Julenatt_2023 by interface_media

NOTTO R. THELLE Maria-Kannon Barmhjertighetens gudinne

Innhold

ANDREA BRÆIN HOVIG Min aller første opptreden

NATTEN I NATT ER HELLIG

JENS BJØRNEBOE Natten

HELENE K. NÆSS Hvor kommer nissen fra?

HILMA NIKOLAISEN

KAJA SCHJERVEN MOLLERIN

Under åpen himmel

JAN KJÆRSTAD Tider skal henrulle

Hør hør

MARGRETH OLIN OG ELISABETH THORSEN Slekt skal følge slekters gang

HÅKON OPDAL

Josef i desember

Sivert Støylen. Eller: Du ser ikkje skogen for berre juletre

KÅRE NORDSTOGA

ANTONIO DE LA GARZA

AASNE LINNESTÅ

Lyden av jul

Fengselsjul

TARJEI VESAAS

VICTORIA DALSBERGET

Snø og granskog

@enkel_poesi

IVAR ROGER HANSEN Livet, troen, lyden og fargene

CECILIE BENNECHE En julefortelling

ARNULF ØVERLAND Glade jul

ISELIN SHUMBA Barnet mitt

INGVAR AMBJØRNSEN En annen stjerne

MARIUS ARONSEN Julaften på bordell

HÅKON OPDAL Frøet

ELISABETH THORSEN Morgenstjernen

Natten i natt er hellig kanskje er jul først og fremst en mulighet til å se oss selv og verden med litt andre øyne? Rausere? Gladere? Mer til stede? Ordet presang er det samme som present. Det er satt sammen av to latinske ord prae (foran) og esse (være) og når det gjøres til et aktivt og relasjonelt verb, betyr det noe sånt som «å gjøre seg selv til stede for en annen». Vår kommersialiserte julegavekultur kan altså sies å henge sammen med noe dypt eksistensielt. Noe allment. For er det ikke det vi alle lengter etter? Dette å klare å være helt til stede? Noen er flinke til å gi bort gaver som gjør et fellesskap present – altså tydelig her og nå. Slike gaver handler om omtanke. Og en form for into nering. Det kan handle om å ha jobbet for å finne frem til noe den andre virkelig ønsker seg. Det kan handle om ordene som er skrevet på gave lappen. Eller måten det hele er pakket inn på. Eller kanskje en har strikket eller vevet, slipt eller sydd, spikket eller snekret i lang tid og i hemme lighet for den som skal få, slik at gaven også rommer en omtanke gjennom tid som har gått. Årets Julenatt har Jens Bjørneboes dikt «Natten» som ledestjerne og omdreiningspunkt. «Det som skal komme fra himlen / er ikke bare sne», skriver han og leder oss inn i død og angst, og videre til spirende himmel i isen, til fødsel, fellesskap og lys. Slik gjør han ikke bare seg selv og sin egen tankeverden tydelig for oss. Han bringer selve tilværelsen nær. Present. I kristendommens idéverden er julenatten både mystikk og fysikk. Den er som et nøkkelhull vi kan titte gjennom og få et glimt av en annen verden, skriver Kåre Nordstoga. Den lar oss se inn i noe vi ikke egentlig kan se, bare sanse på andre slags måter. Gjennom toner. Gjennom drøm. Gjen nom lengsler.

Borgny Svalastog: Roseparaden (2012). Monotypi. Fra Ihukommelse 22.07.11. Vårt Land.

jens bjørneboe

Natten

NATTEN inatt er hellig. Noe skal skje. Det som skal komme fra himlen er ikke bare sne. Natten inatt er hellig. Noen skal dø inatt. Nysådd og angst og matt spirer en himmel i isen der gaten er blank og glatt. Natten inatt er hellig. Noen skal fødes inatt. Vår mørke, kjølige klode er ikke helt forlatt. Fra hennes lysende søstre kommer der noen i natt.

JENS BJØRNEBOE (1920–1976) hadde en stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler, og tok opp spørsmål om ondskap, grusomhet, rettferdighet og menneskelighet. Mange av hans verk er oversatt til andre språk og har fått en større leserkrets utenfor Norge.

