136 • Kapittel 4
Interfase
Vekst
DNA-kopiering
Vekst Del ings fase
Livssyklusen til en celle. 05_06 DNA-kopiering
De fleste cellene følger samme livssyklus – de vokser, og de deler seg. Cellens livssyklus inneholder to hovedfaser, interfasen og delingsfasen. Interfasen er den lengste delen av cellesyklusen, her vokser cellen og forbereder seg på celledeling. Flercellete organismer har to typer celledeling. Celledelingen som fører til vekst og vedlikehold av organismen, kalles mitose, mens celledelingen som gir kjønnsceller og mulighet for kjønnet formering, kalles meiose. Likt for begge typene er at før det kan skje en celledeling, må alt DNA i cellekjernen kopieres. Det skjer i interfasen. Kopieringen må skje raskt og ikke minst nøyaktig.
Mitose = vekstdeling Meiose = kjønnscelledeling
Sjekkpunkter: Nye ord og faguttrykk: zygote, celledifferensiering, interfase, delingsfase, mitose, meiose Hvilke to faser deler vi cellens livssyklus inn i? Hva skjer i de to fasene i cellens livssyklus? Hvordan kan en befruktet eggcelle bli til et individ?
4.2 Kopiering av DNA Kopiering av DNA er en komplisert biokjemisk prosess som involverer over tjue proteiner, og som krever energi i form av ATP. Mye av det vi vet om hvordan kopieringen fungerer, har vi lært gjennom å studere bakterier, men prosessene for kopiering av DNA er grunnleggende likt for prokaryoter og eukaryoter.
Starten på DNA-kopiering Kopieringen av et DNA-molekyl starter på bestemte steder på DNA-molekylet. For å kunne kopiere DNA-molekylet må de to trådene i dobbelheliksen skille lag, det vil si at hydrogenbindingene mellom de komplementære basene må brytes. Enzymet helikase begynner separeringen i startstedet og fortsetter i begge retninger ut fra det. Helikasen lager en kopieringsboble, og ved hver ende i kopieringsboblen er et Y-formet område hvor de nye DNA-trådene blir dannet, se figuren øverst på neste side. Kopieringen begynner med å lage en liten oppstartdel kalt primer. Prosessen skjer ved hjelp av enzymet primase. Det sirkulære bakteriekromosomet har ett startsted, mens eukaryote kromosomer har flere.