Bi 1 revidert

Page 50

48 • Kapittel 2

Kiselalger med ulike former.

Amøbe.

Sagtang (Fucus serratus) er en vanlig brunalge i strandsonen langs hele kysten.

Gruppe: Kiselalger Kiselalger er encellete med celle­ vegger av silisiumforbindelser. De er formet som små esker med bunn og lokk. Kiselalger er foto­autotrofe. De utgjør hoved­kompo­nenten av plankton i innsjø og hav og har dermed en sentral rolle som produsenter i disse økosystemene. Opphoping av kiselalgeskall på havbunnen er kjent som kiselgur.

rødalger i ferskvann og på land­ jorda. Marine rødalger blir vesentlig mindre enn brunalgene, men de er viktige for arts­mang­foldet i tangog tareskogen. Mange rødalger sitter festet til større brunalger. Noen skiller ut kalk i celleveggen som gjør algen hard å ta på. I strandsonen langs kysten finnes rødalgen krasing (Corallina officinalis), som har cellevegger med kalk.

Gruppe: Amøber Amøber kan forandre form under bevegelse og næringsopptak. Amøbene er heterotrofe og tar opp næringsstoffer ved hjelp av mekanismen fagocytose. Ofte er amøbene frittlevende, men det finnes også parasitter. Amøber kan overleve i tørre omgivelser fordi de produserer et hardt skall som danner en kapsel.

Gruppe: Grønnalger Grønnalgene ga opphav til dagens landplanter. Det skjedde for omtrent 475 millioner år siden. De fleste grønnalger finnes i ferskvann, men en del er saltvannsformer. Mange grønnalger er flercellete, men noen er encellete og lever fritt i vannet eller i fuktig jord. Symbiose med andre eukaryote celler fore­ kommer også, hvor vertscellen nyter godt av produkter fra algens Gruppe: Brunalger Brunalger er for oss også kjent som foto­syntese. Det finnes former som klarer seg bra i snøfonner på tang og tare. De er alle flercellete, og de fleste brunalger lever i havet. høyfjellet, beskyttet mot UV-lys av et rødfarget pigment som farger Brunalger trives best i sjøvann som ikke blir for varmt. Noen brunalger snøen lys rosa. Ofte kalles det rød kan bli veldig store og danne viktige snø når den skyldes grønnalgen Chlamydomonas nivialis. tareskoger hvor andre organismer finner beskyttelse og mat. Brunalger Volvox er en encellet grønnalge som er fotoautotrofe. Folk langs kysten danner store kolonier. Volvox blir sanket tidligere inn tare som de brukte til jordforbedring i kjøkken­ betraktet som et mellomstadium mot flercellete livsformer. Saltvanns­ hager. I dag høster en tareskogene formen havsalat (Ulva lactuca) industrielt, og en kan få alginater finnes i tidevannsbeltet langs som kan brukes i iskrem, margarin, kysten. Det er en flercellet, spiselig syltetøy og også i skokrem. Fravær av tareskog i havet er svært alvorlig art som ligner på vanlig salat. fordi disse skogene er viktige produsenter og nærings­kilder og danner gjemme­steder for svært mange arter. Gruppe: Rødalger Rødalger trives godt i varmt, tropisk vann, men vi finner dem også langs norskekysten. Rødfargen skyldes ekstra fargestoffer. Det finnes

Chlamydomonas reinhardtii er en encellet grønnalge som lever i ferskvann, og som er mye brukt til forskning. Den er en modell­ organisme. Modellorganismer er billige og enkle å dyrke, og hele deres genom er kjent. En mutant av Chlamydomonas reinhardtii har også blitt brukt til å framstille hydrogen.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Bi 1 revidert by Gyldendal Norsk Forlag - Issuu