Aksel Tjora
KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER
I PRAKSIS
5. UTGAVE
Forordtil5.utgave
Etter at de fire første utgavene av denne boka (2010, 2012, 2017 og 2021) har vært benyttet av mange tusen studenter og forskere i mer enn 15 år, føler jeg meg trygg på at den tilnærmingen til kvalitative forskningsmetoder som jeg har formidlet, oppleves som konstruktiv. På den ene siden er boka i sine nå fem utgaver en generell metodebok som presenterer og diskuterer ulike former for kvalitativ datagenerering. På den andre siden argumenterer jeg for en mer konkretisert og systematisk instruert kvalitativ analyse ved det jeg har kalt stegvis-deduktiv induksjon (SDI). Det er særlig denne formen for analyse som er bokas nybrottsarbeid: en form for konkretisering av «Grounded Theory» ved en stadig tydeligere abduktiv logikk for hver utgave. I denne femte utgaven knyttes SDI tett til en vitenskapsteoretisk basis med vekt på abduksjon.
Jeg har undervist i kvalitative forskningsmetoder i nesten 30 år, og i den siste halvparten av denne perioden har jeg utviklet denne boka for å beskrive og forklare grep som jeg erfarer at mange andre metodebøker er utydelige om. I hele spennet fra ferske studenter til erfarne forskere synes denne vagheten å være knyttet til den kvalitative analysen langt mer enn til praktiske og pragmatiske spørsmål om å utvikle gode
kvalitative empiriske data ved ulike former for intervjuer, observasjoner og dokumentstudier. Det er når man sitter med et kvalitativt «datasett», at usikkerheten ofte gjør seg gjeldende, og det er derfor kapittelet om kvalitativ analyse har est ut betraktelig fra utgave til utgave (fra 14 i 2010 til 62 i denne utgaven).
I denne utgaven har jeg, i tillegg til en rekke justeringer, lagt til nyere eksempler fra ulike studier samt delkapitler om muntlige feltnotater, autotranskripsjon, intervjuer over videokonferanse, dataassistert koding, abduksjon og hvordan utvikling av en resultatdel kan gjennomføres på basis av kodegruppering. I tillegg har jeg utvidet delkapitlene om nettbasert observasjon, fokusgrupper, koding, kodegruppering, teoretisering og konseptutvikling. Jeg har brukt mye plass på en gjennomgang av den abduktive logikken som ligger til grunn for konseptutvikling og teoretisering innen SDI, og illustrerer abduktiv teoretisering ved tre eksempler. Mitt ønske med dette er å avmystifisere et essensielt tankemønster innenfor kvalitativ analyse som ofte omtales i vage former som noe mellom det deduktive og induktive, eller som at teori spiller inn på den induktive tankegangen. Vage formuleringer er sjelden til hjelp for den ferske forskeren eller den leseren som skal få tillit til resultatene som den kvalitative forskningen presenterer.
Jeg har hatt gleden av å kunne presentere SDI i mange ulike forskningsmiljøer rundt omkring i landet og har foreslått denne analytiske strategien som god støtte til å gjennomføre god kvalitativ forskning. Da er det også hyggelig med tilbakemeldinger som fra mastergradsstudenten Eirik-André Aall (2025), som – selv om jeg ikke var hans veileder – takket meg i sitt forord for «lovnaden om at SDI-metoden ville redusere panikken forut av analysen. Det gjorde den virkelig!». Å skape trygge rammer for å gjennomføre noe for første gang må være et relevant mål for en lærebok som skal kunne brukes på alle mulige nivåer.
forord til 5. utgave
Som erfaren akademiker står man heller ikke alene. Gode samtaler med nære kolleger som Gunhild Tøndel ved samme institutt ved NTNU, halvnære kolleger som Anders Vassenden ved Universitetet i Stavanger, halvfjerne kolleger som Michael Hviid Jacobsen ved Aalborg og Graham Scambler i London, fjerne kolleger som Iddo Tavory i New York og enda fjernere kolleger som Alex Broom i Sydney bidrar til gode innspill fra et globalt akademisk miljø. Likevel er det dialogen med mine nære studenter, ved undervisning og veiledning, som er både erfaringsgrunnlag og motivasjon for å fortsette arbeidet med metodeutvikling. Takk til alle dere!
