Helse bla i boka

Agnes Brønstad Nora Frydendal Hoem Marit Volden

Helse V G 1 H E L S E - O G O P P V E K S T FA G

Bokmål Agnes Brønstad Nora Frydendal Hoem Marit Volden

Helse V G 1 H E L S E - O G O P P V E K S T FA G

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 3. utgave, 1. opplag Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg1 Helse- og oppvekstfag ISBN 978-82-05-48276-0 Redaktør: Randi Hushovd Bilderedaktør: Linda Aarø Design og layout: Hanne Broen Omslagsdesign: Hanne Broen Omslagsfoto: Cultura RM/Annie Engel/ Getty images Klaff: Shutterstock/ NTB scanpix Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Printed in Latvia by Livonia Print SiA, 2016 Kapittel H7 Førstehjelp er gjennomgått av Norsk Førstehjelpsråd.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

FORORD

3

Til deg som skal bruke boka

Kapittelslutt • Hovedpunkter oppsummerer det sentrale fagstoffet.

• KAN? er enkle kontrollspørsmål der du kan gjengi sentralt lærestoff og viktige begreper i kapitlet.

• SNAKKE, SKRIVE, GJØRE er oppgaver der du kan bruke teorien du har lært. Oppgavene har tre vanskelighetsgrader.

• PÅ TVERS-oppgaver gjør at du kan se sammenhenger mellom flere kompetansemål, i samme eller andre programfag.

• TILBAKE TIL START kan du bruke til å vurdere egen læring, hva du må jobbe videre med, og hvordan.

Våren 2016 Agnes Brønstad, Nora Frydendal Hoem og Marit Volden

Brønstad • Frydendal Hoem • Volden

Underveis i kapitlet • Korte oppsummeringer flere steder i kapitlet gir deg en rask forståelse av emnet.

• EKSEMPEL illustrerer teorien og gjør den lettere å huske.

• Refleksjonsspørsmål stimulerer til ettertanke og gjør at du lærer bedre.

• Ordforklaringer står i margen rett ut for teksten der ordet er brukt.

Bak i boka finner du de samme ordene i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler eller bøker gjør at du kan se sammenhenger mellom kapitlene eller de tre programfagene.

V G 1 H E L S E - O G O P P V E K S T FA G

Kapittelstart • FRA LÆREPLANEN viser hvilket kompetansemål kapitlet omhandler.

• I dette kapitlet skal du lære forteller hva du må lære for å nå kompetansemålet • START-oppgaver tester hva du kan fra før, og omfatter også andre førlesingsaktiviteter.

• Ordforklaringene hjelper deg til å tolke kompetansemålet.

Helse

Gratulerer – du har nå begynt på en spennende utdanning i helse- og oppvekstfag! Før du begynner, er det viktig å vite hva du skal lære i de enkelte programfagene. Det finner du i læreplanen for Vg1. Boka Helse tar utgangspunkt i kompetansemålene for faget Helsefremmende arbeid.

Vi har nummerert kompetansemålene i læreplanen. I Helse- og oppvekstserien (=HO-serien) er det ett mål per kapittel, og kompetansemålet og kapitlet har det samme nummeret. Det gjør det lett å finne fram i bøkene. Du kan også lettere vurdere din egen læring og finne ut om du har nådd kompetansemålene.

Agnes Brønstad Nora Frydendal Hoem Marit Volden

Helse V G 1 H E L S E - O G O P P V E K S T FA G

H1

START livsstil = helsevaner, levemåten vi velger

Kort oppsummering for rask forståelse – Refleksjonsspørsmål alveole = lungeblære Les om KOLS på side 258.

KAN? E SNAKK

E SKRIV

GJØRE

TVERS

4

HELSE

Å lære gjennom praksis Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren trenger du god yrkeskompetanse. Det betyr at du har kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper som er nødvendige i de ulike yrkene.

Du kan lære mye ved å lese teksten i de tre bøkene i =HO-serien.

Men du lærer enda bedre når du utfører en oppgave i stedet for bare å lese om den, dessuten stiller spørsmål til deg selv og andre når du lurer på noe. Teorien kan hjelpe deg til å forstå praksis, og praksis kan hjelpe deg til å forstå teorien bedre. Derfor er det lurt at du allerede fra Vg1 prøver å knytte teori og praksis sammen.

PRAKSIS I TEORI

Tenk praksis mens du lærer teori START 1

EGENOMSORG

a Del opp ordet egenomsorg. Hva forstår du med dette begrepet? b Skriv i solstrålene hva du mener vi kan gjøre for å opprettholde god egenomsorg.

2

folkehelse = befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning

KOMPETANSEMÅL H2

Les kompetansemål H2 fra forrige side nøye. Skriv minst 5 setninger som beskriver hva du tror dette kapitlet handler om.

3

FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE TILTAK

4

SETT RING RUNDT

egenomsorg = det man gjør for å ta vare på egen helse

Utbygging av sykkelstier og skattlegging av usunne matvarer er to tiltak som er satt i verk av myndighetene som forebyggende og helsefremmende tiltak. Nevn minst tre andre tiltak.

2

XX H2

Helsefremmende arbeid

I dette kapitlet skal du lære • hva det innebærer å bedre fysisk og psykisk helse • hvilke helseutfordringer vi har i Norge • hva som menes med folkehelsearbeid • hva god egenomsorg er

På den måten får du kjennskap til ulike arbeidsoppgaver og situasjoner du kan oppleve i de forskjellige yrkene. Når du leser eksemplene, kan du derfor stoppe opp og forsøke å se for deg situasjonen som blir beskrevet:

Avmerk de ordene som bidrar til bedre fysisk form. musikk mobiltelefon

nistepakke

FRA LÆREPLANEN

Eleven skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk.

joggesko

kafé

orientering

tv

skog

badedrakt blomster penger

sjokolade

tennis

ståhjuling (segway) crossfit

bensin

ukeblader

sykkel bil

rullebrett

bål

venner yoga

gymtøy

snus

Internett

spinning

lekser

Du lærer bedre hvis du tenker praksis mens du leser. Selv om du ikke har vært ute i jobb, har du mange erfaringer du kan bruke når du leser. Du vet for eksempel mye om hvordan du skal ta vare på egen helse – det vi kaller egenomsorg. Kanskje har du passet barn, besøkt besteforeldre på et sykehjem eller vist omsorg for en venn som er lei seg? Det er erfaring du kan bruke når du går igjennom stoffet i de tre bøkene.

For å hjelpe deg med å knytte teori og praksis sammen har bøkene et stort utvalg eksempler fra yrkene i helse- og oppvekstfag.

• Hva handler eksemplet om?

• Hva tenker du om situasjonen som eksemplet beskriver?

• Hvordan hadde du reagert dersom du hadde vært i en tilsvarende situasjon?

• Er det noe du ville ha gjort annerledes? Hvorfor?

Refleksjonsspørsmålene og de ulike oppgavene skal hjelpe deg til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Mange av spørsmålene har ikke fasitsvar, men skal få deg til å reflektere – tenke over – det du har lest. Hvis dere jobber flere sammen, vil det som oftest komme opp flere ideer enn om du jobber alene.

Å LÆRE GJENNOM PRAKSIS

5

Bruk teori når du er ute i praksis

• Gjennomføring. Når du skal gjøre oppgavene, krever det kunnskaper og ferdigheter. I starten vil du observere hvordan andre utfører arbeidsoppgavene. Følg godt med og spør når det

EKSEMPEL

H8

Variasjon i arbeidet

Å planlegge arbeidet

Når du varierer arbeidsstillingene dine ved å bruke ulike muskler, ulike bevegelser og ulik belastning, kan du unngå å overbelaste kroppen.

Planlegg arbeidet ditt, så får du mer kontroll over arbeidsoppgavene og unngår stress og uforutsigbarhet.

Hvis du sitter lenge og skriver, vil du etter en stund kjenne at du blir litt stiv i nakken. Da kan du kikke opp og tøye og strekke litt på nakken og skuldrene før du fortsetter arbeidet. Varier mellom pauser og arbeid.

Det er ofte nok med en kort pause, der du beveger og strekker deg litt.

Men det beste er å unngå ensidige arbeidsstillinger og heller variere arbeidsdagen mellom å stå, gå og sitte.

Planlegging gjør arbeidet lettere å gjennomføre. Eksempler på ting du kan tenke igjennom, er

Philip er helsesekretær. Han har stort sett svært varierte arbeidsoppgaver, men den siste uka har han sittet foran pc-en for å skrive alle journalene inn i det nye dataprogrammet. Arbeidet har vært stillesittende og ganske stressende fordi Philip må gjøre seg ferdig med arbeidet på én uke. Han kjenner at han holder på å få stiv nakke, og er svært glad for at han skal tilbake til «vanlige» arbeidsoppgaver på mandag. Han vil fortsatt ha skrivearbeid og journalføring, men arbeidet vil bli mer variert når han også tar telefoner, tar imot pasienter og tar ulike prøver.

– Nevn minst tre årsaker til at det er viktig for Philip å ha varierte arbeidsstillinger og arbeidsoppgaver.

Portørens arbeid gir varierte arbeidsstillinger.

Hovedoppgavene er å transportere pasienter til og fra undersøkelser i seng eller i rullestol og å følge med i biltransport.

Portøren transporterer også prøver og gipser pasienter. Med mye gåing og ståing er det viktig med gode sko.

• • • • • •

ERGONOMI

439

hva du skal gjøre og i hvilken rekkefølge hvorfor du skal gjøre det hvordan du skal gjøre det, også forberedelser og etterarbeid hvor lang tid du skal bruke hvilket utstyr du trenger hvem som har ansvaret for hva, og eventuelt hvem som skal hjelpe til

Katrine er barne- og ungdomsarbeider i Villekulla barnehage.

I morgen skal Katrine ha med seg sju 6-åringer og lage bokstaver i leire. Katrine planlegger morgendagen i et planleggingsskjema.

– Forsøk å fylle ut punktene i planleggingsskjemaet (listen over) til Katrine. Hva kunne skjedd dersom hun ikke hadde planlagt hva hun skulle gjøre?

Eva er helsefagarbeider på Lien sykehjem. I dag skal hun hjelpe Anders, som er beboer på sykehjemmet, med å bade. Eva forbereder situasjonen ved at hun rydder badet og gjør ting klart.

Det gjør det enklere for både henne selv og Anders å komme seg fram. Selve arbeidet blir også mye lettere å gjennomføre når såpe, håndkle, sklimatte og rene klær ligger klart. Eva spør også Anna, en annen helsefagarbeider, om hjelp, slik at de sammen kan forflytte Anders over i badekaret.

TEORI I PRAKSIS

• Planlegging. For å kunne planlegge arbeidsoppgaver må du vite hva som er målet, hvordan du skal gjøre oppgavene, og hvor lang tid de vil ta.

Du må også vite om du skal jobbe alene eller sammen med andre, og hva slags utstyr som er nødvendig.

Planleggingen bør du gjøre sammen med læreren eller veilederen din.

HELSE

EKSEMPEL

Som når du er på skolen, må du være aktiv når du er i praksis. Og som på skolen – i praksisperioden må du kombinere praksis og teori og planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet ditt:

438

EKSEMPEL

I Vg1 er du ute i praksis i ett eller flere av yrkene i helse- og oppvekstfag. Da får du møte brukerne ansikt til ansikt og ikke bare gjennom lærebøkene. Tenk da over hvordan du kan bruke praksis til å nå målene.

– Hvordan kan forberedelsene Eva gjør, være til hjelp for Anders? Og for Eva selv?

er noe som er uklart. Les i lærebøkene eller finn annen litteratur, for eksempel på Internett. Vær kritisk til kildene, noe du vil lære mer om i denne boka.

• Dokumentasjon. Når du dokumenterer, skriver du en logg eller praksisoppgave der du viser hva du har lært. Da må du trekke inn både kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

• Vurdering. Når du vurderer eget arbeid, kan du stille deg spørsmål som: Hva er du fornøyd med? Hva kunne du gjort på en bedre måte, og hvordan?

Tilbake på skolen ... oppgavene. Da vil dere lettere forstå faginnholdet.

Samtidig har du fått erfaring med å jobbe systematisk med å planlegge, gjennomføre og vurdere ditt eget arbeid. Det har du bruk for både i skolen og senere som yrkesutøver i ditt framtidige yrke.

Lykke til!

PÅ SKOLEN

Når du kommer tilbake til skolen, er målet at du tar med deg erfaringer og opplevelser fra praksis inn i programfagene. Medelevene dine har fått andre erfaringer enn deg. Sammen kan dere da – bedre enn før praksis – diskutere erfaringene og sammenhengen med fagstoffet, diskutere eksemplene i lærebøkene, svare på refleksjonsspørsmålene og løse

6

HELSE

Innhold

1 H1

2 H2

Helse og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . 8 Helse . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er helse? . . . . . . . . . . .

Fysisk og psykisk helse. . . . . .

Helse og grunnleggende behov .

Livsstil og helse . . . . . . . . . .

Helsefremmende livsstil – frisklivsfaktorer . . . . . . .

Livsstilen kan skade helsa – risikofaktorer . . . . . . . . .

. . . . .

. 10 . 11 . 13 . 14 . 20

. . 21

3C Måltider . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Å sette sammen sunne måltider Måltidsmønster . . . . . . . . . .

Kosthold i ulike livsfaser . . . . .

Mat dekker mange behov . . . .

4 H4

. . 23

Helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Arbeid for å bedre helsa . . . .

Hvordan er folkehelsa i Norge?

Folkehelsearbeid – hva kan samfunnet gjøre?

Myndighetenes virkemidler . .

Kommunens virkemidler . . . .

Frivillige organisasjoner . . . .

Egenomsorg – hva kan hver enkelt gjøre?

Fremme helsevennlig livsstil .

Fremme psykisk helse . . . . .

. . . 40 . . . 42 . . . .

. . . .

. 45 . 46 . 49 . 51

. . . 52 . . . 56 . . . 65

3

Sunt kosthold . . . . . . . . . . . . . . . 76 3A Kostråd . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 H3

Råd for sunnere kosthold . . . . . . 79 Kostråd og kostsirkelen . . . . . . . 81 Kostråd og matvaregruppene . . . . 82 Grønnsaker, frukt og bær. . . . . . . 82 Kornvarer og poteter . . . . . . . . . 84 Kjøtt, fisk, egg og belgfrukter . . . . 86 Meieriprodukter. . . . . . . . . . . . 91 Olje, margarin og smør . . . . . . . . 91 Mat som er bearbeidet i industrien 93 Nøkkelhullmerking . . . . . . . . . . 95

3B Energi og næringsinnhold . . 100 Yrke og kunnskap om næringsinnhold . . . . . . .

Hva er energi?. . . . . . . . . . . .

Hvorfor trenger vi energi, og hvor mye? . . . . . . . . . . .

Energigivende næringsstoffer . . .

Karbohydrater . . . . . . . . . . . .

Proteiner . . . . . . . . . . . . . . .

Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke-energigivende næringsstoffer Vitaminer . . . . . . . . . . . . . .

Mineraler og sporstoffer . . . . . .

Antioksidanter – bare fra planter .

Vann . . . . . . . . . . . . . . . . .

101 102 102 106 106 114 116 120 121 124 126 127

. . . .

133 134 139 142

Helseinformasjon og reklame i mediene . . . 150 Hva er helseinformasjon og reklame? . . . . . .

Massemedier . . . . . . .

Kildekritikk . . . . . . . .

Hvordan finne troverdige kilder og informasjon?.

Helseopplysning . . . . .

Reklame . . . . . . . . . .

Virkemidler i kampanjer og reklame.

. . . . . 152 . . . . . 154 . . . . . 156 . . . . . 158 . . . . . 160 . . . . . 164 . . . . . 166

5

Å forebygge smitte . . . . . . . . . . . . . . . 174 5A Smitte . . . . . . . . . . . . . . . . 176 H5

Smittespredning . . . . . . . .

Smittekjeden . . . . . . . . . .

Smittestoff. . . . . . . . . . . .

Smittekilde . . . . . . . . . . .

Utgangsport og inngangsport .

Smitteveier . . . . . . . . . . .

Smittemottaker . . . . . . . . . Å bryte smittekjeden. . . . . .

Håndhygiene . . . . . . . . . .

Rent arbeidstøy . . . . . . . . .

Trygg mat . . . . . . . . . . . .

Renhold . . . . . . . . . . . . .

Desinfeksjon og sterilisering .

Samfunnshygiene . . . . . . .

Hva kan smitte føre til? . . . .

Konsekvenser for individet . .

Konsekvenser for institusjoner Konsekvenser for samfunnet og verden . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . .

177 178 179 182 183 184 187 188 188 191 192 192 193 194 196 196 198

. . 198

5B Immunforsvaret . . . . . . . . . .206 Hva er immunforsvaret? .

Det ytre immunforsvaret .

Det indre immunforsvaret Å opprettholde et godt immunforsvar . .

Livsstilen påvirker allmenntilstanden . . .

Personlig hygiene. . . . .

Vaksinasjon . . . . . . . .

Antibiotika. . . . . . . . .

. . . . . 207 . . . . . 208 . . . . . 213 . . . . . 217 . . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

217 219 222 223

INNHOLD

6

Kropp, helse, sykdom . . . . . . . . . 230 6A Kroppen som helhet. . . . . . 232 H6

Fra kroppen som helhet til celler og vev Organsystemene . . . . .

Organer . . . . . . . . . .

Vev . . . . . . . . . . . . .

Cella . . . . . . . . . . . .

Kreft (cancer) . . . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . 249

. . . . . .

. . . . . . . . . . . .

265 266 268 271 274 277

. . . . .

277 278 280 281 282

7 H7

Fordøyelsessystemet . . . . . . . . 291 Oppbygning og fordøyelse. . . . . 293 Sykdommer i fordøyelsessystemet. . . . . . . 299

6E Urinsystemet . . . . . . . . . . . .308 . . . . .

309 310 312 314 316

6F Bevegelse . . . . . . . . . . . . . . .322 Bevegelsesapparatet . . . .

Skjelettsystemet . . . . . .

Knoklene. . . . . . . . . . .

Ledd . . . . . . . . . . . . .

Skjelettmuskelsystemet . .

Oppbygning av skjelettmusklene. . . . .

Muskelsammentrekning . .

Muskel- og skjelettlidelser Belastningslidelser . . . . .

Beinskjørhet (osteoporose)

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

323 324 325 328 332

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

334 336 339 339 343

. . . . . . . . . .

Nervesystemet . . . . . . . . . . .

Nerveimpulsene og nervecellene .

Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet . . .

Sykdommer i nervesystemet . . .

Isjias, prolaps . . . . . . . . . . . .

Epilepsi . . . . . . . . . . . . . . .

Demens . . . . . . . . . . . . . . .

6D Fordøyelse . . . . . . . . . . . . . .290

Nyrene og urinveiene . . . . . .

Oppbygning . . . . . . . . . . . .

Urinproduksjon i nyrene . . . . .

Balanser for stabilt indre miljø .

Sykdommer i nyrer og urinveier

. . . . . . . . . .

351 352 356 358 358 359 359 360 360 362

6H Nervesystemet . . . . . . . . . . .368

250 253 254 256 256 258

6C Kretsløpet . . . . . . . . . . . . . . .264 Kretsløpssystemet . . . . . . . .

Det store og det lille kretsløpet .

Hjertet . . . . . . . . . . . . . . .

Blodårene . . . . . . . . . . . . .

Blodet . . . . . . . . . . . . . . .

Hjerte- og karsykdommer . . . .

Hva er hjerteog karsykdommer?. . . . . . .

Hjertekrampe (angina pectoris) .

Hjerteinfarkt . . . . . . . . . . . .

Hjertesvikt . . . . . . . . . . . . .

Hjerneslag . . . . . . . . . . . . .

Hormonsystemet . . . . . . . .

Hormonproduserende organer Bukspyttkjertelen . . . . . . . .

Diabetes . . . . . . . . . . . . .

Hva er type 1-diabetes?. . . . .

Hva er type 2-diabetes? . . . . Årsaker. . . . . . . . . . . . . .

Symptomer . . . . . . . . . . .

Behandling og forebygging . .

Komplikasjoner . . . . . . . . .

233 234 236 237 238 241

6B Respirasjon . . . . . . . . . . . . . .248 Respirasjonssystemet . . . . .

Hvordan respirasjonssystemet er bygd opp . . . . . . . . . .

Gassutvekslingen. . . . . . . .

Respirasjon . . . . . . . . . . .

Astma og KOLS . . . . . . . . .

Hva er astma? . . . . . . . . . .

Hva er KOLS? . . . . . . . . . .

6G Hormoner . . . . . . . . . . . . . . . 350

8 H8

369 370

372 378 378 380 381

Førstehjelp . . . . . . . . . . . . 386 Hva er førstehjelp? . . . . . . . .

Først på stedet . . . . . . . . . .

Den første undersøkelsen – ABCDE. . . . . . . . . . . . .

Sideleie – når personen er bevisstløs .

HLR – når personen ikke puster .

Psykiske reaksjoner . . . . . . .

Førstehjelpssituasjoner. . . . . .

Kramper . . . . . . . . . . . . . .

Hjertesykdommer. . . . . . . . .

Skader og sykdommer i hjernen Brannskade . . . . . . . . . . . .

Forfrysninger, frostskader . . . .

Brudd . . . . . . . . . . . . . . .

Blødninger. . . . . . . . . . . . .

Forgiftning . . . . . . . . . . . . .

Blokkert luftvei . . . . . . . . . .

. 388 . 389 . 392 . 394 . 396 . 401 . 402 . 402 . 404 . 405 . 406 . 409 . 410 . 412 . 414 . 416

Ergonomi . . . . . . . . . . . . . 424 Hva er ergonomi?. . . . . . .

Hvorfor er ergonomi viktig? .

Ergonomiske prinsipper . . .

Naturlig bevegelsesmønster.

Gode arbeidsstillinger . . . .

Riktige arbeidsteknikker . . .

Bruk av hjelpemidler . . . . .

Variasjon i arbeidet. . . . . . Å planlegge arbeidet . . . . .

Ergonomi og helse . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

426 427 429 429 430 433 437 438 439 440

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . 446 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . 454 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458

7

1

XX H1

Helse og livsstil

I dette kapitlet skal du lære ∙ hva fysisk og psykisk helse er ∙ hvilke behov vi må dekke for å ha god helse ∙ hvordan livsstilen kan påvirke helsa positivt og negativt

FRA LÆREPLANEN

Eleven skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom helse og livsstil.

START 1

HVA KAN DU FRA FØR?

a Tegn en blomst der du i hvert kronblad skriver inn ord som du forbinder med ordet helse. b Hva lærte du som barn var viktig for at du skulle holde deg frisk og ha god helse? Hvor og av hvem lærte du det?

2

HVA SKAL DU LÆRE OM?

Les kompetansemål H1 nøye. Bla gjennom kapitlet, les overskriftene og få et inntrykk av innholdet. Hva tenker du at du skal lære om nå?

3

helse = fysisk og psykisk velvære livsstil = helsevaner, levemåten vi velger

HELSE I MEDIENE

Tenk gjennom hva du har hørt og sett om helse og livsstil gjennom medier (tv, radio, nett, sosiale medier, aviser m.m.) det siste året. Lag en liste over hvilke områder som får mye oppmerksomhet nå.

4

KRYSS AV FOR RIKTIG ELLER GALT Påstand Sitt mest mulig stille mens du jobber.

Trening foregår først og fremst på treningssentre.

El-sykling gir like god trening som vanlig sykling.

«5 om dagen» betyr 3 grønnsaker og 2 frukter hver dag.

Valg av livsstil går i arv.

Vi bør unngå å spise brødmat.

Ungdom bør sove 8 timer hver natt.

Riktig

Galt

HELSE

Helse De fleste i Norge har god helse og er fornøyd med helsa si. Helse er ofte tema i mediene, alle ønsker å ha god helse. Hvordan blir helsa påvirket av de valgene vi gjør? Hva er sammenhengen mellom helse og livsstil? Og hva menes med behov? Uansett yrke i oppvekst-, helse- og sosialsektoren er det forventet at du har oppdaterte kunnskaper om hva som gir god helse.

Verdens helsedag er 7. april. FN har en rekke internasjonale merkedager for å rette oppmerksomheten mot viktige saker. Verdens helsedag er en av disse.

Noen helsetemaer er så viktige at de har sin egen FN-dag, for eksempel Verdensdagen for psykisk helse, Verdens diabetesdag, Verdens tobakksfrie dag, Verdens hjertedag og Den internasjonale KOLS-dagen.

EKSEMPEL

10

Grethe tar på hjelmen før hun setter seg på sykkelen, på tur til jobb. Hun er nyutdannet helsesekretær og er glad for å ha fått jobb på sykehuset. Hun har et stillesittende arbeid og tenker det er lurt å sykle til jobb. Da får hun litt fysisk aktivitet hver dag. Noen ganger regner det, men med regntøy og gode hansker gjør det ikke noe. I dag er det hennes tur å lede pausegymmen 10 minutter før lunsj. Det er ikke lett å få alle med seg på dette. Grethe lurer på hva hun kan gjøre for å motivere flere til å delta.

– Hvordan kan Grethe få med seg alle kollegaene på pausegym?

Hvorfor er det viktig at alle er med?

– Nevn tre handlinger du gjør som kan påvirke helsa. Påvirker de positivt eller negativt?

H1

Hva er helse?

Hva betyr det egentlig å ha god helse? At kroppen er frisk og uten skade eller sykdom? At vi er psykisk sterke, trives og er fornøyd?

Mange har prøvd å definere begrepet helse. Her skal vi se på noen definisjoner.

WHOs helsedefinisjon Verdens helseorganisasjon (WHO) ble opprettet av FN i 1946 og fikk i oppgave å arbeide med helsespørsmål. I 1948 kom WHO med sin definisjon på helse: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.»

Definisjonen har fått mye kritikk fordi den beskriver en fullkommen tilstand, som bare noen få – kanskje ingen – kan oppnå. Men definisjonen viser at helse gjelder både den fysiske, den psykiske og den sosiale tilstanden.

– Les WHOs definisjon nøye. Hvor god tenker du helsa di er ut fra den definisjonen?

HELSE OG LIVSSTIL

11

12

HELSE

Peter F. Hjorts helsedefinisjon Peter F. Hjort (1924–2011), professor i medisin, utformet i 1995 en ny definisjon på helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.»

Hjorts helsedefinisjon peker på evnen til å mestre livets utfordringer. Med dette mener han at vi må ha krefter til å møte utfordringer og ha følelsen av å ha kontroll over eget liv.

– Hvor god vil du si at helsa di er ut fra definisjonen til Peter F. Hjort?

