••I lydisolerende etasjeskillere skal spennviddene multipliseres med 0,89 for å ta hensyn til at det her ikke er en sammenhengende himling festet til bjelkelaget. Det samme gjelder for eksempel også i etasjeskillere med stubbloft.
•• Konstruktive detaljer skal utføres som beskrevet i dette kapitlet eller i henhold til anvisningene i Byggforskserien 522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse. Bjelkelag som dimensjoneres etter tabell 8.1 har normalt tilstrekkelig styrke til å bære tyngre innredninger som for eksempel et piano, forutsatt at det blir plassert inntil eller helst over en bærevegg. Blir tyngre gjenstander plassert midt på bjelkelaget, må man forsterke det for å hindre store nedbøyninger. Ellers henvises det til Byggforskserien 522.353 om hvordan man skal forholde seg når peisovner eller peisinnsatser med lett omramming (maksimum 500 kg), blir plassert på bjelkelaget.
FRITT OPPLAGT BJELKE
FRITT OPPLAGT BJELKE MED UTKRAGING
KONTINUERLIG BJELKE OVER TO TILNÆRMET LIKE SPENN
Figur 8.7 Bjelketyper – statiske system Jevnt fordelt last
Bjelkeskjøt med spikerplate el.l.
Momentnullpunkt
L/4
Kontinuerlige bjelker – momentnullpunkt I golvbjelker som er skjøtt med innpressede spikerplater, skal skjøten ligge i det såkalte momentnullpunktet – det vil si der det ikke er bøynings spenninger i bjelken. Når en kontinu erlig bjelke går over to tilnærmet like spenn og golvet bare har jevnt fordelt flatelast (nyttelast og egenlast), vil vi ha to såkalte momentnullpunkter. De ligger i en avstand på en firedel av spennvidden til hver side for midtopp legget. For bjelkelag i boliger med spennvidder på 3–4 meter betyr det at skjøten skal ligge 0,75–1,0 meter fra midtopplegget. Se figur 8.8.
L
Momentkurve
Figur 8.8 Momentnullpunkt for kontinuerlig bjelke med jevnt fordelt last over to tilnærmet like spenninger
Bjelketyper Bjelker vil ha forskjellig styrke- og stivhetsegenskaper avhengig av bjelketypen – egentlig bjelkens statiske system. Figur 8.7 viser noen vanlige bjelketyper. • En fritt opplagt bjelke har ett opplegg i hver ende, og bjelken spenner fritt mellom oppleggene. • Når bjelken i en fritt opplagt bjelke fortsetter utenfor ett eller begge oppleggene, har vi en fritt opplagt bjelke med utkragning. Vi sier at bjelkeenden krager ut over opplegget. • En bjelke som går sammenhengende over minst tre opplegg, kalles en kontinuerlig bjelke.
Etasjeskillere
203