Råkvåg, september 2025
Aksel Tjora
Forordtil4.utgave
Det er gått drøyt ti år siden første utgave av denne boka utkom, og den er i løpet av disse årene blitt etablert som en mye brukt metodebok innen høyere utdanning. Jeg får stadig positive tilbakemeldinger fra studenter og forskere som har hatt stor nytte og glede av boka, og ikke minst har den positive responsen på SDI-modellen vært oppløftende. I 2019 fikk jeg publisert via forlaget Routledge en litt spisset metodebok med tittelen
Qualitative Research as Stepwise-Deductive Induction. Den amerikanske «metodesenioren» Peter Adler omtalte boka som «a corrective to the misunderstood nature of Grounded Theory», og også slike tilbakemeldinger inspirerer til videre utvikling av metodeverket.
Derfor har det vært en glede å revidere den norske boka høsten 2020 med tanke på en fjerde utgave, som er tilgodesett med en rekke justeringer og dessuten utvidede seksjoner om grunnleggende perspektiver, teoretisering og transparens, samt nye innspill om spontan observasjon, kvalitative rundspørringer, overgangen fra analyse til rapport og om faren for overdrevent byråkratisk-tekniske metoder. Nye eksempler er tatt inn, og den tilsynelatende forvirrende sekvensen om naturalistisk generalisering er tatt ut. I tillegg har denne utgaven fått et vedlegg
som beskriver koding, kodegruppering og rapportgenerering ved bruk av dataprogrammene HyperRESEARCH, NVivo og MaxQDA. Takk til Magnus Rom Jensen og Roar Stokken, som har medforfattet dette vedlegget.
Arbeidet med bøkene er bare delvis et skrivearbeid og i større grad et resultat av konstant pågående metodeutvikling på bakgrunn av samtaler med studenter, stipendiater og forskere gjennom metodeseminarer og veiledning over hele landet.
Jeg krysser fingrene for at boka fortsatt kan bistå i arbeidet med gode oppgaver og forskningsarbeider innen den kvalitative tradisjonen i årene som kommer.
Trondheim, september 2020
Aksel Tjora
Forordtil3.utgave
Foranledningen for en ny utgave i starten av 2017 er ikke minst en konstant videreutvikling av metodene som ble presentert i 2010 og 2012. De fem årene som har gått, har jeg benyttet til egen forskning samt prosjekter utført i samarbeid med andre, for å teste stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) i mange ulike sammenhenger. Særlig i årene 2014–2016 har jeg hatt anledning til å drive en intens kollektiv metodetesting og -utvikling ved Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, og jeg har i samme periode holdt flere metodeseminarer ved Universitetet i Oxford og for flere norske universiteter og forskningsmiljøer. Disse parallelle aktivitetene har på den ene siden bidratt til å stadfeste relevansen av SDI og på den andre siden utløst et behov for å videreutvikle og spisse denne strategiens begrepsapparat. Boksamarbeid med Nanna Mik-Meyer ved Copenhagen Business School og Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet har videre bidratt til å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom SDI og Grounded Theory.
