HÅNDBOK FOR MESTERTYVER
VIRKELIGHETENS VILLESTE TYVERIER
ILLUSTRASJONER AV
Bård Sletvo ld Torkildse n
HÅNDBOK FOR MESTERTYVER
Nora Evensmo Hvistendahl
Illustrert av Bård Sletvold Torkildsen
MESTERTYVEN
«Alt han gjør, er planlagt ned til minste detalj.»
Om fire timer kan jeg dra hjem og game ...…
Har du tenkt til å stjele denne boka?
Låne?? I denne boka er det bare plass til de som stjeler! Ingen ekte mestertyver holder på sånn der.
Gjør de ikke?
Herregud, som du roter og bråker! Det er bare sånn de gjør på film! Du hadde blitt arrestert på 10 sekunder. Maks!
Hæ? Hvor er boka? Hvordan gjorde du det?
Hvor ble du av?
Jeg skulle bare låne den! Lover!
Som en skygge i natten sniker han seg inn i de flotteste palassene, de største museene og de sikreste bankene. Noen ganger gjør han det alene, andre ganger sammen med skurker som er eksperter på hver sin oppgave. Han kommer seg forbi tunge jerndører, skuddsikre glass, lasere og sensorer som fanger opp hver minste bevegelse – uten å legge igjen spor. Alt han gjør, er planlagt ned til minste detalj. Slik stjeler han sjeldne skatter, berømte malerier og glitrende juveler fra rike mennesker. Og hvis du tror han gjør det fordi han er fattig, tar du feil. Dette geniet elsker nemlig en utfordring. Han gjør det fordi han kan.
Slik møter du mestertyven ofte på film og i bøker. Han er mer enn en forbryter – han er en mester i å stjele. Alltid et steg foran politiet. Da lurer du kanskje på hvordan det er i virkeligheten? Det er ofte mye kjedeligere og mer brutalt. De fleste kriminelle er langt fra så smarte og elegante som mestertyvene på film. De ødelegger ting og truer, skader og lurer andre for å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid.
Så finnes det også tyver som gjør innbrudd som er så ville at de nesten tar pusten fra oss. Som ingen trodde var mulig. Som skaper store avisoverskrifter verden over. Smarte alarmer settes ut av spill, diamanter og gull forsvinner, og malerier til millioner av kroner blir borte. Les om hvem som sto bak, hvordan de fikk det til, og hva som til slutt skjedde med både tyvene og tyvegodset. Velkommen inn i
tyvenes verden!
Hjelp! Dette er et …
… tyveri
Tyveri betyr å ta noe som ikke er ditt, med vilje – og det er ulovlig. Men visste du at lovene i Norge skiller mellom tre typer tyverier?
LITE TYVERI: Å stjele noe som er verdt lite, som for eksempel å ta sjokolade fra matbutikken. Dette kalles gjerne å naske. Straff? Ofte en bot, altså at du må betale penger.
TYVERI: Alvorligere enn nasking, som for eksempel å stjele en sykkel. Straff? Inntil to år i fengsel, men vanligvis er straffen lavere.
GROVT TYVERI: Det mest alvorlige tyveriet, som å bryte seg inn i et hus, å ta noe som er verdt mye penger, eller å stjele på en proff måte. Straff? Inntil seks år i fengsel, men som regel er straffen lavere.
Nårnoenstjelervedåtrueandre med vold eller våpen, kalles det ran. Ran har mye strengere straffer enn tyveri, inntil år i fengsel.
Slik tenker en tyv
Visste du at politiet kan finne ut hvem som står bak et tyveri, ved å se på hvordan tyvene brøt seg inn? Kanskje er det innbruddstyver som har knust et vindu og tatt med seg tilfeldige ting som ser dyre ut?
Eller er bare et bestemt maleri
stjålet av proffe tyver som har fått et oppdrag? Eller har tyvene kommet
seg forbi alarmer, vakter eller datasystemer som ingen trodde var mulig? Kanskje er det en gjeng tyver som har planlagt tyveriet i årevis?