– Gi LITT mer faen! Få et bedre liv!

Dette er konsentratet av noe av den livsvisdom Per Fugelli har spredt, og som var den mest delte saken på sosiale medier i Norge i 2014 med 500 000 sidevisninger. Det skader derfor ikke å trekke den fram nok en gang – for noe må det være som gjør at så utrolig mange har kjent seg igjen i disse læresetningene.

Professor Per Fugelli har beriket mange mennesker med sine livsfilosofiske tanker.

Her følger seks av hans fremste råd.

1 Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser.

2 Fugelli har lansert begrepet «nokpunktet» (ikke perfekt, men godt nok).

3 Slutt å klage!

4 «Her er gleder og sorger.»

5 Det gode liv og livskvalitet handler om mye mer enn kroppskontroll.

6 Vær deg selv.

Kilde: bodonu.no basert på intervjuer i Stavanger Aftenblad og Dagsavisen og kronikk i Verdens Gang (forkortet)

– Les gjennom Fugellis 6 punkter. Tenk over hvordan du kunne få en bedre hverdag hvis du endret på noe av det han foreslår.

Som du forstår, er det ikke enkelt å bli enige om en definisjon av helse, men du har nå fått en forståelse av hva helse betyr. Alle er enige om at helse er både fysisk og psykisk.

H1

HELSE OG LIVSSTIL

13

Fysisk og psykisk helse Fysisk helse er den delen av helsa som er knyttet til kroppen og de kroppslige funksjonene. Psykisk helse er den delen av helsa som har med tanker og følelser å gjøre, altså hvordan vi har det med oss selv og andre. Det handler om hvordan vi ser på oss selv, om vi har selvtillit og er trygge på oss selv. Fysisk og psykisk helse er knyttet opp mot våre behov og henger tett sammen. Hvis det er behov vi ikke får dekket, vil det også gå ut over andre behov og helsa.

Fysisk og psykisk helse legger vi grunnlaget for i oppveksten, men helsa påvirkes gjennom hele livet. Fysisk helse går på vaner, blant annet hva vi spiser, og hvor mye vi er i fysisk aktivitet. Den psykiske helsa er et resultat av hva vi opplever at vi mestrer, og tilbakemeldinger vi har fått og får på det vi har gjort eller sagt. Fysisk og psykisk helse henger sammen, og vi opplever stabilitet og balanse i livet når begge fungerer godt.

Psykisk helse Verdens helseorganisasjon sier vi har god psykisk helse når vi kan realisere våre muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan utføre jobben vår tilfredsstillende og er i stand til å bidra overfor andre mennesker. Psykisk helse er langt mer enn fravær av sykdom og plager og

Les mer om behov på side 14. fysisk helse = helse som er knyttet til kroppen og de kroppslige funksjonene psykisk helse = helse som har med tanker og følelser å gjøre

omfatter både følelsen av å trives og å møte livets utfordringer. Til tross for denne positive definisjonen av psykisk helse forbindes begrepet på norsk mest med psykiske plager og lidelser.

Kilde: Folkehelsemeldingen 2015

– Kan du ha god helse hvis du har brukket en arm? Kan du ha god helse hvis du har diabetes? Kan du ha god helse hvis du er svært lei deg en dag? Hva er god helse for deg?

– «En barndom varer hele livet», sto det i Stortingsmeldingen Framtidens barnehager 2013. Hva ligger i dette?

Vi oppnår god fysisk og psykisk helse når våre grunnleggende behov er dekket.

14

HELSE

Helse og grunnleggende behov Vi har en rekke grunnleggende behov som må dekkes for å ha god helse. Fysisk og psykisk helse er et resultat av hvordan vi dekker disse behovene.

Vi har 5 områder av grunnleggende behov. Behovene er – fysiske – psykiske – sosiale – åndelige – kulturelle

Maslows behovspyramide Den amerikanske psykologen Abraham Maslow (1908–1970) sorterte de grunnleggende behovene i en pyramide etter hvor viktige de er for oss. De mest grunnleggende behovene – de fysiske behovene – plasserte han nederst i pyramiden. Disse må alltid være dekket.

Historien om Robinson Crusoe og Fredag 1 Robinson Crusoe var om bord på et skip som havarerte under en storm. Neste dag våknet han opp på en strand på en øde øy. Han var sulten og begynte straks å lete etter mat. Arbeidet gjorde at han ble trøtt og sliten, og han lette etter et sted å sove (fikk dekket de fysiske behovene).

2 Da han fant en hule som han kunne bo i, slapp han å bekymre seg for ville dyr (fikk dekket behovet for trygghet, et psykisk behov).

3 Dagene ble lengre, og Robinson begynte å føle seg ensom. Han dro på utflukt for å se etter annet liv på øya. Da møtte han

Behov for selvrealisering Behov for anerkjennelse og respekt Behov for kjærlighet og fellesskap Behov for trygghet Grunnleggende fysiske behov

en innfødt, som han kalte Fredag (fikk dekket behovet for kjærlighet og fellesskap, sosiale behov).

4 De to bodde sammen i en hytte. Robinson var lederen, og Fredag var hans trofaste venn og tjener (fikk dekket behovet for anerkjennelse og respekt, sosiale behov).

5 Tiden på øya gikk fort, men så begynte utferdstrangen å melde seg. De to satte seg som mål å komme bort fra øya og ut i verden. De bygde en flåte som ble deres redning (fikk dekket behovet for selvrealisering).

Kilde: Kirsti Aannerud, Bodø

H1

HELSE OG LIVSSTIL

15

Fysiske behov – å ta vare på kroppen De fysiske behovene er hva kroppen trenger for å ha god helse.

Noen behov merker vi ganske fort, som når vi er sultne eller trøtte.

Andre behov merker vi ikke før det har gått en viss tid, for eksempel behovet for fysisk kontakt eller behovet for fysisk aktivitet.

De fysiske behovene er • • • •

mat og drikke søvn og hvile fysisk aktivitet kroppens naturlige funksjoner (f.eks. å puste, å kvitte oss med avfallsstoffer, å ha jevn temperatur) • personlig hygiene • fysisk kontakt (f.eks. nærhet og berøring) Seksuelle behov hører også med til de fysiske behovene, samtidig med at de kan være knyttet til kjærlighet, som er et psykisk behov.

Slik ser du at flere av behovene henger sammen med hverandre.

– Hvilke av de fysiske behovene kan du klare deg lenge uten?

Hvilke av dem kunne du ikke klart deg lenge uten? Diskuter med en medelev og se om dere har samme mening om dette.

kroppen = bygd opp av celler som danner vev, organer og organsystemer med forskjellige funksjoner, de samarbeider for å opprettholde liv og helse

VISSTE DU? ... at fysisk kontakt er livsnødvendig for babyer?

16

HELSE

Psykiske behov – å trives med seg selv

selvbilde = selvfølelse, den måten du ser på deg selv, din vurdering av deg selv, det bildet du har av deg selv

Psykiske behov er hva du trenger for å ha det godt med deg selv.

Tankene våre påvirker følelsene våre. Vi kan lære oss å få kontroll over følelsene med å velge hvilke tanker som skal få styre oss. Det gjør vi blant annet ved å ikke være så kritiske til oss selv. Får du brukt evnene dine? Når du målene du har satt deg? Mestrer du skolen eller jobben din? De psykiske behovene er knyttet til selvbildet og til selvtillit, til opplevelsen av å mestre hverdagen, og til følelsene.

selvtillit = tro på deg selv, at du mestrer

Psykiske behov er å

EKSEMPEL

føle seg trygg ha et positivt selvbilde uttrykke følelser som kjærlighet, glede, sinne, sorg, savn og skuffelse utvikle seg og få brukt evnene sine oppleve å mestre hverdagen og ha frihet til å gjøre egne valg

Foreldrene til Liza vet at det er viktig at de oppmuntrer datteren sin slik at hun får brukt evnene sine på beste måte. De viser henne oppmerksomhet når hun forteller fra skolen, og de gir henne tilbakemelding på det hun har gjort. Liza vet at hun kan gå til foreldrene sine med alt hun lurer på, selv om resultatene ikke alltid er på topp. Det gir henne trygghet å vite at foreldrene vil henne vel uansett resultat, når de vet at hun har gjort sitt beste.

EKSEMPEL

• • • • •

Gunn har foreldre som alltid forventer toppresultater fra prøver.

Hun er redd for å gå hjem når de beste karakterene uteblir.

Foreldrene hennes vil at hun skal bli psykolog, og det krever gode karakterer i alle fag for å komme inn på studiet. Hun opplever at de blir sure og misfornøyde med alt hun gjør, hvis hun ikke får toppkarakterer. I det siste har Gunn klaget over magesmerter, og hun sover dårlig. Hun sier til Liza at hun skulle ønske hennes foreldre ikke var så strenge. Og psykolog har hun slett ikke lyst til å bli.

– Hva tenker du om situasjonen til de to jentene i eksemplet?

Hva stimulerer deg til å yte ditt beste?

H1

HELSE OG LIVSSTIL

17

Sosiale behov – å trives sammen med andre Sosiale behov er å oppleve tilhørighet og fellesskap. For å trives og utvikle oss må vi være sammen med andre mennesker som gjør at vi føler oss vel. Gjennom andre mennesker får vi bekreftelse på oss selv.

Anerkjennelse og respekt fra andre styrker selvbildet. Ofte er det både familie, venner og kollegaer som dekker de sosiale behovene våre.

Et kjent miljø skaper trygghet. Som barn er det i familien vi finner denne tryggheten. Etter hvert finner vi trygghet hos venner, kjæreste eller når vi stifter egen familie. En sikker jobb, stabil økonomi og gode boforhold er alle viktige faktorer for å skape trygghet.

Gode sosiale nettverk har positiv effekt på helsa. Noen har kontakt med mange mennesker, mens andre har et lite nettverk, og er fornøyd med det. Målet er ikke å ha størst mulig nettverk, men å ha minst én person som er svært nær, som du kan være fortrolig med. Et nettverk kan fungere godt eller dårlig.

sosialt nettverk = alle menneskene vi har rundt oss, som vi har regelmessig kontakt med, og som betyr noe for oss

Vi skiller mellom tette og løse sosiale nettverk: • Tette nettverk er de som står oss nærmest, for eksempel foreldre, søsken, besteforeldre og nære venner. Mennesker i vårt nærmeste nettverk kjenner oss godt og vil lett oppdage det hvis vi ikke har det bra.

• Løse nettverk omfatter bekjente, lærere, trenere og andre som vi av og til har kontakt med.

Slekt

Familie

MEG

Skole /Arbeid

Venner/Naboer/Fritid

– Kan du få dekket dine sosiale behov via sosiale medier?

– Hvordan kan du finne ut hvem som er i det tette nettverket til en bruker, hvis du jobber som helsefagarbeider i hjemmetjenesten?

Hvorfor kan det være nødvendig å vite litt om nettverket til brukere du har ansvaret for?

Nettverkskart De som er nærmest navnet ditt, har du et nært forhold til. Jenter/kvinner er markert med trekant, gutter/menn er markert med firkant. Du kan også bruke nettverkskartet for å kartlegge nettverket til andre, f.eks. en bruker.

18

HELSE

Kulturelle behov – å være åpen for opplevelser Kulturelle behov er knyttet til opplevelser som gjør at vi synes det er godt å leve. Det kan være å gå på konsert, å synge i kor, å spille håndball eller å se på film. Når vi er unge, prøver vi gjerne ut flere ting for å finne ut hva vi liker best. Mange fortsetter gjerne med en eller flere av disse aktivitetene videre i livet. Vi framhever gjerne det vi liker å gjøre, når vi skal fortelle noen hvem vi er.

– Hvorfor tror du det er lurt å prøve mange ulike fritidsaktiviteter som barn og ungdom?

H1

HELSE OG LIVSSTIL

19

Åndelige behov – å være åpen for livet Åndelige behov dreier seg om de «store» spørsmålene i livet, for eksempel: «Hva er meningen med livet?», «Hvorfor er vi på jorda?» eller «Hvordan har livet på jorda oppstått?» Menneskene har alltid vært opptatt av slike spørsmål, og mange har behov for å diskutere og søke svar på det. Gjennom religion eller livssyn kan vi finne leveregler som gjør at vi får dekket våre åndelige behov.

Les mer om livssyn i kapittel 2 i boka Kommunikasjon.

Sammenhengen mellom behovene Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige behov griper inn i og påvirker hverandre. Hvordan vi dekker behovet på ett område, virker inn på hvordan vi opplever og greier å dekke behovene på de andre områdene. Å spise taco med gode venner, for etterpå å gå på konsert sammen, kan dekke både fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle behov. Kjærlighetssorg kan føre til at vi mister matlysten, og dermed påvirkes både de fysiske, psykiske og sosiale behovene våre. Å se mening med livet påvirker også de andre behovene. Derfor henger også fysisk og psykisk helse så nært sammen.

Helhetlig menneskesyn Et helhetlig menneskesyn handler om hvilken forklaring vi velger å støtte oss til for å forstå eller forklare sykdom. Tidligere opplevde mange brukere at helsetjenesten hadde fokus på diagnosen eller den kroppsdelen som trengte behandling. I dag vet vi at alle behovene våre virker inn på hverandre, og at årsaken til en sykdom kan skyldes flere ting. I dag vet vi for eksempel at plager i skulder og nakke kan ha sammenheng med fysisk aktivitet, arbeidsstillinger, stress, psykisk helse, arbeidsmiljø og bekymringer generelt. Behandlingen er derfor også sammensatt.

Hos barn ser vi dette gjerne med at de sier at de «har vondt i magen». Det kan selvfølgelig stemme, men i mange tilfeller bruker barn «vondt i magen» for de fleste plager og ubehag. Kanskje særlig når de selv ikke kan beskrive hva som gjør vondt, plager dem eller er vanskelig. Da er det viktig å se hele barnet.

Vi må alltid se hele mennesket og behandle alle områdene som kan bidra til ubalanse og sykdom.

I Norge kan vi stort sett velge hvordan vi dekker behovene våre.

Da kalles disse valgene for livsstil. Livsstil er neste tema.

stress = når man opplever at kravene er større enn de ressursene man har til rådighet, både psykiske og fysiske belastninger

20

HELSE

Livsstil og helse livsstil = helsevaner, måten vi velger å dekke de grunnleggende behovene på, levemåte forebygge = tiltak som skal hindre eller utsette at noe skjer «5 om dagen» = helseopplysningskampanje som oppfordrer til å spise 5 porsjoner grønnsaker og frukt daglig «Dine 30» = helseopplysningskampanje som oppfordrer til 30 minutter fysisk aktivitet daglig for voksne

Les i kapittel 2 om hva hver enkelt og samfunnet kan gjøre for å bedre helsa.

Livsstil er summen av enkeltpersonens levevaner som døgnrytme, kosthold, fysisk aktivitet, seksualliv, alkoholforbruk, tobakksrøyking, arbeidsforhold og sosialt liv. Mange fysiske og psykiske sykdommer har nær sammenheng med livsstilen. Vi vet at livsstilsendringer både kan forebygge og behandle sykdom.

Kilde: Store norske leksikon, Magne Nylenna

Helse har med trivsel, velvære og livslyst å gjøre. Sjansene for å ha god helse øker hvis vi har en livsstil som fremmer helsa. Kunnskaper om hva som er helsefremmende livsstil, hjelper oss å ta de sunne valgene.

Men kunnskaper om for eksempel «5 om dagen» eller «Dine 30» er ikke nok, vi må også følge rådene i praksis.

Hvordan livsstilen er, varierer fra person til person med hvilke forutsetninger de har. Forutsetningene kan være alder, modenhet, kunnskaper, evner, motivasjon, utdanning og økonomi. Alle disse faktorene er dermed grunnlaget for sosial ulikhet i helse, helseforskjeller.

Nå skal vi se på hvordan livsstilen påvirker helsa.

H1

HELSE OG LIVSSTIL

21

Helsefremmende livsstil – frisklivsfaktorer En helsefremmende livsstil med fysisk aktivitet, sunn kost, nok søvn og et sosialt og balansert liv (nok av alt, uten å overdrive) styrker fysisk og psykisk helse og gir overskudd i hverdagen. Det kalles frisklivsfaktorer: fysisk aktivitet, sunt kosthold, søvn og hvile, og trivsel.

helsefremmende livsstil = levevaner som bevarer og styrker helsa

– Hvordan er det mulig å overdrive i sin iver etter å oppnå en sunn livsstil?

En helsefremmende livsstil fremmer fysisk og psykisk helse ved å ruste opp kroppen til bedre å tåle både fysiske og psykiske påkjenninger den kan bli utsatt for. Samtidig kan helsefremmende livsstil • forebygge livsstilssykdommer, når vi i tillegg velger bort tobakk og rusmidler. Livsstilssykdommer kalles også ikke-smittsomme sykdommer • forebygge smittsomme sykdommer, når vi i tillegg forebygger smittespredning • forebygge for eksempel fallulykker, når vi også sørger for fallforebygging med god belysning, fjerner hindringer og bruker gode sko og nødvendige hjelpemidler

Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en kilde til trivsel i alle aldersgrupper. Vi blir rett og slett gladere av å være fysisk aktive. Det gir energi, reduserer stress, bedrer forholdet til egen kropp og fremmer sosialt samvær.

Les om helsefremmende arbeid og egenomsorg i kapittel 2 Helsefremmende arbeid.

Les mer om smitte i kapittel 5 Å forebygge smitte.

Les mer om fallforebygging på www.helsebiblioteket.no

Les mer om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse i kapittel 2 Helsefremmende arbeid.

22

HELSE

Mat og sunt kosthold Les mer om sammenhengen mellom kosthold og helse i kapittel 3 Sunt kosthold.

Les mer om søvn og egenomsorg i kapittel 2 Helsefremmende arbeid.

Mat og måltider kan dekke både fysiske, sosiale og kulturelle behov.

Et sunt kosthold fremmer helsa og forebygger livsstilssykdommer samtidig som det styrker immunforsvaret. Spis mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og små mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Søvn og hvile Nok og god søvn bidrar til at kroppens funksjoner er på topp. Kroppen og hjernen reparerer og vedlikeholder seg selv mens vi sover.

Frisklivsfaktorer for psykisk helse Les mer om psykisk helse og egenomsorg i kapittel 2 Helsefremmende arbeid.

Sunn livsstil med fysisk aktivitet, sunt kosthold og nok søvn fremmer også psykisk helse. En nøkkel til psykisk helse er tilhørighet og god sosial støtte. Det kan gi en følelse av identitet, verdighet og selvrespekt som gir mening i livet. Et tegn på god psykisk helse er at vi trives og føler mestring.

H1

HELSE OG LIVSSTIL

23

Livsstilen kan skade helsa – risikofaktorer En livsstil med lite fysisk aktivitet, mye stillesitting, usunn kost, tobakk, rusmisbruk og stress påvirker helsa negativt. Slike faktorer kalles risikofaktorer fordi de øker risikoen for livsstilssykdommer.

Norge er et av de landene i verden med høyest levestandard og best levekår. Likevel er det mange i Norge som pådrar seg livsstilssykdommer. Den livsstilen vi velger, kan få store konsekvenser for helsa. Underernæring i et utviklingsland er med andre ord ikke en livsstilssykdom, siden den ikke er valgt.

livsstilssykdommer = sykdommer som skyldes usunne levevaner, for eksempel KOLS og type 2-diabetes

De vanligste livsstilssykdommene i Norge er • • • • • • •

hjerte- og karsykdommer, som hjertesykdom og hjerneslag visse kreftformer, som lungekreft, tarmkreft og brystkreft type 2-diabetes KOLS (sykdom i lungene) belastningslidelser (muskel- og skjelettsykdommer) psykiske lidelser rusrelaterte sykdommer

De viktigste risikofaktorene for livsstilssykdommer er • • • • • • • •

stillesitting for lite fysisk aktivitet usunt kosthold overvekt røyking, snus rusmidler: alkohol- og narkotikamisbruk stress, for eksempel knyttet til manglende mestring og tilhørighet arv kan være en risikofaktor, selv om den ikke er en livsstilsfaktor Kilde: Helsedirektoratet

Siden livsstilssykdommene har sammenheng med livsstilen, kan de i stor grad forebygges ved å redusere risikofaktorene.

– Hvordan kan du forebygge livsstilssykdommer?

Les om livsstilssykdommer i kapittel 6 Kropp, helse, sykdom.

24

HELSE

Stillesitting Å sitte for mye stille er en egen risikofaktor for sykdom og helseplager.

Lengre perioder med stillesitting – uavhengig av aktivitetsnivå ellers – er sterkt knyttet til dårlig helse, fedme, type 2-diabetes, enkelte kreftformer, hjerte- og karsykdommer og død.

VISSTE DU? … at det finnes apper og klokker som varsler eieren om å være i aktivitet med jevne mellomrom?

lett intensitet = aktivitet som medfører omtrent normal pusting, for eksempel rolig gange moderat intensitet = aktivitet som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange høy intensitet = aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, for eksempel løping beinskjørhet = skjelettsykdom med redusert beintetthet og økt risiko for beinbrudd

– Gjør en rask oppsummering for deg selv: Hvor mange timer sitter du en vanlig dag? Hvor lang tid kan det gå mellom hver gang du reiser deg?

Mange sitter store deler av dagen. Skoleelever sitter mye. Mange barn og unge sitter ofte også flere timer hjemme hver dag med de digitale «dingsene» sine. Barn helt nede i 5–6-årsalderen har egen mobil.

Mange sitter mer framfor skjermer enn de leker på løkka. Vi ser elsykler og segways oftere. Ungdomsgjenger sitter sammen med hver sin mobil, og snakker nesten ikke sammen. Der friminuttene før ble brukt til ballspill og lek, blir det nå stillestående utveksling av meldinger og bilder. Ungdom sitter i ro 70 prosent av dagen.

Mange voksne velger å bruke bilen framfor å gå eller sykle. Barn blir kjørt til barnehagen og skolen, og voksne kjører til og fra kjøpesentre og jobb. I kjøpesentrene og i kontorbyggene er det lett å velge heisen eller rulletrappa framfor å gå. En undersøkelse viser at voksne bruker omtrent 60 prosent av sin våkne tid til å være helt i ro, enten de sitter eller ligger. Hjemme har vi også fjernkontroller for det meste nå, så vi trenger snart ikke røre oss for å bytte tv-kanal, slå på lyset, trekke fra gardinene eller spille musikk.

For lite fysisk aktivitet Kroppen er skapt for bevegelse. Normal fysisk og psykisk utvikling og god helse er avhengig av fysisk aktivitet. Kroppen svekkes derfor både fysisk og psykisk når den ikke blir brukt nok.

Barn og unge er anbefalt minst 60 minutter med både moderat og høy intensitet hver dag. Nesten alle 6-åringer har minst en times moderat aktivitet om dagen. 9-åringene er litt mindre i bevegelse.

Aktivitetsnivået synker fra ni til 15 år, men det er først blant 15-åringene vi ser en dramatisk endring.

7 av 10 voksne oppfyller ikke anbefalingene fra Helsedirektoratet om minst 150 minutter i moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke. For lite fysisk aktivitet gir økt risiko for livsstilssykdommer og for å få beinskjørhet, særlig for kvinner etter overgangsalderen.

H1

HELSE OG LIVSSTIL

25

VISSTE DU? … at norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa?

– Hvor mange minutter daglig er du fysisk aktiv? Hvor mange av disse minuttene har du mye raskere pust enn vanlig?

For lite fysisk aktivitet, for mye sitting og feil sittestillinger kan føre til belastningslidelser og plager, særlig i nakke, skuldrer og rygg.

Belastningslidelser, som også kan ha sammenheng med overvekt, er den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet.

Usunt kosthold Et usunt kosthold kan ha for mye sukker, salt og fett, og for lite grove kornprodukter, grønnsaker og fisk. Det øker risikoen for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og noen krefttyper, dessuten belastningslidelser og fordøyelsessykdommer som følge av overvekt.

– Hva tror du er årsaken til at så mange velger et usunt kosthold? Hva skal til for å velge sunnere?

Hva kunne vært endret her for å få måltidet sunnere?

Les mer om kosthold og helse i kapittel 3.

26

HELSE

Overvekt

global = verdensomspennende

Overvekt kan skyldes usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet og stillesitting. Vi sitter mye av dagen og har lett tilgang til billig og energirik mat hele døgnet. Psykiske vansker kan virke inn på appetitt og selvkontroll.

Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på overvekt og fedme som en global epidemi. Økningen ses i alle aldersgrupper. Omtrent 20 % av norske barn i alderen 6–15 år er overvektige, en overvekt nesten alle tar med inn i voksen alder. Overvekt, og spesielt fedme rundt magen, øker risikoen for livsstilssykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftsykdommer og belastningslidelser.

Når er vi egentlig overvektige?

Verdens helseorganisasjon har laget en formel for utregning av overvekt som kalles BMI (Body Mass Index), eller på norsk KMI (kroppsmasseindeks). Formelen ser slik ut: KMI =

vekt i kilo høyde i meter · høyde i meter

Eksempel: 70 kg og høyde 1,67 m gir regnestykket: KMI =

VISSTE DU? … at det er sunnere å være overvektig og i god form enn slank og i dårlig form?

70 1,67 · 1,67

= 25,1

Overvekt defineres som KMI over 25 kg/m2. Men tallet må vurderes.

Mange godt trente har KMI over 25 uten å være overvektige, fordi muskler veier mer enn fett.

En annen måte å vurdere overvekt på er å ta midjemål 1 cm over navlen: Midjemål over 94 centimeter for menn og over 80 centimeter for kvinner tyder på overvekt.

Tobakk

Les mer om risiko ved røyking på www.helsenorge.no

Røykere har større risiko for å bli syke enn ikke-røykere. Risikoen øker med antallet sigaretter. Sykdommene som oftest har sammenheng med røyking, er luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og visse kreftsykdommer. Mange mister over 20 år av livet sitt på grunn av røyking. Det anslås at ca. 6600 personer dør i Norge årlig på grunn av røyking, og ca. 400 dør av passiv røyking. Barn som utsettes for passiv røyking, er spesielt utsatt for ørebetennelser, luftveisplager og astma.

H1

– Sykdommene KOLS og lungekreft har sammenheng med røyking og er blant de store sykdommene. Hvordan kan sykdommene være så utbredt når antall røykere har gått så mye ned?

Stadig færre røyker, men flere og flere snuser. Snus består av finmalt tobakk og inneholder over 2500 kjemiske stoffer, bl.a. nikotin, kvikksølv, kadmium, blåsyre og ammoniakk. Mange av stoffene er kreftframkallende. Derfor er snus forbudt i EU/EØS – med unntak av Norge og Sverige.

