LENAANDERSSON
TidligereutgittpåGyldendal:
Rettsstridigforføyning,2014
Utenpersonligansvar,2015
Virkelighetenogaltdetandre,2018
Sveassønn,2018
Datteren,2021
Koryfeene,2023
Studieimenneskeligatferd,2024
LenaAndersson Mennogkvinner
Oversattfrasvenskav GørilEldøen,MNO
DetvarenjulavdetslagetdaheleSverigelåhvitt,en julsomieventyrene.TilogmedrundtSkåneogBlekinge haddeisenlagtseg,noesomikkehaddehendtimanns minne,ogvedbadehusetiBåstadvardetåpnetenråkfor vinterbaderne.
Idenlysestetimenpåjulaftenbletopersonersettpå bryggensomførteutdit,enmannogenkvinneiført hotelletsbadekåperihvitfrotté.Devarfordypetisamtaleogrørtevedhverandremedømmeoglette,menogså vantebevegelser.Førstejuledagvardeikkeåse,men andrejuledagbledeigjenobserverttilsammetid.
Likeførnyttårsfestlighetenedetåretstøttejegpåen kvinneimathallensomforekommegkjent,ogdenforventningsfulleminenhennesfungertesomenbebreidelse fordetdårligeansiktsminnetmitt.Sidenhunvaromtenksomnoktilåsinavnetsitt,kunnejegplasserehenne.
JosefinJernberg,medlemavvenninnekoret.Denforventningsfulleminenvendtetilbakeogbletiliver.
«Dusomerforfatter»,sahun.«Kanjegspørredegom noe?Jeghåperduikketardetilleopp.»
Etterenslikinnledningfølgeriblantrefleksjonerman godtkanunnvære,ogjegmenteåhuskeentendenstil fremfusoguberegneligdirekthethosJosefin.Menspørsmåletvistesegåværeinteressant.
«Guttenemineerjostorenå»,begyntehun,«defyller snartseksten,mentantebarnamineerfortsattsmå.Såda vivarsamlethjemmehosforeldreneminenåijulen,leste jegeventyrfordem.Duhuskerkanskjeatjeglikeråfinne påhistorier?Drømmenharalltidværtåskrive,somdeg, mentidenstrekkeraldritil.»
Jeghaddevissttrukketetglemselenssløroverdetogså.
«Uansettgjordejegnoenkreativeendringeridegamle eventyreneogtilpassetdemvårtid.Pikenmedsvovelstikkeneblesjefredaktørforetmagasinforkarrierekvinner, ogRødhetteutstyrtejegmedensuperkraftsomkunne brytenedulvensdestruktivitetoggiftigeutstråling.»
Imathallenvardetstappfulltavfolksomgjordeinnkjøptilåretssistehelg.Viltogsvinekjøtt,kanapeerog gubberøre,ostogkonfektogkaffeiløsvekt.Detblehandlethummerogreker,røye,laks,marulkogløyrom.Slamringogsummingoveralt.Frasteingulvetlødklikkingog skrapingfrabrodder,ogifiskediskenlåenenormkveite ogmåpteforbauset.Vistilteossiethjørneforikkeåvære iveien.
«Oghvasyntesbarnaompåfunnetditt?»spurtejeg.
«Detvardetspørsmåletmittdreidesegom.Deliktedet ikkeidetheletatt,menbameglese‘denekteRødhette’
istedet,og‘denandrePikenmedsvovelstikkene’.»Med fingrenemarkerteJosefinatdisseoppfatningeneikkevar hennesegne.«Littnedslående,måjegsi.Akkuratsomoss voksnesitterbarnafastidetdekjennerigjen.Trordu eksperimentetmittvarforavansert?Atdevarforsmå?» «Nei.Jegtrorbareatfortellingendinvarfeil.»
«Enfortellingkanaldriværefeil!»korrigerteJosefin.
«Jovisstkandendet,ogdenerdetofte.Sakenerjoden atRødhetteikkelengererRødhettehvishunikkeerredd forulven.OgPikenblirenannenutensvovelstikkene sine.Eventyrenemistersinmening.»
Josefintokimotordeneminesomomdevarutslitte gjenstanderfunnetienhaugmedskrotsomskalkjøres pådynga,ogskiftetstrakstiletemnedervihaddemertil felles.Detvarslikjegfikkkjennskaptilandredagslunsjen medvenninnene,ogetterhverttildetsomhaddehendtog detsomskullefølge.