Uansett hvordan tyvene slår til, har de fleste ett mål: å tjene mye penger så raskt som mulig. Derfor stjeler tyvene gjerne dyre og populære ting som mange vil kjøpe. Men det er et problem: Ikke alle vet hvordan de skal få solgt det de har stjålet, og de er redde for å bli oppdaget. Derfor bruker tyvene ofte mellommenn som vet hvordan de får solgt tyvegodset videre. Tyvene ønsker at det skal virke som om de har tjent pengene lovlig, for da kan de bruke dem uten å bli oppdaget.
Noen ganger må tyvene skynde seg å bli kvitt tyvegodset før politiet kommer på sporet av dem. Da sender de ofte de stjålne tingene til andre land. Det gjør det vanskeligere for politiet å finne det som er tatt. Andre ganger gjemmer tyvene tingene i flere år og selger dem videre når alle har glemt tyveriet.
ALARM, ALARM!
Noen bruker spesialbriller for å oppdage dem. Andre smyger seg forbi dem i ekte ninjastil. På film er berømte skatter selvfølgelig beskyttet med røde laserstråler. Men trodde du alt dette bare var filmtriks? Det stemmer ikke. I dag bruker mange museer og butikker smarte alarmer for å holde tyver unna dyre ting.
Tyvene bruker forskjellige verktøy for å bryte seg inn. For eksempel skjærebrennere som kutter gjennom stål, dirker til å åpne låser, driller til å lage hull og verktøy som kan klippe gjennom metall eller åpne dører som er vanskelige å få opp.
1. Laser: Kan være både synlig og usynlig. Bryter noen laserstrålen, utløser de alarmen.
2. Trykksensor: Festes under en gjenstand eller bak et maleri. Alarmen går hvis noen forsøker å flytte på tingen.
3. Seismisk sensor: Oppdager den minste lille vibrasjon, for eksempel hvis noen borer i veggen.
4. Lydsensor: Reagerer på lyder. Brukes for eksempel om natten når det er stille.
5. Glassensor: Utløses hvis noen banker på eller knuser glasset som beskytter gjenstanden.
6. Bevegelsesalarmer: Sensorer og kameraer som oppdager det som beveger seg.
KUNSTTYVENE
«Han er mystisk og rik - en ekte superskurk.»
den hemmelige luksusvillaen hans er veggene dekket av berømte malerier. Alle er stjålet for ham av proffe tyver. Slik er myten om kunstsamleren du møter på film.
Men du trenger ikke være en rik super skurk for å like kunst. Hvert eneste år besøker millioner av mennesker museer over hele verden. Hva er det som gjør folk gærne etter kunst?
Kunst kan for eksempel være et maleri, en skulptur eller et fotografi. Den kan gjøre deg glad, sint eller få deg til å gruble og se verden på nye måter. Kunsten forteller historier om hvordan mennesker levde før, om mennesker som lever annerledes enn vi lever, om hvem vi er i dag, og om kunstnerne som har lagd den.
Kunst kan være verdt mye penger. Kanskje er den lagd av en berømt kunstner eller i en spesiell periode? Eller kanskje har kunsten stått på slottet til en mektig konge?
Hvert år stjeles det kunst for milliarder av kroner. I Norge forsvinner flere hundre kunstverk i året, og mange blir aldri funnet igjen. Og enda sjeldnere blir tyven tatt …
Visste du at verdens dyreste maleri ble kjøpt for over FIRE MILLIARDER kroner? Det er så mye penger at du kunne brukt over hundre tusen kroner hver eneste dag til du blir hundre år gammel! Maleriet heter Salvator Mundi og er malt av den verdenskjente kunstneren Leonardo da Vinci. Når dyr kunst selges, får vi ofte ikke vite hvem som har kjøpt den, nettopp for å unngå at noen stjeler den.
The New York Times, onsdag 23. august 1911
Aldri før i verdenshistorien har et lignende tyveri funnet sted. Mesterverket Mona Lisa av den italienske kunstneren Leonardo da Vinci forsvunnet fra Louvre.
RAMME FUNNET
PÅ TRAPPEN: Bildet er ikke skåret ut, men forsiktig fjernet – en hær av etterforskere på jobb.
EN AV VERDENS
SKATTER: Noen eksperter mener maleriet er det fineste som finnes. Den som finner det, får 50 000 dollar.
Verdens mest kjente kunsttyveri
August 1911, Paris i Frankrike
– Hva? Har dere tatt det ned?