Denne tredje utgaven er ikke bare en videreutvikling av annenutgaven fra 2012, men en tydelig revisjon av den analytiske tilnærmingen SDI, hvor blant annet «kategorier» erstattes av «kodegrupper», og
hvor «empirisk-analytiske referansepunkter» (EAR) introduseres og gis en tydelig plass i arbeidet med analyse. De ulike deduktive tilbakekoblingene er mer detaljert beskrevet, og diskusjon av konseptutvikling (og tilsynekomsten av konsepter) er gitt langt større plass. I det hele tatt er kapittelet om analyse av kvalitative data betydelig utvidet for å gi en enda mer konkret og instruktiv redegjørelse for det som ofte blir bøygen i kvalitativ forskning: analysen. Kapittelet om dokumentstudier er også utvidet. Jeg har nå gitt boka en ny struktur, hvor SDI-modellen introduseres i begynnelsen av boka, og kapittelet om formidling av kvalitativ forskning er integrert i delen om kvalitet i forskningen. Kapitlene om observasjon og dybdeintervjuer var rimelig massive i de foregående utgavene, og hvert av disse kapitlene er delt i to i denne utgaven. Det gir en noe bedre symmetri mellom kapitlene. I tillegg er en rekke nyanseringer og nye eksempler tatt inn i ulike deler av boka. Jeg vil gjerne takke Ida Marie Henriksen og Tor Anders Bye for gode innspill til denne utgaven.
Kreativt analytisk arbeid ved Sosiologisk Poliklinikk, med vekt på kollektiv metodologisk refleksjon og utvikling, har vært en viktig inspirasjon til denne utgaven av boka. En fantastisk gruppe av studenter og stipendiater har i dette miljøet bidratt til en eksplosjon av sosiologisk kreativitet. Til ære for denne gjengen håper jeg at denne utgaven i noen grad gjenspeiler en holdning til kvalitativ forskning som er både leken og ambisiøs.
Oxford, 7. september 2016
Aksel Tjora
Forordtil2.utgave
Jeg har mottatt mange positive tilbakemeldinger i løpet av de to årene denne boka er blitt benyttet, både som pensumlitteratur og ressursbok, på nivåer fra bachelorgrad til ph.d. Mye tyder på at den pragmatiske orienteringen, som også går inn i noen dypere diskusjoner underveis, har gitt mening for mange. Samtidig har jeg erfart i min egen undervisning at boka har gått for lite detaljert inn i hvordan empirinær (induktiv) koding gjøres i praksis. Siden dette er en så essensiell del av SDI-tilnærmingen, har jeg derfor tatt initiativet til denne annenutgaven, hvor kapittel 5 er utvidet med eksempler på slik koding, stilt opp mot en mer sorteringsbasert koding. Jeg mener at denne utvidelsen tilfører et sentralt poeng ved SDI, som skulle lette forståelsen både av metodens prinsipper og praksis.
Denne utgaven utdyper også, i korte trekk, bruken av casestudier, dynamisk observasjon, biografiske intervjuer og diskursanalyse og har utvidede diskusjoner av feltnotater, teoriutvikling, forskningskvalitet og betydningen av konkretisering i intervjuer.
Takk til Arild Blekesaune og Hendrik Spilker for innspill til denne versjonen av boka.
Berkeley, desember 2011
Aksel Tjora
Forord
Denne boka er skrevet for studenter på alle nivåer samt forskere, konsulenter og andre som er opptatt av å gjennomføre gode kvalitative undersøkelser. Målet med boka er å gi en innføring i ulike varianter av kvalitative datagenereringsmetoder og i analyse av kvalitative data. Boka handler også om hvordan analyse av slike data kan bidra til økt kunnskap, og hvordan man skal kunne presentere slike analyser og forvalte en god forskningsetikk.
Boka er skrevet med bakgrunn i erfaringer fra egen forskning innenfor temaer som organisasjoner, informasjonsteknologi, helse/medisin, bolig/ nærmiljø, offentlige rom og musikk. Mange års erfaring med metodeundervisning og oppgaveveiledning på alle nivåer på tvers av fakulteter ved NTNU og andre læresteder har i tillegg gitt meg god kjennskap til hvilke problemer som er typiske for dem som setter i gang med, og gjennomfører, kvalitative undersøkelser. Boka har fått en pragmatisk stil, da min intensjon er å hjelpe leseren med konkrete råd for problemer som vedkommende sannsynligvis vil møte i egen forskning.
