Smaken af Asker

Løvetann-te

Ingredienser Tørkede løvetannblader Varmt vann Honning

Løvetannen har blitt brukt til både mat og medisin opp gjennom historien, og under 2. verdenskrig ble roten til og med ristet og brukt som kaffeerstatning. Tørker du løvetannbladene, kan du trekke te av dem.

Teen har en vanndrivende effekt, og er god for fordøyelsen.

Skyll løvetannbladene godt, og del dem opp i mindre biter.

Legg bladene på tørkepapir på et tørt og varmt sted, gjerne i solsteken.

I løpet av 2-3 dager er bladene tørre. Oppbevares i en tett boks.

Kok opp vann og slå av varmen. Tilsett de tørkede løvetannbladene og la det trekke i 10 minutter. Sil teen med en tesil, og tilsett gjerne honning for søtning.

14

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

Ingr

500 g hjo 250 g røk 1 stor løk Allehånd og peppe 1 egg 1 ss pote 2 dl fløte

rukt e av dem.

steken.

ne og honning

Reidars hjortetapas

Ingredienser 500 g hjortekjøtt 250 g røkt svinekam 1 stor løk Allehånde, chili, salt og pepper 1 egg 1 ss potetmel 2 dl fløte

Kjøttboller er anvendelige i mange sammenhenger. De kan brukes med en peppersaus som en del av et tapasbord, eller i en tomatsaus til pasta.

- Jeg bruker helst røkt svinekam til å blande med hjortekjøttet, tipser Reidar Førde som driver hjortefarmen Brøholt gård. – Butikkene har ofte røkt svinekam på salg, så benytt sjansen da. Svinekammen gir litt røyksmak og lite fett, men vær forsiktig med salt. Medisterdeig eller kvernet svinekjøtt er gjerne lettere tilgjengelig i butikken.

Mal hjortekjøtt, svinekam og løk én gang og tilsett krydder, salt, egg og potetmel.

Bland deigen godt for hånd, og tilsett fløten litt etter litt. Når alt er godt blandet og deigen er seig, kan du lage en liten bolle og prøvesteke den for å sjekke kryddermengde. Fukt hendene med kaldt vann og form små boller som settes på en plate med bakepapir. Stek i ovn på 200 grader i 10 minutter.

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

15

Syltet gresskar Ingredienser 1 kg gresskar, bruk gjerne flaskegresskar, skåret i terninger 2 dl eplecidereddik 4 dl hvitt sukker 6 dl vann 25 g fersk ingefær 1 laurbærblad 10 nellikspiker 4 skiver sitron

Syltet gresskar smaker deilig til fisk. Det holder seg dessuten i opptil et år om du oppbevarer det i kjøleskapet, så dette er et tilbehør du har glede av lenge.

På Huseby gård i Røyken har de dyrket gresskar i noen år nå, og de store grønnsakene finner gjerne veien inn på kjøkkenet. – Vi spiser gresskar først og fremst stekt, bakt eller i suppe. Eller som her – syltet, forteller bonden Thor Graff.

Fjern skall og kjerner fra gresskaret og del det i like store terninger.

Skrell ingefærroten og skjær den i 2–3 mm tykke skiver.

Ha eddik, sukker og vann i en stor kjele. Varm opp under omrøring til sukkeret har løst seg opp. Tilsett ingefær, laurbærblad og nellik, og la alt koke opp.

Ha i gresskarterningene og sitronskivene, senk temperaturen og la alt småkoke til terningene så vidt er møre.

Fyll opp rene glass, og sett på lokk. La glassene stå i romtemperatur til dagen etter, før de oppbevares kjølig.

Ta deg tid til å plukke ut gresskarfrøene fra den trådete massen de ligger i.

Skyll dem og legg dem i en gryte eller panne. Tilsett 2 dl vann og 2 ts salt og kok opp. La frøene småkoke i ca.10 minutter. Sil av vannet og spre frøene utover et bakepapirkledd stekebrett.

Drypp over litt olivenolje og sett brettet i stekeovnen på 200 °C i 20 minutter.

Avkjøl på papiret.

Frøene kan brukes i Arne Larsens grove brød (side 73), eller som pynt på for eksempel ramsløksuppen (side 29).

16

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

ptil et har glede

de store sskar teller

er.

g til sukkeret oke opp.

la alt småkoke

atur til dagen

e ligger i.

2 ts salt og e frøene

20 minutter. pynt på for

Ingr

1 l helme 1 ss røm Sukker Knust ka

Melkeringe - elsket og hatet Ingredienser 1 l helmelk 1 ss rømme Sukker Knust kavring

Melk var tilgjengelig for folk flest hele året. Den var næringsrik og mettende.