Detsistetiårethaddevenninnenemøttesandrejuledag hvertårhjemmehosFatimaFerdousiEnskedegårdfor åspiseoppjulematenogoppsummereåretsomvargått. Husetvarmidlertidigtømtformannogbarn,somivisshetomatvenninnenetrengtemangetimertilsyslenesine, haddeinnførtetritualsomomfattetromjulssalg,kinoog kafé.
Etterhelligdagenemedslektenvartørstenettersamtalestor.LottaLarsson,somboddealene,lengtetetterå fåsnakkeomtingmanikkekunnesnakkemedenmor iRotebroom.OgforJosefinJernberg,somipraksislå
iskilsmisse,selvomdetbarevarsønnenehennessom haddeskjøntdet,vardetdeiligåkommesegvekkfra hjemmetssureminerenstund.PåplassvarogsåVera Vall,somdenhøstenhaddehattuventetsuksesssom tekstilkunstner.UtstillingenpåLiljevalchshaddefåtthele Stockholmtilåsnakkeomtekstil,ogomVera.Isamme periodehaddedatterenhennes,Orlando,etterlangtids tvil,nølingogkvaler,kommettilathunikkeskullebli Verassønn,menholdesegmidtimellom.DissetoomstendighetenehaddegjortVerarausereogmindreanspent.
Denenestesomhaddemeldtavbud,varElinErsson. HunhaddefåttenstillingvedEU-domstolenogflyttettil Strasbourg,menbefantsegiParisdenneromjulsdagen.Ti minutteretteravtaltklokkeslettsendteElinenhilsenog etspørsmål:
«HarEsterdukketopp?»
Svaretvaratdeventetpåhenne. «Dereventernokforgjeves»,skrevElin.«Esterer observertetannetsted.»
Despurteikkehvahunmente.Elinlikteåværeinsinuerendeoggeskjeftignårdetgjaldtandresforehavender. Hunfrydetseglittformyeoveråsittepåinformasjonandreikkehaddetilgangtil.Dennesæregenheten fikkvenninnenetilåfølesegutilpass,ogdevillenødig oppmuntreogbelønneden.
Matenstopåbordet.FatimaFerdousbødpånordiske ognordafrikanskeretter.Detvarkjøttboller,rødkål,fløtesaus,koktpotetogrugbrød.Detvarlammespyd,couscous,mynteyoghurt,babaganoushogpitabrød.Tildette
bledetservertøl,rødvinogayran.Matenvarvarm,såde bestemtesegforåbegynneutenEster.
DesnakketomVerasutstilling,somLottahaddebesøkt togangerogFatimahaddetattmedsegbarnapå,ogde haddevilletkjøpebådepyjamasoggrytevottmedVeratrykk.Josefinbeklagetathunikkehaddekommetsegdit, ogunnskyldtedetmedathunogPeterhaddeværtveldig travlehelehøsten,mennåsomdeendelighaddefri,skulle degå,fordevarbeggeveldigberørtavVeraskunst.
Josefinsvelviljevarforstor,ordeneformange,hun anstrengtesegformye.Sentinnlemmetikretsensom hunvar,brastehunufølsomtinnibåndenesomgjennom årenevarblitttvunnetmellomvenninnene.Verameddelte tørtatutstillingsperiodenvaroverfortoukersiden,så detkunneblivanskeligåfåsettdenijulen,hvormyefri manennhadde.Finalenhaddeværtluciatogetsomskred gjennomLiljevalchssalermedternerkleddiVerasfargerogmønstre,ja,detblevistpåKulturnyhetene.Dable Josefinstraksskamfullogopptokformyeplassmedåbe omunnskyldningforathunikkehaddevisstogbeklage athunhaddegåttglippavdet.
«Ja,mangårglippavmyenårmanbaretenkerpåseg selv»,repliserteVerasåutstudertslemtatJosefingispet etterluft.
Fatimasatteumiddelbartenstopperfordetgryende opptrinnet,ogLottaoppfordretpartenetilåsehverandre iøyneneogsi:«Jegmeneratdugjordeenfeil,mendet gjordejegogså.»
FørLottahaddebegyntåstuderepedagogikkveduni-
versitetet,derhunnåvardosent,haddehunværtbarnehagelærer.
Enstundvarluftentungåpustei,førEsterblehalmstråetderes.Esterkunnedesnakkeom!Dediskuterte hvaElinkunnehamentmedformuleringen«observertet annetsted»,oghvordandethaddesegathunvisstenoe omdet.LottanevnteatEsterikkehaddegittlydfrasegtil hennepåflereuker,noesomaldrihaddeskjeddfør,ogda Lottahadderingthenne,lødhununnvikendeogskyldte påjobbogutenlandsreiser.
