«Aldri et kjedelig øyeblikk
TELLE TIL EN TELLE TIL TO SØREN SVEISTRUP
AndreutgivelseriGyldendal:
Kastanjemannen,2018
SørenSveistrup
Telletilen,telletilto
Oversattfradanskav
IngeUlrikGundersen
Tilminfamilie
Kapittel1
Deterbareetøyeblikksidenbussensvingteavfradenlune solenpåhovedveienoginnpådenstøvetegrusveiensom bukterseggjennomskogen,mendetfølesalleredekjøligå kjøreiskyggenavtrærne.Skogbunnenerflekketavsollyset somskinnernedmellomdegrønnebladene,insektersvermeridetstøvetelyset,ogoppeitrekroneneflaksersmåfuglerivrigrundtpåjaktetterenmakeellerkvistertilredet. Selvomdetbareermaimånedogklokkakunerlittover tipåformiddagen,kandentjuefemårgamlebiologilæreren BjarkeVenøføleatdagenvilblivarmsomensommerdag, oghankasteretfornøydblikkpåsinmiddelaldrendekollega Ann-Louise,somsitterbakrattetpåbussensomsåmange gangerførpåbarnehjemmetsutflukter.Hunkjemperrutinertmeddenujevneveienmenshunnynnermedpåelevenes sang.
Vårbussjåførkanikkekjørebuss,kjørebuss–Sangenblandersegmedbarnaslatter,ogBjarkesmilerved synetavdegladeansiktene,somhankanseidetstorebakspeilet.Sålarhanblikketigjenvandreutgjennomdestore rutene.Naturenvisersegfrasinvakresteside,ogoveralt myldrerlivetframivåren.Ikkeminstfuglelivet.Nårkalenderenkommertilmai,begynnerhekketidenforalvor.Fugleneparerseg,byggerrederogleggeregg,ogBjarkehåper hankangibarnadensammeflotteopplevelsenhanselvfikk dahanvarbarnoggikkpåoppdagelsesferdifriluftsområdenepåVestkysten.Enkilendeforventningimagenforteller hamatturenbetyrnoespesielt,fordibarnapåsetenebak hamharsåmyeåslitemed,oghanhuskeratdetvarden
sammemotivasjonensomforsnarttreårsidenfikkhamtil åsøkevikariatetpåAggersmindeBarnehjem.Somnyutdannethaddehanikkeværtklaroverathjemmetogsåhaddeen internskolemedfastlærerstab,ogtilogmedordentligeklasseromitilknytningtildengamlebarnehjemsbygningen,og meddetsammehanhaddeleststillingsannonsenifagbladet, haddehansøkt.Spentognervøskomhanetparukeretter tilJyllingeforensamtalemedbestyreren,ogdahanetterpå blevistrundtmedbeskjedomatstillingenvarhans,hadde hannestenikkeklartåventemedåkommeigangmedalle undervisningsideenesombobletihodet.
MensBjarkeglederseginderligoveratdekomavgårde påutfluktensomplanlagt,gårhandiskrégjennomnotateneidenlillekladdebokaforåforberedesegtilsenere, dahanhartenktåfortellebarnaomalledeforskjellige fugleartene.
Ikkeathanforalvorhaddetroddatutfluktenvillebliavlyst.Hanhaddehattenfølelseavatnoevarpågang,men blelikeveloverrasketdahanimorgesbleinnkalttilbestyrerenskontor.Bestyrerenhaddeforklartathanianledning utfluktenhaddemottattenkeltehenvendelserfrabekymrede pårørendesomhaddestiltspørsmålvedekskursjonens‘sikkerhet’.NoeAggersmindesomansvarligbarnehjemhadde værtnødttilåtapåalvor.Bjarkehaddeikkeumiddelbart skjønthvabestyrerenmente,mensågikkdetoppforham. Medienehaddeienukestidværtfulleavreportasjerom enniårgammelgutt,DanielStrygerHansen,somhadde forsvunnetsporløstfraennaturlekeplassiutkantenaven litenlandsbysørvestpåSjælland.Guttenhaddeselvfølgeligblittetterlyst,ogpoliti,heimevernogfrivilligehadde finkjemmetområdet,mensfotografietavguttensfregnete ansiktgangpågangblevistilandetsaviserognyhetssendinger.Bildethaddeværtfulgtavsignalementet:kort,rødlig hår,fregner,spedbygd,cirkaéntjuehøy,iførtblåAdidasshorts,blåT-skjorte,rødboblevestoghvitetennissko,og dethaddeogsåværtetbildeavenhvitogblåskolesekk avmerketSalomon.Defortvilteforeldrenehaddeappellert
tilmyndigheteneomhjelp,menforeløpigforgjeves.Politiet haddemedstortalvoruttaltatdetvarmistankeomenforbrytelse,ogmedienehaddespekulertimuligeforbindelser tilandreuoppklartekriminalsaker,noeetterforskerneimidlertidikkevillekommentere.Bjarkehaddesomalleandre blittpåvirketavnyhetsinnslagene,oghaddeføltmedguttenoghanspårørende,mendethaddeikkefalthaminn athendelsenpåSjællandkunnegjørepårørendetilbarnai fjerdeklassebekymret,sidenuvisshetenomDanielStryger Hansensskjebnehaddeoppståttmerennhundrekilometer unna.
