Kjøkkenhagen

KjøkkenHAGEN

HANNE

SLYNGSTAD-HÆGELAND

DE BESTE TIPSENE FOR DYRKING I EGEN HAGE, SESONG FOR SESONG

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Medforfatter: Henriette Solum Pettersen

© 2024 kagge forlag as

bokdesign: Terese Moe Leiner

foto: Erling Slyngstad-Hægeland, med unntak av s. 107 øverst til venstre, s. 110 nederst til høyre, s. 121, s. 148 nederst til høyre, s. 166, s. 167, s. 195: Hanne Slyngstad-Hægeland, s. 60 øverst: taraskobryn/stock.adobe.com

papir: Livonia Zero Offset 140 g Boka er satt med Minion Pro 11/15 pt. Repro: JK Morris Trykk og innbinding: Livonia Print

isbn: 978-82-489-3527-8

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

Forfatteren og medforfatter har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Innhold

Innledning 6

Barndommens spiskammer 7

rene råvarer og sesongvariasjoner 7

som man sår, høster man 8

Bokens fire deler 8

DEL

1

Grunnleggende kunnskap 13

hva er en kjøkkenhage? 14

hvor skal du starte? 16

hvordan lykkes med kjøkkenhagen? 24

DEL 2 Plantene i

dyrkingstaBeller 43

skjermplantefamilien 51

kurvplantefamilien 54 amarantfamilien 56 grønngjødselplanter 61

løkfamilien 62

søtvier- og gressfamilien 67

korsBlomstfamilien 72 urter 75

DEL 3 Hagekalenderen 77

midtvinter 78

sen vinter 88

tidlig vår 96 vår 112

sen vår 122

forsommer 134

midtsommer 148 sensommer 164

tidlig høst 174 høst 184

sen høst 192

tidlig vinter 200

DEL 4 Verktøykassen 205

Innledning

Barndommens spiskammer

Da jeg var liten, hadde vi en middels stor kjøkkenhage bak huset. Det var to lange rader med bringebær, to store rips- og solbærbusker, litt stikkelsbær, rabarbra og så vidt jeg husker, hadde vi poteter.

En av mine favorittoppgaver var å plukke rips. Allerede som ung fant jeg noe meditativt i de litt langsomme hageoppgavene, og jeg husker duften i huset da mamma kokte saft og gelé av den ripsen jeg hadde plukket.

Det var den gang det var luksus å få «kjøpesaft», og da spiskammeret i kjelleren var fylt til randen med sesongens syltede og saftede grønnsaker og bær. I dag opplever jeg det motsatt, hvor det hjemmelagde er det som er luksus. For det er lite som kan erstatte smaken av hjemmelaget hylleblomstsaft midt på vinteren eller bringebærsyltetøy til søndagsfrokosten. For ikke å snakke om hjemmelaget jordbærsaus til

riskremen på julaften – laget av de bærene du plukket en sommermorgen og la i fryseren for en spesiell anledning.

rene råvarer og sesongvariasjoner

Den dag i dag handler kjøkkenhagen for meg om å lage god mat av rene råvarer. Jeg er vokst opp med en mor som elsket å lage mat, og som gikk på fransk matlagingskurs allerede på 80-tallet. Og selv om også hun måtte ty til halvfabrikata i ny og ne, disket hun opp med de lekreste retter til både hverdag og fest.

Med årene har jeg selv fått økt interesse for matlaging, og lite kan konkurrere med mat laget av duggfriske urter og grønnsaker fra egen kjøkkenhage.

Men kjøkkenhage er så mye mer enn de tradisjonelle grønnsakene. Det er alt fra ramsløken som vok-

ser vilt under den store sølvpoppelen i hagen om våren, via frukt- og bladvekstene gjennom sommeren, til rotgrønnsaker og løkplanter på sensommeren. I tillegg har vi frukt og bær, urter og spiselige blomster.

Det er ikke min intensjon å bli selvforsynt med grønnsaker, men jeg ønsker å dyrke frem et variert utvalg sunne og gode vekster som inspirerer meg til å lage smaksrike og fristende retter.

For jeg elsker god mat, og jeg elsker variasjon. Og det fine med å ha sin egen kjøkkenhage er at når du bestemmer deg for hva du ønsker å høste, tar du også et valg om hva du vil dyrke. I tillegg får du et godt utvalg frukt og bær, urter og grønnsaker som er i sesong, sånn at variasjonen gir seg naturlig.

som man sår, høster man

Det tok noen år før jeg følte meg relativt trygg i kjøkkenhagen. Jeg syntes lenge «alle andre» var så flinke, og holdt meg til «trygge» sorter som flerårige vekster à la rabarbra og gressløk, i tillegg til bærbusker og frukttrær.

Men det var da jeg høstet min første hjemmedyrkede hvitløk at gnisten ble tent. Og da jeg få år senere både var selvforsynt med hvitløk gjennom hele vinteren og hadde nok fedd til neste års avling, skjønte jeg verdien av dyrking.

Denne aha-opplevelsen inspirerte meg til både å utvide kjøkkenhagen, å prøve meg på flere vekster, og å melde meg inn i Kristiansand andelslandbruk for å lære om og høste erfaring fra vekster jeg ikke selv hadde i egen kjøkkenhage.

I tillegg meldte jeg meg på et digitalt jordkurs hos mikrobiologen dr. Elaine Ingham i The SoilFoodWeb School for å forstå hvordan jeg skulle jobbe best mulig med jorden. For det er så mange som anbefaler å tilføre både det ene og det andre, men gjør vi det egentlig på plantenes premisser? Og sakte gikk det opp for meg at det hele er mye enklere enn vi tror, at vi stort sett har alt vi trenger i egen hage, og at mange av begrepene som brukes egentlig handler om akkurat det samme.

For planter fungerer på samme måte, enten de står i kjøkkenhagen eller i et blomsterbed – og de samarbeider med biologien i jorden. Derfor er det å fremme eller få tilbake biologien i jorden slik at plantene trives og du får næringsrike og gode grønnsaker, etter mitt skjønn den aller viktigste oppgaven vi har som hobbydyrkere.

Men hvordan gjør vi det? Det er det min kollega, gartner Henriette Solum Pettersen, og jeg forsøker å formidle i denne boken. Vi har drøftet og diskutert, fordypet oss og løftet blikket, vært opptatt av detaljer og forenklet. Igjen, og igjen, og igjen.