Langvarig snusbruk fører til misfarging av tenner og at tannkjøttet trekker seg tilbake. Halvparten av snusbrukerne utvikler såkalte «snuslommer» i tannkjøttet, som blir såre og sprekker. Det kan bli normalt igjen når man slutter å snuse. Videre øker risikoen for hjerteog karsykdommer. Det antas også at det er sammenheng mellom snusbruk og type 2-diabetes, overvekt, for lav fødselsvekt, hjerneskade og for tidlig fødsel.

HELSE OG LIVSSTIL

27

Les om KOLS på side 258.

VISSTE DU? … at snus er mer avhengighetsskapende enn røyk?

VISSTE DU? … at snusbruk under svangerskap kan gi abstinens hos den nyfødte? Mange gravide vet at røyking er farlig, men tror snus er ufarlig.

28

HELSE

Rusmidler VISSTE DU? … at opplevelsestrang kan henge sammen antall dopaminreseptorer i hjernen?

Mennesker med mange reseptorer har spenningssøkende atferd og kan ha økt risiko for å bli avhengig av rusmidler.

Bruk av rusmidler – alkohol og narkotika – øker risikoen for skader, ulykker og sykdommer. Det gjelder kanskje særlig de som har et høyt forbruk over tid, men én rus kan være nok til å skade kroppen. Rusen kan gi kortvarig glede og dempe fysisk og psykisk smerte, men på sikt fører bruken til både fysiske, psykiske og sosiale plager og problemer.

Alkoholmisbruk Alkohol er et lovlig rusmiddel i Norge, men er det rusmidlet som gir flest skader og sykdommer i befolkningen. Alkohol påvirker nesten alle organer i kroppen og er knyttet til en rekke sykdommer. Hvert år dør ca. 400 personer her i landet som en følge av alkohol. I tillegg kommer dødsfall på grunn av ulykker.

Det er vanlig å dele skader som skyldes alkohol, i fysiske, psykiske og sosiale skader. I tillegg kommer blant annet økte kostnader for samfunnet på grunn av trafikkulykker, kriminalitet og rusomsorg.

Fysiske skader eller sykdommer som skyldes alkohol, rammer først og fremst fordøyelsesorganene med leverskader og økt risiko for kreft.

Det gir også økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Alkohol er ekstra skadelig for fostre. Mange kvinner velger også å avstå fra alkohol en tid før de prøver å bli gravide. Organene til fosteret blir dannet de aller første ukene av svangerskapet. Da vet som regel ikke kvinnen at hun er gravid, men i den perioden er risikoen størst. Alkohol øker også risikoen for spontanabort og for tidlig fødsel.

Psykiske skader som angst og depresjoner kan skyldes alkohol.

Mennesker som allerede har psykiske lidelser, kan velge å bruke alkohol for å dempe symptomene. Men da kan de komme inn i en ond sirkel der både depresjonen, angsten og alkoholforbruket øker.

Sosiale skader skyldes at alkoholforbruket kan gå ut over hele familien. Skader hos barn og unge kan vise seg som magesmerter, hodepine eller konsentrasjonsproblemer på skolen. Barn kan reagere med uro og engstelse når foreldrene drikker, også når foreldrene ikke er voldelige og aggressive. Selv små diskusjoner kan bli vanskelige å takle.

– Hvordan kan økt alkoholforbruk knyttes opp mot livsstilssykdommer?

H1

HELSE OG LIVSSTIL

Narkotikamisbruk All bruk, kjøp, salg og besittelse av narkotiske stoffer er forbudt i Norge. Eneste unntak er bruk av reseptbelagte medikamenter som inneholder narkotiske stoffer. Slik bruk er underlagt streng kontroll, og fylkeslegen følger bruken nøye.

Hasjrøyking er sjelden blant de yngste, mens undersøkelser viser at 20 % av guttene i Vg3 har prøvd hasj eller marihuana (kilde: NOVA ungdata 2015). I visse miljøer med høy partyfaktor brukes kokain ganske regelmessig. De fleste klarer å fungere i hverdagen, og de lever sitt «andre liv» i det skjulte. Brukerne undervurderer nesten alltid risikoen for bruk. Kokain er et sentralstimulerende stoff som er sterkt avhengighetsdannende. I tillegg til psykiske problemer fører langvarig bruk av kokain blant annet til skade på slimhinnene.

Eksperimenter med narkotika kan mange ganger føre til akutte forgiftninger som ender i sykehusinnleggelse. Å prøve narkotiske stoffer én enkelt gang kan ta liv eller ødelegge personen for livet. Forskning viser at cannabis er stoffet med størst risiko for å utløse psykose ved første gangs bruk. Ulykker i narkotikarus har dessverre også tatt mange liv.

Politiet er blitt mer oppmerksomme på kjøring i ruspåvirket tilstand, for medikamenter kan påvirke reaksjonsevnen betydelig. Det er både livsfarlig og forbudt. Alle medikamenter som kan påvirke reaksjonsevnen, skal ha en rød varseltrekant på forpakningen.

– Hvordan kan enkelte rusmidler forårsake skader etter bare én gangs bruk?

– Hvorfor tror du brukergruppen i eksemplet trenger så tett oppfølging?

VISSTE DU? … at ved gjentatt bruk av narkotika svekkes evnen til å bli naturlig glad?

EKSEMPEL

Håvard jobber som miljøarbeider i et bofellesskap for unge brukere med rusproblemer. Mange av dem sliter psykisk. Boligen er bemannet fra kl. 08 til kl. 23, og miljøarbeiderne bistår brukerne med alt som kan være utfordrende, som klesvask, matlaging, besøk på NAV, besøk hos behandlere, sosialisering og mye mer.

Et par av beboerne har noen «gamle venner» fra rusmiljøet. De har ikke adgang, men det skjer at de kommer på besøk likevel. Det er en utfordring å hjelpe brukerne med å holde seg unna miljøet, eller holde miljøet unna dem. Det merkes gjerne som uro når trygdepengene trygde pengene kommer, eller når rusmiljøet prøver å kontakte dem. Da må miljøtjenesten hjelpe og støtte beboerne slik at de klarer å stå imot et miljø som kan skape angst og depresjoner.

29

30

HELSE

Stress – kan gi psykiske plager stress = forventninger overstiger opplevd mestringsevne psykiske plager = å være nedstemt, irritabel, redd eller ha søvnproblemer psykiske lidelser = langvarige og dyptgripende psykiske plager Les mer om stresshormoner i kapittel 6G Hormoner.

Stress kan være positivt og gjøre at man yter det lille ekstra, kanskje til eksamen eller under framføring av et foredrag. Stress over kort tid skjerper immunforsvaret. Men blir stresset langvarig, svekkes immunforsvaret, og det kan utløse en rekke fysiske plager, for eksempel spenningshodepine, muskel- og skjelettsmerter, magesmerter og høyt blodtrykk, dessuten psykiske plager og lidelser.

Opplever man stress i hverdagen, er det lett å hoppe over måltider eller velge lettvinte, men dårligere løsninger. Mange velger å droppe trening med begrunnelsen dårlig tid, selv om fysisk aktivitet er et av tiltakene som kan bidra til stressmestring, gjerne sammen med yoga eller annen avspenning. Et glass vin eller en røyk for å roe ned kan bli starten på en ond sirkel.

Hva kan gi stress?

Mange ungdommer har ulike typer helseplager i hverdagen, selv om de fleste barn og unge trives og har et godt forhold til foreldre, venner og lærere.

– Hva gjør deg urolig og «stresset»?

H1

– Hvis du var Signe, hva ville du gjort?

Å føle at man ikke strekker til. Mange unge, særlig jenter, stiller svært høye krav til seg selv. De skal være på topp på alle fronter og tillater seg ikke å slappe av. Alle skal være flinke, slanke og veltrente, og de forventer å få mange «likes» for det som deles på sosiale medier. Hvis ikke, kan det oppleves negativt og vondt. Dette bygger opp under en kontinuerlig vurdering som måler vellykkethet i «likes».

Det kan synes som om mange voksne også lever for å få «likes» på Facebook. Mange overgår hverandre i å være «flinke» med å poste bilder der de baker, pynter, går fjelltoppturer og drar til eksotiske reisemål.

Mange sliter med dårlig selvbilde eller symptomer på stress, og tenker at alt er et slit, eller de bekymrer seg for mye.

– Hvordan tror du sosiale medier kan påvirke selvbildet?

EKSEMPEL

Signe jobber som helsesekretær på et legekontor. Det er travle dager på kontoret, og når hun kommer hjem, venter familien at middagen straks kommer på bordet. Signe bor sammen med mann og to barn på 14 og 17 år. Moren hennes bor hjemme hos seg selv, men har det siste halvåret begynt å vise tegn på demens.

Hun glemmer å spise, går ut om natta og husker ikke hva hun nylig har gjort. Barna er med på fotball og ballett, og må kjøres og hentes på trening fire dager i uka. Signe prøver å følge opp både familien og moren sin, så hun føler seg ofte sliten. Nå sliter hun med å sove, og hun plages av stiv nakke og hodepine. Hun orker ikke å trene selv, for hver dag handler om å rekke over alt. Da hun våkner med hjertebank en morgen, skjønner hun at hun må gjøre noe for ikke å bli syk av alt stresset.

HELSE OG LIVSSTIL

31

32

HELSE

Mobbing i barnehage, på skole og i arbeidslivet er et stort problem for dem som blir mobbet. Mobbing kan være vanskelig å komme til livs, for mobberen kan være medeleven, kollegaen eller sjefen. De som mobbes, kan også oppleve det som skamfullt å si fra om at de blir mobbet, fordi selvtilliten svekkes, og de begynner å tvile på seg selv.

Derfor sliter mange med dette alene. Våg å være en venn hvis du mistenker mobbing i din nærhet!

– Hvordan kan du gripe inn hvis du mistenker mobbing?

VISSTE DU? … at søvnmangel gjør noe med hjernen?

Søvnmangel påvirker den delen av hjernen som regulerer frykt og følelser. Den blir hyperaktiv når du sover for lite.

Les om stresshormonet kortisol i kapittel 6G Hormoner.

For lite søvn og søvnproblemer. Ungdom sover i gjennomsnitt to timer for lite hver natt. En av tre voksne har søvnproblemer. Mange er på sosiale medier til de legger seg, og smarttelefonen og nettbrettet ligger ved senga. Oppdateringer forstyrrer søvnen med lys og lyd.

Mange eldre har problemer med å sove hele natta. Behovet for søvn er gjerne mindre enn før, men alle klarer ikke å venne seg til det. For noen blir søvnproblemet så stort at de i perioder må få hjelp av sovemedisin. Det er stor fare for tilvenning ved bruk av dette, derfor bør det ikke brukes mer enn høyst nødvendig.

Kortsiktige konsekvenser av for lite eller dårlig søvn er at reaksjonstiden øker. Man blir lettere irritert og mindre oppmerksom og konsentrert. Dette påvirker skoleprestasjoner og arbeidsprestasjoner.

Mange kan ha problemer med å komme seg på skole og jobb etter å ha ligget våkne deler av natta. Langsiktige konsekvenser kan være stress, psykiske og sosiale problemer, hukommelsestap, overvekt, nedsatt immunforsvar og tidligere aldring. Da er det viktig å få hjelp til å komme i riktig søvnmodus igjen.

Ensomhet er å oppleve manglende tilhørighet og ingen å betro seg til.

Dette kan man oppleve i alle aldrer, for eksempel ved dårlig psykososialt miljø, frafall fra skole og arbeidsledighet. Ensomhet kalles «det usynlige folkehelseproblemet», for det er ikke lett å innrømme at man er ensom. Men det er like farlig som røyking og sykelig overvekt. Flere enn hver femte føler seg ensom. Hele 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med, ifølge helsenorge.no.

Frafall og arbeidsløshet kan også gi stress som følge av lavere selvrespekt, mindre struktur på dagen, manglende tilhørighet, manglende livsinnhold og bekymringer for framtida. Atferdsvansker i barndommen kan føre til dårligere skoleprestasjoner, som igjen øker risikoen for frafall (Kilde: fhi.no).

H1

HELSE OG LIVSSTIL

Psykiske plager og lidelser Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem. 15–20 % av alle mellom 3 og 18 år har atferdsproblemer, angst og depresjoner eller nedsatt funksjon som går ut over trivsel og læring.

Depresjon og angst er vanligst hos de eldste. Dette kan skyldes nedsatt helse og funksjonsevne i eldre år, noe som kan redusere sosial kontakt og gi ensomhet.

Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egen innsats og med støtte fra familie og nettverk.

Andre har behov for hjelp fra helsetjenesten.

Psykiske plager følges ofte av kroppslige plager som hodepine og magesmerter. Plagene er gjerne relatert til depresjon, angst og fysiske smerter som muskelsmerter og stramminger. Plagene kan være så store at det forstyrrer funksjonsevne, men uten at det behøver å foreligge noen psykisk lidelse. Psykiske plager er en risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser.

Kilde Folkehelsemeldingen 2015

Både gutter og jenter sliter med psykiske plager. Kjennetegnene er ofte de samme, men relativt flere av jentene har et negativt selvbilde som ofte henger sammen med eget utseende. Ungdom som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, rammes i størst grad av dårlig psykisk helse. Ungdom som sliter psykisk, er oftere enn andre involvert i ulike typer risikoatferd.

Kilde NOVA Ungdata 2015

– Hvem bestemmer hva som er et pent utseende? Hvorfor får rosabloggerne så mye oppmerksomhet?

– Hva er det som gjør deg lykkelig? Hvorfor tror du det er slik?

Hvordan kan unge mennesker styrke selvbildet sitt?

EKSEMPEL

Rosabloggerne har fått «makt» over mange ungdommer. Flere jenter sier de ikke orker å være sosiale fordi de opplever at utseendet deres ikke er bra nok. Fay leser flere blogger daglig, og hun blir mer og mer misfornøyd med sitt eget speilbilde. «Jeg merker at det sliter på håret at det blekes hele tiden. Leppene mine er så smale som to streker. Nå har mamma lovet at jeg skal få Restylane til 16-årsdagen. Jeg må nok vente til jeg blir 18 for å få gjort en neseplastikk. Idiotisk at det er aldergrense for sånt, jeg vet jo hva jeg gjør. Jeg blir rett og slett deppa av å se sånn ut som jeg gjør.»

33

34

HELSE

Hovedpunkter Hva er helse?

• I 1948 kom WHO med sin definisjon på helse: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.» Definisjonen har fått mye kritikk fordi den beskriver en fullkommen tilstand, som bare noen få – kanskje ingen – kan oppnå.

• Alle definisjonene av helse har med både det fysiske og det psykiske å gjøre.

Fysisk og psykisk helse • Fysisk helse er knyttet til kroppen og de kroppslige funksjonene.

Psykisk helse har med tanker og følelser å gjøre, og hvordan vi har det med oss selv – selvbilde og selvtillit – og andre.

• Fysisk og psykisk helse henger tett sammen og er knyttet opp mot hvordan vi dekker de grunnleggende behovene: de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behovene.

Livsstil og helse • Livsstilen, levevanene, er hvordan vi velger å dekke de grunnleggende behovene. Det er levevaner som døgnrytme, kosthold, fysisk aktivitet, seksualliv, alkoholforbruk, tobakksrøyking, arbeidsforhold og sosialt liv.

• Mange sykdommer har nær sammenheng med livsstilen.

Livsstilsendringer kan både forebygge og behandle sykdom.

• Livsstilen som fremmer helsa – frisklivsfaktorer – er fysisk aktivitet, sunn kost, nok søvn og et sosialt og balansert liv (nok av alt, men uten å overdrive). Dette gir overskudd i hverdagen.

• Livsstilen kan skade helsa – risikofaktorer. En usunn livsstil med lite fysisk aktivitet, usunn kost, røyking, rusmisbruk og stress påvirker den fysiske og psykiske helsa negativt.

Risikofaktorer øker risikoen for livsstilssykdommer • Livsstilssykdommer skyldes at vi velger en usunn livsstil, er for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes, KOLS, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser.

Ord det er viktig å forstå • helse • • livsstil • • fysisk • • psykisk •

sosial kulturell åndelig selvbilde

• • • •

selvtillit stress forebyggende helsefremmende

H1

HELSE OG LIVSSTIL

KAN? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Hvordan definerer WHO (Verdens helseorganisasjon) helse?

Hvilke andre definisjoner om helse har du hørt om?

Hva ligger i begrepet fysisk helse?

Hva ligger i begrepet psykisk helse?

Hvilke 5 grunnleggende behovsområder har vi mennesker?

Nevn de fysiske behovene vi har.

Nevn de psykiske behovene vi har.

Hvordan får vi dekket våre sosiale behov?

Hva menes med helhetlig menneskesyn?

Hva menes med helsefremmende livsstil?

Hvilke risikofaktorer for livsstilssykdommer kjenner du til?

Hvilke sykdommer regnes for å være livsstilssykdommer?

Hvorfor kan stress være uheldig for helsa?

E SNAKK

1

Snakk sammen i små grupper om hva god helse er for dere.

2

Snakk med sidemannen og bli enige om hva som er forskjellen på fysisk og psykisk helse.

3

Diskuter i små grupper hvilken definisjon på helse dere mener er best.

4

Les historien om Robinson Crusoe og Fredag side 14. Snakk sammen to og to og diskuter hvordan de fikk dekket sine grunnleggende behov.

5

Snakk sammen og finn sammenhenger mellom helse og grunnleggende behov.

6

To elever går sammen og diskuterer hvilke faktorer som skaper en helsefremmende livsstil.

7

Sitt sammen i grupper på 4 og diskuter hvordan mobbing kan påvirke helsa, og hva som bør gjøres for å unngå dette.

Lag slagord for en kampanje mot mobbing.

35

36

HELSE

E SKRIV

GJØRE

1

Hvilke 5 grunnleggende behovsområder har vi, og hva innebærer de?

2

Hvorfor er røyking og snusbruk så farlig for helsa?

3

Hvordan kan vi få dekket våre grunnleggende behov? Forklar og begrunn svaret.

4

Gjør rede for hvordan stress kan påvirke helsa.

5

Bla gjennom kapitlet og se etter sammenhenger mellom livsstil og helse. Noter ned noe som overrasket deg, noe du ikke visste fra før, og noe du mener er svært viktig for helse og livsstil, og som du ønsker å lære mer om. Hvor kan du søke mer info om helse?

6

Hvorfor tror du det er så viktig i det yrket du velger, å forstå sammenhengen mellom helse og livsstil? Skriv en kort begrunnelse for dette, og ta vare på den til senere.

1

Hva vet du om «Den store sluttedagen»? Gå inn på www.helsedirektoratet.no og finn ut mer om dette.

2

Gå tilbake til startoppgavene og finn blomsten du laget.

Gå sammen 3–4 elever og lag en ny blomst der dere setter inn «helseordene» fra alle blomstene i den nye. Heng blomstene opp i klasserommet.

3

Jobb sammen i grupper på 3–4 elever. Hver gruppe lager 5 påstander om helse og livsstil som kan besvares med riktig eller galt. Bytt med nabogruppen, som leverer sin oppgave til neste gruppe osv. Eksempler på oppgaver kan være: • Vi kan sove når vi blir gamle. Riktig/Galt • Ta ikke pille for alt som er ille. Riktig/Galt • Regelmessig løp og hopp gir deg en spenstig kropp.

Riktig/galt Oppsummer påstandene på tavla.

H1

HELSE OG LIVSSTIL

GJØRE

4

Lag ditt eget nettverkskart. Lag en stor sirkel og en liten sirkel inni den store. Bruk passer. Skriv navnet ditt inni den lille sirkelen. Del den store sirkelen i 4 like store «kakestykker», og skriv utenfor disse: familie, slekt, venner/naboer/fritid, skole/ arbeid. Se figur side 17.

Fyll inn i nettverkskartet ditt navnet på alle menneskene som du har kontakt med, og som betyr noe for deg. De som står nærmest deg, skal plasseres nærmest navnet ditt i nettverkskartet. De som du ikke har daglig kontakt med, plasseres lenger unna. Du kan velge om du vil sette + foran de gode forbindelsene og – ved de som ikke er gode for deg.

I stedet for navn kan du velge å bruke trekant for kvinner og bokstav for navnet, og firkant for menn med bokstav for navnet.

I hvilke kakestykker finner du de stabile nettverkspersonene dine, og hvor finner du de som er utskiftbare?

5

Grupper på 4 elever skal lage et rollespill fra et av yrkene i Helse- og oppvekstfag. Bli enige om yrke, eller trekk lodd hvis det er vanskelig. Lag et rollespill der dere skal bruke kunnskapen dere har fått om helse og livsstil, til å informere en pasient, bruker eller kunde om frisklivsfaktorer som er viktige for å ha god helse. En av elevene kan være observatør, og tar notater om hvilken informasjon som blir gitt. Bytt på rollene.

H1 + H6 + Y3 + K3. Veiledning TVERS Du skal veilede en medelev om livsstil for en som •

ønsker å ha et langt yrkesliv i et av yrkene innenfor HO-sektoren. Begrunn med dine kunnskaper om kropp, helse og sykdom, og gjør rede for hvordan du planlegger å gjøre dette.

TILBAKE TIL START

1 Løs oppgave 4 på side 9 på nytt.

2 Gå tilbake til start, les kompetansemålet

Ble svarene de samme som sist? Hvis ikke, hvorfor?

og skriv kort hva du forstår med det.

H1

37

2

XX H2

Helsefremmende arbeid

I dette kapitlet skal du lære • hva det innebærer å bedre fysisk og psykisk helse • hvilke helseutfordringer vi har i Norge • hva som menes med folkehelsearbeid • hva god egenomsorg er

FRA LÆREPLANEN

Eleven skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk.

START 1

EGENOMSORG

a Del opp ordet egenomsorg. Hva forstår du med dette begrepet? b Skriv i solstrålene hva du mener vi kan gjøre for å opprettholde god egenomsorg.

2

folkehelse = befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning

KOMPETANSEMÅL H2

Les kompetansemål H2 fra forrige side nøye. Skriv minst 5 setninger som beskriver hva du tror dette kapitlet handler om.

3

FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE TILTAK

Utbygging av sykkelstier og skattlegging av usunne matvarer er to tiltak som er satt i verk av myndighetene som forebyggende og helsefremmende tiltak. Nevn minst tre andre tiltak.

4

SETT RING RUNDT

Avmerk de ordene som bidrar til bedre fysisk form. musikk mobiltelefon

nistepakke joggesko

kafé

orientering

tv

skog

badedrakt blomster penger

sjokolade

tennis

ståhjuling (segway) crossfit

bensin

ukeblader

sykkel bil

rullebrett

bål

venner yoga

gymtøy

snus

Internett

spinning

lekser

egenomsorg = det man gjør for å ta vare på egen helse

40

HELSE

Arbeid for å bedre helsa myndighetene, styresmaktene = Storting og regjering samfunn = fellesskap, folk i en stat eller et område

Myndighetene har det overordnede ansvaret for folkehelsa, som både omfatter helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid. Dette er satsningsområder både i Norge og internasjonalt. Folkehelse er hva samfunnet legger til rette for, og hva hver enkelt gjør for å bedre helsa og forebygge sykdommer og skade. Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren skal du arbeide for å bedre helsa hos ulike brukere.

En «frisk» befolkning som trives, gir fordeler både for hver enkelt og for samfunnet, for eksempel • stabil arbeidskraft • lavere utgifter til sykehus og andre behandlingsinstitusjoner • lavere utgifter til sykepenger og trygdeutbetalinger

– Hvilke tiltak kjenner du til at myndighetene har gjort for å bedre helsa?

Hva er helsefremmende arbeid? helsefremmende arbeid = det som gjør folk i stand til å bedre og bevare helsa si Les om friskfaktorer i kapittel 1 Helse og livsstil.

Helsefremmende arbeid er å legge til rette for å velge friskfaktorene og dermed bedre den fysiske og psykiske helsa. Målet er å øke livskvalitet og trivsel. Når vi trives, kan vi lettere mestre hverdagen og livet.

Samfunnets bidrag er for eksempel å bygge sykkelveier og ungdomsklubber. En helsefremmende livsstil for hver enkelt er for eksempel sunt kosthold, fysisk aktivitet og nok søvn.

– Hvilke andre friskfaktorer kjenner du til?

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

41

Hva er forebyggende helsearbeid?

Forebyggende helsearbeid er å legge til rette for å redusere risikofaktorer. Det er alltid bedre å forebygge enn å behandle: Det er billigst for samfunnet og best for hver enkelt. Samfunnet kan for eksempel legge avgifter på alkohol og tilby vaksinasjonsprogrammer.

Den enkelte forebygger livsstilssykdommer ved for eksempel å spise mer kostfiber. Vi forebygger smittsomme sykdommer ved god hygiene, vaksinasjon, styrking av immunforsvaret og ansvarlig seksualliv.

Vi forebygger ulykker ved å bruke sikkerhetsbelte, refleks, ispigger på sko, og på jobb verneutstyr som hjelm og forskriftsmessig utstyr.

– Hvilke andre risikofaktorer kjenner du til?

smittsomme sykdommer = sykdommer som skyldes smittestoff som trenger inn i en levende organisme (for eksempel menneske) Les om smittsomme sykdommer i kapittel 5A Smitte.

Er helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid det samme?

Helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid handler stort sett om de samme faktorene, og målene er like: best mulig helse for flest mulig lengst mulig.

Mens helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), tar forebyggende helsearbeid sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). I resten av boka skiller vi ikke mellom helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid, men tar for oss de faktorene det er viktig å satse på: hva samfunnet og enkeltpersoner kan gjøre for å bedre folkehelsa og egen helse.

Som yrkesutøver vil du være en del av folkehelsearbeidet, og du vil bidra i egenomsorgen til brukerne. En barne- og ungdomsarbeider legger for eksempel til rette for gode spisevaner og fysisk aktivitet for barn og unge. Jobber du som helsefagarbeider, legger du kanskje til rette for sosialt samvær og trivsel for brukere på et eldresenter.

– Nevn eksempler på hvordan du som yrkesutøver innenfor tre av de ti ulike yrkene i oppvekst-, helse- og sosialsektoren kan være en del av folkehelsearbeidet ved å bidra til god egenomsorg hos brukerne/kundene.

folkehelsearbeid = alle organiserte tiltak for å forebygge sykdom, fremme helse og forlenge livet i befolkningen som helhet

42

HELSE

Hvordan er folkehelsa i Norge? forventet levealder = dødeligheten ved alle aldrer oppsummert i ett enkelt tall VISSTE DU? … at forventet levealder i Norge øker med 12 minutter hver time?

kronisk lidelse = varig, uhelbredelig lidelse demens = en fellesbetegnelse for sykdommer med hukommelsessvikt Alzheimer = den vanligste årsaken til demens med nedsatt hukommelse og endringer i personligheten antidepressiva = medikament som virker mot depresjon.

