DNT_våre best bevarte hemmeligheter

Våre best bevarte

DNT er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 300 000 medlemmer. DNT jobber for å tilrettelegge for et enkelt og naturvennlig friluftsliv for alle, og for å ta vare på den naturen vi ferdes i. Generalsekretær Dag

Terje Klarp Solvang elsker å gå på tur og deler gjerne sine favoritter. Han har vokst opp på gård og er en ivrig forkjemper for at både vi og de som kommer etter oss, skal kunne ha glede av naturen.

INNHOLD

10 DEN FANTASTISKE FØLELSEN VENTER 21 NORDPÅ

STORFJELLET | 22

BEIARSTUA | 26

MIDTISTUA | 30

JORDBRUHYTTA | 34

STORDALSSTUA | 36

SNYTINDHYTTA | 40

SAUVASSHYTTA I RANAFJELLENE | 46

HAAKONSBU OG TORALFSBU PÅ HINNØYA | 50

55 TIL FJELLS

| 56

| 62

| 66 HARDANGERJØKULEN | 74

TOPPTUR I RONDANE | 78

JOTUNHEIMEN | 82

ROMSDALSTIEN | 88

VELTDALSHYTTA | 94

SYLMASSIVET | 100

GJEVILVASSHYTTA | 102

STØLSRUTA I VALDRES | 106

GRØVUDALSHYTTA | 110

VESTFJELLHYTTA | 114

117 LANGTURER

OMVEIEN | 118

NORGE PÅ TVERS | 130

PÅ GRENSEN | 140

SAGA | 144

154 HYTTER PÅ DELING

159 VEST FOR FJELLENE

KIELLANDBU | 160

BREHEIMEN | 162

AURLANDSDALEN | 168

GULLRUTA I ETNEFJELLENE | 172

GJEGNABU | 180

RUNDE FYR | 184

189 ØSTLANDET

ØSTMARKA PÅ TVERS | 190

BJØRNSJØHELVETE | 194

VINTER I BYEN | 196

FINNSKOGRUNDEN | 200

VASSFARSTIEN | 204

den fantastiske følelsen venter

Vi lever i et utrolig land. Det bor folk innerst i fjordene, langt til havs, mellom ruvende fjell og dypt inne i skogene. Og i hele landet bor det folk som vet akkurat hvor i lokalområdet den fineste stien går, hvor utsikten tar pusten fra deg, og hvor de koseligste koiene ligger gjemt og håper at noen skal låse seg inn og fyre opp i ovnen.

I denne boka har vi samlet de lokale favorittene fra våre egne folk. DNT­foreninger i hele landet har plukket ut de fineste turmålene og hyttene som kanskje ellers ville gått deg hus forbi. Blant hemmelighetene de vil dele med deg, er korte og lange fotturer, skiturer, hyttetil­hytte­ruter, padleruter i spektakulære omgivelser, landets fineste sykkelstier og de mest romantiske hyttene. Det er historiske vandringer, barnevennlige rusleturer og krevende ekspedisjoner å bryne hode og bein på. Du får tips om gode fiskevann, bær­ og soppsteder og om hvor det ligger en robåt klar til deg i naustet.

For noen er dette kanskje et første møte med friluftslivet og med DNT, for andre er besøket på hyttene en fast tradisjon. Uansett om du er nybegynner eller erfaren turgåer – her finnes det noe for enhver smak, og sannsynligvis noe du ikke visste om fra før.

De T­merkede stiene dekker tusenvis av kilometer, så det er ingen grunn til alltid å gå den samme ruta, eller til å gå der alle andre går. På de mest kjente stiene er det ofte folksomt. Og av og til er det flott å gå i flokk, men det er lite som slår den fantastiske følelsen av å oppdage nye, utrolige landskap på egen hånd.

Nå gjør vi det litt lettere å finne fram til akkurat den følelsen. DNT­foreningene tar vare på hyttene med kjærlig hånd. De sørger for bærekraftige overnattingstilbud og opplevelser i noe av det flotteste Norge har å by på av natur. De bygger bruer over frådende elver og

legger klopp over surklende myrer, og vi kan gå tørrskodd over. De maler og merker opp ruter for å lose oss trygt gjennom terrenget. De er også en kilde til unike opplevelser som kanskje ikke er kjent for resten av landet. Før nå.