Edvard Munch: Stjernenatt (1922–1924). Olje på lerret. Munchmuseet.

kaja schjerven mollerin

Under åpen himmel Når man vandrer ut i bygatene en desemberkveld, setter synet av himmelen tankene i gang: om hva vi har i vente – om «noe» som skal skje?

gutten min ble født en ettermiddag i slutten av november. I desember gikk vi ut i de fredelige bygatene som omsluttet gården vår. Han ville ikke ligge i en vogn for seg selv og se opp mot himmelen, han ville være i en bæresele, inntil kroppen. Men jeg så mot himmelen, husker jeg, lykkelig for de første snøfnuggene som landet mykt på den lille nesen hans: et vinterbarn. «Det som skal komme fra himlen / er ikke bare sne», skriver Jens Bjørneboe tidlig i «Natten», et kjent og kjært dikt fra samlingen Ariadne (1953). Jeg tror ikke jeg tenkte på dette diktet den gang, men jeg har ofte tenkt på det siden, når jeg av en eller annen grunn minnes de første rusle turene våre. «Natten inatt er hellig», skriver Bjørneboe: «Noe skal skje». «Natten inatt er hellig», skriver Bjørneboe: «Noen skal dø inatt». «Natten i natt er hellig», skriver Bjørneboe: «Noen skal fødes inatt». Og natten er en vinternatt, gatene er blanke og glatte, og natten er stillhet, tid for søvn og hvile for den som har ro til det, og tid for angst og uro for den som er plaget, men også for den som er plaget, er det beskyttelse i natten, forstår man av diktet, i mørket som av og til kan romme sorgen bedre enn lyset. Den som er plaget, vi som er plaget, vår «mørke, kjølige klode», skriver Bjørneboe, «er ikke helt forlatt». Nei. «Fra hennes lysende søstre / kommer der noen inatt». Og gjennom hele «Natten» daler liksom snøen fra diktets første linjer – som jeg ser for meg blir formulert av en som ser opp mot himmelen. Kanskje er det å se opp mot himmelen noe av en menneskelig ur situasjon, altså noe av det mest grunnleggende vi gjør, gjerne uten å tenke over det, når vi lurer på hva vi har i vente av vær og vind, for eksempel,

Borgny Svalastog: Detalj fra bok 2: hav og grommen hval ham prise (2006–07) Monotypi.

IVAR ROGER HANSEN

Livet, troen, lyden og fargene I Borgny Svalastogs mangfoldige kunstnerskap finnes det et samspill mellom det tekstlige, lydlige og det visuelle som skaper et helt egenartet samtidsuttrykk.

Jeg opplever lyd som farger, eller rettere sagt lyd som farge som blander seg med lys, lyset jeg ser komme når jeg hører lyden.

Svalastog, grunnleggende verktøy hun fort satt benytter seg av, fundamentet i hennes kunstneriske uttrykk: samspillet mellom lys, bevegelse og lyd. Ute i naturen kunne hun oppleve bekken som rant, rolig eller i strie strømmer. Den kunne høres, og den kunne ha både varme og kalde farger. Hjemme var mor som sang hele tiden. Og bestemor.

I tidlige barndomsår hjemme i Nesset i Romsdal hadde den gamle forpakteren fra prestegården i Veøy sunget enkle folketoner for Borgny. Han hadde lagt bort fiolinen, satt nå i kjelleren og spikket rivetinder, sang og trallet og spurte den interesserte jenta om hun kunne se fargene:

Når mor med sin klare og rene stemme sang julesangene, var det som en gyllen solstråle. Fars stemme i sangen rundt juletreet ble hellig for meg, til tross for en ikke alltid like presis intonasjon. Hans purpurfargede røst sto i et komplementært forhold til lyset fra mors gulfargede strofer.

Ser du det gule? Ser du en skygge? Hun beveget seg spontant til sangen, og gjennom tonene og bevegelsene opplevde hun farger i stadig nye nyanser, alt etter stemnin gen. De festet seg til netthinnen som gjennom et prisme. Avstemt og ikke tilfeldig. Slik bidro den gamle Lars Bøe med sine enkle toner til å skape en helt spesiell bevissthet for Borgny

Borgny Svalastog: Borgnys bok (2015). Broderi, vev, papir. Fra Draumkvedet.

Et klingende linjespill

På flerfoldig vis har musikk sin plass i Borgny Svalastogs kunst. Som en ressurs, som inn trykk som forløser ulike uttrykk. Men også

