0000 260189 BM 37C;#41AEDC.book Page 23 Friday, April 3, 2009 10:53 AM
KAPITTEL 1 FRA MIKROBENES UTVIKLINGSHISTORIE
hovedleverandører av cellens energi og er dermed en forutsetning for den eukaryote cellens rolle ved oppbygningen av alle komplekse livsformer. Prokaryote celler danner som nevnt aldri flercelleorganismer. Eukaryote celler kan gjøre det, men selv etter at denne celletypen var skapt, tok det en milliard år eller så før de faktisk gjorde det. Det skjedde først for 700–800 millioner år siden, og flercelleorganismene antok to former, de som frigjør oksygen (planter), og de som forbruker oksygen (dyr).
Mennesker og mikrober – samarbeid og kamp Det eukaryote livet, altså også vi mennesker, er som nevnt helt avhengig av det prokaryote livet. Ikke minst er naturen avhengig av det i sin resirkulasjonsfunksjon: Der liv bygges opp, må det også kunne brytes ned. Og i nedbrytningsprosesser spiller bakterier (men også eukaryote sopparter) en hovedrolle. Alt organisk materiale som dør, brytes ned til molekyler, som igjen kan tjene nytt liv som næring og oppbygning. Uten bakterier og sopp ville alt liv raskt ha blitt kvalt i sitt eget avfall. Bakterier og sopp renser vannet, de sørger for at jorden er produktiv, de bryter ned våre næringsmidler i mindre molekyler som tarmen kan resorbere, de henter nitrogen fra lufta for å kunne bruke det i oppbygningen av nukleotider og aminosyrer – og de har en viktig rolle i å holde atmosfærens kjemiske sammensetning stabil. Men disse mikrobene er også kjennetegnet ved at de er i uopphørlig kamp. Deres formeringsevne, det vil si evnen til å ta vare på eget DNA, er så enorm at det i hver biologisk nisje er en nådeløs innbyrdes konkurranse mellom dem om «matfatet». De må derfor kunne bekjempe hverandre, de må kunne være patogene for hverandre. I denne sammenhengen har de utviklet ulike strategier, blant annet produksjon av toksiner som hemmer eller dreper andre mikrobearter. Til dette formålet har de gjennom mil-
Patogene mikrober
Normalfloramikrober
Miljømikrober
Figur 1.2 Tre typer mikrober: miljømikrober, normalfloramikrober og patogene mikrober. Mangfoldet innenfor hver type er markert med flaten de okkuperer.
liarder av år brukt samme strategi som vi i våre dager endelig selv har lært å etterape ved å framstille og bruke antimikrobielle midler. Forholdet mellom mennesker og mikrober kan anta ulike former ( figur 1.2 og rammen «Mennesker og mikrober» på neste side). Det store flertallet av mikrobearter kommer vi som nevnt aldri i direkte kontakt med. De vokser på steder og under forhold som ikke er tilpasset oss, de er såkalte miljøbakterier (som vi likevel i stor grad er avhengig av fordi miljøet som sådan er avhengig av dem). Et lite mindretall av bakterieartene (et ukjent antall hundre), og av og til noen få sopparter, lever som normalflora på eller i hud eller slimhinner, i en form for gjensidig avhengighet av og samarbeid med oss. Bare i vår egen munn skal det finnes mer enn 800 arter, og i tarmen kanskje enda flere. Det samlede antallet skal være mer enn ti ganger større enn tallet på våre egne kroppsceller. Men noen få dusin arter, både bakterier, virus og sopp, kan gi opphav til sykdom hos oss; de er patogene mikrober. Samspillet mellom mennesker og mikrober er derfor karakterisert ved at vi er helt avhengige av dem, mens de, stort sett, ikke er avhengig av oss. Uten bakterier ville vi knapt ha overlevd én dag. Men av og til kan vi likevel dø av dem.
23