En bonus ved å legge turen til disse stedene, er at du også er med på skåne natur og dyreliv på de mest berømte turmålene, da presset på disse områdene blir mindre når vi velger andre ruter. Et samfunn som må bli mer bærekraftig, trenger et friluftsliv som lar naturen gå i arv: Et friluftsliv som spiller på lag med naturen og et friluftsliv med mer deling og mer fellesskap. Denne boka er en hyllest til det felles godet vi alle har – 550 turistforeningshytter, tilgjengelig for alle.

Uendelig med opplevelser venter på deg der ute. Buldrende dønninger, stille tjern, dansende bekker, langstrakte vidder, brusende fossefall og duvende skogstier. Hva det enn er som får deg til å pakke sekken og snøre på deg støvlene, begynner turen alltid med det samme symbolet: en rødmalt bokstav.

Vi håper boka gir deg inspirasjon til å finne den neste T­en. Vi håper du får gode naturopplevelser og minner for livet. Og kanskje du finner en helt egen, ny favoritt?

God lesing og god tur!

Dag Terje

slik bruker du boka

Denne boka er delt inn etter hvor i landet du finner turene og hyttene. Vi har lagt inn QR­koder som tar deg til mer detaljert informasjon på UT.no. Hvis du ikke vil bruke QR­kodene, kan du søke opp stedsnavnene på UT.no eller spørre din lokale DNT­forening om råd og mer detaljerte turbeskrivelser. Husk at stier og bruer kan flyttes, og annet kan endres, så forhold deg til gjeldende merking der du er. Sjekk at hytter og turruter er åpne før du legger i vei, og nyt våre best bevarte hemmeligheter!

slik bruker du dnts hytter

• hvem kan bruke hyttene ? Alle kan bruke DNTs hytter. Ingen blir avvist selv om hytta er full. På hytter uten vertskap må minst én i følget være medlem for å kunne låse opp med den spesielle DNT­nøkkelen. Noen hytter er tilrettelagt for at du kan ta med hund, andre ikke. På UT.no kan du sjekke hvordan forholdene er på hver enkelt hytte.

• må jeg bestille plass ? Du trenger ikke bestille plass før du kommer til en hytte. Sjekk bare at hytta er åpen. Det er mulig å forhåndsbestille seng på hyttene for de som ønsker det.

• ubetjent hytte : Dette er små hytter (5–25 sengeplasser) og ofte sikringsbu med ekstraplasser. Hyttene er utstyrt med senger og dyner eller tepper, kokemuligheter med kjeler, dekketøy og ved. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel.

• selvbetjent hytte : Disse er utstyrt med det samme som en ubetjent hytte, men har i tillegg et rikholdig matvarelager, der du kan kjøpe middagsretter, pålegg, knekkebrød og lignende. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel, og kan ha hyttevakt i sesongene.

x DNT har hele 550 hytter du kan varme deg og hvile i.

Noen av DNTs hytter er godt kjent, andre er skjulte perler som ennå er lite besøkt. Noen er historiske bygg i laftet tømmer, andre er toppmoderne arkitektoniske smykker. Felles for dem alle er at de utgjør et bærekraftig overnattingstilbud i noe av det flotteste Norge har å by på av natur.

• betjent hytte : Disse drives av et vertskap. Servering av måltider, ofte treretters middag samt med vin­/øl­rettigheter, og overnatting på to­ til firemannsrom eller sovesal. De fleste hyttene har enkel, god standard med strøm, dusj og tørkerom for turtøy. Flere av de betjente hyttene har et ubetjent eller selvbetjent tilbud utenfor sesong.

• dagsturhytter og nødbuer : Rundt i landet finnes en rekke nødbuer. Dette er ulåste buer / små hytter uten madrasser og dyner for overnatting. Som regel er det ved til oppvarming og propan til koking. Ofte er det også sengebrisker på nødbuene, slik at du kan overnatte dersom du har med sovepose og liggeunderlag. En nødbu nær sivilisasjonen blir som regel brukt som «dagshytte» – et sted man hviler, varmer seg og spiser matpakken.

x De gamle boligene på Lyngør fyr er i dag ubetjente DNT-hytter med til sammen 22 sengeplasser.

