Nye Gaia 1–4 brosjyre

Naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn

Dette er • Forslag til læringsmål og vurderingsaktiviteter • Mange og varierte oppgaver • Praktiske aktiviteter og enkle forsøk • Systematisk trening av fagbegreper og grunnleggende ferdigheter • Smart Tavle med innhold som beriker undervisningen

G ratis skoleåre 2016/201t 7

Introduser, konkretiser og visualiser undervisningen din ved hjelp av Smart Tavle

7 Været I dette kapitlet skal du lære • å observere været • å beskrive været

Du skal øve på • å måle temperatur og nedbør • å lage søylediagram for nedbør i en periode • å lage et diagram over temperaturen i en periode

94

95

Kollasjer på starten av hvert kapittel gir fin mulighet for samtale i klassen

Planlegg og tilrettelegg undervisningen din med Lærerens bok

I Nye Gaia Ressursbank finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.

DYR

2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.

rev

vevkjerring kjøttmeis

g jedde laks sommerfugl dompap

hund

katt

edderkopp

kråke hare

torsk

veps

1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere dyrenavn hvis du kan.

3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene gir bokstaven.

Pattedyr

Fugler

Fisker

Edderkopper

Insekter

18

I Nye Gaia Øverom finner elevene digitale øvingsoppgaver med ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene.

NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK

GRUNNBOK SIDE 80–81

KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPP

19

Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

www.gyldendal.no/nyegaia

Nye Gaia 1–4 – engasjerende læring for små forskere

Kjære lærer!

Fra høsten 2013 har du undervist etter reviderte læreplaner i flere fag, blant dem samfunnsfag og naturfag. I samfunnsfag har det kommet et nytt hovedområde, Utforskeren. I naturfag er antall hovedområder redusert, og flere kompetansemål er endret eller nye.

Arbeidsbøkene er helt nye, med oppgaver som skal trene fagkunnskaper, finmotorikk, visuell og auditiv oppmerksomhet, matematisk forståelse, refleksjon, lesing og skriving. Lærerens bok er nyskrevet og følger grunnboka side for side.

Vi har også utviklet Nye Gaia Smart Tavle, som består av et bokrom og et tavlerom.

I bokrommet kan du vise boksidene på interaktiv tavle eller projektor. All tekst er lest inn på både bokmål og nynorsk. I tavlerommet kan klassen arbeide med fagbegreper, løse oppgaver og studere bilder og animasjoner.

I perioden 2015–2017 gir Gyldendal Undervisning ut Nye Gaia 1–4. Du kjenner kanskje førsteutgaven av Gaia fra før? I Nye Gaia er strukturen i grunnbøkene den samme, med temaer presentert på en dobbeltside. Noen av kapitlene har også litt av det samme innholdet som i forrige utgave. Utover dette er det meste nytt. Det gjelder blant annet foto, illustrasjoner, kollasjer og oppgaver.

Vi håper at Nye Gaia vil bidra til god og engasjerende læring i naturfag og samfunnsfag.

Bjørn Møst Redaktør Nye Gaia

Utgivelsesplan NYE GAIA 1–4

1

2

3

4

✓ ✓ ✓

✓ ✓ ✓

✓ ✓ ✓

2017

✓ ✓ ✓

✓ ✓ ✓

✓ ✓ ✓

2017

✓

✓

✓

✓

KJERNEMATERIELL Nye Gaia Grunnbok Nye Gaia Arbeidsbok Nye Gaia Lærerens bok

2017 2017

DIGITALE LÆREVERKTØY Nye Gaia Smart Tavle Nye Gaia Øverom Nye Gaia Lærerrom

2017 2017

TILLEGGSMATERIELL Nye Gaia Tidslinje

flergangsbok

engangsbok

digitale læreverktøy

✓ i salg

www.gyldendal.no/nyegaia

4 KJERNEMATERIELL

Nye Gaia Grunnbok og Arbeidsbok

Bla i bøkene på nettsiden

Nye Gaia 1–4 er et læreverk som gir gode muligheter for differensiert og variert undervisning. Gjennom spennende aktiviteter og engasjerende innfallsvinkler oppfordres elevene til å stille spørsmål og utforske verden rundt seg.

Grunnbok

Arbeidsbok

Grunnbøkene er delt i én samfunnsfagdel og én naturfagdel. På 1. trinn starter hver fagdel med en kollasj. Fra og med 2. trinn begynner hvert kapittel med en kollasj som inneholder tydelig informasjon om hva elevene skal lære, og hvilke ferdigheter de skal øve spesielt på i kapitlet.

Arbeidsbøkene er bygd opp på samme måte som grunnbøkene, med de samme overskriftene. Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

Bøkene har samtaleoppgaver underveis.

I tillegg er det i Nye Gaia 2–4 egne oppgavesider til slutt i hvert kapittel. Nye Gaia har gjennomgående fokus på hovedområdene Forskerspiren i naturfag og Utforskeren i samfunnsfag.

På nettsiden til Nye Gaia finner du en oversikt over kapitlene i grunnbok

www.gyldendal.no/nyegaia

5

Egner seg godt som introduksjon og oppsummering

KJERNEMATERIELL

7

Hvert kapittel starter med en kollasj

Været I dette kapitlet skal du lære • å observere været • å beskrive været

Du skal øve på • å måle temperatur og nedbør • å lage søylediagram for nedbør i en periode • å lage et diagram over temperaturen i en periode

94

Fra Nye Gaia 3 Grunnbok

Hvordan er været?

Hvert tema i grunnbøkene behandles på en dobbeltside

95

Tydelig informasjon om hva elevene skal lære og øve på i kapitlet

Været er det som skjer i lufta

Er det kaldt eller varmt? Kan du se sola, eller er den gjemt bak skyene? Blåser det? Regner det? Snør det?

Er det tåke? Eller kanskje det lyner og tordner?

Du har sikkert sett værmeldingen på TV eller hørt den på radio. I værmeldingen forteller meteorologene hvordan de mener at været kommer til å bli. En meteorolog er en som er ekspert på vær.

Vi har luft over oss og rundt oss på alle kanter. Hele jordkloden ligger inne i en boble av luft. Denne lufta kan være kald eller varm, tørr eller våt. Noen ganger ligger lufta nokså stille, og noen ganger flytter den på seg.

Været er det som skjer i lufta rundt oss.

Snø Regn Overskyet

Lettskyet

Meteorologene følger med på hvordan lufta flytter på seg.

Derfor vet de mye om hvordan været forandrer seg.

Sludd

Sol

Værmelding på Internett

Følg med på været!

