www.agdernering.no
Nr. 1 MARS 2022 24. årgang
Ny kalsineringsovn på Elkem Carbon – SIDE 4 Hjelper anleggsbransjen å bli miljøvennlig – SIDE 6 Nytt konsern innen varme og bioenergi – SIDE 10 Næringsparker på Agder – FRA SIDE 10 Mer bærekraftig blå vekst på Agder – SIDE 23 Viktige næringskontakter på Agder – SIDE2 6 Fagopplæring – Dødsgøy læring i Danmark – SIDE 28
NYHET!
PROACE CITY ELECTRIC
Vi har biler for rask levering!*
PROACE CITY ELECTRIC KORT COMFORT 50kWt Toyota Leasing Plus: 2 990,-/md*
Startleie: 60 000,-*
Fastrente i 3 år: 3,5 %*
Enovastøtte: 7 377,-* • •
Opptil 274 km rekkevidde 80 % fulladet på 30 min*
• •
Opptil 728 kg nyttelast Opptil 750 kg hengervekt
•
Nokian vinterhjul inkl. i pris
PROACE ELECTRIC MEDIUM COMFORT 75 kWt Toyota Leasing Plus: 4 590,-/md* Startleie: 60 000,-* Fastrente i 3 år: 3,5 %* Enovastøtte: 23 791,-* • •
Opptil 314 km rekkevidde Opptil 1000 kg nyttelast
• •
Opptil 1000 kg hengervekt Fulladet på 45 minutter*
•
Nokian vinterhjul inkl. i pris
TOYOTA FLEKKEFJORD AS
TOYOTA SØR AS
TOYOTA ARENDAL AS
KJELL ORE AS
Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no
Sørlandsparken 4636 Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no
Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no
4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no
*Alle priser er ekskl. mva. Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 9 760,-. Proace City Electric Kort Comfort 50kWt: Startleie/etabl.geb: 71 969,-. Md. pris: 2 990,-. leieperiode 3 år/45 000 km. Totalpris 179 609,-. Priseks. Billån v/35 % egenkapital: Nom. rente 3,5 %, eff. rente 5,96 %, 150 000 o/5 år. Etabl. geb. 3444,-. Totalt 173 185,-. Ved Toyota Leasing Plus må to av disse tilleggstjenestene være med: Serviceavtale, Drivstoffkort, Dekkhotell eller Toyota Forsikring. Kostnader ved forsikring, drivstoffkort og dekkhotell er ikke beregnet i pris. Tilbudet gjelder kun ved leasing gjennom firma. Priseksempler er basert på dagens ENOVA støtte pr 01.02.2022. Ladetid vil variere med lokale forhold. Rask levering gjerlder utvalgte utstyrsgrader. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace City Electric: 0. Proace Electric: 0. Avbildet modell kan ha ekstra utstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.
ISSN 1501-9705 - NR. 1 - MARS 2022 - 24. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:
REDAKTØRER:
BEINT FOSS - beint@gpartner.no - 90 85 02 74 GUNNAR SKARPODDE - gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B - Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 - Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:
ØMERKE ILJ T M
1
Tryk
64
0
24
DISTRIBUSJON:
Vi tilbyr miljøvennlig massetransport med helelektrisk anleggsbil
ksak
POSTEN NORGE
Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende en melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi fører deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!
Telefon 915 47 315 Oscar Omdals Terrasse 21 4656 Hamresanden olav@agdermassetransport.no Følg oss på Facebook
FRAMSIDEBILDE: Anleggsbransjen går for grønt! Dagens forside viser CAT 326NGH som er utviklet og bygd om av Agder Gruppen AS. Etter ombygging er maskinen 100% operativ på både diesel og 1000 V drift. CAT 326NGH kan leveres med flere opsjoner og utførelser som blant annet hyttetilt, hytteløft, forlenget stikke, og fjernkontroll. Den kan også leveres som fleksibel gravemaskin for alle typer anlegg.
Carbon Agdernæring går for grønt!
3
Elkem Carbon på Fiskå i Kristiansand ble etablert etter at söderbergelektroden ble oppfunnet i 1917. Elektrodene benyttes i smelteverk over hele verden til å skille ut og foredle metaller som jern, kopper, nikkel, aluminium, edelmetaller mm. Siden 1919 har bedriften på Fiskå produsert elektrodemasse og markedsført denne over hele verden. I dag er Elkemkonsernet verdens største carbonprodusent og Elkems elektroder brukes i mer enn 300 metallforedlingsovner over hele verden. Anlegget på Fiskå er én av fem carbonprodusenter i Elkemkonsernet og i toppsjiktet både når det gjelder lønnsomhet og miljøvennlig produksjon. Bl. a. har bedriften utviklet effektive energigjenvinnings- og renseanlegg som gjenvinner store mengder av den energien som medgår i produksjon og redusert utslippene av miljøskadelige stoffer til luft og vann betydelig. Elkems anlegg på Fiskå i Vågsbygd har hatt betydelig vekst desiste åra.
ELKEM CARBON FISKÅ VERK
Ny kalsineringsovn og lønnsomhet – o Elkem Carbon Fiskå har ca. 100 fast ansatte og omsatte for 845 millioner kroner i 2020. Regnskapets bunnlinje viser samme år imponerende 170 millioner på plusssida. Dette betyr at mer enn hver femte kroner ender i kassa som overskudd og gjør den lokale carbonprodusent til en pengemaskin både for Elkemkonsernet og det norske samfunnet. Det gode resultatet betyr også sikre arbeidsplasser og fører til at eierne er villig til å satse på forskning og videre utvikling av bedriften. – Nå har vi fått godkjent å bygge en helt ny ovn forteller verksdirektør i Elkem Carbon Odd Olsen til Agdernæring. – Dette er ovn nr. 15 i fabrikken vår, og dimensjonert for å øke produksjonen med ca. 10%. 4
Produksjonen er automatisert så langt dagens teknologi gjør det mulig. Sterkt forenklet kan man si at råstoffene sendes inn i toppen av ovnen, varmes opp til 3000 grader, kjøles ned og kommer ut som helt rent kalsinat som prosesseres videre til elektrodemasse. Den helkontinuerlige produksjonen fjernstyres fra et kontrollrom hvor to operatører til enhver tid er til stede og overvåker og styrer prosessen.
Miljøvennlig produksjon Fabrikken bruker ca. 120 gigawatttimer elektrisk kraft i året og arbeider kontinuerlig for å redusere forbruket ved energieffektivisering. – Vi har som overordnet mål å redusere utslipp av miljøgifter og
effektivisere forbruket av energi mest mulig, sier Olsen. – Verket på Fiskå har tillatelse til å slippe ut 900 tonn svoveldioksid årlig. I 2020 klarte vi å halvere dette utslippet til 450 tonn og vi arbeider aktivt med ytterligere forbedringer. – De siste årene har Elkem Carbon også satset sterkt på effektivisering og energiøkonomisering og oppnådd en økning i produktiviteten på ca. 15% – eller tilsvarende hele kostnaden ved den nye kalsineringsovnen. Vi produserer stadig mer uten å øke hverken antall ansatte eller forbruket av energi. I konkurranse med 28 andre bedrifter ble Elkem Carbon Fiskaa i 2018 tildelt HMS prisen av Norsk
Prosjektleder Harald Jakobsen (t.v.) og verksdirektør Odd Olsen.
, økt produksjon g reduserte utslipp Industri. For 2020 ble de også hedret av Elkem for beste økonomiske resultat.
Egne utviklingsresursser og lokale leverandører Den nye ovnen vil være en kopi av øvrige ovner som er utviklet av Elkemkonsernets egne ansatte. – Vi har et solid forskningsmiljø her på Fiskå, fortsetter Olsen. – Dette arbeider med å videreutvikle Elkem Carbons produkter og prosesser. – Vi har også som strategi å foreta våre innkjøp så lokalt
som mulig. Hvert år handler vi inn produkter og tjenster for mer enn hundre millioner fra lokale leverandører. Jeg vil også påpeke at en produksjonsbedrift som Elken Carbon på Fiskå genererer ringvirkninger som betyr 400–500 arbeidsplasser utenfor bedriftens eget område. Dette forteller hvor viktig industribedrifter som vår er for lokalsamfunnet, avslutter Olsen.
Slik fungere Elkems kalsineringsovner.
Agdernæring går for grønt!