Den lille franske kunstneren ser irritert på en vakt mens han klemmer skisseblokka og en tegneblyant hardt mellom fingrene. Han har reist langt for å besøke det berømte kunstmuseet Louvre i Paris.
Det glitrer vakkert i gull fra taket som buer seg høyt over noen av verdens mest berømte malerier. Bildene henger så tett at det er vanskelig å skimte veggen mellom dem. Bortsett fra …
De to mennene stirrer på en flekk på veggen. Den er ikke stor, men den er stor nok til at det er tydelig at noe mangler. For den franske kunstneren ser ikke kvinnen han er kommet for å tegne. Frankrike mangler nemlig det som snart skal bli verdens mest kjente maleri.
Bare fire jernkroker henger igjen. Mona Lisa er borte.
Det skulle ikke være mulig å stjele Mona Lisa, mente museet. Nå hadde det umulige skjedd! I en trappeoppgang i museet finner politiet glasset og rammen hennes. Så skjer alt veldig raskt: Grensene til Frankrike stenges. Tog og båter gjennomsøkes. Politiet stopper alle som bærer rundt på en firkantet pakke. Hvor er Mona Lisa? Et kunsttyveri som dette er nytt og spennende. Nyheten slås derfor
BANKTYVENE
«På åtte sekunder er han borte.»
Norges mest berømte banktyveri
Desember 1834, Christiania (Oslo) i Norge
Juleroen har lagt seg som et teppe over Christianias snødekte gater. Det er selveste julaften. I de tusen hjem har nordmenn spist julemat og skålt. Mange har allerede lagt seg for kvelden. Det er knapt et menneske å se i vintermørket. Ja, bortsett fra den enslige vakten utenfor Norges Bank. Noen må passe på bankhvelvet som vokter Norges gull, sedler og mynter.
– Fiiiuuutt!
Plystrelyden er ikke til å ta feil av. Det er det hemmelige signalet vakten har ventet på. Rolig forsvinner han rundt hjørnet, slik som han har fått penger for å gjøre. Ut av mørket kommer en mann luskende. På ryggen har han en sekk, og i hånda har han en stor, tung nøkkel med 14 hakk. Forsiktig stikker han nøkkelen i låsen til hoveddøra til Norges Bank. Vil den falske nøkkelen han har lagd, passe? Han vrir sakte om. Klikk, sier det! Tenk at det gikk på første forsøk! Døra til banken glir opp, og han smetter inn. Håper ingen har sett meg, tenker han. For alle kjenner ansiktet hans. Alle vet hvem Ole Høiland er: Norges mestertyv og utbryterkonge!
Avisene skriver om ham hver uke. For Ole er kjent for å stjele fra både fattig og rik, alt fra sølv og gull til mat og klær. Han er verken brutal eller voldelig, Ole er tvert imot sjarmerende og godt likt. Ole, som var født inn i en fattig familie på slutten av 1700-tallet, begynte
å stjele som ung. Det var få som kunne stjele og snike seg unna som ham. Han hadde utallige gjemmesteder og var aldri på et sted lenge av gangen før han dro videre til fots. Ole havnet stadig i fengsel og ble dømt til livstid flere ganger, men heldigvis visste han hvordan han skulle komme seg ut igjen. En gang rømte han ved å kle seg i bunad. Ole rømte fra fengsel minst elleve ganger, fire av dem fra det best bevoktede fengselet i Norge, Akershus festning.
Inne i den tomme, mørke bankbygningen tar Ole fram dirkeknippet sitt. Så langt har planen gått som smurt. Nå begynner den virkelige prøvelsen: Ole må gjennom bankens fem dører for å komme inn til hvelvet med pengene. Heldigvis har han vært borti
mange låser og er rå på å dirke dem opp. Ole dirker og dirker, og dør etter dør glir opp. Ved den femte døra, jerndøra til selve hvelvet, stikker han dirken inn på ny. Han vrir og vender. Hvorfor vil ikke døra opp? Han prøver igjen, men ingenting skjer. Hva slags lås er dette? Han har aldri sett denne typen før. Den er amerikansk. Ole er så nær. Han kan ikke gi seg nå! Kald og rolig låser han alle dørene etter seg og forlater banken.
