033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 74
74
Issoleie Beckwithia glacialis 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, våt grus- eller steinjord i høyfjellet. Snøleier, fukthei, bekkekanter, urer, blokkmark. Stengel grov, snau, blank, fiolettfarget. Grunnblad med hinneaktig slire nederst, dypt 3-flikete, glinsende bladplater. Begerblad tett rødbrunt lodne. Kronblad først hvite, senere skittenrøde. Nøtt snau. Hvitsoleie Ranunculus platanifolius 50–100 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig moldjord i fjellet. Fjellbjørkeskog, høystaudeenger, bekkekanter, vierkratt. Stengel øverst rikt forgreinet, snau, blågrønn. Grunnblad på lange skaft, nyreformete, dypt 5–7-flikete. Stengelblad på korte skaft. Blomsterskaft snaue. Blomster med korte, rødfiolette begerblad som felles. Kronblad hvite, iblant fiolette utenpå, utstående eller litt nedbøyde. Evjesoleie Ranunculus reptans 2–6 cm. Juni–sept. Vanlig på magre, periodevis oversvømte grus- eller sandstrender. Vann, vassdrag, dammer, brakkvannsviker, grøfter. Vokser ofte i matter. Stengel grønn, krypende, med rotslående ledd. Blad uten tydelig plate. Blomster enslige, på korte, rette, riflete skaft. Begerblad utstående, faller av. Nøtt med bøyd nebb. Grøftesoleie Ranunculus flammula 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt leirjord. Fuktskog, strender, bekkekanter, grøfter. Stengel nokså grov, oftest oppstigende i bue. Grunnblad mange, visner snart, på lange skaft, med lansettformete–elliptiske plater. Øvre blad lansettformete, på korte skaft. Blomster med riflete skaft. Fruktfeste snaut. Nøtt glatt, snau. Kjempesoleie Ranunculus lingua 50–150 cm. Juli–aug. Sjelden i eller ved nokså næringsrike vann. Ferskvannsstrender, dammer, elver. Jordstengel lang, grov, krypende. Stengel grov, hul, med få greiner. Grunnblad på lange skaft med avlange–eggrunde plater. Stengelblad oppe sittende, smalt lansettformete, ofte svakt tannete. Blomster på runde, tett hårete skaft. Begerblad grønne, felles ikke. Nøtt glatt, med bøyd nebb. Vårkål Ranunculus ficaria 5–25 cm. April–mai. Vanlig på fuktig, gjerne oversvømt, næringsrik moldjord. Løvskog, lunder, parker, strandenger. Flere røtter oppsvulmet. Grunnblad på lange skaft. Bladplater bredt hjerteformete–nyreformete, med hel eller rundtannet kant, iblant flekkete. Blomster med 7–12 smale kronblad og som regel 3 hvelvete begerblad. Storvass-soleie Batrachium floribundum ssp. floribundum 20–300 cm. Mai–aug. Ganske vanlig i klart, næringsrikt vann. Vann, elver, tjern. Alltid med flyteblad, med bred åpning ved grunnen. Undervannsblad kortere enn ledd-delene, med ovale øreblad. Fruktskaft lengre enn støttebladet. Blomster med overlappende kronblad. Nektarier bønneformete. Nøtt uten vingekant. Hvitleggsoleie Batrachium floribundum ssp. baudotii 20–300 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. Helst i brakkvann på hard bunn. Havbukter, stranddammer. Stengel grov, hvit eller blekgrønn. Flyteblad nyreformete, dypt 3-flikete, mangler ofte. Blomster med bredt eggrunde kronblad. Nektarier halvmåneformete. Nøtt med smal vingekant på ryggen. Dvergvass-soleie Batrachium eradicatum 5–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden i klare, litt næringsrike vann; også i brakkvann. Viker, vassdrag, grøfter. Stengel veik, ofte krypende, rotslående. Uten flyteblad. Undervannsblad med få fliker. Fruktskaft tynt. Få, nesten snaue nøtter.
Issoleie
Grøftesoleie
Vårkål