MR-ulykker

Hvor stor er risikoen?

En mann mistet tidligere i år livet som følge av en MR-ulykke i India. Kan noe slikt skje i Norge?

TEKST: TONE AGUILAR, FOTO: ISTOCK

Hendelsen fikk stor mediedekning verden over. Det var en 32 år gammel besøkende ved et sykehus i Mumbai som omkom. Ifølge den britiske avisen The Daily Telegraph skal han ha blitt bedt av en ansatt om å bære en oksygensylinder inn i rommet der den han besøkte, snart skulle gjennom en MR-undersøkelse. Det førte til at den intetanende gjesten ble sugd inn i maskinen, sylinderen begynte å lekke, og mannen skal ha dødd av massivt oksygeninntak på kort tid. Mannen ble også stygt skadet av det svært ublide møtet med maskinen, ifølge nettstedet IFLScience. – Det er en generell misforståelse at maskinen kun er på når vi scanner, maskinen er alltid på, sier Ingvill Miljeteig til Hold Pusten og understreker: – Dette skal alle som er i nærheten av en MR, kunne.

Miljeteig er fagradiograf med ansvar for MR-sikkerhet ved Stavanger universitetssjukehus. Hun sier det er vanskelig å si eksakt hva som skjedde og hvorfor når det gjelder ulykken i India. – Men det er helt tydelig at personalet som var til stede, ikke hadde tilstrekkelig opplæring og forståelse for MR-sikkerhet, fortsetter hun og presiserer: – Oksygentanken skulle aldri vært tatt inn i MR-rommet.

Alle screenes

Hold Pusten har også vært i kontakt med sikkerhetsansvarlig for MR-undersøkelser ved Haukeland Universitetssjukehus, Liv Mekki. – Her har det vært total mangel på gode rutiner, sier hun.

Videre antar hun at det i forbindelse med ulykken i India skjedde mange ting hun ikke tror ville ha funnet sted i Norge.

Som for eksempel å bruke pårørende til å flytte på noe, avklarer Mekki og fortsetter: – Vi har heller ikke oksygentanker inne på magnetrommet, da vi har oksygenuttak i veggen. – Dette har jeg for øvrig forstått at det ikke er alle som har, hvilket kan være et sikkerhetsmessig problem.

Sikkerhetsoffiseren, som hun selv liker å kalle seg, forteller at de ved Haukeland har gode sikkerhetsrutiner for pasienter så vel som pårørende og personalet som må følge pasienten inn på selve MR-rommet. – Alle som skal bevege seg inn på MR-rommet, screenes, og vi går gjennom sjekklisten med dem, forklarer hun.

For å sikre at MR-undersøkelser utføres trygt, legger Mekki spesielt vekt på viktigheten av opplæring og informasjon til alle som jobber og som skal være i det potensielt farlige området som magnetrommet kan være.

Må bytte klær

– Alle radiografer som jobber på MR, har intern og kontinuerlig opplæring innen MR-sikkerhet, presiserer Miljeteig i Stavanger.

Med pasientene tas det en nøye gjennomgang av sjekklisten som alle som henvises til MR, må ha fylt ut. – Dette for å forsikre oss om at pasienten ikke har implantater som gjør at undersøkelsen ikke kan gjennomføres, eller for å tilpasse undersøkelsen på forhånd i henhold til manual for det gjeldende implantatet, sier hun.

Pårørende får kun være med inn i MR-rommet dersom pasienten har behov for det, for eksempel hvis pasienten har klaustrofobi eller er barn.

Alle pasienter må dessuten bytte til sykehusklær. – Hvilket er med på å sikre at de ikke har gjenglemte gjenstander i lommene som kan fungere som prosjektiler når det utsettes for det sterke magnetfeltet, forklarer Miljeteig.

Ansvar for å informere om fare

Gode rutiner til tross, både Miljeteig og Mekki presiserer at hverdagen er travel, og at det spesielt er utfordrede når annet helsepersonell er til stede.

– For eksempel når intensiv- og anestesipersonale må være med og overvåke pasienten, sier Miljeteig og fortsetter: – De har ikke MR-sikkerhet i beinmargen slik MR-radiografer har, og det er større fare for at en uønsket hendelse kan oppstå. – Da er det vårt ansvar å informere dem slik at de er innforståtte med de potensielle farene ved det sterke magnetfeltet.

Videre presiserer hun at utstyr som tas med inn på MR-rommet, skal være korrekt merket med MR safe eller MR conditional. – Det var ikke oksygentanken i India, sier hun. Et annet tema som Miljeteig fremhever at kan være utfordrende, er kommunikasjonen med pasientene. Spesielt hvis pasientene ikke behersker norsk godt. – Hvordan kan vi være sikre på at pasienten har forstått spørsmålene riktig og at svarene deres er korrekte? Til syvende og sist krever alt en viss form for tillit. – Vi er bare mennesker, og mennesker kan gjøre feil, særlig i en stresset hverdag hvor uforutsette ting skjer, sier radiografen og forteller at de har hatt hendelser hvor ting har blitt tatt inn i MR-rommet og blitt dratt mot magneten. – Det har imidlertid aldri fått følger for pasienter eller skapt fare for liv, understreker hun.

Også Mekki sier de også har hatt noen tilfeller av uønskede hendelser. – Men så vidt meg bekjent har vi ikke hatt hendelser av en slik art at store skader eller ulykker ville skjedd, poengterer hun.

Som kjent er det snakk om svært kraftige magnetiske felter når vi har med

MR-maskiner å gjøre og strenge rutiner er nødvendig for å forebygge ulykker.

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Oppdatering viktig

Mekki og Miljeteig tror begge at man ved norske sykehus forsøker å ivareta MR-sikkerheten på best mulig måte. – Jeg kan egentlig bare svare for oss her på Haukeland, men jeg tror de fleste er svært opptatt av dette, og jeg opplever at terskelen er lav for å ta kontakt med andre sykehus for å høre om deres prosedyrer og for å se om man kan lære eller lære bort noe, sier Mekki.

Miljeteig peker på sin side på at MR-sikkerhet generelt er et stort fagfelt som krever faglig oppdatering. – Derfor er det viktig at avdelingene satser på høy kompetanse og sender radiografer på kurs, understreker hun. n post@holdpusten.no

Ingvill Miljeteig (øverst, foto: privat) og Liv Mekki (foto: Anne Marie Kira) er ansvarlig for MR-sikkerheten ved hhv. Haukeland og Stavanger universitetssjukehus.