Venninnenegasegtilåmimre,gikkgjennomdetsørgeligeogdetkosteligeogtortenogsvienogslofastatde aldrihaddemøttnoensomsåkonsekventnektetålæreav sinefeilsomEsterNilsson.
IovertjueårhaddeLottakjentEster.Oppgjennom årenehaddedemøttespåbyenskafeerogsammenlignet fremskrittogtilbakeslagisinelikeartedeanstrengelserpå kjærlighetsfronten.«Detgjelderågjøreseguunnværlig», haddeEstererklært.«Deterderformanmåholdeutnår detgjørvondt.Noenanserdetsomnedverdigende,men nedverdigelsefinnesikke.Detfinnesikkenoenedverdigendeiåståforsinkjærlighet.»
NårLottasåhaddefulgtEstersrådogholdtutlengerennhunorket,foretokEsterennyanalyse.Ulempen medågjøreseguunnværligvardefølelsesmessigeinvesteringskostnadene.Jomertidengikk,destostørreblekostnadene.Derforvardetvanskeligåsluttenårmanførst haddebegynt.Entidligsortivarmindrekostbarogderfor lettereåholdeut,mendagjordemansegikkeuunnværlig.
Venninnenegrunnetoverdettedilemmaetmensdeforsyntesegavmaten.JosefinJernbergpåpekteatEsters tankegangvartypiskforenkonsumeristisktidderalt oversettestilpenger.VeraVallpåsinsidefantdentidløst hardhjertet.LottaLarssonmenteutlegningenbarpreg aveturokkeligklarsyn,mensFatimaFerdous,somvar mersorgløstanlagt,syntesikkemantrengteåtaEsterså frykteligbokstavelig.
AvtidligereandredagstreffhaddeEsterikkegåttglipp aveteneste,annethvertårbedrøvet,annethverteuforisk. Tremennhaddehunelsketidisseårene,ubesluttsomme mennmedsterklibidosomhunhåpetendagvilleha hennetilnoemerennadspredelse.
«Jegtrordetløsnernå»,kunnehunsi.«Hanharpresentertmegforvennenesine.Detvillehanaldrigjort hvishanikkevarvilligtilåmistedethanhar.Aldri noensinne.»
Esterhaddelagtsegtilenspesiellmåteåsi aldrinoensinne på,ogdetvarbetydningenavdettevenninnenenå drøftet.
«Deternårhunharbehovforåoverbevisesegselv,at hunsierdet»,saVera.
«Jegtrordeterforatviskalforståathennesvurdering avsituasjonenerdenenestefornuftige»,saLotta.
«SånnsomjegkjennerEster,erdetforåmarkere distansetilsegselvmidtialtalvoret»,saFatima.
«Detervanskeligformegåuttalemegomsaken»,sa Josefin,enkommentarsommedsinåpenbareoverflødighetfremstosomselvopptatt.
«Ja,deternokvanskelig»,saVerasyrlig,menikkei denhensiktåsettehennepåplass.«VisomkjenteEster dadetstopåsomverst,haretannetblikkpådet.Duvar ikkemedpådentiden.»
«Jegharhørtomden»,saJosefin.«Ikkeensunnatferd, såvidtjegkanbedømme.»
LottagaJosefinetforargetblikkogsa:
«Sånnhertrorjegdethengersammen:Esterpåstårnoe omsituasjonenmedmannenhuntreffer,enmannhun skysserhitogditogdullermedoggjørseguunnværlig for.Hunvetatdenneprosedyren,omvikankalleden det,ersårbarforkritikk.Dettefårhennetilåformulere segveldig…hvordanskaljegsidet…saklig.Hunvetat noenavossmenerhunlyverforsegselvogkasterbort livetpåumuligerelasjonerog‘usunnatferd’.Såhunprøveråkommeossiforkjøpet,viseatdethunsierervanntett.Hunvilunderstrekeatanalysenhenneseretkjølig faktumsomikkeharnoemedfølelserelleroveropphetet innbilningågjøre.Deterdahunsier aldrinoensinne.»
«Hvordankandetikkehanoemedfølelserågjøre?»
Josefinvarpsykologogkjentetildennyesteforskningen,mennårdetgjaldtEster,syntesvenninneneathun basertesegpåannenhåndsinformasjonispeddfordommer.LottarepliserteathunforsindelbeundretEster forathunprøvdeåseklartistedetforåhengisegtil urealistiskefantasier.