En rekke større og mindre utdrag fra gjennomførte hovedfags- og mastergradsoppgaver samt doktoravhandlinger er presentert for å vise til
erfaringer og strategier knyttet til relativt ferske kvalitative undersøkelser. Jeg vil takke alle dem som har latt meg få bruke utdrag fra deres arbeider her (de er referert på vanlig måte). Som veileder for de fleste av disse oppgavene har gjenlesningen av dem minnet meg på alle de inspirerende diskusjonene som har ligget til grunn for valg av forskningsdesign. Takk også til Skender Elez Redzovic, Tomas Moe Skjølsvold, Kristine Bjørndal Søndenaa og Johan Fredrik Rye, som har gitt gode innspill til tidligere manuskriptutkast, og til Gyldendal Akademisk og særlig forlagsredaktør Thore Lie, som har bidratt til effektivt arbeid fram mot utgivelse.
Jeg vil rette en spesiell takk til Liss-Tone, Juni, Vetle og Gustav for forståelse for at manusarbeid i enkelte faser har en tendens til å invadere familiehverdagen.
Samfunnsforskningen er i høyeste grad internasjonal, og selv om dette er en norsk bok, er den inspirert av forskningssamarbeid med Graham Scambler (University College London), Christian Heath og Paul Luff (King’s College London), Evan Willis (LaTrobe University Melbourne), Alex Broom (University of Sydney) og Hubert Knoblauch (Technische Universität Berlin).
Jeg håper at noe av denne inspirasjonen har smittet over på boka som sådan, og at den vil være både engasjerende og nyttig for ferske og erfarne forskere.
Trondheim, 26. juni 2010
Aksel Tjora
Innhold
2.9Etiskehensynvedobservasjon
2.9.3Etiskhåndteringavlyd-ogvideodata
2.10Observasjonpåinternett
3.2.3Tekniskeutfordringervedbrukavvideo
3.3Observasjonsdatasomlydopptak
5.2Brukavintervjuguide..............................................
5.2.1Intervjuguide(1)forfokusertintervju
5.2.2Intervjuguide(2)fordybdeintervju
5.2.3Denfriesamtalenogbehovetforoppfølgingsspørsmål
5.4Åintervjueovertelefon-ellervideosamtale
5.6Etiskehensynveddybdeintervjuer
5.6.1Dybdeintervjuetsetikk
5.6.2Anonymiseringogsitatsjekk
kapittel 6
6.1Renedokumentstudier
6.2Dokumentersomtilleggsdata
6.3Deltakergenerertteksttilforskning
6.3.1Dagbøker
6.3.2E-postintervjuer
6.3.3Kvalitativerundspørringer...............................
6.3.4Refleksjoneroverdeltakergenererttekst
6.4Gjenbrukavintervju-ogobservasjonsdata
7.2.1Kodingipraksis
7.2.2Dataassistertkoding
7.2.3Kodingillustrert..........................................
7.3Empirisk-analytiskereferansepunkter
7.4Kodegruppering
7.4.1Kodegruppersomstruktur
7.4.2Kodegrupperingipraksis
7.5Brukavdataprogrammerforanalyseavkvalitativedata
7.5.1Programmeneipraktiskbruk
7.5.2Fraprogrammenes«report»tilstudiensanalysedel
7.6Utviklingavkonsepter
7.6.1Konseptenestilsynekomst
7.6.2Eksempel1:Sosialerytmer
7.6.3Eksempel2:Kommunikasjonsflater
7.6.4Eksempel3:Samhandlingsvakuum......................
7.6.5Konseptetsomteoretiskambisjon
7.6.6Konsepttestensabduktivelogikk
7.6.7Abduksjonillustrert
7.7Frakonsepttilteori
7.7.1Hvaerenteori?
7.7.2Teorisomreisendekonsept
7.7.3Teoretiseringogdetkollektivemot......................