Min arbeidsplass

Strykejernet heter dette landemerket sentralt i Norrköping. Bygget fikk sin spesielle form med syv kanter fordi man ville utnytte så mye som mulig av den strømlinjeformede holmen det er bygget på, Laxholmen. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Her er de norske radiografene i Norrköping:

Anders Svendsen Fra: Sørreisa Utdannet: Bergen 05–08 Antall år i Norrköping: 10 Jobber turnus, metodeansvarlig på DT, kjører mobilrøntgen. Christine Andersen Fra: Oslo Utdannet: Gjøvik 12–15 Antall år i Norrköping: 2 Jobber dagtid, DT, konvensjoinell og gjennomlysning Ole Oleson Sørland Fra: Bergen Utdannet: Bergen 07–10, Trondheim (videreutdanning MR) 13–14, Birmingham (beskrivende radiograf)16–17 Antall år i Norrköping: 8 Beskrivende radiograf, jobber turnus og på MR, kjører mobilrøntgen.

Norsk i Norrköping

«Min arbeidsplass» er en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gangen kan du lese om radiografene ved Vrinnevisjukhuset.

Flere norske radiografer jobber i Sverige. Her møter du seks av dem.

VED LARS HENRIKSEN

Norrköping er en mellomstor by, på størrelse med Stavanger, og den ligger praktisk til mellom Stockholm og Göteborg.

Røntgenkliniken Norrköping er del av Vrinnevisjukhuset, som er et mellomstort sentralsykehus. Klinikken har rundt 100 medarbeidere, og vi utfører rundt 90 000 undersøkelser per år. Med unntak av angio tilbyr vi de fleste vanlige undersøkelser: konvensjonell røntgen, CT, MR, CBCT (ekstremitets-CT), USG, gjennomlysning og mobilrøntgen.

Hvorfor Norrköping?

Seks av de 41 radiografene som jobber her, er norske, tidligere var vi enda flere, en stund var så mange som en fjerdedel av radiografene her fra Norge.

Hvorfor har vi så valgt å jobbe her? Vi setter oss ned alle sammen en stund og nøster litt opp i det.

Generelt sett så er alle enige om at det er en trivelig arbeidsplass. Det er god fordeling med tanke på kjønn og alder, det er god stemning i personalgruppen.

Det at det allerede jobber nordmenn her, er også en fordel når man kommer som ny. Det er kjekt å ha noen man kan feire 17.mai med og som forstår at man er glad når Norge vinner på ski.

Sverige har som kjent mangel på radiografer, så her er det lett å få fast jobb og full stilling, og det er gode muligheter for å få jobbe med alle modaliteter temmelig raskt.

Fleksibilitet og videre muligheter Siden vi er godt bemannet her hos oss, kan man selv velge om man vil gå turnus eller ikke.

En kanskje typisk svensk praksis er ønsketurnus, det vil si at man setter opp sin egen turnus, innenfor visse rammer, noe som gjør det enklere å planlegge livet ellers. Har du for eksempel planer om å ta en langhelg et eller annet sted, kan du planlegge det ved å ta din andel av helgedager i forkant.

Det finnes også gode muligheter for å gå på kurs og konferanser og for å ta videreutdanning. Vi er den første klinikken i Sverige som satser på beskrivende radiografer, nå har vi to, og begge er norske.

Maskinparken er moderne og homogen, og avskrvningstiden følges slik at apparatene byttes ut før de blir for gamle.

Vi er også helt papirløse, all informasjonsflyt er digitalt, det finnes blant annet digitale metodebøker og retningslinjer.

Egne hjelpepleiere

Hva er da forskjellen mellom Sverige og Norge, røntgenmessig og generelt?

Du møter Lars Henriksen i saken på side 8 også.

Lars Henriksen Fra: Larvik Utdannet: Bergen 95–98, Birmingham (beskrivende radiograf) 16–17 Antall år i Norrköping: 15 Beskrivende radiograf, seksjonsleder, konvensjonell røntgen, prosjektleder mobilrøntgen. Sigurd Lauvsnes Sundland Fra: Trondheim Utdannet: Trondheim 12–15 Antall år i Norrköping: 3 Oppgaver/ansvarsområder: Labansvarlig CBCT og konvensjonell, helsecoach, jobber turnus, kjører mobilrøntgen. Therese Iversen Fra: Malangen Utdannet: Tromsø 13–16 Antall år i Norrköping: 2 Oppgaver/ansvarsområder: Jobber turnus, har plassering på CT, konvensjonell og gjennomlysning, HLR-instruktør.

