Vervet_foto

Bjørnar Eirik Stokkan

TRANSFORMASJON Fra Skipsverft til Vervet bydel

Bjørnar Eirik Stokkan

TRANSFORMASJON Fra Skipsverft til Vervet bydel

TRANSFORMATION From Shipyard to the new city district Vervet

Bjørnar Eirik Stokkan has

Bjørnar Eirik Stokkan har

worked on a photographic

arbeidet med et fotografisk

project about Vervet in

prosjekt om Vervet i Tromsø.

Tromsø. The images have

Bildene har glitrende teknikk,

sparkling technique, which

noe som fremhevet prosjektet

highlights the project and

og løfter det opp fra registre-

elevates it from registration to

ring til personlige bilder. Og

personal images. And not least;

ikke minst; her blir historien

here the story is taken care of.

ivaretatt.

morten krogvold

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 5

first | I started photographing in 1974, when I was 14 and had a

summer job in a photography shop. Everything I earned was spent on my new hobby. Photography was analogue, and films and photos were developed and made in a darkroom. My photography interest was put on hold during several years with military service, education, family and career. In 2005 I picked it up again, now with a digital camera. Since then, I have only worked digitally.

During a workshop/ masterclass in photography at Kråkeslottet in Senja 2017, part of the theme was finding one's own "voice", directing a spotlight on art, making photography with meaning and starting a project to move forward.

However, I did not find a topic for my project. As I saw it, "everything" had already been done. Landscapes, mountains and fjords were "taken", and portraits were not my cup of tea. I had difficulty finding something that I could photograph and that might be of some interest. But the solution was close at hand. From my office window at the Courthouse in Tromsø I had a direct view of the shipyard.

Throughout history, the shipyard had been a central part of the cityscape close to the Tromsø bridge. But the Shipyard was to be moved to a new location at the north end of Tromsø Island, and the last day of operation was set for December 31st, 2017.

In the autumn of 2017, demolition of the building stock on the site began.

Stone masses were filled into the sea and huge mass replacements were carried out to expand the site. Gradually, restaurants and pubs, various service businesses, homes and quayside promenades were built. The area has now become a new district in Tromsø and is called "Vervet".

The photo project "TRANSFORMATION, from Shipyard to the new city district Vervet " was born and launched in the summer of 2017.

In this project, I show a small glimpse of operations, buildings and workers at the shipyard before it was closed down at this location and moved at the end of 2017. Furthermore, I show the transformation in the form of demolition of the shipyard, rigging and construction of the new district "Vervet".

My aim has been to follow the construction project into a new city district from the start and until the first stage of construction is completed. I want

6 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

først | Jeg begynte å fotografere i 1974. Da var jeg 13, snart 14 år. Jeg

hadde helge- og sommerjobb i en fotoforretning, og jeg brukte alt jeg tjente på min nye hobby. Alt var analogt på den tiden. Film og bilder ble fremkalt og laget i mørkerom. Min fotointeresse ble satt på vent i årene som kom med militær­ tjeneste, utdanning, familie og karriere. Først i 2005 tok det seg opp igjen, men da med digitalt kamera, og etter det har jeg kun arbeidet digitalt.

I en workshop/masterclass i foto på Kråkeslottet, Senja, i 2017, var en del av tematikken å finne sin egen «stemme», sette søkelys på kunsten, lage fotografi med mening og starte opp «prosjekt» for å komme videre. Ikke visste vel jeg hva jeg skulle lage fotoprosjekt om. «Alt» var laget, slik jeg så det. Landskap, fjell og fjord var «opptatt», portretter var ikke min greie. Jeg hadde vansker med å finne noe jeg kunne fotografere, og som kanskje kunne ha en viss interesse.

Løsningen lå imidlertid nært. Jeg så rett på skipsverftet fra mitt kontorvindu i Tinghuset i Tromsø.

Verftet har gjennom historien vært en sentral del av bybildet i Tromsø.