5
AGDER ANLEGGSENTER PÅ MJÅVANN:
Hjelper anleggs bransjen å bli miljøvennlig Anlegg- og tunnelbransjen tar i bruk stadig mer teknisk avansert og miljømessige bedre utstyr. Agder Anleggsenter AS med hovedkontor på Mjåvann i Kristiansand ønsker å sitte i førersetet i dette arbeidet og bedriften har i løpet av få år etablert seg som ledende i Norden når det gjelder utleie av anleggsmaskiner. Nå er det de miljøvennlige hel-elektriske og hybride løsninger det satses på. Agder Anleggsenter ble etablert i 2015 og har hatt en eventyrlig utvikling. Bedriften er i dag sterkt til sted både når det gjelder salg, vedlikehold og utleie av maskiner og utstyr til den nordiske anleggsbransjen. Bedriften er en del av Agder Gruppen AS som har 166 ansatte fordelt på seks avdelinger i Norge og Sverige. Konsernet
disponerer nærmere 1000 utleieenheter og hadde i 2021 en milliard i omsetning – og veksten ser ut til å forsette.
Miljøvennlige hybridløsninger – Etterspørselen etter miljøvennlig anleggsutstyr er sterkt økende og vi er stolte av å kunne presentere den første kombinerte grave- og piggemaskin for tunnelarbeider i Norden – CAT 326NGH – som også kan opereres på batteridrift, forteller administrerende direktør i Agder Gruppen AS Svein Arne Uppstad til Agdernæring. – Dette var i utgangspunktet en ren diseldrevet maskinen som etter ombygging i vår avdeling i Flekkefjord er gjort operativ på både dieseldrift og 100% elektrisk drift (1000 V). CAT 326NGH kan også leveres med flere opsjoner og i forskjellige utførelser, som blant annet hyttetilt, hytteløft, forlenget stikke, og fjernkontroll. Vi kan også
AGDER GRUPPENs første hybride gravemaskinen som piggemaskin for tunnel – CAT 326NGH. Denne maskinen er etter ombygging 100% operativ på både diesel og 1000V drift. CAT 326NGH kan leveres med flere opsjoner og utførelser som blant annet hyttetilt, hytteløft, forlenget stikke, og fjernkontroll. Kan også leveres som gravemaskin, noe som gir høy driftsutnyttelse og fleksibilitet på alle typer anlegg.
levere denne maskin som 100% gravemaskin, noe som gir høy driftsutnyttelse og fleksibilitet på alle typer anlegg. For oss er det viktig at alt vi utvikler skal være enkelt i bruk, robust, ha høy driftssikkert og alle våre maskiner og utstyr skal være på topp når det gjelder servicevennlighet. Men aller høyest prioterer vi selvsagt sikkerheten for driftspersonell og andre som befinner seg i anleggsområdet.
Generalimportør for Wacker Neuson Agder Anleggsenter AS er fra i år også generalimportør for Wacker Neusons produkter i Norge. Som Norges største Wacker Neuson-forhandler har Agder Anleggsenter allerede i flere år vært i stand til å utvikle og etablere en fremragende virksomhet med gode og tillitsfulle kunderelasjoner. Nå er Wacker Neusons-produktene representert i Norge kun gjennom Agder Anleggsenter AS og produsenten vil ikke lenger ha egen virksomhet her i landet. – Agder Anleggsenter gjennom gjennom mange år med tett samarbeid vist å være en lojal partner med med dyktige ansatte og en sterk kundeorientering, sier Alexander Greschner, Chief Sales Officer i Wacker Neuson Group. – Vi er derfor overbevist om at utvidelsen av samarbeid med denne bedriften vil gi mange fordeler både for oss og våre kunder og forretningspartnere. Alle våre ansatte i Norge har blitt med over til Agder Anleggsenter og våre kunder vil dermed beholde sine personlige kontakter. I tillegg vil kundene få gleden av Agder Anleggsenters brede serviceportefølje som inkluderer både vedlikehold, reservedeler og utleie. – Vi er veldig glade for å utvide samarbeidet! Som Wacker Neusons general-
s-
GRUNDERE OG EIERE i Agder Gruppen AS, Svein Arne Uppstad og Else Berit Bø Uppstad, viser stolt fram en av konsernets helelektriske gravemaskiner. importør kan vi nå utvide vårt tilbud betydelig og gi våre kunder enda bedre service. Dette er et viktig skritt for oss på mot å bli nummer én-leverandør til byggebransjen i Norden, sier Svein Arne Uppstad. – Vi har allerede levert flere av Wacker Neusons maskiner til ulike kunder og fått gode tilbakemeldinger.
Satser på helelektriske løsninger Agder Gruppen ønsker å være en foregangsbedrift når det gjelder å tilpasse bransjen det grønne skiftet. – Det er stor etterspørsel etter både hybrid og elektriske anleggsmaskiner. Dette er noe vi i Agder Gruppen ønsker å være best mulig forberedt på, forteller økonomisjef Raymond Throne. – Flere av våre kunder ønsker å «gå for grønt» og mange vurderer å skaffe seg sine første ELgravemaskiner eller EL-hjullastere. Ved vår avdeling i Flekkefjord har vi også utviklet og produsert en plattformbil for tunnelvirksomhet med 1000 volts kabel. I Flekkefjord har vi både mekanikkog elektroingeniører som tegner og utvik-
ler maskiner i samarbeid med våre mekanikerne. Jeg kan også nevne at vår flekkefjordavdeling er i gang med et prosjekt for å utvikle nye og bedre batterier for bruk i anleggsmaskiner. Dette viser at Agder Gruppen tar et ansvar i veien mot det grønne skiftet og arbeider for at utslippene i anleggsbransjen skal reduseres betraktelig i årene som kommer. Vi ønsker at denne bransjen skal gå i front mot mer miljøvennlig utbygging av infrastrukturen i Norge. – Vi har som visjon at Agder Gruppen skal være den foretrukne totalleverandøren til entreprenører i hele Norden. Markedet er i kraftig vekst og vi ser gode muligheter til å fortsette å vokse både i Norge og resten av Norden. Men vi ser også at det er muligheter til å utvikle maskiner og utstyr som også kan brukes i andre bransjer enn anleggsbransjen. Vi jobber kontinuerlig med forbedring, og ser muligheter der andre ser begrensninger. Agder Gruppen skal være en organisasjon som bidrar med gode løsninger til en spennende bransje, som er utrolig viktig for utviklingen i samfunnet. Både i Norge, Norden og resten av verden.
Agder Anleggsenter AS er en del av Agder Gruppen AS som er en fullserviceleverandør innen salg og kjøp av maskiner, service, reparasjoner, transport, deler og utstyr til tunnel- og byggebransjen. Hovedkontoret ligger i Kristiansand med avdelinger i Oslo, Drammen, Sandnes, Førde, Fauske, Flekkefjord og Sverige. Konsernet har kunder over hele verden og har i dag 166 ansatte og omsetter total i alle selskaper for over 1 milliard kroner (2021). Agder Gruppen består av selskapene Agder Anleggsenter AS, Agder Tunnelservice AS,Agder Rental AS, Agder Maskintransport, Agder Slangeservice AS, Agder Gruppen Nord AS, WBCE AS, Bil & Trailer AS . Agder Gruppen er eksklusiv forhandler av Powerscreen og Wacker Neuson. Gruppen er også forhandler av andre merkevarer, og for ber informasjon om dette se: www.agdergruppen.no 7
Agdernæring går for grønt!
AgderGruppen er totalleverandør innen utleie, kjøp og salg av nye og brukte maskiner og utstyr til anleggsbransjen. Selskapet er godkjent maskinbygger med egen produktportefølje, og er i førersetet innen utvikling og forbedring av anleggsutstyr til vårt segment. Du finner salgsavdelinger, serviceverksteder og reservedelslager flere steder i Norge. I Kristiansand har vi også eget slangeverksted med tilhørende butikk, som tilbyr et bredt spekter av materiell til landbruk, entreprenører og alle typer industri. Kristiansand - Flekkefjord - Sandnes - Drammen - Viken - Førde - Fauske www.agder-gruppen.no - 921 17 000
8
Norsk Energigjenvinning AS Norsk Energigjenvinning AS har utført kverning av treavfall og restavfall på det skandinaviske marked siden 1988. Vi har omfattende erfaring og en godt utviklet maskinpark. For kverning og hugging av tømmer, returtre, hage & park eller husholdnings-/industriavfall er vi den naturlige samarbeidspartner.
www.neg.no
9
Agdernæring går for grønt!
Ergon Nordics varmegjennvinningsanlegg ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand.
