48
Del 2 Organenes funksjon og oppbygning
det hjertets pumping som skaper energien som er nødvendig for å overvinne denne motstanden slik at blodet strømmer gjennom blodåresystemet i kroppen. I et forgreinet rørsystem slik vi har i kroppen, vil motstanden i systemet bestemmes av rørenes diameter og hvor mange parallelle rør blodstrømmen fordeles på. (Lengden på rørene spiller også inn, men har mindre betydning i kretsløpet, slik at vi ser bort fra det.) Aortas diameter er så stor at motstanden mot blodstrømmen er svært liten. Det kan vi se ved at blodet har tilnærmet samme trykk ved slutten av aorta som ved starten. Blodet fra aorta fordeles på mange arterier, som hver og en igjen forgreiner seg til flere nye arterier. Selv om den enkelte av disse greinene har mindre diameter enn aorta, er det også her svært liten trykkforskjell mellom starten og slutten av årene. Forklaringen er at selv om den enkelte store arteriegreinen kan ha nokså liten diameter, så er blodstrømmen fordelt på så mange greiner at motstanden totalt sett blir liten. Liten motstand mot blodstrømmen i aorta og de store arteriene, sikrer godt trykk i blodet inn mot organene. Når vi kommer til de minste arteriene og arteriolene, blir det annerledes. Her er årene så små at det totale areal som blodet skal presses inn i er mindre enn arealet av de større årene. Dermed lager de små arteriene og arteriolene motstand av betydning mot blodstrømmen. Men motstanden kan reguleres slik vi gjorde rede for ovenfor, og dermed får organet den blodgjennomstrømningen det til enhver tid har behov for, samtidig som også kroppens samlede behov ivaretas ( s. 000 og s. 000). Begrepet total perifer motstand brukes om den samlede motstanden i det store kretsløpet, det vil si summen av motstand i alle arterier og arterioler. Total perifer motstand (TPM) kan beregnes når vi kjenner gjennomsnittlig blodtrykk i aorta (BT) og hjertets minuttvolum (MV): TPM = BT / MV. TPM forteller noe om tilstanden til kretsløpet. Vi tar et eksempel. En besvimelse skyldes et kraftig fall i frekvensen av aksjonspotensialer i sym patiske nervefibre til små arterier og arterioler. Den glatte muskulaturen i disse årene slapper av. Da faller TPM kraftig, blodtrykket synker, og blodstrømmen til hjernen reduseres så mye at personen mister bevisstheten. Motstanden i kapillærene samlet sett (det er nær uendelig mange av dem) og i venene samlet sett er liten i forhold til motstanden i små arterier og arterioler. Derfor kan vi se bort fra motstanden i disse årene når vi beregner TPM.
Trykket i aorta (blodtrykket) svinger med hjertets syklus Hvor mye trykket stiger når venstre ventrikkel tømmer blod ut i aorta, avhenger av hvor mye blod som pumpes ved hvert hjerteslag (slagvolumet), hvor raskt blodmengden pumpes inn (hjertefrekvensen), og hvor lett eller vanskelig aorta og de store arteriene utvides ( figur 6.16). Hos friske voksne mennesker i hvile vil trykket i aorta nå opp til omtrent 120 mm Hg (kvikksølv) når venstre ventrikkel pumper blodet inn i aorta. Dette høyeste
Hvordan måles blodtrykket? Auskulatorisk måling av blodtrykket Blodtrykket kan måles ved å legge en flat gummiballong i en strømpe rundt overarmen (blodtrykksmansjett). Gummiballongen er koblet til en pumpe og en trykkmåler. Når gummiballongen pumpes opp, øker trykket på vevet i armen, og overarmsarterien kan klemmes sammen. Dersom trykket i ballongen pumpes opp til å bli høyere enn trykket i arterien, strømmer det ikke blod i arterien under mansjetten. Hvis vi slipper ut litt luft av ballongen og trykket går litt ned, vil det strømme blod i arterien, men bare i den fasen av hjertesyklusen hvor trykket i arterien er høyere enn trykket i ballongen. Blodet som passerer i åren, vil lage virvelstrømmer, og dermed skapes det trykkbølger som kan høres gjennom et stetoskop. Når trykket i ballongen blir så lavt at arterien ikke lenger er presset sammen i noen del av hjertesyklusen, dannes det ikke lenger virvelstrømmer, og dermed opphører lyden. Trykket i ballongen som akkurat slipper så mye blod gjennom arterien at det blir hørbar lyd i stetoskopet, er det systoliske blodtrykket. Diastolisk blodtrykk er trykket i ballongen hvor lyden blir borte, når vi langsomt slipper ut luft og trykket i ballongen dermed synker. Automatisk måling av blodtrykket Også her brukes det en gummiballong (blodtrykksmansjett) rundt armen. Trykket i gummiballongen økes og senkes ved hjelp av en elektronisk blodtrykksmåler med pumpe og ventiler. En føler på armen registrerer trykkbølger, som så gjøres om til trykk i en liten datamaskin. Verdiene for systolisk og diastolisk blodtrykk vises på en skjerm. Fordelen med denne metoden er at resultatet ikke kan påvirkes av oppmerksomhet og hørsel hos den som måler. Pasienter kan enkelt læres til å måle sitt eget blodtrykk. Invasiv måling av blodtrykket Mest presist måles blodtrykket ved å føre et lite rør (nål) koblet til en trykkmåler inn i en arterie. Denne formen for blodtrykksmåling benyttes hos alvorlig syke pasienter som ligger i intensiv- og overvåkingsavdelinger i sykehus.
trykket i hjertets pumpefase kalles systolisk trykk. Mot slutten av ventrikkelsammentrekningen avtar blodstrømmen inn i aorta, og trykket synker fordi det hele tiden strømmer blod ut fra aorta til arteriene. Trykket synker ytterligere når venstre ventrikkel slapper av og det ikke pumpes mer blod ut i aorta. Da tømmes gradvis lageret av blod i aorta og de store arteriene. Trykket her faller helt fram til neste hjerteslag, hvor det igjen pumpes blod ut i aorta. Det laveste trykket i aorta og de store arteriene i en hjertesyklus kalles det diastoliske trykket. Hos friske voksne mennesker er dette trykket omtrent 80 mm Hg i hvile. Optimalt blodtrykk (BT) hos yngre voksne i hvile er ca. 120/80 mm Hg (vi sier 120 over 80), der 120 er det systoliske trykket og 80 er det diastoliske.