Heldigvishaddebestyrerenvurdertdetsånnatdetikke varnoeiveienforatBjarketokmedelevenepåutflukt.Dog meddenvesentligeendringenatturenskullegåtilGundsømagleSø,somlåinærheten,ogikketilfuglereservatet Bjarkeopprinnelighaddesettsegut.GundsømagleSølå nærmerehjemmet,ogallevillefølesegtryggefordibarna haddeværtpåutfluktiområdetfleregangernårdeskulle lagebåloglekegjemsel.Bjarkehaddeståttpåbestyrerens kontorogværtbådenervøsogirritert,sidenhanhadde bruktlangtidpååforberedeseggrundigtilturentilfuglereservatet,mendahanetterpåhaddesattseginniornitologien rundtGundsømagle,skjøntehanathanfortsattkunnegielevenedenopplevelsenhanhaddesettforseg.Idemånedene vikariatethanshaddevart,harhanprøvdåbrukeutflukten somgulrotforåfådesmåinteressertifuglelivetvedDanmarkssjøerogmyrer,oghanharenstoltfølelseavåhalyktesmedoppdraget,forbarnavirkeriekstragodthumøri dag.
Nårhunkjørernedbakken,fårhunhjuleneinakken.Vår bussjåførkanikkekjørebuss,kjørebuss…
«Ervisnartframme?»Bjarkeprøveråtrengegjennom bråketfraungeneogradioenibussen,sommelderometnisk rensingiJugoslavia.HanskaltilågjentaspørsmålettilAnnLouise,menisammeøyeblikkkjørerbussenutavskogen, oglandskapetåpnersegforandem.DeterdenførsteutfluktenBjarkehararrangertforenskoleklasse,ogsynetavdet
enormesivområdetsombrersegfraskogenogutmotsjøen påallekanter,girhametsugimagen.
Solenstårhøytpåhimmelen,ogfuktenfravegetasjonenfår svettentilådryppefranesentilBjarkedahanhalvannen timesenereerpåveigjennomsivetmedbarnaetterseg.De vassertappertlangsbreddenidetlavemyrvannetomgittav tometerhøyestråpåallekanter,ogselvomBjarkeprøveråfortellesåengasjerthankanomrørsangeren,kanhan ikkeunngååleggemerketilatbarnasinteresseharsunket. Utstyrtmedgummistøvler,spannoghåvhardesamletfjær ogeggeskallfraterner,meisogmåker.Underveishardeogså funnetdødefrosker,magiskesteinerogferskvannsmuslinger, somBjarkenettoppharvistatmankanlirkeoppmedlommeknivenhanharmed.Mennåerdetsluttpåtålmodigheten,lengeførfrikvarteretBjarkeharlagtinniprogrammet. Endeligfårhanøyepådethanleteretter,ogpekerenergisk.
«Se!Komogse,etrørsangerrede.»
Barna,særligjentene,stimlersammenrundtBjarke,som harsattsegpåhuk.Etparmeterinneisivetkandesåvidt skimteredet,somnestenerferdigbygd.Deteretganske alminneligrede,mendetgirBjarkeenperfektmulighettilå holdedetforedragethanharforberedt.
«Redetertegnpåathannenoghunnenharvalgthverandreogparetseg,oggammelovertrosieratsåntskjerpå valentinsdagen.Nårdesåerferdigemedåbygge,leggerhunneneggenesine,ognåreggeneerrugetut,fårforeldrenedet traveltmedåtasegavungenesådekanvoksesegstoreog læreåfly.»
