reKKetun • klyngetun Tunskipnad En einbølt gård betyr at det er én bonde som eier og bruker gården med sin familie. Det er terrenget som bestemmer, men ulike prinsipper gir ulike tunformer i de forskjellige landsdelene. Delingen av gårder til flere selvstendige bruk – mangebølt – betyr store endringer i tunskipnaden. Rekketunet I Telemark og Setesdal ble husene lagt i to rekker. Innhusene – stue og loft – ble lagt ovenfor uthusene. I Telemark har også loftet vært lagt i uthusrekken. På Voss var det vanlig med tre rekker: Øverst i bakken lå stuene, så en rekke med stabbur og nederst uthusene.
Klyngetunet Hver ny bruker skulle få sitt eget innhus, egne uthus og sin del av innmark og utmark. Etter flere delinger, det kunne være 8 eller flere bruk, kom de til å danne en klynge. Klyngebebyggelsen var mest vanlig på Vest- og Sørlandet. Den store utskiftningen (fra ca. 1850) oppløste de fleste klyngetun, da hus ble flyttet. I dag er svært få klyngetun bevart. To-tunsanlegg Tunskipnaden er slik at innhusene danner tungarden og uthusene nautgarden. To-tunsanlegg forekommer særlig i Gud-
brandsdalen og Østerdalen. Slike anlegg er omtalt i håndskrifter helt fra ca. 1300. Forskere mener det peker bakover mot vikingtiden. Firkanttunet På storgårdene i Trøndelagsfylkene er bygningene tett gruppert i tunet. Her danner den lange hovedbygningen – trønderlåna – den ene siden. De tre andre sidene består av stabbur og uthus. På mindre gårder kan tunformen være mer åpen.
gamle trehus
11