En skål for Odin og en ny skål for Jesus og Maria 76
Lussi, de underjordiskes urmor? 80
Lucia kommer med lys 82
Lussekatter er godt! 86
Fjøsnissen 90
En liten sladrehank blir rampenisse 92
Nisseluen, et moteplagg fra 1700-tallet 96
Sankt Nikolas 100
Hvorfor ser julenissen ut som han gjør? 104
Rudolf og den stygge andungen 110
Du grønne glitrende tre 114
Juletrepynt 118
Engler daler ned i skjul 124
Har du vært julekortmotiv? 126
Julesanger 130
Julestri og julestress 136
Julemat 144
Julehistorier 150
Juleevangeliet 154
Et julespill 158
Gaver knytter bånd 170
Julen er her. Hva nå? 174
Julebukkens siste marsj? 178
Helligetrekongersdag 182
Tjuende Knut jager julen ut 185
Min julefest – etterord 189
Din julefest 192
Bruk av kilder 198
Julen er en høytid som inviterer til fellesskap.
Verdens største høytid
Den julehistorien som gjorde mest inntrykk på meg da jeg var liten, var «Den vesle bygda som glømte at det var jul» av Alf Prøysen. Hvordan kunne noen glemme at det var jul? Tanken var så fremmed, for jul var noe av det jeg gledet meg aller mest til gjennom hele året. Jeg elsket alt med jul, ventetiden, å lage julepynt og julegaver, å sende julekort, kort sagt: ALT!
Ordet jul er fra førkristen tid. Midt på vinteren feiret man jul. Det knytter seg mange fortellinger, tro og overtro til julen, både fra førkristen tid og etter at kristendommen kom til Norge. Hvis vi ser stort på det, kan vi si at julen alltid har handlet om tro, håp og kjærlighet. Det er ikke tilfeldig at julefeiringen og festingen er lagt til den mørkeste tiden på året. Det er da vi trenger å tenne lys og å gjøre
noe koselig sammen. Selv om de aller fleste i Norge feirer jul, så varierer tradisjonene fra sted til sted og fra familie til familie. Julen i dag er en så åpen høytid at du kan feire den på den måten som passer best for deg. Sånn har det ikke alltid vært.
Det er selvfølgelig litt tøysete å si at du i denne boken får vite sånn cirka alt du trenger å vite om jul. Men du vil få greie på ganske mye, og jeg håper at du vil finne den perfekte julen for deg.
Novent
0rdet novent er laget av november og advent. Det er en nyere trend der man begynner å feire jul med julekos alt i november. Novent er først og fremst noe som har surret og gått på ulike sosiale medier til vanlig media plukket opp fenomenet. Det betyr sannsynligvis at det ikke er så stort som man får det til å høres ut. Bare fordi noen lager en sak om det på tv eller radio eller skriver om det, betyr det ikke at alle gjør det. Ta en tur ut og se deg rundt. Er det sånn at folk har begynt å pynte til jul i november eller ikke?
Julen er en viktig høytid for stort sett alle butikker. Derfor er det ikke uvanlig at julepynt, julegodteri og andre julevarer dukker opp alt i slutten av oktober. Det er ofte sånn at hvis man ser noe juleknask på butikken, så er det fristende å tjuvstarte litt!
Novent er kanskje mer å undre seg over enn å irritere seg over. For hva er det som gjør at noen føler behov for å
tjuvstarte julen? Det har kanskje noe å gjøre med at november er så mørk, og at man derfor lengter etter kos og lys?
Julen er jo vinterens høydepunkt for mange.
Selv om man kanskje kan vente med pynt og adventskos til desember, er det visse ting det kan være lurt å starte planleggingen litt tidligere.
Skal du ha adventskalender selv? Eller vil du lage en felles opplevelseskalender sammen med familie eller venner?
Kanskje du likte ideen med å lage en egen julekrybbe, og allerede har begynt å fylle den?
Nå er tiden inne for å planlegge julegavene. Hva du skal gi, og til hvem?
Skal det bakes til jul? Eller vil du invitere til et juleverksted, der man kan lage pynt og gaver sammen?
Hvilken filmer og sanger får deg i julestemning?
Det å begynne med forberedelser til jul tidlig på høsten er egentlig ingen ny ting.
Jeg kommer fra en gård på Vestlandet.
Sauene som skulle bli pinnekjøtt ble slaktet alt i september eller oktober. Som regel ble dyrene sendt til slakteriet og vi fikk tilbake hele skrotten som vi stykket selv. Det var spennende å
Martin Luther, mannen som elsket jul
Mange av juletradisjonene våre kommer fra Tyskland. Grunnen til det er at Martin Luther (f. 1483–d. 1546), den protestantiske kirkens far, kom fra Tyskland. Kort sagt kan man si at da vi i Norge gikk over til protestantismen og sluttet å følge katolske tradisjoner, ble Jesus og julen mer viktig for oss. Selv om julen er en viktig høytid for alle kristne, kan man si at det er protestantene som har svart belte i julefeiring.
