Etymologisk ordbok.book Page 34 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
opprinnelig kom fra hvis man hadde flyttet på seg, eller økenavnet.
• gresk patér «far», derav lånordene patriark og patronym
Først på 1500-tallet etter tysk innflytelse begynte i norske byer den lille overklassen av kjøpmenn, prester, offiserer og embetsmenn å bruke etternavn. Etternavnet kunne være slektsnavn av utenlandsk opprinnelse, eller patronymer (navn som ender med -sen eller -son) etter sine fedre. På landsbygda ble folk oppkalt etter gården de bodde på, og byttet navn dersom de flyttet til en annen gård. Det førte til at barn i samme familie kunne ha ulike etternavn, dersom familien hadde skiftet gård. Først i 1923 ble det i Norge påbudt å ha etternavn. I 2001 var om lag 70 % av de norske etternavn opprinnelig gårdsnavn, mens 26 % var patronymer (Olav Veka: Norsk etternamnleksikon, Oslo, Det Norske Samlaget, 2001).
Som tabell 2 (s. 53) viser, stammer ordet «far» på de fleste indoeuropeiske språk fra samme indoeuropeiske form. Det finnes noen unntak som rumensk tată, som opprinnelig er et barneord (Watkins, B & L, Kluge, Picoche, E & M, Ciorănescu, Buck).
familie:foreldre og barn; husstand; personer som er knyttet sammen gjennom blodet eller gjennom ekteskap; slekt, slektninger osv. Av latin familia «husstand, familie», avledet av famulus «tjener, husslave» uten kjent etymologi (E & M). Her har den semantiske utvikling gått fra «tjener, husslave» til «alle som deltar i en husstand», og så til slutt «husstand (uten slaver)».
familienavn:etternavn. Av familie + navn. Se ordet etternavn.
far, fader:mann som har barn; overhode, høvding, beskytter, særlig om Gud. Av norrønt faðir, som gjennom germansk *fadérgår tilbake til en indoeuropeisk form som flere etymologer mener kan være *pəte(r)-. Denne formen har blant annet gitt: • latin pater «far», derav lånordene pater, pater familias, paternoster, paternitet, paternalisme, patrisier, patriot, ekspatriere, repatriere, patron og i andreledd til navnet til guden og planeten Jupiter
34 Norsk etymologisk ordbok
farfar:fars far, bestefar på farssiden. Se ordet bestefar, bestemor, besteforeldre, s. 31.
farmor:fars mor, bestemor på farssiden. Se ordet bestefar, bestemor, besteforeldre, s. 31.
faster:farsøster, tante på farssiden. Av norrønt fǫðursystir «farsøster» (Nielsen).
fetter:mannlig søskenbarn. Av lavtysk vedder «farbror, fetter, brorsønn», beslektet med tysk Vetter «slektning» og som går tilbake til germansk *fadurwiar- «farbror», en avledning av *fadér- «far» (Nielsen).
filleonkel:mann til tante; fars eller mors fetter; onkel til far eller mor; nær mannlig venn av familien, i forhold til barna. Førsteledd fille- er av usikker opprinnelse. Lars Vikør mener at det er lite trolig at det har med fransk fille «datter, jente» å gjøre. Han tror heller at det egentlig er det norske ordet fille «tøyremse, lapp, klut; istykkerrevet, slitt klesplagg», som blir brukt i flere sammensatte ord som fillebikkje, fillefant, filleproletariat, fillerose og filleunge. Disse ordene er negativt ladet, eller har i det minste som i fillerose fått betydningen «ikke noe ordentlig rose». På samme måte er en filleonkel «ikke en ordentlig onkel». Etter samme mønster har vi ordet filletante (Lars Vikør, artikler i Språknytt nr. 4/ 2005 og 4/2006).
firling:et barn som blir født sammen med tre andre i den samme fødselen. Ordet avledet av fire, med samme endelse som tvilling (Bokmålsordboka).