og små biter av fett. Knuser du en meisebolle slik at rødstrupa kan forsyne seg, takker den også ja til det.

| våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen

s varttrost

Ser du en mellomstor fugl i hagen, mettet mørk i fjærdrakten, har du trolig besøk av en svarttrost. Hannen er svart, mens hunnen har en brunlig tone som varierer i lyshetsgrad. Har fuglen i tillegg mer eller mindre helt gult nebb, er den trolig en voksen hann. Unge hanner har mørkere nebb, likt hunnen.

Det er egentlig ikke så mange arter du kan forveksle svarttrosten med. Stær, som også har en mørk fjærdrakt, har en annen adferd og kortere stjert. Med litt trening går det greit å skille disse artene. Er det vinter, er svarttrosten det mest sannsynlige alternativet de fleste steder.

Svarttrosten har inspirert musikere og kunstnere langt tilbake i tid. The Beatles’ «Blackbird», der sangens tittel henviser til det engelske navnet på svarttrosten, er et eksempel. Sangen er inspirert av borgerrettighetsbevegelsen i USA i 1960-årene og de svartes kamp for like rettigheter og for å føle seg fri.

Fuglen lager også vakker musikk selv og er berømt for sin melankolske sang som gleder så mange, ikke minst siden den er blant de første fuglene som synger om våren. Det er mange grunner til at svarttrosten holdes spesielt kjær, og i Sverige er den landets nasjonalfugl.

Selv om mange svarttroster overvintrer, trekker de fleste av dem ut av landet om høsten og setter kurs mot blant annet Danmark og Storbritannia. Som hos veldig mange andre fuglearter foregår trekket i nattens mulm og mørke. Under kalde, stjerneklare oktobernetter med ideelle værforhold langs sørlandskysten fylles luftrommet av svarttroster som vinner høyde og legger av gårde på turen over Skagerrak.

Fuglene vi ser på fôringsplassen, er ikke nødvendigvis de samme som vi ser i hekketiden. Kanskje er det fugler fra bestandene fra de store skogene øst for Norge som kommer for å tilbringe vinteren her. På fôringsplassen er svarttrosten også aktiv i grålysningen og i skumringen. Den kan oppfattes som litt uproporsjonert, klumsete og fremtung, hoppende rundt på bakken eller sittende i en liten busk. For en svarttrost gjelder det å bruke minst mulig energi når vinteren gjør livet vanskelig. Et matfat og noen gode gjemmesteder i nærheten er alt en svarttrost

hann
hunn

trenger, og har den funnet det, blir den gjerne værende i dagevis eller i uker.

Svarttrosten finner også mat i naturen, og enklest er det når bakken er bar. Blant vissent løv og under hekken leter svarttrosten frem meitemarker, edderkopper og annet den kommer over. Likevel er fôringsplasser populære. Mye snø gjør at trostene samler seg i hager og finner mat her. Etter store snøfall kan det i kyststrøk i Sør-Norge vrimle av svarttroster rundt husene.

HVOR : Svarttrosten er den trosten med størst utbredelse i Europa. En gang var den en sky skogsfugl, men den har nå også inntatt parker og hager. I Norge er den mest tallrik fra Trøndelag og sørover, og mer fåtallig i Troms og Finnmark. Den overvintrer vanlig langs kysten fra svenskegrensen opp til og med Troms. Lenger inn i landet og i Finnmark overvintrer den mer fåtallig. På Vestlandet er svarttrosten en tallrik overvintrer, og rundt byer som Bergen og Stavanger har de fleste fôringsplasser besøk av arten.

