RESPIRASJON |
gesykdommer fører til endringer i disse verdiene. Blodgassene kan vise om en pasient hypoventilerer eller hyperventilerer, og om oksygenopptaket er tilfredsstillende. Slike blodprøver gir mulighet til å følge effekten av oksygenbehandling, og legen kan også se om en respirasjonssvikt er akutt eller kronisk. Prøven gir i tillegg opplysninger om kroppens syre– base-balanse. Denne undersøkelsen er nærmere omtalt i Sykdomslære (Jacobsen mfl. 2009). Pulsoksymetri. Et pulsoksymeter er et apparat som ved hjelp av infrarød stråling registrerer blodets oksygenmetning, samt pulsfrekvens. Oksymeteret er utstyrt med en ledning som ytterst har en sensor formet som en klype. For å oppnå tilfredsstillende registreringer festes oksymeteret på en finger, en tå, en øreflipp eller på nesen (se figur 10.4) (Higginson og
75
Jones 2009). Den infrarøde lysstrålen i sensoren sendes gjennom vevet og registrerer hvor mye av hemoglobinet i arterieblodet som er mettet med oksygen (hemoglobinets oksygenmetning eller saturasjon, SaO2). Måten er enkel og rask og reduserer behovet for å måle arterielle blodgasser. En viktig begrensning ved målemetoden er at den bare informerer om oksygeninnholdet, mens karbondioksidnivået kan stige uten at det oppdages (CO2-stigning, se s. 66–67). Ved bruk av apparatet er det derfor viktig samtidig å følge godt med på pasientens respirasjon, både frekvens, dybde og rytme, i tillegg til bevissthetsnivå. Røntgenundersøkelse av lungene. Røntgenundersøkelse av toraks brukes i utredning av lungesykdommer, og i tillegg gjøres den rutinemessig på alle over en viss alder som skal gjennomgå et kirurgisk inngrep. På et røntgenbilde er det mulig å se lungebetennelse, svulster, atelektaser (sammenfall av lungevev) og tegn på mer spesifikke sykdommer, som tuberkulose. Det kan også vise skader i brystkassen, som brudd eller luft i lungesekken (pneumotoraks). Andre undersøkelser som kan benyttes til å undersøke lungene, er blant annet bronkoskopi, computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR) og ultralyd. Se mer om disse i Sykdomslære (Jacobsen mfl. 2009).
Faktorer som påvirker respirasjonen
Figur 10.4 Pulsoksymeter med klype og display.
101510 GRMAT Grunnleggende sykepleie 2 110101.indb 75
Alder Med utgangspunkt i at friske større barn, ungdom og voksne har normal respirasjon, omtales her endringer og spesielle forhold hos nyfødte, småbarn og eldre. I fosterlivet skjer oksygentilførselen gjennom barnets felles blodsirkulasjon med moren. Alveolene i lungene er sammenpresset, men når barnet trekker pusten for første gang ved fødselen, åpnes alveolene og fylles med luft. Nyfødte puster ofte raskt og overflatisk (normalt 35–50 ganger per minutt), og like etter fødselen er det normalt at respirasjonen er litt uregelmessig. Småbarn har normalt en hurtigere respirasjonsfrekvens enn voksne (ca. 25 ganger per minutt).
13.07.11 14.24