andrea bræin hovig

Min aller første opptreden Bilder fra barndommen rommer mange minner. Andrea Bræin Hovig blar i fotoalbum og innser med ett at den første juleopptredenen kanskje ikke var slik hun alltid har trodd. da jeg var barn, var mamma ivrig etter å lime inn bilder i skinnalbum hun betalte dyrt for. Hun insisterte på at disse var verdifulle. De skulle bli stående etter henne, og permene måtte være av ekte lær. Hun rynket på nesa av alle dem som hadde rosa ringpermer og kjedelige bildetekster. En ettermiddag i første klasse ringte telefonen hjemme hos en venninne jeg ofte var hos. Vi ble avbrutt i leken av min venninnes pappa som sa at mamma ville snakke med meg. Jeg husker at hjertet mitt hamra, men ikke hva jeg var redd for. Og så. Mammas stemme i telefonen. Hun hadde kjøpt en gave til meg. En gave utenom jul og bursdag. Dette hadde aldri skjedd før, og jeg syklet den lange veien hjem lenge før jeg egentlig skulle. Alt jeg rakk å se for meg mens jeg syklet. Jeg vet at jeg ønsket meg et sminkedok kehode. Og nesten alt mulig annet et barn ønsket seg på den tida. Mamma hadde vært så hemmelighetsfull i telefonen, og hele verden var mulig. Men jeg pakket opp et tomt brunt skinnalbum, og skuffelsen var så overvel dende at jeg aldri siden har opplevd noe liknende. Jeg tror at jeg prøvde å vise entusiasme og forståelse når hun begeistret snakket om at kjærlig kuraterte fotoalbum ville ha stor verdi for meg når jeg ble voksen. Hun var veldig overbevisende. Da jeg ble større og fikk mitt første kamera med dek sel man kunne skyve fram og tilbake, framkalte jeg bildene på mammas regning og fortet meg hjem for å lime dem inn på kvalitetspapp mellom lærpermer. Mamma syntes blyant var vulgært, så alle mine lite oppfinn somme bildetekster er knotet ned med tynn, svart tusj. Mammas album var noe av det hun ofte nevnte i forbindelse med de mer eller mindre subtile hintene om at hun kanskje ikke orket å leve så

Borgny Svalastog: detalj fra Berør meg (2006). Vev, broderi. Privat eie.

helene k. næss

Hvor kommer julenissen fra? Er julenissen egentlig tyrkisk? Kommer han ikke fra Nordpolen? Og hva med de flygende reinsdyrene?

«ja, julenissen kommer jo egentlig fra Tyrkia», sa min venninne. Det var sent i november, og vi diskuterte nissen over en førjulskaffe før «ville helvete» brøt løs – det er slik de i min familie som er minst begeis tret for jula, gjerne omtaler den intense perioden med pynt, levende lys, mat og sosiale sammenkomster av alle slag som ruller innover oss i løpet av årets siste uker. Jeg liker jula, det er helt klart en av mine favoritt-tider på året. Det er delvis også fordi jeg fascineres av det intense mørket som opptrer i noen korte uker rett før og etter vintersolverv. På latin kalles dette solstice, altså solstans. I denne perioden har sola nådd sitt laveste punkt på him melen og blir tilsynelatende værende der i et par uker før den endelig begynner å bevege seg oppover på himmelhvelvingen igjen, og dagene blir lengre. I disse mørkeste ukene i året er det som om noe loddent, svart og bedøvende tar kontroll over oss. Det er som en mild lammelse brer seg i hjernebarken mens mørket blir mer massivt og totalt. Selv er jeg vokst opp med en stadig økende bekymring for lysforurensningen. Men i Skan dinavia midtvinters blir dagene så nattsvarte at ikke en gang det ellers så allestedsnærværende elektriske lyset klarer å hamle opp med det. Hvert år glir vi umerkelig inn i en tilstand der vi pynter og koser ustoppelig og ustanselig, som et bolverk mot midtvintersmørket som nærmest er en naturkraft i seg selv. At dette egentlig er blodig alvor, forstår vi om vi tar innover oss de enorme summene vi som samfunn investerer i jula hvert år. For tiden bruker vi i overkant av 100 milliarder kroner på julefeiring. Det er rundt regnet prislappen på en utvidelse av Nordlandsbanen fra Bodø og helt opp til Tromsø. En sum så stor at dette samferdselsprosjektet forblir utopisk.

John Bauer: Julbock (1910). ©Foto: Helene K. Næss

victoria dalsberget

@enkel_poesi flere ganger i desember kan du stå rett fremfor mennesker som bruker sine siste krefter på å holde seg oppe ikke velt dem

mormor lukter krumkaker farfar lukter gran tante lukter telys pappa lukter gløgg mamma lukter røkelse søster lukter grøt og jeg lukter barndommen jeg kommer til å savne

VICTORIA DALSBERGET (f. 1996) er poet og instaforfatter. Hun ga ut Norges nest mest solgte diktsamling i 2021, Du er nok. Victoria blir inspirert av at unge og stadig yngre leser diktene hennes, og hun liker Erling Loes Naiv. Super. og vil gjerne skrive gjenkjennbart og hverdagslig.