MAT PÅ FÔRINGSPLASSEN: Frukt, bær, rosiner, brød, solsikkefrø uten skall og knuste meiseboller er fin mat for svarttrosten. Frø og korn spises når det er tilgjengelig, og lettkokte havregryn går ned på høykant.

l ø vmeis

Det er utfordrende å få løvmeisen til å hekke i fuglekassen din, for det er flere ting som må klaffe. Paret, som holder sammen til den ene dør, har høye krav til levestedet sitt. Dette er grunnen til at løvmeis mangler mange steder. Løvmeisen er en lavlandsfugl. Mest tallrik er den i fuktig sumpskog og edelløvskog. I slike skoger i nærheten av kulturlandskap kan den være nokså vanlig. Selv om den er hullruger, er det ikke sikkert den har vanskeligheter med å finne steder å bygge reir. Alle slags hulrom tas i bruk, enten det er en åpning i en mur, et fint lite kammers under en trerot eller et gammelt dvergspetthull. Dermed kan «konkurransen» fra alternative hekkesteder til fuglekassen være relativt stor. Men tilbyr du en passende fuglekasse der løvmeisen finnes, kan du være heldig, og du får en unik mulighet til å komme løvmeisen tettere på livet.

Også hos løvmeisen er det hunnen som bygger reiret, som består av mose, hår og ull. Hunnen holder seg i fuglekassen hele tiden under rugingen, og hannen kommer med mat til henne. Grønne larver er en favoritt hos både voksne og unger.

Etter at ungene er klekket, holder de seg i reiret i opptil tre uker før de forlater fuglekassen. Etter dette blir de matet ti–tolv dager mens de farter litt rundt i foreldrenes territorium. Når de har vært ute i det fri i noen uker, begynner en omstreifende periode før de selv skal etablere seg i par og finne seg et ledig leveområde. Et slikt sted finner de i nærheten av stedet der de selv kom til verden. Det er nettopp tilgangen til ledig og passende territorium som er den største begrensende faktoren for bestanden av løvmeis.

s lik f år du løvmeis i fuglekassen

HVOR: Løvmeisen er knyttet til lavlandet i Sør­Norge, og utbredelsen strekker seg til og med Nord­Trøndelag. Sør på Helgeland har den en flekkvis utbredelse og er svært fåtallig. Løvmeisen er blant våre aller mest stasjonære meiser, og det er liten sannsynlighet for å se den langt fra der den hekker.

NÅR: Reirbygging og egglegging finner sted i april–mai.

ANTALL EGG OG RUGETID: Løvmeisen legger 6–9 hvite egg med rødbrune prikker. Eggene ruges i 14–17 døgn.

f uglekasse:

• Innvendig bunnmål: ca. 10–12 cm

• Vegghøyde: 25 cm

• Høyde til flyvehull fra bunn: 18 cm

• Flyvehulldiameter: 2,8 cm

TIPS: Beskytt løvmeisens leveområder! De rike løvskogene de liker så godt, kan være utsatt for ødeleggelse, blant annet i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Har du løvmeis hekkende, er det en indikator på at dette naturområdet er verdifullt. Derfor bør kommunen din la løvmeisens leveområder være i fred.

Fugler kan være interessante på utallige måter. Noen er sjeldne, og man drømmer om å få sett dem. Andre har et karakteristisk utseende. Alle er givende å følge med på, og det er alltid noe nytt å oppdage. Trekkfugler som kommer langveisfra, opptar mange. De har tilbakelagt lange reiser og er besøkende vi ønsker velkommen. Rødstjerten har en egen aura. Stjerten er rød og godt synlig når fuglen flyr, og den dirrer lett når den lander. Får du øye på hannen i kikkerten, er den slående vakker. Hannens svarte fjes, hvite panne og røde bryst gjør den til en umiskjennelig fugl, uten mulige forvekslingsarter i skogen. Hunnen er mer anonym med sin brunlige kropp, men også hun har staselig rød stjert.

Rødstjerten er litt skvetten og sky av seg. Lær deg sangen dens, som er nokså lett gjenkjennelig. Rødstjerten synger melodiøst etter et fast tema, der de første tonene har et høyt toneleie. Tidlig om morgenen er sangaktiviteten mest intens, men den synger også om kvelden og gjerne gjennom natten. Selv om rødstjerten kan hekke i ulike typer skog bare den er åpen, er det i de litt høyereliggende furuskogene den er vanligst. Den er nokså allsidig i valg av reirplass og kan hekke under en trerot, i hulrom i berg eller i en åpning under takstein. Det er når hannen har funnet et hekkested han mener er passelig, at den fargerike fjærdrakten virkelig kommer til nytte. Hannen henger i åpningen på fuglekassen mens den slår stjerten ut i vifteform foran hunnen. Her er det romantikk i luften!