ERGON NORDIC AS
Nytt konsern innen v Agder Energi samler selska- – Interessen for klimavennlige varme- Agder gjennom eget distribusjonsnett. Selskapet bruker i hovedsak overløsninger har de siste årene økt betypene Agder Energi Varme, skuddsvarme fra Glencore Nikkelverk delig både i industrivirksomheter, Bio Energy, Norsk og forbrenningsanlegget Returkraft næringsliv og boligsektoren, sier på Dalane i Kristiansand til å varme Hodnemyr videre. – Det nye selskapet Energigjenvinning og Norsk opp vann som distribueres som miljøsatser på flere energi kilder og gir oss Biobrensel i nytt konsern. vennlig og effektiv oppvarming av gode forutsetninger for å tilby Det nye selskapet, som har bygninger og utearealer. I tillegg kundene bedre tjenester og legge til fått navnet Ergon Nordic, rette for videre vekst i dette markedet. produserer selskapet fjernvarme med biobrensel ved forbrenningsanlegg i Ergon Nordic har virksomheter er heleid av Agder Energi Sørlandsparken, Grimstad og Arendal. innen fjernvarme, bioenergiprodukog blir landets fjerde største Selskapet satser også i økende grad på sjon og bioenergi. Det nye konsernet leverandør av fjernvarme og kjøling, et produkt som i dag leveres vil ha 350 GWh i kontrahert volum til kunder i Kristiansand og Arendal. (varmesalg). I tillegg kommer ca. 400 bioenergi. GWh biobrensel og en produksjon – Bakgrunnen for det nye Norsk Energigjenvinning tilsvarende ca. 2,5 TWh bioenergi i selskapet er at Agder Energi form av treflis. og Norsk Biobrensel har flere stasjonære og mobile proKonsernet har 30 ansatte på Agder ønsker å styrke seg i det duksjonsanlegg og er landets største og 35 ansatte andre steder i Norden. raskt voksende markedet for på prosessering av biobrensel fra treOmsetningen var ca. 450 millioner grønn varme, forteller det nye kroner i 2021 og den er økende. flis og hogstavfall. Norsk Energigjenvinning har landet største konsernets daglig leder Ole Agder Energi Varme maskinpark innen kverning og flising Kristian Hodnemyr til holder til i Kristiansand og leverer av trematerialer. I tillegg har selskapet fjernvarme i de største byene på Agdernæring. en betydelig virksomhet i Sverige 10
Agdernæring går for grønt!
Avfallsforbrenninggsanlegget på Dalane produserer varme og elektrisk kraft.
varme og bioenergi gjennom sitt datterselskap Norbio AB. Produktene leveres til kunder både i Norge og resten av Skandinavia. Biobrensel brukes blant annet i energileveransene til både Bio Energy og Agder Energi Varme. Selskapets ledelse holder til i Kristiansand. I tillegg til leveranser i Norge, har Norsk Biobrensel satset på eksportmarkedet. Selskapet leverer bl.a betydelige mengder til det danske bioenergimarkedet. Norsk Biobrensel har også etablert egen filial i Danmark. Norsk Biobrensel har inngått et langsiktig samarbeid med sagbrukskjeden Bergene Holm. Norsk Biobrensel omsetter relevante biprodukter fra sagbrukene til bioenergimarkedet.
Bio Energy leverer små og store punktvarmeanlegg over hele landet. Biobrenselanleggene produserer varme ved hjelp av biobrensel og distribuerer denne til
oppvarming i fjern- og nærliggende bygg. Disse besørger miljøvennlig oppvarming av bygninger samt industrivarme som ikke kan dekkes av fjernvarmenett. Blant brukerne finner
vi bl. a. Forsvaret, meieribedrifter, næringsparker og borettslag. Selskapets administrasjon holder til i Oslo.
Norsk Energigjenvinning disponerer flere mobile flishuggeanlegg.
Mjåvann industriområde i Kristiansand vokser og nye virksomheter med verdifulle arbeidsplasser kommer stadig til. – Vi regner med at det pr. i dag er omlag 1700 mennesker som har sitt daglige virke i næringsparken vår, forteller daglig leder i Mjåvann Industriområde AS, André Kjetså, til Agdernæring. – Når alt står ferdig utbygd om 10–15 år, vil Mjåvann industriområde omfatte vel 1500 dekar og selvsagt være blant de største næringsparkene i vår del av landet – både når det gjelder areal, antall bedrifter og arbeidsplasser. ANDRÉ KJETSÅ.
MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE slik
MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE I KRISTIANSAND
Her skapes det – Stedet ligger geografisk sett ideelt plassert like ved E 39, midt i Kristiansand med god tilgang på arbeidskraft og bare sju–åtte kilometer til jernbane og skipstrafikk, forteller André Kjetså, som også er ansvarlig for salg av tomtene på industriområdet. De første bedriftene var på plass allerede på 1980-tallet og området har siden vokst jevnt og trutt. Spesielt det siste tiåret har veksten vært stor og antall bedrifter på Mjåvann har passert 150. Mjåvann, som tidligere var en del av Songdalen kommune, var selvsagt bastionen i denne kommunens næringsliv, men også regionalt er Mjåvannområdet med sitt brede tilbud av fleksible arealer og konkurransedyktige tomtepriser av stor betydning. Industriområdet er grovt sett utviklet etter tre ulike reguleringsplaner med litt 12
forskjellig formål. Nå er det de siste ca. 450 dekar som skal opparbeides og leg ges ut for salg. – Vi legger til rette både for nyetableringer og for virksomheter som ønsker å ekspandere. Her er det fleksible tomtestørrelser. Mjåvann passer derfor godt for bedrifter som trenger god plass og muligheter for framtidig vekst. Vi søker etter litt andre typer virksomheter enn de som f. eks. finner vegen til Sørlandsparken. Vi ønsker å trekke til oss produksjonsbedrifter og håndverksvirksomheter som kan arbeide sammen og dra nytte av felles ressurser. Det vi har av salgsvirksomhet på stedet, retter seg først og fremst mot proffmarkedet; som lastebilforhandlere, byggevarer, engroshandel og liknende. Mjåvann har, sammen med Kjærlingland i Lillesand kommune, vært lokali-
Agdernæring går for grønt!
seringssted for de fleste etableringer av industrirelaterte virksomheter i Kristiansandområder de siste årene. For tida er 10–12 bedrifter i ferd med å etablere seg på Mjåvann. En rekke landskjente bedrifter er på plass på Mjåvann. Blant dem de fleste har et forhold til, finner vi Sørlandschips og Netthandelen. Av lokalt kjente bedrifter kan nevnes fyrverkeribedriften Festival, de fleste storbilforhandlerne er å finne på stedet, transportbedriften Seafront, National Oilvelt, Nor Tekstil, Avfall Sør, Norsk Gjenvinning AS, Force Technology Training Norway AS, E18 Byggeland m. fl.
det vil se ut i fugleperspektiv når alt står fergig om 12–15 år.
arbeidsplasser
MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE
• Salg av næringstomter fra 1–100 mål • Vi skreddersyr og løser alle behov! Direkte avkjøring fra E39 - 10 minutter fra Kristiansand sentrum
MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE AS Telefon 90 10 68 38 • Mjåvannsvegen 18, 4628 Kristiansand E-post: andre@kjetsaaeiendom.no Velkommen til Farsunds mest moderne nærings- og leilighetskompleks
Beste beliggenhet i Farsund Flotte næringslokaler til leie i nytt senter fra høsten 2022 Nye Farsund Senter, Listerveien 43. Allerede stor kundepågang til bl.a. Kiwi, Price og treningssenter. Gode parkeringsmuligheter. Fleksible løsninger kan tilpasses ønsket behov.
Enkel adkomst med bil, buss og båt. For komplett informasjon kontakt Jan Terje Nevland, mobil: 905 90 507 E-post: post@pricefarsund.no
I tillegg til det nye butikksenteret kommer det XX 38 leiligheter i det samme komplekset.
14
Farsund Senter
N Æ R I N G S T O M T E R I LY N G D A L
Går du med planer om å etablere bedrift eller trenger bedriften nye lokaler, bør du ta en titt på Verven Næringspark i Lyngdal. Området er synlig fra den nye motorveien E39. Beliggenheten er attraktiv i forhold til kystbyene på Agder, og i tillegg får du en næringsvennlig kommune med gode servicetilbud å samarbeide med. De første tomtene ligger byggeklare med vei, vann, kloakk, fiber og strøm på plass.