«Menventnålitt»,saJosefin.«Hørerdereikkeatalt hunsiererstrategierforåslippeåsesittegetselvbedrag? Hvorfortrorderedetaldriblirnoeavforholdenehennes?
Erdetfordihunsersituasjonenklartogikkehengirseg tilurealistiskefantasierellerlideravoveropphetetinnbilning?Alldenanalyseringeneretforsvar!Hvordankan dereunngååsedet?Forsvarsmurenehenneserjohøye somEmpireStateBuilding!»
IforbindelsemedallehelgensdaghaddeJosefinogPeter overlattbarnatilmormorogreisttilNewYorkforen kjærlighetsweekendpåtomannshånd.
IngenvillekommentereJosefinsutfall,ogsamtalen gikkistå.Underdetsvartehimmelhvelvetutenforvardet tentjulelysihagerogvinduer.Lottatokavbordet,og Fatimasattefremdadlerogbaklavaogenliten,rosamarsipankake.Isammeøyeblikktikketdetinnenmelding. DenvarikkefraEster,somdeførsttrodde,menfraElin, somlurtepåhvordandehaddedet.Selvgjordehunseg klartilågåogsemusikalversjonenavJaneAustens Overtalelse,somhaddegåttforfullehusiParisdennehøsten.VenninnenemeddelteatEsterinabsentiahaddevært sammenkomstenshovedperson.
«Somsagterhunobservertetannetsted»,svarteElin. «Ogdetiselskapmedensomsåuttilåværesærdeles begeistretforhenne.»
DenpåstandenhaddeJosefininnvendingermot:Den dagenEstertraffnoensomvarsærdelesbegeistretfor henne,vardendagenhunvillerømmetilskogs.Detfikk Lottatilåirettesettenykomlingenstrengt.
«Josefin»,sahun.«DuharmisforståttbådeEsters psykologiogregleneforgodtoneher.»
SåfulgteenredegjørelsefortingLottavisstemedsik-
kerhet:atingenvilleovergisegtilkjærlighetensåmye somEster,athunvardetenestegjenværendemennesket somtroddepåden,ogatdetvarhennesmestbemerkelsesverdigeegenskap.Estertroddeikkepåkjærligheten somtidsfordriv,mensomlivsoppgave.Sågjernevillehun hademennenehunhaddevalgtut,athunvarvilligtil ågjennomgådestørstelidelserforåfådemtilåsedet hunså.Josefinsinsinuasjonvarderforingentingannet enndumoguforskammet.Esterfryktetikkekjærligheten, menubalansen,åblibeilettilavnoenhunikkevilleha.
SkjenneprekenengjordeJosefinrødflammetavharme.
«Mendereerjomedavhengige!»roptehun.«Detfinnes ingenannenmåteåbeskrivedenneatferdenpå.Medavhengige!»
«Ogduda?»fresteLotta.«Hvakallestilstandendin? Hvaheterdetnårmansetterdiagnoserpåvennenesine foråslippeåsesegselvihvitøyet?»
DetvarforåroegemytteneatFatimabestemteatde skulleringeEster.Detgikkikkeanåsitteogsnakkeom hennepådennemåtenogprøveåtolkehennesomom hunvarenfiktivpersonogikkevirkelig.
Lottaslonummeretogsattepåhøyttaleren.Tilderes storeoverraskelsesvarteEsternestenumiddelbart,ogdet medetmuntert:«Hei,Lotta!»
«Hvorbledetavdeg?»
IfleresekunderhørtesbareEsterstankersomknitreti røret.
«Herregud,jegharglemtdet!Jegharheltglemtandredagslunsjenvår!»
Esterblehilstmedjubeloggladetilropfradesamlede venninnene.
«Detsiesatdueretannetsted»,saVera.«Erdetlovå spørremedhvem?»
Esternøltenoensekunder.
«Vanskeligåforklareovertelefon.»
«Erhangift?»
Nynøling,forlegen,brydd.
«Nei.Hanerikkeskiltengang.Deternestensåjegikke trordetselv.»
«Såhvaerhaken?»
EsterNilssongafrasegendempetlatter,somomhun villesimer,menbestemtesegforåventetilenmer passendeanledning.
«Detmåtteværejobbenhans,da.»
«Hørerhanhvadusier?»
«Hanhørermeg,menikkedere.»