Meteorologene studerer været nøye – de observerer været. Det kan du også gjøre. Da er det særlig fire ting du må legge merke til: 1 Skyene 2 Vinden

Ord som er viktige i teksten, er samlet i en egen ramme

3 Temperaturen (hvor varmt eller kaldt det er) 4 Nedbøren (vann, is eller snø som faller ned fra skyene) Værmelding på TV

1 Hva kaller vi en som er ekspert på været?

2 Hva må du legge merke til når du skal observere været?

3 Hvorfor følger meteorologene med på hvordan lufta flytter på seg?

96

NYE GAIA 3 NATURFAG

Fra Nye Gaia 3 Grunnbok

Dobbeltsidene avsluttes med tre spørsmål knyttet til temaet

www.gyldendal.no/nyegaia

ORD Å LÆRE • meteorolog • observere • temperatur • nedbør

KAPITTEL 7 VÆRET

97

6

Kapitlene i grunnboka avsluttes med oppgaver som trener kompetansemålene

Hvert tema i kapitlet har egne oppgaver

KJERNEMATERIELL

Oppgaver Nå kan jeg Hvordan er været?

Nedbør er vann fra skyene

1 Prøv deg som værmelder. Finn hjemstedet ditt på norgeskartet og lek at du sier fram værmeldingen på TV.

6 En av ukene Målfrid målte nedbør, laget hun en tabell som den du ser under. Lag et søylediagram som viser hvor mye nedbør som falt i Målfrids nedbørsmåler denne uka.

Skyer og vind 2 Se på skyene. Er det skyer på himmelen nå?

Hva ligner de på? Kan du finne igjen noen av skyene som det står bilde av på side 98?

3 Hvor kommer vinden fra? Når du er ute, kan du slikke på fingeren og stikke den høyt opp i lufta.

Fingeren blir kaldest på den siden vinden kommer fra. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Hvor varmt er det?

4 Se på tabellen på side 101. a Hvilken dag var det varmest?

Nedbør (millimeter)

9. juli

5 mm

10. juli

2 mm

11. juli

0 mm

12. juli

5 mm

13. juli

10 mm

14. juli

0 mm

15. juli

3 mm

• måle temperatur og nedbør i en periode • lage diagrammer for temperatur og nedbør i en periode

Oppsummerer målene fra kapittelkollasjen

Vi observerer været

b Hvilken dag var det kaldest?

7 Lag en tabell som den som står på side 105.

Observer været i en uke, og bruk tabellen til å notere ned det du finner ut. a Lag et diagram som viser temperaturen.

c Hvilken dag var temperaturen 0 grader? d Lag en oppgave til tabellen. La noen andre prøve å løse oppgaven.

5 Mål temperaturen hver dag i en uke, og lag et diagram som det som står på side 101. Det er viktig at du leser av temperaturen på samme tid hver dag.

106

Dato

• observere været og beskrive det jeg ser

b Lag et søylediagram som viser nedbøren.

Elevene finner svarene i teksten, ved å tolke tekst og bilder i sammenheng, eller ved refleksjon og aktiviteter

NYE GAIA 3 NATURFAG

Fra Nye Gaia 3 Grunnbok

DYR

KAPITTEL 7 VÆRET

107

2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.

rev

vevkjerring kjøttmeis

g jedde laks sommerfugl dompap

hund

katt

edderkopp

kråke

Trening av faglig kompetanse

hare

torsk

veps

1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere dyrenavn hvis du kan.

3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene gir bokstaven.

Pattedyr

Trening av visuell og auditiv oppmerksomhet

Fugler

Fisker

Edderkopper

Insekter

18

NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK

Fra Nye Gaia 2 Arbeidsbok

GRUNNBOK SIDE 80–81

Henvisning til tilhørende sider i grunnbok

www.gyldendal.no/nyegaia

KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPP

19

7 Lærerens bok er en praktisk og god ressurs for læreren. Den inneholder fasit, undervisningstips og forslag til differensiering. Lærerens bok er bygd opp på samme måte på alle trinn.

Nye Gaia Lærerens bok bygger på suksessen fra lærerens bok til matematikkverket Multi.

Nye Gaia Lærerens bok: • følger grunnboka side for side • inneholder bakgrunnsstoff til lærer • gir støtte og tips til differensiering • foreslår flere aktiviteter knyttet til temaene • viser til arbeidsbok, kopiark og Smart Tavle • har spiralbundet rygg

Nye Gaia 1–4 Ressursbank

Bla i bøkene på nettsiden

Naturen Naturen

44

44 NatureN NatureN

Læreplanen Læreplanen

Forskerspiren Forskerspiren

På nettstedet www.gyldendal.no/nyegaia finner du en egen Ressursbank. I Ressursbanken finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.

NatureN NatureN •

vi vibruker brukersansene sansenevi vibruker brukersansene sansene

MålMål forfor opplæringen opplæringen er at er eleven at eleven skalskal kunne kunne • stille • stille spørsmål, spørsmål, samtale samtale ogog filosofere filosofere rundt rundt naturopplevelser naturopplevelser ogog menneskets menneskets plass plass i naturen i naturen • bruke • bruke sansene sansene til åtilutforske å utforske verden verden i det i det nære nære miljøet miljøet

Mangfold Mangfold i naturen i naturen

Forslag til læringsmål og trening av Utforskeren, Forskerspiren og grunnleggende ferdigheter MålMål forfor opplæringen opplæringen er at er eleven at eleven skalskal kunne kunne • gjennomføre • gjennomføre aktiviteter aktiviteter i nærområdet i nærområdet forfor å lære å lære omom naturen naturen ogog samtale samtale omom hvorfor hvorfor dette dette er viktig er viktig • gjenkjenne • gjenkjenne ogog beskrive beskrive noen noen plante­ plante­ ogog dyrearter dyrearter i nærområdet i nærområdet ogog sortere sortere dem dem i grupper i grupper

Vi kan Vi kan se på se en på sommerfugl en sommerfugl med med lupe. lupe.

Vi kan Vi kan se på se en på sommerfugl en sommerfugl med med lupe. lupe.

Forslag Forslag til til læringsmål læringsmål side side 48–49 48–49 Eleven Eleven skalskal kunne kunne • navnet • navnet på på dede fem fem sansene sansene • fortelle • fortelle omom hvordan hvordan vi bruker vi bruker dede ulike ulike sansene sansene

Grunnleggende Grunnleggende ferdigheter ferdigheter / / Forskerspiren Forskerspiren • Filosofere • Filosofere ogog fortelle fortelle muntlig muntlig omom sansene sansene ogog hvahva vi bruker vi bruker dem dem til til • Utforske • Utforske sansene sansene sine sine uteute i naturen i naturen

•

Vi kan Vi kan høre høre musikk. musikk.

Vi Vi kan kan Vi Vi kan kan høre følehøre føle pelsen musikk. pelsen musikk. til en til katt. en katt.