Tomtene, som ligger i et ekspansivt miljø, er velegnet til flere typer næringsvirksomhet og størrelsen kan tilpasses ditt behov. Flere opplysninger ved henvendelse til Knut Foss - Telefon 958 03 659 Sveinung Forgard - Telefon 900 75 414 E-post: post@vervenpark.no
www.vervenpark.no
Agdernæring går for grønt!
15
Agder Næringspark vokser fram Midt mellom Grimstad og Kristiansand ligger Agder Næringspark, du kan ikke ha unngått å se området etter at verdens høyeste Klatretårn ble etablert i område! Men Agder Næringspark er først og fremst et næringsområde for virksomheter som ønsker en sentral plassering på Sørlandet. Da nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad ble en realitet så åpnet deg seg muligheter for nye næringsområder og ny næringsutvikling langs veien. Med god av- og påkjørsel fra veien ble området fort en attraktiv lokasjon for næringsvirksomhet. Her er både nyetablerte virksomheter, men også etablerte bedrifter som har flyttet til område. Noen flyttet fra Kristiansand, noen fra Arendal, og noen fra Grimstad. I tillegg er her naturligvis virksomheter fra Lillesand.
Beliggenhet, beliggenhet, Midt i Agder Aust- og Vest-Agder er slått sammen til beliggenhet – Det har vært en skikkelig opptur å jobbe med Agder Næringspark, sier Jens Helge Hodne i Næringsmegleren. De har arbeidet med området siden starten. – Det er alltid gøy å jobbe med et produkt markedet vil ha, sier han. I starten var det nok en del som tenkte at området ligger i «the middel of nowhere», men etter hvert var det stadig flere som så kvalitetene i området. – Nå er det god beliggenhet som er det viktigste argumentet for å velge Agder Næringspark, sier Hodne. – Vi har mange gode salgsargumenter når vi selger inn tomter i område, men forstår at beliggenhet midt i Agder er av stor betydning for flere av de som har etablert seg i parken, sier han. Flere av virksomhetene i Agder Næringspark driver med distribusjon av varer over hele Agder. Både Govi, som importerer båter, Gorines, som produserer mat, og Agder Grossisten, som leverer mat, sier at beliggenheten i forhold til distribusjon var viktig når valget falt på Agder Næringspark. Effektiv distribusjon og logistikk reduserer kostnader i virksomhetene. Beliggenheten langs E18, og «midt» mellom Stavanger og Oslo, bidrar også til en effektiv leveranse av varer til området. Nærhet til Kristiansand Havn brukes også som argument for lokalisering i Agder Næringspark.
Agder, og Sørlandet jobber bedre sammen enn på lenge. Dette gjør at virksomheter som har lokasjoner i både Arendal og Kristiansand vurderer om det er hensiktsmessig å slå sammen disse, f.eks. i Lillesand. Det er god bussforbindelse langs E18, noe som gjør det enkelt for ansatte både øst og vest å komme seg til næringsparken. Vi antar at dette har hatt betydning for NAV da de nylig åpnet ny hjelpemiddelsentral i området. De har hadde tidligere lokasjoner i både Kristiansand og Arendal, men valgte å slå sammen disse i et nytt og effektivt bygg i Agder Næringspark. Hodne forteller at Agder Næringspark er stor og at det kun er de første delene av området som nå bebygges. – Her er 1100 dekar, og det vil bli solgt tomter i flere år framover, sier Hodne. Tomtene er fra ca. 4 mål og oppover. Vi har byggeklare tomter for de som vil i gang ganske raskt sier Hodne. Flere av tomtene som tilbys nå har for øvrig fantastisk utsikt mot sjøen og skjærgården utenfor Lillesand, legger han til.
Sørlandets største ladestasjon Sørlandets største ladestasjon for elbiler ligger i Agder Næringspark. Flere av leverandørene av ladetjenester for elbiler er representert. For øvrig har både YX og Cirkle-K store servicesenter i området. – Dette setter Agder Næringspark på kartet, sier Hodne. I tillegg er det en stor fordel for alle som jobber i området at det finnes muligheter til å få kjøpt seg en matbit m.m. uten å måtte kjøre langt av gårde, sier han. –I Næringsmegleren har vi en visjon om å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Det opplever jeg så definitivt at vi gjør i Agder Næringspark, sier Hodne. Her legges til rette for nye virksomheter, området gir vekstmuligheter for etablerte bedrifter, og nye arbeidsplasser skapes. – I tillegg må jeg legge til at Lillesand kommune er en flott vertskommune for bedrifter som ønsker å etablere seg, avslutter Hodne.
agdernaringspark.no
Attraktive næringstomter Midt mellom Arendal og Kristiansand For mer informasjon, kontakt megler: Jens Helge Hodne • 40 40 86 12 • jens.helge@naringsmegleren.no
17
Agdernæring går for grønt!
Grønn teknologi i Agder Næringspark De forretningsmessige ambisjonene er høye, det samme er miljømålene. Gorines har bygd et produksjonslokale for fremtiden midt i Agder. Egenprodusert strøm. Daglig leder Øyvind Det er tidlig morgen på Kjerlingland ved E18, ikke langt fra Lillesand. Sola skinner lavt over taket på det imponerende nybygget til Gorines AS. I fjor flyttet salatprodusenten hit fra Tinnheia i Kristiansand, sammen med innfusjonerte fiskematleverandør Engervik fra Lindesnes, pluss egen avdeling for brødbasert ferdigmat. Daglig leder Øyvind Svendsen og fabrikksjef Kennet Sangesland viser stolt fram hele 6000 kvadratmeter solpaneler av siste generasjon. – Det mange ikke vet, er at solceller kan oppnå vel så stor effekt her hjemme som lengre sør, sier Svendsen. – Riktignok får vi mindre samlet solinnstråling. Men med våre lavere temperaturer utnytter cellene solenergien bedre. Overskuddsstrøm oppbevarer vi forresten i svære batterier, som vi tapper når solpanelene gir lav effekt.
Klimavennlig og kostnadsgunstig Solcellene er en del av de mange avanserte og til dels banebrytende løsningene Gorines har implementert.
18
Agdernæring går for grønt!
Fabrikksjef Sangesland forklarer at solfangst i samspill med energisparing gjør anlegget klimavennlig og gir lavere driftskostnader. – Vi har blant annet femten 250 meter dype brønner som holder på kaldt vann, sier han. – Når dette vannet går gjennom kjøleanleggene, trengs det langt mindre strøm for å oppnå ønsket temperatur. I tillegg er bygget godt isolert, og smart programmering fordeler strømforbruket mellom ulike prosesser. Slik unngår vi fordyrende topper i forbruket. Dessuten får vi gevinst av varmegjenvinning. Hygiene og rasjonell fremstilling får også topp prioritet. Salatene, den brødbaserte ferdigmaten og fiskematfabrikken okkuperer hver sin sone i de 9000 kvadratmeter store lokalene. Gorines-sjefene er stolte av samspillet mellom energisparing og egen energiproduksjon.
Klart for utvidelse – Ikke et eneste arbeidsantrekk eller verktøy skal vandre mellom sonene, sier Svendsen, som føyer til at byggets
Svendsen og fabrikksjef Kennet Sangesland er fornøyd med solpaneltaket på nybygget til Gorines AS i Agder Næringspark. tekniske installasjoner er planlagt også med tanke på ekspansjon. – Vi innså at veksten vi har opplevd tvang frem tiltak. I stedet for å flikke på fabrikkene i Kristiansand og i Lindesnes, valgte vi å samlokalisere her, fortsetter han. – Nybygget gir oss et ideelt utgangspunkt for å utvikle nye sortimenter og tilpasse oss endringer i markedet.
Beliggenheten har vært en avgjørende faktor – Mer midt i Agder kommer du neppe, sier Sangesland. – Her kjører svære containerbiler greit inn, og vi har kort vei til eget marked på Sørlandet og mot Rogaland. Vi liker også at det finnes planer om å gjøre parken klar for nye
og klimavennlige transportmidler, som elektrifiserte varebiler. Det skader heller ikke at transportøren Agder Grossisten ligger i parken, og at Asko ikke er langt unna. – Det er naturlig å tenke at vi vil ha glede av samarbeid og utveksling av erfaring her i næringsparken, sier Svendsen. – Et annen fortrinn er nærheten til byer og gode boligområder. Det gjør det atskillig lettere å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft.