Luther var glad i familielivet, og i sang og musikk. Han spilte både lutt og fløyte. Lutt er et instrument som ligner litt på en gitar. På 1500-tallet ble synging på morsmål, altså ikke på den katolske kirkens språk latin, sett på som hedensk. Luther ville at både Bibelen og salmer skulle være på det språket folk flest snakket. Luther skrev minst fire julesalmer på sitt morsmål. En av dem er skrevet med særlig tanke
Martin Luther
på barna. Barnesalmen «Vom Himmel hoch, da komm’, ich her» forteller juleevangeliet i form av en sang.
Salmen ble først publisert i 1535. Den ble gjendiktet til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855, og du finner
den i Norsk salmebok under tittelen «Fra himlen høyt jeg kommer her».
Denne salmen skal ha vært inspirasjonen til den mer kjente
salmen «Det kimer nå til juletid»
skrevet av dansken Nikolai
Frederik Severin Grundtvig (1783–1872). Han var dikter, teolog og politiker og regnet som en av de viktigste kulturpersonlighetene i dansk historie.
6. desember 1551 avskaffet Luther den katolske
Nikolas-festen for alle protestan tiske barn. Han ville ikke at en katolsk helgen skulle komme med gaver til barna. Det blir ofte dårlig stemning hvis man tar bort noe populært uten å finne på noe nytt som er like bra. Derfor bestemte Luther at man skulle gi hverandre gaver den dagen Jesus-barnet ble født. Den som skulle
REFORMASJONEN
På 1500-tallet skjedde det store forandringer i Europa.
Det var den tyske munken Martin Luther som satte i gang det hele. Han var prest i den katolske kirken, men uenig i mye av det kirken holdt på med.
Trykkekunsten ble oppfunnet
Hvis ikke, kan du likevel lage din egen genser. Kanskje du har en gammel genser liggende som du kan redesigne? Å redesigne betyr at du gjør noe gammelt om til noe nytt og fint (eller i dette tilfellet stygt).
Når du skal lage din egen julegenser, er det bare fantasien som setter grenser for hvordan du kan pynte din helt unike julegenser. Bruk filt, og klipp ut figurer som du limer eller syr på genseren. Hva med glitterlenker, små julekuler, bjeller og stjerner? Du kan til og med bruke små lyslenker og få den til å blinke og lyse. Poenget er at det skal være gøy og kreativt. Tiden er kanskje inne for å ta håndarbeidsdelen tilbake i denne tradisjonen. Ikke bare klikke hjem fra nettet, men klippe og lime og skape!?
Pepperkaker
De mest populære julekakene i dag er nok pepperkaker. Jeg er ganske sikker på at du har bakt pepperkakefigurer til jul. Det å lage figurer av pepperkakedeig er ikke en nymotens greie. Vi vet at det ble bakt pepperkakefigurer ved dronning Elizabeth den førstes hoff i England på 1500-tallet. Dronningen bestemte at de skulle lages figurer som lignet de viktigste gjestene når det var fest på slottet. Men disse pepperkakefigurene var ikke spesielt knyttet til julefester.
Først på 1800-tallet blir pepperkaker julekaker.
På engelsk heter pepperkaker Ginger bread, altså ingefær-brød. I noen av de eldste oppskriftene er det ikke pepper i det hele tatt. Så hvorfor heter det pepperkaker? Svaret kan være at i middelalderen var pepper en av de viktigste handelsvarene fra Østen, og navnet på kakene kan komme fra at man kalte alt eksotisk krydder for pepper. Så når man sa pepperkake, mente man krydderkake. Kort sagt, vi visste ikke bedre ...
bakt av de som jobbet på varehuset IKEA på Furuset utenfor Oslo. Pepperkakemannen veide hele 651 kilo.
PEPPERKAKER PÅ
FLERE SPRÅK!
Pepparkakor: svensk
Brunkager: dansk
Piparkökur: islandsk
Piparkakut: finsk
Ginger bread: engelsk
Pfefferkuchen: tysk
Hva kom først, eventyret eller pepperkakehuset?
Tradisjonen med å bake pepperkakehus begynte i
Tyskland på 1800-tallet. Noen mathistorikere mener at tyske bakere begynte å bake pepperkakehus etter at brødrene
Grimm skrev ned og ga ut eventyret om Hans og Grete. Andre mener at brødrene Grimm var inspirert av en allerede eksisterende skikk med å bake pepperkakehus da de skrev eventyret om de to søsknene Hans og Grete, som finner et fristende pepperkakehus i skogen og begynner å spise av det. Eventyret om Hans og Grete ble først publisert 20. desember 1812 i boken Kinder- und Hausmärchen av Wilhelm og Jacob Grimm. Like før jul altså. Her kan man se en sammenheng mellom pepperkaker og jul. Men selv om tyskerne fant opp pepperkakehuset, er det i Bergen det hele har tatt fullstendig av, med verdens største peppekakeby.