Og sluttresultatet har blitt til en bok hvor vi forsøker å finne tilbake til de enkle prinsippene rundt jord og planter, dyrking og høsting, som henger logisk sammen med «naturens metode», og som vi håper inspirerer deg til å starte på eller videreutvikle egen kjøkkenhage.

Bokens fire deler

På lik linje med vår første bok Hagen hele året er denne delt inn i flere deler.

Den første delen starter med en refleksjon rundt hva en kjøkkenhage er. For vi har ulike ambisjoner og erfaringer, og jeg ønsker med denne delen å in-

spirere deg til å lage en kjøkkenhage som passer for deg og din familie.

I tillegg går jeg gjennom den grunnleggende kunnskapen jeg mener vi som hageeiere trenger for å forstå hvordan vi skal skape sunne og friske planter, enten det er i kjøkkenhagen eller i hagen for øvrig. Her forklarer jeg hva vi mener med «trivselsbrytere», slik at det blir enklere å forstå når vi utover i boken viser til hvordan du kan jobbe med disse for å legge forholdene godt til rette for vekstene i kjøkkenhagen.

I del to går vi gjennom de vanligste urtene og grønnsakene, delt inn etter plantefamilier. Det gjør vi fordi mange planter innenfor en familie har de samme behovene til næring, fuktighet og temperatur. Dermed blir det enklere å forstå hvordan du skal legge forholdene til rette for å lykkes. I tillegg har vi lagt familiene i en rekkefølge som du kan bruke, slik

at det blir enkelt å planlegge vekstskifte i egen kjøkkenhage.

I del tre deler vi opp året i minisesonger, slik at du kan følge oppgavene utover året og unngå å komme på etterskudd.

Og i del fire har vi med noen nyttige sjekklister som vi håper skal hjelpe deg å dyrke frem flotte vekster til kjøkkenhagen din i årene fremover.

Jeg håper du får glede av boken, og at den hjelper deg å fylle kjøkkenhagen din med struttende ferske grønnsaker i årene fremover!

Dyrk hagegleden!

Hilsen Hanne

Grunnleggende kunnskap

hva er en kjøkkenhage?

En kjøkkenhage kan være så mangt, alt fra urter i krukker til store dyrkingsfelter i hagen.

Tradisjonelt har kjøkkenhagen hatt en sentral plass i husholdningen med et mer eller mindre avgrenset areal satt av til dyrking av grønnsaker. I dag finner du alle variasjoner, fra de som bruker store deler av hagen til dyrking, til de som sprer dyrkingen utover, uten å definere spesifikke soner.

Selv har både Henriette og jeg klart definerte soner i hagen som fungerer som kjøkkenhage, men jeg sprer i tillegg dyrkingen utover ved å bruke asparges i blomsterbedet, spiselige blomster og rabarbra som kantbeplantning, mens urtene får en plass i krukker på verandaen. Andre eksempler på hvordan man kan flette de spiselige vekstene inn i den øvrige beplantningen i hagen, er å bruke espalierte frukttrær eller bærbusker som gjerde mellom to soner, og ramsløk

som bunndekkende plante på en litt skyggefull og vanskelig plass i hagen.

Hva som passer for deg, handler om hva du ønsker å dyrke, hvor mye du har tid og plass til, hvor mange ulike vekster du ønsker å ha i hagen, hvor stor del av hagen du har lyst til å bruke til dyrking av nyttevekster, og hvordan du klarer å utnytte de ulike egenskapene ved plantene.

En kjøkkenhage kan være bygd opp av dyrkingskasser, du kan dyrke på barmark eller i potter og krukker.

Jeg har etablert et aspargesbed på sørsiden av drivhuset. Det vil gi rikelig med asparges om våren og samtidig skjerme litt for lys og varme inne i drivhuset på den varmeste delen av sommeren.

Et frukt- eller bærespalier kan fungere fint som innramming av kjøkkenhagen.

hvor skal du starte?

hva vil du med kjøkkenhagen din? Dette er et spørsmål mange glemmer å stille før de setter i gang. Og det er lett å la seg rive med når våren kommer og det bugner av dyrkingsbilder i sosiale medier. Men for at du skal få den gode opplevelsen allerede fra første sesong, anbefaler vi at du svarer ærlig på akkurat dette spørsmålet: Hva vil du med kjøkkenhagen?

Ramsløk sprer seg som en bunndekker på skyggefulle steder i hagen vår.

Skal den gjøre deg selvforsynt med frukt og grønnsaker? Skal den være et supplement? Eller noe midt imellom?

Det handler om å ha et mål å jobbe mot, for det er så lett å la seg avlede av alt det som andre gjør. Men vi er alle forskjellige, med ulike drømmer og ambisjoner, ulik kunnskap og erfaring, ulike tomter og rammebetingelser, for ikke å snakke om beliggenhet i vårt langstrakte land.

«Vi er bare to voksne og to barn», sa Henriette da jeg spurte henne hvorfor hun landet på den størrelsen hun valgte for deres kjøkkenhage. Som gartner vet hun hvor mye man kan dyrke på liten plass, bare man planlegger godt og utnytter samdyrkingens fordeler.

Mange av fordelene ved samdyrking og hvordan du kan legge til rette for det, kommer vi tilbake til, men vi anbefaler allerede nå at du bestemmer deg

Hvitløk er en av de vekstene som tar lang tid, og som krever litt oppfølging underveis.

for hva du vil med egen kjøkkenhage, i alle fall for den nærmeste sesongen. Og så kan du endre eller eventuelt utvide disse ambisjonene etter hvert som du gjør deg dine egne erfaringer.

hvor mye tid har du?

Det neste vi anbefaler deg å gjøre, er å være ærlig på hvor mye tid du har til dyrkingen, og dessuten når og hvor lenge utover sesongen du ønsker å høste.

Har du en time om dagen? Eller maks et par timer i uken? Er du alltid travelt opptatt om våren? Eller er det sommeren som er utfordringen fordi dere er bortreist i hele fellesferien?

Dyrking er en maratonøvelse. For der mange av

de andre hageoppgavene gir umiddelbare resultater, handler dyrking om å jobbe mot et sluttresultat et stykke frem i tid. Og i vår moderne hverdag kan mange få en «reality-sjekk» når de erfarer hva som kreves av dem fra uke til uke for å høste en grønnsak 120 dager frem i tid. I tillegg er det kjedelig å bruke tid og penger på vekster som ikke er høsteklare før du reiser på ferie, men som kanskje har råtnet eller visnet når du er tilbake.

