Kapittel 6 Sirkulasjon og hemostase
Figur 6.19 Muskel-vene-pumpa. (a) Når muskulaturen i leggen er avslappet, fylles venene opp med blod. (b) Når muskulaturen som ligger rundt venene, kontraheres, klemmes venene i området sammen slik at blodet i dem presses eller pumpes mot hjertet.
Blodtrykket «følger ikke med» (ortostatisk hypotensjon). En medvirkende mekanisme til dette kan være at reguleringssystemet for blodtrykket blir noe tregere med alderen. Fysisk aktivitet øker kravene til sirkulasjonssystemet. Ved fysisk aktivitet øker oksygenforbruket i skjelettmuskulaturen. Sirkulasjonssystemet må levere nok blod til muskulaturen, samtidig som resten av kroppen også får tilfredsstilt sitt behov. Under muskelarbeid øker muskelcellenes varmeproduksjon som følge av den økte metabolismen. Da øker kravet til å avgi varme fra kroppen og dermed til økt blodgjennomstrømning i huden slik at mer varme avgis til omgivelsene ( kapittel 15, s. 000). Dersom hjertet ved hard fysisk aktivitet pumper 25 L/min, vil hjertefrekvensen ha økt fra omtrent 60 til omtrent 200 slag per minutt, og slagvolumet vil ha økt fra omtrent 80 mL til 125 mL. Det arterielle blodtrykket har bare økt litt. Derfor må motstanden mot blodstrømmen ute i organene, sett under ett, ha falt kraftig, omtrent til en femdel hvis vi antar at personen i hvile hadde et hjerteminuttvolum på 5 L. Denne reduksjonen i motstand kommer av at arterioler og små arterier i den aktive muskulaturen har utvidet seg ( s. 000).
Under fysisk aktivitet må hjertemuskulaturen også få tilført mer blod gjennom koronararteriene. Som beskrevet på s. 000 er det lokale signaler i muskulaturen som styrer de glatte muskelcellene i arterier og arterioler, og dermed tilpasningen mellom arbeidsintensitet og blodstrøm. Men hvordan styres hjertet slik at det pumper akkurat passe mengde blod under fysisk aktivitet? Impulstrafikken i nervefibrene til sinusknuten i hjertet og til selve hjertemuskelfibrene styrer både hjertefrekvens og kraften som hjertemuskelfibrene danner ( s. 000). Sirkulasjonssenteret i den forlengede marg integrerer informasjon fra høyere hjerneavsnitt, fra den aktive muskulaturen og fra baroreseptorene, og genererer signaler til hjertet. Skal hjertet klare å pumpe 25 L blod per minutt eller mer, må blodstrømmen inn i hjertet være stor nok. Trykket i de store venene må økes, slik at hjertet fylles tilstrekkelig fort. En viktig bidragsyter til dette er muskel-vene-pumpa ( figur 6.19). Vener ligger mellom muskler, og mellom muskler og skjelettet. Når muskulaturen kontraheres, vil venene i området klemmes sammen, og blodet presses eller pumpes mot hjertet. Veneklaffene gjør at blodet ikke strømmer tilbake mot foten. Under avslapningen i muskulaturen fylles de opp igjen ved at blod strømmer
53