Verdenskongress i Karibia

ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen (International Society of Radiographers and Radiological Technologists). Annethvert år avholder de sin verdenskongress – ofte bare referert til som ISRRT – rundt om i verden. I år fant den sted i Trinidad og Tobago. I 2020 legges den til Irlands hovedstad Dublin.

ISRRTS VERDENSKONGRESS

Fargerik og faglig sterk

I april møttes rundt 450 radiografer fra hele verden på en karibisk øy.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Den lille karibiske øystaten Trinidad og Tobago var vertsland for årets verdenskongress, som ble arrangert i hovedstaden Port of Spain.

Kvalitetsmessig har kongressen tidligere blitt beskrevet som svært blandet med både faglig gode foredrag og foredrag som enkelte har hevdet slett ikke har noe på en radiografikongress å gjøre. Det har også vært et problem at innlegg er blitt presentert på så dårlig engelsk at det har vært vanskelig å få med seg innholdet.

Det var ikke tilfellet her. Foredragene holdt jevnt over høyt nivå, og språklig uforståelighet var det lite av. Nå er engelsk offisielt språk i Trinidad og Tobago og i flere av statene og territoriene i området, det kan nok ha spilt inn språklig sett.

Når det gjelder faglig nivå, er det nærliggende å tro at arrangøren har stilt strengere krav til faglig nivå enn tidligere arrangører av denne kongressen, og det skal de ha honnør for. Selve arrangementet var også godt planlagt og gikk nær sagt knirkefritt. Av de drøyt 450 deltagerne på kongressen, var det i alt, så vidt Hold Pusten vet, seks nordmenn, én bosatt i Sverige. De uttrykker seg alle positivt om kongressen overfor Hold Pusten.

Kanskje denne suksesshistorien kan bidra til at flere får øynene opp for ISRRTs verdenskongress. Den er foreløpig relativt liten og unnselig, og de store utstillerne dukket ikke en gang opp i Port of Spain. Men det har en verdi i seg selv å møte fagfeller fra hele verden og å få med seg litt av hva man baler med i jobbhverdagen rundt omkring på kloden.

Her er noen drypp fra de fire dagene kongressen varte.

Alle deltagerne på generalforsamlingen i ISRRT samlet i foajeen på kongresshotellet i Port of Spain.

Trinidaderne bød på seg selv og kulturen sin. Den karibiske staten er kjent for sine spektakulære karneval, som finner sted i februar hvert år. Her er en jente i karnevalsdrakt fra åpningsseremonien.

Fikk internasjonalt verv

Det er bare noen måneder siden fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly gikk av som leder for den europeiske radiograforganisasjonen EFRS.

Han var derfor en aktuell kandidat da ISRRT skulle finne folk til å fylle de ulike vervene i sitt styre. Og som Hold Pusten tidli- Håkon Hjemly under valget på gere har skrevet, generalforsamlingen. var Hjemly nominert til vervet som én av tre nestledere, nærmere bestemt den som har ansvar for Europa og Afrika. Det var til sammen to nominerte, og Håkon Hjemly ble stemt inn under generalforsamlingen, som ble avholdt dagen før kongressen åpnet. Der deltok rundt femti radiografer fra hele verden.

Håkon Hjemly og to andre nyvalgte vervinnehavere.

Avtrykket teller

Nesten 450 deltagere fra 55 land fant veien til Trinidad og Tobago for å bli med på verdenskongressen i april. – Det er mye sett i sammenheng med hvor lite dette landet er, sa Fozy Peer, politisk leder i ISRRT (frem til kongressens siste dag, da hun gikk av). – Men denne kongressens suksess måles ikke etter antall deltagere eller hvor stor fortjenesten blir. Suksessen måles etter i hvor stor grad den har innvirkning på hvordan vi tenker, etter hvorvidt den får oss til å innse at vi kan endre måten vi tenker på og måten vi handler på, fortsatte hun til jubel fra salen.

Nå avtroppet leder for ISRRT, Fozy Peer, sammen med lederen for radiografforeningen i Trinidad og Tobago under åpningen av kongressen.

Med e-læring på agendaen

Bergliot Strøm høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet er involvert i et Erasmus+-prosjekt, som ble opprettet med det som formål at det skulle utarbeides e-læringsmateriale innen mammografi.

Strøm og hennes gruppe har sett på hva som mangler i utdanningene innen mammografi når det gjelder tidlig diagnostikk. Deler av prosjektet presenterte hun i to foredrag på kongressen. – Hvordan synes du foredragene ble mottatt? – Bra, og moderatoren på den ene sesjonen var veldig flink, det ble mye latter og god stemning, kanskje det er varmen her i landet som gjør noe med folk, sier hun humrende rett etter at hun har vært i ilden.