Derfor er det viktig å legge listen på rett nivå for å finne gleden ved både å dyrke og å høste, slik at du i årene fremover utvider både tidsbruk, dyrkingsareal og antall vekster i henhold til din og familiens kapasitet.

Salat er en vekst med grunne røtter som krever regelmessig vanning dersom sesongen blir tørr.

hva kan du dyrke?

I prinsippet kan du dyrke nesten hva som helst, men jo mer fjerntliggende opprinnelsesland, jo mer krever det som regel av deg som dyrker.

Derfor liker jeg å omformulere spørsmålet og anbefaler deg å tenke over hvilke grønnsaker du bruker til vanlig. Start med dem, og utvid etter hvert som du får dyrkingsarealene på plass, og du har fått litt erfaring med de første grønnsakene.

Det er mye morsommere å lykkes på første forsøk for deretter å utvide med sorter og typer etter hvert som mestringsnivået øker, enn å miste motivasjonen allerede første sesong fordi du har lagt listen for høyt.

Tre tips til valg av de første sortene:

• Start med det du liker å spise. Da er det gøy å høste.

• Velg noen flerårige planter, som for eksempel urter som tåler vårt klima. De klarer seg nesten selv, og du kan høste av dem fra tidlig til sent i sesongen.

• Velg planter som har kort utviklingstid, som for eksempel reddik og salat, sånn at du ikke går lei før grønnsakene er klare til innhøsting.

Når du har fått litt erfaring og synes dyrking er gøy og nyttig, kan du utvide både dyrkingsarealet og sortimentet, sånn at du har mer å høste av gjennom sesongen.

hvem vil være med og dyrke?

Hvem skal dyrke og høste i kjøkkenhagen? Er det kun du som synes dette er gøy? Eller har du barn, partner/ektefelle, barnebarn som også liker å være med?

Sett deg ned med de andre i familien og spør dem om de har lyst til å være med på dette. Kanskje er det noen som synes det er morsomst å så, andre som synes det er gøy å høste, og kanskje liker du selv best å sylte, safte og konservere.

Jo flere i familien som får være med i planleggingen, jo større sannsynlighet er det for at de også vil være med underveis når det er oppgaver som skal gjøres. Og ikke minst – det blir lettere å få alle rundt middagsbordet til å spise grønnsakene, fordi de har vært med på å dyrke dem selv.

Aubergine er en sort som har lang utviklingstid og som krever jevne, varme forhold helt fra forkultivering til høsting. Derfor kan det være en vanskelig sort å starte med, i alle fall hvis du ikke har drivhus.

Bruker du mye løk i matlagingen? Kjøp en pose setteløk og start med dem. Når du opplever gleden over å høste buntvis med løk, kan du utvide erfaringen med å dyrke dem frem fra frø.

hvor skal kjøkkenhagen ligge?

Beliggenhet er viktig for kjøkkenhagen, og spesielt én ting er viktig for de fleste grønnsakene våre, nemlig lyset.

Det kommer litt an på hva du skal dyrke, men de fleste sortene vi dyrker frem hos oss, kommer opprinnelig fra sørligere og varmere strøk enn vi har her i landet. Det betyr at vi bør velge den mest solrike delen av tomten for at de skal få best forhold til å utvikle både smak og næringsstoffer.

En generell anbefaling er at kjøkkenhagen skal ligge sørvendt, og at den bør ha minimum seks timer direkte sollys. Det beste lyset er fra kl. 11–12 og til kl. 17–18 midt på sommeren.

Men hva gjør du om du ikke har så mye lys? Hva om tomten din ligger østvendt, og du har mest morgenlys? Eller om naboens trær danner skygger på den solrike delen av tomten?

Da gjør du det beste ut av den tomten du har. Kanskje kan du fordele dyrkingen over flere områder, sånn at du har et par pallekarmer der det er mest lys, noen salat- og urtekrukker på terrassen, og kanskje frukttrær og bærbusker kan knyttes opp mot øvrig beplantning i enden av et bed, som hekk mellom to soner eller som skjerming fra naboens veranda.

hvordan skal du dyrke?

Nå begynner kjøkkenhagen å ta form, i alle fall på papiret. Når du har bestemt deg for hva du skal dyrke og hvor kjøkkenhagen skal ligge, er det på tide å bestemme seg for hvordan du skal dyrke.

Vil du dyrke rett på bakken? Eller i dyrkingskasser (pallekarmer)? Skal du ha drivhus eller veksttunnel? Eller holder det med en kaldbenk (dyrkingskasse med lokk)?

Det er fordeler og ulemper med alle variantene, så valget handler mest om hva som passer best for deg. Hvis du har god, dyp jord, kan du dyrke rett i bakken, men om du har litt karrige forhold, er oppbygde dyrkingskasser suverent. Hvis du har plass og råd til drivhus, utvider det sesongen i begge ender, men om det blir litt voldsomt, kan du starte med å lage en kaldbenk ved å legge et pleksiglass eller en ramme trukket med byggplast over en av dyrkingskassene. Det gir et lunt dyrkingsareal for de tidligste vekstene.

Hvis du skal dyrke på bakken, må du vurdere hvor dyp jord du har. Hvis grunnforholdene er bra, kan du avgrense dyrkingsarealet med en kant og lage gangarealer rundt bedet.

Hvis du ønsker å forlenge sesongen med noen uker både vår og høst, er et drivhus suverent. Men du kan få samme effekt ute i kjøkkenhagen ved å legge et vindu eller en ramme trukket med byggplast over en dyrkingskasse.

l ag en plan over kjøkkenhagen

Når du har bestemt deg for hvor kjøkkenhagen skal ligge, hva du skal dyrke og på hvilken måte, er det nyttig å tegne dette opp i et kart over hagen. Hensikten er å få oversikt over hvor stor del av hagen du ønsker å bruke til kjøkkenhagen, i tillegg til at du vil få størst glede av denne sonen når den henger godt sammen med resten av hagen.

Et nyttig tips her er å ta kontakt med servicekontoret i kommunen din for å få tak i det man kaller en situasjonsplan over tomten.

Å dyrke planter kan være ganske plasskrevende, så sørg for å sette av nok plass. Enten til å etablere hele kjøkkenhagen på en gang, eller til å utvikle den over tid. Og når du har bestemt deg for hvor stort areal kjøkkenhagen skal få i hagen din, kan du vurdere ulike former for innramming av sonen. Dette kan være et gjerde hvis du er plaget av rådyr, eller det kan være et fruktespalier hvis du bare ønsker en skjerming mot resten av hagen.