1 Hva 1 Hva kankan du du lukte? lukte?

1 Hva 1 Hva kankan du du lukte? lukte?

2 Kan 2 Kan du du høre høre en en flue? flue?

2 Kan 2 Kan du du høre høre en en flue? flue?

• lukte • lukte

Vi kan Vi kan føleføle pelsen pelsen til en til katt. en katt.

Ord Ord å lære å lære

Ord Ord å lære å lære

• smake • smake

• smake • smake • lukte • lukte • føle • føle

3 Hvordan 3 Hvordan kankan du du føleføle musikk? musikk?

3 Hvordan 3 Hvordan kankan duføle du føle føle musikk? musikk?

• • føle kan Vi smake kan lukte lukte en en blomst.

Vi kan ViVikan smake en drue. en blomst. drue.

Vi kan Vi kan smake smake en drue. en drue.

48 48

nye Gaia nye Gaia 1 naturfaG 1 naturfaG

48 48

nye Gaia nye Gaia 1 naturfaG 1 naturfaG

planter planter ogog dyrdyr ogog kunne kunne sortere sortere dem dem i grupper. i grupper.

Mange Mange harhar holdt holdt på på med med detdet i barnehagen. i barnehagen.

DetDet er viktig er viktig at at barna barna serser at du at du også også er nysgjerrig. er nysgjerrig.

DaDa kankan dudu få med få med deg deg mange mange barn. barn.

GåGå ned ned på på knekne med med barna barna ogog let.let.

Hvis Hvis dudu synes synes småkryp småkryp er ekle, er ekle, så så måmå dudu ikke ikke vise vise det! det!

Om Omkapitlet kapitlet

Utstyr Utstyrtiltilekskursjoner ekskursjoner

Kapitlet Kapitlet handler handler omom mangfoldet mangfoldet i naturen, i naturen, så så forfor å følge å følge læreplanen læreplanen måmå man man gå gå ut iutnærmiljøet i nærmiljøet med med elevene. elevene.

UteUte måmå dere dere bruke bruke sansene. sansene.

Elevene Elevene skalskal aktivt aktivt lukte, lukte, lytte, lytte, se se ogog føle, føle, men men smake smake måmå dere dere selvfølgelig selvfølgelig være være forsiktig forsiktig med. med.

DetDet er viktig er viktig å forklare å forklare forfor elevene elevene hvorfor hvorfor detdet kankan være være farlig farlig å putte å putte ukjente ukjente ting ting i munnen. i munnen.

DetDet er er mange mange planter planter som som er giftige! er giftige!

DetDet kommer kommer mer mer omom sansene sansene senere senere i boka, i boka, så så detdet er best er best å vente å vente med med å gå å gå grundig grundig inninn i temaet i temaet sansene. sansene.

I løpet I løpet av av første første ogog andre andre klasse klasse skalskal elevene elevene øveøve segseg på på å beskrive å beskrive

ForFor å gå å gå ut trenger ut trenger dere dere ikke ikke mye mye utstyr. utstyr.

DetDet viktigste viktigste er det er det dere dere finner finner ute. ute.

Likevel Likevel kankan detdet være være morsomt morsomt å ha å ha litt litt hjelp hjelp til åtilbestemme å bestemme planter planter ogog dyr.dyr.

Naturfagsenteret Naturfagsenteret harhar på på naturfag.no naturfag.no laget laget en en deldel plakater/ plakater/ plansjer plansjer med med foto foto ogog beskrivelser beskrivelser som som man man kankan skrive skrive ut iutfarger i farger ogog laminere. laminere.

Et Et eksempel eksempel er steinatlaset er steinatlaset som som lærer lærer barna barna å sortere å sortere stein stein i tre i tre grupper: grupper: «prikkete», «prikkete», «stripete» «stripete» ogog «lag «lag på på lag». lag».

Bestemmelsesduker Bestemmelsesduker i plast i plast fra fra lære­ lære­ middelfirmaer middelfirmaer harhar brabra strektegninger strektegninger ogog lærer lærer barna barna å gruppere. å gruppere.

Skolen Skolen børbør også også ha ha noen noen håndbøker håndbøker tilgjengelig tilgjengelig

til åtilslå å slå opp opp i (floraer, i (floraer, bøker bøker omom småkryp småkryp osv.). osv.).

På På kopiark kopiark 1.4.1 1.4.1 er det er det også også en en bestemmelsesnøkkel bestemmelsesnøkkel forfor smådyr smådyr som som kankan være være til hjelp. til hjelp.

Se Se ellers ellers side side 56 56 ogog 57 57 forfor tipstips til til inninn samling samling av av smådyr. smådyr.

Innsamlingsutstyr Innsamlingsutstyr børbør dere dere også også ha ha noe noe av.av.

I ferskvann I ferskvann er det er det helthelt nødvendig nødvendig med med håvhåv ogog en en bøtte bøtte eller eller en en plastbakke plastbakke til innsamling. til innsamling.

ForFor å samle å samle planter planter fra fra ferskvann ferskvann eller eller fjæra fjæra kankan detdet være være brabra å ha å ha en en tangrive tangrive forfor å fåå opp få opp planter planter som som sitter sitter fastfast under under vann. vann.

Bakgrunnsstoff Bakgrunnsstoff HerHer er det er det sammenstilt sammenstilt kompetanse­ kompetanse­ målmål som som gårgår på på forholdet forholdet mellom mellom mennesker mennesker ogog naturen. naturen.

Barna Barna skalskal bruke bruke sansene sansene sine sine aktivt, aktivt, ogog detdet skalskal være være rom rom forfor samtale samtale ogog filosofering. filosofering.

DetDet stårstår en en deldel omom hver hver enkelt enkelt sans sans på på sidene sidene 80–87 80–87 i kapitlet i kapitlet omom sansene. sansene.

Side Side 48–49 48–49 i grunnboka i grunnboka girgir en en oversikt oversikt over over hvahva som som kommer kommer

arBeiDSBOK arBeiDSBOK SiDe 30–31 SiDe 30–31

arBeiDSBOK arBeiDSBOK SiDe 30–31 SiDe 30–31

Kapittel Kapittel 4 naturen 4 naturen

49 49

Kapittel Kapittel 4 naturen 4 naturen

49 49

Forslag til introduksjon, gjennomføring og avslutning av undervisningen

senere. senere.

Ved Ved starten starten av av året året er er Introduksjon Introduksjon hensikten hensikten at sansene at sansene skalskal brukes brukes aktivt aktivt • Som introduksjon introduksjon kankan man man ha ha med med uteute i forbindelse i forbindelse med med turer turer ogog obser­ obser­ • Som ting ting som som trigger trigger ulike ulike sanser. sanser.

