grunnleggende_sykepleie_2

Page 14

RESPIRASJON |

hold stiger. Under normale omstendigheter vil reguleringsmekanismer i kroppen tre i kraft og sørge for at personen øker ventilasjonen, men dersom han har nedsatt muskelkraft eller lammelser, vegrer seg for å trekke pusten på grunn av smerter eller har nedsatt bevissthet, vil karbondioksidmengden i blodet fortsette å stige. Høyt nivå av karbondioksid kan gi symptomer som varm og rødmusset hud og nedsatt bevissthet. Nedsatt bevissthet kan føre personen inn i en ond sirkel med ytterligere hypoventilering, som til slutt kan medføre bevissthetstap (CO2-narkose) og i verste fall død. Hyperventilering. En person som puster ekstra raskt, dypt eller begge deler, slik at minuttvolumet øker, hyperventilerer eller overpuster. Ved hyperventilering skiller kroppen ut større mengder karbondioksid enn normalt. Dermed reduseres blodets innhold av karbondioksid (CO2), og syre–basebalansen i blodet forrykkes. Ved kraftig hyperventilering vil personen kjenne prikking i huden – ofte rundt munnen og i fingrene og tærne. Noen får følelsen av å bli kvalt. Etter en tid vil det lave nivået av karbondioksid kunne framkalle muskelkramper og til slutt besvimelse. Dersom personen besvimer på grunn av hyperventileringen, vil respirasjonssenteret overta reguleringen, balansen gjenopprettes, og respirasjonen normaliseres. Ofte kan bevisste eller ubevisste spenningstilstander i kroppen, for eksempel angst, sterke smerter og kraftig opphisselse, være årsaken til slike anfall av hyperventilering. Rytme. Normal respirasjon har en regelmessig rytme. Hver syklus består av inspirasjon, en kort pause, ekspirasjon og en kort pause. Ekspirasjonen er noe lengre enn inspirasjonen. Intervallene mellom inspirasjonene er like. Respirasjonen kan påvirkes av ulike forhold, slik at mønsteret eller rytmen endres. Endret respirasjonsrytme. Her omtales CheyneStokes’ respirasjon og Kussmauls respirasjon. Cheyne-Stokes’ respirasjon. Cheyne-Stokes’ respirasjon er betegnelsen på et respirasjonsmønster som karakteriseres ved at respirasjonsdybden varierer,

101510 GRMAT Grunnleggende sykepleie 2 110101.indb 67

67

og at det med jevne mellomrom er pauser i respirasjonen, apneer. Apnéperiodene kan vare fra noen sekunder til nærmere et minutt. Når pasienten så begynner å puste igjen, puster han først sakte og overflatisk, men etter hvert blir pusten dypere og hurtigere. Noen pasienter blir urolige i denne fasen. Deretter blir pusten igjen gradvis mer overflatisk før den stopper og en ny apnéperiode inntrer. Dette mønsteret gjentar seg. Årsaken til denne spesielle respirasjonsrytmen er forandringer i respirasjonssenterets følsomhet for karbondioksid- og oksygennivået i blodet. En kan observere Cheyne-Stokes’ respirasjon hos pasienter med alvorlig nedsatt sirkulasjon i hjernen. Hos alvorlig syke pasienter kan det være et tegn på at tilstanden er ytterligere forverret, og at døden nærmer seg. Hjerneskader og legemidler som påvirker respirasjonssenteret, kan også gi dette respirasjonsmønsteret. Hos eldre mennesker kan mønsteret forekomme under søvn uten at det har særlig betydning. Kussmauls respirasjon. Noen sykdomstilstander kan gi forstyrrelser i stoffomsetningen og syreoverskudd i kroppen, for eksempel diabeteskoma og uremi. Da vil reguleringsmekanismer settes inn for å gjenopprette balansen, og respirasjonen reguleres slik at det skilles ut mer CO2 for å opprettholde normal pH i blodet. Det vil resultere i dyp og rask respirasjon, en form for hyperventilering, som øker utluftingen av karbondioksid gjennom lungene. Dette kalles Kussmauls respirasjon. Tidligere har vi sett at hyperventilering skaper ubalanse, men i dette tilfellet er mekanismen altså motsatt, det vil si at hyperventileringen skjer i et forsøk på å gjenopprette et normalt karbondioksidnivå. Reguleringsmekanismene for respirasjon omtales mer omfattende i kapittel 3 i Sykdomslære (Jacobsen mfl. 2009) og i kapittel 12 i Menneskekroppen (Sand mfl. 2006).

Respirasjonsbevegelser I hvile er det i hovedsak mellomgolvsmuskelen, diafragma, som ivaretar lungenes ventilasjon. Diafragma, og interkostalmusklene (musklene mellom

13.07.11 14.24


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
grunnleggende_sykepleie_2 by Gyldendal Norsk Forlag - Issuu