MR-SIKKERHET
MR-ULYKKER
Hvor stor er risikoen? En mann mistet tidligere i år livet som følge av en MR-ulykke i India. Kan noe slikt skje i Norge? TEKST: TONE AGUILAR, FOTO: ISTOCK Hendelsen fikk stor mediedekning verden over. Det var en 32 år gammel besøkende ved et sykehus i Mumbai som omkom. Ifølge den britiske avisen The Daily Telegraph skal han ha blitt bedt av en ansatt om å bære en oksygensylinder inn i rommet der den han besøkte, snart skulle gjennom en MR-undersøkelse. Det førte til at den intetanende gjesten ble sugd inn i maskinen, sylinderen begynte å lekke, og mannen skal ha dødd av massivt oksygeninntak på kort tid. Mannen ble også stygt skadet av det svært ublide møtet med maskinen, ifølge nettstedet IFLScience. – Det er en generell misforståelse at maskinen kun er på når vi scanner, maskinen er alltid på, sier Ingvill Miljeteig til Hold Pusten og understreker: – Dette skal alle som er i nærheten av en MR, kunne. Miljeteig er fagradiograf med ansvar for MR-sikkerhet ved Stavanger universitetssjukehus. Hun sier det er vanskelig å si eksakt hva som skjedde og hvorfor når det gjelder ulykken i India. – Men det er helt tydelig at personalet som var til stede, ikke hadde tilstrekkelig opplæring og forståelse for MR-sikkerhet, fortsetter hun og presiserer: – Oksygentanken skulle aldri vært tatt inn i MR-rommet.
Alle screenes
Hold Pusten har også vært i kontakt med sikkerhetsansvarlig for MR-undersøkelser ved Haukeland Universitetssjukehus, Liv Mekki. – Her har det vært total mangel på gode rutiner, sier hun. Videre antar hun at det i forbindelse med ulykken i India skjedde mange ting hun ikke tror ville ha funnet sted i Norge. Som for eksempel å bruke pårørende til å flytte på noe, avklarer Mekki og fortsetter: – Vi har heller ikke oksygentanker inne
28
på magnetrommet, da vi har oksygenuttak i veggen. – Dette har jeg for øvrig forstått at det ikke er alle som har, hvilket kan være et sikkerhetsmessig problem. Sikkerhetsoffiseren, som hun selv liker å kalle seg, forteller at de ved Haukeland har gode sikkerhetsrutiner for pasienter så vel som pårørende og personalet som må følge pasienten inn på selve MR-rommet. – Alle som skal bevege seg inn på MR-rommet, screenes, og vi går gjennom sjekklisten med dem, forklarer hun. For å sikre at MR-undersøkelser utføres trygt, legger Mekki spesielt vekt på viktigheten av opplæring og informasjon til alle som jobber og som skal være i det potensielt farlige området som magnetrommet kan være. Må bytte klær
– Alle radiografer som jobber på MR, har intern og kontinuerlig opplæring innen MR-sikkerhet, presiserer Miljeteig i Stavanger. Med pasientene tas det en nøye gjennomgang av sjekklisten som alle som henvises til MR, må ha fylt ut. – Dette for å forsikre oss om at pasienten ikke har implantater som gjør at undersøkelsen ikke kan gjennomføres, eller for å tilpasse undersøkelsen på forhånd i henhold til manual for det gjeldende implantatet, sier hun. Pårørende får kun være med inn i MR-rommet dersom pasienten har behov for det, for eksempel hvis pasienten har klaustrofobi eller er barn.
Alle pasienter må dessuten bytte til sykehusklær. – Hvilket er med på å sikre at de ikke har gjenglemte gjenstander i lommene som kan fungere som prosjektiler når det utsettes for det sterke magnetfeltet, forklarer Miljeteig. Ansvar for å informere om fare
Gode rutiner til tross, både Miljeteig og Mekki presiserer at hverdagen er travel, og at det spesielt er utfordrede når annet helsepersonell er til stede.
Hold Pusten 3/2018