Mange melkeretter kunne spises av både barn og gamle, til hverdags og til fest. Ser vi i de gamle kokebøkene, finner vi mange retter av melk som vi knapt har hørt om, og som ikke har noen tilhengere i dag. Villing er et eksempel. - Jeg telte opp en gang og fant at mora mi kunne lage 8 forskjellige slag, forteller Inger Drengsrud. Bestemora mi ville på sine gamle dager helst bare spise villing. Men her skal det handle om melkeringe, fortsatt både elsket og hatet av flere. Denne oppskriften kommer fra Sonja Skaug Wear i Røyken. Melkeringe kan spises både som dessert og som et lite mellommåltid.

I gamle dager, før pasteurisering og homogenisering, kunne man bruke den ferske og riktig tempererte melka rett fra kua og sette den til surning i skåler og boller. Etter to døgn kom fløten opp og la seg vakkert til på toppen. – Jeg elsket melkeringe da jeg vokste opp.

Helmelken varmes opp til kokepunktet og avkjøles deretter til 20–25 grader. Legg 1 ss rømme (ikke lett) i hver skål. Hell på melk og pisk sammen. Skålene dekkes til med plastfolie og settes på et lunt sted til melken har løpt sammen, ca. 2 døgn.

Melkeringene settes deretter i kjøleskapet og serveres kalde med sukker på. Noen bruker også knust kavring.

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

27

Ingr

1 finhakk 2 ss smø 3 poteter i terninge 1 l grønn 4 håndfu ramsløk hakket Salt og p

28

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

Ramsløksuppe Ingredienser 1 finhakket løk 2 ss smør 3 poteter, skrelt og skåret i terninger 1 l grønnsakskraft 4 håndfuller eller 200 g ramsløkblader, grovhakket Salt og pepper

– Ramsløk vokser over over alt i Hurum, Røyken og Asker, forteller Terje Martinsen. – Du finner ramsløken både i løv- og barskog, den vokser tett og kan dekke et stort område. Et godt tips er å lete i nærheten av bekker. Vi har massevis av ramsløk på gården, kona bruker den i salater og mye annet.

Sesongen er i mai og juni, og Terje anbefaler å plukke bladene når de har vokst seg store og grønne.

Ramsløkbladene kan minne om den giftige liljekonvallen, så vær oppmerksom på det før du går ut og plukker. Ramsløken lukter karakteristisk av hvitløk.

Ramsløken kan fryses, så kommer du først over et felt, kan du like godt plukke med deg en del. Smaken er en blanding av hvitløk og vårløk, og på engelsk kalles den «wild garlic». Smaken bevares best når ramsløken ikke varmebehandles, så utover høsten kan du plukke fram en porsjon fra fryseren og for eksempel bruke den til nydelig ramsløkpesto.

Ramsløksuppe er en smakfull suppe og passer perfekt som forrett eller kveldsmat.

Bruk en stor gryte, og stek løken i smøret til den er myk.

Tilsett potetterningene og stek videre i 5 minutter.

Hell over kraften, og gi det hele et oppkok. La suppa koke under lokk i 20 minutter.

Tilsett ramsløkbladene og la dem koke i 2–3 minutter.

Ta suppa av varmen og bruk en stavmikser til å gjøre suppen kremet.

Krydre med salt og pepper.

For en ekstra piff, tilsett litt fløte, rømme eller yoghurt på toppen.

MAN TAGER HVAD MAN HAVER

29

Noe godt til kaffen Uten kaker hadde livet vært fattigere, både før og nå. På gårdene rundt omkring ble det bakt til søndagskaffen, gjerne en formkake eller et sukkerbrød. På denne måten hadde man alltid noe å by på når besøkende stakk innom.

Kakeoppskriftene gikk i arv, og endret seg med tiden. Når folk var ute og reiste, returnerte de til kjøkkenet der hjemme, inspirert av kaker de hadde fått servert ute i verden. Kakene ble tilpasset lokale råvarer, og fikk sitt naturlige innpass i den lokale matkulturen. De likte tydeligvis søtere kaker før i tiden, og i noen av oppskriftene har vi kuttet drastisk i sukkermengden. Tidene forandrer seg, og det gjør også kostholdet.

Grader og steketid er ofte ikke angitt i disse gamle oppskriftene. Slikt regnet man med at man visste.

Kanskje hadde de bedre tid før, og kunne holde seg ved ovnen for å passe på?

«Marken» i gamle dager var møtested for både gammel og ung. Noen fant seg en kjæreste på dansegulvet, noen gjorde en god handel, andre drakk for mye og bytta vekk klokka si - men mange kjøpte med seg honningkake hjem. Alt dette – og om honningkaka, har mange fortalt og skrevet, som for eksempel Aa. O. Vinje og Knut Hamsun. Tilbake på 1800-tallet var det Drammensmarken og Kongsbergmarken som var aktuelle for røykenbøringer og huringer.