«Lykkepille» er betegnelse på en type antidepressiva

Norge er blant de land i verden med friskest befolkning og høyest forventet levealder. I 2014 var forventet levealder 84,1 år for kvinner og 80,0 år for menn, og forventet levealder øker fortsatt.

Høy levealder er et tegn på en fungerende velferdsstat.

Selv om befolkningen er blant de friskeste i verden og levealderen er høy og stigende, har vi fortsatt helseproblemer: Livsstilssykdommer: Hjerte- og karsykdommer og kreft er årsak til to tredeler av alle dødsfall. På grunn av økende levealder har pasienter med kroniske lidelser blitt den største pasientgruppen. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til nesten halvparten av sykefraværet og en tredel av uførepensjonene. Demens regner vi også som en livsstilssykdom. Den rammer flest eldre, sannsynligvis fordi det blir flere eldre, men Alzheimer ses oftere også hos yngre.

Forskning viser at halvparten av alle nordmenn vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Dette er en stor helseutfordring. Bruken av antidepressiva øker mest blant barn og unge. Tall fra NAV viser at 40 prosent av alle sykmeldinger i Norge skyldes diffuse plager som trøtthet og slapphet. Nær 1/3 av alle uføretrygdede har psykisk lidelse som årsak.

Helsa blant innvandrere er omtrent som ellers i befolkningen, men innad er det store forskjeller. Type 2-diabetes er for eksempel vanligst hos innvandrere fra Sri Lanka og Pakistan.

Les mer om livsstilssykdommene i kapittel 6 Kropp, helse, sykdom.

Ulykker er en annen stor utfordring for folkehelsa, og den vanligste dødsårsaken blant mennesker under 45 år. Mer enn 500 000 mennesker blir årlig behandlet for skader og ulykker i Norge. Det innbefatter blant annet drukning, trafikkulykker, forgiftninger, overdoser og fallskader med hoftebrudd.

MRSA = enkelte typer bakterier som er blitt resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika

Smittsomme sykdommer er fortsatt en utfordring. Sykdommer som tuberkulose var utryddet i den vestlige verden, men er nå på frammarsj igjen. HIV/AIDS-tallene viser noe økning i Norge, men pasientene har bedre framtidsutsikter enn før. Det som likevel er den største utfordringen nå, er økt hyppighet av MRSA, som er resistente (motstandsdyktige) bakterier. MRSA skyldes overforbruk av antibiotika i hele verden. Fordi noen bakterier har utviklet seg til å bli motstandsdyktige mot antibiotika, er det blitt vanskeligere å behandle infeksjoner.

Les om smittsomme sykdommer i kapittel 5 Å forebygge smitte.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

43

Helsetilstanden i befolkningen kan beskrives ut fra sykdomsbyrde.

Det er vanlig å beskrive sykdomsbyrde i befolkningen som et resultat av tapt helse og tapte leveår.

Tapt helse 2013

Tapte leveår 2013

1 Korsrygg- og nakkesmerter 2 Angstlidelser 3 Alvorlig depresjon 4 Hudsykdommer 5 Sykdommer i sanseorgan

1 Hjertesykdom 2 Lungekreft 3 Hjerneslag 4 Alzheimer 5 Tarmkreft

Dødsfall 2014 8% 6%

30 %

14 % 2%

Hjerte- og karsykdommer Kreft KOLS Demens Diabetes Andre NCD-er Skade Smittsomme sykdommer

8% 5%

Kilde: healthdata.org/norway

27 %

NCD = ikke-smittsomme sykdommer, livsstilssykdommer

Kilde: fhi.no

– Hvilke sykdommer i tabellen er muskel- og skjelettsykdommer?

– Hvor mange prosent av dødsårsakene skyldes livsstilssykdommer?

– Hvor mange prosent av dødsfallene skyldes smittsomme sykdommer?

Folkehelsearbeid de siste 100 år Folkehelsa i Norge har forandret seg mye gjennom det siste århundret. På begynnelsen av 1900-tallet var dødeligheten svært stor på grunn av smittsomme sykdommer.

Folk flest visste lite om hygiene, og det resulterte også i høy spedbarnsdødelighet.

Nå har vi fått mye mer kunnskap, ny teknologi, bedre behandling og betraktelig

bedre levekår. Det har gitt oss de beste muligheter til både å forebygge, vaksinere mot og behandle smittsomme sykdommer. Den gjennomsnittlige levealderen har økt med nesten 25 år på 100 år. I dag er det andre forhold som utgjør den største trusselen mot folkehelsa. For eksempel har vi mer stillesittende arbeid og liv, og vi spiser for mye «ferdigmat».

– Tror du «Jeg skal bare være hjemme og slappe av i kveld» var en vanlig setning å si for 100 år siden? Begrunn svaret ditt.

44

HELSE

Den som fullfører en utdanning og får seg jobb, øker sjansen for god helse.

Sosiale helseforskjeller Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og helse gjennom hele livet, det er sosiale helseforskjeller. At helseforskjellene er sosiale, betyr at livsstil og helse varierer med utdanning, økonomi og yrke. Vi kan se sosiale forskjeller for eksempel i røyking, om man spiser frokost, drikker ofte brus og hvor mye man spiser av frukt og grønnsaker. Generelt kan vi si at jo høyere utdanning og bedre økonomi, desto bedre helse. Årsakene til dette er mange, blant annet virker det som om helseopplysning når bedre fram jo høyere utdanningen er. Det betyr at det kan være forskjell på hvilke virkemidler som når fram til ulike grupper.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

45

Folkehelsearbeid – hva kan samfunnet gjøre?

Målene for folkehelsearbeidet er å fremme helse i hele befolkningen og redusere sosiale helseforskjeller, slik at alle kan mestre eget liv.

Tiltakene kan rette seg både mot hele befolkningen eller mot grupper.

Psykisk helse og fysisk helse er like viktige i folkehelsearbeidet.

Målene for folkehelsearbeidet i Norge er at • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest forventet levealder • befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller • vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Kilde: Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter 2015

Les mer om oppvekst,- helse- og sosialsektoren i kapittel 1 i boka Yrke.

– Hvilke faktorer påvirker helsa? Positivt? Negativt?

Folkehelsearbeid foregår ved tiltak fra • myndighetene • kommunene • frivillige organisasjoner

helsemyndigheter = Helse- og omsorgsdepartementet med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

46

HELSE

Myndighetenes virkemidler Folkehelsearbeidet retter seg mot de faktorene som påvirker helsa i hele eller deler av befolkningen. Stortinget vedtar nasjonale virkemidler for å støtte folkehelsearbeid i kommunene og legger til rette for å nå målene for bedre helse.

nasjonal = for hele landet

Helsemyndighetene har ansvaret for å planlegge og styre tjenestene.

Helse skapes ikke i helsesektoren, men gjennom levekår og livsstil.

Derfor må folkehelsearbeid skje på alle samfunnsområder.

Folkehelsearbeid kan rette seg mot hele befolkningen (primærforebygging), mot risikogrupper (sekundærforebygging) eller mot spesielt utsatte individer (tertiærforebygging). Velferdsordninger som er tilgjengelige for alle, gir bedre helse i hele befolkningen, og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner. Tidlig innsats og lavterskeltilbud gir mest igjen både for samfunnet og hver enkelt.

levekår = det som gjør at vi kan leve et godt liv, for eksempel forhold ved personen (kunnskap, inntekt, helse) eller forhold i et samfunn (offentlige tilbud, natur, miljø)

lavterskeltilbud = lav eller ingen hindring for å få hjelp til bedre livsstil

EKSEMPEL

risikogruppe = bestemt gruppe mennesker som er spesielt utsatt for noe

Det er 3 år siden Rhino sluttet på videregående, midt i 2. klassen.

Han «naver», men er lei av å vente på jobb, og har nesten gitt opp.

De tidligere vennene er enten i jobb eller på skolen. Han har snudd døgnet, så venner ser han sjelden nå. Stillesittende nattspilling og mye ferdigmat har satt sine spor i kroppen hans. En dag han kommer til NAV, får han tilbud om å delta i et lavterskeltilbud der de støtter og veileder ungdom til å fullføre utdanning og komme ut i arbeid. Han har gått lei av det livet han nå lever, og takker ja til tilbudet. De neste 6 ukene er målet å endre livet til Rhino og de 11 andre i gruppen.

– Hva tenker du det er viktig at dette tilbudet skal inneholde?

Diskuter med en medelev og se om dere kan utfylle listen hos hverandre.

For å bedre folkehelsa kan myndighetene • • • • •

gi lover lage planer og meldinger støtte forskning bruke økonomiske virkemidler gi helseopplysning

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

Gi lover – for å kunne styre og verne Stortinget vedtar lover. Satsning på folkehelsearbeid ble styrket gjennom arbeidet med samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, dessuten i lover som folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, barnehageloven, opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og lover som regulerer markedsføring, salg og bruk av tobakk og alkohol.

47

Les mer om samhandlingsreformen i kapittel 1 og 2 i boka Yrke.

Les mer om lover i kapittel 5 i boka Yrke.

– Hva tenker du om at det er 18 års aldersgrense for å kjøpe snus? Hvordan reagerer du på advarslene på snuspakkene? Finnes det andre virkemidler som ville vært like avskrekkende?

Folkehelseloven gir kommunene ansvaret for å ha oversikt over innbyggernes helseutfordringer, og kommunen har plikt til å iverksette tiltak. Folkehelseloven bygger på fem prinsipper: 1 Helse i alt vi gjør. Alle samfunnsområder er med: utdanning, samferdsel og nærmiljøet.

2 Føre var. Advare mot produkter som kan vise seg å være helseskadelige.

3 Medvirkning. Det betyr for eksempel at yrkesutøveren skal sikre at brukerne får medvirke i sin egenomsorg.

4 Utjevning av sosiale forskjeller. Målet er at alle skal få utnytte sine evner og talenter uavhengig av økonomi og bakgrunn ved for eksempel gode oppvekstforhold, barnehage og skole for alle, et inkluderende arbeidsliv og et sosialt sikkerhetsnett.

5 Bærekraftig utvikling. En befolkning med god helse er en av samfunnets viktigste ressurser. For samfunnet lønner det seg for eksempel å drive folkehelsearbeid framfor behandling, benytte tiltak som gir effekt, gi kunnskaper til befolkningen og ha tiltak som gjør det enkelt å gjøre gode valg og kunne ta ansvar for egen helse.

Lage planer og meldinger – for å avdekke utfordringer og finne tiltak Nasjonal helseplan lager Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med fylkene hvert 4. år. Planen beskriver hvordan myndighetene skal arbeide for å legge til rette for sunne helsevalg, og for at hver enkelt kan ta ansvar for egen helse.

Folkehelsemeldingen er en årlig vurdering der regjeringen påpeker hvilke helseutfordringer som er mest aktuelle, og hva som kan gjøres for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg.

egenomsorg = det vi gjør for å ta vare på egen helse

bærekraftig utvikling = utvikling som tilfredsstiller våre behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner

48

HELSE

kunnskapsbasert = at informasjonen som gis, er forsket på, slik at man vet sikkert at det virker

Forske – for å vite hva som virker Et effektivt folkehelsearbeid bygger på kunnskap om helseutfordringer, hva som påvirker helsa, og hvilke virkemidler og tiltak som har effekt. Forskning og store helseundersøkelser, som ungdata og HUNT, gir nødvendig grunnlag for å vite om råd og anbefalinger virker. Rådene for sunt kosthold og fysisk aktivitet er kunnskapsbaserte, og vi vet at de virker.

– Hva er HUNT og ungdata? Finn ut ved å søke på Internett.

Les om helseopplysningskampanjer i kapittel 4 Helseinformasjon og reklame i mediene.

Pianotrapp motiverer til å velge trapp framfor rulletrapp!

Bruke økonomiske virkemidler – for å påvirke helsevaner Stortinget kan redusere eller fjerne avgifter på sunne matvarer, som frukt og grønt, og legge avgifter på usunne varer, for eksempel sukker, tobakk og alkohol, slik at de blir dyrere. Familien er viktig for barns helsevaner. Familier som har det vanskelig, må derfor sikres trygge rammer, også økonomisk.

Gi helseopplysning – for å gi kunnskap, endre holdninger og helsevaner Myndighetene ønsker å gi befolkningen muligheten til å ta informerte valg. Derfor må helseinformasjonen være kunnskapsbasert, slik at tiltakene har effekt. Helsedirektoratet har nettsteder med oppdatert helseopplysning, og helsenorge.no og ung.no er eksempler på dette.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

49

Kommunens virkemidler Det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunene, for eksempel i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og i fritidsmiljø. Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for å kartlegge helseutfordringene i kommunen og iverksette tiltak ut fra dette. Alle samfunnsområdene i kommunen har ansvar for folkehelsa.

– Hva er helseutfordringene i kommunen din?

Finn kommunens helseprofil ved å søke på «kommunehelseprofil» og din kommune.

Myndighetene skal hjelpe kommunene i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet har laget Veivisere for folkehelsearbeid. Veiviserne omfatter tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, seksuell helse, skader og ulykker, tobakk og alkohol.

Kommunens tiltak skal fremme fysisk og psykisk helse hos alle og utjevne helseforskjeller: • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et forebyggende tiltak og et lavterskeltilbud for alle barn og unge i alderen 0–20 år og deres foresatte, og til gravide.

• Fastlege har alle. Fastlegen kan for eksempel gi helseinformasjon, avdekke fysiske og psykiske problemer, og henvise til Frisklivssentralen.

• Miljørettet helsevern. Kontroll med støy, drikkevann, avfall, luftforurensning, UV-stråling og trafikkulykker kan forebygge helseproblemer.

• Full barnehagedekning og skole for alle som gir tilhørighet, har trygge voksne og et trygt og stimulerende utemiljø, legger til rette for god oppvekst og et godt læringsmiljø for alle. Voksne har stor påvirkningskraft på barn. Forebygging av mobbing skal gå inn i barnehagens og skolens helhetsplan. En barndom som oppfordrer til livsutfoldelse, læring og mestring, gir grunnlaget for faglig og sosial utvikling, helse og trivsel hele livet.

miljørettet helsevern = biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer som kan virke inn på helsa

Les mer om miljørettet helsevern i kapittel 5A Smitte.

50

HELSE

• Å være i arbeid eller under utdanning er i seg selv viktig for folkehelsa. Å føle tilhørighet, ha struktur på dagen, være inkludert og ha meningsfylte oppgaver som man mestrer, fremmer psykisk helse. Et psykososialt godt miljø forebygger sykefravær, hindrer utstøting og gir alle mulighet for å delta.

Mange unge har falt ut av skole eller arbeidsliv på grunn av psykiske plager og sykdommer. Mange har havnet i langvarige sykemeldinger eller hos NAV, der de kan miste motet og føle at de ikke betyr noe. Et prosjekt som heter «Arbeid og psykisk helse», har hjulpet flere unge ut i lønnet arbeid igjen.

Det er også en folkehelseutfordring at nesten 1/5 av alle i yrkesaktiv alder midlertidig eller varig er utenfor arbeidslivet.

Les mer på www. psykiskhelseiskolen.no

DPS = distriktspsykiatrisk senter

EKSEMPEL

Les mer om arbeidsmiljø i kapittel 5 i boka Yrke.

Linn fullførte aldri videregående skole. Hun var i et miljø som ikke var så bra for henne. Det gjorde at hun fikk mye fravær og til slutt droppet ut i oktober på Vg2. Hun ble etter hvert nervøs og nesten folkesky, men fikk heldigvis tett oppfølging på DPS. Psykologen hennes begynte etter et halvt års tid å snakke om at Linn burde ut i jobb, og spurte hva hun kunne tenke seg å prøve. Linn fikk tilbud om å begynne på et bakeri med en liten kafé. På kafeen forventes det at hun kommer kl. 08.00, og arbeidsgiveren blir glad for å se henne. Hun vet hva hun skal gjøre, og hun vet når hun skal ha fri og ferie. Hun får en lønn hun kan leve av, og har fått flere nye venner på jobben. Linn stråler, endelig får hun vise hva hun kan mestre. Hun har fått et nytt liv!

– Hvorfor tror du det kan hjelpe å komme i jobb hvis man sliter psykisk?

• Frisklivssentraler tilbyr tverrfaglig og tidsbegrenset hjelp med å endre livsstil, først og fremst innenfor fysisk aktivitet, kost og tobakk.

Les mer om velferdstiltak i kommunen i kapittel 1 i boka Yrke.

• Møteplasser og aktivitetstilbud. Kommunen skal legge til rette for sosiale møteplasser og for fysisk aktivitet, for eksempel fritidsklubber. Barn og unge, voksne og eldre er mer fysisk aktive dersom grøntområder, kollektivtransport og servicetilbud ligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen, og det er sammenhengende gang-, sykkel- og turstier. Barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er særlig avhengige av naturområder nær der de bor, for å kunne utfolde seg trygt.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

51

Frivillige organisasjoner Gode resultater i folkehelsearbeid krever samarbeid på tvers av sektorer og samarbeid også med frivillig sektor. Frivillighet i seg selv kan motivere for en aktiv livsstil sosialt, kulturelt og fysisk.

Kommuner skal ifølge folkehelseloven legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Frivillige organisasjoner kan være fritidstilbud for barn og unge der deltakere har felles interesser, for eksempel teater, musikk og idrett. Dette kan være en inngangsport til mestring, sosial kontakt og deltakelse i samfunnet på tvers av sosiale skillelinjer, som alder og sosial og etnisk bakgrunn. Mange kommuner har inngått avtaler med frivillige organisasjoner i det lokale folkehelsearbeidet.

– På hvilke måter driver frivillige organisasjoner folkehelsearbeid i kommunen din?

Les mer om frivillige organisasjoner i kapittel 1 i boka Yrke.

52

HELSE

Egenomsorg – hva kan hver enkelt gjøre?

Egenomsorg er et livslangt prosjekt som det aldri er for sent å forbedre – med bedre helse som resultat. Målet for folkehelsearbeidet er at alle voksne skal kunne ta ansvar for egen helse i så stor grad som mulig. Men barn og unge skal lære å ta vare på egen helse, og mange voksne trenger hjelp til det enten fast eller i en periode. Som yrkesutøver skal du kunne gi kunnskaper, motivere og støtte ut fra den enkeltes forutsetninger.

rollemodell = forbilde

God egenomsorg er å få dekket de grunnleggende behovene på en god måte, altså ha en sunn livsstil. Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren kan din oppgave være å bistå brukere ved egenomsorg, bistå med akkurat det denne brukeren trenger, og motivere og støtte til sunnere livsstil. At du er bevisst din egenomsorg, er viktig for din helse og for ditt ansvar som rollemodell for brukere, men også for at du har kunnskaper om sunn livsstil for å kunne motivere og støtte brukerne med deres egenomsorg.

«Turning Back the Clock» American Journal of Medicine beskrev et forskningsprosjekt som innbefattet 16 000 middelaldrende mennesker (45–64 år) som fikk hjelp til livsstilsendring, fordi de trengte det. Noen var overvektige, noen røykte.

Den nye livsstilen innebar fire punkter: Det var å spise «5 om dagen» (fem frukt og grønnsaker), trene 2,5 timer i uka, holde vekta nede og holde seg unna røyken.

Disse pasientene ble så fulgt opp jevnlig for å se om livsstilen holdt seg.

Effekten var nærmest dramatisk. Og den kom raskt. Under oppfølging fire år etter viste det seg at forekomsten av hjerte- og karsykdommer sank med hele 35 prosent, og dødeligheten sank med 40 prosent. Ikke rart forskerne fra undersøkelsen valgte denne tittelen «Turning Back the Clock» – altså «Skru klokka tilbake».

Kilde: sciencedirect.com

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

Hvordan få god egenomsorg?

Egenomsorg dreier seg om i hvor stor grad vi velger en sunn livsstil.

For å kunne velge en sunn livsstil – god egenomsorg – må vi • vite hva en sunn livsstil innebærer (kunnskaper) • ville gjøre det som trengs for å ha en sunn livsstil (holdninger, motivasjon) • greie å gjøre det som er nødvendig for å ha en sunn livsstil (handlinger) Bodil i eksemplet under vet hvorfor hun både bør slutte å røyke, spise sunnere og være mer fysisk aktiv. Hun vil gjerne endre livsstil, og kanskje greier hun det også nå når hun er motivert?

– Hva vil du ha fokus på i samtalen med Bodil når hun kommer på første kursdag?

EKSEMPEL

Bodil er 59 år og storrøyker, noe hun har vært i over 30 år. Nå begynner det å merkes. Hun hoster mye om morgenen, og hun blir raskere andpusten enn før. Bodil vet godt at røyking er skadelig – det kan hun lese på tobakkspakken hver gang hun tar seg en røyk.

Og legen har sagt at hun er i ferd med å få KOLS, en lungesykdom lungesykdom som nesten bare røykere får. Fordi hun er i dårlig form, sitter hun for det meste inne, og kostholdet består stort sett av ferdigmat.

Hun sliter med vekta og pusten, og er trøtt og lei. Nå har Bodil vært hos legen, og hun har fått beskjed om at hun også er i ferd med å få type 2-diabetes. Dette var hun ikke forberedt på. Legen har prøvd å motivere henne til å ta bedre vare på seg selv. Legen tar seg god tid med Bodil og forteller at det aldri er for seint å endre livsstil.

Etter 4 dager har Bodil bestemt seg. Hun vil delta på «Ny livsstil – bedre helse» på Frisklivssentralen. Du er helsefagarbeider her.

53

54

HELSE

Vaner for egenomsorg legges tidlig i livet Helsevaner dannes tidlig i livet. Vaner fra barndommen er grunnlaget for livsstilen hele livet, og får derfor betydning for helsa også som voksen. I arbeid med barn og unge har du som yrkesutøver derfor et stort ansvar for å praktisere gode holdninger og helsevaner – gå på tur, spise grønnsaker, praktisere god håndhygiene, opptre rolig og respektere andre – for å øve inn gode vaner på så mange områder som mulig. At mange gjør det samme i barnehagen og på SFO, gjør det lettere å innøve gode helsevaner. Men de voksne må stadig minne om dem.

– Kan du tenke deg noe de ansatte i barnehagen er flinke til, som kanskje noen foreldre ikke har overskudd til?

Vaner føles lett å gjennomføre, det går av seg selv. Med gode helsevaner koster det mindre å stå imot fristelser. Barn og unge som «dras» med på turer, vil fortsette med det når de blir voksne, særlig når de selv får barn. Påkledning, tannpuss, søvn og hvile og fysisk aktivitet er andre områder som innlæres fra barndommen. Bruk av tobakk og rusmidler tar ofte ungdommer etter foreldrene hvis de bruker det.

Evnen til å takle stress og uforutsette hendelser må også læres.

Barn observerer voksnes, særlig foreldrenes, reaksjon på psykiske påkjenninger, og kopierer gjerne deres reaksjonsmønster.

Alle vaner trenger ikke være gode. Derfor kan det bli din oppgave i oppvekst-, helse- og sosialsektoren å motivere noen brukere til å forbedre noen vaner. Vaner ligger dypt i oss og krever en stor innsats å endre, særlig også fordi det vil ta flere uker, så det kan være lett å gi opp. Jo seinere i livet vaner skal endres, desto vanskeligere kan det bli.

Gammel vane er vond å vende, heter det.

motivasjon = det som driver oss, får oss til å gjøre noe Les mer om motivasjon, veiledning og læring i kapittel 8 i boka Yrke.

Les om brukermedvirkning i kapittel 3 i boka Yrke.

Hvordan motivere for god egenomsorg?

For at du skal kunne støtte hver enkelt bruker i å ta mer ansvar for egen helse, må du som yrkesutøver ta hensyn til brukerens behov og interesser, og forutsetninger som alder, evner og muligheter, framfor å fokusere på hva som fungerer dårlig. Din oppgave er å få brukeren til å se problemet, til å ta utfordringen det er å endre en vane, og motivere og støtte brukeren for å styrke den enkeltes mestringsevne.

Du må ivareta brukermedvirkning ved at brukeren, eller foresatte, hvis det gjelder barn, skal være med på å bestemme. Det er ikke din oppgave å gjøre endringene, men oppmuntre og støtte ut fra brukerens forutsetninger.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

Hvilke vaner trenger brukeren å forbedre? Kunnskap er den viktigste faktoren for å motivere til å endre vaner. Brukerne må få tro på at dette er mulig, og de må forstå hvilke fordeler det gir over tid for dem selv.

Motiverende intervju (MI) Motiverende intervju er en spørremetode med åpne spørsmål som skal stimulere en annen person til å endre atferd uten å vekke motstand, men skape interesse og motivasjon, og forberede og hjelpe en bruker i gang med endringen.

Motiverende intervju er en brukersentrert, empatisk samtalemetode. Det betyr at yrkesutøveren lytter, forsøker å forstå brukerens perspektiv og legger vekt på at brukeren skal tenke over vurderingene sine, finne sine egne svar og selv ta en beslutning om endring. Yrkesutøveren skal

ikke komme med sine egne løsninger. Samtidig er MI en styrende metode der yrkesutøveren velger å utforske og fokusere på noen av de temaene brukeren presenterer, men ikke andre. Slik styrer yrkesutøveren brukeren mot en endring. Metoden styrker brukerens selvtillit ved at yrkesutøveren har tiltro til brukeren og styrker motivasjonen og gjennomføringsevnen ved at de selv har sagt det som blir bestemt. Yrkesutøverens oppgave er å forsterke det brukeren har sagt og dermed forplikte.

Kilde: Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet

55

56

HELSE

Fremme helsevennlig livsstil En helsevennlig livsstil fremmer både fysisk og psykisk helse. Å stimulere til bedre egenomsorg betyr å bistå hver enkelt bruker til å ta helsefremmende valg.

Les om motiverende intervju (MI) på side 55.

Helsegevinst

fysisk aktivitet = all bevegelse man gjør med kroppen: gå, vaske hus, skuffe snø, arbeide i hagen osv.

Middels

Høy

Fysisk aktivitetsnivå

Kilde: helsedirektoratet.no

Tankegangen med vite – ville – greie vises her med fysisk aktivitet som eksempel. Denne tankegangen kan du bruke når du skal motivere og støtte brukere på andre livsstilsområder. Begynn med MI (motiverende intervju).

Fysisk aktivitet Vite hva: Kunnskaper om fysisk aktivitet Å være i bevegelse fremmer helsa og forebygger en rekke sykdommer og lidelser. Fysisk aktivitet forebygger over 30 ulike sykdommer, blant annet depresjon, høyt blodtrykk, type 2-diabetes og visse typer kreft.