IoktoberdetårethaddeEsterdeltattpåetsymposium iKøbenhavn,derhunholdtetinnleggom Språketsom identitetshandling.Ienpausemellomforelesningenetraff hunforførstegangPaulHenningNorth,amerikanerav byrd,høyreistavvekstogigodtlune.Hanhenvendteseg tilhennepådansk.Esteroppfattetomtrenthverttredje ordoggjettetresten,menganskesnarttrengtehunikke ågjettemer,ogkroppenhansforstohunaltavfraførste stund.Varmogvennligomsluttetdenhenneutenforbehold,menførdetskjedde,måtteenrekkehindringer forseres.
EsterNilssonvarnåknyttettilenfamilieeidforskningsstiftelsemedslektsgreneriSverigeogDanmark. Stiftelsensformålvaråsamlekunnskapomdensosiale virkelighetenpåmåtersomverkenvitenskapenellerkunstenkunnegjørepåegenhånd.Estersoppdragvaråstille spørsmålvedtilværelsen,førstsomsosialpsykologog filosof,derettersomdikter.Fortidenarbeidethunmed forbindelsenmellomdiksjonogsosialrang.Lengdenpå vokalenesyntesåværeetklassespørsmål.Deøverstesjik-
tenetrakkdemut,delavestesnakketienstakkatorytme ogmedjevnbetoningavalleord,slikatkonsonantene smekketsomrottefellerrundtvokalene.Spørsmåletvar omdetdreidesegometuniverseltfenomen,noeEster trodde,oghvilkekonklusjonersomkunnetrekkesom årsaker,psykeogselvbilde.
EtterforedragetkomhunisnakkmedPaulHenning North.Hanspurteomundersøkelsenehennes,oghun forklartehamdetgrunnleggendeførdebleavbruttav telefonenhans.Hanunnskyldteseg,bahenneblistående derhunsto,ogforsvantutenforhørevidde.Etterfem minutterhaddehanennåikkekommettilbake.Esterga oppåventeogtenkteikkemeroversaken.
Dagenderpåstøttedenokengangpåhverandreivrimmelenmellomtoseminarer.Hangjenopptokgårsdagens samtale,ivrigoginteressert,somomhanhaddesørgetfor åbefinnesegderhunbefantseg.Etteratdehaddesnakketsammenenstund,gikkhanrettpåsak,mendaenhelt annensak:
«Hardubarn?»spurtehan,ogsådetmerbarduse: «Hvorforikke?»
«Grunnenemineerveldesammesomdine,skullejeg tro.»
«Yrketmittlarsegikkeforenemedfamilie»,sahan rasktogenlitensmuleavvisende.«Ikkehvismanskal utføredetpåenskjerpetogselvoppofrendemåte.»
PaulHenningNorthhaddeværtstasjonertiKøbenhavn,Danmark,imangeår,utsendtavDeforentestaters regjeringforåivaretaderesinteresseriverden.Feltethans
varislamistiskterrorsomtrusselmotVesten,oppdraget hansåkartleggeforåavverge.
«Ikkemittyrkeheller»,saEster.«Mendeterjoikkeet svarpåspørsmåletditt.Vivelgerretningfordiviallerede harbestemtossforhvordanvivilleve.»
Ifysikkenogfysiognomienhansvardetendefektsom gjordeatEsterturteånærmeseghamselvomhanegentligvarforkjekkforhenne.Hanhaddebareettøye,og påvenstrehåndmangletdettrefingre.Ulykkenhadde inntruffetdahannyoggrønnogvedenfeiltakelsehadde åpneteteksplosivtbrevadresserttilingenbestemtpå lokalkontoretiWashington.
Någlimtetdettilideteneøyethans,ogetgufsavuro forgjennomEster.Hunhaddelovetsegselvathunaldri merskullelaseglureoglokkeavøynesomglimtetmot henne.
«Detfinnesingenlikhetermellomjobbenevåre»,sa hanientoneogmedenminesomtilsaathaneggethenne tilåsiimot.«Idinjobbfinnesdetingenfysiskrisiko,og duerikkeavhengigavnoenandre,allerminstfremmede regjeringerogfiendtligsinnedestater.»
TildetsvarteEster:
«Fiendtligsinnedefinnesdetrikeligav,menstaterog regjeringerbryrsegikke,detersant.Ogdenfysiskerisikoenbegrensersegtilryggplagerogformyestillesitting.»
Hangafrasegenlatter,munteroglett,menEsterhadde rukketåblibekymret.
