0000 101984 GRMAT #46545AB.book Page 19 Tuesday, April 17, 2012 3:59 PM
Den utviklingspsykologiske tenkemåten Tabell 0.1 Aldersangivelser Nyfødtalderen
0–1 måned
Spedbarnsalderen
1–12 måneder
Barnealderen Småbarnsalderen Førskolealderen Skolealderen
1–12 år 1–3 år 3–6 år 6–12 år
Ungdomsalderen
13–18 år
Voksenalderen Begynnende voksenalder Ung voksenalder Midtalderen Sen voksenalder Veldig sen voksenalder
19 år + 19–25 år 26–40 år 41–64 år 65–79 år 80 år +
man kan nærme seg utviklingsmessige fenomener generelt, og skal bidra til å lede leseren inn i den utviklingspsykologiske tenkemåten. Denne tenkemåten er et redskap til å møte utviklingsspørsmål av teoretisk og anvendt art med, enten de forekommer i forskning, i studier eller i praktisk arbeid med barn og ungdommer, også spørsmål som ikke blir drøftet i denne boken. For at leseren skal vite om kildene til synspunktene som blir presentert, og ha muligheter for å finne fram til relevant litteratur, er det relativt mange litteraturhenvisninger. Likevel er dette bare en dråpe av det havet av vitenskapelige og faglige bøker og artikler som finnes på det utviklingspsykologiske området. En utførlig drøfting av de ulike og sammensatte forholdene som ligger til grunn i avvikende utvikling, faller utenfor rammen av denne boken. Utviklingsmessige avvik og psykiatriske tilstander er derfor i liten grad tatt opp. Hovedvekten er på den normale utviklingsgangen og den variasjonen som eksisterer innenfor den. En utviklingspsykologisk tenkemåte omfatter likevel alltid både det vanlige og det uvanlige. Det er de samme utviklingsmessige prinsippene som ligger til grunn enten forløpet er normalt eller avvikende. Derfor er kunnskap om normale utviklingsforløp nødvendig for å forstå utviklingen hos barn som viser avvik, for eksempel synshemning, bevegelseshemning eller mangelfull forståelse av sosiale forhold. Avvikende utvikling er dessuten alltid resultatet av en prosess. Den avspeiler ikke bare at nevrologiske elementer er skadet eller mangler; hele utviklingsprosessen med organismens samvirke med omgivelsene endrer seg når en nevrofysiologisk struktur eller prosess er skadet eller feil. Det er nettopp en slik tankegang som ligger til grunn for utviklingspsykopatologien. Samtidig er kunn-
skap om forhold som medfører uvanlig utvikling, viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for normal utvikling. I både klassisk og moderne utviklingspsykologi er derfor studier av utviklingen til barn med utviklingsmessige vansker og avvik blitt brukt i generelle teoretiske diskusjoner. Tilsvarende prøver man å «oversette» de teoretiske modellene og resultatene fra forskning til forebyggende tiltak og behandling. Denne boken vil være nyttig både for studenter og fagfolk som arbeider med barn som utvikler seg normalt, og fagfolk som arbeider med barn som viser utviklingsmessige avvik. De fleste barn har områder der de er særlig sårbare eller særlig motstandsdyktige, og mange vil ha behov for spesiell støtte eller tilrettelegging i enkelte perioder. Det er likevel viktig å understreke at arbeid med barn som har alvorlige avvik, krever tilstrekkelig kunnskap om disse avvikene. Det gir ikke denne boken. Mange studenter skriver oppgaver der utviklingspsykologisk kunnskap er relevant. For å gjøre det lettere for dem uten store engelskkunnskaper å gå videre på spesielle temaer, er det henvist til skandinaviske oversettelser av ikke-skandinaviske bøker der slike finnes. For å bevare den historiske sammenhengen er trykkeåret for originalen alltid oppgitt i teksten, mens litteraturlisten inneholder både året for originalutgivelsen og oversettelsen. Det gjelder også for engelske oversettelser av litteratur på fransk, russisk og andre språk. Det er lagt vekt på å bruke alminnelig dagligspråk i boken, men det er ikke til å unngå at en lærebok i utviklingspsykologi inneholder fagord og uttrykk som mange lesere ikke kjenner på forhånd. En del ord som brukes i dagligtalen, har også en bestemt faglig bruk innenfor utviklingspsykologien. Boken har derfor en liste med ordforklaringer. Fagkunnskap trenger dessuten alltid en lokal språklig forankring, ikke minst når mange teoretiske diskusjoner og forskningsfunn bare er tilgjengelige på engelsk. Det er viktig for både deres egen og andres forståelse at studenter og fagfolk kan formulere og formidle kunnskap om utviklingen hos barn, ungdommer og voksne på norsk. Hvis man ikke kan formulere et saksforhold med ord fra sitt eget språk, er nok også forståelsen av det mangelfull. For å lette forbindelsen mellom norsk og engelsk fagterminologi inneholder listen med ordforklaringer de engelske faguttrykkene og en del oversettelser av norske fagord som ikke blir forklart. Dessuten er det en engelsk-norsk ordliste som inneholder de samme ordene.
19