På denne måten blir kjøkkenhagen «et rom» i hagen som får sin egen funksjon. Det gjør også at du kan lage egne soner inne i dette rommet igjen hvor «rot» i form av potter, jord, trillebår og redskaper kan få sin plass, samtidig som det alltid er tilgjengelig for deg.

Hvis du i tillegg jobber med siktlinjer mellom for eksempel sitteplassen og kjøkkenhagen, kan du sørge for at du plasserer en sittebenk, en bærbusk, en pallekarm eller lignende i enden av siktlinjen, sånn at du får noe godt å hvile øynene på.

Det er denne måten å jobbe med hageplanlegging på som gjør at kjøkkenhagen blir en integrert del av hagen, og ikke bare en «øde øy» midt på plenen.

Med en hageplan sørger du for at du setter av nok plass til både kjøkkenhagen og andre soner i hagen din.

Når kjøkkenhagen har fått sin plass, kan du begynne å plassere dyrkingsarealene slik at de utfyller plassen.

At vi trenger næringsrik jord for å dyrke grønnsaker, er de fleste hobbydyrkere klar over, men verdien av biologien i jorden som naturens egen «gjødselfabrikk» er noe stadig flere begynner å få øynene opp for.

hvordan lykkes med kjøkkenhagen?

Men hvordan lykkes med de ulike vekstene? Hvilken jord skal du bruke? Når og hvor mye skal du gjødsle?

Og hvordan unngå skadedyr og sykdommer? Dette er naturlige spørsmål som dukker opp når du skal i gang med selve dyrkingen.

Som tidligere nevnt er vi opptatt av å lære av naturen og så langt det lar seg gjøre gjenskape de prosessene som skjer der. Selv om det ikke finnes «kjøkkenhager» à la våre ute i skogen, har dagens grønnsaker i sin tid hatt et naturlig utgangspunkt, og de fungerer på samme måte som andre planter. Derfor dyrker vi økologisk og er opptatt av å legge til rette for gode vekstvilkår, enten vi dyrker flerårige bærbusker eller ettårige salatplanter.

Og vekstvilkårene er det vi i Hobbygartnerskolen kaller trivselsbrytere.

hva er trivselsBrytere?

Vi snakker her om vekstvilkårene jord, lys, vann og temperatur. Dette kaller vi for «trivselsbrytere», fordi du ved å justere dem kan tilpasse forholdene slik at planten trives. Med litt kunnskap om hver av dem – og hvordan du kan justere dem – vil du øke sjan-

sen for å lykkes med å dyrke frem sunne og frodige planter i kjøkkenhagen din. Det er også disse du kan gå tilbake og analysere dersom plantene tydelig mistrives eller blir utsatt for sykdom og skadedyr.

To grunnleggende premisser

Men det er to premisser som må legges til grunn før vi går videre. Det ene er at alle planter fungerer på samme måte, selv om de har ulik «personlighet» eller særtrekk.

Dette syntes jeg selv var vanskelig da jeg fikk min første kjøkkenhage, fordi jeg syntes råd og tips ofte var rettet mot én og én plante, i stedet for å løfte blikket og finne fellesnevnerne som gjør dyrking både enkelt og logisk.

I dette kapittelet vil du lære hvordan plantene fungerer generelt, og i neste kapittel skal vi blant annet se på særtrekk hos de ulike plantefamiliene, slik at du vet hvilke trivselsbrytere du kan justere for å lykkes med vekstene i kjøkkenhagen.

Det andre premisset er at det er helt unaturlig for en plante å flytte. For selv om vi forkultiverer planter innendørs og flytter dem ut i hagen når det blir varmere i været, er dette unaturlig sett fra plantens ståsted. En plante vokser hele sitt liv på samme plass som den spirer. Og der utfører den sin hovedoppgave i livet – nemlig å sikre slekta gjennom å danne frø.

Dette er årsaken til at det er nyttig å kunne litt om en plantes livssyklus, fra den spirer, til den går i blomst og danner frø til neste generasjon. Og for å gjennomføre hovedoppgaven sin har den altså utviklet en egen evne til å samhandle med sine omgivelser, både over og under bakken.

For at dette samarbeidet skal fungere optimalt, trenger alle planter:

• lys for å holde fotosyntesen i gang

• levende jord å samarbeide med

• vann som blant annet transporterer næringsstoffer og holder planten saftspent

• et visst temperaturspekter for å holde god vekstfart

Hvorfor trivselsbrytere?

Hvorfor kaller vi disse fire elementene for trivselsbrytere? Jo, fordi ved å stille på en eller flere av dem tilpasser du vekstvilkårene for de ulike plantene, sånn at du ivaretar deres individuelle preferanser. Vi skal se nærmere på disse fire elementene fra plantens ståsted.

lyset

Jakten på lyset er i det daglige plantenes viktigste oppgave. Det er fordi lyset er hovedingrediensen i fotosyntesen, og for å få sunne, frodige vekster må fotosyntesen fungere best mulig. Det betyr at rett plante på rett sted rent lysmessig vil gi deg best resultater også i kjøkkenhagen.

Hvis planten får for lite eller for dårlig lys, vil den tolke sine omgivelser og tro at den har konkurranse fra andre planter. Da vil den strekke seg for å forsøke å komme forbi konkurrentene, slik at den kommer opp i lyset. Det er dette som er årsaken til at vi får lange, tynne planter når vi starter dyrkingen innendørs om vinteren uten å ta hensyn til lyset. Derfor er in-

vestering i godt vekstlys en enkel suksessfaktor når du som nybegynner skal dyrke frem egne planter til kjøkkenhagen.

Leser lyset

Fra det øyeblikket planten sender opp sitt første bladsett, er den i stand til å registrere og bruke lyset, i tillegg til å oppfatte lysets kvantitet og kvalitet. Med andre ord «leser» planten lyset og utfører bestemte oppgaver ut fra antall lystimer, lysets fargetemperatur etc.

Om våren våkner den til liv og skyter nye skudd. Om sommeren går den i blomst og danner frøanlegg, mens om høsten trekker den seg tilbake og forbereder vinteren. Den oppfatter med andre ord antall timer og kvalitet på lyset og utfører oppgaver i henhold til det.

Lyset fanges opp av såkalte lysreseptorer – eller «øyne» – som hovedsakelig finnes i bladene, og det er her mesteparten av fotosyntesen skjer.

Bruk av fiberduk i kjølige perioder kan hjelpe til med raskere spiring og bedre vekstfart.