NOE GODT TIL KAFFEN

Ingr

400 g m 4 1/2 dl 8 ss kak 9 dl mel 1 ts salt 2 dl sukk 2 ts natr

GLASUR 100 g sm 6 ss me 4 ss kak 350 g m 2 ts van 4 egg 1 beger

Fru Mildes sjokoladekake Ingredienser

dags-

besøkende

kkenet der i noen

holdet.

e.

se-

e med seg

400 g margarin 4 1/2 dl vann 8 ss kakao 9 dl mel 1 ts salt 2 dl sukker 2 ts natron GLASUR 100 g smeltet smør 6 ss melk 4 ss kakao 350 g melis 2 ts vaniljesukker 4 egg 1 beger lettrømme

– Jeg fikk oppskriften på verdens beste sjokoladekake av hun som vasket på Heggedal barneskole da jeg gikk der på åttitallet, forteller Lene TandbergJohansen, som vokste opp i Heggedal. Vaskedamen hadde nok vært der lenge allerede da. Hun bodde i 2. etasje i det gule huset som fortsatt står der, og ryktene sier at hun nå går igjen på skolen. Om det er sant eller ikke, skal vi ikke mene noe om, men kaka hennes er vel verdt å prøve.

Sett ovnen på 190 grader. Kok opp margarin og vann i en stor kjele.

Trekk kjelen av plata, og tilsett deretter resten av ingrediensene.

Hell røra i ei langpanne og stek den i 20–30 minutter. Den skal bare så vidt være gjennomstekt.

GLASUR Bland alle ingrediensene i glasuren og spre den utover kaka. Stikk gjerne med gaffel i kaka for å få glasuren til å trekke godt ned. Hell den straks over kaka.

l

ken

NOE GODT TIL KAFFEN

39

Fru Klausens havrekjeks Ingredienser 500 g smør 100 g sukker 5 dl kald melk 500 g havregryn 6 toppede store teskjeer bakepulver 500 g hvetemel

40

I et brev fra 1925 takker Roald Amundsen Esther Klausen som hadde sendt ham en hel boks av sine havrekjeks til jul. Det førte til at hun gjennom årenes løp lagde hele 50 kilo kjeks, eller 7500 stykker, til Amundsens ekspedisjoner. Det ble sagt at ekspedisjonsdeltakerne «kunne arbeide så meget lenger» med Fru Klausens kjeks innabords!

Oppskriften har vi fått av Marit Fugleberg Flåto i Heggedal og omegn historielag.

Smelt smør og sukker, bland i melken, hell over grynene og la det stå natten over. Bland i bakepulver med mel og kna i, men spar litt av melet til utkjevling. Ikke kjevle for tynt. Stek kjeksene ved svak varme, 160 grader i 10 minutter. De blir meget sprø og deilige, i følge Esther Klausen!

NOE GODT TIL KAFFEN

Ingre

2 kopper 1 1/4 kop 1 kopp su 1 kopp sm 4 ss god 1 ts natro i melken 1 ts kanel Hakkede

Havremakroner

dde n

Ingredienser

erne ords! egn

2 kopper havregryn 1 1/4 kopp hvetemel 1 kopp sukker 1 kopp smeltet smør 4 ss god melk 1 ts natron (utrørt i melken) 1 ts kanel Hakkede rosiner

t stå melet 60 grader n!

Borghild Hansen vokste opp i Knud Askers vei i Asker, og en dag fikk hun en oppskrift på havremakroner av datteren til distriktslege Faye.

Oppskriften ble skriblet ned på legeresepten i farten, men den har like fullt overlevd helt frem til i dag. - Havremakronene bakes året rundt, og har blitt familiens favoritt, røper Aina Kristiansen. Baker du disse havremakronene, skjønner du fort hvorfor det var så viktig for Borghild å sikre seg oppskriften. Dette er kongen av havremakroner!

Rør alt godt sammen og la deigen stå et par timer. Sett med en teskje og stek havremakronene på 180 grader til de er gylne.

NOE GODT TIL KAFFEN

41

Hva er mer samlende enn å sitte rundt et bord og spise et felles måltid? Å dele gleden ved god mat, skaper nye bånd, og binder mennesker sammen. Når tre kommuner slås sammen til én, vil nettopp mat og mattradisjoner bidra til å skape en felles identitet.

I Smaken av Asker – tradisjonsmat fra Hurum, Røyken og Asker, finner du 111 lokale matoppskrifter fra både eldre og nyere dato. Bak hver oppskrift er det også en personlig historie. Du får muligheten til å lage den samme maten som ble spist av de som bodde her før oss, til hverdags og til fest.

Bidragene har kommet fra bønder, fra fiskere, fra enkeltpersoner og fra folk som har mat som levebrød. Raust har innbyggerne i Hurum, Røyken og Asker lett i gamle kokebøker, snakket med eldre slektninger og gravd frem minner fra barndommen. Redaksjonen har smakt seg gjennom alle oppskriftene, og med hånden på hjertet kan vi love deg – dette er tradisjonsmat som virkelig smaker.

Vel bekomme!

9 788299 065139