Får anerkjennelse Svendsen og Sangesland tror også arbeidsmiljøet vil bidra til at de rundt 25 ansatte får gode arbeidsdager. – Vi har fått en flott kantine i rause og lyse lokaler, og fra før er vi kjent som en virksomhet der trivsel og gode arbeids-
forhold prioriteres høyt, sier Sangesland. Etableringen av Gorines i Agder Næringspark har høstet lovord fra media, forskningsmiljøer og myndigheter. Ikke minst er selskapets utstrakte bruk av samarbeidspartnere og fagekspertise fremhevet. – Alt fra leverandører og konsulentselskaper til Universitetet i Agder og Mattilsynet har hjulpet oss hele veien, sier en stolt daglig leder. – Så er da også mye av det vi foretar oss helt i forkant av utviklingen. Derfor har Enova støttet oss med hele 10,9 millioner, og det kommer svært godt med. Samlet koster prosjektet oss nemlig 170 millioner. Men vi er trygge på å få god valuta for investeringene i årene som kommer!
19
HUNSFOS NÆRINGSPARK:
Fra industrikonkur til næringslokomot Den første papirproduksjonen på Hunsøya i Vennesla starta opp allerede i 1873 og utvikla seg til et industrieventyr som varte i hele 128 år – til glede for både lokalbefolkning og skogeiere på Agder. Hvor mange tømmerstokker som i årenes løp er slipt opp og gjort om til finpapir, og hva bedriften skapte av arbeidsplasser i kommunen og hos underleverandører rundt om på Agder, er ikke lett å tallfeste, men i 2011 var papireventyret over. Bedriften gikk konkurs og et bostyre tok over....
Nye tanker og lokale krefter Eiendommen med bygninger ble kjøpt av en gruppe bestående av seks lokale investorer, og gitt navnet Hunsfos Næringspark AS. Kjøpesummen var 23 millioner kroner. Området ble først tømt for produksjonsutstyr og kjemikalier og annet som ikke kunne gjøre nytte videre. Øya våkna til nytt liv, og i dag er mer enn 100 virksomheter med rundt 600 ansatte på plass og i full aktivitet i oppgraderte og moderniserte industri-, forretnings- og kontorlokaler...
Hunsfos Næringspark – et utrolig område – Det var vanskelig å oppdrive næringstomter i Vennesla. Opprinnelig så vi for oss en stor næringspark for håndverkere fra hele distriktet, sier daglig leder i Hunsfos Næringspark, Trygve Aas, til Agdernæring. – Men det tok ikke lang tid før vi så hvilke fantastiske muligheter som befant seg både i de gamle fabrikkbygningene og rundt om på resten av Hunsøya. Transformasjonen fra papirfabrikk til der vi er i dag har selvsagt vært krevende, men tingene har etter hvert fallt fint på plass – og vi gleder oss stort til fortsettelsen. – Spesielt synes vi det er gledelig at gründerne finner området interessant. Vi har bl. a. fått etablert et «veksthus» i samarbeid med Vennesla kommune. Her skal gründere og etablerte få starthjelp. Hunsøya er på ca. 200 mål. Den ene halv-
I 2012 fikk Hunsøya nye eiere. Fra venstre: Helge Ulstein, Agnar Espegren, Terje Mangseth, Trygve Aas, Inge Paulsen og Tore Gustav Drivenes.
parten eies av Hunsfos Næringspark som skal brukes til næringsformål og inntil 300 boliger. Administrasjonen og politikerne, som skal fatte den endelige beslutning, har nå saken på bordet og avgjørelsen er like rundt hjørnet. Resten eies av et annet venneslaselskap, God Driv, og skal gi plass til boliger og handelsvirksomheter. Det arbeides med planer for ca. 500 boliger. Boligprosjektet har fått navnet «Hunsøya Park» og reguleringsplanen for «Parken» er allerede godkjent. – Bygningsmassen Hunsfos Fabriker etterlot seg, hadde over 90.000 kvadratmeter gulvflate. Det aller meste skal renoveres og bygges om til gode og tidsmessige lokaler for både industri- og handelsbedrifter. Pr. i dag er vel 35.000
Den gamle papirfabrikken har gitt plass til koselige spisesteder.
rs tiv på 10 år
kvm renovert og etableringene av Hunsfos Næringspark AS har ført til at Hunsøya igjen er blitt den store motoren i Venneslas næringsliv. – Vi arbeider mot både håndverkere, industribedrifter, handels- og servicevirksomheter og andre over hele landet og er stadig i kontakt med nye interessante leietakere, forteller Aas videre. Pr. i dag har rørleggere, ingeniører, arkitekter, malere, murermestre, byggmestere, elektrofirmaer, bakeri, avis, skole, trafikkskole, regnskap, revisjon, microbryggeri, en rekke spisesteder, bilverksted, fargehandel, byggevarer, advokat, skatepark, tannlegesenter med kjeveortopeder og en rekke andre næringer funnet sin plass i næringsparken vår. Vennesla har dessverre en alt for stor
Fabriken Artisan Bakverk.
handelslekkasje mot Kristiansand og Sørlandssenteret. Et godt tilbud av forretninger med bredt utvalg vil være et godt verktøy for å bremse venndølenes behov for å dra til «byen» for å handle.
Utvikling av området er i full gang Målet for eiendomsutviklerne er at Hunsøya om noen år skal gi plass til tre til fire tusen mennesker, enten i egen bolig eller i jobbsammenheng. I fjor flytta NAVenheten for barn og familie med sine 130 ansatte fra Vennesla sentrum til Hunsfos Næringspark, og det arbeides kontinuerlig med å finne andre bedrifter og institusjoner som er interessert i å etablere seg på stedet. – Vennesla er i stadig vekst. Ikke bare i sentrum. Jeg kan også nevne alt det spen-
nende som skjer på Støleheia med etablering av datalagringssenter og alt hva dette fører med seg av ringvirkninger. Med kommunens sentrale beliggenhet midt i Agder og gode kommunikasjonsmuligheter med jernbane, vei, skip og fly er vi sikre på at veksten fortsetter, og at Hunsøya fortsetter å tiltrekke seg både nyetablerere og eksisterende bedrifter som ser seg om etter nye lokaler eller ekspansjonsmuligheter. Vi har god plass til nye virksomheter i et flott miljø. Totalt har vi beregnet at det er kapasitet til 150.000 kvm næring og 850 boliger på øya, så det er bare å ta kontakt, avslutter Trygve Aas.
Men papirproduksjonen er over for godt og blir garantert ikke et aktuelt satsingsområde på Hunsøya igjen.... Bygningsmassen er oppgradert både ut- og innvendig.
Blått kompetansesenter Sør Havforskningsinstituttet i Flødevigen ledet et bredt sammensatt arbeid for å avdekke muligheter for næringsutvikling og langsiktig, god forvaltning av kystressursene våre. Det resulterte kunnskapsgrunnlaget «Blått Notat», som prosjektet Blått Kompetansesenter Sør (BKS) bygger på. Prosjektet er et virkemiddel for å oppnå mål i Regionplan Agder 2030 om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Blått Kompetansesenter Sør er etablert som et bredt regional samarbeidsprosjekt mellom forskning, akademia, næring, politikk og forvaltning. Prosjektet drives fra Universitetet i Agder av prosjektleder Morten Mattingsdal, og har Agder fylkeskommune som prosjekteier og ledes av en styringsgruppe sammensatt av aktører fra politisk nivå i fylket, næringsliv, kunnskapsmiljø og forvaltning: • POLITISK: fylkestingspolitikere Mirell Høyer Berntsen (SV) og Hannah Dybesland (H) • FORVALTNING: Wenche Fresvik (leder) fra Agder fylkeskommune Liv Øyulvstad fra Blå vekst-partnerskapet • KUNNSKAPSMILJØ: Hans Wilhelm Weinberger (UiA) Christopher Harman (NIVA) • NÆRINGSLIV: Trond Rafoss (Innakva bedriftsklynge) Erlend Moksness (GCE Node) • BLÅ VEKST-PARTNERSKAPET (kystkommuner i Agder)
Mer bærekraft blå vekst i Agder Agdernæring starter i denne utgaven en serie om blå næring (havnæring) på Agder. Dette er den første. Framtidens løsninger for økt matproduksjon, tilgang til nye naturressurser, fornybar energi og verdiskapning finnes i og på havet. Havet spiller samtidig en sentral rolle når det gjelder tiltak mot klimaendringer og tap av artsmangfold, så veksten er nødt til å være bærekraftig. Blått Kompetansesenter Sør finansierer og har satt i gang flere initiativ for å fremme den bærekraftige blå veksten på Agder.
tig
«Blå Vekst» Men hva menes egentlig med «blå vekst»? I Norge går tankene til akvakultur. Selv om dette er en svært viktig sektor i f. eks. Flekkefjord, så har akvakultur potensiale for mer vekst også i Agder, spesielt på service- og levradørsiden og mange bedrifter er allerede organisert i bedriftsklyngen InnAkva. Men «blå vekst» er mer enn akvakultur og omfatter også, ifølge EU, marin gruvedrift, fornybar energi, bioprospektering (medisin fra havet) og marin turisme. Norge med sin enorme kyst og naturressurser har stort potensiale for verdiskapning og nye arbeidsplasser innen alle disse områdene.