• hva er en sikringsbu ? En sikringsbu er en hytte på tunet som ofte ligger minst 50 meter fra hovedhytta. Ved eventuell brann har vi mulighet for sikring og ly der. Sikringsbua brukes ofte til ekstra losji og innkvartering for hund og eier, med hundebur og senger som kan bestilles. Men det egentlige formålet er altså sikring ved brann, siden hyttene ofte er i værutsatte områder hvor det er viktig å kunne søke ly.

• når er hyttene åpne ? De selvbetjente og ubetjente hyttene er ofte helårsåpne, men enkelte stenger i den kaldeste vinterperioden og noen i kalvingsperioden for reinsdyr på våren og forsommeren. Noen hytter stenger også i jaktperioden på høsten. Enkelte betjente hytter er åpne fra slutten av februar til langt ut i mai, mens de fleste åpner fredag før palmesøndag og stenger igjen 2. påskedag. Fra slutten av juni til midten av september er de aller fleste hyttene åpne. Mange av de betjente hyttene har selvbetjeningskvarter utenom den betjente sesongen.

å ferdes i sårbar natur

Det er flott at flere finner veien til fine naturperler og DNT­hytter. Men når skjulte perler og flotte turmål løftes fram og blir bedre kjent, fører det også til økt ferdsel. En viktig del av et bærekraftig friluftsliv handler om nettopp det – å ta hensyn til den naturen vi ferdes i. Derfor er hytter og turer som er omtalt i denne boka, valgt ut fordi det er turmål som vi mener kan tåle mer besøk. For å kunne vurdere dette må vi vite noe om dagens trafikk og tilstanden til stier og knutepunkter, og vi må vurdere om økt ferdsel kan føre til mer slitasje på vegetasjon eller forstyrrelser av sårbart dyreliv. For noen turmål finner du også råd om når på året du bør gå turen, for å unngå å forstyrre sårbart dyreliv unødvendig.

Allemannsretten er et gratis fellesgode i Norge som gir oss lov til å ferdes, raste og høste i utmark, nærmest fritt. Men med denne retten følger også en plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Vi må ta hensyn til naturen, til hverandre og til grunneiere.

Her er noen korte råd på veien ut:

• Å ferdes sporløst betyr at ingen skal kunne se at du har vært på tur når du forlater et område. En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen.

• Respekter regler om bålforbud, båndtvang og spesielle regler som gjelder i verneområder.

• Ta ekstra hensyn til fugler og dyr på våren/forsommeren. Dette er hekke- og yngletid som gjør dem ekstra sårbare for forstyrrelser.

• Er du på tur i områder med rein: Stopp dersom du ser dyr, og la dem passere i fred. Hold avstand, bruk kikkert, og legg gjerne ruta en annen vei.

• Ta DNTs digitale kurs i sporløs ferdsel.

NORDPÅ

storfjellet Spektakulær arkitektur i Hammerfest

Dagsturhytta på Storfjellet i Hammerfest har en helt spesiell utforming, det er nesten som et egg ligger i landskapet. Her kan du tenne opp i ovnen, sette deg til rette og ta inn det vide landskapet foran deg.

Du ser utover Hammerfest, Seiland, Håja og helt til Sørøya. Her er arktisk natur og varierende vær. På våren og høsten kan du sitte komfortabelt inne i hytta og følge med på snø­ og stormbyger som bygger seg opp og feier over byen. Er du heldig, kan du oppleve nordlyset med sine sprakende farger. Sommerstid er det en perfekt base for å nyte midnattssola.

Det er Spinn Arkitekter og ingeniører fra det britiske selskapet

Format Engineers som har designet og utformet hytta: et eggformet puslespill satt sammen av 77 trepaneler som er spesialimpregnert for å tåle heftig vind og vær. Under føttene finner du altaskifer med varme i gulvet, og du kan nyte utsikten gjennom et 300 kilo tungt panoramavindu.