Verftet skulle flyttes til ny lokasjon nord på Tromsøya. Siste driftsdag ved verftets lokaliteter ved bruhodet var bestemt til 31. desember 2017.

Fra høsten 2017 startet rivning av bygningsmassen på tomten. Det ble fylt ut masser i sjøen, foretatt masseutskiftning og etter hvert ble det bygget boliger, restauranter og skjenkesteder, kaipromenade samt ulike servicevirksomheter.

Området er nå blitt en ny bydel i Tromsø, og har fått navnet «Vervet».

Fotoprosjektet «TRANSFORMASJON, fra Skipsverft til Vervet bydel» ble født og igangsatt sommeren 2017. Jeg vil gjennom mitt fotoprosjekt vise et lite glimt av drift, bygninger og arbeidsfolk ved skipsverftet før det ble avviklet på denne lokasjonen og flyttet ved utgangen av 2017. Videre vil jeg vise trans­formasjonen i form av rivning av verftet, tilrigging og bygging av den nye bydelen «Vervet».

Min målsetting har vært å følge byggeprosjektet med ny bydel fra start til første byggetrinn står ferdig. Jeg ønsker å få frem transformasjonen som prosess og resultat, men også prosessene i den opprinnelige industridriften. Det er store kontraster mellom det opprinnelige industrimiljøet og det moderne, stilfulle og luksuriøse preget som nå settes på området.

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 7

Verftet i 1938 The Shipyard in 1938

shipyards and ships | The shipbuilding indus-

try has had a strong position in Norway with the large and small shipyards along the coast and our long traditions as a nation of shipbuilders. These traditions stretch back to the Viking ships of the 8th and 9th centuries, via smaller wooden fishing and trading vessels, larger ocean-going wooden sailing ships until Norwegian shipyards started construction of iron and steel ships at the end of the 19th century. Until the mid-1970s, Norway was one of the leading shipbuilding nations of the world. Since then, the construction of new ships has been greatly reduced. In Northern Norway, several shipyards have endured for a long time, but the number operating is constantly decreasing.

Tromsø Shipyard was established in 1848, located close to the much later Tromsø bridge. The shipyard has operated as a mechanical workshop for ship repairs for almost 170 years. It has had different names over the years.

Various operating companies have been established, gone bankrupt and have been re-established in fluctuating economic conditions over generations.

Tromsø Mekaniske AS is currently the operating company, owned by the parent company Tromsø Skipsverft. For the sake of simplicity, I refer to the company as the "yard" or "shipyard", although this is not entirely correct.

The shipyard has equipped and repaired vessels for local, national and international fishing fleets, as well as transport vessels and vessels for Arctic Ocean expeditions. The yard has also built new ships, but this was never a dominant activity. Tromsø Shipyard was a decisive factor toward Tromsø becoming the "Gateway to the Arctic" in the early 20th century. The city became the starting point for a number of fishing, research and tour expeditions into the Arctic and Antarctic regions.

10 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

verft og skip | Verftsindustrien har tradisjonelt hatt en

sterk posisjon i Norge med store og små verft langs hele kysten. Norge har lange tradisjoner som båt- og skipsbyggernasjon. Disse tradisjonene strekker seg tilbake til vikingskipene på 800- og 900-tallet, via mindre fiske- og handelsfartøyer i tre, større havgående seilskip i tre til norske verft startet byggingen av jern- og stålskip på slutten av 1800-tallet. Frem til midten av 1970-årene var Norge en av de fremste skipsbyggernasjonene i verden. Etter 1970-tallet er særlig antall verft som bygger nye skip kraftig redusert. I Nord-Norge er det flere verft som har holdt stand i lang tid, men antallet som driver blir stadig redusert.

Tromsø skipsverft ble etablert i 1848, lokalisert ved bruhodet på Tromsøya.