Nye arbeidsplasser og ny kunnskap Så langt har Blått Kompetansesenter Sør bidratt med økonomisk støtte til 22 utviklingsprosjekter i næringsliv og forskningsmiljø. Prosjektet vil også bidra til finansiering av infrastruktur for innovasjon og forskning. Vitensenteret i Arendal arbeider med å utvikle et attraktiv undervisningsopplegg som også inkluderer formidlingsnettverk, elevprogram og kursing av lærer, og en framtidig satsning på kystnær turisme og opplevelser på havet. Agder fylkeskommune samarbeider også tett med kystkommunene om et kartleggingsarbeid for å samle og
analysere sjøarealer, fra Risør i øst til Flekkefjord i vest.
Samle og analysere kunnskap om sjøarealer i Agder På oppdrag fra Agder fylkeskommune og Blått Kompetansesenter Sør er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva i gang med et prosjekt som skal bidra med økt kunnskap om sjøarealene i Agder. Prosjektleder ved NIVA, Federico Håland Gaeta, uttaler at han ser fram til å lede teamet fra NIVA og Akvaplanniva som skal arbeide med dette spennende prosjektet i 2022. – Dette er et oppdrag som vi er svært glade for da det gjør det mulig for oss å utnytte vår tverrfaglige kompetanse innen akvakultur, fiskeri, friluftsliv, reiseliv og kystsoneforvaltning. Prosjektet føyer seg inn i rekken av flere lignende prosjekter hvor vi i de senere årene har bidratt til et styrket kunnskapsgrunnlag for kystsoneforvaltning, uttaler Gaeta. Mer konkret så skal oppdraget 1) samle eksisterende og ny kunnskap om områder som er brukt til rekreasjon, akvakultur og fiskeri samt infra-
struktur som havner samt kunnskap om vannkvalitet og sårbare naturtyper 2) gjennomføre en totalvurdering for hver kystkommune som disse kan anvende i arbeidet med å identifisere areal og foreslå teknologibruk som er egnet til bærekraftig havbruk.
Veien videre Den regionale satsningen i Agder på bærekraftig blå vekst må tilpasses rammebetingelsene langs kysten på Agder og må være bærekraftig. Vi må også være klar over kulturforskjeller innad i Agder, der debattklimaet rundt Baring AS mulige etablering i Farsund og Grimstad er et godt eksempel. Kysten øst i Agder er mye brukt til fritid og reiseliv, som kan føre til konflikter med annen arealbruk. I tillegg har havet og havbunnen en annerledes vannkjemi og topografi i øst som gjør den mindre egnet til akvakultur sammenlignet med kysten lenger vest. Derfor kan man se for seg en større regional satsning på marin turisme og opplevelser i øst og en fortsatt satsning på sjø- og landbasert akvakultur i vest. Det er også verdt å nevne en geologisk forekomst i verdensklasse, Egersundfeltet, fortsetter på havbunnen, men detaljert kartlegging mangler.
Mer på neste side
Agdernæring går for grønt!
23
Ny teknologi skal til å produsere si Kan karbondioksid som fisken «puster» ut bli til fiskemat? Ja, mener Lista-firma EcoFishCircle og datterselskapet Gas2Feed. De holder på å utvikle en teknologi som bruker karbon fra fiskens respirasjon til å lage protein – som så blir til fiskefôr. – Det er på høy tid at oppdrettsnæringen reduserer klimaavtrykket sitt, og det mener vi denne teknologien vil bidra sterkt til, sier Jarle Dragvik, daglig leder i EcoFishCircle og Gas2Feed.
Oppdrettsfisken skal lage sin egen mat I dag kommer mer enn 75 prosent av klimaavtrykket til den norske oppdrettslaksen fra fiskefôret. Soya, som er den viktigste protein-ingredi-
ensen i fiskens mat, står for en stor del av dette. For soya som blir til fiskefôr, fraktes og importeres fra Brasil. Dyrkingen krever også store mengder areal og vann. Men dette vil altså de Lista-baserte selskapene gjøre noe med. De jobber nå for at fiskefôret kan lages lokalt, med så lavt CO2-avtrykk som overhode mulig. Målet er å få på plass en sirkulær teknologi der fisken produserer sin egen mat. Prosjektet, som blant annet er støttet med forskningsmidler fra Blått kompetansesenter Sør, går i hovedtrekk ut på å fange CO2 fisken «puster» ut. Deretter blir dette, med hydrogen og oksygen, fôr for en bestemt type mikroorganismer som lever i en egen reaktor. Når mikroorganismene spiser gassene, vokser de og blir til en biomasse av protein. – Proteinet vil vi så blande med diverse næringsstoffer som omega 3 og andre fettsyrer og mineraler. Dette blir da fullverdig fiskefôr. På den måten spiser fisken sin egen CO2, om du vil, forklarer han.
Foreløpig tegninger til anlegget til EcoFishCir
40 prosent reduksjon i CO2-utslipp Fordelene er mange, opplyser Dragvik. Man eliminerer blant annet bruken av soya, samtidig som det er plass- og kostnadseffektivt å lage fiskens fôr lokalt i oppdrettsmerden. – Fisken produserer akkurat nok CO2 til å lage den mengden protein den behøver til sin egen mat, så det er utvilsomt både bærekraftig og økonomisk gunstig å omdanne fiskens avfallsgass til en ressurs som brukes, sier han og peker til beregninger de har gjort. De viser også at deres sirkulære teknologi fører til 40 prosent reduksjon i CO2utslipp sammenlignet med vanlig oppdrett. – Vi ønsker å sette en ny standard for kostnadseffektiv produksjon, mattrygghet, fiskevelferd og karbonavtrykk – uten negative klimapåvirkninger, fortsetter han.
– En grunn til at ingen har gjort det før oss Jarle Dragvik (CEO) og Smiljana Divjak (CFO) i EcoFishCircle ønsker å utvikle banebrytende teknologi. 24
Agdernæring går for grønt!
Målet er å etablere et verdensledende miljø innen landbasert oppdretts-
få fisken n egen mat
rcle på Lista. teknologi og proteinproduksjon på Lista, der bærekraftig produksjon er et nøkkelord. Håpet er å være der i løpet av fem år. – Vi har veldig tro på at vi skal få det til, sier Smiljana Divjak, CFO i de to søsterselskapene. Det betyr likevel ikke at alt har gått smertefritt fram til nå. Noen utfordringer har de møtt på, forteller hun. – Teknologien skal utvikles, og det er ikke bare enkelt – det er jo en grunn til at ingen har gjort det før oss. Men vi har kommet et godt stykke på vei, og akkurat nå jobber vi med å effektivisere karbonfangsten, slik at den kan gjøres industrielt levedyktig. En annen utfordring er finansieringen. Det koster å utvikle ny teknologi, forskningslaboratorier og testanlegg. – Vi er ingen stor aktør med masse penger på bok, så vi er avhengig av økonomisk støtte. Heldigvis har vi fått gode samarbeidspartnere som investerer i oss, men vi merker samtidig at mange synes det kan være vanskelig å forstå hva vi driver med – og dermed blir det også utfordrende å få dem med på laget, sier hun.
