Innledende om tjenestepensjon Det finnes to typer av tjenestepensjonsordninger, ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbaserte ordninger. Ytelsesbaserte pensjonsordninger har historisk sett vært vanligst i Norge. I 2001 ble det imidlertid gjort en åpning i lovverket for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger med like gunstige skatteregler som dem man inntil da hadde hatt for ytelsesbaserte ordninger.
En sammenlikning av ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon Ytelsesbasert tjenestepensjon likner i utgangspunktet svært mye på offentlig tjenestepensjon. Det blir fastsatt i pensjonsordningen at den samlede pensjonen skal utgjøre en viss prosentandel av den lønna man har når man slutter. Det er ofte 66 %, men det kan også være avtalt en annen sats. Innenfor finanssektoren er 70 % vanlig, mens den ofte er lavere i industri- og produksjonsbedrifter; 62 eller 60 % er typiske pensjonssatser i slike bedrifter. Den største forskjellen i forhold til offentlig tjenestepensjon er at det ikke er et garantert pensjonsnivå, og at det ikke skjer noen samordning med folketrygden. Pensjonen fra en ytelsesbasert pensjonsordning fastsettes ut fra en beregnet folketrygd. Den beregnede folketrygden framkommer ved at man benytter samme pensjonsgrunnlag som for beregning av tje-
nestepensjonen (sluttlønn) og regner ut hvilken folketrygdpensjon denne sluttlønna ville ha gitt. Tjenestepensjonen blir så fastsatt til differansen mellom denne beregnede folketrygden og den fastsatte pensjonsprosenten (for eksempel 66 %). Det er denne differansen arbeidstakeren er garantert å få i pensjon fra tjenestepensjonsordningen, uavhengig av hva han faktisk vil få fra folketrygden. Den samlede pensjonen vil derfor avhenge av hvor mange pensjonspoeng han har opptjent i folketrygden. De angitte prosentsatsene gjelder ved uttak av både folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. Ved tidligere uttak vil disse prosentsatsene bli lavere. Dette kommer jeg tilbake til senere i kapitlet. I en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er det ikke fastsatt hva den enkelte skal få utbetalt i pensjon. Det lages en innskuddsplan der det fastsettes hvor mye som skal innbetales til ordningen. Innskudd for medlemmene kan fastsettes som: • et bestemt beløp per medlem, uavhengig av lønn • en bestemt prosent av medlemmets lønn (pensjonsgrunnlaget) Det mest vanlige er at innskuddet fastsettes i prosent av den enkeltes lønn (pensjonsgrunnlaget). Ved pensjonsalder blir den oppsparte kapitalen med avkastning fordelt på den avtalte utbetalings perioden. Dette utgjør da den årlige pensjonen. Det blir ofte sagt at den ene typen ordning er bedre enn den andre. Det avhenger av hvilke forhold man legger vekt på. Det blir ofte hevdet som en sannhet at inn-
Tjenestepensjon i privat sektor 75