«SådurisikererlivetforTheUnitedStatesgovernment?»sahun.«Måværefæltfordinenærmeste.»
Medenhåndbevegelsevistehanatdetikkevarnoeå snakkeom.
«Ingenengstersegformeg»,sahan,ogEsternoterte seghvadetinnebar.Hjertethansvarikkeopptatt,oghan villeformidleatdetforholdtsegnettoppslik.
«Jegtrorikkedetfinnesnoejegkunnerisikertlivet for»,sahun.«OgdefinitivtikkeSvearike.Jegerveldig, veldiggladilivet.»
«Dettevetmanikkeførmanståroverforvalget», svartehan.«Barehyklereogpolitikeretrordekanvite påforhåndhvadeervilligetilåofrelivetfor.Jegharsett mennmedstoreordløpeoggjemmesegnårfareneret faktum.»
OverdettapteøyethaddePaulHenningensvartlapp, ogpåhåndenenkremfargethanskeforåskåneomverdenenforubehag.Såsnartsåretvargrodd,haddehan gåtttilenhanskemaker:«Lagdenpeneste,smidigsteog mestdiskrévenstrehanskesomkanfremstilles,medbare tommelogpekefinger.Blirjegfornøyd,viljegatduskal lagesekshundreeksemplarer.»PaulHenningvarpådette tidspunktettrettiårgammelogregnetmedålevetilhan blenitti.Hvishanbyttethanskehverfemteuke,trengte hanrundttivenstrehanskeriåret.Gangetmedsekstible detsekshundrehansker.Ihanskenesminkendeantall kunnehanselivetsgangogferdenmotslutten.Naturligviskunnehanhabestiltdemetterhvertsomdeble slittut,mendetvilleværeåsettetilgangenpåspill.Verdenutvikletsegiretningøktstandardisering,ogplutselig villedetikkefinnesflerehanskemakeresomtokimotden
typenspesialbestillinger.Åvaskehanskenevarikkeaktuelt.Lysehanskerblealdriheltrene,ogsemsketskinnvar etfølsomtmateriale.
TredjegangEsterogPaulHenningmøttes,varinovemberunderdeltoavsammesymposium,deroverordnet temavar Demokratiitidermedsplittelse.Hvahangjorde der,fikkEsteraldriheltklartforseg.Muligenshaddetilstedeværelsenhansnoeågjøremedinnleggetsomhadde tittelen Radikalisme–idéellerpersonlighetstrekk? holdt avenherdetforskerfraBaskerland.
Hunfikkøyepåhamifolkemengden.Hanlysteoppog løftetdenfriskehåndentilhilsen.
«Mendererdujo»,sahan.
«Ja»,saEster,«ogdererdu.»
Huntenkteathanvarkleddsomomhannårsom helstkunneblinødttilåleggepåsprang.Lærstøvler, buksermedmangelommer,pologenserogenbrun,slitt skinnjakkemedstrikkedemansjetter.
DennegangenhaddeEstersforedragomhandletspørsmåletomhvorvidtspråketeråbetraktesomenmenneskeligoppfinnelseellerenmenneskeligoppdagelse,detvil sienkonstruksjonellerenfaststrukturnedfeltimennesketshjerne.Hunmentedetsiste.PaulHenningNorthba hennefortellemeromdet.Idissetidligesamtaleneholdt hunsegavventendeiytterkantenavspesialfeltetsitt,påpasseligmedikkeåblilangtekkeligellerteoretisk.Hun beskrevarbeidetsitt,hvordandetbegyntesometspørsmålogendtesomenpåstandmedmangemuligheterfor innvendinger,ognevnteathunførstpubliserteresultatene
avundersøkelseneiessayformogderettersomfrievers.
Forbildethennesiomformingenavstoffet,forklartehun, varCharlesReznikoff,enpoetogjuristfraPaulHennings hjemland.Etterhukommelsenbegyntehunåresiterefra denpassasjensomhaddegjortsterkestinntrykkpåhenne: «‘YouunderstandthemythsoftheAztecs/andreadwith sympathy/thelegendsoftheChristiansaints/andsay proudly:/thoughyouwerebornaJew/thereisnothing Jewishaboutyou…’»
IgjenbledeavbruttavPaulHenningNorthstelefon. Avbrytelsenmidtietdiktsomingenhaddebedthenne leseopp,mensomenspirendelystoglengselhaddeegget hennetil,fikkEstertilåfølesegdum.Riktignokvirket PaulHenningNorthmerbeklagendeennlettetdahan unnskyldteseg,mendetkunneværepåtatt,oginnerst innetroddehunathunhaddekjedetham.Ogsådenne gangengjordehantegntilathunskulleblistående,og forsvantmedtelefonenmotøret.