Verftet har drevet som mekanisk verksted med blant annet skipsreparasjoner gjennom nesten 170 år. Skipsverftet har hatt mange navn gjennom tiden, og ulike driftsselskap har vært etablert, gått konkurs og reetablert i svingende konjunkturer over mange generasjoner. Nå er det Tromsø Mekaniske AS som er driftsselskapet, eiet av morselskapet Tromsø Skipsverft. For enkelhets skyld omtaler jeg selskapet som «verftet» eller «skipsverftet», selv om det ikke er helt korrekt.

Verftet har utrustet og reparert fartøy i lokal, nasjonal og internasjonal fiskeflåte, transportfartøy og fartøy til ishavsekspedisjoner. Verftet har også levert nybygg, men dette ble aldri noen dominerende virksomhet. Tromsø Skipsverft var avgjørende for at Tromsø på tidlig 1900-tall ble «Porten til ishavet», utgangspunkt for en rekke fangst-, forsknings- og turekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk.

Verftet omkring 1950 The Shipyard around 1950

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 1

Maskinverkstedet 1932

12 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Tromsø havn sett fra Tollbodneset i 1838 Tromsø Harbour seen from Tollbodneset in 1938

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 3

Vervet #35

14 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

ship

skip

Most of the work was done

«På Tromsø Skipsverft ble det

at Tromsø Shipyard, and I

meste av det arbeide utført, og

owe the Shipyard my greatest

jeg skylder verftet min største

recognition for the extra­

anerkjennelse for den used-

ordinarily conscientious

vanlig samvittighetsfulle måte,

manner in which everything

hvorpå alt ble gjort»

was done.”

- roald amundsen after conversion of gjøa in 1902

– roald amundsen etter ombygging av «gjøa» i 1902

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 5

16 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #4

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 7

Vervet #48

18 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 9

Vervet #7

20 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #5

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 2 1

Vervet #8

22 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #10

Vervet #24

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 2 3

32 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #34

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 33

two central buildings | Apart from the build-

ings along Skansegata and the slipways at the shipyard, no guidelines were laid down regarding the care, much less protection, of the buildings at the shipyard itself. Originally, the buildings were built in timber. As time went by, and machines and functions required changes to the building mass, several buildings were built in concrete, and later in steel plates. Existing buildings were extended or changed as needs changed. Some buildings remained for a long time as identity markers for the yard, including the large hall facing the bridge with its facade showing the name “SKIBSVERFT” (SHIPYARD). These buildings had to give way to the development and transformation. There was no room to preserve these stagnant elements in the transformation from industry to housing, service and provision of services. The architects had to find other ways to include history than by preserving large parts of the shipyard’s building stock.

However, there is one exception: “Maskinverkstedet” (The machine workshop). When the demolition work started, the machine workshop was housed in a large, inelegant building made of blue corrugated iron. The building appeared in itself as a typical “mutant” in terms of construction, where additions, changes and choice of materials followed changing times, needs and financial frameworks. When the demolition started, an old, original concrete industrial building was uncovered. Whether the building can be characterized as industrial architecture is not for me to decide but it is undoubtedly a carrier of history. The preservation of the exterior facade has greatly contributed to reinforce the identity of Vervet, both visually and with the historical functional reference. Maskinverkstedet probably had a central function of the shipyard operation. To the new district of Vervet, it has a central position visually.

Although the transformation entailed the demolition of most of the buildings on the shipyard site, the project has preserved several historical markers that maintains the identity of the shipyard site. The slip towers and slipways have been given a central role as sculptures and historical identity bearers. The same applies to a number of machine parts and architectural details.

34 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

to sentrale bygg | Foruten byggene langs Skansegata

og slippene på verftet, ble det ikke lagt noen føringer om varetakelse, langt mindre vern av byggene på selve verftet i de reguleringsplanene eller til­ rådningene som lå til grunn for planene. Opprinnelig var byggene ført opp i tømmer, men etter som tiden gikk og maskiner og funksjoner krevde endringer i bygningsmassen ble det ført opp flere bygg i betong og stålplater. Eksisterende bygg ble også bygget på eller endret alt etter som behovene endret seg. Noen bygg ble stående lenge som identitetsmarkører for verftet, blant annet den store platehallen med front mot brua, og fasaden med skriften «SKIBSVERFT».

