0000 100204 37C Und#45A7D7.book Page 190 Thursday, April 15, 2010 12:08 PM
190
DEL 2 DIAGNOSTIKK VED SYKDOM
Diagnostiske vevsprøver (biopsier). Vevsprøver tas både ved diffus slimhinnepatologi og ved lokaliserte forandringer (f.eks. polypper) og også av normalt utseende slimhinner hvis pasienten har symptomer, som diaré. Vevsprøve kan avsløre for eksempel mikroskopisk kolitt.
Sykdom i lever og galleveier Anamnese og symptomer Lever- og galleveissykdommer gir ofte diffuse symptomer til å begynne med, men etter hvert vil noen av konsekvensene være mer åpenbare. En må avklare om det foreligger symptomer fra leveren, for eksempel ømhet under høyre ribbbeinsbue, og om pasienten har hudkløe. Slapphet og nedsatt allmenntilstand er typisk ved mange leversykdommer, spesielt hepatitt. Smerteanfall under høyre ribbeinsbue kan tyde på gallestein. Generell ømhet og feber kan være tegn på inflammasjon i galleblæra.
Klinisk undersøkelse Inspeksjon. En må se etter tegn på akutt eller kronisk leversykdom, som ikterus (gulfarging av det hvite på øynene eller hud), spider nevi (små karnøster i huden på brystkassen) og palmart erytem (rødfarget hud i håndflatene), likeledes økt bukomfang (pga. ascites) og ødem i beina (pga. albuminmangel). En må undersøke med henblikk på ømhet under ribbeinsbuen over lever eller galleblære, forstørret lever (følbar leverkant nedenfor ribbeinsbuen) og forstørret milt.
Medisinsk-biokjemiske undersøkelser Blodprøver (leverprøver). En lang rekke analyser er viktige og til stor hjelp ved diagnostisering av lever- og galleveissykdommer og hører med tidlig i utredningen: • generelle analyser: hemoglobin (Hb), senkningsreaksjon (SR), leukocytter (hvite blodceller), C-reaktivt protein (CRP) og trombocytter (Trc) • analyser som viser inflammasjon eller skade i levervevet: aspartataminotransferase (ASAT), alaninaminotransferase (ALAT), gammaglutamyltransferase (GT), laktatdehydrogenase (LD) og bilirubin • analyser som viser funksjonssvikt i leveren (ved akutt eller kronisk leversvikt): albumin, totalprotein, INR og cefotest
• analyser som viser kolestase (gallestase) og avløpshinder: alkaliske fosfataser (ALP, AFOS) og bilirubin • analyser som kan vise årsaken til leversykdom (serologiske prøver med tanke på hepatitt A, B og C), og immunologiske prøver som kan diagnostisere andre autoimmune leversykdommer, for eksempel primær biliær cirrhose eller autoimmun hepatitt
Bildedannende undersøkelser Ultralydundersøkelse. Å undersøke lever og galleveier ved hjelp av ultralyd er enkelt, raskt og billig og gir god oversikt over leveren, galleblæra og galleveiene, bortsett fra det nederste avløpet mot duodenum (tolvfingertarmen). Alle pasienter med mistenkt lever- eller gallesykdom bør sendes til slik ultralydundersøkelse. Ultralyd brukes også som veiledning når en tar funksjonsprøver av leveren, og når en skal hente ut vevsprøver (biopsi) til patologisk-anatomisk analyse. Computertomografi. CT lever er blitt en svært nøyaktig metode for å framstille leveren og tilhørende kar og galleveier. Med nye spesialopptak kan blodkar som forsyner for eksempel tumorer, framstilles tydeligere, noe som kan være til hjelpe på veien mot en diagnose. Magnetisk resonanstomografi. MR kan gi ytterligere informasjon og gir også mulighet for å framstille galleveiene, såkalt magnetisk resonanstomografisk kolangiopankreatikografi (MRCP). Ved
Figur 13.4 ERCP med kontrast i gallegangen som viser tallrike steiner som utsparinger i kontrasten.