Fysisk aktivitet er nødvendig for at barn og unge skal utvikle seg normalt motorisk, sosialt og kognitivt. La barna få prøve ulike treningsformer. Kanskje finner de noe de har lyst å fortsette med.

Naturen gir sanseopplevelser som stresser ned og øker kreativitet, selvstendighet og mestringsopplevelser. Barn opplever glede, spenning, mestring og fellesskap i naturen.

Fysisk aktivitet er bra for helsa uansett alder og funksjonsnivå – vi er trenbare hele livet. Derfor er myndighetenes anbefaling at barn og unge er fysisk aktive minst 60 minutter daglig og voksne minst 30 minutter daglig.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

VISSTE DU?

Fysisk aktivitet og fysisk helse. Fysisk aktivitet stimulerer og utvikler muskelfibrene, skjelettet og sirkulasjonen i kroppen, slik at kroppen blir bedre rustet til å tåle belastninger.

… at eldre mennesker kan vinne igjen 20 års tapt styrke og muskelmasse med bare to måneders trening?

Når man trener eller bruker kroppen • blir skjelettet og musklene sterkere, også ryggen • fungerer lungene bedre, pusten går lettere • blir hjertet sterkere • blir blodtrykket lavere • stimuleres hjernen av mer endorfiner (lykkehormoner) • blir blodsukkerreguleringen bedre • bruker kroppen ekstra energi, også etter trening.

Det forebygger overvekt

blodtrykk = det trykket som driver blodet rundt i kroppen, skrives ofte som BT

EKSEMPEL

Hildur er helsesekretær på et legesenter. De har akkurat fått nye brosjyrer fra «Aktiv hverdag» i bydelen. Der har de startet opp med stavgang og trimgruppe for pensjonistene. Hildur synes dette er et strålende tilbud for denne aldersgruppen, og hun er flink til å informere pasientene om det og om hvilken helsegevinst det gir å trene.

57

– Hvilke helsegevinster tror du Hildur tenker dette gir pensjonistene? Hvilke forslag har du til små endringer som kan gjøre at pensjonistene blir mer aktive i hverdagen?

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Å gå, sykle, svømme eller være aktiv på andre måter gir mestring. Det virker positivt på humøret, selvtilliten og selvbildet. Mange problemer kan føles mindre. Kroppen skiller ut endorfiner, «lykkehormoner». Fysisk aktivitet brukes derfor ofte for å behandle psykiske lidelser som angst og depresjoner.

– Liker du best å trene alene eller sammen med noen? Forklar hvorfor.

hormoner = stoffer i kroppen som starter og styrer aktiviteter i ulike organer

Les om hormoner i kapittel 6G Hormoner.

58

HELSE

EKSEMPEL

Ville gjøre: Holdninger – motivere til endring Jan er 25 år, sterkt overvektig og synes det er tungt å bevege seg. Å reise seg fra stoler og sofaer er vanskelig. Thomas er en av Jans beste venner, men også helsefagarbeider. Som venn ønsker han å hjelpe Jan. De snakker om alt mulig, og en dag kommer praten inn på sunn kost, aktivitet og helse. Thomas vet at Jan sliter med overvekten, og tilbyr seg å hjelpe ham til et mer aktivt liv. «La oss begynne med at du reiser deg opp fra stolen.»

– Hvis Jan var bruker og du var helsefagarbeider, hvordan ville du hjelpe Jan til å komme i gang med trening? Hva er det som kan motivere ham? Hvorfor må Jan ned i vekt? Vet han hvor farlig overvekten hans er for helsa? Hvilke forutsetninger har han for å trene, for eksempel tidligere erfaringer med trening?

• Motiver til endring. Er det mulig å få Jan selv til å fortelle noe om situasjonen sin? Hvis han kommer innpå temaet at han ønsker å bedre livsstilen eller komme i bedre form, er det viktig at du som yrkesutøver griper fatt i dette og ber ham utdype.

• Finn en aktivitet han liker og mestrer. Litt mer av hverdagsaktiviteter kan være nok i starten. Hvis Jan finner en aktivitet han trives med, klarer han å fortsette å trene i lang tid.

Kanskje liker han å danse? Løfte vekter? Svømme? Da trener han hele kroppen. realistisk = som det er mulig å nå

• Sett realistiske mål sammen med brukeren. Målene må være mulige å nå og kanskje også litt utfordrende? Sett litt lave mål i starten.

– Hvilke aktiviteter vil du foreslå for Jan?

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

59

Greie å gjøre: Handlinger – selvkontroll, motivere seg selv • Begynn forsiktig. Hvis Jan aldri har trent regelmessig før, bør han begynne forsiktig. Hvis han er i dårlig form, holder det kanskje å gå i trapper i starten. Å trene store muskler gjør at han raskt får bedre utholdenhet. Forbedringen er størst for den utrente.

• Lytt til kroppen – men ikke til negative tanker. Hvis Jan trener muskler han ikke bruker så mye, vil han bli støl etterpå. Det er helt normalt og ingen grunn til å ta det med ro eller gi opp.

• Varier aktivitetene for å forebygge tilbakefall og finne noe som passer. Foreslå flere aktiviteter for Jan, han skal trene hele kroppen, og han skal synes det er litt gøy.

• Hva motiverer? Hva motiverer Jan? Er det at han føler seg i bedre fysisk form, puster lettere og orker mer? Er det å kjenne at kroppen blir lettere, klærne ledigere, og at han blir lettere til sinns? Hva må du som yrkesutøver finne ut.

• Tilrettelegg for at Jan tar ansvar for egen helse. Jan har nå mer overskudd i hverdagen, og han sover bedre. Da blir også humøret bedre. Og det blir lettere å fortsette med å trene. Det gjør det lettere å finne tid. Det er et valg han må ta. Det handler jo om god egenomsorg – om å ta vare på seg selv.

støl = stiv i muskler på grunn av melkesyre

60

HELSE

Sunt kosthold For å kunne veilede andre om hva som er sunt kosthold, må du ha kunnskaper om sunt kosthold – om kostrådene, om energi og næringsstoffer, og om hva måltidet består av, antall måltider og hvor ofte. Måltidet er en sosial møteplass og et lim i fellesskapet i barnehagen, på skolen, i klubben, i familien og på sykehjemmet.

Mange eldre har dårlig matlyst, noen synes det er trist å spise alene, noen glemmer å spise, og andre igjen orker ikke lage fullverdige måltider. Dessverre er det mange som ofte får for lite næringsrik mat, særlig blant enslige hjemmeboende. Vi finner også underernærte eller feilernærte eldre i institusjoner. På bakgrunn av dette er det innført skanning av ernæringsstatus på inneliggende eldre i institusjon. Da kan under- og feilernæring avdekkes, og tiltak settes inn. For alle helsefagarbeidere er dette en viktig oppgave. Mange eldre bruker mange medisiner, noen opplever kvalme og ubehag av dette, og mister matlysten.

EKSEMPEL

Les mer om kosthold og ernæring i kapittel 3 Sunt kosthold.

Barnehagen har som årets slagord valgt: «Med sunn mat i magen får vi glade barn hele dagen.» Du vet hvordan ungene blir bare kort tid etter kake og brus, så dette vil du unngå, også til bursdager.

Du er barne- og ungdomsarbeider i barnehagen og blir bedt om å legge fram et forslag om helsefremmende matpakker og bursdagsfeiringer i barnehagen på foreldremøtet om en uke.

– Hvordan går du fram? Tenk vite – ville – greie.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

61

Nok søvn og hvile Kroppen trenger søvn for å fungere. Hjernen vasker bort giftstoffer som har dannet seg gjennom dagen. Immunforsvaret styrkes av god søvn, produksjonen av veksthormoner øker, og produksjonen av hormonet leptin, som regulerer metthetsfølelse, øker. Å få lang nok sammenhengende søvn er viktig for innlæring av fysiske ferdigheter. I tillegg blir man bedre på kreativ løsningstenkning. Så å sove godt før en eksamen er superviktig. Fornying av kroppens celler foregår i stor grad om natten, så begrepet «skjønnhetssøvn» har mer sannhet i seg enn man tror.

Kilde: ung.no

EKSEMPEL

FOTO: Sissel Flo Nilsen/Fotografene.no

Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen

DESIGN: Itera Gazette

Stina jobber som barne- og ungdomsarbeider på ungdomsklubben. Der vanker ca. 50 ungdommer i alderen 13–17 år. Det siste året har en gruppe på 25 blitt svært opptatt av gaming, og skolen har stilt spørsmål ved om ungdomsklubben har bidratt til at elevene spiller mye om natta. De opplever at elevene virker GODE RÅD FOR BEDRE SØVN trøtte og sløve på skolen, og det går ut over skolearbeidet. Lederen ber Stina lage en presentasjon om god søvnhygiene, som hun skal presentere på neste klubbkveld. Hun skal ha fokus på egenomsorg rundt søvn.

Unngå å sove på dagtid. Trenger du hvile – begrens middagsluren til maks 20 minutter

– Hvordan bør Stina legge opp kvelden, slik at hun klarer å motivere dem til å forstå betydningen av god søvnhygiene, til å ville prøve å endre seg, og greie å gjøre noe med det?

Ikke drikk kaffe, te eller cola etter klokka 17

DESIGN: Itera Gazette

FOTO: Sissel Flo Nilsen/Fotografene.no

FOTO: Sissel Flo Nilsen/Fotografene.no

FOTO: Sissel Flo Nilsen/Fotografene.no

DESIGN: Itera Gazette

DESIGN: Itera Gazette

GODE RÅD FOR BEDRE SØVN

Å være fysisk aktiv gir bedre søvn, men unngå hard trening rettSØVN før leggetid GODE GODE RÅD RÅD FOR GODE FOR BEDRE BEDRE RÅD FOR GODE SØVN BEDRE RÅD GODE FOR SØVN BEDRE RÅD FOR SØVN BED

Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen

Unngå å sove på dagtid. Trenger du hvile – begrens middagsluren til maks 20 minutter

Legg Legg degdu deg tiler samme tilen samme Legg tid deg hver tidtilhver samme Legg tid deg Unngå hver Unngå tilSoverommet samme å Legg sove å sove deg tid påUnngå dagtid. til hver på samme dagtid. å Trenger sove tid Trenger på hver Unngå dagtid. å sove Trenger Unn på d Hvis «klokkekikker» bør være mørkt kveld, kveld, stå og stå opp kveld, opp til samme tilog samme stå opp kveld, til samme du oghvile stå du opp kveld, – begrens til – begrens og samme du stå middagshvile opp middags–bruk tilbegrens samme du hvile middags– begren du h omog natta – gjem klokka oghvile kjølig, og unngå av tid hver tid hver morgen morgen tid hver morgen tid hver luren morgen luren tiltid maks tilhver maks 20 minutter morgen luren 20 minutter til maks 20 minutter luren til makslure 20 pc og mobil på senga

Ikke drikk kaffe, te eller cola etter klokka 17

Å være fysisk aktiv gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid

IkkeIkke drikk drikk kaffe, Ikke te får eller te drikk eller cola kaffe, colaIkke te eller drikk Å cola være kaffe, Å være Ikke fysisk tedrikk fysisk eller aktiv kaffe, cola aktiv være gir te bedre gir fysisk eller bedre aktiv cola Å være gir fysisk bedreÅak v Dersom dukaffe, ikke sove, ikke Sett av tid påÅ dagen til å gå etter etter klokka 17åetter 17 klokka etter klokka søvn, søvn, 17 men etter men unngå klokka unngå søvn, hard 17bekymrer hard men trening trening unngå søvn, hard men trening unng sø bliklokka liggende vri deg, men17 stå gjennom ting du rettrett før leggetid før leggetid rett før leggetid rett før leggetid ret opp og gjør noe annet deg over

Kilde: helsedirektoratet.no

For mer informasjon om søvn, se www.helsenorge.no og nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, www.sovno.no. På sistnevnte finnes det også ulike tester om søvn.

Brosyren er utarbeidet i samarbeid med Ståle Pallesen, søvnforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

62

HELSE

God hygiene I alle yrkene i oppvekst-, helse- og sosialsektoren er god hygiene svært viktig. Du vil få en rolle som veileder på dette i mange sammenhenger.

Som barne- og ungdomsarbeider blir håndhygiene særlig viktig for å unngå smitte i barnegruppen. Som helsefagarbeider kan du få ansvar for personlig hygiene for brukere. Som helsesekretær og tannhelsesekretær vil du få ansvar for renhold av mye utstyr.

EKSEMPEL

Les mer om hygiene i kapittel 5 Å forebygge smitte.

En av brukerne i hjemmetjenesten er Ronny på 34 år. Ronny er lam fra brystet og ned etter en trafikkulykke. Han er fullt i stand til å planlegge sin egen hverdag, og han vet mye om hvordan han skal ivareta sin egen helse. Men han trenger en del praktisk hjelp i hverdagen, blant annet til personlig stell, trening, transport, innkjøp og matlaging. Derfor får han besøk fra hjemmesykepleien en gang om dagen. I tillegg har Ronny en personlig assistent som er til stede noen timer hver dag. Ove har fått denne oppgaven, og han bistår Ronny i de valgene han tar. Ove registrerer snart at personlig hygiene ikke er godt nok ivaretatt, så da tar de en prat om hygiene og egenomsorg. Ronny synes det er vanskelig å be om hjelp til dette, derfor takker han nei til tilbudet.

– Hvordan vil du foreslå at Ove går fram for å motivere Ronny til å ville ta imot hjelp til personlig hygiene, og greie å ivareta egenomsorgen for dette?

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

63

Forebygge ulykker Ulykker fører til svært mange skader og dødsfall, og koster Norge flere milliarder per år. Det er så kostbart fordi mange får store skader og smerter, og må til lege og få behandling, og blir borte fra jobb og skole. Å forebygge ulykker er derfor noe samfunnet jobber mye med. Å bruke redningsvest i båt og bilbelte i bilen er en selvfølge. Stadig flere velger også å bruke sikkerhetsutstyr som sykkelhjelm, albue- og håndleddsbeskyttelse når man sykler, går på rulleski og rulleskøyter.

Barnehagene er pålagt å ha perlesand under lekeapparater for å begrense fallskader. I helsesektoren må ansatte bruke sikkerhetsutstyr som hansker, munnbind, frakker, hetter og skoovertrekk daglig for å unngå smitteoverføring. I dag brukes også spesialkanyler for å unngå stikkskader av sprøyter. På tannklinikkene brukes vernebriller under visse behandlinger. Som yrkesutøver er du forpliktet til å sette deg inn i bruk av verneutstyr på arbeidsplassen, og du er forpliktet til å bruke dette der det er nødvendig.

Helsesekretærer og tannhelsesekretærer har også ansvar for å forebygge ulykker med risikoavfall, som skalpeller og kanyler. Slikt utstyr kan bære smitte, og vil da være en stor trussel for helsa til den som måtte stikke seg på det.

– Hvorfor tror du Asbjørn har fokus på slike ting i sin jobb som helsefagarbeider?

kanyle = sprøytespiss

EKSEMPEL

Asbjørn er helsefagarbeider og jobber i hjemmesykepleien i Ringstad kommune. I dag er han hjemme hos Aud. Aud klager over at hun har blitt dårligere til beins den siste tiden, og at hun i forrige uke falt i stua. Asbjørn ser seg rundt i leiligheten, og foreslår at de fester alle løse ledninger inntil veggen. I tillegg blir han og Aud enige om å fjerne alle løse tepper. Leiligheten er temmelig overmøblert, så Asbjørn setter noen møbler ned i kjellerboden.

«Tusen takk, Asbjørn!» Asbjørn ber også Aud om å være forsiktig med å klatre opp på stoler for å hente ting fra de øverste kjøkkenskapene.

skalpell = operasjonskniv

64

HELSE

Forebygge tobakksbruk

Tenker du på å slutte? Ring Røyketelefonen.

Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.

Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer.

Bruk av snus øker risikoen for flere typer kreft og har andre negative helseeffekter. Snusing i svangerskapet kan skade fosteret.

VISSTE DU?

EKSEMPEL

Røyketelefonen

… at Verdens røykfrie dag er 31. mai? WHO (Verdens helseorganisasjon) tok initiativ til denne dagen for å rette fokus mot tobakkens skadevirkninger.

Yosuf er helsefagarbeider i miljøtjenesten, og er daglig på besøk hos Tommy, som har en psykiatrisk diagnose. Han røyker mye og plages av hoste. Yosuf synes det er ubehagelig å jobbe i et røykfylt miljø, og har prøvd å snakke med Tommy om røykingen. Først ble han bare irritert, men nå har han fått interesse for Røyketelefonen.

– Hvordan ville du gått fram hvis du var Yosuf? Hvordan bør han bistå Tommy med egenomsorg for at han skal ville og greie?

Forebygge rusmisbruk

EKSEMPEL

Alkohol er et lovlig rusmiddel i Norge. Likevel mener forskere at dette ville vært forbudt hvis det hadde blitt introdusert for oss i dag. Årsaken til det er kjente skadevirkninger som for eksempel stor tilvenningsfare.

Som yrkesutøver innenfor HO-fagene må du vite hvordan du kan legge til rette for god egenomsorg, bl.a. ved å forebygge rusmisbruk. Å forebygge rusmisbruk skjer gjennom holdningsskapende arbeid.

Vi ser at det virker når det i dag er blitt trendy å være edru på byen.

Flere unge tar avstand fra alkohol, og har tatt bevisste valg om det.

Mange voksne er også nøye på å ikke drikke alkohol med barn til stede.

Vi vet også at alkoholforbruket i Norge fortsatt stiger, og bruken har endret seg, bort fra helgefylla til et jevnere forbruk gjennom uka.

Bente og Line går i klassen din, og fredag skal dere ha klassefest hjemme hos deg. De spør hvem som kan skaffe alkohol til festen.

Det var ikke akkurat planen, du (Ina) har lovet foreldrene dine at dette skal være en alkoholfri fest, og gledet deg veldig til det. Nå vet du ikke helt …

– Hva ville du gjort i Inas sted? Hvordan kan vi forebygge rusmisbruk blant unge?

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

65

Fremme psykisk helse Det viktigste tiltaket for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser er å sikre trygge levekår, tilhørighet og mestring, dessuten skape trivsel og et meningsfullt liv for alle ut fra den enkeltes evner og muligheter. En solid psykisk grunnmur gjør det enklere å takle påkjenninger og psykiske belastninger gjennom livet.

trygge levekår = nok materielle goder, som bolig, mat og økonomisk trygghet

Som fagarbeider i oppvekst-, helse- og sosialsektoren har du en viktig oppgave med å bidra til trivsel og trygghet for brukerne og være der for dem, enten de er barn, ungdom eller voksne. Som arbeidstaker har du et ansvar for å bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø.

Kilder til psykisk helse og trivsel God psykisk helse og trivsel styrkes når mennesker opplever • identitet og selvrespekt – jeg er noe, jeg er noe verdt • mening i livet – jeg er del av noe større enn meg selv, det er noen som har bruk for meg • mestring – jeg duger til noe, det er noe jeg får til • tilhørighet – jeg hører til et sted, det er noen jeg føler meg knyttet til

• trygghet – jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd • deltakelse og involvering – jeg engasjerer meg i aktiviteter som angår andre mennesker • fellesskap og sosial støtte – jeg har noen å dele erfaringer, tanker og følelser med, og det er noen som er glad i meg, bryr seg om meg og vil hjelpe meg når det trengs Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelsemeldingen

66

HELSE

Å være venn med seg selv Alle snakker med seg selv hele tiden gjennom tanker i ord og bilder.

Det vi tenker, påvirker både det vi føler, og handlingene våre. Tankene bygger på våre tidligere erfaringer og opplevelser.

Følelser er drivkrefter som skal hjelpe oss til å handle lurt og raskt.

Men de kan også lure oss. Hva tenker og gjør du hvis du for eksempel venter og venter på et svar fra en venn om å gå på kino? Vil du tenke at han sikkert er travel, og selv kontakte ham? Eller vil du tenke at han heller har gått på kino med noen andre, blir skuffet, og lar være å ta kontakt?

Motgang er normalt – å vokse gjennom motgang Alle har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Det kan dreie seg om tristhet eller uro vi føler at vi ikke har kontroll over.

Barn og unge kan lære å hjelpe seg selv med å styre tankene sine og få kontroll over hva de gjør når følelsene er sterke. Jo kortere tid man baler med problemer alene, desto bedre. Din oppgave er å gi barn og unge en mestringsfølelse også i slike situasjoner og vise at de fleste problemer kan løses. Når de og vi klarer det, gir det nyttige erfaringer.

– Et uttrykk er: «Når du føler deg helt på bunnen, kan det bare gå oppover.» Hva forstår du med dette?

– Kan du ha god helse hvis du er plaget av angst og uro?

Selvsnakk Det er normalt å møte motgang i livet og å slite med følelsesmessige problemer i perioder. Når du opplever noe vanskelig, er det viktig at du snakker til deg selv på en måte som hjelper. Du kan støtte og oppmuntre deg selv, eller du kan snakke til deg selv på en måte som forsterker vansker. Både når du skal hjelpe barn og unge til mestring, og når du selv skal takle vansker, kan bevissthet om vennlig selvsnakk være nyttig.

H2

Psykologisk førstehjelp Tanker og følelser kommer automatisk, og det kan være vanskelig å få tak i hva du føler og tenker. Av og til tenker og føler du ting du skulle ønske du ikke gjorde. Endring starter vanligvis med at du erkjenner et problem. Følelser og tanker som er en del av problemet, er det viktig å sette ord på.

• Rødtanker er tanker som forsterker redsel, usikkerhet, flauhet, tristhet eller annet ubehag, og som bidrar til at situasjonen blir mer vanskelig å takle på en god måte.

• Grønntanker er hjelpsomme tanker, tanker som gjør deg mer trygg og glad, og som hjelper deg til å ta gode valg.

Hjelpehånda er en problemløsningsmetode som kan brukes for å bearbeide noe vanskelig, eller for å takle en utfordring. Hanne brukte hjelpehånda for å takle stress i forbindelse med en presentasjon:

HELSEFREMMENDE ARBEID

• Pekefinger: Følelser? Sett ord på hva du føler, og hva du kjenner i kroppen.

• Langfinger: Rødtanker? Hva tenker du som forsterker de vanskelige følelsene?

• Ringfinger: Grønntanker? Hva kan det være mer hjelpsomt å tenke?

• Lillefinger: Hva kan du gjøre? Hva kan du gjøre hvis du handler utfra grønntankene dine?

• Håndflaten: Hvem kan hjelpe deg?

Skriv ned hvem som kan hjelpe deg, og hvordan.

Det kan være vanskelig å komme på grønntanker når du er nedfor og alene. Disse spørsmålene være til hjelp: • Hvilke tanker kan være mer hjelpsomme?

• Hvilke tanker kan være mer sannsynlige?

• Hvilke tanker kan være mer positive og omsorgsfulle?

Gruer meg Redd Engelskpresentasjon på fredag

Vondt i magen

Tenk hvis jeg ikke får fram et ord, dummer meg ut …

Best å droppe presentasjonen

Venner som jeg kan øve sammen med

Ikke så farlig om det ikke blir perfekt Blir lettere for hver gang jeg gjør det

Filme meg selv mens jeg øver, slik at jeg kan se at det ikke er så ille som jeg tror

• Tommel: Hva skjer? Beskriv en situasjon, nøytralt og konkret.

• Hva ville du sagt til en venn i en liknende situasjon?

• Hva tror du de som er glad i deg, ville ha sagt til deg nå?

Hjelpehånda kan brukes til å se nye løsninger både i store og små situasjoner. Om du trener på å støtte deg selv til å tro på og handle utfra grønntanker, vil du gradvis bli mer trygg på deg selv. Du kan øve på å utvikle gode vaner og mot til å gjøre det du ønsker. For å klare det hjelper det med støtte fra noen som bryr seg, noen du kan løse problemer og dele mestringserfaringer med.

Skrevet av psykolog Solfrid Raknes, forfatter av boka Psykologisk førstehjelp.

67

68

HELSE

ØVELSE

Gode møteplasser legger til rette for vennskap og tilhørighet.

Øv i grupper på situasjoner som er litt vanskelige, for eksempel å måtte presentere et gruppearbeid eller å ikke være en av gjengen.

Hvilke røde tanker skremmer? Hvilke grønne tanker kan hjelpe?

Humor og helse «En god latter forlenger livet» er et kjent uttrykk som du helt sikkert har hørt mange ganger.

– Hva forstår du med dette?

Vi vet at godt humør og glede betyr mye for helsa. For eksempel virker latter positivt på flere måter. Det blir god stemning mellom mennesker når vi ler sammen (men ikke når vi ler av hverandre). Latter reduserer stress og spenninger i for eksempel hode, nakke og skuldrer, og bidrar til å bedre oksygenopptaket i lungene. I tillegg blir immunforsvaret og hjerteaktiviteten styrket, og blodsirkulasjonen øker. Forskning viser at smerter blir mindre vonde hvis vi klarer å le. Og det er vist at mennesker som ler mye eller ser det humoristiske i situasjoner, faktisk lever lenger. Sans for humor fungerer som en «støtdemper» når vi opplever sykdom og krise i livet. Hvis vi oppsøker positive mennesker i vanskelige situasjoner i livet, vil de kunne oppmuntre og motivere oss til å takle vanskelighetene bedre.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

Å ha venner uansett alder Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. Selv helt små barn har glede av å være sammen med andre barn. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på. Ungdom som sliter med psykiske plager, mangler i større grad enn andre nære vennskapsrelasjoner. Derfor er det viktig å legge til rette for at alle kan delta i sosiale aktiviteter som fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Å være besøksvenn for Røde kors, å delta i hjelpekorpset, være turleder eller være hyttevert på en turistforeningshytte er alle eksempler på frivillig arbeid der man møter nye mennesker.

Det finnes barnehager og skoler som leier inn en «bestemor eller -far» eller «historieforteller». Mange barn har ikke regelmessig kontakt med eldre, så det gir en vinn-vinn-situasjon for begge parter. «Vi kan ikke sende en venn på statens regning, men vi kan legge til rette for aktiviteter og tilbud for eldre ensomme», sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (2016).

– Hva forstår du med denne uttalelsen? Hva kan du gjøre for å hjelpe på dette problemet? Diskuter etterpå med en medelev.

– Hvordan kan du legge til rette for at brukere har noen å snakke med eller får venner i yrket du velger deg?

69

HELSE

Å ha en å snakke med når noe er vanskelig Av og til er livet for vanskelig å takle alene. Ikke utsett å ta kontakt med en du har tillit til, f.eks. foreldre eller andre nære slektninger, helsesøster eller andre som kan hjelpe deg videre.

