H6
6A KROPPEN SOM HELHET
237
Vev Vev er en samling celler som utfører samme oppgave. Vi har fire hovedtyper av vev: nervevev, epitelvev, muskelvev og binde- og støttevev. Nervevev
Epitelvev
Nervevev er i hjernen, ryggmargen, nervene og sansecellene, og har som oppgave å
Epitelvev har som oppgave å • dekke og beskytte alle indre og ytre overflater
• registrere og varsle om endringer i og utenfor kroppen (for eksempel smerte, varme og kulde) • styre og samordne aktiviteten i de ulike delene av kroppen
Nervevev
Enlaget
• skille ut avfallsstoffer som det er viktig at kroppen blir kvitt fra kjertelvev (for eksempel svette)
• sørge for bevissthet, hukommelse og intelligens Nervevev kan lage og sende nerveimpulser. Nerveimpulsene er signaler mellom hjernen og resten av kroppen. Nervecellene kan ikke dele seg. Det betyr at vi har flest nerveceller ved fødselen. Men nervesystemet utvikler seg fra fødselen fordi nervecellene utvikler seg og lager nye kontaktpunkter med andre celler. Sansecellene våre er spesialisert slik at de reagerer på blant annet lys, lyd, lukt og smak
• lage og skille ut nyttestoffer fra kjertelvev (for eksempel spytt og magesaft)
Flerlaget
Nervevev
• ta opp og frakte stoffer for eksempel gjennom tarmveggen og gjennom veggene i de tynneste blodårene (kapillærene)
Muskelvev
Binde- og støttevev
Muskelcellene har som oppgave å trekke seg sammen. Vi har tre typer av muskelvev:
Binde- og støttevev er de vevstypene det er mest av i kroppen, og har blant annet i oppgave å • binde sammen andre vev og organer • beskytte andre vev • støtte opp kroppen
Skjelettmuskulatur er festet med sener til skjelettet og gjør at vi kan bevege kroppen. Bevegelse skjer når muskelcellene trekker seg sammen. Da forskyves proteintrådene aktin og myosin i forhold til hverandre. De danner et tverrstripet mønster som kan ses i mikroskop. Bevegelsene i skjelettmuskulaturen er viljestyrte. Det betyr at vi selv kan bestemme om vi vil at skjelettmuskulaturen skal trekke seg sammen og sette i gang en bevegelse. Muskelcellene er lange
Skjelettmuskelvev
Glatt muskulatur finnes i indre organer: Glatt muskulatur elter maten i magesekken eller presser barnet ut under fødselen i livmoren. Glatt muskulatur består av små celler, mangler tverrstriper og er ikke viljestyrt
Glatt muskelvev
Hjertemuskulatur finnes bare i hjertet. Den er tverrstripet, men den er ikke viljestyrt. Sammentrekningen av hjertemuskulaturen styres av nerveimpulser som sendes ut fra et senter i hjertet (sinusknuten) og sprer seg utover i hjertemuskelen slik at muskelcellene trekker seg sammen
Hjertemuskelvev
Det finnes flere typer av binde- og støttevev: Bindevev, blant annet i huden og rundt de indre organene, binder hele kroppen sammen. Bindevev kan være løst og tøyelig eller svært sterkt, som i sener som fester musklene til skjelettet
Flerlaget
Fast bindevev
Løst bindevev
Fettvev er bindevev som består av fettceller. Fettvev er rundt de indre organene og i underhuden. Fettvevet er elastisk. Det virker varmeisolerende og fungerer som energilager i kroppen
Fettvev
Bruskvev, blant annet i nesa og i øret, er mer tøyelig enn beinvev. Brusk finnes også i leddflatene, for at knoklene skal gli lettere mot hverandre i leddene
Bruskvev
Beinvev, som er i skjelettet, inneholder kalsiumfosfat som gjør vevet hardt og fast. Beinvev beskytter blant annet indre organer som hjerne og hjerte, og støtter opp kroppen
Beinvev