Carmen Olsen
regnskapsføring og bærekraftsrapportering
REGNSKAPSFØRING OG
Bygg bro mellom profitt og planeten
Forord
Bokens visjon er å bidra til en bærekraftig fremtid gjennom regnskapsprofesjoner. I boken introduseres også faguttrykket bærekraftsføring (engelsk: sustainability ledger), som kan beskrives som en form for bokføring av bærekraft (engelsk: bookkeeping for sustainability). Begrepet er inspirert av prinsippene fra regnskapsføringsfaget og tilpasset bruk i bærekraftsrapportering.
Mitt opprinnelige faglige fundament ligger innenfor regnskap og revisjon. Med tiden har fagområdene og regnskap og revisjon blitt sterkt digitalisert, og min forskning har fulgt denne trenden. I tillegg har regnskapsførerprofesjonen og revisjonsprofesjonen opplevd store endringer som følge av digitalisering, nytt regelverk og økende krav til bærekraftsrapportering.
Min drøm er å forene profitt med planetens velferd, å binde sammen regnskapsføring og bærekraftsrapportering på en måte som ikke bare harmoniserer de to feltene, men også forsterker dem gjensidig. Jeg søker å utforske grensene mellom disse feltene, å dykke inn i digitaliseringens muligheter og bærekraftens nødvendighet.
Boken forsøker å formidle dette kunnskapsgrunnlaget på en engasjerende måte, slik at innholdet kan nå ut til regnskapsførerstudenter, revisorstudenter og andre interessenter, inkludert forskere.
Jeg vil takke Høgskulen på Vestlandet (HVL) for å ha tatt i bruk boken i regnskapsførerutdanningen og Universitetet i Innlandet (INN) for økonomisk støtte til språkvask i starten av skriveprosessen. Takk også til Gyldendal Akademisk og Regnskap Norge for deres innspill.
Carmen Olsen
Carmen Olsen er førsteamanuensis i regnskap ved Handelshøgskulen HVL og førsteamanuensis i revisjon ved Handelshøgskolen Innlandet. Hun har blant annet hatt rollen som fagansvarlig for revisjonsfaget på masternivå, regnskapsførings faget på bachelor nivå og bærekraftsrapporteringsfaget på PhD nivå. I tillegg er hun forskningsleder for forskergruppen «Bærekraft og Grønn Innovasjon». Hun har mottatt Revisorforeningens doktorgradsstipend for sitt arbeid om revisors profesjonelle skepsis og har skrevet boken A study of professional skepticism, utgitt i serien SpringerBriefs in Accounting. Olsen har også vært redaktør for boken Artificial Intelligence in Sustainability Accounting and Assurance, utgitt i serien Routledge Studies in Accounting. Hun har også publisert artikler innen revisjon og regnskap i de anerkjente internasjonale tidsskriftene Journal of Accounting Literature og American Association Journal of International Accounting Research. I tillegg har hun bidratt med artikler om digital bærekraftsrapportering utgitt i Springer Lecture Notes in Networks and Systems og skrevet et bokkapittel om grønn revisjon i den franske ESKAutgivelsen. Før hun fullførte sin mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) og doktorgrad i revisjon ved Norges Handelshøyskole (NHH), jobbet Olsen som revisor og som konsulent.
Til Aleksander og Carl –med takknemlighet for at dere har vært med på denne reisen.
5.4
5.5
5.6
5.7 Sammenhengen mellom de ulike økonomirollene
Sentrale begrepsendringer
Nye krav og enda flere fagbegreper
15.2.3 Er rapportering om samfunnsansvar, bærekraftsrapportering og ESG-rapportering identiske rapporter?
15.2.4 Hvem vil CSRD-kravene gjelde for?
15.2.5 Vesentlighet
15.2.6 Økonomisk vesentlighet av regnskapsinformasjon
15.2.7 Økonomisk vesentlighet av klimarelatert informasjon / finansiell risiko fra bærekraftsforhold (financial materiality)
15.2.8 SASB- og GRI-vesentlighet
15.2.9 Impact materiality
15.2.10 Dobbel vesentlighet
15.2.11 EU-kommisjonens omnibusregulering
15.3 Bærekraftsstandarder
15.3.1 Et tilbakeblikk på eksisterende internasjonale standarder
15.3.2 European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
15.3.3 ESRS for Listed Small-and Medium Sized Entreprises (ESRS LSME)
15.3.4 Voluntary Standard for SMEs (VSME)
15.3.5 Andre bærekraftsstandarder som er brukt i Norge
15.4 Green House Gas (GHG) Protocol
15.4.1 Hva er GHG-protokollen?
15.4.2 Hva er et klimaregnskap?
15.4.3 Hvorfor er det viktig å sette opp et klimaregnskap etter GHGstandarden? 245
15.4.4 Grunnleggende prinsipper i et klimaregnskap
15.4.5 Hvordan sette opp et regnskap etter GHG-protokollen?
15.4.6 Identifisere og kategorisere kildene til klimagassutslipp
15.4.7 Valg av en metode for beregning av klimagassutslipp
15.5 EUs taksonomiforordning
15.5.1 Rapporteringskravene
15.6 Likestillings- og diskrimineringsloven
15.7
15.8.3 Reguleringer for å begrense grønnvasking
15.8.4 H&Ms grønnvasking – Conscious Collection
15.8.5 Advarsel fra Forbrukertilsynet til H&M basert på saken
for bærekraftsrapportering (ICSR)