227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 260
260
Sandstarr Carex arenaria 10–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen sand ved kysten. Sanddyner, heier, strandvoller, veikanter. Jordstengel krypende, med 2–3 cm lange ledd-deler. Strå i rekker. Nedre slirer blekeller mørkebrune. Blad mørkegrønne, like lange som stråene. Akssamling hode med pyramideform, med 5–15 aks. Øverste aks oftest kun med hannblomster. Dekkskjell blek- eller rødbrune. Fruktgjemmer blekbrune, med bred vingekant, bredest på midten. Nebb kløvd, ru.
Rypestarr
Strengstarr Carex chordorrhiza 10–30 cm. Juni–juli. Vanlig på mager, våt torv. Myrkanter, dystrender. Vokser i matter med lange, krypende jordstengler. Strå nesten runde, glatte, hule. Nedre slirer gråbrune. Blad blekgrønne, renneformete, halvt så lange som stråene. Akssamling i tett hode, med eggrunde aks. Dekkskjell brune, butte. Fruktgjemmer lysebrune, med svake nerver og kort, glatt nebb. Rypestarr Carex lachenalii 10–25 cm. Juni–juli. Vanlig på våt, nokså mager torv- eller grusjord i fjellet. Hei, snøleier, berghyller, enger, myrer. Litt i tuer. Strå stive, utbøyde. Nedre slirer brune. Blad rent grønne, flate, kortere enn stråene. Akssamling eggrund, med 2–5 aks, alle med hannblomster nederst. Dekkskjell mørkebrune, butte, med smal hinnekant og lysebrun midtnerve. Fruktgjemmer nede gulaktige, oppe mørkebrune med smale nerver, glatt nebb og sprekk på ryggsiden. Harestarr Carex leporina 10–40 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig jord. Stier, veikanter, beitemark. Tette tuer. Nedre slirer brunlige, snart oppflisete. Strå oppe ru. Blad grågrønne, halvparten så lange som stråene. Akssamling med 4–7 eggrunde, snart brune aks. Hannblomster nederst. Dekkskjell blekbrune, med tydelig hinnekant og grønn midtnerve. Fruktgjemmer blekbrune, smalt vingekantete helt ned, med kløvd, ru nebb. Lemenstarr Carex macloviana 10–40 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på tørr–frisk jord. Stier, enger. Strå litt ru. Bladslirer brune, litt fibrøse. Blad grågrønne, korte, utbøyde. Akssamling mørkebrun, tett, med 4–6 mørkebrune aks. Dekkskjell mørkt brune med utydelig hinnekant. Fruktgjemmer mørkebrune, med bred hinnekant. Stjernestarr Carex echinata 10–40 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, nokså mager jord. Myrkanter, grøfter, sumpskog, hei. Tuer. Strå stive, oppe ru. Nedre slirer lyst gråbrune. Blad blankt grønne, stive, nesten så lange som stråene. Akssamling med 2–6 i frukt stjerneformete aks. Dekkskjell blekt rødbrune, med bred hinnekant og grønn midtnerve. Fruktgjemmer brunlige, med tverr, bred grunn. Nebb ru, med litt bøyd spiss. Tvebostarr Carex dioica 5–30 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, litt rik, fuktig torvjord. Myr, enger, strender. Tvebo. Strå runde, glatte, spredt fra tynne jordstengler, med bøyde sideskudd. Nedre slirer blekt brunoransje. Blad mørkegrønne, sylformete, kortere enn stråene. Hannaks blekt rødbrunt, litt lengre enn hunnakset. Hunnaks med tettsittende, rett utstående fruktgjemmer. Dekkskjell står rett ut, rødbrune, med hinnekant og blek midtnerve. Fruktgjemmer rødbrune, med nerver og kort, ru nebb. Pølstarr Carex mackenziei 5–40 cm. Juni. Vanlig på sumpete leire og dy ved havet. Strandeng, strandpytter. Glisne tuer med stive, buttkantete strå. Nedre slirer blekbrune. Blad flate, gulgrønne–grågrønne, så lange som stråene. Akssamling med øvre aks lengst, klubbeformet, med hannblomster nede, samt 3–5 avlange, rene hunnaks. Dekkskjell gulrødbrune, butte, med smal hinnekant. Fruktgjemmer gulgrønne, senere gråbrune, med tydelige, tette nerver og konisk, litt ru nebb uten sprekk.
Pølstarr