Etymologisk ordbok.book Page 38 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
gutt: barn av hankjønn; (ung) mann. Kanskje lånt fra nederlandsk guit, som egentlig betyr «skrytende ung mann» og kan være beslektet med gammelnederlandsk guiten «skjende, spotte, skjemte» og norsk dialekt gauta «snakke mye» (Torp, Nielsen, V & T). Ordet «gutt» varierer mye på ulike språk: • svensk pojke er lånt fra finsk poika «gutt, sønn», beslektet med piika «(tjeneste)pike» som har gitt norsk pike (Nielsen, Hellquist) • dansk dreng, beslektet med norrønt drengr «(ung) mann, gutt», som på norsk er blitt dreng «gårdsgutt» (Nielsen) • engelsk boy av usikker opprinnelse, derav lånordet boy «innfødt oppasser, tjener» (Barnhart) • tysk Junge, beslektet med norsk ung (Kluge) • latin puer, pueri «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563) (de Vaan) • fransk garçon, kanskje av frankisk *wrakjo «landstryker», avledet av germansk *wrek-a«forfølge», som også har gitt engelsk wretch «ulykkelig menneske, usling» og tysk Recke «kriger, helt» (Klein, Barnhart, Kluge, Rey, Picoche) • gresk país, paidós «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563), og derav lånordene pasje, pedagog og pediatri (Katlev, Barnhart, Kluge, Picoche, Beekes)
harem: en muslims koner og konkubiner. Se dette ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme, s. 570.
herre: stormann, rangsperson, hersker, den som bestemmer i huset; gentleman, mann; Gud, Kristus; brukt foran navn og titler på menn i formen herr. Av norrønt herra, herri, lånt fra gammelsaksisk herro, komparativ av
38 Norsk etymologisk ordbok
her «fornem, ærverdig» (jamfør på norsk herlig). Ordet betyr egentlig «gråhåret, gammel» og er beslektet med norrønt hárr «grå, gråhåret, gammel» og norsk hare (egentlig «det grå dyret»). Herre oversetter latin senior «eldre», derav italiensk signore, spansk señor, fransk seigneur og engelsk sir, sire «herre» (B & L, Nielsen, Wessén, Kluge). Herlig er gjennom lavtysk hērlik (av hēr «fornem») beslektet med herre.
hete: ha som navn; kalles; sies, lyde. Av norrønt heita, avledet av germansk *heitan- uten sikker etymologi, som kan være tilknyttet den indoeuropeiske roten *keiǝ- «bevege», og som vi finner igjen i: • latin ciere «sette i bevegelse; kalle fram, nevne» og citare «sette i bevegelse; kalle fram, utrope; stevne, anklage», derav lånord som sitat, sitere, insitere, eksitere og sollisitere • gresk kínema «bevegelse», derav lånord som kinetikk og kino • sanskrit cyádate «han setter seg i bevegelse» (Watkins, B & L, Kluge, de Vaan, Beekes).
hjon: om eldre forhold: ektepar, ektefelle; tjener. Av norrønt hjón, som hører til indoeuropeisk *heiwa-, som også er reflektert i norsk hird (se dette ordet i kapitlet Det militære, s. 1076) og hybel (se dette ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme, s. 571). *Heiwa- går tilbake til indoeuropeisk *keiwo-, *keiwi«vennlig, intim, kjær», som vi finner igjen i: • latin civis «borger» (opprinnelig «familiemedlem»), civitas «borgerrett; borgerskap, samfunn, stat; by», derav lånordene sivilisasjon og city • sanskrit śévah «kjær» *Keiwo-, *keiwi- bygger på roten *kei- «ligge», som også er å se i norsk hi (se dette ordet i kapitlet Pattedyr, s. 413) (Watkins, B & L under «hybel», de Vaan, E & M).