Den norske gjengen trives godt i Norrköping.

Når vi har rekruttert folk fra Norge, har vi fremhevet bruk av hjelpepleiere, det finnes 31 hjelpepleiere ansatt på røntgenklinikken! Man har på nesten alle lab-er én hjelpepleier som tar seg av alt arbeid rundt selve det å ta bilder, de tar inn og ut pasienter, informerer, sjekker personnummer, er behjelpelig med posisjonering ved behov, svarer i telefon et cetera. Dette gjør at man får et godt teamarbeid med god arbeidsflyt.

Sverige har jo «fika»! Ikke som noen trodde at man får seg en ørfik, men en kaffepause der man går fra arbeidsstasjonen og tar en aktiv pause. Det har blitt forsket på dette fenomenet, og det viser seg at effektiviteten øker dersom man tar aktive pauser på denne måten.

Sverige er også kjent for sin «ordning och reda, löning på freda», det vil si det kan oppleves som litt stivt og firkantet, men det er praktisk og ryddig selv om man tidvis kan bli frustrert over alt byråkratiet.

Apropos lønn: Ja, nivået lavere enn i Norge, men prisnivået er også lavere. Så lenge man ikke bruker pengene i Norge, rekker lønnen like langt om ikke lenger her som norsk lønn i Norge. Den startlønnen man får, er dessuten over landsgjennomsnittet, i Norge er den vel temmelig nær minstelønn?

Ikke egen tittel

Hva synes vi da er negativt eller hva har forbedringspotensial?

Muligheten for fagorganisering er dårligere, vil man være organisert, er det i et forbund sammen med sykepleierne. Det finnes kun en interesseorganisasjon for radiografer, ikke noe eget forbund.

Man mister dessuten sin fine tittel som radiograf og må tituleres den ikke-kjønnsnøytrale tittelen röntgensjukskøterska! Bare å uttale det rett tar noen år!

Språket tenker man bør gå greit, men så enkelt er det ikke alltid. Man kan virkelig trampe i klaveret. Vil man for eksempel gi noen et kompliment og sier «du er jammen snål!», kan det bli tatt riktig ille opp, det betyr jo gjerrig på svensk!

Som jente kan man fort bli tiltalt som «tøs», noe svenskene ikke legger noe negativt i, det betyr nettopp jente. Heller ikke å bli kalt «rar» er noe å hisse seg opp over.

Dersom en svenske forteller at han har «pulat» i hagen, kan man også ta det helt med ro, det betyr at han har puslet i hagen og er slett ikke noe uanstendig.

En av de ambisiøse nordmennene her skulle som ny røntge stående kne og sa høyt til den middelaldrende pasienten: «Stå rolig nå!» Den lydige pasienten kunne ikke forstå hvorfor han skulle stå rolig («morsomt»), men for sikkerhets skyld begynte han å smådanse litt, noe som jo ikke gjorde saken bedre, og det kom enda høyere: «Hva gjør du? Kan du stå rolig?!» Hvorpå den fortvilte pasienten ga opp og utbrøt: «Jag kan inte stå roligare!»

Språkdelen har faktisk blitt litt enklere etter Skam-feberen. Én pasient lurte for eksempel på om vi var fra Norge, eller bare hadde sett for mye på den populære ungdomsserien. En fordel for oss nordmenn er i hvert fall at tabbekvoten blir noe større da man enkelt kan skylde på språket.

En annen fordel når man bor utenlands, er at man setter større pris på det genuint norske når man kommer til Norge, det man før ikke tenkte over at man satte pris på, blir fort en stor sak.

Men når det er sagt: Det er deilig å være norsk – i Sverige! n post@holdpusten.no

«Dersom en svenske forteller at han har «pulat» i hagen, kan man også ta det helt med ro.»

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus og Arendal sykehus.