Generelt Bestemmelser og anbefalinger om utfor ming av innvendige trapper finner vi i § 12–16 og 12–17 i Byggteknisk forskrift, i veiledningen og i Norsk Standard NS 3932, Innvendige trapper – terminologi, funk sjonsmål og generelle bestemmelser. Vi skal her kort nevne de viktigste punktene:
Rekkverk
Andre trappeløp
••Trapper skal ha en bredde, stigning og
ellers en utforming som gjør at de er sikre og lette å bruke. Et trappeløp bør ha minst 3 og ikke mer enn 16 opptrinn.
••Trapper skal ha hvilerepos når et
trappeløp har større høyde enn 3,3 m, det vil si ca. 19 opptrinn.
••Bredden på trappeløpet skal være
tilpasset utformingen av trappa og den transporten som skal foregå i trappa.
••Hovedtrapper til og utenfor boenheter
og interne trapper i en boenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og syke personer.
•• Hovedtrapper skal ha rette løp og tilstrek
Første trappeløp Repos
kelige hvileplan (reposer) for å gjøre trappa egnet for bevegelseshemmede.
••Trapper skal ha sikre avgrensninger og solide håndlister på begge sider.
Figur 13.2 Halv repostrapp
••Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinnene er synlige. Inntrinn skal ha en sklisikker overflate.
Begreper – trapp (1) Intern trapp: Trapp som forbinder to eller flere plan innenfor en boenhet. Hovedtrapp: Trapp utenfor boenheten som brukes som hovedatkomst til én eller flere boenheter. Hovedtrapper skal ha rette løp. Høyretrapp: Trapp som svinger mot høyre når man går oppover trappa. Venstretrapp: Trapp som svinger mot venstre når man går oppover trappa.
Ytre begrensning: Den siden av trappa som ligger i «yttersvingen», dvs. trappas venstre side i en høyretrapp – omvendt i en venstretrapp. Indre begrensning: Den siden av trappa som ligger i «innersvingen», dvs. motsatt side av den ytre begrensningen. Trappeløp: Ubrutt serie av trinn mellom to reposer eller etasjeplan.
Trapper: Se også «Tømrertegning» av A. Frøstrup
Innvendige trapper og innredninger
469