Strøm er positiv til det hun har fått med seg av andre foredrag på kongressen. – De jeg har sett, har holdt høyt nivå, sier hun og legger til: – Og jeg synes det er fint at kongressen er lagt til denne delen av verden. Det er viktig at den arrangeres på ulike steder hver gang. Denne gangen er det naturlig nok mange deltagere fra nærområdene her, sier Strøm.

Tidligere har hun vært på ISRRTs verdenskongress i Durban i SørAfrika og i Golden Beach i Australia. – Alle har sin særegne måte å arrangere kongressen på, som avspeiler kulturen til vertslandet, det er spennende og gjerne ikke så stivt, sier Strøm, som også har benyttet sjansen til å få med seg en fuglekikkertur, der de blant annet fikk se ibis og flamingo.

Man tager hva man haver

Når bly er dyrt og kreativiteten stor, kan man praktisere strålevern på sin egen måte. Det har forsker Schimze Sagon demonstrert.

Schimze Sagon fra Universitetet i den lille søramerikanske staten Guyana holdt et foredrag i en av strålevernsesjonene under tittelen: The use of local alternative materials as structural shielding for diagnostic radiological facilities.

Hun har rett og slett fulgt prinsippet man tager hva man haver for å finne frem til en blanding som kunne fungere i en vegg og som reduserer røntgenstråling markant. – Guyana er et tredje verden-land, og det er dyrt å importere bly, så derfor ville jeg prøve å finne noen alternativer fra lokalmiljøet.

Hun brukte en blanding av leire, hvit sand og sement, i ulike blandingsforhold, for å se hva som ga best tetthet og samtidig et sterkt nok materiale. – Sementen var for å holde de andre materialene sammen, forteller hun.

Det var mye jobb, forteller hun til Hold Pusten: – Jeg lagde blokker som jeg satte i press mellom treklosser, og jeg måtte vanne dem hver dag i en uke, for at det ikke skulle tørke ut.

– Ganske kreativt arbeid? – Ja, det kan du si, sier hun med et smil.

Så fikk det tørke i en måned, før hun prøve seg frem på de ulike blokkene med stråledoser på ulike intervaller fra 45–145 kVp.

Hun målte dosen på begge sider av blokken. – Den beste blokken reduserte dosen helt ned til 1%, forteller hun. – Var du overrasket? – Ikke egentlig, men det var likevel et veldig tilfredsstillende resultat. – Hva nå med tanke på dette prosjektet? – Vi har søkt om å få lage en vegg basert på den blandingen som ga best resultat, det krever byggetillatelse, og den venter vi på nå, sier Sagon, som i tillegg til å drive med forskning underviser i radiografi ved Universitetet i Guyana. – Jeg er så glad jeg fikk muligheten til å delta her, det er jo ikke så langt for meg, men det har vært helt fantastisk å møte radiografer fra hele verden, fortsetter Sagon, som trakk fullt hus da hun sto på talerstolen.

Hun forteller at de inntil i fjor bare hadde åtte radiografer i hele Guyana, som har en befolkning på rundt 700 000. – Og de var ikke utdannet på bachelornivå, de var rene teknikere, som for eksempel ikke kunne sette kontrast eller jobbe med intervensjon, sier Sagon. Radiologer var det enda dårligere stilt med, dem hadde de ingen av, og deres tjenester måtte kjøpes fra land som Kina og Cuba. – I 2013 ble det etablert et bachelorstudium i radiografi, og 19-20 stykker ble ferdig i fjor. Og nå, takket være den amerikanske ideelle organisasjonen Radaid, er de første guyanske radiologene snart et faktum, legger hun til.

«Guyana er et tredje verden-land, og det er dyrt å importere bly, så derfor ville jeg prøve å finne noen alternativer fra lokalmiljøet.»

Norsk pionér – i Sverige

I Sverige har de tre beskrivende radiografer. To av dem er norske. Hold Pusten møtte den ene i Trinidad og Tobago.

– Det er veldig høyt faglig nivå på foredragene her, og det gjør meg ydmyk, sier Lars Henriksen – norsk radiograf, bosatt i Sverige, der han blant annet jobber som beskrivende radiograf.

Hold Pusten møter ham på den palmefylte terrassen til kongresshotellet, som har utsikt mot havet.

Henriksen har også fått med seg et par foredrag han karakteriserer som perspektivsettende: – For eksempel var det en radiograf fra Malawi som fortalte at de har tre radiologer på 18 millioner innbyggere, og to av dem jobber i det private.