Etteråhaventetetkvarterbegahunsegtilhotellet. Åoppføresegsomenhundsomharfåttlos,varenfeil hunaldriskullegjøreigjen.
Hotelletlåiutkantenavbyen.Detvarstussligoguten finesse,oghøstenvarmørkpåhøstersvis,Københavnen potetsekkklokkenfire.HuntenktepådetPaulHenning haddefortaltomjobbensin,hvorrisikofyltdenvar.En slikengstelsevillehunikkelevemed.Hanvaruansettikke noeformeg,tenkteEsterforåhåndtereskuffelsen.
Nestedaghaddehunavtalttointervjuer.Detførste medenvoldsforbrytersomifengselhaddeomvendtseg
tilkristendommenogsvergetpåågjørebot.Hunville spørrehamomhanisittnyelivhaddetenktåendremåten hansnakketpåforåhøresmindreaggressivutogpåden måtenvinneomverdenensgunst.DeretterventetetintervjumedensosiologfraÅrhussommenteatspråketvar etvilkårligspeilavetvilkårligklassesamfunn,ogderfor kunneingentingværehøyereellerlavereispråketsom sådan,verkenvokaleneslengdeellerdannelsenavstavelsene,detkunnebaretildelesenslikstatusavmennesker hvistenkningalleredevarformetavklassesamfunnet.Alt vararbitrært,mentehan,ellersmåttedetfinnesenguddommeligplan,ogdetvarnoeenhvervitenskapsmannog -kvinnevarprogramforpliktettilåforkaste.
Estervaravenannenoppfatning,ogdetvarnettopp derforhunvillesnakkemedsosiologen.Naturentrengte ingenguderforåværeregelmessig,mentehun,overbevist somhunvaromatdelangevokaleneogderoligbetonte stavelseneikkevartilfeldigheter,menstoinaturligsamklangmedandreharmonierogettertraktedeegenskaper.
Hunsattoglestegjennomspørsmålenesinedatelefonenringte.PaulHenningNorthinnledetmedåbeom unnskyldningforsinabruptesorti.Kunnehanfåkompenserefordetvedåinviterepåmiddag?Såsikkervar hanpåathunvilletakkeja,athanmenshuntenkte, rakkåfortelleathanboddeigatestubbensomforbandt NyhavnmedSanktAnnæPlads.
«Ikveld?»saEstermedenforbauselsesomisegselv varenavvisningogfikksvarethanstilålydeslukkøret.
«Detvarvelnestendetjegtenkte,ja.»
EnrekkeløfterhaddeEsterfåttanledningtilågiseg selvettersinesørgeligeerfaringerpåkjærlighetensslagmark,ogetavdemvarathunaldrimerskullevære såimøtekommendeathunbleoppbrukt.Pinefullthadde hunkommettildenerkjennelseatverdenikkefungerte slikdenburde,ogathunvarpentnødttilåtilpasseseg densskavanker.Ogsådårligelovermåttefølges,deriblant denne:Detsomfantesistørrekvantaenndetsjelenog kroppenbegjærte,sankiverdi.Hvismanheletidenstotil rådighet,blemanuinteressant.
«Iallenkelhet,bare»,saPaulHenningogtilføyde,som foråforsikrehenneomatdetikkevarnoeåfryktesiden middagenskullefinnestedpåstatliggrunn:«Jegharofte representasjonhjemme.Deterlettereåsnakkeuforstyrret der.»
Esterhørtesinegenstemmesvare:
«Deteruansettingenutenforståendesombryrsegom hvajegsier.»
PaulHenningNorthvaråpenbartenfølsomsjel,for ikkebarespurtehanomdetvarhennesmåteåsiathun hellervillemøtesutepå,hangjordedetogsåmedenviss takt.Athunikkeaktetåmøtesidetheletatt,faltham ennåikkeinn.
«JegvilhøremerompoetenReznikoff»,sahan.
HaddeikkeEsterfornemmetensvaktironiskklangbak ordene,villehunoppfattetdemsominnsmigrende.
«Vibleavbruttmidtietdikt.Jegfantdetfremogleste fortsettelsen.Fascinerende.Omennnedslående.‘Butthe ancientGreekswouldstillhavethoughtyouabarbarian/
andeventheChristiansaintsmightnothavelikedyou;/ andtheNazis/wouldhavepriedfromyourwittymouth/ yourgoldenteeth.’»