DeDe vasjoner vasjoner i utemiljøet. i utemiljøet. fleste fleste gjenstander gjenstander oppfattes oppfattes av av mer mer • ennenn én én sans, sans, ogog detdet måmå være være helthelt Illustrasjoner Illustrasjoner greit greit at elevene at elevene «ser» «ser» noe noe dudu Fotoene Fotoene skalskal illustrere illustrere sansene. sansene.

Til Til et et kanskje kanskje harhar tenkt tenkt at de at de skalskal «føle». «føle».

Kommentarer Kommentarertiltil parpar av av illustrasjonene illustrasjonene børbør vi kanskje vi kanskje trekke trekke inninn små små diskusjoner: diskusjoner: Kan Kan vi vi spørsmål spørsmål egentlig egentlig smake smake på på alt?alt?

Er Er detdet lurtlurt å gå å gå Aktiviteter Aktiviteter 3 Det 3 Det er slett er slett ikke ikke sikkert sikkert at alle at alle kankan uteute med med hodetelefoner? hodetelefoner?

• Ute • Ute kankan man man trene trene allealle sansene, sansene, svare svare på på spørsmålet spørsmålet «Hvordan «Hvordan kankan enten enten detdet er ierlek i lek eller eller faglig faglig dudu føleføle musikk?». musikk?».

HerHer tenker tenker vi på vi på at at sammenheng. sammenheng.

I punktene I punktene under under er er lavfrekvente lavfrekvente lyder lyder (basslydene) (basslydene) girgir Ord Ordå ålære lære detdet noen noen konkrete konkrete eksempler. eksempler. vibrasjoner vibrasjoner man man kankan føleføle fysisk, fysisk, ogog Foruten Foruten ordene ordene som som stårstår nevnt nevnt • Hørsel: • Hørsel: På På turtur uteute kankan man man få alle få alle til til på på en en basshøyttaler basshøyttaler kankan man man se se ogog (smake, (smake, lukte, lukte, føle), føle), er det er det flott flott omom å legge å legge segseg ned ned ogog lytte. lytte.

Hva Hva kankan vi vi føleføle at membranen at membranen beveger beveger seg. seg. elevene elevene også også bruker bruker adjektiver adjektiver som som høre? høre?

Er Er detdet helthelt stille, stille, eller eller er det er det DeDe andre andre spørsmålene spørsmålene er ment er ment forfor beskriver beskriver detdet dede sanser. sanser.

Er Er detdet lystlyst lyder lyder nårnår vi er vi ute? er ute?

Som Som regel regel kankan vi vi å hente å hente fram fram elevenes elevenes egne egne eller eller mørkt mørkt i rommet? i rommet?

Er Er lydene lydene lyse lyse høre høre litt litt rasling rasling av av blader blader på på grunn grunn opp opp levelser. levelser. eller eller mørke, mørke, sterke sterke eller eller svake? svake?

Er Er et et av av vind, vind, bølgeslag, bølgeslag, andre andre blad blad glatt glatt å kjenne å kjenne på?på?

Hva Hva med med mennesker, mennesker, kanskje kanskje en en bilvei bilvei litt litt stammen stammen på på et tre? et tre?

Er Er detdet forskjell forskjell på på unna. unna.

Kan Kan elevene elevene beskrive beskrive lydene? lydene? ulike ulike blader? blader?

NårNår elevene elevene skalskal filoso­ filoso­ • Lukt: • Lukt: Mens Mens elevene elevene ligger, ligger, kankan dede fere fere rundt rundt sansene, sansene, er det er det fintfint omom dede også også bruke bruke luktesansen. luktesansen.

Kan Kan vi lukte vi lukte utvikler utvikler et vokabular et vokabular som som passer. passer. noe noe uteute som som er annerledes er annerledes ennenn

4848 N YNE YGE AGI AA I 1A L1ÆLRÆE R E RNESNBSOBKO K

Fra Nye Gaia 1 Lærerens bok

•

Vi kan Vi kan lukte lukte en blomst. en blomst.

inne? inne?

DetDet kankan lukte lukte forskjellig forskjellig fra fra et et uteområde uteområde til et til annet. et annet.

Hvis Hvis dede gårgår litt litt rundt rundt omkring, omkring, er det er det kanskje kanskje noen noen blomster blomster elevene elevene kankan lukte lukte på på – eller – eller mose? mose?

Hva Hva med med jorda? jorda?

Føle: • Føle: Kjenn Kjenn på på oversiden oversiden ogog under­ under­ siden siden av av blader. blader.

Et Et blad blad kankan være være glatt glatt på på oversiden oversiden ogog hårete hårete på på undersiden. undersiden.

Noen Noen trær trær harhar glatt glatt bark, bark, andre andre ru.ru.

Hvordan Hvordan er det er det å kjenne å kjenne på på mose mose ogog lav? lav?

DetDet er er forskjell forskjell på på omom den den er våt er våt eller eller tørr. tørr.

Elevene Elevene kankan også også få ifåoppgave i oppgave å for å for eksempel eksempel finne finne en en glatt, glatt, en en myk, myk, en en hard hard ogog en en ruglete ruglete ting. ting.

Snakk Snakk i tilfelle i tilfelle omom ordet ordet ruglete. ruglete.

Hva Hva betyr betyr det? det?

Kan Kan noen noen av av elevene elevene komme komme med med eksempler? eksempler?

Smake: • Smake: Rett Rett etter etter skolestart skolestart er det er det kanskje kanskje fortsatt fortsatt bær bær å finne. å finne.

Blåbær, Blåbær, tyttebær tyttebær ogog multe multe kankan man man lage lage syltetøy syltetøy av.av.

Krekling Krekling kankan dere dere også også smake smake på.på.

Bladene Bladene fra fra gaukesyre gaukesyre kankan spises. spises.

DaDa kankan man man snakke snakke omom noen noen av av grunnsmakene: grunnsmakene: søtt, søtt, surtsurt ogog bittert. bittert.

Imidlertid Imidlertid er det er det viktig viktig å være å være helthelt sikker sikker på på hvahva man man tar!tar!

Se: • Se: Veldig Veldig mye mye kankan registreres registreres med med synssansen. synssansen.

HerHer kommer kommer fargene fargene inninn (blomster, (blomster, blader, blader, steiner, steiner, jord, jord, stammer). stammer).

Elevene Elevene bruker bruker synssansen synssansen mye, mye, men men gjennom gjennom disse disse aktivite­ aktivite­ tene tene kankan dede tenke tenke litt litt over over at de at de bruker bruker mange mange flere flere av av sansene sansene nårnår dede er ute. er ute.

Finn Finn gjenstander gjenstander med med hver hver sinsin farge. farge.

Snakk Snakk omom hvilke hvilke farger farger dere dere trortror dere dere finner finner flest flest av,av, på på forhånd. forhånd.