Allerede når frøet spirer og planten bretter ut de to første hjertebladene, er fotosyntesen i gang og planten trenger lys. For at småplantene skal utvikle seg godt, trenger de derfor spesiallys (vekstlys) når de drives frem om vinteren.

Fotosyntesen

Fotosyntesen er plantens egen næringsmiddelfabrikk, og det er i denne prosessen planten omdanner CO2 fra luften, og vann og mineraler fra bakken, til oksygen og karbohydrater.

Selve prosessen skjer hovedsakelig i bladene hvor det grønne pigmentet klorofyll fanger opp energien fra sollyset og setter i gang den kjemiske prosessen. Fotosyntesen er kun aktiv i sollys, derfor skjer den bare om dagen, og den fungerer dårlig om vinteren, enten du bor i nord eller sør.

Chili er en av de plantene som trenger godt vekstlys om vinteren for å utvikle seg til å bli en sunn og sterk plante.

Hovedproduktet planten produserer, er karbohydrater, eller sukkerstoffer. Disse brukes til egen vekst og utvikling, i tillegg til at de er mat for både mennesker og dyr. For hva annet er vel en kjøkkenhage enn nettopp ulike variasjoner av disse karbohydratene? Og det er når vi legger forholdene til rette for godt lys i kjøkkenhagen, at vi har den første trivselsbryteren på plass.

Analyse i egen hage

Men hvordan gjør du det i praksis? Det første du kan gjøre, er å analysere lysforholdene i kjøkkenhagen. Dette kan du gjøre flere ganger i løpet av sesongen, slik at du blir bevisst på hvordan lyset endrer seg.

Slik gjør du det:

• Velg en dag du skal være hjemme, og følg lyset. Når kommer det inn i den delen av hagen du skal bruke til kjøkkenhage? Hvor lenge er det lys der? Er det noe som hindrer lyset i løpet av dagen, for eksempel store trær? Eller er det bygninger i nabolaget som danner skygger?

• Det er viktigst å gjøre denne analysen midt på sommeren, men gjør den gjerne også om våren og høsten, så danner du deg et helhetlig bilde av lysforholdene i hagen generelt og kjøkkenhagen spesielt.

• Dette er viktig for å få bekreftet at du legger hoveddelen av kjøkkenhagen der du har minst seks timer lys, og helst i tidsrommet kl. 11–12 på formiddagen til kl. 17–18 på ettermiddagen. Det er det beste lyset for de fleste matplantene våre, spesielt dem vi dyrker som ettårige.

Hvorfor er det viktig å starte med lyset og forstå denne prosessen? Jo, fordi planten bruker store mengder av de karbohydratene den produserer som «betalingsmiddel» til mikroorganismene for å få tak i de andre næringsstoffene den trenger.

jorden

God jord er noe stadig flere er opptatt av, spesielt når de skal dyrke spiselige vekster. Derfor er et av de vanligste spørsmålene vi får fra medlemmene våre i Hobbygartnerskolen: «Hvor får jeg kjøpt god jord?» Det enkleste svaret er at den beste jorden kjøper du ikke – den lager du selv, helt gratis. Og hvis du rynker på nesen fordi du vet at jeg nå snakker om kompost, skal du lese videre sånn at du forstår hvorfor den levende komposten vil gi deg resultater kjøpejorden ikke er i stand til.

Det er fordi det meste av kjøpejorden kan karakteriseres mer som et vekstmedium enn god, levende jord. Både fordi mye av kjøpejorden fremdeles inneholder torv eller annet relativt dødt materiale, og fordi den er varmebehandlet for ikke å spre skadelige organismer.

Men når vi forstår hvordan komposteringsprosessen fungerer ute i naturen, og hvordan vi kan gjenskape dette i egen hage, da ser vi også verdien av disse milliardene av medhjelpere vi har rett under føttene våre. Og det var da jeg selv tok kurs hos dr. Elaine Ingham i The SoilFoodWeb School, at mange brikker falt på plass. Blant annet ble studiene til dr. David C. Johnson ved New Mexico State University en øyeåpner for meg.

Den studien dokumenterer at det verken er enkeltstoffene nitrogen (N), fosfor (P) eller kalium (K) som påvirker plantevekst mest. Ei heller organisk materiale alene.

Det er når du har godt mikroliv i jorden at du ser best resultat i form av god plantevekst. Da utvikler røttene seg godt, veksten over bakken strutter, og du får sunne, friske planter.

Og det er da spørsmålet blir: «Hvordan jobber jeg best med livet i jorden?» Det korte svaret er som jeg allerede har avdekket – kompost. Kompost er den nedbrutte massen av materialer som du i løpet av en sesong har samlet opp i hagen din, og som gir nytt liv til dyrkingsarealer, enten de er i pallekarmer, krukker eller du dyrker på barmark.

Det er dette vi kaller «naturens metode» eller naturens egen gjødselprodusent, og sentralt i denne metoden finner du det yrende livet av store og små organismer.

Biologien i jorden

Jorden består av en rekke aktører, hver med sin rolle. Vi starter med bakteriene.

Bakteriene

Bakteriene er «førstemann ut». Og selv om de er de minste organismene i jorden, har de en enorm kraft og betydning. De skiller ut enzymer som bryter ned organisk materiale, og som frigjør grunnstoffer fra mineralene i jorden. I tillegg danner de et «lim» som kleber seg til de organiske og mineralske partiklene, og danner jordens minste byggeklosser: mikroaggregater.

Soppen

Nestemann ut er soppen. I motsetning til bakteriene er dette blant jordens største organismer. Faktisk regnes en honningsopp i Oregon (USA) som en av verdens største organismer. På lik linje med bakteriene skiller soppen ut enzymer som bryter ned organisk materiale og mineraler, og med sine lange tråder (hyfer) trekker de sammen flere mikroaggregater og danner det vi kaller makroaggregater.

Hvilken betydning har disse to aktørene for god jord? De har en enorm betydning, både fordi de sammen bryter ned organisk materiale og mineraler, og fordi de bygger struktur. For det er nettopp «tomrommet» som oppstår mellom bestanddelene når de holdes fast av bakterier og sopp, som gjør jorden aerob og som gir den en svampaktig struktur.

Det er denne strukturen som gjør at jorden både holder godt på vann og har evnen til å drenere godt

Feite meitemarker er et tegn på god jord.

ved store regnskyll. Og nettopp i våre dager hvor vi forventer mer ekstremvær som følge av klimaendringer, er det å jobbe med jordens evne til å holde på og drenere bort overskuddsvann helt sentralt.