Disse byggene måtte vike for utviklingen av tomten. Det var ikke plass til å bevare disse elementene i transformasjonen fra industri til boliger, service og tjenesteyting. Arkitektene måtte finne andre måter å ta med historien videre enn ved bevaring av store deler av verftets bygningsmasse.

Det er imidlertid ett unntak; Maskinverkstedet. Da rivningsarbeidet startet var maskinverkstedet i et stort, uelegant, blått bølgeblikkbygg. Bygget fremstod i seg selv som en «mutant» rent bygningsmessig der påbygg, endringer og materialvalg fulgte skiftende tider behov og økonomiske rammer. Da rivningen startet ble det avdekket et gammelt, opprinnelig industribygg i betong. Om bygget kan sies å være i industriell arkitektur må andre avgjøre.

Bygget er imidlertid utvilsomt en historiebærer, og bevaringen av eksteriøret har i høy grad bidratt til å forsterke identiteten til Vervet. Maskinverkstedet var nok funksjonelt sentralt i verftets drift, likesom det er visuelt sentralt i den nye bydelen Vervet.

Selv om transformasjonen medførte rivning av de fleste byggene på verfts­ tomta, har prosjektet tatt med seg en rekke historiske markører som i seg selv er egnet til å vareta og skape den identiteten som hviler over verftstomta.

Slipptårnene og slippene har fått en sentral rolle som skulpturer og historiske identitetsbærere. Det samme gjelder en rekke maskindeler og arkitektoniske detaljer.

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 35

Vervet #57

40 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 4 1

Vervet #37

42 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #19

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 4 3

Vervet #55

Vervet #92

44 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

Vervet #41

Vervet #12

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 4 5

136 | TRANSFORMATION | From Shipyard to the new city district Vervet

bjørnar eirik stokkan is 62 years old,

bjørnar eirik stokkan er 62 år, gift og

married and has three children and three grandchildren. He has worked as a lawyer since 1988, most recently as a judge and deputy chief judge in the Hålogaland Court of Appeal in Tromsø for 23 years. Bjørnar Eirik Stokkan started photographing around 1974. Eventually, this activity was delayed due to education, family and career start. Photography resumed in the early 2000s, with digital camera.

Bjørnar Eirik Stokkan is parti­ cularly interested in long exposure, black and white and monochrome photography of landscapes, structures and abstractions. He has a keen interest in Fine Art Photography and Minimalism. His main references are Michael Kenna, Sebastiao Salgado, Yamamoto Masao, and Morten Krogvold.

har tre barn og tre barnebarn. Han har jobbet som jurist siden 1988, sist som dommer og lagmann i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø gjennom 23 år. Bjørnar Eirik Stokkan startet med fotografering omkring 1974. Etterhvert ble det opphold i denne aktiviteten grunnet utdanning, familie og karrierestart. Da fotograferingen ble gjenopptatt på tidlig 2000-tall, var det med digitalt utstyr.

Bjørnar Eirik Stokkan er spesielt oppttat av lang eksponering, svarthvitt og monokrom fotografering av landskap, strukturer og abstraksjoner.

Han har stor interesse for Fine Art Photography og minimalisme. Hans hovedreferanser er Michael Kenna, Sebastiao Salgado, Yamamoto Masao, og Morten Krogvold.

Fra Skipsverft til Vervet bydel | TRANSFORMASJON | 1 37

Copyright og forbud mot kopiering uten tillatelse. trykk | Interface Media design | Bjørnar Eirik Stokkan og Björk Bjarkadottir opplag | 1000 papir | 170g Silk

ISBN 978-82-303-5873-3

9 788230 358733

Org.nr: 830 726 632

ISBN 978-82-303-5873-3

www.stokkanfoto.com