Borgny Svalastog: Å vanne sjelen 07 (2012–2015). Monotypi. Fra serien A Dieu. Drammen museum.

notto r. thelle

Maria-Kannon Barmhjertighetens gudinne Da japanske kristne på 1600-tallet ble forfulgt av myndighetene, lånte de buddhistiske symboler som tegn på gudommelig beskyttelse. Her er historien om den buddhistiske Maria.

mens europa på 1500-tallet var preget av reformasjonen og splittelsen mellom katolikker og protestanter, hadde katolsk misjon lagt grunnen for en livskraftig kirke i Japan. En historiker omtaler denne tiden som Japans kristne århundre. Omkring 1600 kom omslaget. Tokuga wa-klanen hadde etablert et militærregime der all uro og motstand skulle knuses. Kristendommen truet landets stabilitet med sine tette bånd til vestlige kolonimak ter, mente man. Den ble en forbudt religion og skulle utryddes med forfølgelse, tvang og tortur. Da landet ble åpnet for kontakt med utlandet på 1850-tallet, var forbudet mot kristendommen fremdeles markert med oppslag på offentlige plasser. For følgelsen varte i 250 år.

Barmhjertigheten har ingen grenser Alle spor av kristendom skulle bort. De utenlandske prestene ble utvist av landet.

Borgny Svalastog: Sæle gullmor mi (etter 2012). Vev, broderi, montert på en bibel. Privat eie.

Ingen messer skulle holdes, ingen bønner leses. Alle hellige bilder eller ytre tegn på tro skulle ødelegges – bortsett fra de bronse- og messing-relieffene av Kristus eller jomfru Maria myndighetene brukte for å avsløre skjulte kristne. De ble tvunget til å tråkke på bildene for å vise at de hadde vraket sin tro. Mange bevarte likevel sin tro og prakti serte den i det skjulte. Men de måtte finne former for trosutøvelse som ikke røpet dem. De husket de latinske formuleringene fra trosbekjennelsen, Fadervår og Ave Maria og tilpasset dem buddhistiske mes setoner. De laget Kristusbilder på baksiden av japanske gudebilder eller ga Kristus en skikkelse der han til forveksling kunne se ut som en Buddha. Mest inntrykksfull var de kristnes bruk av bodhisattvaen Kannon – på kinesisk Guanyin, på sanskrit Avalokiteshvara – som erstatning for

Jo Michael: «24. desember, 2022.»

cecilie benneche

En julefortelling Da det gikk opp for Cecilie Benneche at ventetiden i flyktningleieren var den eneste fortellingen mange flyktninger kjente til, måtte hun finne på noe for å stagge avmaktsfølelsen. Det skjedde i de dager – som det har skjedd i alle dager før og etter den ene jula jeg nå skal fortelle om. Den eneste forskjellen er at jeg så det med mine egne øyne. Det hadde gått bud fra Keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall dersom de flyktet til Europa, og jeg forstod det først som en formalitet. Innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Krigen hadde vart i flere år, og også i nabolandene var det uro. Det ble fortalt om kvinner som levde i ufrihet og barn som sultet. Det ble hvisket om grufulle hendelser og bestialske drap. Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver fra sin by. Selv skulle jeg ut på mitt første oppdrag som frivillig i en av leirene som tok imot dem, og dro hjemmefra like før jul. Jeg gledet meg til å gjøre ventetiden deres bedre. Det første jeg tenkte da jeg landet, var at både folk og land virket slitne. Overalt stod det tomme bygninger, og bensinprisene var like høye som hjemme. Likevel tok de ansvar for flykningene som kom, antagelig i håp om at landene rundt dem ville åpne sine grenser. Slik gikk det ikke alltid. Jeg husker spesielt et ektepar jeg kom i snakk med. Josef hadde dratt for å la seg innskrive sammen med Maria. De flyktet gjennom flere land, og måtte til slutt ta sjansen på å reise over havet. Det var natt da de satte seg i båten, og redningsvestene de fikk utdelt, hadde logo fra et flyselskap. De skjønte at det var tyvegods, men tenkte at de tross alt var heldige som

Borgny Svalastog: to blå glassko fra Jeg er ikke noe tess å gå. 500 par glassko retning Nidaros (2006). Gulset kirke.