Hunn med så vidt flyvedyktig unge

Er fuglekassen din full av strå og litt mose, kan det være rødstjerten som har tatt den i bruk. Reiret er ikke ulikt det den svarthvite fluesnapperen lager, men det er oftest mer fjær og hår til stede. Har du mistanke om at det er rødstjert som har tatt inn hos deg, skal du la den få fred. Spesielt tidlig i hekkesesongen, under reirbyggingen og tidlig i rugetiden, er den sårbar. Hunnen ruger alene. Som andre rugende fugler har hun et nakent parti uten fjær på buken, en såkalt rugeflekk. Takket være rugeflekken kommer eggene i direkte kontakt med huden på et sted med blodsirkulasjon, perfekt for å varme dem.

Når ungene er i reiret, mates de av begge foreldrene. Selv etter at de har flydd ut etter 15–16 dager, mates de av foreldrene i flere uker før de er helt selvstendige. Etter hvert tar både de voksne og ungene fatt på den lange flyturen sørover. Reisen gjør hver fugl hver for seg.

s lik får du rødstjert i fuglekassen

HVOR: Rødstjerten finnes over store deler av landet, men helt ute ved kysten er den fåtallig.

NÅR: Rødstjerten leter opp en reirplass og starter å bygge reiret i løpet av mai. De fleste har lagt eggene sine innen utgangen av måneden.

ANTALL EGG OG RUGETID: De 6–7 blå eggene ruges av hunnen i 14 dager.

f uglekasse:

• Innvendig bunnmål: ca. 15 cm

• Vegghøyde: 25 cm

• Høyde til flyvehull fra bunn: 18 cm

• Flyvehulldiameter: 4 eller 5 cm

• Heng fuglekassen minst 2,5 meter over bakken på et storstammet tre i åpent skogsterreng.

våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen

TIPS : Rødstjerthunnen liker godt å kunne se ut når den ruger. Du kan derfor lage fuglekasser med front som bare går halvveis opp, slik at åpningen blir stor. Fuglekassen lages ellers på vanlig måte. Også gråfluesnapper og linerle kan ta i bruk slike boliger.

Rødstjerten tar gjerne i bruk fuglekasser med litt større flyvehull enn det som strengt tatt er nødvendig for at den skal komme seg inn i fuglekassen. Du kan ellers eksperimentere med høyden til flyvehullet. Enkelte lager fuglekasser der dette er omtrent midt på fronten, altså relativt lavt.

Bli heller ikke veldig overrasket om du får rødstjert hekkende i en ugleeller andekasse, for de er nokså fleksible i valg av hekkested.

noen fuglearter du kan få i fuglekasse | 167

g råspurv

Alt var som kjent litt bedre før, i hvert fall for gråspurven. I den tiden hest var et vanlig fremkomstmiddel og arbeidsredskap i by og bygd, hadde gråspurv og en rekke andre fuglearter gode tider. I hestemøkka var det havre og andre kornsorter gråspurven nøt godt av. Etter andre verdenskrig har tettere hus og bygninger dessuten skapt problemer for gråspurven, som tar i bruk hulrom under takskjegg, i ventiler og fuglekasser når den skal bygge reir. Slike hulrom er også svært viktige for den under hustrige høstnetter og i den kalde vinterperioden.

En gråspurv som reiste fra Træna på Helgeland til Røst ytterst i Lofo-

noen fuglearter du kan få i fuglekasse | 177

ten ble rikskjendis da NRK laget en sak om den. Spurven var ringmerket med fargeringer av forskere ved NTNU i Trondheim. Forskerne forsøker blant annet å få oversikt over hvordan spurvene håndterer utfordringer med innavl, og i hvilken grad det skjer en utveksling av individer mellom øyene på Helgeland og andre steder. For gråspurvene på Røst var nykommeren fra Træna godt nytt, for innavlede bestander har ofte lavere overlevelse og hekkesuksess.