Titteltrøbbel

– Hva fikk deg over Kjølen? – Jeg tok en videreutdanning i stråleterapi i Bergen, og da jeg var ferdig med den, måtte min svenske kone og jeg bestemme oss: Skulle vi bil i Norge eller flytte til Sverige?

Sverige vant og snart arbeidet Henriksen med konvensjonell røntgen på Vrinnevisjukhuset i Norrköping. – Er kona di også radiograf? – Nei, hun er vanlig sykepleier. – Du er blitt litt vel svensk av deg? – Ha, ha, jeg tok meg i det akkurat i det jeg hadde sagt det. – Selv om Sverige ligger foran på mange områder, er det trist at radiografer ikke har egen yrkestittel, men heter «röntgensjuksköterskor», sier han og legger til: – Ikke bare mistet jeg yrkestittelen der, men den de bruker, er ikke en gang kjønnsnøytral.

Men med unntak av tittelspørsmålet, ser det ikke ut til at Henriksen har mye å utsette på sitt nye hjemland.

Fra skepsis til tilfredshet

Som kjent er det mangel på radiografer i Sverige, og Henriksen forteller om et arbeidsmarked med bedre forhold enn hjemme med tanke på stabilitet og muligheter for fast og full jobb. – Etter at jeg kom til Norrköping, har jeg jobbet mye med å rekruttere nordmenn, nå er vi seks stykker der. Vi har faktisk nok folk, det er nesten unikt i Sverige, sier Henriksen.

Han mener en viktig del av forklaringen er ledere på toppen som har evne til å tenke langsiktig. – Hvordan ble du beskrivende radiograf? – Den første svensken som har videreutdannet seg til beskrivende radiograf, jobbet først i Danmark, for han fikk ikke jobbe som det i Sverige. Han kom og holdt et foredrag på den såkalte Röntgenveckan, og det fikk jeg med meg, og da bestemte jeg meg for at jeg skulle bli beskrivende radiograf.

Henriksen var engasjert i forberedelsene for å få på plass beskrivende radiografer på Vrinnevisjukhuset. Og da alt var klart, reiste han og en kollega, også han norsk, med jevne mellomrom til Birmingham

Lars Henriksen synes han har fått mye ut av kongressen i Port of Spain.

Les mer om Lars

Henriksens

arbeidsplass og tok i Sverige på videreutdanningen. side 32. – Vi hadde et par skeptiske radiologer ved avdelingen, men flere var også positive, minnes Henriksen.

I dag er det til sammen tre beskrivende radiografer i Sverige: Han som først jobbet i Danmark, og de to fra Norrköping. – Nå beskriver jeg fire dager i uken, ekstremiteter, revma, hofte, kne … ramser han opp.

Og de som før var skeptiske, er det ikke lenger, ifølge Henriksen: – Legene ser på oss som en ressurs nå. De ser at det letter arbeidsbyrden deres. For eksempel veileder vi og signerer LIS-leger. – Det er bra du tar det her! sier de eldre legene til meg, fortsetter Henriksen.

Vil ha nordisk samarbeid

På kongressen i Port of Spain har nylig en dansk beskrivende radiograf holdt et foredrag der hun fortalte om sin erfaring med implementeringen av dette på sin arbeidsplass. – Hun beskrev nøyaktig de samme erfaringene vi har hatt i Norrköping, vi hadde bare trengt å bytte ut navnene, så kunne jeg ha holdt det samme foredraget, sier Henriksen, som i tillegg til at han beskriver bilder, er seksjonsleder ved sin avdeling. – Jeg har en variert og veldig artig jobb, og styrer mye av dagen min selv. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

Han tar en pause mens blikket hans følger en svær tankbåt som glir mot horisonten. – En bra ting med denne kongressen er at man møter radiografer fra hele verden. Vi er jo one big happy family. – Dessuten er det søkelys på faget. På de store arenaene som ECR og RSNA fokuseres det i mye større grad på nyheter og utstyr, og det er flott når du lurer på hva som skal kjøpes inn, sier han. – Her er det mange aspekter som blir drøftet, det er lite og oversiktlig og man snakker lett med andre. Jeg skulle ønske det var flere slike arenaer, sier Henriksen, som selv går med planer om å få til et faglig samarbeid for beskrivende radiografer i Norden. – Et forskningsprosjekt, kanskje, eller i hvert fall et seminar, drodler han litt for seg selv.