Jenteneserpåmensdetorørsangerneflaksertraveltrundt redet,ogenkelteavbarnasier«naahh»og«ååhhh»ved synetavidyllen.Bjarkesmilerforsegselv,oghanklarer nestenåoverseguttenesomokkersegibakgrunnen.
«Jegersulten.»
«Nårskalvilekegjemsel?»
«Æsj,hvaerdet?»
Bjarkesnurseg,lettetoveratnoeharavbruttstrømmenav klager.EnguttsomBjarkehuskerheterEmil,stårmedtydeligavskyiansiktetogpekerpånoemellomsivetetstykke unna.Barnaløperborttilham,ogBjarkeputterlommeknivenforsiktigtilbakeisekkenogsetterdenfrasegpåentue mellomsivet,førhangårnedogser.
Dahankommerfram,serhanatEmilpekermedenskjelvendefingerpåenrekkemedtettsiv,derdethengeretannet fuglerede.Deterliteogsammenfiltret,nestenheltskjultfor uoppmerksommeøyne,ogdenstore,lyserødeungeniredet erblindogligneretfoster.Mendenbevegerseg.Deutståendeøynenerullerenergiskrundtbakøyelokkene.Ustøtt, medryggenmotinnsidenavredet,prøverdenådytteet anneteggoppmotkantenavredet.Meddespisseklørne godtplassertidetettpakkedekvistenetardenetustøttskritt mottoppen,ogdesmå,lyserødebeinadirrerundervekten avegget.
«Hvaerdet?»kommerdetfradennysgjerrigebarneflokken,ogBjarkeeroverrasketselv,fordeterikkeetsynhan haddeventetåseher.
«Deterogsåetrørsangerrede.Mendetharfåttbesøkav engjøkunge,ogdeterikkesåbra,somdereser,»forklarerhanmeddempetstemmemenshansørgerforatbarna holdersegpåavstandfraredet.
«Hvorforskyverdenutegget?»
«Deterdensnatur,»svarerBjarke.«Gjøkenerikkesom andrefugler.Dedannerikkepar,menparersegmedforskjelligeogsåleggerhunneneggenesineiandrefuglersreder,så hunslipperåtasegavdemselv.Nårgjøkungenklekkes,begynnerdenåskyvedeandreeggeneogungeneutavredet, sådenkanfådetforsegselv.»
Gjøkungenharkommettiltoppenavredet,ogmeden kraftanstrengelsefårdenvippetdenuklekketerivalenover kanten.Detlille,letteeggetnærmestsvevergjennomluften oglanderidetstilleståendevannetunderredet,derdetflyter enlivløsrørsangerungefrafør.
«Dytterdenutallesådedør?»sierenvantrostemmei flokken,mensetparavjenteneskjærergrimaser.
«Deterbaredensnatur.Tilgjengjeldvokserdensegstor ogflottogsierko-kohelesommeren,ogdetlikervijo.»
«Emilerogsåengjøkunge,»erterenavjenteneplutselig ogpekerpåguttensomoppdagetredet.«Gjøkungekandu selvvære!»Emilskyndersegåpeketilbakepåjenta,som heterMia,menflereavbarnaharalleredebegyntåleav ham.FørBjarkerekkeråsinoe,dukkerAnn-Louiseopp mellomsivene.
«Ok!Leggfradereryggsekkeneogløputoglekgjemsel, såspiservietterpå.Emil,dukanbegynneåtelle.»
«Jegvilikketelle!»
«Duteller.Leggfraderesekkeneder!»Ann-Louisedirigererrutinertsånnatdetikkeernoentvil.«Håveneskalligge ienhaugher.Settigangnå.»
BarnagjørsomAnn-Louisesier,ogalleslengersekkenpå tuavedbredden,dersekkentilBjarkestårfrafør.Bjarke månokengangkonstatereathankanlæremyeavhennes håndfasteframtoning.Emilnøleretøyeblikk,mensnurså bestemtryggentilogbegynneråtellehøyt.
«Telletilen,telletilto.Hønagårikkemedsokkerog sko.»
«Telletiltreogfiregårglatt.Eggblirtilrørenårhønablir flat.»
Barnahylerbegeistret,ogdesisteslengerfrasegspannog håvoggårtilbaketilgangbroen.
«Skaljegbliherogholdeøyemeddem?»spørBjarke.
«Nei,detgårnokgreit.Devethvorlangtutdefårlovtil ågå.»