Rovdyrene

Den tredje «aktøren» i naturens metode er rovdyrene. Denne gruppen inneholder en rekke arter, fra encellede organismer til leddyr, meitemark og edderkopper, for å nevne noen. Disse artene er såkalt karnivore, det vil si kjøttetere, i motsetning til sopp og bakterier som er herbivore eller planteetere. De har alle sine matfavoritter, noen spiser sopp og bakterier, andre spiser dem igjen.

MEITEMARK

Det har lenge vært antatt at meitemarken er planteeter, ettersom den spiser plantedeler. Men ifølge dr. Ingham lever den ikke av selve plantematerialet, men av bakteriene og andre mikroorganismer som sitter på plantedelene. Når den tar seg en bit av et organisk materiale, knuses det og «masseres» gjennom markens fordøyelsessystem. I denne prosessen tar marken opp de knuste mikroorganismene og etterlater seg små klumper av nedbrutt plantemateriale. Disse blir liggende igjen i jorden til glede for andre mikroorganismer som fortsetter nedbrytningsjobben.

Naturens metode

Det er dette som er naturens egen metode, og sammen utgjør dette yrende mikrolivet de naturlige gjødselprodusentene. Alt dette skjer av én enkelt grunn – for å frigjøre næringsstoffer til plantene. Det er dette dr. Ingham kaller «The Poop Loop», og jeg skal forklare hvordan planten «styrer showet».

The Poop Loop

For å forstå hvordan næringstilførselen i jorden fungerer når ingen løper rundt og gjødsler, må vi tilbake til lyset og de karbohydratene som planten produserer gjennom fotosyntesen.

Som nevnt bruker planten store deler av disse sukkerstoffene til vekst og utvikling, og i for eksempel grønnsaker sendes så mye som 75 prosent av karbohydratene ned i røttene. Av dette går om lag halvparten til rotens egen vekst, og halvparten brukes som «betalingsmiddel» for de næringsstoffene planten trenger.

Betalingen skjer i form av «matpakker» som består av sukkerstoffene, litt proteiner og noen andre karbohydrater. Disse matpakkene sendes ut av røttene og tiltrekker seg ulike mikroorganismer.

Jo flere «matpakker» planten sender ut, jo flere bakterier og sopphyfer hoper det seg opp rundt røttene. Dette tiltrekker seg rovdyr, som igjen forsyner seg av sine favorittorganismer.

Og ettersom de ulike rovdyrene har behov for andre næringsstoffer enn det bakteriene og soppene har spist selv, frigjøres de overskytende næringsstoffene i planteopptagelig form gjennom den avføringen rovdyrene etterlater seg.

En naturlig og god jord har alle disse lagene med individer som «spiser hverandre», og i hvert ledd frigjøres det næringsstoffer som planten klarer å ta opp. Det er denne prosessen som kalles «The Poop Loop», og den styres altså av planten selv.

Når «forsvant» biologien som en sentral aktør?

På 1960-tallet fikk «den grønne revolusjonen» sitt fotfeste som følge av ny dyrketeknikk og drift av landbruket. Denne innebar bruk av mineralgjødsel og plantevernmidler for å sikre økte avlinger. Dessverre har denne dyrkingsmetoden opptil flere minussider, noe vi tydelig opplever når vi skal dyrke i egen kjøkkenhage.

En av dem er at langvarig bruk av mineralgjødsel forringer mikrolivet i jorden. Mineralgjødsel, også

kalt kunstgjødsel, er designet for å være lettopptagelig for planten, noe som gjør mikrolivet i jorden overflødig.

I tillegg til å gjøre mikrolivet «arbeidsledig» består kunstgjødsel av salter som er med på å ta livet av dem. Og rådene om å pløye, frese og spavende jorden bidrar ytterligere til redusert mikroliv, som igjen øker behovet for kunstig tilsatt næring.

Hvis vi tar et steg tilbake og velger vekk de handlingene som forringer livet i jorden, sitter vi tilbake med «naturens egen metode», eller «no dig» som mange også kaller det. Det hele handler om å forstyrre jordstrukturen så lite som mulig og stimulere til økt mikroliv. Da gjør vi jorden godt, og naturens næringsmiddelindustri fungerer sånn som den har gjort siden tidenes morgen.

Og den eneste jobben vi hageeiere trenger å gjøre for å stimulere til økt mikroliv, er å kompostere vårt organiske avfall, slik at det føres tilbake til jorden og plantene får nyte godt av det.

Kompost

Sunne, friske og frodige grønnsaker handler ikke bare om hvor mye du gjødsler, men hvordan du jobber med mikrolivet i jorden. Og som hageeier er det tre ting du kan gjøre for både å forbedre mikrolivet i jorden og å sørge for å vedlikeholde god, levende jord:

• Dekk bar jord med grønt og brunt hageavfall slik at det omdannes eller komposteres på stedet. Dette kalles «jorddekke», og fine materialer å bruke til dette er gressavklipp, grønne blader og tørt løv.

• Komposter hageavfallet i en åpen kompostbinge i hagen (se hvordan under).

• Komposter matavfallet i en lukket kompostbinge i hagen eller via bokashi-metoden (se hvordan på side 36).

Hvordan kompostere hageavfallet?

Det du trenger, er en kompostbinge, organisk materiale, vann, presenning, greip og gjerne noen bøtter. Du kan i tillegg ha komposttermometer, men det er det størst behov for hvis du fyller en binge med alt materialet på en gang.

Kompostbingen kan være kjøpt eller bygd selv. (NB: dette gjelder for hageavfall, ikke matavfall. Til matavfall må det brukes godkjente varmkompostbinger.)

Hovedregelen for god kompostering er at materialet må ha tilgang på luft fra alle sider. Da er det lettere å unngå at den blir anaerob, slik at den begynner å stinke og de ugunstige organismene tar over.

Den skal også stå rett på bakken, sånn at materialet får kontakt med mikrolivet i jorden. Det er ikke nødvendig med luke nederst, for komposten bør vendes uansett. Hvorfor forklarer jeg på side 36.

Materiale:

Materialet deles inn i tre etter dets struktur, eller C:N-forhold.

C:N-forholdet beskriver hvor mye karbon det er i forhold til nitrogen i materialet. Lavt tall betyr at materialet har et høyt nitrogeninnhold, mens et høyt tall betyr at materialet er høyt på karbon. Eksempler på C:N-forhold i organiske materialer er:

• Urin 1:1

• Hønsegjødsel 6:1

• Gressavklipp 20:1

• Grønt plantemateriell generelt 30:1

• Løv 50:1

• Papir fra 100:1

• Brunt plantemateriale generelt 150–200:1

• Barnåler 500:1

• Inntørket trestamme 1000:1

Du kan enten fylle på komposten underveis eller samle alt materiale i hauger og bygge den opp med en gang.