Mange vil selv oppleve å bli psykisk syk en eller flere ganger i livet, og alle kjenner helt sikkert noen som er eller har vært det. Når kjente mennesker, som Lene Marlin, forteller sin historie, er det med på å viske ut tabuene som ofte har preget psykiske lidelser. Åpenhet er en av de viktigste faktorene for at mennesker som har slike plager, skal få den hjelpen de trenger. Det finnes en rekke steder man kan ringe hvis man ønsker å snakke med noen om tanker og følelser som er vanskelige, for eksempel: • Kirkens SOS: 815 33 300 • Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 333 21 • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Det er en gratis nødtelefon for barn og unge som opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner.

I tillegg finnes det kommunale tjenester og tilbud der man bor.

Legg til rette for at alle har en å prate med. Å ha en fortrolig venn å kunne snakke med er gull verdt. At noen kan lytte til det vi har på hjertet, og kanskje gi oss støtte, er ofte nok. Vi trenger bekreftelse på om det vi tenker og tror, er fornuftig.

EKSEMPEL

70

Maria jobber i Røde Kors-telefonen for barn og unge. Fredag ettermiddag ringer Jørgen på 10 år og forteller at han var den eneste av guttene i klassen som ikke ble invitert i bursdag til Leo på bowlingen. Han er så lei seg og skjønner ikke hvorfor, men forteller at han hadde gjemt lua til Leo i forrige uke, bare på ert.

– Hvordan kan Maria støtte Jørgen slik at han kan gå videre og møte klassen igjen på mandag?

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

Hovedpunkter Arbeid for å bedre helsa • Myndighetene har det overordnede ansvaret for folkehelsa.

Det omfatter både helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid.

• Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren skal du arbeide for å bedre helsa hos ulike brukere som trenger det.

• Helsearbeid der samfunnet legger til rette og hver enkelt arbeider for å bedre helsa og forebygge sykdommer og skade, er et satsningsområde både i Norge og internasjonalt.

Folkehelsearbeid – hva kan samfunnet gjøre?

• Målene for folkehelsearbeidet er å fremme helsa i hele befolkningen og redusere helseforskjeller, slik at alle kan mestre eget liv.

• Tiltakene rettes mot hele befolkningen eller mot grupper.

• Psykisk helse og fysisk helse er like viktig i folkehelsearbeidet.

Egenomsorg – hva kan hver enkelt gjøre?

• Egenomsorg er å få dekket de grunnleggende behovene på en god måte, altså ha en sunn livsstil. Det er et livslangt prosjekt som det aldri er for seint å forbedre.

• Målet for folkehelsearbeidet er at alle voksne skal kunne ta ansvar for egen helse. Barn og unge må lære å ta vare på egen helse, og mange voksne trenger hjelp til det enten fast eller i en periode.

• Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren kan din oppgave være å bistå brukere ved egenomsorg, bistå med akkurat det denne brukeren trenger, og motivere og støtte til sunnere livsstil.

• Din egenomsorg er selvsagt viktig for din egen helse, men det er som rollemodell din egenomsorg er viktig i dette kapitlet. For dette kapitlet handler om brukerens egenomsorg.

Ord det er viktig å forstå • folkehelse • folkehelsearbeid • livsstilssykdommer • smittsomme sykdommer • kunnskapsbasert

• • • • •

myndighetene virkemiddel sosiale helseforskjeller egenomsorg motivasjon

71

72

HELSE

KAN? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Hva er forskjellen på helsefremmende og forebyggende helsearbeid?

14 15 16 17 18 19 20

Hvordan kan du som fagarbeider bidra til å forebygge bruk av rusmidler?

Hvilke fordeler er det med en frisk befolkning?

Hva tror du er årsaken til sosiale helseforskjeller?

Hva forstår du med begrepet folkehelse?

Hva mener vi med livsstil?

Hvordan har folkehelsa endret seg gjennom det siste århundret?

Hvilke 5 prinsipper bygger folkehelseloven på?

Hvilke virkemidler bruker kommunene for å bedre folkehelsa?

Hva er egenomsorg?

Hvordan kan du hjelpe andre til å ta egenomsorg?

Hvordan virker fysisk aktivitet på helsa?

Hvordan kan du motivere noen til å bli mer fysisk aktive?

Nevn sikkerhetstiltak som kan forebygge ulike ulykker. a Hva kan hver enkelt gjøre for å forebygge ulykker? b Hva kan samfunnet gjøre for å forebygge ulykker?

Hvilke tiltak er iverksatt for å redusere snusing?

Nevn 5 tiltak for god søvnhygiene.

Hvordan virker latter på oss?

Hvordan kan vi fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser?

Hvorfor er det så viktig å ha minst én god venn?

Hvor kan du søke hjelp hvis du er nedfor og fortvilt?

E SNAKK

1

Snakk sammen to og to. Bli enige om hva som er folkehelsearbeid. Hvordan praktiseres dette i deres kommune?

2

Latter og glede. Snakk sammen tre og tre. Hvor ofte ler dere i løpet av en vanlig dag? Hvor lang tid tror dere at dere bruker på å ha det morsomt og le i løpet av en uke? Hvordan virker latter og glede inn på helsa?

3

Folkehelsemeldingen. Finn siste folkehelsemelding på Internett.

Hvilke satsningsområder er det for denne perioden?

Sitt sammen to og to og diskuter hva som ligger i disse punktene.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

E SNAKK

4

Tobakk. Sitt sammen fire og fire. a Diskuter hvordan holdningene til tobakksbruk har endret seg de siste årene. b Hva tror dere er årsaken til det? c Legg fram for resten av elevene det dere er blitt enige om.

5

Psykisk helse. Diskuter i grupper: Hva kan dere som framtidige yrkesutøvere gjøre for å fremme psykisk helse for barn og unge?

6

Folkehelsearbeid i din kommune. Arbeid sammen to og to. Finn informasjon om hvordan din kommune driver folkehelsearbeid.

Lag et foredrag som dere legger fram for de andre elevene.

7

Gå tilbake til kapittelstart. Les kompetansemålet på nytt. Bruk noen minutter på å tenke gjennom hva du forstår med det nå når du har jobbet med kapitlet. Diskuter med sidemannen viktige momenter dere har lært om nå.

1

Egenomsorg. Hva forstår du med egenomsorg? Bruk egne ord på å definere det. Nevn minst fem ting vi kan gjøre, som bidrar til egenomsorg.

2

Psykisk helse og trivsel. Nevn gode kilder for psykisk helse og trivsel.

3

Oppvekstvilkår. Skriv minst 8 setninger om hva som kan bidra til gode oppvekstvilkår.

4

Statistikk om røyking. Studer ny statistikk om røyking. (Bruk eventuelt Internett.) Forklar kort hva du forstår med denne statistikken.

5

Ulykker. Nevn eksempler på hvordan vi kan forebygge ulykker, og hvorfor det er viktig for en yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren å kunne noe om ulykkesforebygging.

6

Helsefremmende arbeid

E SKRIV

• Gjør rede for hva helsefremmende arbeid er.

• Gi eksempler på hva du kan gjøre for å bidra til folkehelsearbeid.

• Gi eksempler på hvordan samfunnet kan drive folkehelsearbeid.

73

74

HELSE

E SKRIV

7

Arbeidsliv og helse. Hvorfor er det så viktig for den psykiske helsa å være i arbeid? Prøv å begrunne svaret.

8

Psykisk helse • Søk på Internett og finn informasjon om tiltak i psykisk helsearbeid i folkehelsemeldingen.

• Diskuter hva denne planen går ut på, og hvorfor vi har behov for en slik plan i folkehelsearbeidet i Norge.

• Hvordan følges denne planen opp i dag?

GJØRE

1

Plakat om folkehelsearbeid. Arbeid sammen to og to. Lag en plakat som skal inneholde ti helsefremmende og forebyggende tiltak som kan iverksettes i hverdagen.

2

Veggavis om rusforebyggende arbeid. Arbeid i grupper og lag en veggavis om temaet Rusforebyggende arbeid i vår kommune – slik vi ønsker at dette arbeidet ble ivaretatt.

3

Egenomsorg. Lag en plan for en selvvalgt bruker som trenger hjelp til å forbedre sin egenomsorg. Hvordan går du fram? Hva vil du fokusere på? Hvordan vil du følge opp? Tenk: vite, ville og gjøre.

4

Antitobakkskampanje. Gå sammen i grupper på fire.

• Bruk nettet, brosjyrer og annet informasjonsmateriale til å lage en plakat som kan brukes i en kampanje om skadevirkninger av røyking og snusbruk.

• Lag ditt eget slagord for kampanjen.

• Hvem skal kampanjen rettes mot?

5

Hvordan kan du som yrkesutøver tilrettelegge for fysisk aktivitet og fallforebygging for en bruker? Hvordan ville du velge ut aktiviteter, og hvordan ville du gjennomføre dette?

6

Presentasjon helsevennlige valg. Arbeid i grupper.

• Finn siste folkehelsemelding på Internett. Finn noe på helsevennlige valg. Velg et satsingsområde.

• Lag en presentasjon i powerpoint, et rollespill, en veggavis eller noe annet. Framfør for de andre gruppene.

H2

HELSEFREMMENDE ARBEID

GJØRE

7

Presentasjon av folkehelsa i Norge. Arbeid sammen to og to.

Målet er å fremme helsa i hele samfunnet og redusere helseforskjeller, slik at alle kan mestre eget liv. Fysisk og psykisk helse er like viktig.

• Hva gjør myndighetene for å nå dette målet?

• Lag en powerpoint-presentasjon som dere legger fram for de andre elevene.

8

Humor og helse – veggavis. Søk i litteratur, aviser og på Internett etter stoff om sammenhengen mellom humor og helse. Se også i blader etter bilder som passer til temaet. Lag en veggavis som dere presenterer og henger opp i klasserommet. Forklar hvorfor dere valgte de ulike artiklene og bildene.

9

Bruk Psykologisk førstehjelp. Lag en hjelpehånd slik den er beskrevet i boka på side 67. a b c d e f

Skriv inn på tommelen en tenkt hendelse som «stresser» deg.

På pekefingeren skriver du følelser du kjenner.

Langfingeren viser de «røde tankene», alt det verste som kan skje.

Ringfingeren gir deg «grønne tanker», hvordan du kommer unna.

Lillefingeren hjelper deg med lure tanker. Hva kan du gjøre?

Håndflaten finner hvem som kan hjelpe deg.

Får du hjelp for de vanskelige tankene dine? Hjelp hverandre med å finne gode løsninger på det som er vanskelig.

H1 + H2 + H3 + K2 + K4 + Y3 + Y8. Egenomsorg TVERS Du jobber på SFO, og avdelingslederen ber deg lage en • plan for hvordan dere kan bevisstgjøre ungene om egenomsorg.

Ta utgangspunkt i dine kunnskaper fra kompetansemålene over.

TILBAKE TIL START

1 Gå tilbake til startoppgavene og løs dem på

2 Les kompetansemålet på nytt. Prøv nå

nytt. Hvilke oppgaver svarte du annerledes på denne gangen?

å svare kort på hva det innebærer.

H2

75

6 xA 6 xB 6 xC 6 xD 6 xE 6 xF 6 xG 6 xH

6

XX H6

Kropp, helse, sykdom

I dette kapitlet skal du lære • hvordan kroppens organsystemer er bygd opp og fungerer • hvordan livsstilen påvirker kroppens funksjoner • hva som menes med vitale kroppsfunksjoner • hvordan svikt påvirker kroppens vitale funksjoner

FRA LÆREPLANEN

Eleven skal kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner.

START 1

HVA HUSKER DU AV DET DU LÆRTE SOM BARN?

a Hva er viktig for å bygge opp kroppen? b Hvordan er det lurt å leve for å unngå å bli syk? c Hva er viktig for å kunne ta vare på deg selv?

fungere = virke konsekvens = følgen av en hendelse eller handling svikt = ikke virke som det skal

2

HVA SKAL DU LÆRE?

vital = her: livsviktig

a Hva tror du begrepet «vitale kroppsfunksjoner» betyr?

vitale kroppsfunksjoner = hva kroppen gjør for å opprettholde liv, for eksempel pusting (respirasjon) og blodsirkulasjon

b Hva forstår du med livsstilssykdommer? c Skriv ned alle ordene du tenker kan ha betydning for å unngå livsstilssykdommer.

3

KRYSS AV FOR RIKTIG ELLER GALT Påstand Vi har 8 nakkevirvler.

Blod med mye oksygen er lyst rødt på farge.

Hjertet har to hjertekammer.

Vi har to bein i overarmen.

Nyrene produserer urin.

Cellene våre blir aldri fornyet.

Endorfin er et hormon som gjør oss lykkelige.

Røde blodceller er de største cellene i kroppen.

Hovedpulsåren heter aorta.

Tynntarmen er ca. 8 meter lang.

Kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge.

Det er ingen sammenheng mellom røyking og lungekreft.

Riktig

Galt

6A

6B

6C

6D

6E

6F

6G

6H

XX H6

6A 1

Kroppen som helhet

HVILKE ORGANER VET DU OM FRA FØR?

a Lag en tegning/skisse av kroppen, og tegn inn organene der du mener de er. b Hva vet du om cella? Prøv å tegne ei celle slik du husker den.

2

HVILKE ORGANSYSTEMER KJENNER DU TIL?

Nevn tre organsystemer (smugkikk på oppgave 3) og hvilke oppgaver de har.

3

SETT STREK MELLOM ORGAN OG TILHØRENDE ORGANSYSTEM: Organ: bekkenbeinet • underhuden • blodårene • magesekken • urinblæra • triceps • alveolene •

Organsystem: • muskelsystemet • urinsystemet • huden • respirasjonssystemet • kretsløpssystemet • fordøyelsessystemet • skjelettsystemet

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

233

Fra kroppen som helhet til celler og vev Kroppen oppleves som en helhet, men består av deler, organsystemer, som igjen består av organer, vevstyper og celler. Alle har hver sin spesialoppgave, men de samarbeider også.

anatomi = læren om hvordan kroppen er bygd opp, oppbygning fysiologi = læren om hvordan kroppen fungerer, funksjon, oppgave

Å ha kunnskaper om kroppen og livsstilssykdommer er nødvendig i alle yrkene i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Du trenger kunnskaper om hvordan kroppen er oppbygd (anatomi) og fungerer (fysiologi) når vi er friske, og hvordan usunn livsstil påvirker kroppen.

Du trenger også kunnskaper om de vanligste livsstilssykdommene og svikter som kan ramme de ulike organsystemene, for å kunne observere og for å kunne støtte pasienter, brukere, foreldre og barn ut fra ditt faglige nivå (faglig forsvarlighet).

Livsstilssykdommer har, som navnet sier, sammenheng med livsstilen. De kan derfor i stor grad forebygges. For eksempel kan 8 av 10 tilfeller av type 2-diabetes forebygges med sunn livsstil.

livsstilssykdommer = sykdommer som oppstår på bakgrunn av måten vi lever på (livsstilen), kalles også ikke-smittsomme sykdommer

Les om faglig forsvarlighet i kapittel 5 i boka Yrke.

I kapittel 1 nevnte vi de mest sentrale livsstilssykdommene og deres risikofaktorer: Risikofaktorer Livsstilssykdommer

Les mer om risikofaktorene i kapittel 1.

Inaktivitet og stillesitting

Overvekt

Usunn kost

Røyking

Alkoholmisbruk

Stress

Arv

Hjerte- og karsykdommer

x

x

x

x

x

x

x

Kreft: tarm, bryst, prostata, lunge

x

x

x

x (i lunge)

x

Type 2-diabetes

x

x

KOLS

x

x

x

x

Muskel- og skjelettsykdommer

x

Psykiske lidelser

x

x

x

x x

x = risikofaktor

x

234

HELSE

Organsystemene organsystem = flere organer som samarbeider om en felles oppgave i kroppen celle = den minste enheten i kroppen vitale kroppsfunksjoner = funksjoner i kroppen som er nødvendige for å opprettholde liv, for eksempel respirasjon og blodsirkulasjon

HLR = hjerte-lungeredning, som består vekselvis av 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger

Les om livreddende førstehjelp i kapittel 7.

Kroppen består av 11 organsystemer. De har alle hver sine oppgaver, funksjoner. I tillegg samarbeider de og er avhengige av hverandre for å ivareta de vitale kroppsfunksjonene. Nervesystemet får informasjon fra alle cellene i kroppen, og sammen med hormonsystemet sørger det for rask overføring av beskjeder om hva som må gjøres, til de andre systemene.

– Se på funksjonen til organsystemene. Hvilke funksjoner er vitale, altså helt nødvendige for å leve?

De vitale funksjonene er de oppgavene som må gjøres for å opprettholde liv. For eksempel må hjertet slå og bringe oksygenrikt blod ut til hver enkelt celle, nyrene må rense blodet og skille ut urin, og lungene må sørge for gassutveksling. Dette er tre eksempler på vitale kroppsfunksjoner. Dersom de vitale funksjonene svikter, blir hele kroppen påvirket. Funksjonene må da holdes kunstig i gang, ellers dør vi. Ved livreddende førstehjelp, som ved HLR, pumpes blodet ut fra hjertet når vi trykker ned brystbeinet, som igjen presser sammen hjertet, og vi tilfører O2 når vi gjør innblåsinger. Slik kan vi holde de livsviktige funksjonene i gang til ambulansen kommer.

Det er ingen fast grense mellom organsystemene. Det betyr at for eksempel blodårene og nervene er i alle de andre organsystemene.

For at alle delene i kroppen skal kunne fungere som en helhet, må det være omfattende kommunikasjon mellom cellene. Nervesystemet får informasjon fra alle cellene. Siden det er overordnet de andre systemene, sender det signaler til hormonsystemet og de andre systemene og samordner aktiviteten mellom dem. Slik fungerer alle delene sammen i en helhet.

– Kan du bestemme hvor fort hjertet ditt skal slå?

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

235

Huden

Lymfesystemet

Respirasjonssystemet

Funksjon: – Beskytter kroppen – Regulerer temperatur – Sanseorgan

Funksjon: – Del av kroppens immunforsvar, som beskytter mot smittsomme sykdommer

Funksjon: – Overfører O2 til blodet og tar imot CO2 fra blodet i lungene (gassutveksling)

Sykdom: – Føflekkreft

Sykdom: – Lymfekreft

Sykdom: – Astma – KOLS – Lungekreft

Kretsløpssystemet

Fordøyelsessystemet

Urinsystemet

Funksjon: – Hjertet pumper blodet ut i blodårene – Blodet frakter O2 og næring til cellene og tar med avfallsstoffer fra cellene

Funksjon: – Bryter ned maten til næringsstoffer – Skiller ut avfallsstoffer i tarmen

Funksjon: – Renser blodet og skiller ut avfallsstoffer i urin – Regulerer pH-, væske- og saltbalansen

Sykdom: – Overvekt – Forstoppelse – Tarmkreft

Sykdom: – Urinveisinfeksjon – Nyresvikt

Sykdom: – Hjerte- og karsykdommer – Hjertesvikt – Hjerneslag

Huden

Lymfesystemet

Respirasjonssystemet

Skjelettsystemet

Skjelettmuskelsystemet

Forplantningssystemet

Funksjon: – Beskytter indre organer – Holder kroppen oppreist og beveger kroppen i samarbeid Sirkulasjonssystemet med skjelettmusklene

Funksjon: – Beveger skjelettet i samarbeid med skjelettsystemet

Funksjon: – Gjør det mulig å få barn (forplantning) Sykdom: – Brystkreft Urinsystemet (kvinner og menn) – Livmorhalskreft (kvinner) – Prostatakreft (menn)

Sykdom: – Osteoporose

Sykdom: – Muskel- og skjelettsykdommer, som rygg- og nakkeplager

Hormonsystemet

Nervesystemet

Funksjon: – Styrer kroppens funksjoner i samarbeid med nervesystemet – Lager og skiller ut signalstoffer Skjelettsystemet (hormoner) som påvirker cellene

Funksjon: – Står for bevissthet, følelser, tanker, hukommelse og intelligens, og oppfatter endringer i og utenfor kroppen – Styrer og koordinerer kroppens bevegelser og aktiviteten i de indre organene Forplantningssystemet temetsysleksuM – Sender, mottar og tolker elektriske signaler

Sykdom: – Type 2-diabetes

Fordøyelsessystemet

Sykdom: – Psykiske plager og lidelser – Demens – Epilepsi – Prolaps (isjias)

236

HELSE

Organsystem

Organ

Vev

Celler

Hjerte (organ)

Hjertemuskelvev (vev)

Hjertemuskelcelle (celle)

Organer er ulike typer vev som samarbeider.

Vev er like celler som samarbeider.

Hver enkelt hjertemuskelcelle har som spesialoppgave å trekke seg sammen – i tillegg til hva alle celler gjør for å leve: • tar opp næring • tar opp oksygen • forbrenner næringsstoffer • skiller ut avfallsstoffer • deler seg (unntatt nervecellene)

Hjertet er et organ i kretsløpssystemet.

Kretsløp (organsystem) Et organsystem er flere organer som samarbeider.

Kretsløpssystemets vitale funksjon er at hjertet pumper blod rundt i blodårene. Blodet frakter oksygen og næringsstoffer til cellene og tar med seg avfallsstoffer fra cellene.

Kroppen har fire hovedtyper av vev: muskelvev, nervevev, epitelvev og bindeog støttevev.

Hjertet er bygd opp av blant annet hjertemuskelvev, som er en samling hjertemuskelceller.

Organer Organer er enheter som utfører spesielle oppgaver i organsystemet.

De er satt sammen av ulike typer vev som samarbeider om oppgavene. Mange av organene ligger beskyttet i en av kroppshulene.

Organene samarbeider om organsystemets hovedoppgave. Eksempler på organer er hjertet, leveren, magesekken, hjernen, lungene og livmoren.

For å forklare hvor organer ligger i kroppen, bruker vi ofte navnet på de to kroppshulene der mange organer ligger beskyttet: en hule på ryggsiden og en på buksiden. Hulene er kledd av hinner. Hulen på ryggsiden kalles den bakre kroppshulen og beskytter nervesystemet.

Hulen på buksiden kalles den fremre kroppshulen og er delt i to av en hinne som kalles mellomgolvet. Over mellomgolvet er brysthulen.

Der ligger hjertet og lungene. Under mellomgolvet er bukhulen med mage-tarmsystemet og nyrer. Nedre del av bukhulen kalles bekkenhulen, der urinblæra og kjønnsorganene ligger.

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

237

Vev Vev er en samling celler som utfører samme oppgave. Vi har fire hovedtyper av vev: nervevev, epitelvev, muskelvev og binde- og støttevev.

Nervevev

Epitelvev

Nervevev er i hjernen, ryggmargen, nervene og sansecellene, og har som oppgave å

Epitelvev har som oppgave å • dekke og beskytte alle indre og ytre overflater

• registrere og varsle om endringer i og utenfor kroppen (for eksempel smerte, varme og kulde) • styre og samordne aktiviteten i de ulike delene av kroppen

Nervevev

Enlaget

• skille ut avfallsstoffer som det er viktig at kroppen blir kvitt fra kjertelvev (for eksempel svette)

• sørge for bevissthet, hukommelse og intelligens Nervevev kan lage og sende nerveimpulser.

Nerveimpulsene er signaler mellom hjernen og resten av kroppen. Nervecellene kan ikke dele seg. Det betyr at vi har flest nerveceller ved fødselen. Men nervesystemet utvikler seg fra fødselen fordi nervecellene utvikler seg og lager nye kontaktpunkter med andre celler.

Sansecellene våre er spesialisert slik at de reagerer på blant annet lys, lyd, lukt og smak

• lage og skille ut nyttestoffer fra kjertelvev (for eksempel spytt og magesaft)

Flerlaget

Nervevev

• ta opp og frakte stoffer for eksempel gjennom tarmveggen og gjennom veggene i de tynneste blodårene (kapillærene)

Muskelvev

Binde- og støttevev

Muskelcellene har som oppgave å trekke seg sammen. Vi har tre typer av muskelvev:

Binde- og støttevev er de vevstypene det er mest av i kroppen, og har blant annet i oppgave å • binde sammen andre vev og organer • beskytte andre vev • støtte opp kroppen

Skjelettmuskulatur er festet med sener til skjelettet og gjør at vi kan bevege kroppen.

Bevegelse skjer når muskelcellene trekker seg sammen. Da forskyves proteintrådene aktin og myosin i forhold til hverandre. De danner et tverrstripet mønster som kan ses i mikroskop. Bevegelsene i skjelettmuskulaturen er viljestyrte. Det betyr at vi selv kan bestemme om vi vil at skjelettmuskulaturen skal trekke seg sammen og sette i gang en bevegelse. Muskelcellene er lange

Skjelettmuskelvev

Glatt muskulatur finnes i indre organer: Glatt muskulatur elter maten i magesekken eller presser barnet ut under fødselen i livmoren. Glatt muskulatur består av små celler, mangler tverrstriper og er ikke viljestyrt

Glatt muskelvev

Hjertemuskulatur finnes bare i hjertet. Den er tverrstripet, men den er ikke viljestyrt.

Sammentrekningen av hjertemuskulaturen styres av nerveimpulser som sendes ut fra et senter i hjertet (sinusknuten) og sprer seg utover i hjertemuskelen slik at muskelcellene trekker seg sammen

Hjertemuskelvev

Det finnes flere typer av binde- og støttevev: Bindevev, blant annet i huden og rundt de indre organene, binder hele kroppen sammen. Bindevev kan være løst og tøyelig eller svært sterkt, som i sener som fester musklene til skjelettet

Flerlaget

Fast bindevev

Løst bindevev

Fettvev er bindevev som består av fettceller.

Fettvev er rundt de indre organene og i underhuden. Fettvevet er elastisk. Det virker varmeisolerende og fungerer som energilager i kroppen

Fettvev

Bruskvev, blant annet i nesa og i øret, er mer tøyelig enn beinvev. Brusk finnes også i leddflatene, for at knoklene skal gli lettere mot hverandre i leddene

Bruskvev

Beinvev, som er i skjelettet, inneholder kalsiumfosfat som gjør vevet hardt og fast.

Beinvev beskytter blant annet indre organer som hjerne og hjerte, og støtter opp kroppen

Beinvev

238

HELSE

Cella

VISSTE DU? … at et voksent menneske består av 100 000 000 000 000 (100 tusen milliarder) celler?

Cella er den minste enheten i kroppen. Alt levende på jorda er bygd opp av celler. Dyr kan bestå av bare én celle, for eksempel noen bakteriearter. Den første celledelingen hos mennesket skjer ved at én befruktet eggcelle deler seg i to. Hver av cellene deler seg igjen og igjen. Slik fortsetter kroppen å vokse ved at cellene deler seg i to.