Estervarforbløffet,rørt,tummelumsk.
«Erduinteressertijødeneshistorie?»spurtehan.
«Nei,menimennesketsviljetilikkeålasegbegrense avsintilhørighet.»
«Jegforstår.Dahardunokågjøre.»
Hunbaombetenkningstid,barenoenminutter,foret annetløftehunhaddegittsegselv,varathunikkeskulle kasteseghodestupsutinoe.Nummerethanshaddehun ikkefått,ogdetsyntesikkedahanringte,såhunspurte omhankunneringetilbakeomfemminutter.Dahan gjordedet,sahun:
«Dessverremåjegtakkeneitildenhyggeligeinvitasjonen.Jeghartointervjuerførlunsjimorgenogmålegge megtidlig.»
«Jeghaddeforsåvidtikketenktatviskulleholdepå helenatten»,sahan.«Ikkehalveengang.Menforalldel, foralldel.»
Estervissteatdetågjentasetningeneslikvarettegnpå slukkørethetogskuffelse,menogsåenmåteålakritikk skinnegjennompåutenåuttaleden.
Nestedaggjennomførtehunintervjuenesineogtok togettilbaketilStockholm.Fengselsfuglensomvarblitt kristen,snakketrykketeoghardtmedsværtkortevokaleromJesus.Sosiologensnakketmyktogmelodiskmed sværtlangevokaleromFoucault.Hanhevdetatlange vokalerbleverdsatthøyerefordidemakthavendeklas-
senesnakketslik.Esterspurteomdetikkekunneforholde segmotsatt,atdemakthavendeklassenesnakketpåden måtensomharmonertebestmedspråketsindremelodi, substansogformål,ogatdisseklassenehaddenettopp dennødvendigeselvtillitensomlangevokalerkrevde.Det varjolettåfølesegutsattogsårbarnårmanuttaltevokaler,påpektehun.Munnenbleholdtåpen,tungenvarpassiv,ogdissesmåmusklenessamarbeidmedsjelslivetvirket åpenbart.Åvågeåtrekkeutvokalenefordretendypoverbevisningomatmanhadderetttilåtaleogtidtilåforme setningenemyktogmelodisk.Detlåeneleganseiådra demut,åhvileivokallydene,mensdetlåetuskjøntraseri iderykketelydene.
Disseomstendighetenekunneikkeunnslippedensom oppriktigiakttoksegselvsommenneskeskapningiverden,understreketEster,hvorpåsosiologenfraÅrhus advartehennemotåtautgangspunktisegselv,advarte motprimitivtenkningogmotålikestilledemakthavende sjiktenesværemåtemednaturlighet.Esterpåsinside advarteikkesosiologenmotnoe,selvomhunsyntesdet varallgrunntildet.
Påtogethjemlyttethuntilinnspillingeravspråkhun ikkeforsto.Sammemønsteroveralt.Kortereogmerrykketevokallyderilavlendtterreng,selvsikkerthvilendejo høyereoppmankom.
ester nilsson er tilbake. Også denne gangen handler det om kjærlighet, vennskap, relasjoner – og håp. Da Ester dukket opp forrige gang, delte leserne seg i to: de som tok hennes parti, og de som lurte på hva hun holdt på med.
Tiden har gått. Ester og venninnene tar fremdeles kjærligheten på største alvor. Da Ester møter en ny mann, pleier hun ømt kjærligheten selv om hun vet at ingenting verdslig vil vare. Lotta, derimot, vet ikke hva hun vil med forholdet sitt. Og de andre medlemmene av det berømte venninnekoret strever hver for seg med kjærlighet, vennskap og familie. I Menn og kvinner trer også mannen fram med sine kvaler og lengsler og sin forundring over kvinnenes eiendommeligheter.
Menn og kvinner er en bredt anlagt roman om liv og kjærlighet i vår tid, en tid som man kan stå uforstående innenfor, men er dømt til å leve i.
Om Rettsstridig forføyning (2014):
«Skarp og sår analyse av en kjærlighetsaffære …»
knut faldbakken , VG
«… en mesterlig studie i forelskelsens vesen.»
ingunn økland, Aftenposten
Om Uten personlig ansvar (2015):
«En analytisk perle.»
eva nyhaug , Moss Avis
«Velskrevet og veltenkt om kjærlighet og svik.»
maya troberg djuve, Dagbladet