Bjarkenikkerlettet,hantrengerenpause.Senerevilhan blispurtomhanpådettetidspunktethørtemotorlydinærhetenavbredden,mendethuskerhanikke.Barelydenav stemmentilEmil,somfortsetteråtelle,menshanselvtørker svettenavpannenogfølgeretterkollegaensinmedendrøss medhåverunderarmen.
«Telletilfemogtelletilseks…»
DaEmilerferdigmedreglen,snurhansegogsersegrundt. Alleeruteavsyne,menhanvasserfortgjennomsivetlangs breddentilvenstre,derhanhørtefnisoghviskingfraforlitt siden.Barenoenskrittsenerefinnerhandeførstejentene. «Funnet!»roperhan,menskyndersegvidereogtrengerseg frammellomdehøyestråene,utmotsjøendennegang.
«Siko-ko!»
Rundtomisivlandskapetroperklassekameratene«ko-ko», oghangåretterlyden.Hanharfåttøyepåflereavdeandre nestensamtidig.«Funnet,funnet!»roperhan,oglikeetter «funnet!»igjen.Noenavbarnaergrersegoggårslukørettilbakemotbredden,menEmilgodtersegikke.Hanerfortsatt flauvedtankenpåathanblekaltgjøkungeforlittsiden.Han skjønnerikkehelthvorforMiasadet,menhanerikkeitvil omatgjøkungenertarveligogdumogbaretenkerpåsegselv, sådetgjørvondtimagenåblisammenlignetmedden.Jomer Emiltenkerpådet,destoviktigereblirdetforhamåfinnede andreogvinneleken.
«Siko-ko!»roperhanigjensåhøythankan,ogpilerav gårdemotallestederhanhørerropfra.Hanfektermed armeneogslårdehardesivenetilside,ogsnartfinnerhan flereavklassekameratene,sommåvassetilbake.«Siko-ko!» kommandererhan,ogkjennerhvorgodtdetfølesåvære flinktilålete.Hanstopperoppetøyeblikkogprøveråfå oversiktoverhvemhanikkeharfunnetennå.Hanmangleri hvertfallAnders,OleogMia,mennåerdetingensomroper ko-ko.Deterstillerundtham,oghanhørerbarelydenav sineegnegummistøvlerimyrvannetogdensusendelyden avsivmotklærne.Hanbevegerseglittlangsommereframover,fortsattfastbestemtpååvinneleken,ogførstdahan harkommetetgodtstykkeutiterrenget,nestenheltuttil sjøendithanikkefårlovtilågå,stopperhan.Heruteblåser detlitt.Sivetvaierrundtham,menhankanikkesenoenav klassekameratene,ogidetEmilstårderalene,fårhanigjen følelsenavåblileddav.
«Deterikkenoegøyhvisdereikkesiernoe,»prøverhan høyt.«Siko-ko!»
Ropethanhører,skillersegfradeandre.Determerlivaktig.Nestensomfraenektefugl.Samtidigerdetoverraskendenært.SånærtatEmilsnursegforskrekketogstirrer granskendeinnidenklyngenmedsivsomhannettopphar passert.
«Anders,erdetdeg?»sierhanprøvende,menistillheten somfølger,hørerhanbarevindensomsuserisivet.
«Hei,Anders,sinoe!»
Emilholderpustenoglytterkonsentrert.
«Jegvetdeternoender,»sierhanhøytogjobbersegraskt gjennomdenærmestesiveneforåsehvemavklassekameratenesomgjemmerseg,mendeteringender.Bareendamer sivsomduverlettivinden.
Såhørerhanropetigjen.Endanærmeredennegangen,og Emilskvetter.Dennegangenkommerdetfrasivetlikeforan ham.Emiltarnølendeetskrittframogstrekkerhånden langsomtutforåskyvedettilside.Mensåstivnerhåndeni luften.Detslårhamatlydenkanskjeikkekommerfraenav klassekameratene.Atnoenellernoehanikkevethvaer,er medpåleken.Kanskjeetmonster.Emilprøveråfortrenge tanken.Hanerstorguttnå,nestenelleveår,oghanvetatdet erbarnsligåtenkesånn.Hanskaltilåtaendaetskrittfram dahanbråtttydeligkanhørelydenavtungpusttettpå.
Emilløfterblikketnølende.Idetflimrendesolskinnetkan hananeenhøyskikkelsesomrageroppforanhampåden andresidenavsivet.Denstårstille,somomdenventer.Pusterhardtinnogut,nestensomhesteneiinnhegningenpå gårdenhjemme.Emilstårsomlammet.Hankanhørehjertet sittbanke.Detersomomaltplutseligeravhengigavomhan kanbliståendeiskjulutenåtrekkepusten.Såsnurhanseg ogløperalthankanimotsattretning.