Gråspurvens reir er et lite kunstverk som indikerer spurvens slektskap til fugler i veverfamilien. Fugler i veverfamilien lager sammenvevde reir som henger ned fra greiner på trær, og de fleste fugleartene i familien lever i Asia og Afrika. Selv om evolusjonen har ført til at gråspurven har begynt å lage reir i hulrom, skjer det ikke så sjelden at den lager overbygg på reiret sitt, også inne i fuglekasser. Her har ungene det trygt og godt i vel to uker, som er tiden det tar fra eggene klekkes, til de hopper ut i den ukjente verdenen. Gråspurven kan ha flere kull i løpet av hekkesesongen.

En så sosial fugl som gråspurven er utsatt for sykdommer og miljøgifter. Gråspurven er også blant artene som hyppigst drepes av katter. I Norge tar de mellom 690 000 og 870 000 huskattene mellom 4 og 14 millioner fugler årlig, og for gråspurven kan dette gå utover lokale bestander.

En av situasjonene gråspurven er sårbar i, er når den bader på bakken. Den bader både i vann og i sand. Når den sandbader, lager den en grop i sanden og bruser med fjærene. Målet er å fjerne parasitter som lever i fjærene. Det er til og med observert spurver som plukker opp maur og gnir dem mot fjærene, trolig med håp om at maurene skal utskille maursyre, som fjærparasittene liker dårlig. Men gråspurven har egne metoder til fjærstell. For å beskytte fjærene henter den olje fra en kjertel ved stjertrota som den med nebbet stryker over vinger og kropp.

Selv en hverdagslig krabat som gråspurven skjuler hemmeligheter og innovasjon. Dersom du finner roen til å studere en gjeng med gråspurver, vil du sikkert avsløre noen av disse. Og oppfører de seg likevel bare som en hvilken som helst spurveflokk, kan du i hvert fall nyte de monotone, men trivelige lydene. Gråspurven er kvitteret i livet ditt.

178 | våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen

s lik f år du gråspurv i fuglekassen

HVOR: Gråspurven finnes der det er folk, og den finnes over hele Norge, fra nord til sør. Enkelte steder har den forsvunnet som følge av fraflytting eller avvikling av jordbruksaktivitet, og opp mot fjellet er den fraværende eller fåtallig mange steder.

NÅR: Gråspurven holder seg i livslange forhold, og paret innleder hekkesesongen i april–mai. Gråspurven trives også innendørs, og er det varme og lys i fjøset den har slått seg ned i, kan den til og med hekke om vinteren en sjelden gang.

ANTALL EGG OG RUGETID: 4–5 egg ruges i omtrent 14 dager. Eggene har en lys grunnfarge, men er i varierende grad dekket av små brunlige prikker.

f uglekasse:

• Innvendig bunnmål: ca. 12–15 cm

• Vegghøyde: 25 cm

• Høyde til flyvehull fra bunn: 18 cm

• Flyvehulldiameter: 4 cm

Fuglekassen bør henge på en husvegg, gjerne 30 cm ned fra takskjegget eller 3–4 meter opp på veg gen. Husk at du skal ha mulighet til å kikke i fuglekassen og rengjøre den.

TIPS: Flere fuglekasser kan henge tett, for gråspurven er en sosial fugleart. Gråspurven bygger seg gjerne en enkel vinterbolig inne i fuglekassen, så det hender du ser den dra strå og annet inn dit om høsten. Fuglekasser med gråspurv trenger du ikke rense før fuglene forlater stedet permanent.

Bli heller ikke overrasket om det ikke er gråspurv som hekker i fuglekassen, men den snodige fuglearten tårnseiler. Også den er en hullruger og tar rett som det er i bruk en fuglekasse som er tiltenkt gråspurv eller stær. Dette skjer gjerne etter at gråspurvungene har forlatt fuglekassen, for de færreste tårnseilere ankommer Norge før sent i mai eller i begynnelsen av juni.

n oen fuglearter du kan få i fuglekasse | 179

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.