Tilbake hos en venn som har hjulpet ham med å spionere, begynner Ole å lage en ny dirk. To dager senere forsøker han igjen. Ole drar tilbake til Norges Bank, plystrer signalet så vakten forsvinner, og låser seg inn. Men heller ikke denne gangen vil døra til hvelvet opp. Han vrir og dirker, dirker og vrir. Den amerikanske låsen gir ikke etter. Skuffet låser Ole seg ut igjen nok en gang.
Men han gir seg ikke. Bare litt mer filing på dirken så skal han få opp låsen! På nyttårsaften forsøker han igjen – for tredje gang.
Kirkeklokkene har så vidt rukket å ringe det nye året inn. Det er tomt på bankplassen. Alle er opptatt av å feire nyttår. På ny stikker han dirken i låsen. Han vrir og vender igjen.
– Klikk, klikk … KLIKK.
Han klarte det! Låsen gir etter, og Ole dytter forsiktig opp jerndøra inn til hvelvet. I mørket famler han seg fram og fyller sekken med 64 000 spesidaler, som pengene het i Norge den gangen. Det er det samme som 25 millioner kroner i dag. Så låser Ole seg rolig ut igjen. Nå gjelder det å komme seg unna.
Dagen etter er det kaos i byen. Norges Bank er robbet for første gang! Aldri har det blitt stjålet så mye penger i Norge før. Ole holder rekorden i godt over 150 år, helt til 2004, da Norges Bank i Stavanger blir ranet.
Ole graver ned flere av pengene i skogen mens han er på rømmen. Men det varer ikke lenge. Noen få uker etter tyveriet blir han arrestert og satt i et trebur i Kronprinsens kruttårn på Akershus festning. Siden Ole har rømt fra festningen før, må han sone under ekstra tøffe forhold med mange vakter som passer på ham. På kroppen må han bære tunge jern som straff, og han blir pisket. Nå mener fengselet at det er UMULIG for ham å rømme. Men heller ikke denne gangen har Ole tenkt å bli lenge i fengsel. Han får smuglet redskaper inn til seg i buret og sager en hemmelig luke i bunnen. Under den graver han seg gjennom steinmuren, som er mer enn to meter tykk.
Han må gjøre alt om natten uten klær, så ikke det skitne tøyet avslører ham.
Ole bruker en hel sommer på det tunge arbeidet. En høstdag, noen år senere mens det lyner og tordner, rømmer han gjennom tunnelen. Ute i fangegården klatrer han opp på festningsmuren. Det er ti meter rett ned på den andre siden. Heldigvis har Ole skaffet seg et tau, men det er råttent, og Ole deiser i bakken og skader seg skikkelig.
Men han har klart å rømme fra et rømningssikkert bur!
Livet på rømmen er tøft. Ole kan ikke stole på noen, alle vil bare ha penger av ham. Etter tre år angir gamle «venner» ham til politiet for å få pengene som er utlovet i dusør, og Ole arresteres for siste gang. Nå orker han ikke lenger tanken på å rømme. Han er gammel og sliten. Og hvilket liv venter ham utenfor fengselet? Fortsatt et liv på rømmen. I 1848, 51 år gammel, blir Ole funnet død i cellen. Han har hengt seg. Selv om det gikk dårlig med Ole Høiland, er han fortsatt en av Norges mest kjente tyver, nesten 200 år senere.
OLE HØILAND
Født: 1797
Død: 20. desember 1848
Nasjonalitet: Norsk
Bakgrunn: Tyv og utbryterkonge
Dømt for: Tyveri fra Norges Bank og andre lovbrudd
Du har sikkert sett dem på film: mestertyvene som lurer verdens smarteste alarmer, stjeler dyre malerier og forsvinner i løse lufta – uten å etterlate et eneste spor. Men hvem er mestertyvene i virkeligheten?
Bli kjent med mannen som stjal Skrik – Norges mest berømte maleri. Møt banden bak verdens største diamantkupp og tyven med kallenavnet Spider-Man.
Les om norgeshistoriens største banktyv og en gullmynt på hundre kilo som forsvant.
Hvordan greide tyvene det? Hva skjedde med skattene som ble stjålet? Og hvordan gikk det med tyvene til slutt?
Denne boka gir deg svar på dette – og alt annet du lurer på om mestertyvenes verden!
ISBN 978-82-419-6638-5