Etter hvert spesialiserer cellene seg. Kroppens celler fornyer seg hele livet, unntatt nervecellene.

Alle celler er spesialiserte for å utføre én bestemt oppgave, for eksempel trekke seg sammen (muskelceller), skille ut nyttestoffer (kjertelceller) eller reagere på berøring (sanseceller). Spesialisering av cellene begynner allerede i fosterlivet, slik at de utvikler seg til å utføre sin spesielle oppgave. Kroppen har omtrent 200 forskjellige celletyper.

Men alle celler har også likheter i funksjon og oppbygning, og det er blant annet disse likhetene du skal lære om her. Forutsetninger for liv er at alle celler kan • • • • •

vevsvæske = væske som omgir alle cellene i kroppen – også celler i blodårer

ta opp næringsstoffer ta opp oksygen forbrenne næringsstoffer skille ut avfallsstoffer dele seg (unntatt nerveceller)

Vevsvæske flyter mellom alle cellene. Cellene får O2 og næringsstoffer fra vevsvæsken og skiller ut avfallsstoffer til vevsvæsken. Slik blir næringsstoffer og avfallsstoffer utvekslet mellom blodet og cellene.

Selv om det er vevsvæske mellom cellene og blodet, sier vi ofte at stoffene går direkte mellom cellene og blodet.

Cellene må ha stabilt miljø. Cellene samarbeider om å holde det indre miljøet i og rundt cellene stabilt, for eksempel pH (surhetsgrad) og temperatur. Det kalles homeostase, og er viktig for at cellene skal kunne leve, utvikle seg og formere seg.

Cellemembranen cellemembran = tynn hinne som ligger rundt og avgrenser hver celle

Cellemembranen er en hinne som ligger rundt hver celle. Den beskytter innholdet i cella og har kontroll med hvilke stoffer som går inn og ut.

For eksempel slippes oksygen og næringsstoffer fra blodet inn i cellene gjennom cellemembranen, og avfallsstoffet, som karbondioksid og vann, slippes ut gjennom cellemembranen og ut i blodet (via vevsvæsken).

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

239

Cytoplasma Cytoplasma er en geléaktig væske som ligger innenfor cellemembranen. Den består for det meste av vann, proteiner, salter og noe opplagsnæring, for eksempel fettdråper og glykogen. I cytoplasma finnes også mange bitte små organer, som med et fellesnavn blir kalt organeller. Eksempler på organeller er det endoplasmatiske nettverket, mitokondrier, ribosomer, lysosomer og celleskjelettet.

Det er i cytoplasma funksjonene som forbrenning av næringsstoffer og oppbygging av stoffer foregår. Cellene trenger næringsstoffer for å bygge opp stoffer og frigjøre energi.

– Hvilke næringsstoffer gir energi?

Det endoplasmatiske nettverket er små transportkanaler som står i forbindelse med både cellemembranen og cellekjernen. Nettverket frakter stoffer inne i cella.

glykogen = lager for karbohydrat i lever- og muskelceller mitokondrie = organell der forbrenningen skjer, cellas energiverk ATP = adenosintrifosfat, cellas «batteri», energilager i cella enzym = påskynder bestemte kjemiske reaksjoner, for eksempel nedbryting av proteiner kromosom = inneholder arvestoffet, DNA

Cella

Cellemembran Cytoplasma Cellekjerne

Ribosomer er små korn som ligger fritt i cytoplasmaet eller bundet til det endoplasmatiske nettverket.

På ribosomene blir aminosyrer satt sammen til proteiner.

Lysosomer er blærer med enzymer som kan bryte ned bakterier, fremmede celler eller døde celler.

Celleskjelettet er et trådformet nettverk av proteiner i cytoplasmaet.

Det danner reisverket i cella. Dette gir cella styrke og evne til å bevege seg og forandre form. Celleskjelettet holder organellene på plass i cella.

Det sørger også for transport av kromosomene under celledelingen.

Mitokondriene kalles ofte cellas energiverk. Energien frigjøres her ved å bryte ned – forbrenne – de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner, som kommer fra maten vi spiser. Når næringsstoffene forbrennes med oksygen (O2), frigjøres det varme, energi og avfallsstoffer som vann (H2O) og karbondioksid (CO2). Varmen gjør at kroppen kan holde en kroppstemperatur på ca. 37 ˚C. Energien blir lagret i et stoff, ATP, et «batteri» i cella. Det «lades opp» når mitokondriene forbrenner næringsstoffene. Så kan cella bruke av «batteriet» når den trenger energi. Antallet mitokondrier i cellene varierer med behovet celletypene har for energi. I skjelettmuskelcellene er det derfor mange mitokondrier. Antallet øker ved trening.

240

HELSE

Cellekjernen cellekjernen = inneholder cellas arvestoff

Cellekjernen styrer cellas liv. Den inneholder blant annet kromosomer, som igjen inneholder arvestoffet vårt. Alle celler inneholder det samme. Hver celle består av 46 kromosomer. Vi får halvparten av kromosomene (23) fra mor og halvparten (23) fra far. Derfor har kjønnscellene (eggcellene og sædcellene) bare 23 kromosomer.

– Hvorfor tror du at kjønnscellene bare har 23 kromosomer?

Celledeling mitose = vanlig celledeling celleskjelett = strukturer som stiver av cellene

Mitose – vanlig celledeling 1 «morcella» har 46 kromosomer

Kroppen vokser og cellene fornyer seg ved at cellene deler seg i to.

En slik vanlig celledeling kaller vi mitose. Det første som skjer i mitose, er at alle kromosomene i cella kopierer seg selv. Da får cella 46 doble kromosomer som legger seg etter hverandre. Originalen og «kopien» går til hver sin side ved hjelp av celleskjelettet. Cytoplasma deler seg, og cella deler seg i to celler med likt arvestoff.

Feil i celledelingen forekommer i én av 1 milliard delinger. Enzymer i cellekjernen overvåker celledelingen og reparerer de fleste feilene som oppstår. I noen få tilfeller kan det likevel utvikle seg til en kreftcelle.

2 kromosomene kopieres 3 kromosomene går til hver sin side i cella 4 cellemembran dannes rundt de to like cellene som begge har 46 kromosomer 5 to celler med helt likt arvestoff

1

autoimmune sykdommer = kroppen angriper sine egne celler

Epigenetikk Alle cellene i kroppen inneholder de samme genene, det samme arvestoffet. Likevel har for eksempel en hudcelle svært forskjellig oppbygning og funksjon fra en muskelcelle. Dette har å gjøre med at gener kan skrus av og på. Denne genreguleringen kalles epigenetikk. Miljøpåvirkning som

2

3

4 5

stress, kosthold, temperatur og kroppens tarmflora kan påvirke om gener skrus på eller av. Slik genregulering spiller en stor rolle i aldringsprosessen og er sannsynligvis en viktig årsak til autoimmune sykdommer, diabetes og kreft.

Kilde: nmbu.no

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

241

Kreft (cancer) Kreft er en fellesbetegnelse for ondartede svulster og omfatter derfor mange sykdommer. Noen krefttyper kan ha sammenheng med livsstil, men ofte er årsaken ukjent.

cancer = kreft, fra latin og betyr kreps

Kreft oppstår når det skjer feil i celledelingen, noe som skjer forholdsvis svært sjelden. Celler deler seg da raskere enn de skal, eller det oppstår feil på cellene. Vi sier at celledelingen er ukontrollert. Da dannes det unormale klumper av celler, som vi kaller svulster. Disse svulstene kan være godartede og ufarlige, men i noen tilfeller utvikler det seg ondartede svulster – kreft.

EKSEMPEL

Ragnhild er 56 år. Da hun sto i dusjen etter treningen i går, kjente hun plutselig en liten kul i venstre bryst. Hun ble redd og tenkte at dette må jeg få undersøkt hos legen. Hun har fulgt Kreftforeningens anbefaling om mammografiundersøkelse hvert 2. år etter fylte 50, og for halvannet år siden var alt fint. Kan det likevel være kreft?

Føflekkreft

– Hva vet du om brystkreft? Har du lest eller hørt noe om hvordan det oppdages og behandles?

– Hvilke andre kreftsykdommer har du hørt om?

Kreftceller kan ikke utføre de samme oppgavene som normale celler.

Når en svulst vokser, fortrenger kreftcellene de normale cellene.

En kreftsvulst har lange utløpere og vokser inn i vevene omkring.

Utseendet kan derfor minne om en kreps. Vi gir navn til kreftsykdommene etter hvilket organ som er angrepet, for eksempel brystkreft, lungekreft og hudkreft.

Kreft kan spre seg gjennom blod og lymfe til andre deler av kroppen.

Det kaller vi spredning eller metastaser. Kreft kan utvikle seg raskt eller langsomt. Omtrent halvparten av alle som får kreft, blir friske. Kreft er nå den hyppigste dødsårsaken i Norge for personer under 80 år.

– Mange menn venter lenger med å gå til legen når noe er galt, enn det kvinner gjør. Hvorfor tror du det er slik?

lymfe = klar væske i lymfeårene metastase = spredning, når kreft sprer seg fra den opprinnelige svulsten til andre deler av kroppen gjennom blodet eller lymfen

242

HELSE

Hyppighet av kreft • 1 av 3 i Norge får kreft.

• Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner.

• Tarmkreft er den hyppigste kreftformen samlet for begge kjønn.

• Lungekreft (spesielt hos kvinner), føflekkreft, testikkelkreft og

prostatakreft er de kreftformene som har økt mest de siste årene.

• Man regner med økning av kreft i de neste tiårene. Det skyldes først og fremst at det blir flere eldre i befolkningen. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking kan også forklare kreftøkningen.

Kilde: kreftforeningen.no

Årsaker

Forebygging

Kjente risikofaktorer for kreft er • røyking (hovedårsak til lungekreft) • å spise lite kostfiber, frukt og grønt, og mye mettet fett, rødt kjøtt, røykt og grillet kjøtt • lav fysisk aktivitet • overvekt • overdreven soling • giftstoffer • høyt alkoholforbruk • radioaktiv stråling • arv • alder

Faktorer som forebygger kreft, er å • ikke røyke eller bruke snus • spise mye kostfiber, frukt og grønt, og lite mettet fett, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt • være fysisk aktiv • ha normal vekt • nyte sola med måte, bruke solkrem • unngå kreftframkallende stoffer • være forsiktig med alkohol • gå til legen ved forandringer i kroppen • si ja til å delta i kreftundersøkelser

– Hvorfor regnes noen kreftformer som livsstilssykdommer?

VISSTE DU? … at regelmessig fysisk aktivitet forebygger kreft fordi immunforsvaret styrkes, tarmbevegelsen og blodsirkulasjonen øker, og eventuelle skadelige stoffer fjernes dermed raskere. symptom = tegn på sykdom Les mer om kreft på www.kreftforeningen.no.

Kilde: Råd mot kreft, kreftforeningen.no

Symptomer Symptomer på kreft er ofte uventede forandringer, for eksempel • • • • • • • • •

stort vekttap på kort tid trøtthet og slapphet i uker eller måneder uten kjent årsak feber uten kjent årsak forandring i avførings- eller urinlatingsvaner sår som ikke vil gro unormale blødninger kuler svelgevansker som varer over tid hoste eller heshet som varer over tid

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

243

Behandling Det er tre måter å behandle kreft på:

strålebehandling = radioaktiv stråling som virker på cellene slik at de enten dør eller mister evnen til å dele seg

• Operasjon (kirurgi). Da fjernes hele eller det meste av svulsten.

• Strålebehandling. Virker bare der strålene treffer. Da vil cellene enten dø eller miste evnen til å dele seg.

cellegift = legemidler som ødelegger cellenes evne til å dele seg

• Cellegift. Da mister cellene evnen til å dele seg.

EKSEMPEL

Ragnhild, som var redd for at kulen i brystet skulle være kreft, fikk raskt time hos fastlegen sin. Legen undersøkte Ragnhild og bestilte umiddelbart time til mammografiundersøkelse ved sykehuset. Resultatet tydet på at Ragnhild hadde brystkreft. Bare en uke senere ble kulen operert bort, og den var så liten at brystet kunne bevares. I tiden som kommer, skal hun få behandling med cellegift. Sykehuslegen forteller at Ragnhild kanskje kommer til å miste håret. Det gruer hun seg til, men hun er samtidig lykkelig over at legen sier at hun tror det kommer til å gå bra.

VISSTE DU?

– Hva vet du om bivirkninger mennesker som behandles for kreft, kan få?

… at det forskes mye på en behandling av kreft som kalles immunterapi?

I immunterapi styrkes pasientens immunforsvar, slik at kroppen selv skal drepe kreftcellene.

Ulempen både ved strålebehandling og cellegift er at behandlingen også virker på friske celler. Derfor følger det alltid en del bivirkninger med disse behandlingsformene. Stråleskader og sår er en vanlig bivirkning etter strålebehandling. Mange får ubehag som kvalme og oppkast under cellegiftbehandling, og mange mister også håret etter slik behandling.

Ved enkelte kreftformer, for eksempel prostatakreft, er det også vanlig å gi hormonbehandling. Mange krefttyper behandles med en kombinasjon av to eller flere metoder. Ved brystkreft er det vanlig med både operasjon og strålebehandling, og i noen tilfeller brukes også cellegift. Fysisk aktivitet virker positivt også under og etter behandling.

læren eller vitenskapen om = -logi spredning = metastaser snitt- = -tomi livsviktig = vital

Les mer om kreft og behandling på www.helsebiblioteket.no.

LATIN

oppdelt i = anacellegift = cytostatika, kjemoterapi knyttet til livsfunksjoner = fysiokreft = cancer

bivirkning = uønsket virkning av behandling, for eksempel av et legemiddel

244

HELSE

Hovedpunkter Fra kroppen som helhet til celler og vev • Organsystemene består av organer som samarbeider om en bestemt oppgave, funksjon. Kroppen består av 11 organsystemer.

De er avhengig av hverandre for å ivareta de vitale funksjonene i kroppen. De vitale funksjonene er livsnødvendige oppgaver. Tre eksempler på vitale kroppsfunksjoner er at hjertet må slå og bringe oksygenrikt blod ut til cellene, nyrene må rense blodet og skille ut urin, og lungene må sørge for gassutveksling.

• Organer består av flere typer vev som samarbeider om en bestemt oppgave. Eksempler på organer er hjertet, leveren, magesekken, hjernen, lungene og livmoren.

• Vev består av like typer celler som samarbeider om en oppgave.

• Cella. Alt levende på jorda er bygd opp av celler. Cella er den minste enheten i kroppen. Noen dyr består av bare én celle, for eksempel noen bakterier.

• Den første celledelingen skjer ved at én befruktet eggcelle deler seg i to. Hver av cellene deler seg igjen og igjen. Slik fortsetter kroppen å vokse ved at cellene deler seg i to. Kroppens celler fornyer seg hele livet ved å dele seg.

Kreft • Kreft er en fellesbetegnelse for ondartede svulster. Kreft er mange forskjellige sykdommer.

• Kreftceller deler seg raskere enn normale celler, og de ser annerledes ut. De kan ikke utføre de samme oppgavene som normale celler. Når en svulst vokser, fortrenger kreftcellene de normale cellene.

• Det kan være mange årsaker til at kreft oppstår, men vi vet i dag at visse kreftformer blant annet skyldes ytre påvirkninger og livsstil.

Ord det er viktig å forstå • anatomi • • fysiologi • • vitale kropps• funksjoner • • risikofaktor • • livsstils• sykdommer • • svikt •

organsystem organ vev celle cellemembran cytoplasma enzym mitokondrie

• • • • • • •

cellekjerne kromosom mitose symptom lymfe metastase forebygging

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

KAN? 1 2 3 4

Hva er et organsystem? Hvilke organsystemer har vi?

5 6 7 8

Hva er celledeling?

Hva er et organ? Nevn ti forskjellige organer.

Hva er vev? Hvilke hovedtyper av vev har vi?

Hva er en celle? a Nevn minst tre ulike celletyper. b Hva trenger alle celler for å leve? c Hva mener vi med at cellene spesialiseres i fosterlivet?

Hva er kreft?

Nevn risikofaktorer for kreft.

Nevn symptomer som kan være tegn på kreft. Hvorfor har kreft så mange forskjellige symptomer?

9 Hva kan du gjøre for å forebygge kreft?

10 Nevn tre vanlige behandlingsformer ved kreft. Hvordan virker behandlingene på cellene?

E SNAKK

1

Organsystemene. Sitt sammen med en medelev, og nevn alle de organsystemene dere kan navnet på. Den ene nevner et organsystem, den andre nevner et organsystem, og slik fortsetter dere.

2

Kreft. To og to elever snakker sammen om kreftsykdommer dere tror kan ha med livsstil å gjøre.

3

Fra celler til helhet. Forklar en medelev hvilken sammenheng det er mellom celler, vev, organer og organsystemer.

4

Forebygging av kreft. Snakk med en medelev om hva hver enkelt kan gjøre for å forebygge kreft. Tenk på ulike aktiviteter og gjøremål som er vanlige i løpet av en dag: Hvordan bør livsstilen deres være for å forebygge kreft?

5

Livsstil og organsystem. Sitt sammen i grupper på to–tre elever. a Diskuter hvilke organsystemer som kan påvirkes av livsstil. b Hvilken skade kan organsystemet påføres, og hva kan være årsaken til skaden? c På hvilken måte kan vi forebygge sykdom i det aktuelle organsystemet?

245

246

HELSE

E SKRIV

1

Vev. Lag en oversikt over de ulike hovedtypene av vev.

Gi eksempler på hvor i kroppen vi kan finne de ulike vevstypene.

2

Cella. Forklar hvordan en celle er bygd opp, og hva som skjer i en celle. Lag gjerne en tegning til teksten.

3

Kroppen som helhet. Gjør rede for hvordan kroppen fungerer som en helhet.

4

Samarbeid mellom organsystemer. Gjør rede for tre av organsystemene. Hvilke andre organsystemer kan de du valgte, «samarbeide» med?

5

Mitokondriene. Gjør rede for hva som skjer i mitokondriene.

Hvilke organsystemer må samarbeide for at mitokondriene skal fungere?

6

Kroppshulene. Hvilke organer ligger i bukhulen? Bruk gjerne en tegning å se på.

7

Kreft og kosthold. Finn informasjon om sammenhengen mellom kosthold og kreft, og gjør rede for hvordan man kan forebygge kreft ved riktig kosthold.

1

Plakat av menneskekroppen. Bruk en stor plakat av menneskekroppen og finn ulike organer og organsystemer (for eksempel hjertet, hjernen, leveren, magesekken, nyrene, lårbeinet, biceps, kretsløpssystemet, urinsystemet).

2

Lag en celle. Utstyr: papp eller ark i ulike farger. Tegn en celle på et hvitt ark, se side 239. Riss opp figurer av de ulike organellene på arkene med ulike farger. Klipp dem ut og plasser dem inne i cella. Skriv navn på de ulike delene.

3

Kroppen som helhet. Gå sammen i grupper på 2–3 elever og studer en torso. Plukk delene fra hverandre, sett torsoen sammen, og forklar for hverandre hvor de ulike organene ligger.

4

Bruk mikroskop og studer ferdigpreparater av ulike vevstyper og fra ulike organer. Tegn det du ser, og fortell hvilke vevstyper du har sett på. Finner du cellekjernen i noen av preparatene?

GJØRE

torso = en plastmodell av kroppen med alle organene, men uten armer og bein, oftest i tilnærmet naturlig størrelse

H6

6A KROPPEN SOM HELHET

GJØRE

5

Fra organsystem til celler. Se på oversikten på side 236, der vi ser sammenhengen mellom organsystem, organ, vev og celle. Lag en tilsvarende tabell for et annet organsystem.

6

Studer celler i mikroskop. Utstyr: mikroskop, objektglass, dekkglass, jodløsning, fyrstikk eller tannpirker, dråpeteller. a Bruk fyrstikk eller tannpirker og skrap forsiktig på innsiden av kinnet ditt (da fester det seg epitelceller på fyrstikken eller tannpirkeren). b Gni så enden av fyrstikken eller tannpirkeren på et objektglass. c Bruk dråpetelleren og drypp en dråpe jodløsning på cellene på objektglasset. d Legg dekkglass over og se i mikroskopet. Hva ser du?

Tegn det du ser.

H1A + Y2 + K4. «Pakkeforløp» for kreft TVERS Bruk kunnskaper fra disse kompetansemålene og • nettadressene www.helsenorge.no og www.kreftforeningen.no

Finn ut hva «pakkeforløp» for kreft er. Hva er hensikten med «pakkeforløp»?

Velg ut en kreftdiagnose blant de som er med i pakkeforløpet. Hvordan kan helsepersonell legge til rette for en bedre hverdag for denne pasientgruppen?

TILBAKE TIL START

Snakk med en medelev. Er svarene de samme?

1 Gå tilbake til kompetansemålet side 230 først i hovedkapitlet. Hva kan du nå om sammenhengen mellom celler og kreft?

3 Ta utgangspunkt i overskriftene og snakk

sammen om hva dere har lært av å arbeide med dette kapittel 6A. Fyll på med flere stikkord under overskriftene. Del resultatet i klassen.

2 Hva ville du nå etter at du har arbeidet med

dette kapitlet, ha svart på startoppgave 1, 2 og 3 i starten av delkapitlet 6A side 230?

H6

247

6A

6B

6C

6D

6E

6F

6G

6H

XX H6

6B 1

Respirasjon

HVA VET DU FRA FØR OM RESPIRASJONSSYSTEMET?

Tenk på hva du tidligere har lært om respirasjonssystemet.

Hvorfor har vi respirasjonssystemet?

2

HVA SKAL DU LÆRE OM?

Bla gjennom kapitlet om respirasjonssystemet. Finn tre opplysninger du ikke visste fra før. Skriv det ned og ta vare på det.

3

OBSERVER DIN EGEN RESPIRASJON

Sitt helt avslappet og pust rolig. Prøv å telle hvor mange inn- og utpust du har i løpet av ett minutt. Oppsummer kort på tavla, og finn gjennomsnittet for hele klassen.

4

FINN ORDENE S

T

K A

R B O N D

B R O N K O

I

T

T

I

P U S

E

Y

O N

L

U

L

K

E

L Æ R

E G

I

R H Å

R

E

S

P

I

R

A

S

A

S

T M A

L

U N G

G A

S S U

T

N G V Ø

I

U N G

M M E

R U P

D S R

L

I

T

I

T

L

J

S

R

F

G S

O K

B

F

T

E N O Ø O K

S

V

N G A

E

K

S

L

I

Y G

E N T

G

H6

6B RESPIRASJON

249

Respirasjonssystemet Hovedoppgaven til respirasjonssystemet er å frakte oksygen til blodet og frakte karbondioksid fra blodet og ut av kroppen. I lungene skjer det et bytte av gass, en gassutveksling, mellom lungene og blodet.

Hjernen regulerer pustingen ut fra det behovet vi har.

Kroppen må hele tiden puste inn oksygen (O2) og puste ut karbondioksid (CO2). O2 fraktes fra lufta utenfor kroppen, gjennom luftveiene og til lungene, der det diffunderer over til blodet og blir fraktet videre til cellene. Dette er fordi cellene trenger O2 for å forbrenne næringsstoffene. Cellene danner CO2, som er et avfallsprodukt, som de må kvitte seg med. Transporten av CO2 går da fra cellene og over i blodet til lungene, der vi puster det ut. Hvis vi ikke puster, dør vi.

diffundere = bevege seg fra et sted med høyere konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon EKSEMPEL

Du har praksis på apoteket på et kjøpesenter. En kunde, en mann i 70-årene, kommer bort til deg og sier: «Jeg fikk astmamedisin i forrige uke, sånn inhalator, men jeg synes den virker så dårlig.

Hva skal jeg gjøre med det?» Du skjønner at han trenger grundig opplæring, og henter veilederen din, som er apotektekniker.

Heldigvis har dere et rom i apoteket der dere kan veilede og drive opplæring. Dere går dit. Veilederen din forklarer grundig hvordan inhalatoren fungerer og skal brukes. Så forteller hun om et nettsted der riktig bruk blir demonstrert på film. Mannen er svært takknemlig til dere begge. «Dere er virkelig fagfolk som tar jobben på alvor», sier han.

respirasjon = åndedrett, pusting og transport av gasser mellom cellene i kroppen og lufta i lungene

– Hvorfor tror du han ble så fortvilet da han ikke visste hvordan inhalatoren fungerte?

Forurensning og tobakksrøyking kan redusere lungefunksjonen og skade celler og vev, slik at lungesykdommer som KOLS, astma og, i verste fall, kreft oppstår. Vi skal se nærmere på hvordan slik skade og sykdom oppstår. Men først må du lære litt om hvordan respirasjonssystemet er bygd opp.

Les om KOLS og astma side 256.

Les om kreft side 241.

250

HELSE

Hvordan respirasjonssystemet er bygd opp Respirasjonssystemet består av luftveiene og to lunger. Luftveiene frakter luft til og fra lungene. I lungene er det mange små klaser av lungeblærer.

Luftveiene leder gasser (luft) til og fra lungene gjennom • øvre luftveier, som er nesehulen, munnhulen og svelget • nedre luftveier, som er strupehodet, luftrøret og hovedluftrørsgreinene Lungene, der gassutvekslingen med blodet foregår, er delt i • venstre lunge, som er delt i to lungelapper • høyre lunge, som er delt i tre lungelapper

Luftveiene og lungene

nesehulen munnhulen

svelget strupehodet hovedluftrørsgreiner

luftrøret lunge

slimhinne med flimmerhår

luftrørsgreiner mellomgolvet

lungelapper

Se foto av flimmerhår i luftrøret på side 211

– Studer tegningen av luftveiene. Finn ut hvor skillet mellom øvre og nedre luftveier går.

– Hvorfor tror du det bare er to lungelapper i venstre lunge?

H6

Nesehulen er dekket av blodrike slimhinnefolder med nesehår.

Slimhinnene varmer, fukter og renser lufta vi puster inn, og holder tilbake fuktighet og varme når vi puster ut. Dette beskytter lungene mot avkjøling, uttørking og infeksjoner. Neseskilleveggen deler nesehulen i to. Nesehulen har forbindelse til bihulene, og den fortsetter over i svelget og til strupen.

… at bihulene bidrar til gjenklangen i stemmen omtrent som en gitarkasse bidrar til lyd når du spiller på gitaren?

Mange med tette bihuler og smerter ved kraftig forkjølelse har opplevd at talen endrer seg og blir nasal.