Emilslårsivettilsideogkjenneratdetslårtilbakemot ansiktet,ogselvomhanikkelengervethvorbreddener, kjemperhansegframover.Gummistøvlenefølestungesom blylodd,handrardemgangpågangoppavmudderetog
raverpaniskvideremensvannetflommeroppderhantrår. Hankjempersegframiblinde,oghanvetathvishansnur segsåmyesomenenestegang,vilhandøavfrykt.
Plutseligblirdenenefotenhanshengendeigjenimudderet.Emilfallerframover,ogrekkerikkeåtasegformed hendene.Hangårmedansiktetførstnedidetlavevannet, fårikkepusteetøyeblikk,ogdahanpaniskløfterhodet, blirhanliggendelivreddmellomsiveneoglytteetterskritt elleråndedrag.Detdrypperfrahakenhans,menellerserdet stille.Såserhansegforsiktigrundt.Detgårlangsomtopp forhamhvorforhanharfalt,ogsåbegynnerhanåskrike.
Regnetharbegyntåsileneddadesivilepolitibilenekommer tilsyneiskogbrynet.Mørkeskyerhartrukketsegsammen påhimmelenoversjøen,ogdadetrekjøretøyenekommertil parkeringsplassenogstoppermellomdeandrepolitibilene, hørerBjarketordenidetfjerne.
Utfluktenharutvikletsegtiletmareritt.Ethelikopter kretseroverham,hundepatruljereriferdmedåsøkelangs breddenavsjøenibeggeretninger,ogrundtomkringisivlandskapetkanhanseettitallsuniformertebetjentersom gårrundtmedblikketrettetmotmyrvannet.Hvitkledde teknikeregårrundtpåparkeringsplassenoggangbroen.De bæreralvorstyngetpåkofferteriregnet,ogvekslerord Bjarkeikkekanforstå.Andreavkollegaenedereshartatt oppstillingrundtethvittteltlangtuteisivet,derlikdelene blefunnet.
Bjarkehaddeløptutmeddetsammehanhørteskriket. InneisivetlåEmilimyrvannetogkjempethysteriskforå kommesegfrifraetvåtttøystykkesomhaddesurretseg rundtfotenhans.Miaognoenavdeandrebarnasomhadde kommetditførBjarke,stotauseogsjokkertevedsidenav, ogførstdadetgikkoppforBjarkeatdetEmilhadderundt foten,varengjennomvåt,rødboblevest,begyntehanåforståhvadeandrebarnastirretpå.Idetskitnevannetved
sidenavdemfløtdetenhvitjoggesko,ogvedsidenavden stakketlivløstgutteansiktoppavmudderet.Fregnenevar grå,detrødehåretvarvåttoguryddig,mensøynenestirret tomtmothimmelen.SåhaddeBjarketilsinforskrekkelse oppdagetennakenbarnearmlittunna,ogfebrilskbegyntå gjetebarnabort.
Bjarkefølerathanmåkasteoppigjen.Hanståriregnet vedsidenavbussenidethjørnetavplassenderdeparkerte forfåtimersidenietheltannetliv.Følelsenavuvirkelighet eriferdmedåovermanneham,menhanmåtasegsammen ogtenkepåbarna.Hankanskimtederedde,matteansiktenegjennomruteneibussen,derpolitibetjenterfortsattgår rundtogavhørerdesistebarna.Betjenteneharpåskiftspurt Emilogdeandrebarnaomdesammetingene.«Hvordan såmannenisivetut?Hvilkekjennetegnhaddehan?Hvor forsvanthanhen?»Bjarkeharfølelsenavatallebarnafor lengstharfortaltaltdeharåfortelle,ogdetenestehanklarer åtenkepå,eråfådembortfrasjøen,somforalltidvilvære stedetderDanielStrygerHansenblefunnetdrept.
DaBjarkeomsiderfårbeskjedomatavhøreneeroverfor dennegang,ogdensistepolitibetjentenforlaterbussen,går hanfortinn.Emilsitterpåetavdeforresteseteneoghutrer underetteppe,mensAnn-Louisestårmedtåreriøyneneog baksermedsikkerhetsbeltethans.
«Sekkenmin,hvorersekkenmin!?»
