pelvis hva den voksne gjør, bildene på dagtavlen eller kon kretene som formidler fortellingen.
Lære ved å lytte (hørselssans): Dette innebærer at hørselsinntrykkene er til god hjelp for læringsprosessen (blant annet når barnet henter, bearbei der og lagrer erfaringer). Oppmerksomheten rettes mot det barnet hører, eksempelvis stemmen som formidler, beskjedene som uttrykkes, og sangene som synges. Lære ved å bevege og berøre (kinestetisk/taktil sans): En praktisk tilnærming for å utforske verden er helt nød vendig. Barna vil gjerne ta på og føle på ting. Kinestetiske barn liker å være i bevegelse når de lærer. De barna som lærer best gjennom det kinestetiske og taktile, kan ha van skeligheter med å sitte stille over lengre tid og konsentre rer seg best når de får være fysisk aktive. (Kilde: Rita Dunn og Shirley Griggs, Læringsstiler: grunnbok i Dunn & Dunns læringstiler, Universitetsforlaget 2004). Ved å jobbe på en måte som tar hensyn til alle læringssti lene, utføres det som kalles pedagogisk differensiering. På den måten tilpasses opplegget til hvert enkelt barn med hensyn til innhold, tempo og nivå. Barn er på ulike ståste der i utvikling, lærer på forskjellige måter og har forskjel lige interesser. Ved å legge opp til en pedagogisk differen siering blir alle barn ivaretatt. Viktige forutsetninger er at barnet får et positivt for hold til seg selv i læringssituasjonen, og at det får lyst til å lære mer og hjelp til å lære mer. I aktivitets- og veiledningsheftet vil du oppdage at akti vitetene retter seg mot alle læringsstilene. For å oppnå best mulig læring bør en hovedregel være å vektlegge alle stilene. Jo flere sanser barna bruker, jo flere erfaringer får de. Opplevelsesaspektet er en viktig del i denne læringsprosessen.
Begrepslæring «Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et sam spill mellom gamle forestillinger og nye uttrykk» (Læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring generell del side 29). Begrepslæring er en prosess som innebærer at barn skal lære seg ordenes betydning og utvikle gode og sta bile begreper. Begrepslæring skjer i alle situasjoner: i lek, i planlagte aktiviteter, på ulike nivå både utenfor og i bar nehagen. Gjennom førstehåndserfaringer får barna mulig het til blant annet å se, berøre, håndtere/manipulere ulike gjenstander og å observere og prøve ut handlinger. Dette krever god tilrettelegging på avdelingen. Ved at persona let beskriver ord, gir forklaringer og
8
Faglig bakgrunnsstoff
lytter til barnas innspill, får barna i tillegg påfyll gjennom andrehåndserfaringer. Det er viktig at de voksne har et bevisst forhold til begrepsinnlæringsprosessen og hele tiden er oppmerksomme på individuelle forskjeller i barnegruppa. God begrepslæring fra barnehagen gir et godt funda ment for lese- og skriveopplæringen og matematikkopp læringen i skolen. I tillegg vil det forenkle tilegnelsen av kunnskap og ferdigheter innenfor andre fag og utviklings områder (Lars Fredrik Händler Svensen, «Symbol-tegn», artikkel i Store norske leksikon, www.snl.no, 16.01.12.)
Dokumentasjon og vurdering Det er viktig å dokumentere godt, slik at både barn, for eldre og personale får mulighet til å dele opplevelsene og får en forståelse av hele prosessen. Barnegruppa kan lage bildecollage over hele perioden og henge det opp for å vise det fram, eller de kan lage en bildeserie på data, skrive den ut og henge den opp. Tegninger og andre pro dukter barna har laget, kan stilles ut sammen med en skriftlig beskrivelse av prosjektet ved siden av. Barn viser glede og uttrykker stolthet over eget arbeid. Bruk gjerne et kamera, å kunne se bilder av seg selv når de lærer noe nytt eller skaper noe, gir stor mestringsglede og bidrar til å styrke selvfølelsen. Det gir også mulighet for å gjen skape opplevelser og overføre dem til nye situasjoner og kommende aktiviteter. Ved å dokumentere på en god måte vil barna kunne se sin egen utvikling, få bekreftelse på hva de mestrer, og motivasjon til å prøve ut mer. For foresatte vil det også være et grunnlag for samtale hjemme, noe som er en god hjelp for de barna som forteller lite fra egen hverdag i bar nehagen. Ved å konkretisere en prosess og et resultat får barna støtte til å memorere aktivitetene, sortere inntryk kene og formidle tydeligere til personer rundt seg. God dokumentasjon gir grunnlag for refleksjon og kri tiske diskusjoner i personalgruppa. Dette gir hver enkelt person, hver avdeling og hele barnehagen mulighet til å få fram ulike oppfatninger av arbeidet som er gjort, barnas arbeidsprosess, måloppnåelse og voksenrollen. Gjennom dokumentasjon og refleksjon har personalet en unik mulig het til å gjøre sine vurderinger om hva det skal jobbes med videre, og hvordan. Ved vurdering av gjennomføringen er det viktig å være en nysgjerrig voksen som ønsker å finne muligheter, og ikke gå i forsvar eller skape begrensninger. Spør gjerne barna om hva som fungerte bra, og hva som var mindre bra. Hva likte barna best, var det noe som ikke var så spennende? Dersom du, rett etter gjennomføring, bruker tid på dokumentasjon og vurdering, vil du oppleve at senere prosjekter vil være enklere å planlegge og gjennomføre. Når tiden i barnehagen er over, kan barna få med eget arbeid og foto av seg selv hjem. Dette er fine minner fra barnehagen og noe å se tilbake på når skolehverdagen begynner.