Hvem Hvem kankan finne finne flest flest farger? farger?

Kan Kan vi finne vi finne hele hele regnbuen? regnbuen?

Ta Ta med med inninn ogog grupper grupper funnene funnene etter etter farge. farge.

Arbeidsbok • Arbeidsbok side side 30 30 ogog 31.31.

N ANT A UTRUE RNE N

Bakgrunnsstoff om temaet

Tips til arbeid med nye ord

www.gyldendal.no/nyegaia

4949

KJERNEMATERIELL

Nye Gaia Lærerens bok

8 UTFORSKEREN

Utforskeren Utforskeren er et nytt hovedområde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag gjeldende fra skoleåret 2013–2014. Dette ivaretas i Nye Gaia 1–4 ved at elevene møter kunnskapsmålene knyttet til Utforskeren gjennom hele læreverket.

Utforskeren griper inn i de andre hovedområdene i faget, og det er meningen at elevene skal arbeide med kompetansemålene under dette hovedområdet sammen med kompetansemål fra andre hovedområder. Tanken med Utforskeren er å vekke elevenes nysgjerrighet om samfunnsspørsmål, at de skal ta aktiv del i arbeidet og oppsøke kunnskap på en selvstendig måte.

I Nye Gaia 2 starter alle kapitler med en kollasj. Kapittelkollasjene skal hjelpe elevene i arbeidet med utforskermålet som handler om å formulere spørsmål og reflektere og delta i fagsamtaler. På denne siden er det også formulert lettfattelige kompetansemål for kapitlet. I Lærerens bok får læreren forslag til mer konkrete læringsmål for hver enkelt dobbeltside i grunnboka.

Utforskeren handler om samfunnsfaglige problemstillinger, å se ting fra forskjellige synsvinkler og snakke om samfunnsfag med riktig bruk av begreper.

4 Norden I dette kapitlet skal du lære • å sette navn på og plassere de nordiske landene på kart • om forskjellige landskap i de nordiske landene • om liv og arbeid i Norden

Du skal øve på • å fortelle om det du har lært • å sammenligne

48

49

Fra Nye Gaia 3 Grunnbok

www.gyldendal.no/nyegaia

9 FORSKERSPIREN

Forskerspiren Hovedområdet Forskerspiren kom inn i naturfagplanen med Kunnskapsløftet i 2006. I Nye Gaia 1–4 inngår Forskerspiren naturlig i arbeidet med de andre kompetansemålene i faget. Elevene lærer å eksperimentere, observere, diskutere, vurdere, argumentere og begrunne.

I Lærerens bok får læreren grundig veiledning om hvordan Forskerspiren kan brukes i arbeidet med naturfag på 1.–4. trinn. Hvert kapittel i Lærerens bok starter med en introduksjon til temaet samt en oversikt over aktuelt utstyr som kan være greit å ha tilgjengelig.

Nye Gaia 1–4 legger opp til at elevene skal jobbe aktivt og systematisk. Dette er et viktig poeng i Forskerspiren.

Forslag Forslag til til læringsmål læringsmål Eleven Eleven skalskal kunne kunne • fortelle • fortelle kort kort omom naturtypen naturtypen fjære fjære • lære • lære omom naturen naturen vedved å gjøre å gjøre undersøkelser undersøkelser i fjæra i fjæra

Grunnleggende Grunnleggende ferdigheter ferdigheter / Forskerspiren / Forskerspiren • Fortelle • Fortelle omom egne egne observasjoner observasjoner ogog menneskers menneskers bruk bruk av av fjæra fjæra • Forklare • Forklare hvorfor hvorfor detdet er viktig er viktig å lære å lære omom naturen naturen Kommentar Kommentar ifølge ifølge læreplanen læreplanen skalskal elevene elevene gjennomføre gjennomføre aktiviteter aktiviteter i nær­ i nær­ området området forfor å lære å lære omom naturen. naturen.

Dermed Dermed er det er det ikke ikke allealle som som vil vil ha ha mulighet mulighet til å undersøke til å undersøke fjæra fjæra spesielt. spesielt. i grunnboka i grunnboka er det er det likevel likevel tatttatt med med korte korte tekster tekster omom ulike ulike naturtyper, naturtyper, også også omom fjæra. fjæra.

Bakgrunnsstoff Bakgrunnsstoff Fjæra Fjæra er den er den delen delen av av kysten kysten som som blirblir oversvømt oversvømt nårnår detdet er flo, er flo, ogog som som blirblir liggende liggende tørrtørr nårnår detdet er fjære. er fjære. i Norge i Norge er det er det mange mange områder områder med med fjære fjære fordi fordi vi har vi har mange mange fjorder fjorder ogog øyer. øyer.

Fjæra Fjæra er ikke er ikke bare bare sandstrender. sandstrender.

DetDet er også er også områder områder derder fjellskrenter fjellskrenter gårgår ned ned i sjøen, i sjøen, svaberg svaberg ogog områder områder med med steinstrender. steinstrender.

DetDet kankan også også være være storstor forskjell forskjell på på hvordan hvordan ulike ulike områder områder blirblir påvirket påvirket av av værvær ogog vind. vind.

DetDet fører fører igjen igjen til at til dyrelivet at dyrelivet kankan variere variere mye. mye.

Livet Livet i fjæra i fjæra påvirkes påvirkes av av flo flo ogog fjære. fjære.

Endringene Endringene mellom mellom flo flo (høyvann) (høyvann) ogog fjære fjære (lavvann) (lavvann) kaller kaller vi vi tidevann. tidevann.

DetDet er flo er flo to to ganger ganger i døgnet i døgnet ogog fjære fjære to to ganger ganger i døgnet. i døgnet.

Mellom Mellom flo flo ogog fjære fjære er det er det omtrent omtrent seks seks timer. timer.

Planter Planter ogog dyrdyr måmå tilpasse tilpasse segseg dette. dette.

Blåskjell Blåskjell ogog snegler snegler lukker lukker segseg forfor eksempel eksempel inninn i skallet i skallet nårnår detdet er fjære, er fjære, mens mens andre andre får får beskyttelse beskyttelse av av steiner steiner ogog vegetasjon. vegetasjon.

NårNår detdet er er nymåne nymåne ogog fullmåne, fullmåne, får får vi springflo. vi springflo.

DaDa forekommer forekommer dede største største vekslin­ vekslin­ gene gene i vannstanden. i vannstanden.

Livet Livet påvirkes påvirkes også også av av saltholdig­ saltholdig­ heten heten i vannet. i vannet.