Til hytta går det merket grusvei. Veien er omtrent 2,5 kilometer og byr på noen lange, deilige oppoverbakker som svir godt

x Et lunt, lite egg å betrakte den dramatiske Finnmarks-naturen fra. Velkommen til Storfjellet!

x Hammerfest ligger på

Kvaløya på 70,7 grader nord. Så langt nord er lyset på himmelen helt spesielt.

når du tar i litt. Men de er ikke verre enn at femåringen, rullestolbrukeren eller den spreke pensjonisten nok klarer turen opp. Hytta på Storfjellet er for alle! Den er universelt utformet og med rullestolrampe på utsiden. Merk at hunden må være igjen utenfor, og at det ikke er lov å overnatte i dagsturhytta.

Kanskje møter du noen lokale kjenninger? Rypesteggen liker seg godt i området, og om sommeren går reinsdyrene fritt ute på øya. Kanskje holder ørnen oppsyn, eller kanskje en hare hopper

hva: Dagsturhytte

passer for: Alle

åpen: Hele året

forbi? Men det du møter oftest på vei til Storfjellet, er hyggelige turgåere som gjerne forteller, tipser og gir råd om lokale turer i fjellet.

Fra dagsturhytta på Storfjellet ser du over til tvillinghytta på Tyven. Dit går det en sherpatrapp. Denne er under utbedring, så sjekk om den er ferdigstilt før du planlegger turen opp.

TIL FJELLS

skarvheimen Vandreparadis utenfor allfarvei

Skarvheimen er et vakkert og mindre besøkt turområde. Denne fem dager lange turen tar deg gjennom hele Skarvheimen nasjonalpark, innom Hallingskarvet nasjonalpark og via en rekke fantastiske naturperler.

Ikke nok med det: Også denne turen kan nås enkelt med kollektivtransport. Når du går av bussen ved Breistølen på Hemsedalsfjellet, er du allerede langt til fjells. Her kan du overnatte på Breistølen, privat betjent hytte eller Skarvheim selvbetjente DNT­hytte før du starter vandringen.

y Skarvheimen er et mindre besøkt fjellparadis, som er tilgjengelig med kollektivtransport.

DAG 1: SKARVHEIM TIL BJORDALSBU.

AVSTAND: 12,8 KM

Første etappe går sørover og oppover til Bjordalsbu, som ligger åpent og fritt på høyfjellet med et flott utsyn. Skarvheim og Breistølen befinner seg på omtrent 1000 meter over havet og Bjordalsbu på rundt 1400, så beregn ekstra tid for å ta en pust i bakken når du trenger det. Turen starter på en anleggsvei og fortsetter videre på sti opp Stardalen og til Stardalsmønen. Etter hvert går turen ned mot Starsjøen og forbi et gammelt fangstanlegg for rein, hvor det også er flere gamle dyregraver. Derfra går du opp mot Graveggi og videre ned til Bjordalsbu, en romslig og fin, selvbetjent DNT­hytte.

x Velkommen til seters! Ved Iungsdalshytta er det lokalprodusert mat og stølsliv om sommeren.

DAG 2: BJORDALSBU TIL IUNGSDALSHYTTA.

AVSTAND: 15,5 KM

Etter en natt på Bjordalsbu oppe i høyfjellet går turen ned til et frodig og grønt landskap ved den betjente Iungsdalshytta, et overnattingssted med stolte tradisjoner midt i Skarvheimen. På veien passerer du turens høyeste punkt, Gråhyrneran, på omtrent 1700 meter over havet. Her passer det med en matbit mens du nyter den vakre utsikten mot Jotunheimen. Ned mot Iungsdalshytta går du forbi en gammel og flott lordehytte. Hytta ligger vakkert til ved innsjøen Djup, der ørreten vaker og de høye fjellene rundt speiler seg i det klare fjellvannet. På Iungsdalshytta venter også en deilig treretters middag, oppredd seng og hyggelig personale. Her legger de mye stolthet i å servere lokalprodusert

hva: Hytte til hytte

lengde: 70,4 km

når: Juli–oktober

mat. På sommerstid kan du blant annet oppleve levende stølsliv med kyr, sau, geitekillinger, gris og høner på stølsvollen, og ikke minst eventyrlige fiske­ og padlemuligheter.