Hønsegjødsel er en kompostaktivator. Hvis du kjenner noen som driver med høns eller har lyst til å starte med det selv, kan avfallet fra hønsehuset brukes i komposten for å vekke den til liv.

Det grønne materialet er bakteriemat. Her kan du bruke både gressavklipp, det grønne på ugressplanter, avklipp fra grønnsaker du høster i kjøkkenhagen, etc.

Det brune materialet er soppmat. Her kan du bruke det du beskjærer av busker og trær gjennom sesongen, ved at du klipper det opp eller kjører det gjennom en kompostkvern.

Del 1: Kompostaktivator

Den første gruppen er det vi kaller kompostaktivator. Dette materialet har et lavt C:N-tall (opp til ca. 10:1) og har et høyt nitrogeninnhold. Det kan være grønt materiale som spirer og skudd, i tillegg til urin og dyregjødsel. Dette aktiverer mikroorganismene, spesielt bakteriene, og setter prosessen i gang.

Del 2: Vedlikeholdsmaterialet

Denne gruppen materiale er det grønne plantematerialet. Dette har i stor grad et C:N-forhold på cirka 30:1. Dette er bakteriemat, og ettersom de dobler seg i antall hvert 20. minutt, blir det etter hvert mange bakterier som skal fôres.

Legg materialene lagvis, sånn at det blir en luftig og god struktur på komposten.

Del 3: Strukturmaterialet

Den siste gruppen er det materialet som er høyt på karbon. Dette er soppmat og en viktig kilde til et yrende mikroliv i komposten, og senere både i kjøkkenhagen og i hagen for øvrig.

«Oppskriften»

Alt organisk materiale som faller til bakken, vil etter hvert bli til jord. Men om du ønsker å fremskynde prosessen ved å fylle hele bingen på en gang, vil denne «oppskriften» gi relativt raske resultater, i tillegg til at du reduserer faren for anaerobe forhold og dermed vond lukt.

Oppskriften fordeler de tre materialgruppene inn i 10 deler:

• 1 del kompostaktivator (høyt nitrogeninnhold)

• 3 deler grønt hageavfall (vedlikeholdsmateriale/ høyt karboninnhold)

• 6 deler brunt hageavfall (strukturmateriale/høyt karboninnhold)

Forsøk å holde denne oppskriften gjennom sesongen, eller fyll en hel binge på en gang. Fordel materialene vekselvis som en «sandwich», og vann underveis hvis materialene ikke er naturlig fuktige av regn. En kompost skal være fuktig, men ikke så våt at vannet renner av den.

Ta «fuktighetstesten»

• Press komposten i hånden.

• Når det drypper en dråpe eller to, er det akkurat passe.

• Hvis det renner, er det for fuktig.

• Hvis det ikke drypper noen dråpe, er det for tørt.

Du kan også kompostere rett på et dyrkingsområde, hvis du har ryddet det for sesongen og ikke planlegger nye vekster der før til neste år.

Dette er viktig fordi meitemarken og de andre rovdyrene ikke kommer inn i komposten hvis det er for tørt, da er det mauren som «flytter inn».

Dekk det hele med en presenning og følg med. Bruk gjerne et komposttermometer for å følge med på temperaturen. Hvis du fyller komposten gradvis gjennom sesongen, er det ikke nødvendig, men om du fyller hele bingen på en gang, må du følge med på at komposten ikke blir for varm. Det betyr at materialet i midten er i ferd med å gå anaerobt, og du vil få en råtnende, stinkende masse.

Et komposttermometer kan være gunstig å ha for å sikre seg at komposten ikke blir for varm og materialene råtner under anaerobe forhold. I tillegg kan du følge med på når temperaturen kjølner, og det er på tide å vende komposten for å få mer mat inn til organismene.

Vending av komposten

En ting som jeg ikke forstod verdien av før jeg tok kurset hos The SoilFoodWeb School, var å vende komposten. Det er for at alt materialet skal få sin tur innom den varme, innerste delen av bingen, slik at det blir brutt ned og omdannet. I tillegg øker det mengden gunstige organismer fordi de får påfyll av mat, og det hjelper å holde komposten aerob.

Dette gjør du på følgende måte (forutsetter en ferdig fylt kompostbinge):

• Når komposten begynner å kjølne i midten, eller du ser at den har sunket sammen, kan du vende første gang.

• Start på en ny kompostbinge ved å først løfte av det øverste ukomposterte laget og legge det til side.

• Legg det midterste og mest nedbrutte laget i bunnen av den neste kompostbingen.

• Legg det første laget (det du hadde lagt til side) i midten av den nye bingen.

• Legg det nederste laget som topplag på den nye komposthaugen.

• La prosessen starte på nytt, og når materialet på nytt kjølnes i midten, eller du ser at den har sunket litt sammen, kan du vende den på samme måte en siste gang.

Når alt materialet har vært inne i den varme kjernen av komposthaugen, skal den få lov å kjølne ned. Vurder om den da er klar til bruk med en gang, eller om den må etterkompostere videre. Materialet trenger ikke nødvendigvis være helt nedbrutt før du tar det i bruk, men det avhenger litt av hvor du skal bruke det.

Hvordan kompostere matavfallet

Å kompostere matavfallet kan gjøres på to måter, enten ved å bruke godkjente varmkompostbinger, eller ved å bruke bokashi-metoden.

Hvilken metode du skal velge, må du vurdere ut fra hva som egner seg best for deg og din familie. I tillegg til å vurdere hvor stort volum av matavfall dere produserer, har de to metodene litt ulik praktisk håndtering, så velg den metoden som passer best.

Begge metodene krever spesialutstyr, men hovedforskjellen er at bokashi er en fermenteringsmetode, det vil si at den er anaerob i den første delen av prosessen.

Den prosessen ble grundig beskrevet i vår forrige bok Hagen hele året, men kortversjonen er som følger:

BOKASHI-METODEN

Steg 1: Fermenteringsprosessen

Skaff deg en spesialbøtte for bokashi, eller bruk en vanlig bøtte med lokk. Start med å strø litt spesialstrø i bunnen. Fyll på med matvarer og strø vekselsvis, og press massen godt sammen. Når bøtten er full, settes den til side for etterfermentering i cirka 14 dager.