DerDer detdet er tilsig er tilsig fra fra elver elver ogog smeltevann smeltevann ut i en ut i en fjord, fjord, kankan detdet være være brakkvann. brakkvann. i brakkvann i brakkvann lever lever detdet som som en en hovedregel hovedregel færre færre arter arter ennenn i saltvann i saltvann ogog ferskvann. ferskvann. årsaken årsaken er at er de at de fleste fleste dyre­ dyre­ ogog plantearter plantearter er er tilpasset tilpasset et liv et liv enten enten i saltvann i saltvann eller eller i ferskvann. i ferskvann.

Aktivitetene som presenteres i Nye Gaia 1–4 skal hjelpe elevene til å oppnå mål i både Forskerspiren og i de andre hovedområdene.

På alle trinn er det i Lærerens bok forslag til konkrete læringsmål for hver dobbeltside, samt forslag til hvilke grunnleggende ferdigheter og forskerspiremål elevene skal øve spesielt på.

I samfunnsfagkapitlene er målene hentet fra Utforskeren.

eremittkreps, eremittkreps, strandreker, strandreker, tanglop­ tanglop­ per,per, tanglus, tanglus, snegler snegler ogog skjell. skjell.

Bruk Bruk en en bøtte bøtte eller eller et hvitt et hvitt plastkar plastkar til til å samle å samle fangsten fangsten i. På i. På kopiark kopiark 2.5.2 2.5.2 Fjæra Fjæra Fjæra Fjæra På På steinene steinene sitter sitter detdet ofte ofte tang, tang, På snegler På snegler steinene steinene sitter sitter detdet ofte ofte tang, tang, snegler snegler er det er det en en bestemmelsesnøkkel. bestemmelsesnøkkel. og og blåskjell. blåskjell.

Påer På sjøbunnen sjøbunnen er det er det og krabber. og blåskjell. krabber. blåskjell.

På På sjøbunnen sjøbunnen er det er det krabber. krabber.

Norge Norge harhar fjære fjære langs langs hele hele kysten. kysten.

Norge Norge Fjæra Fjæra harer har fjære erfjære langs langs hele hele kysten. kysten.

Fjæra Fjæra er Vurder Vurder omom dudu ønsker ønsker å benytte å benytte den den Rundt Rundt omkring omkring svømmer svømmer detdet små små Rundt reker, Rundt reker, omkring fisker omkring fiskersvømmer svømmer detdet små små reker, reker, fisker fisker denden stripen stripen av av land land som som gårgår langs langs den sjøen. den stripen sjøen. stripen av av land land som som gårgår langs langs sjøen. sjøen. som som en en deldel av av undervisningen. undervisningen.

På På kopiark kopiark 2.5.3 2.5.3 stårstår detdet litt litt mer mer infor­ infor­ ogKanskje og maneter. maneter. gjemmer gjemmer seg og seg mellom og maneter. mellom maneter.

Dyrene Dyrene gjemmer gjemmer segseg mellom mellom Vi kan Vi kan finne finne mange mange dyrdyr der. der.

Kanskje Kanskje Vi kan Vidu kan finne du har finne har mange mange dyrdyr der. der.

Kanskje du du harDyrene harDyrene masjon masjon omom dyrene dyrene som som er avbildet er avbildet steiner steiner og og tang.

DetDet kankan være være vanskelig steiner vanskelig steiner og og tang. tang.

DetDet kankan være være vanskelig vanskelig fisket fisket krabber krabber eller eller funnet funnet sjøstjerner sjøstjerner fisket fisket i krabber fjæra? i krabber fjæra?eller eller funnet funnet sjøstjerner sjøstjerner i fjæra? itang. fjæra? på på bestemmelsesnøkkelen. bestemmelsesnøkkelen. å se åDet se dem. dem. å se å se dem. dem.

HarHar du du smakt smakt på på vannet vannet i sjøen? i sjøen?

Har Det Har Det du er du smakt salt. er smakt salt.på på vannet vannet i sjøen? i sjøen?

Det er salt. er salt.

• Fjæra • Fjæra skjuler skjuler mye mye spiselig. spiselig.

Mange Mange harhar spist spist blåskjell, blåskjell, ogog detdet finnes finnes en en På jakt etter smådyr På jakt etter smådyr På jakt etter smådyr På jakt etter smådyr rekke rekke oppskrifter oppskrifter derder blåskjell blåskjell er er i fjæra i fjæra i fjæra i fjæra hovedingrediens. hovedingrediens.

Skjellene Skjellene kankan enkelt enkelt dampes dampes i eni en gryte gryte med med sjøvann. sjøvann.

Pass Pass på på at skjellene at skjellene er er lukket lukket førfør dede legges legges i gryta. i gryta. andre andre skjell skjell i fjæra i fjæra kankan også også spises, spises, forfor eksempel eksempel hjerteskjell, hjerteskjell, kamskjell kamskjell ogog o­skjell. o­skjell. ogog hvorfor hvorfor ikke ikke prøve prøve krå­krå­ keboller, keboller, eller eller bruke bruke strandkrabber strandkrabber som som ingrediens ingrediens nårnår dere dere forfor eksempel eksempel skalskal lage lage suppekraft? suppekraft?

Snegler Snegler i fjæra i fjæra kankan også også spises. spises.

DeDe ytterste ytterste skuddene skuddene på på grisetang grisetang kankan Ord Ord å lære å lære Ord Ord å lære å lære plukkes plukkes omom sommeren sommeren eller eller høsten, høsten, 1 Hva slags dyr sitter på steinene?

1 Hva slags dyr sitter på steinene?

1 Hva slags dyr sitter på steinene?

1 Hva slags dyr sitter på steinene?

• fjære • fjære • fjære • fjære skylles skylles ogog kokes kokes i 20i 20 minutter. minutter.

2 Hvor lever krabbene?

2 Hvor lever krabbene?

2 Hvor lever krabbene?

2 Hvor lever krabbene?

• kyst • kyst • kyst • kyst Smaken Smaken er som er som kokte kokte bønner. bønner.

3 Hvordan kan det være lurt å se ut 3 Hvordan kan det være lurt å se ut 3 Hvordan kan det være lurt å se ut 3 Hvordan kan det være lurt å se ut • sjø • sjø • sjø • sjø Havsalat Havsalat kankan plukkes plukkes på på våren, våren, hvis du skal gjemme deg i tangen? hvis du skal gjemme deg i tangen? hvis du skal gjemme deg i tangen? hvis du skal gjemme deg i tangen?

• tang • tang • tang • tang renses renses ogog kokes kokes i eti et kvarter kvarter førfør den den spises. spises.

Tørket Tørket sukkertare sukkertare smaker smaker godt. godt.

Prøv!

Prøv!

86 86 86 86 87 87 87 87 • rydd • rydd i fjæra. i fjæra.