DAG 3: FRA IUNGSDALSHYTTA TIL KONGSHELLEREN.

AVSTAND: 15 KM

Vi åpner grinda og går sørvestover opp i fjellet når vi etter hvert tar fatt på turen videre inn i Skarvheimen. Det er en relativt enkel del av turen vi legger ut på i dag. Nå venter tre dager med jevn og behagelig marsj. Underveis skal vi se det meste av de variasjonene Skarvheimen kan by på: fra frodige daler rundt Iungsdalshytta og det store Stolsvatnet, via det som best kan beskrives som et steinete månelandskap rundt hytta Kongshelleren, til et typisk fjell­ og viddeterreng mellom Geiterygghytta og Finse.

Vi begynner med en oppstigning gjennom Iungsdalen til Volavatna. Nede i dalen er vi omgitt av grønne dalsider, men jo høyere vi kommer, jo mindre vegetasjon ser vi. Ved Volavatna på rundt 1460 meter over havet er det nesten bare stein igjen. Her må vi forsere en del grov ur før Kongshelleren dukker fram i terrenget. Hytta er et hyggelig, selvbetjent husvære mellom fjellene.

DAG 4: KONGSHELLEREN TIL GEITERYGGHYTTA.

AVSTAND: 12,5 KM

Ingen grunn til å stresse i dag heller. Dagens etappe er en tur du kan nyte. Etter at vi har gått videre over hengebrua over utoset til Langavatnet, rusler vi av sted, finner pauseplasser bak steiner som gir ly for vinden, og sitter der så lenge vi vil. Vi ser kanskje etter reinsdyr og fjellrev, og kan sannsynligvis slå av en prat med sauer langs stien sørvestover.

Etter å ha passert høyden Bolhovd går vi inn på stien som leder nordover ned i Aurlandsdalen. Vi skal imidlertid fortsette mot sør og kommer snart fram til Geiterygghytta. Her får vi igjen kjenne på luksusen ved betjente fjellhytter i form av lune rom, varme dusjer og måltider som blir servert oss. Om det er mulig, så prøv å få et soverom med vindu mot Geiteryggvatnet, og gled deg til å våkne til utsikten neste morgen.

DAG 5: GEITERYGGHYTTA TIL FINSEHYTTA.

AVSTAND: 15 KM

Bredden av vannet utgjør første del av vår siste og avsluttende etappe mot Finse. Etter at vi har lagt vannet og Geiterygghytta bak oss, bestiger vi det 1695 meter høye fjellet Sankt Pål, som bokstavelig talt er turens høydepunkt. Høyere over havet kommer vi ikke på denne ruta. Sankt Pål er høyt nok til å by på et storslagent panorama. Herfra ser vi tinderekkene i Hurrungane i nord, Hardangerjøkulen i sør og Gaustatoppen i sørøst. Like nedenfor toppen ligger vesle Klemsbu, en hytte som er åpen med servering i vintersesongen.

Vi fortsetter i det måneaktige landskapet inntil Finsevatnet åpner seg framfor oss. Nede ved vannet finner vi togstasjonen for reisen videre. Der er også overnattingsmuligheter på DNT­drevne Finsehytta eller hotellet Finse 1222.

x På Finse kan du ta inn på Finsehytta, som er betjent i sesong og ligger flott til ved vannet. w Finse er et fantastisk utgangspunkt for turer både sørover på Hardangervidda og nordover inn i Skarvheimen.

AGDER OG ROGALAND

kajakkparadiset Padletur i Sørlandets vakreste skjærgård

Denne padleturen gir deg nærkontakt med noen av sørlandskystens vakreste og mest idylliske skjær, holmer og øyer. Disse kan ellers være vanskelig tilgjengelig for de som ikke har feriebolig eller motorbåt i området.

Dette er en padlerute der du kan starte flere steder, og padle deg fra hytte til hytte i Tvedestrandsfjorden, Lyngørfjorden og skjærgården utenfor.

