216 • Kapittel 6
6
Den endringen som skjer i en populasjons genetiske sammensetning fra generasjon til generasjon, kalles mikroevolusjon. Prosessene som gir mikroevolusjon, gir over tid makroevolusjon, det vil si nye arter og etter hvert større nyvinninger som amfibier fra fiskeliknende dyr, og frøplanter fra bregner. Det er populasjonene som evolverer. Når vi betrakter populasjonene, kan vi observere evolusjon i praksis.
6.1 Livshistoriestrategier – reproduksjon og overlevelse Livshistoriestrategi Som vi så i kapittel 2 Økologi, har artene forskjellige spredningsmønstre og forskjellig tetthet i miljøet der de lever. Men de har også tilpasset seg miljøet ulikt i måten de reproduserer på, og her spiller graden av forutsigbarhet i miljøet en stor rolle. «Målet» for hvert individ er å få overført flest mulig gener til neste generasjon, men hvordan artene har tilpasset seg for å oppnå dette, er ulikt. Det ideelle for en organisme hadde vært å reprodusere uendelig mange ganger med uendelig mange avkom hver gang den reproduserer, og beskytte alle avkommene godt. Men det koster både å produsere avkom og å ta vare på dem, og ingen kan få i både pose og sekk. Artene gjør en slags avveining – de må velge å satse på noe og velge bort noe annet. Dette er selvsagt ikke noe artene bevisst velger seg. Det er en prosess som har skjedd gjennom naturlig utvalg, der de som har vært best tilpasset miljøet, har klart seg best og fått overført flest av sine gener. Se kapittelet 1 Evolusjon for mer om selve evolusjonsprosessen. En darwinsk demon er en tenkt organisme som er fritatt for alle de begrensninger som vanlige organismer er bundet av. Den har ubegrensede ressurser og har ikke gjort noen avveining, men vil kunne reprodusere rett etter fødselen, få uendelig mange avkom og leve uendelig lenge.
Hos noen arter lever individene kort, og alderen når de begynner å reprodusere, er lav. Individene kan kanskje bare reprodusere én gang, men da produserer de til gjengjeld mange avkom. Hos andre arter lever individene lenge og kan kanskje reprodusere flere ganger, men bruker lengre tid på å nå fruktbar alder og får færre avkom hver gang. Det finnes selvfølgelig også en mellomting mellom disse to. Vi sier at hver art har sin livshistoriestrategi. Dersom det er gjort undersøkelser av en art, kan vi få et bilde av hvordan aldersfordelingen i en populasjon er, og hvor mange som dør i forskjellige faser av livet. Ut fra