HarHar dere dere et strandom­ et strandom­ nye Gaia nye Gaia 2 naturfaG 2 naturfaG nye Gaia nye Gaia 2 naturfaG 2 naturfaG arBeiDSBOK arBeiDSBOK SiDe 42 SiDe 42 arBeiDSBOK arBeiDSBOK SiDe 42 SiDe Kapittel 42Kapittel 5 Dyr, 5 planter Dyr, planter OG SOpp OG SOpp Kapittel Kapittel 5 Dyr, 5 planter Dyr, planter OG SOpp OG SOpp råde råde dere dere ofte ofte benytter, benytter, bruk bruk gjerne gjerne litt litt tidtid på på å rydde å rydde området. området.

Hvilke Hvilke ting ting som som finnes finnes i fjæra, i fjæra, hører hører mange, mange, forfor rekene rekene er kjappe er kjappe ogog harhar dykkermaske dykkermaske ogog svømmeføtter, svømmeføtter, Temperaturen Temperaturen harhar også også betydning betydning Introduksjon Introduksjon naturlig naturlig til der? til der?

Hvilke Hvilke ting ting er søppel er søppel stikker stikker fortfort av av – baklengs.

– baklengs. kankan livet livet under under vann vann oppleves oppleves mens mens forfor liv.liv.

Temperaturen Temperaturen i fjæra i fjæra varierer varierer ogog børbør kastes? kastes?

Bruk Bruk eventuelt eventuelt gjen­ gjen­ • oppstarten av av temaet temaet børbør gjøres gjøres så så • Fang strandkrabber. strandkrabber.

Et Et enkelt enkelt krab­ krab­ dudu svømmer svømmer i vannflaten i vannflaten eller eller under under • Fang mye mye mellom mellom årstidene. årstidene.

LysLys er viktig er viktig forfor • oppstarten stander stander fra fra fjæra fjæra til å lage til å lage dekora­ dekora­ praktisk praktisk som som mulig. mulig.

Finnes Finnes detdet ei ei besnøre besnøre lager lager dudu av av noen noen meter meter vann. vann.

Dere Dere kankan også også lage lage en en vann­ vann­ livet livet i fjæra. i fjæra. grønne grønne planter planter er er sjoner, sjoner, forfor eksempel eksempel limtlimt på på drivved. drivved. fjære fjære i umiddelbar i umiddelbar nærhet nærhet av av hyssing hyssing ogog en en klesklype. klesklype.

Bind Bind kles­ kles­ avhengig avhengig av av lys lys fordi fordi dede harhar foto­ foto­ kikkert kikkert av av en en storstor plastbøtte. plastbøtte.

Skjær Skjær • Se • Se også også oppgave oppgave 6 på 6 på side 93 side 93 skolen? skolen?

Kjenner Kjenner elevene elevene spesielle spesielle klypa klypa fastfast i den i den eneene enden enden av av hys­ hys­ syntese syntese ogog lager lager sinsin egen egen næring. næring. et hull et hull i bunnen i bunnen på på bøtta bøtta ogog limlim en en grunnboka. grunnboka.

ForFor tipstips til oppgaven, til oppgaven, se se dyr,dyr, fisker fisker eller eller planter planter som som er er singen. singen.

Den Den andre andre enden enden binder binder dudu glass­ glass­ eller eller pleksiglassplate pleksiglassplate over over side 92–93 side 92–93 i lærerens i lærerens bok. bok. typiske typiske forfor kysten? kysten?

HarHar dede egne egne i tuppen i tuppen på på en en pinne pinne eller eller en en stang. stang. hullet hullet med med silikon. silikon.

Ferdige Ferdige vann­ vann­ Ord Ordå lære å lære erfaringer erfaringer med med kyst kyst ogog hav? hav?

Slike Slike Bruk Bruk klesklypa klesklypa til å klype til å klype fastfast et et kikkerter kikkerter kankan også også kjøpes. kjøpes. spørsmål spørsmål kankan gåsgås igjennom igjennom i klassen i klassen knust knust blåskjell. blåskjell.

Senk Senk klesklypa klesklypa med med Arbeidsbok • Plukk • Plukk ulike ulike tangarter: tangarter: blæretang, blæretang, Arbeidsbok • Kysten • Kysten er den er den delen delen av av fastlandet fastlandet førfør et eventuelt et eventuelt besøk besøk finner finner sted. sted. agnet agnet ned ned tetttett inntil inntil en en tangkvase tangkvase grise grise tang, tang, sagtang sagtang ogog skolmetang. skolmetang.

• Side • Side 42:42: Elevene Elevene skalskal arbeide arbeide med med som som grenser grenser mot mot havet, havet, inkludert inkludert Samle Samle gjerne gjerne alt alt elevene elevene harhar å bidra å bidra eller eller tetttett inntil inntil bryggesteinene bryggesteinene eller eller Kanskje Kanskje finner finner dudu også også butare, butare, fin­fin­ den den samme samme tegningen tegningen som som på på fjorder. fjorder. med, med, i eti et tankekart tankekart på på tavla. tavla.

Hva Hva svaberget. svaberget.

DetDet varer varer sjelden sjelden lenge lenge gertare gertare ogog stortare stortare som som havstrøm havstrøm side 87 side 87 i grunnboka i grunnboka ogog kjenne kjenne igjen igjen • ordet • ordet sjøsjø brukes brukes på på disse disse sidene sidene ønsker ønsker klassen klassen å finne å finne ut mer ut mer om? om? førfør krabbene krabbene kjenner kjenner lukten lukten av av mat. mat. ogog bølger bølger harhar rykket rykket løsløs ogog kastet kastet arter. arter. synonymt synonymt med med hav, hav, men men vi bruker vi bruker • Se • Se på på tegningen tegningen på på side 87 side 87 førfør dere dere DeDe griper griper etter etter byttet byttet ogog vil vil nødig nødig i land. i land. også også ordet ordet omom ferskvann ferskvann som som er er leser leser teksten. teksten.

Hva Hva serser elevene elevene på på gi slipp gi slipp på på maten maten når når de de først først har har • Fang • Fang strandreker. strandreker.

Strandrekene Strandrekene samlet samlet i innsjøer. i innsjøer.

Begrepet Begrepet innsjø innsjø Kopiark tegningen? tegningen?

Hva Hva gjør gjør barna barna på på fåttfått smaken smaken av av den. den.

Heis Heis snøret snøret for­for­ Kopiark finner finner dudu på på grunne grunne sandstrender sandstrender bruker bruker vi ikke vi ikke omom dammer dammer ogog tjern. tjern. bildene bildene på på side 86? side 86?

• Kopiark 2.5.2.

2.5.2.