Flereavbarnabegynnerogsååletefebrilskundersetene, ogBjarkekommerpåatdeharglemtsekkenepåtuautei sivet.Ann-Louiseeriferdmedåfestesikkerhetsbeltenepå etparandrebarn,såhanskyndersegutavbussenogløper motgangbroengjennomregnet.Plutselighuskerhanatbetjenteneuttrykkelighaddesagtatdeikkeskullegåutisivet førheleområdetvargrundigundersøkt,mennåjobberde uteveddethviteteltet,sådeteringeninærhetenhankan spørre.Bjarkesersegrundtoghoppernedisivet.Korttid etterfinnerhandedyvåtesekkene,mendahanskaltasin egen,oppdagerhanatglidelåseneråpen.Hankikkerforvirretnedidetstorerommetbak,ogtilsinoverraskelseser
hanatlommeknivenhansliggerdermedbladetfoldetut. Bjarketarknivenlangsomtopp.Hanmenerbestemtathan lukketknivenførhanladenisekken.Nølendeogmeden uroligfølelseimagentarhantakiknivbladetmedtommel ogpekefingerforåfoldedetinn,mensåoppdagerhanatdet ertilgrisetavblod.Hansersegforvirretrundt,ogfårøyepå redet.
Inneisiveterredethanogbarnakikketpåforfåtimer siden,revetfrahverandreistoredotter.Ivannetunderredet liggerdetnoeubestemmeligogflyter.Bjarkemågånærmere foråsehvadeter.Detgåroppforhamatdeterbiterav kjøtt.Gjøkungenerskåretibiter.Detynne,lyserødebeina, vingeneogdenlilletorsoendupperimyrvannetvedsiden aveggetogdendøderørsangerungen.Hodettilgjøkungen, meddetydeligeblodåreneogdeutståendeøynene,erbrutalt spiddetpåetknektsiv.
KorttidettergårBjarkeombordpåbussenigjen.Han setterdevåtesekkenefrasegpågulvet,ograverborttilsetet sitt.Ann-Louiselukkerdørenepåbussenfraplassensinbak rattet,ograsertilbakegjennomskogensomomdehadde fandenihælene.Hunsieretellerannet,noeomsorgsfulltog beroligende,menBjarkehørerikkehvadeter.Hankikker forvirretoppibakspeilet.Allebarnasitterpåplassenesine, noengråter,noenstirrerdystertutgjennomrutene,andre holderhverandreihånden.
Deternoevedfunnetavgjøkungenhanburdesihøyt. Hantenkersegfebrilskometterenforklaringpåhvasom kanhaskjedd,oghundrevisavglimtfradagenflimrerforbi ihodet.Gangpågangkommerhantilbaketildetfaktumat detbarekanhaværtetavbarnasomsåhvorhanlakniven, menhankanikkeskjønneatetbarnskalhatattoppkniven ogbruktdentildethannettoppså.
Bjarkeprøveråsamleseg.Detmåfinnesenannen,mindre illevarslendeforklaring,somvilståklartforhamnårhanhar fåttmarerittetpåavstand.Hanfestersikkerhetsbeltet,og pustenbegynneråroeseg,dahanigjenkasteretblikkoppi speilet.Dennegangenblirhanoppmerksompådetuttrykks-
løseansiktethankananeoversetenebakerstibussen.Da delysende,hemmelighetsfulleøyneneplutseligmøterblikket hans,erdetBjarkesommåsebortførst.
Danmark, 1992. En barneskoleklasse er på utflukt i skogen. De avslutter utedagen med å leke gjemsel. Den som står, skal telle og si regla: «Telle til en, telle til to …» før han kan begynne å lete. Plutselig snubler han over kroppen til en død gutt som har vært savnet i ett år.
I København tretti år senere er Silje Thomsen på vei hjem. Hun har lenge følt seg iakttatt, og har fått skremmende meldinger på telefonen. Alle starter med utdrag fra den samme barneregla: «… telle til tre, telle til fire …» Livredd rekker hun å komme seg inn i leiligheten, men bare sekunder senere mottar hun et bilde av seg selv med teksten «Funnet!». Dagen etter er hun sporløst forsvunnet.
Saken havner hos politietterforsker Naia Thulin. Situasjonen minner om et uoppløst drap som skjedde to år tidligere. Kan det være den samme drapsmannen Naia jakter på nå?
«Søren Sveistrup har gjort det igjen. Så lås døren og finn frem balltreet. Og løp for livet hvis det tikker inn en SMS med ordet ‘funnet’ på mobilen.»
BERLINGSKE