Selv om pepperkaker er noe man kan spise hele året, er nok pepperkaker den mest kjente og kjære julekaken.
Skal du bare bake én kakesort til jul, så er kanskje pepperkaker noe å satse på?
BAK PEPPERKAKER!
Det finnes mange oppskrifter på pepperkaker, og dette er min (frem til nå) hemmelige vri på krydderblandingen i deigen. Og ja, jeg har litt pepper i deigen. Det blir 40–50 pepperkaker av denne oppskriften.
DU TRENGER
1 dl kremfløte
1 dl mørk sirup
75 dl sukker
1 ss malt kanel
½ ss kardemomme
1 ss malt ingefær
½ ss malt nellik
1 ts malt muskatnøtt ½ ts pepper
175 gram meierismør
400 gram hvetemel
1 ts bakepulver
SLIK GJØR DU Bland kremfløte, sirup og sukker i en gryte og kok det hele forsiktig opp. Visp inn krydder. Skjær smøret i terninger og la det smelte gryta. Mål opp mel i en bolle og bland inn bakepulver. Hell i blandingen fra gryta
og rør det hele sammen til en deig. Deigen skal være samlet, men litt seig. Pakk deigen inn i plast og legg den i kjøleskapet, gjerne over natten så den får en fast konsistens.
Ta ut deigen litt før du skal bake, sånn at den blir mykere og går lett å kjevle ut. Du kan ta i litt mer mel om deigen er for løs.
Sett ovnen på 175 grader (over- og undervarme).
Stek kakene i 6–8 minutter. Følg nøye med på første brett. Hvor lenge kakene skal stekes kommer an på hvor tynne de er, og alle stekeovner steker ikke like fort. Begynn med 6 minutt.
Når kakene kommer ut av ovnen, er de myke. Når de blir kalde, blir de harde.
Det er lov å eksperimentere med krydderblandingen sånn at du kommer frem til den smaken du liker aller best! OBS!
Det er lov å bare kjøpe ferdig deig, kjøpe ferdige pepperkaker, og ikke minst kjøpe ferdig pepperkakehus som man monterer og pynter med godteri.
te v iopp
Nårheng
jul e pynten:
Din julefest 20
Her kan du skrive litt om årets jul.
Feiret vi Lucia?
Julegaven jeg ble mest glad for:
Når pakket vi bort julen:
Gikk i kirken:
Julesanger vi sang:
Noemorsomt jeg gjorde iromjula:
En julebok jeg har lest:
Julefilmer jeg har sett:
Bruk av kilder
Det er skrevet og sagt mye om jul opp gjennom tidene. Derfor har jeg lest mange bøker og artikler, og lett mye rundt på internett for å finne ut mest mulig til denne boken. Selv om noe står i en bok eller på internett, er det ikke nødvendigvis sant. Som en regel skriver jeg ikke noe som jeg ikke har funnet informasjon om på minst to ulike steder.
De kildene jeg har brukt mest er Bibelen, Snorres kongesagaer, Store norske leksikon (snl.no), forskning.no og Wikipedia. Jeg sjekker alltid kilder opp mot hverandre, og har prøvd å ikke skrive ting som jeg bare har funnet et enkelt sted. Svar og oppsummeringer fra kunstig intelligens har jeg holdt meg unna.
Selv om jeg har lest og sjekket fakta, kan det stå ting i denne boken som ikke stemmer.
Det er også sånn at fakta kan endre seg med ny kunnskap. Vi mennesker er utrolig nysgjerrige. Derfor finner vi ut stadig nye ting både om hvordan folk levde og tenkte før. Det er også viktig å tenke på at folk alltid har funnet sin egen vri på hvordan man feirer jul. Selv om vi sier at folk gjerne satte ut grøt til nissen i jula, så betyr ikke det at ABSOLUTT alle gjorde det.
Boka forteller om julens historie, tradisjoner og skikker. Her finner du aktiviteter, oppskrifter og masse inspirasjon til å feire jul med mening og glede.
Design | Björk Bjarkadottir
Illustrasjoner | Shutterstock og Björk Bjarkadottir
Papir | Serixo, 120 g
Trykk | Interface Media
Materialet i denne utgivelsen er vernet av åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere eller på annen måte gjengi hele eller deler av utgivelsens innhold uten særskilt samtykke fra forlaget, med mindre bruken er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
INGELIN RØSSLAND er en prisbelønt forfatter som skriver for barn, unge og voksne, og hun er veldig glad i julen.
Bruk av innhold til trening av kunstig intelligens og/eller tekst- og datautvinning er uttrykkelig forbudt uten skriftlig tillatelse fra forlaget.
BJÖRK BJARKADOTTIR har designet boken, og hun gleder seg også til jul!
Denne boken er trykket på papir som er sertifisert av Forest Stewardship Council (FSC). FSC-sertifiseringen sikrer at papiret kommer fra bærekraftig skogbruk og er produsert i samsvar med EUs miljøforskrifter.