Stilte ut poster

Mikael Oseberg er en av de norske som har reist halve kloden rundt for å delta. Han stiller ut en poster. Han var ferdig radiograf for to år siden, da han gikk ut fra det som nå heter Oslomet, og denne posteren er basert på en fagartikkel som igjen er basert på bacheloroppgaven han skrev sammen med tre andre. – Det handler om lavdose-CT og thorax. Statens strålevern kom for litt tid siden med en anbefaling om at man ikke burde bruke vismutbeskyttelse hvis man ikke kjente maskinen godt nok. – Mange flere enn før tar jo CT, så vi sammenlignet et dosemoduleringsprogram med vismut for å se hvordan dosen og bildekvaliteten ble. Konklusjonen var at bruk av vismut reduserte dosen mest, men da ble også bilde- Bacheloroppgaven som posteren er kvaliteten dårligere. Oseberg beskriver det som eksotisk å få basert på, har Mikael Oseberg skrevet sammen med Hilde Lauvhaug, Vanessa Tran og Hung Nguyen.komme helt til Trinidad og Tobago på kongress. – Dette er en once in a lifetime-opplevelse. Og faktisk er det den første kongressen jeg er på, sier radiografen, som til daglig jobber med CT og konvensjonell røntgen på Ahus. – Hvordan er interessen for posteren? – Jeg har sett at det er flere som har stått og kikket på den. – Har dette gitt deg blod på tann? – Man får lyst på mer. Kanskje det blir foredrag på ECR i Wien neste år, sier Oseberg, som heller ikke ser bort fra at han kommer til å delta mer i forskningsprosjekter.

Representerer vertslandet

Keya Crichlow er traumeradiograf ved et sykehus i Port of Spain og er på internasjonal kongress for første gang. Her har hun blant annet fått prøve seg som moderator for en sesjon. – Jeg synes det er veldig hyggelig at radiografer fra hele verden har kommet til mitt hjemland, sier hun og fortsetter: – Og det er interessant å bli bevisst på hvor ulike standarder man fortsatt har innen faget internasjonalt. Her er det bare å lære av de beste!

Snakket om jobbglidning

I tillegg til at han fikk et verv i ISRRTs styre, holdt NRF-fagsjef Håkon Hjemly foredrag på kongressen. Her snakker han om radiografers rolleutvikling i nordiske land.

– Godt publikum

– Det har vært en veldig fruktbar kongress med faglig gode foredrag, sier en fornøyd Dimitris Katsifirakis til Hold Pusten på kongressens aller siste dag. Han er administrativ leder i ISRRT.

Det ryddes rundt oss der vi står i området utenfor forelesningssalene. Oppbruddsstemningen er til å ta og føle på. Mange av deltagerne har en lang reise foran seg nå. – Særlig er jeg imponert over fellessesjonene, der man i utmerkede foredrag blant annet belyste temaer innen klinisk praksis og lederskap, sier Katsifirakis og legger til: – Det gleder meg dessuten at det har vært så mange unge deltagere som har vist engasjement og stilt interessante spørsmål. – For også publikum har mye å si for kvaliteten, gode spørsmål fra salen bidrar i stor grad til en god kongress.

Han trekker også frem det sosiale programmet: – Det har vært veldig bra, og alt var utsolgt. Det er godt jobba av radiograforganisasjonen her i Trinidad og Tobago, sier han og legger til: – Jeg må også få benytte anledningen til å gratulere Håkon Hjemly fra Norge med hans nye verv i ISRRT. – Vi har tidligere bare hatt to fra det norske forbundet i verv hos oss, nemlig Rita Eriksen på tidlig 90-tall og senere Niru Kolmannskog, minnes Katsifirakis, som selv er gresk og har vært involvert i ISRRT i en årrekke.

Dimitris Katsifirakis roser både vertskap og publikum etter årets kongress. Her er han sammen med nylig avgåtte politiske leder i ISRRT, Fozy Peer.

Polite Mukwada (til venstre) og Sindiso Nleya fra Zimbabwe underviser og forsker ved universitetet i Bulawayo, landets nest største by. – Det er berikende å være med på en kongress som dette, sier Nleya.

Kollega Mukwada nikker samtykkende og forteller at hun er litt nervøs, for hun skal snart holde foredrag: – Jeg skal i ilden om to timer, sier hun. – Hva skal du snakke om? – Jeg har forsket på livmorhalskreft og på hvor sent kvinner i Zimbabwe oppsøker lege, forteller hun. tone.rise@holdpusten.no Hav, palmer og tankskip var det mye av på den ene siden av hotellet.

Trinidad og Tobago er en øystat i Karibia

nordøst for Sør-Amerika med Venezuela som nærmeste naboland. Hovedstaden Port of Spain ligger på øya Trinidad. Landet har drøyt 1,35 millioner innbyggere.

Kilde: Wikipedia