Bestemmelsesnøkkel Bestemmelsesnøkkel siktig siktig opp opp fra fra vannet vannet ogog sving sving kles­ kles­ • Kopiark eller eller i fjærepytter. i fjærepytter. rekene rekene lever lever av av • Tang • Tang er brunalger er brunalger som som lever lever i havet. i havet. forfor smådyr smådyr i fjæra. i fjæra. klypa klypa med med agnagn ogog fangst fangst inninn over over døde døde dyrdyr ogog alger. alger.

Sitter Sitter dudu med med På På tegningen tegningen serser vi blæretang. vi blæretang.

• Kopiark 2.5.3.

2.5.3. informasjon informasjon omom små­ små­ en en bøtte bøtte eller eller et plastkar et plastkar som som dudu på på • Kopiark beina beina i vannet i vannet derder detdet er mange er mange andre andre vanlige vanlige arter arter i Norge i Norge er grise­ er grise­ Aktiviteter Aktiviteter dyrene dyrene på på kopiark kopiark 2.5.2.

2.5.2. forhånd forhånd harhar fyltfylt med med friskt friskt sjøvann. sjøvann. strandreker, strandreker, varer varer detdet ikke ikke lenge lenge førfør tang tang ogog sagtang. sagtang.

Kjenner Kjenner elevene elevene til til • gå • gå på på jaktjakt med med strandhåv strandhåv i fjæra. i fjæra. dede begynner begynner å beite å beite på på huden huden på på • Studer livet livet under under vann. vann.

DetDet kankan andre andre betydninger betydninger av av ordet ordet tang? tang?

Ei Ei • Studer Vass Vass ut i vannet, ut i vannet, løft løft på på tang­ tang­ og og føttene føttene dine. dine.

Det Det kiler. kiler.

Det Det er er gjøres gjøres på på ulike ulike måter. måter.

Flytter Flytter dudu dyrdyr tang tang er et er redskap. et redskap. tarekvaster, tarekvaster, steiner steiner ogog drivved. drivved.

På På morsomt morsomt å fange å fange strandreker strandreker med med ogog planter planter fra fra sjøen sjøen til et til akvarium, et akvarium, slike slike steder steder myldrer myldrer detdet av av små små strandhåven, strandhåven, men men detdet tartar tidtid å fange å fange kankan dudu studere studere livet livet i fjæra i fjæra uten uten å bli å bli fisker fisker ogog krepsdyr, krepsdyr, strandkrabber, strandkrabber, våt.våt.

Hvis Hvis detdet er varmt er varmt i vannet i vannet ogog dudu

8686 N YNE YGE AGI AA I 2A L2ÆLRÆE R E RNESNBSOBKO K

D YDr Y, rP,L a P LNaTNE Tr Eo r go SgoSPoP P P

Fra Nye Gaia 2 Lærerens bok

www.gyldendal.no/nyegaia

8787

10 DIGITALE LÆREVERKTØY

Nye Gaia Smart Tavle – smart læring, engasjerte elever

Gratis skoleåre 2016/20 t 17

Nye Gaia Smart Tavle gir læreren god støtte til å konkretisere, visualisere og forklare fagstoff og begreper i naturfag og samfunnsfag.

Alle sidene fra grunnbøkene kan vises på interaktiv tavle, og i tavlerommet kan læreren hente begreper, begrepsforklaringer, interaktive elementer og bilder som ikke finnes i boka.

Alle tekstene er lest inn.

Nye Gaia Smart Tavle gir mange muligheter til å bearbeide og utvide stoffet i grunnbøkene.

Klassen kan arbeide med fagbegreper, løse oppgaver sammen og studere bilder og animasjoner.

Nye Gaia Smart Tavle gir læreren hjelp til å oppsummere, sette i gang undervisning, variere og differensiere.

Med Nye Gaia Smart Tavle kan læreren: • visualisere og forklare fagbegreper for elevene • vise animasjoner og filmer • bruke interaktive elementer som tabeller og diagrammer til å konkretisere oppgaver

Øverom Nye Gaia Øverom er digitale øvingsoppgaver for elevene. Her finner elevene ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene. På de laveste trinnene kan elevene trene ord ved hjelp av bilder, de kan sortere, gruppere og trene på å skille riktig fra galt.

www.gyldendal.no/nyegaia

11 Anne Grete Ingebretsen Husan

Marit Johnsrud er lærebok-

har arbeidet på barnetrinnet i over 30 år. Hun er også medforfatter av Gyldendals RLE-verk Vivo og har skrevet lærebøker i norsk for småskoletrinnet.

forfatter og adjunkt med over 25 års erfaring fra barneskolen.

Hun jobber for tiden ved Kurland skole i Lørenskog.

Inger Kristine Jensen

Dagny Holm er utdannet

er lærebokforfatter og høgskolelektor i naturfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

cand.philol., med lærerskole og faglitterært forfatterstudium.

Hun har skrevet en rekke faktabøker og lærebøker for barn.

Guri Langholm er førstelektor

Ingrid Spilde er journalist i

i naturfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun arbeider også ved Naturfagsenteret og har gitt ut lærebøker for barnehagelærerutdanningen.

forskning.no og har i tillegg til å skrive lærebøker skrevet faktaboka «Hvordan verden ble til». Ingrid skriver også for Nysgjerrigper.

Kontakt oss!

Skoleservice 22 03 42 01 undervisning@gyldendal.no

Øyvind Stenseth

oyvind.stenseth@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 23

Bjørn Møst

bjorn.most@gyldendal.no Tlf.: 22 03 43 81

Besøksadresse: Sehesteds gate 4 www.gyldendal.no

www.gyldendal.no/nyegaia

FORFATTERE/KONTAKT

Forfattere

Klassetrinn/forfatter/læreverk ISBN Bokmål 1. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok

978-82-05-46411-7

978-82-05-46412-4

189,-

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok

978-82-05-44721-9

978-82-05-44722-6

105,-

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok

978-82-05-44771-4

b/n

239,-

Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok

978-82-05-44719-6

978-82-05-44720-2

298,-

Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok

978-82-05-44731-8

978-82-05-44732-5

129,-

Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok

978-82-05-46413-1

b/n

348,-

Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok

978-82-05-44729-5

978-82-05-44730-1

323,-

Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok

978-82-05-48130-5

978-82-05-48131-2

129,-

Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok

978-82-05-44772-1

b/n

373,-

2. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

3. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

Nye Gaia 4, Naturfag og samfunnsfag

Nye Gaia 1–3 Smart Tavle

Kommer 2017

Bestill på www.gyldendal.no/nyegaia

Gratis 2016/17

Nye Gaia Øverom

Gratis

Nye Gaia Ressursbank

Gratis Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om prisendringer

Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Telefon: 22 03 42 01 | E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning

16-100-006 | Foto: Ingeborg Øien Thorsland | Illustratør: Jenny Karlsson | Trykk: 07 Media | Design: www.melkeveien.no

Prisoversikt