Den 25. mars i år, kom en liten gutt til verden. Han fikk navnet Storm, og han spredte lys og lykke til alle omkring. Ni dager etter våknet ikke Storm om morgenen. Iselin Shumba og Børge Hennø bestemte seg for å være åpne omkring sønnens død og det den gjorde med dem. De delte ikke bare bisettelsen med alle som ville komme, de ga også intervjuer med flere store pressehus. Her i Julenatt skriver Iselin sitt juledikt til Storm.

iselin shumba

Barnet mitt Barnet mitt I natt er det ditt Himmelen er nede

Som sol en sønn Som natt en nåde Inntil virkeligheten I sprekken hvor hele verden sitter fast Er det her du ligger?

Snødekte tre stamme Tingeling i lysninga

Jeg synger for deg nå Danser Maler Puster Skriver dette

Tegn for seg selv Inntil jeg trenger deg

Skrell frukt Bo i byer for alle bark bli båt jeg fikk aldri smake is jeg fikk aldri feire jul

Ord av universet inn i evigheten Jeg skulle lære deg å skrive sånn Og sånn Og sånn også

Solsønn I natt er en nåde Å grine aleine gjør meg stum

Jeg skulle lære deg at kjærligheten bor mest i dem som ikke får noen At vi bare hadde én verdig oppgave

Himmelen er nede nå klatr inn! Mamma, kan vi lage musikk? Skriv med søvn på ryggen

Gjøre det umulige Men det er jo akkurat det vi gjør kjære sønn

Edvard Munch, Julaften i bordell (1903-04). Olje på lerret. Munchmuseet.

marius aronsen

Julaften på bordell Var det virkelig slik at Edvard Munch mistet et lukrativt portrettoppdrag i 1903 fordi han valgte en «alternativ» jul? julaften kan være så mangt. Det er mange som ikke feirer hjemme med familie, men befinner seg på institusjoner, enten det er i rusomsorgen, sykehus, fengsel eller annet. Edvard Munchs maleri Julaften i bordell viser en scene fra en helt annet type institusjon enn de forannevnte. Hadde ikke bildet hatt den tittelen det har, ville det ikke vært så lett å si noe om hva slags etablissement vi har foran oss, for det vi ser av aktivitet, er lesing. Kanskje fordyper kvinnen i forgrunnen seg i juleevangeliet? I mange andre malerier skaper Munch en mer dramatisk stemning med sin bruk av grønt og rødt, men i dette bildet underbygger fargene julestemningen. Selv et juletre er på plass i bordellen, ferdig pyntet. Og til venstre i bildet ligger en mann tilsynelatende uten særlig interesse for de prostituerte, eller for flaska på bordet, for også han er dypt inne i en bok.

Kanskje fordyper kvinnen i forgrunnen seg i juleevangeliet? Det er ikke usannsynlig at Munch har malt seg selv i den avslappede posituren, liggende på magen ved bordet. I de første årene av 1900-tal let solgte Munch bra i Tyskland. En av Munchs viktigste mesener var dr. Max Linde. Munch hadde malt et praktfullt portrett av Lindes fire sønner og en frise til barneværelset var under bearbeidelse. En avtale om å portrettere dr. Lindes svigerfar, vinhandleren og senatoren Holthusen hadde han også. Men Linde var skeptisk til friseutkastet. Han refuserte den fordi den hadde erotiske undertoner han ikke fant passende for et

håkon opdal

Frøet Frøet ligg så lett i handa di. Rommar fjørlett alt. Fortel om det som var, som er, og som skal kome.

Det rispar inni handa di, gult og visna du dreg treet ut. Med sine røter står det støtt, utan driv det lett.

Av det turre vert det liv. Røter held fast, treet veks, og hoggast ned. Men ei frøet.

Frøa er ikkje i handa di. Under snø og i fjell er dei. Dei ligg i mørket, og vitnar om liv.

Det stikk så kvast i handa di. Ei barnål treng seg på, minner deg om ekte liv, og ekte smerte.

Det gløder så mjukt i handa di, i augo dine og i hjarta ditt. I det store og i det vesle, er det lys og mørke.

Ho er så varm i handa di, den vesle handa. Ein del av høgtida, og varast i lenka rundt treet.

Mørke og lys.

Den er så kald i handa di, einsemda og flaska, både og. Du sit åleine, utan røter, men tro i tradisjon.

Borgny Svalastog: Sommer (2011). Fra Ihukommelse 22.07.11. Monotypi.

JULENATT 2023 – et litterært julehefte

Julenatt handler om håp, handler om at tiden skal åpne seg, handler om at nærhet skal finnes. Og vennskap. Og kjærlighet. Og alt det som skal til for at vi tar fatt på nye dager sammen. Med mot. Og med tro. Og med evnen til å la oss overraske.

elisabeth thorsen redaktør

Natten i natt er hellig. Noe skal skje. Det som skal komme fra himlen er ikke bare sne.

jens bjørneboe