40
Del 2 Organenes funksjon og oppbygning
Pulsen (antall slag hjertet slår per tidsenhet) som kan kjennes i arterier, f.eks. på tommelfingersiden av håndleddet (a. radialis), skyldes at trykkbølgen som dannes ved hvert hjerteslag, forplanter seg til små arterier. Hos voksne er pulsen ca. 60–70 slag per minutt i hvile.
Hjertet er blodpumpa Det må en pumpe til for å få blodet til å strømme gjennom blodåresystemet (kretsløpet). Hjertet (cor) er et hult organ som fungerer som to til dels uavhengige pumper koblet etter hverandre (seriekoblet). Når hjertemuskelfibrene (myokard) trekker seg sammen, blir hulrommene i hjertet mindre, og blod pumpes ut i kretsløpet. Høyre hjertehalvdel pumper blod som kommer fra kroppen, til lungearterien (a. pulmonalis), som fører det videre til lungene, der blodet tar opp O2 og avgir CO2 (lungekretsløpet, det lille kretsløpet). Venstre hjertehalvdel pumper oksygenrikt blod ut i aorta og videre til alle andre organer enn lungene (systemkretsløpet, det store kretsløpet). Høyre hjertehalvdel fylles med blod fra to store samleårer fra kroppen, øvre og nedre hulvene (v. cava superior og inferior). Venstre hjertehalvdel fylles fra lungevenene (vv. pulmonales) ( figur 6.9 og rammen «Hvilke oppgaver har sirkulasjonssystemet?», s. 000). Siden de to pumpene er koblet etter hverandre (er seriekoblet), pumpes blodet først ut i det ene kretsløpet (f.eks. det lille kretsløpet) og kommer tilbake til hjertet, og deretter ut i det andre kretsløpet (det store kretsløpet), før det igjen kommer tilbake til hjertet. Dermed må de to pumpene pumpe like mye blod hver per tidsenhet. Det kommer i stand ved at de har felles styring slik at de pumper i takt, se nedenfor om omstilling fra stående til liggende stilling. Hver hjertehalvdel, eller pumpe, har ett forkammer (atrium), som tjener som et slags korttidslager og hjelpepumpe, og ett hjertekammer (ventrikkel) , som er selve hovedpumpa. Hjertehalvdelene har en felles vegg (septum) av muskelfibre som arbeider for begge pumpene ( figur 6.9b og c).
Hjerteklaffer sørger for at blodet bare strømmer én vei Hjertet har i alt fire klaffer ( figur 6.10). Det er klaff mellom høyre atrium og høyre ventrikkel), mellom høyre ventrikkel og a. pulmonalis, mellom venstre atrium og venstre ventrikkel og mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren, aorta. Klaffene mellom atriene og ventriklene er av seilklafftype. De er festet i en bindevevsring ( figur 6.9d).
Puls, slagvolum og minuttvolum Puls. Når vi bruker uttrykket «puls» eller «pulsen», mener vi hvor mange slag hjertet slår per tidsenhet; oftest brukes slag per minutt. «Puls» er derfor det samme som hjertefrekvensen. Hos yngre voksne er hvilepulsen (pulsen når vi er i ro) omkring 60–70 slag per minutt. Slagvolum. Vi bruker begrepet slagvolum om mengden blod som pumpes ut fra hvert hjertekammer ved hvert hjerteslag. I hvile er slagvolumet 70–100 mL hos voksne. Minuttvolum. Hvert minutt pumper hjertet en viss mengde blod ut i aorta og like mye ut i a. pulmonalis. Det betegnes som hjertets minuttvolum. Minuttvolumet er dermed slagvolum X hjertefrekvens. Hos voksne er minuttvolumet i hvile omtrent 5 liter.
Bindevevsringen skiller muskelfibrene i atriene fra muskelfibrene i ventriklene, se nedenfor om unntaket: atrioventrikulærknuten. I høyre hjertehalvdel har klaffen tre seil (fliker) og kalles trikuspidalklaffen ( ). I venstre hjertehalvdel har klaffen to seil og kalles bikuspidalklaffen ( ) eller mitralklaffen ( ). Seilklaffer fungerer som en dør som åpnes eller lukkes ved at blodet presses mot klaffen fra den ene eller den andre siden. Sterke tråder av bindevev (senetrådene) fra ytterkantene av seilklaffene festet til kraftige muskelbunter i hjertekamrene (papillemuskler), gjør at klaffen bare kan slå én vei ( figur 6.10). Når ventrikkelen trekker seg sammen, presses blodet mot seilklaffen, og klaffen lukkes. Papillemusklene trekker seg sammen samtidig med resten av muskelfibrene i ventrikkelen og strammer senetrådene, og hindrer dermed seilene i å vrenges inn i atriet. Blodet forhindres i å strømme tilbake inn i atriet. Når ventrikkelen slapper av, faller trykket i blodet der og blir mindre enn trykket i atriet. Blod i atriene presser da seilklaffene til åpen stilling, og blod kan strømme inn i ventriklene. Klaffene (pulmonalklaffen og aortaklaffen) mellom ventriklene og de store pulsårene (aorta og a. pulmonalis) ( figur 6.9b og c) er begge bygd opp med tre halvmåneformede lommer med forsterkede kanter, og kalles lommeklaffer. Lommene vender opp mot henholdsvis aorta og a. pulmonalis. Lommene har kraftige ytterkanter slik at lommene ikke kan vrenges. Når ventrikkelen trekker seg sammen, stiger trykket i blodet slik at lommeklaffene trykkes ut mot veggen og blod strømmer ut i aorta og lungearterien. Når hjertet slapper av, vil blod strømme tilbake mot hjertet fordi trykket faller i ventrikkelen. Lommeklaffene presses øyeblikkelig ut fra veggen og lukker passasjen slik at blodet ikke strømmer tilbake inn i ventrikkelen. Hjerteklaffene er helt nødvendige for
trikuspidalklaffen: av treis, tria, tre (gr.) = tre + cuspis (lat.) = spiss, dvs. trespisset, trefliket bikuspidalklaffen: av bis (lat.) = to ganger + cuspis (lat.) = spiss, dvs. tospisset, tofliket Navnet kommer fra at klaffen kan minne om katolske biskopers tohornede hodeplagg, en såkalt mitra