Den aller beste opplevelsen får du ved å sette av fire dager og overnatte i fantastiske omgivelser på Furøya, i Seilerhytta og Lyngør fyr.

Hvis du starter litt tidlig om morgenen før båtfolket er ferdig med frokosten, vil du se et rikt fugleliv med måker, ærfugl og skarv.

Du vil oppleve store kontraster – fra Furøya med sine herskapelige bygninger og parklandskap til Seilerhytta ute i havgapet med utsikt til Møkkalasset fyr, gjennom trange sund på utsiden av Sandøya og Askerøya til Lyngør med sine mange bygninger fra seilskutetiden og så til Lyngør fyr.

Landskapet er typisk for sørlandskysten med nakne skjær og holmer ute i havet, frodige øyer på rekke og rad langs sørlandsleia

hva: Padlerute

passer for:

Litt erfarne padlere

når: April–september

x Bli kjent med sørlandskysten, på nært hold. Lyngør fyr har overnattingsmuligheter!

samt jordbruks­ og parklandskap innimellom knatter og åser. En stor del av padleturen går gjennom Raet nasjonalpark.

Turen passer best for padlere med litt erfaring. Sjøen vil veksle mellom stille vann inne i fjordene og sjø og dønninger ut mot havet. I tillegg til hyttene på Furøya, Seilerhytta og Lyngør fyr er det mange strender, holmer og skjær der du kan ta en rast og et bad og nyte sola. Det er mange fine teltplasser langs ruta om det frister mer enn hyttelivet. På mange av holmene beiter det sauer og geiter. Hunder må derfor alltid være i bånd. En sel­koloni holder også til i området og kan gi en morsom opplevelse, men vær litt forsiktig med å padle for nærme. I hekketiden må man ikke forstyrre fuglene som hekker ute på skjærene. Du bør også prøve fiskelykken. Det pleier å være rikelig med makrell i området i sommerhalvåret.

NB! Kajakker kan leies av det lokale firmaet Kote Null.

området er rikt på historie fra seilskutetiden. Bygningene på Furøya ble satt opp som sommerbolig for familien Smith, som var sin tids mest velstående i Tvedestrand. Lyngør ble i 1991 kåret til et av Europas best bevarte tettsteder. På Gjeving bør du besøke Lindegards skuteminne med mange gjenstander og fortellinger fra seilskutetiden. Dette er også besøkssenter for Raet nasjonalpark i Tvedestrand.

EN SISTE TING

kan du de oppdaterte

fjellvettreglene ?

Fjellvettreglene, som først ble kalt «Fjellreglene», ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Etter nok en ulykkespåske i 1967, lanserte Den Norske Turistforening og Røde Kors kampanjen «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene har siden den gang blitt en del av den norske kulturarven. Det er mye som er endret siden femtitallet. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. Derfor har Røde Kors og DNT nå revidert fjellvettreglene. De oppdaterte fjellvettreglene er tilpasset alle sesonger, og er en god veiledning både i planleggingen og gjennomføringen av korte og lange turer.

1. PLANLEGG TUREN OG MELD FRA HVOR DU GÅR.

• Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.

• Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.

• Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.

• Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg.

• Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

x En stille sommerkveld ved Blomstølen i Etnefjella. Husk at været skifter fort i landet vårt!

2. TILPASS TUREN ETTER EVNE OG FORHOLD.

• Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.

• Vis respekt for været!

• Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.

• Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa.

• Vis hensyn til andre turgåere.

• Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med. Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

Uendelig med opplevelser venter på deg ute i naturen. For første gang er DNT-foreningenes lokale favoritter samlet mellom to permer. Her finner du skjulte perler, romantiske hytter, supre dagsturer og eventyrlige ekspedisjoner fra hele Norge. Det er ingen grunn til å gå i kø på de samme stiene som alle andre.

Velkommen til noen av Norges aller beste naturopplevelser, utenfor allfarvei. Velkommen til våre best bevarte hemmeligheter.

VED Å KJØPE

DENNE BOKA

STØTTER DU DNTS HYTTEFOND