Steg 2: Jordprosessen

Når fermenteringsprosessen er ferdig, må massen komme i kontakt med jord for å bli til jord. Dette kan

Fyll bøtten vekselsvis med matvarer og bokashi-strø helt til bøtten er full, og sett den 14 dager til etterfermentering.

skje ute i kjøkkenhagen eller i en egen jordfabrikk som er satt av til dette formålet. Hell ut massen i en grop i jorden eller fordel den som et lag utover i jordfabrikken. Bruk en kultivator eller lignende for å vende bokashi-massen inn i jorden. Dekk med et godt lag jord, og dekk med en fiberduk eller organisk materiale for å hindre jorden i å tørke ut. Topp det hele med en rist eller lignende for å hindre dyr i å grave.

VARMKOMPOST-METODEN

For å kompostere matavfallet etter varmkompost-metoden, trenger du som nevnt en godkjent kompostbinge til kompostering av matavfall. Det finnes ulike modeller på markedet, noen som kan roteres for å vende på materialet i beholderen, noen som har egen vender, og noen der du må vende materialet selv. Felles for alle er at du må tilføre karbonrikt strømateriell i tillegg til matavfallet for at komposten ikke skal bli for nitrogenrik og gå anaerob.

Når komposten er ferdig, bør den legges til ettermodning i hagen, eventuelt blandes inn med hagekomposten før den tas i bruk.

En pallekarm kan brukes til å lage jordfabrikk, ved at du fordeler bokashi-massen utover og fyller på med jord på toppen. Husk å dekke kassen med en duk eller et nett, sånn at du unngår problemer med jordrotter, grevling eller andre dyr.

vannet

Vannet er livsviktig for planten og inngår i alle prosessene fra frøet spirer, til planten vokser, blomstrer og danner nye frø. Det har mange funksjoner, som å regulere temperaturen i blader og stengel, og å frakte næringsstoffer ut dit planten trenger dem. Men hvordan fungerer det egentlig?

Vannet suges opp av røttene og frigis gjennom bladene som en del av fotosyntesen. I bladene finnes det bitte små porer som slipper vanndamp ut og CO2 inn. Disse porene har to «vaktceller» som overvåker denne prosessen.

Spesielt viktig er dette på de varmeste dagene midt på sommeren, for da må planten ta et valg. Skal den holde porene åpne for å ta inn CO2? Eller skal den stenge for å unngå for rask fordampning og uttørking? Begge deler er livsviktig for planten, så den inngår ofte et «kompromiss» ved å stenge porene på de varmeste timene midt på dagen og ofrer med det sukkerproduksjonen i fotosyntesen for ikke å tørke ut.

Og dette valget er det roten som tar. Den kjenner

En gammel varmkompostbinge kan brukes som jordfabrikk, sørg bare for god lufttilgang ved å åpne lokket iblant og vende litt i jorden.

Når du jobber med jorddekke, reduserer dette fordampningen og jorden holder bedre på vannet selv på varme dager. Dette fungerer like godt i kjøkkenhagen som for øvrig beplantning.

etter i jorden om det er fuktig nok. Hvis ikke, sender den beskjed til vaktcellene om å stenge porene.

Det er dette som er årsaken til at det alltid må være en knopp eller et blad som fungerer som plantens toppunkt, fordi den kommuniserer med roten.

For at planten skal slippe å stenge cellene lenger enn høyst nødvendig, kan du som hageeier følge med på fuktigheten i jorden. Men det skal ikke være for fuktig og ikke for tørt, så hva er akkurat passe?

Da kan du ta pekefingertesten. Stikk fingeren i jorden og kjenn etter på fingertuppen:

• Hvis det er kaldt og sørpete, må jorden få lov å tørke litt før neste vanning.

• Hvis det er varmt og tørt, må du vanne med en gang.

• Hvis det er kjølig og lett klebrig, er det akkurat passe.

Mange av plantene i kjøkkenhagen har grunne røtter. Derfor er det viktig å vanne regelmessig. Og hvorfor ikke ta barna med på denne oppgaven?

temperaturen

Den siste av de fire trivselsbryterne er temperatur, og her er vi naturligvis styrt av sesongvariasjoner. Men det er likevel ting du kan gjøre for å unngå å utsette plantene for lave/høye temperaturer og store temperatursvingninger.

Det som er nyttig å være klar over, er at fotosyntesen går saktere ved lave temperaturer, og raskere ved høye temperaturer. Det betyr at plantene i kjøkkenhagen naturlig vokser saktere hvis sommeren er relativt kald, mens veksten går raskere når sesongen er varm. Derfor justerer vi på de bryterne vi kan, og bruker for eksempel fiberduk over småplanter i kjølige perioder og passer bedre på vanning når varmen stiger.

Vær også varsom med å utsette plantene for brå overganger, enten du skal flytte planter ut om våren eller inn igjen om høsten. De er vant til sakte se-

songvariasjoner, men ikke et øyeblikks forskjell fra 10 grader ute til 20 grader inne.

Det samme gjelder ved vanning, og iskaldt vann fra springen er helt unaturlig sett fra plantens ståsted. For en plante er alt vann temperert, enten det tempereres gjennom luften før det faller ned på bakken, eller det tempereres av jordtemperaturen når det trekker videre nedover. Derfor anbefaler vi alltid å vanne med temperert vann, det vil si vann som har stått i kanner eller andre beholdere i noen timer, eventuelt over natten, der du skal vanne.

En siste ting å huske på er å lufte drivhus, veksttunnel, kaldbenk etc. på solrike dager. Når det er varmt, går fotosyntesen raskt, plantene fordamper mye vann og bruker opp det de har av CO2. God lufting både kjølner ned dyrkingsrommet og gir planten tilgang på ny CO2. I tillegg gir høye temperaturer

Et tilpasset pleksiglass som er festet med hengsler, kan forlenge dyrkingssesongen i pallekarmer og dyrkingskasser med flere uker både vår og høst. Husk å lufte på solrike dager, da det fort blir varmt under glasset.

også ofte høy luftfuktighet, som kan danne grobunn for soppsykdommer og råteskader som trives under fuktige forhold.

Dette er altså det vi kaller trivselsbryterne, og som du må kunne noe om når du skal dyrke vekster i kjøkkenhagen. I neste kapittel skal vi se på de ulike plantefamiliene og hvordan vi ved «å skru på» noen av disse bryterne kan legge forholdene bedre til rette for planten, og på den måten lykkes med et godt resultat.