Starter byggingen av pilotanlegg Utfordringer til tross, Lista-selskapene er allerede i ferd med å etablere to anlegg. Det ene, det såkalte Hausvikpilotprosjektet i Lyngdal, blir et landbasert oppdrettsanlegg. Byggearbeidet er godt i gang og skal ferdigstilles rundt påsketider 2022. – I første omgang vil det ha to funksjoner: Her skal vi bevise at vi klarer å få fram fisk til slakteferdig størrelse, samt klare å fange karbon fra fiskens respirasjon, forteller Dragvik. Det andre anlegget, Lista-prosjektet, skal demonstrere oppdrettsteknologien deres i full skala. Det første anlegget her skal bygges med en kapasitet på 6000 tonn biomasse pr. år. Anlegget vil vise hvordan CO2 og mikroorganismer, som er grunnlaget for alles eksistens, også kan være det i fiskeoppdrett. – Vi er veldig optimistiske og vi tror at vi kommer til å skape mange nye arbeidsplasser fremover i vår del av landet, avslutter Divjak. AV: MORTEN MATTINGSDAL MORTEN.MATTINGSDAL@UIA.NO
Blått kompetaksesenter Sørprosjekter • Fiskevelferd AS - Nedsenkbart oppdrettsanlegg for laks, torsk og kveite • Entomo - Bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen • Frolandsabbor AS - Metode for Klekking og oppdrett av abboryngel • Fiskelaget AS - Utvikling av nytt slakteri spesialtil passet ferskvannsproduskjon av brunørret og røye • Innomar - Brosme og lange i Skagerak • NEKKAR ASA - Filterenhet for oppdrett • Norsk Oppdrettsservice AS - Microalgae culture bank • Ecofishcircle AS - Mikroalger som ressurs i landbasert lakseoppdrett • Sjørestaurant AS - Sjø fisk og skalldyr - innovativt og bærekraftig fiskemottak • Fjordservice Flekkefjord - produskjon av dypvannsreker • Norsk Oppdrettsservice AS - produksjon av berggylt • Feedback Aquaculture - Akvaponi • Stiftelse Risør Akvarium - samarbeid for utvikling • Grimstad kommune - Sjøørret Sørlandet • Ogtech AS - lokalprodusert oksygen • Anne Lene Dale AS - mulighetsstudie blåskjell/østers • LANDBASERT AKVAKULTUR - bedre fiskehelse • Matarena AS - utnyttelse av stillehavsøsters • Oppdrettsteknikk AS - rognkjeksvaksine • Lindesnes Havhotell/Under - nye sjømatprodukter • NIVA - Miljøinnsjø • Øvre Tovdal Fiskelag - Fiskekultiveringsanlegg 25
Viktige kontakter på Agder Agder fylkeskommune Fylkesordfører Arne Thomassen Tlf. 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mob. 93 03 33 89 wenche.fresvik@agderfk.no
Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob. 45 24 86 96 rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no
Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mob. 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no
Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mob. 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no
Birkenes kommune Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mob. 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no
Bygland kommune Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815 sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mob. 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no
Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringsrådgjevar Trine Tharaldsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 98 05 21 90 trine.tharaldsen@bykle.kommune.no
Evje og Hornnes kommune Ordfører Svein Arne Haugen Tlf. 37 93 23 00 - Mob. 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 48 32 22 24 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - http://www.evjemoen.no
Farsund kommune Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 00 - Mob. 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no
www.farsund.kommune.no
Flekkefjord kommune Ordfører Torbjørn Klungland Mob. 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no Tlf. 38 32 80 00 www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mob. 48 84 34 83 - heb@flekkefjord.kommune.no
Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 92 82 48 82 ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no
Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mob. 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no
Sirdal kommune
Ordfører Jonny Liland Tlf. 38 37 90 00 - Mob. 38 37 90 12 jonny.liland@sirdal.kommune.no Ordfører Inger Haldis Løite www.sirdal.kommune.no Mob. 40 06 07 72 Næringssjef Øyvind Sjøtrø inger.loite@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 www.gjerstad.kommune.no Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg - Mob. 95 75 61 99 SIRDALSVEKST KF, Øyvind Sjøtrø ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 Grimstad kommune Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Ordfører Beate Skretting Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 91 79 15 71 Tvedestrand kommune Beate.Skretting@politiker.grimstad.no Ordfører Marianne Landaas www.grimstad.kommune.no Tlf. 37 19 95 99 - Mob. 95 23 58 95 Næringssjef Bodil Slettebø Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no Tlf. 37 25 04 31 - Mob. 99 79 63 60 www.tvedestrand.kommune.no bodil.slettebo@grimstad.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 90 98 70 98 GRIMSTAD NÆRINGSFORENING anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no Hanne Guldbrandsen - Tlf. 48 00 43 36 post@grimstad-nf.no- www.grimstad-nf.no
Gjerstad kommune
Hægebostad kommune
Valle kommune
Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.valle.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Vegårshei kommune Tlf. 38 34 91 00 - Mob. 90 29 60 28 Ordfører Kjetil Torp Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no Iveland kommune www.vegarshei.kommune.no Ordfører Terje Møkjåland Mob. 90 18 90 29 Rådgiver miljø og næring Liv Strand terje.møkjåland@ieland.kommune.no Tlf. 37 17 02 14 - Mob. 48 25 86 95 www.iveland.kommune.no liv.strand@vegarshei.kommune.no Næringssjef Egil Mølland - Mob. 90 87 56 26 Vennesla kommune egil.molland@iveland.kommune.no Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 95 02 02 96 Kvinesdal kommune nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no Ordfører Per Sverre Kvinlaug www.vennesla.kommune.no Tlf. 38 35 78 20 - Mob. 90 91 28 27 Næringsrådgiver Torgeir Haugaa per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 www.kvinesdal.kommune.no torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Næringssjef Liv Øyulvstad - Mob. 94 51 02 18 liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no Åmli kommune Ordførar Bjørn Gunnar Baas Kristiansand kommune Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 99 24 23 10 Ordfører Jan Oddvar Skisland bjorn.gunnar.baas@amli.kommune.no Tlf. 38 07 50 00 - Mob. 98 28 79 00 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no www.amli.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgjevar Yngve Ramse Trædal yngve.ramse.traedal@amli.kommune.no Lillesand kommune Tlf. 37 18 52 24 - Mob. 98 25 54 32 Ordfører Einar Holmer-Hoven Tlf. 37 26 15 00 - Mob. 92 46 7041 Åseral kommune Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no Ordførar Lise Lund Stulien www.lillesand.kommune.no Tlf. 38 28 58 16 - Mob. 45 90 66 31 Lindesnes kommune Inger.Lise.Lund.Stulien@aseral.kommune.no Ordfører Even Tronstad Sagebakken www.aseral.kommune.no Mob. 95 25 80 96 - events77@outlook.com Avdelingssjef Øyvin Moltumyr www.lindesnes.kommune.no Tlf. 38 28 58 00 - Mob. 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Kommunalsjef Plan og næring Kristine Valborgland Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 41 10 11 44 krva@lyngdal.kommune.no Vennligst kontakt www.lyngdal.kommune.no Agdernæring ved endringer. Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01
post@gpartner.no
E39 - Kristiandsand vest Mandal øst
Våre ingeniører og rådgivere bidrar til
en verdifull utvikling Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.
norconsult.no/kristiansand
Norconsult
Vi gratulerer Marte med fantastiske prestasjoner og velfortjente medaljer!
- Har din bedrift læreplass til meg?
Vi jakter på læreplasser i Agder! Vi søker bedrifter med yrkesstolthet og trenger dere som vil føre faget videre til nye lærlinger i hele Agder. %ü½º ÞºËÃÃêÄ Ä ĈÄ ÄÞ¬ Ú Ú opplæringen og kan bidra med annen støtte ved behov. Ta kontakt med oss £ËÚ ĈÄÄ êæ à ÚȻ Ta kontakt Ketil.Jensen@agderfk.no for å finne ut mer: Line.Stebekk@agderfk.no
Trond.Reinhardtsen@agderfk.no Tlf. 91 55 19 62
agderfk.no
Fagopplæring
27
NORSKE LÆRLINGER FÅR PÅFYLL I AARHUS:
– Dødsgøy læring i Da Ti blikkenslagerlærlinger på Sørlandet har fått tidenes påfyll på Techcollege i Aalborg. – Jeg er ikke spesielt skoleglad, men jeg syns dette her er dødsgøy, sa blikkenslagerlærling Birk Lee Johansen fra Agder Ventilasjon. I verkstedet var det en entusiasme og arbeidsglede man må lete lenge etter. Tekst og foto:
Oddbjørn Roksvaag, Blikkenslageren Videreutdanning for blikkenslagerlærlingene i Agder på Techcollege i Aalborg har kommet i stand etter at VBL avdeling Agder har formalisert samarbeidet sitt med Techcollege. Sammen med Kristiansand Lærlingesenter har de fått Agder fylkeskommune med på laget. Fylkeskommunen har søkt om og fått innvilget Erasmus+-midler fra EU til prosjektet. Den første gruppa blikkenslagerlærlinger var der fire uker i fjor. Deretter var det hjem for å jobbe i lærebedriftene, før de drar ned på et nytt fire ukers opphold denne våren.