Munnhulen. Hvis nesa er tett, eller ved fysiske anstrengelser, puster vi med munnen. Lufta blir da ikke forvarmet, fuktet eller renset. Det øker risikoen for luftveisinfeksjoner og astmaplager.

I svelget ligger inngangen både til luftrøret og spiserøret. Svelget er kledd med et plateepitel i flere lag for å tåle slitasjen fra maten vi spiser. Fra øverst i svelget går det en tynn kanal – øretrompeten – til hvert mellomøre. En eller begge øretrompetene kan bli tilstoppet i forbindelse med forkjølelse, og kan forbigående redusere hørselen.

Nedre luftvei Strupehodet består av brusk og har øverst et lokk, strupelokket, som legger seg over luftrøret når vi svelger. Dermed kommer ikke mat og drikke ned i luftrøret. Stemmebåndene er to bindevevsfolder som ligger inne i strupen. Vi kan lage lyd ved å stramme dem samtidig som vi puster ut. Når vi i tillegg beveger munnen, leppene og tunga, kan vi lage forskjellige lyder.

Luftrøret er 10–12 cm langt og ligger foran spiserøret. Luftrøret og hovedluftrørsgreinene holdes utspilt av hesteskoformede bruskringer.

På innsiden er det slimhinner som varmer, fukter og renser lufta. Her er det tett med flimmerhår som «vifter» slim og fremmedlegemer oppover og vekk fra lungene. Hosterefleksen utløses for å unngå at fremmedlegemer og slim skal komme ned i lungene. Når vi hoster, skyves slimet ekstra raskt opp. Røyking lammer flimmerhårene, slik at slim og fremmedlegemer kan havne i lungene. Det kan føre til sykdommer.

plateepitel = lag med plateformede celler

ØVELSE

– Hvorfor kan hørselen bli forbigående nedsatt ved forkjølelse?

251

VISSTE DU?

Øvre luftveier

Kan du svelge og trekke pusten samtidig?

Prøv!

6B RESPIRASJON

VISSTE DU? … at når gutter kommer i puberteten og i stemmeskiftet, skyldes det at strupehodet vokser, og at stemmebåndene blir lengre og tykkere?

flimmerhår = små hår i luftveiene som beveger seg slik at de fjerner fremmedlegemer, for eksempel i nesa

VISSTE DU? … at vi alltid lukker øynene når vi nyser?

Og at det ikke er mulig å nyse i søvne?

HELSE

ØVELSE

252

Kjenn på halsen din. Er det luftrøret eller spiserøret du kjenner?

Hvordan finner du ut det?

Hovedluftrørsgreinene er de mindre greinene som luftrøret går over i, én grein til hver lunge.

Lungene Lungene ligger i brysthulen og er beskyttet av ribbeina, brystbeinet og virvelsøylen. Lungehinnen kler både yttersiden av lungene og innsiden av brysthulen. Mellomrommet mellom hinnene er fylt med væske.

Det gjør at lungene glir lett mot brystkassen og må følge brystkassens bevegelser når vi puster.

VISSTE DU?

ØVELSE

… at det er ca. 600 millioner lungeblærer i alt?

VISSTE DU? … at lungeblærene til sammen har en overflate omtrent som en middels stor leilighet (70–80 m2)?

alveole = lungeblære

Legg to glassplater (objektglass) mot hverandre med en dråpe vann mellom. Hvordan glir platene når de ligger mot hverandre?

Hvor lett er det å ta en plate rett ut fra den andre uten å skyve den ut til siden? Hvordan kan dette forsøket illustrere hvordan lungene fylles med luft?

Høyre lunge har tre lungelapper, venstre lunge har to. Den venstre lungen er litt mindre enn den høyre for å gi plass til hjertet. De to hovedluftrørsgreinene deler seg i tre greiner i høyre lunge og to greiner i venstre lunge, én til hver lungelapp. Luftrørsgreinene forgreiner seg mer og mer inne i lungene. De minste luftrørsgreinene ender i mange små klaser av lungeblærer (alveoler). Siden lungeblærene aldri blir helt tomme for luft, virker lungene svampaktige. Det store antallet av lungeblærer gjør at overflaten i lungene blir svært stor.

Respirasjonssystemet

luftrørsgrein

lungeblærer

H6

6B RESPIRASJON

253

Gassutvekslingen Gassutvekslingen skjer i lungene mellom lungeblærene og et nettverk av tynne blodårer (kapillærer) som ligger rundt hver lungeblære.

Her blir blodet tilført oksygen (O2) og gir fra seg karbondioksid (CO2).

Vi sier at oksygen og karbondioksid blir utvekslet, diffunderer, mellom lufta utenfor kroppen og blodet.

Gassutvekslingen i lungeblærene skjer mellom lungeblærene og kapillærene. Utvekslingen er mulig fordi det bare er ett cellelag både i lungeblærene og i kapillærene. Dermed kan oksygen og karbondioksid slippe igjennom ved diffusjon. Utvekslingen er nødvendig fordi cellene trenger oksygen til forbrenningen og danner karbondioksid, som er et avfallsstoff.

kapillærer = hårrørsårer, de tynneste blodårene, har bare ett cellelag gassutveksling i lungene = diffusjon av O2 og CO2 mellom lungeblærene og kapillærene til det blir lik konsentrasjon av gassene på hver side av de tynne cellemembranene diffusjon = spredning av et stoff fra der det er lite av det, til der det er mye, inntil stoffet blir jevnt fordelt

O2 inn. Når vi har pustet inn, er det mer O2 i lufta i lungeblærene enn det er O2 i blodet i lungekapillærene. For å utjevne forskjellen siver, diffunderer, O2 fra lungeblærene over i kapillærene. Slik blir blodet mer oksygenrikt. Blodet som går fra lungene til hjertet, er derfor rikt på O2.

Det O2-rike blodet går via hjertet og ut til alle cellene i kroppen.

CO2 ut. I cellene blir O2 brukt i forbrenningen, og avfallsstoffet CO2 blir dannet og fraktet med blodet via hjertet til lungene. Det er mer CO2 i dette blodet enn det er i lungeblærene. Derfor diffunderer CO2 fra blodet til lungeblærene, og blodet blir CO2-fattig. Lufta i lungeblærene puster vi ut, og slik kvitter vi oss med CO2.

oksygenfattig blod

oksygenrikt blod

O2 CO2

lungeblærer omgitt av kapillærer

kapillær

lungeblære

Gassutvekslingen

254

HELSE

Respirasjon pustefrekvens, respirasjonsfrekvens = antall ganger vi puster inn og ut per minutt

mellomgolvet (diafragma) = «golvet» i brysthulen, skiller brysthulen fra bukhulen

Når vi puster, transporteres luft gjennom luftveiene til og fra lungene.

Når vi er i ro, puster vi inn og ut ca. 12 ganger i minuttet, pustefrekvensen er 12. Respirasjonssenteret i hjernen regulerer pustefrekvensen. Musklene i mellomgolvet deltar alltid i pustingen.

Respirasjonsmusklene Når vi er i ro, puster vi med musklene i mellomgolvet. Når mellomgolvet trekker seg sammen og nedover, må lungene følge med, siden de er «limt» fast i brysthulen. Dermed utvides lungene, og luft blir sugd inn i lungene. Når musklene i mellomgolvet slapper av, blir brysthulen mindre, og lufta strømmer passivt ut fra lungene. Vi puster inn ca. 12 ganger i minuttet. Hver gang vi puster, trekker vi inn ca. en halv liter luft. Selv om vi puster den samme mengden ut igjen, er det alltid ca. 2 liter luft igjen i lungene.

Lungene er «limt» fast til brysthulen

mellomgolvet Innpust: Når mellomgolvet trekker seg sammen, dras lungene med nedover fordi de er «limt» fast til brysthulen. Dermed øker volumet i lungene. Luft strømmer inn i lungene fordi trykket der er lavere enn på utsiden.

Utpust: Når mellomgolvet slappes av, blir volumet i lungene mindre. Luft strømmer ut fordi trykket i lungene er høyere enn på utsiden.

Når vi er fysisk aktive, øker oksygenbehovet for muskelcellene. Derfor må hjertet pumpe raskere for å få mer blod til cellene. Vi må også puste raskere og dypere. For å klare det må vi i tillegg til mellomgolvet bruke muskler som sitter mellom ribbeina og mellom brystkassen og skuldrene. Pustefrekvensen kan bli over 40, vi blir andpustne, og luftmengden per åndedrag kan bli over 3 liter.

– Hvorfor blir vi andpustne når vi er fysisk aktive?

H6

255

ØVELSE

Observer respirasjon hos andre. Gå sammen to og to. Én observerer og en utfører pusteøvelser. Bytt på rollene. Stå bak ryggen til den som trekker pusten inn så dypt som mulig, og hold hendene på siden av brystkassen til den som puster. Hva skjer ved dype innpust? Hva ser du, og hva kjenner du? Hvordan kommer lufta ned i lungene?

6B RESPIRASJON

Regulering av pustingen Regulering av pustingen skjer i respirasjonssenteret, som ligger i hjernen. Fra dette senteret går det signaler til respirasjonsmusklene om å trekke seg sammen, og dermed suges luft ned i lungene. Denne reguleringen skjer etter at hjernen har «analysert» pH-verdien og blodets innhold av O2. Slik får hjernen beskjed om hvor dypt og raskt vi må puste for å dekke oksygenbehovet. Vi kan overstyre disse signalene en stund. Men pH analyseres hele tiden. Så snart tar respirasjonssenteret over styringen. Derfor kan du bare holde pusten til et visst punkt, så må du puste igjen. Hvis nervebanene mellom hjernen og respirasjonsmusklene blir ødelagt, slutter vi å puste. ØVELSE

Hold pusten. Du trenger en klokke med sekundviser eller stoppeklokke på mobilen. Ta noen dype inn- og utpust. Vær klar med klokka, og start den når du trekker pusten og holder den. Ta tiden på hvor lenge du klarer å holde pusten, før du må slippe den. Oppsummer på tavla og regn ut gjennomsnittet for klassen.

Hvorfor tror du det er begrenset hvor lenge vi kan holde pusten?

pH = målenhet for surhetsgrad (konsentrasjonen av frie H+-ioner) i løsningen

Når vi er fysisk aktive, bruker vi flere respirasjonsmuskler – også hals- og bukmuskulatur

muskler mellom brystkassen og skulderen

muskler mellom ribbeina

256

HELSE

Astma og KOLS Astma og KOLS er begge sykdommer i luftveiene og lungene.

Mens astma kan opptre i alle aldrer og som anfall, er KOLS vanligst fra 40-årsalderen og gir symptomer hele tiden.

Hva er astma? allergi = reaksjon i immunforsvaret som skyldes at man er overømfintlig mot bestemte stoffer, for eksempel dyrehår, nøtter eller dun

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene. Luftrørsgreinene trekker seg sammen, slimhinnen blir tykkere, og slimproduksjonen øker.

Dermed blir det vanskeligere å puste. Stadig flere får diagnosen astma, særlig barn og unge. Det kan skyldes større luftforurensning, endret livsstil og mer allergi. Astma som skyldes allergi, er ofte arvelig.

– Kjenner du noen som har astma? Hvilke plager har du hørt at de har?

Forekomst av astma Forekomsten av astma i befolkningen øker urovekkende. 25 prosent av barna i Norge har, eller har hatt, astma innen de fylte 16 år. Til sammenlikning har rundt 8 prosent av den voksne befolkningen i Norge astma.

Astma kan forverres i pollensesongen.

Ubehandlet pollenallergi øker faren for å pådra seg astma. Har du hatt astma som barn, kan det øke faren betraktelig for KOLS i voksen alder, særlig om du røyker.

Kilde: Norges astma- og allergiforbund, naaf.no

H6

Årsaker. Ved astma reagerer luftrørsgreinene sterkere enn normalt på livsstil og ytre påvirkning. De er overømfintlige. Hva luftrørsgreinene reagerer på, varierer fra person til person. Det kan være • • • • • •

6B RESPIRASJON

257

overømfintlig = å reagere unormalt sterkt på ytre påvirkning

allergener (dyrehår, pollen, husstøv eller matvarer) røyking luftforurensning virusinfeksjoner vær (for eksempel tåke og kulde) stress, fysiske og psykiske belastninger

allergen = allergiframkallende stoffer

Symptomer. Astma opptrer i anfall med tetthet i brystet og/eller hoste.

Det er spesielt vanskelig å puste ut, og du hører pustelyder som piping og hvesing.

Forebygging og behandling. Den viktigste forebyggingen er å unngå passiv røyking, og selvsagt aldri begynne å røyke selv. Barn fra familier med mye allergi bør dessuten ha minst mulig av allergener i hjemmemiljøet (dyrehår, husstøv, midd, hussopp).

To typer av legemidler er vanlige i behandling av astma. Den ene typen utvider luftveiene og brukes ved anfall. Den andre typen gjør luftveiene mindre overømfintlige og brukes for å forebygge anfall.

– Hva tenker du kan ha utløst et astmaanfall hos Serena?

EKSEMPEL

Serena og venninnene har planlagt å dra på ungdomsklubben til helga. De skal møtes hos Helena. Der skal de pynte og sminke seg sammen før de skal dra. Trude demonstrerer hvordan den nye hårsprayen ordner en luftig frisyre, og Irina har fått ny parfyme, som alle må få prøve. Helena har akkurat fått seg kattunge. Den er langhåret, leken, kjælen og bare helt skjønn. Plutselig kjenner Serena at hun får tungt for å puste. Hun hoster, og det piper i brystet. «Å nei, nå får jeg astmaanfall.» Hun må ringe hjem, og moren henter henne så hun kan få medisin. Stakkars Serena, hun måtte bli hjemme da venninnene dro på klubben. «Den dumme astmaen kommer når jeg minst vil det.»

Les mer på www.helsebiblioteket.no, her er også demonstrasjonsfilmer for bruk av inhalasjonsmedikamenter ved astmaanfall.

HELSE

Hva er KOLS?

kronisk = varig, uhelbredelig

KOLS er et samlebegrep for sykdommer der luftstrømmen hindres i luftveiene eller lungene. Det er blitt trangere, og derfor blir det tungt å puste. KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom.

obstruktiv = av obstruksjon, som betyr hindring, tilstopping

luftrørsgrein FriskFrisk luftrørsgrein

Det antas at 370 000 nordmenn har KOLS, og tallet stiger. Årsaken er vanligvis mangeårig røyking eller forurensning. KOLS er den sykdommen som øker mest i verden, og man tror at om få år vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken i verden.

KOLS utvikler seg ofte over mange år og er en fellesbetegnelse på både kronisk bronkitt og emfysem.

Luftrørsgrein med en hindring (obstruksjon)

Kronisk bronkitt er en betennelsestilstand i de mindre luftrørsgreinene. Det gir økt slimproduksjon, en hindring (obstruksjon) som gjør det tyngre å puste. Flimmerhårene fungerer ikke godt nok, slik at slim hoper seg opp, irriterer slimhinnen og setter i gang hoste.

– Hva tror du skjer når luftrørsgreinen blir trangere?

Luftrørsgrein med Luftrørsgrein medenen hindring (obstruksjon) hindring (obstruksjon)

Normalt

Normalt lungeblærer Emfysem er en tilstand der lungeblærene er skadet eller ødelagt.

Normalt

Normalt Dermed er gassutvekslingen mellom blodet og lungene redusert. lungeblærer

Den som har emfysem, opplever motstand mot å puste ut.

Årsaker. Røyking er hovedårsaken til KOLS. 80–90 % av alle som har denne sykdommen, røyker eller har røykt. Industriforurensning, passiv røyking og arv kan også være årsaker til sykdommen.

Emfysem Friske lungeblærer Emfysem

EKSEMPEL

ein

258

Skadete lungeblærer (emfysem)

Ole er helsefagarbeider og er ansatt i hjemmetjenesten. I dag besøker han blant annet Kristoffer, men det synes han er litt plagsomt. Kristoffer røyker inne. «Det har jeg gjort i 70 år, og det Lungeblærer med jeg emfysem kommer til å fortsette med til jeg dør», sier han. «Og det er mitt hjem!» Ole er bekymret for helsa til Kristoffer, men han er også Lungeblærer med emfysem bekymret for sin egen helse. Han vet jo at passiv røyking kan være skadelig.

– Har du noen gode råd å gi til Ole?

H6

6B RESPIRASJON

259

Symptomer. En som har KOLS, blir lett kortpustet og har særlig vanskelig for å puste ut. Ofte er det pustelyder som piping og hvesing.

Mange av dem som har KOLS, må stå og støtte seg på armene for å klare å puste. Hoste er også vanlig, ofte med gulgrønt slim. Ved alvorlig KOLS blir oksygenmangelen så stor at fingrene og leppene blir blå, og det blir tungt å bevege seg.

Forebygging og behandling. Det beste for å forebygge KOLS er å slutte å røyke eller la være å begynne. Den som har KOLS, får en behandling som består av legemidler som utvider luftrørsgreinene og demper betennelsen. Noen må i tillegg få tilførsel av oksygen. Opplæring om sykdom og behandling, næringstett kost fordi pasientene blir underernærte, fysisk trening og pusteøvelser kan bedre livskvalitet og mestring av daglige gjøremål. KOLS-pasienter i alle stadier vil ha god nytte av å drive fysisk trening.

EKSEMPEL

«Når man blir 66, først da tar livet til, når man blir 66, da gjør man som man vil …» Wenche Myhres sang toner ut av høyttalerne.

Signy har bursdag, og familien feirer henne. De er på besøk hjemme hos Signy, men hun blir fort sliten og må hvile seg. «Sånn skulle det ha vært», tenker Signy om sangen, men her sitter hun og orker knapt å ha gjester. Hun har hatt KOLS i 5 år, er blitt svært tynn, og bruker lang tid om morgenen før hun klarer å spise en halv brødskive. Hun sliter med å hoste opp seigt slim hver morgen, slik at hun kan puste inn medisinene sine. «Å, den som hadde kunnet danse igjen», drømmer hun.

næringstett kost = kost med mye næringsstoffer og forholdsvis lite energi

– Prøv å sette deg inn i Signys situasjon. Hva ville du foreslå som kunne hjulpet henne til en bedre hverdag? Skriv ned noen stikkord. Diskuter med sidemannen etterpå.

lunge = pulmo mellomgolv = diafragma nesehule = cavum nasi pusting = respirasjon ribbein = costa ryggsøyle = columna strupelokk = epiglottis strupe = larynks svelg = farynks

LATIN

brystbein = sternum brysthule = toraks flimmerhår = cilier luftrør = trakea luftrørsgreiner (de minste) = bronkioler luftrørsgreiner = bronkier lungeblærer = alveoler lungehinne = pleura

260

HELSE

Hovedpunkter Respirasjonssystemet • Hovedoppgaven til respirasjonssystemet er å tilføre kroppen O2 og puste ut CO2. Cellene trenger O2 for å forbrenne næringsstoffer, og må kvitte seg med CO2, som er avfallsstoffet som blir igjen etter forbrenningen. Hvis vi ikke puster, dør vi.

• Respirasjonssystemet består av luftveiene og de to lungene.

• Gassutvekslingen foregår i lungene mellom lungeblærene og lungekapillærene. Lufta vi puster inn, inneholder mer oksygen enn blodet. Derfor passerer (diffunderer) oksygen gjennom de tynne membranene fra lungeblærene over til kapillærene. CO2 går motsatt vei og pustes ut: Karbondioksid produseres i cellene og går ut i blodet. Innholdet i blodet fra cellene er derfor større enn i lungeblærene og passerer (diffunderer) da over til lungeblærene.

• Når mellomgolvet trekkes nedover, trekkes lungene ned, og vi puster inn luft.

• Vi puster inn omtrent en halv liter luft ca. 12 ganger i minuttet. Ved fysisk aktivitet kan både volumet og frekvensen økes betydelig.

• Respirasjonssenteret i hjernen analyserer oksygenbehovet og styrer åndedrettet.

Astma og KOLS • Astma er en kronisk lungesykdom der luftrørsgreinene trekker seg sammen, slimhinnen blir tykkere, og slimproduksjonen øker.

Det gjør det vanskelig å puste ut. Stadig flere får diagnosen astma, og særlig ser vi en økning hos barn og unge. Ved astma overreagerer luftrørsgreinene på livsstil og ytre påvirkninger.

• KOLS er et samlebegrep for sykdommer der luftstrømmen hindres i luftveiene eller i lungene. Tranghet gjør det vanskeligere å puste. KOLS blir stadig mer vanlig. Det skyldes som oftest luftforurensning eller at pasienten har røykt i mange år.

Ord det er viktig å forstå • respirasjon • oksygen (O2) • karbondioksid (CO2) • luftveier • flimmerhår • alveoler • kapillærer

• diffusjon • gassutveksling • pustefrekvens/ respirasjonsfrekvens • respirasjonsmuskler • pH • kronisk

• • • • • •

allergi overømfintlig astma KOLS obstruktiv emfysem

H6

6B RESPIRASJON

KAN? 1 Hva er hovedoppgaven til respirasjonssystemet?

2 Hvilke deler består respirasjonssystemet av?

3 Hvilke oppgaver har luftveiene? Hvilke oppgaver har nesehulen spesielt? Hvilke ulemper kan det gi å puste med munnen?

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Hva er hensikten med strupelokket?

Hvor langt er luftrøret? Hvor er det plassert i forhold til spiserøret?

Hvilken oppgave har slimhinnene og flimmerhårene i luftrøret?

Hva er hovedluftrørsgreinene?

Hvordan er lungene beskyttet?

Hvorfor er det forskjell på de to lungene?

Hva finner vi i enden av luftrørsgreinene?

Hvor mye luft er igjen i lungene etter at vi har pustet ut?

Hvor styres respirasjonen fra?

Hva er hensikten med gassutvekslingen i lungene?

Hvordan foregår pustingen? Hva menes med respirasjonsmusklene?

Hva er astma? Hva er årsaker til astma?

Hva ligger i begrepet KOLS? Hvordan kan astma og KOLS forebygges?

Hvilke symptomer er vanlige hos pasienter med KOLS? Forklar Ord det er viktig å forstå.

E SNAKK

1

Respirasjonssystemet. Forklar en medelev hvordan respirasjonssystemet er bygd opp, og hvor lufta passerer på vei til lungene.

2

Astma og KOLS. Fortell en medelev om én av sykdommene.

Bytt på rollene og trekk lodd om hvem som får velge sykdom.

3

Respirasjonsmuskler. Forklar en medelev hvilke muskler vi bruker når vi puster inn og ut i hvile.

4

Gassutveksling. To og to bytter på å forklare hverandre hva som skjer i gassutvekslingen: Hvor skjer det? Hvilke gasser handler det om? Hvordan bytter gassene plass? Hvorfor skjer det?

261

262

HELSE

E SKRIV

1

Luftveiene, anatomi. Tegn en skisse over luftveiene og sett navn på de ulike delene. Skriv kort om hvilke oppgaver de enkelte delene har.

2

Luftveiene, fysiologi. Hvordan kan vi lage lyd og snakke?

3

Pustingen. Hva skjer med pustingen når vi øker vår fysiske aktivitet? Forklar.

4

Astma. Mette, 5 år, har astma. Skriv en informasjon om astma til foreldre i barnehagen på maksimalt ca. 1/2 side, om hvordan alle kan bidra til at Mette kan unngå astmaanfall.

5

Lungesykdommer. Bruk astma- og allergiforeningen sine nettsider, www.naaf.no, til å finne ut hva som kan være årsaken til at stadig flere får lungesykdommer. Hvordan tror man dette vil utvikle seg, og hvordan kan det eventuelt begrenses?

6

Røyking a Forklar hvilke skadevirkninger langvarig røyking gir. b Hvilke tiltak mener du bør iverksettes for å begrense røyking?

7

Respirasjonssenteret. Forklar hvordan respirasjonssenteret styrer pustingen.

1

Respirasjon. Sitt rolig og tell hvor mange ganger du puster inn og ut i ett minutt. Reis deg, gjør 15 knebøy, 15 hopp og 15 hode-skulder-kne-og-tå i raskt tempo. Sett deg ned og tell nå hvor mange ganger du puster i løpet av ett minutt. Hva skjedde?

Hvorfor?

2

Lag lyd. Hva skjer i kroppen når vi snakker? Prøv å lage så mange lyder som mulig med åpen munn. Hva fant du ut?

3

Luftveiene. Kjenn foran på halsen din. Prøv å finne strupehodet og luftrøret. Hva kjenner du? Hvorfor er det slik? Lag en tegning av luftrøret og sett navn på delene.

4

Pust gjennom nese og munn. Pust på et speil. Forklar hva som skjer. Prøv å puste i hånda di vekselsvis med nesa og munnen.

Er det forskjell på pusten? Forklar hvorfor.

GJØRE

H6

6B RESPIRASJON

263

GJØRE

5

Undervisningsopplegg/foredrag om lungesykdommer.

Gå sammen 2–3 elever og planlegg en undervisning dere skal ha om lungesykdommer. Dere bestemmer selv hvem undervisningen skal holdes for, og planlegger i grove trekk tema, innhold og hvordan den skal gjennomføres. Lag et oversiktskart eller undervisningsplan. Lag ferdig nødvendig undervisningsmateriell. Bruk alt du ønsker av hjelpemidler, som skisser, tegninger, modeller, film og video. Gjennomfør eventuelt undervisningen/foredraget for hverandres grupper.

6

Tegning av lungeblære med kapillærer. Tegn en lungeblære og et lungekapillær og forklar hvordan gassutvekslingen foregår.

Tegn inn piler for hvordan gassene og blodet går.

7

Quiz. Gå sammen i grupper på 3–4 elever. Lag en quiz med oppgaver fra dette kapitlet. Bruk fantasien. Bruk quizen og test kunnskapene hos hverandre.

H6B + H2 + Y8. Lag en plan for egenomsorg TVERS Hvordan ville du gått fram for å stimulere en bruker som

•

•

nylig har fått påvist astma, til god egenomsorg, når du vet at han røyker? Bruk kunnskapene dine fra H2, H6 og Y8 for å begrunne tiltakene.

H6B + H7. Hjerte-lunge-redning (HLR) Diskuter i små grupper hvordan det er mulig å bruke innblåsing (munn-mot-munn-metoden) ved hjertelunge-redning, altså hvordan det er mulig å holde liv i et annet menneske med utåndingsluft.

TILBAKE TIL START

1 Gå tilbake til kompetansemålet side 230

2 Skriv ned fem viktige ord fra dette delkapitlet

først i kapitlet. Hva kan du nå om hva som skjer med respirasjonssystemets funksjon hvis man har sykdommen astma eller KOLS?

og forklar dem med egne ord.

H6