På tur til Aalborg «Blikkenslageren» tok båten fra Kristiansand til Hirtshals sammen med lærlingkoordinator Liv Jorun Lindgren i Kristiansand Lærlingesenter og Karen Helene Halvorsen, som er Erasmus+-koordinator hos Agder fylkeskommune. De tok begge turen og å se hvordan lærlingene hadde det på Techcollege og for se på undervisningsopplegget. Og dette skulle bli et skolebesøk som imponerer dem begge. Etter en times kjøretur parkerte vi utenfor en yrkesskolen som har satset stort på internasjonal elevutveksling og som har elever fra mange land. Etter å ha trålet fløy etter fløy, kom vi til blikkenslagerverkstedet. Den ene delen av dette var fylt opp med blide sørlendinger. Ikke bare var de blide, de var også lidenskapelig opptatt av det de holdt på med. Her var det f. eks. ikke én mobiltelefon å se, men full fokus på praktiske blikkenslageroppgaver, og en meget god stemning elevene imellom.
Dødsgøy Birk Lee Johansen, som til daglig er blikkenslagerlærling hos Agder Ventilasjon, viste stolt fram matboks, takrennedeler og firkantkanaler han hadde laget.
Andreas Tønnessen i Blikkenslagerfirma Olaf Jahnsen i full konsentrasjon på Techcollege i Aalborg.
– Hva synes du om å få være med på dette opplegget? – Det er dødsgøy. Jeg har lært veldig mye på to uker. Det er masse å lære, som for eksempel det å kunne bruke verktøyet riktig. – Hva tror du oppholdet har å si for framtida din i faget? – Mye! Her lærer vi tips og triks for hvordan vi lettere kan knekke ting eller hvordan vi skal gjøre ting tett. Vi lærer småting som øker levetida på det vi skal etter hvert skal produsere og levere som blikkenslagere. – Blir du mer inspirert til å bli blikkenslager nå? – Ja, veldig, veldig, mye mer. Jeg har lært en god del i bedriften også, men i en større bedrift må du ofte gjøre de samme tingene om igjen og om igjen. Her lærer vi mange ulike ting og får derved også et bedre faglig grunnlag. – Hva har dere gjort så langt? – Det første vi gjorde, var å bli kjent med utstyret. Da laget vi matbokser og lignende. Deretter satte vi i gang med å lage takrenner. Vi lærte bl. a. å lodde. Deretter jobbet vi videre med takrenner og nedløp. Det var veldig kult. – Du har nå vært her i to uker. Hvor mye har du lært? – Vi har lært veldig mye. Jeg tror ikke jeg har lært så mye på så kort tid i hele mitt liv. Jeg er ikke spesielt skoleglad, men jeg syns dette her er dødsgøy. – Er dette kunnskaper du selv og bedriften har bruk for? – Ja, det vil jeg absolutt si. Vi har f. eks. lært å lage ventilasjonsdeler. Det synes jeg det er fint å kunne, sier Birk, som også skryter av opplegget etter skoletid. – Vi er blitt flinke til å finne på ting på kveldstid. Vi drar gjerne ut for å spiste, kjøre gokart eller bowle. Vi er blitt en sammensveiset gjeng som har det kjekt både på skolen og i fritida. Selv er Birk en av Sørlandets store svømmetalenter og har trent sammen med svømmeklubben i Aalborg for å holde svømmeferdighetene ved like fram til det kommende norgesmesterskapet. Han gleder seg allerede til å komme ned igjen til våren.
Fantastiske og gode holdninger Sondre Skaar Johansen, som er lærling hos Ulstein, er like entusiastisk og kaller opplegget på Techcollege for fantastisk. – Hva er det som er fantastisk? – Det er veldig mange ting, men ikke
nmark! minst kombinasjonen av teori og praksis. Her har vi kanskje 20 prosent av tida med teori i klasserommet og resten i verkstedet. Vi lærer faget slik det faktisk er. – Her får vi ingen halvveis opplæring. Her lærer vi teknikken og hvordan vi skal bruke verktøy ordentlig. Det er en stor fordel. Vi har lærere som har tid til oss. Han er i verkstedet hele tiden, og vi kan spørre om det er noe vi lurer på. Dette synes jeg fungerer mye bedre her enn i hjemme, sier Sondre. Den gode stemningen, spiriten og innsatsen er påtakelig. Undertegnede har vært i mange skoleklasser, men aldri opplevd den arbeidsgleden og den lette tonen som hersker i dette lokalet. Jeg er spent på om Sondre ser det samme som meg. – Det virker som det er en voldsom arbeidsglede og spirit her? – Ja, ja, er du gal. Det er veldig greit, det, sier Sondre med sørlandsk vennlighet og kledelig beskjedenhet. – Når jeg har vært rundt i klasserom, så ser jeg ofte masse mobiltelefoner i bruk. Her har jeg ikke sett en eneste en. Hvor er de? – Den ligger i lomma, men vi bruker dem jo ikke, egentlig. Vi har fått beskjed om at mobiltelefonen ikke skal være her. Man er jo på jobb for å jobbe, ikke for å være på telefonen.
Gutter blir menn Blant de lærevillige likkenslagerlærlingene går blikkenslagerlærer Karsten Marius Skipper-Jørgensen. Han ser litt autoritær ut, men har alltid et smil på lur. Etter en prat blir vi bedre kjent med ham og forstår fort at han brenner både for blikkenslagerfaget og for ungdommene.
De ti lærlingene fra Agder har hatt fire lærerike uker på Techcollege i Aalborg. Her var det ikke en mobiltelefon å se, kun verktøy og lidenskap for faget. I Danmark tar blikkenslagere og rørleggere samme utdanning i det som heter VVS-faget. På Techcollege er de tolv faglærere. Karsten er en av dem. Han er utdannet blikkenslager og har jobbet som blikkenslagerlærer på skolen i 36 år. – Hva tenker du om å få en skoleklasse med norske blikkenslagerlærlinger hit? – Det er perfekt. Og det er hyggelig at dette er gutter som vil lære. De er meget interesserte i faget, sier Karsten, som ser betydningen for ungdommene langt utenfor det rent faglige. – Jeg synes det er utrolig viktig at elevene kommer seg ut. Jeg tror heller ikke de kjente hverandre i særlig grad før
de kom hit. I dag er det blitt en gruppe, og de passer godt på hverandre, både her på skolen og i fritida. – Så dette dreier seg mer enn ferdigheter i blikkenslagerfaget? – Ja, det dreier seg om sosialisering. De får noe mer i ryggsekken. For mange er dette første gang de er i utlandet uten far og mor. Nå må de selv vaske tøy og passe på seg selv. De kommer som gutter, og reiser hjem som menn, sier Karsten.
Veldig fornøyd Lærlingkoordinator Liv Jorun Lindgren i Kristiansand Lærlingesenter og Karen Helene Halvorsen, som er Erasmus+-koordinator i Agder fylkeskommune, er begge fornøyde med det de ser og hva lærlingene selv forteller om utbyttet sitt. Fylkeskommunen har i år fått til sammen tre millioner kroner i EU-midler
FORTS. NESTE SIDE Karen Helene Halvorsen fra Agder fylkeskommune (t.v) og Liv Jorun Lindgren fra Kristiansand Lærlingesenter var imponert over det de fikk se på Techcollege. Her sammen med lærling Andreas Tønnessen fra Blikkenslagerfirma Olaf Jahnsen) og blikkenslagerlærer Karsten Marius Skipper-Jørgensen.
Fagopplæring
29
som skal brukes på ulike internasjonaliseringstiltak. Yrkesfag alene fikk i underkant av én million. Dette nyter nå blant annet blikkenslagerfaget godt av gjennom Erasmus+-prosjektet. Karen Helene Halvorsen skryter av samarbeidet med Kristiansand Lærlingesenter og ser betydningen videreutdanningen på Techcollege har for blikkenslagerfaget i fylket. – Det er flere aspekter ved å reise til et såkalt mobilitetsopphold. Her er det jo et klart faglig fokus på at lærlingene skal få opplæring i noe man kanskje ikke får tilstrekkelig opplæring i hjemme. Men dannelsesbiten er også et viktig element. – De aller fleste som har gjennomført denne type opphold, forteller at de har blitt mer selvstendige. Flere bedrifter har også gitt tilbakemelding om at de merker forskjell når lærlingene kommer tilbake. De er blitt mer selvgående og selvstendige, sier Halvorsen. Liv Jorun Lindgren i Kristiansand Lærlingesenter stråler av glede når hun ser hvor mye lærlingene har lært på den korte tida og hvor godt de trives. Samarbeidet med Techcollege, initiert av VBL avdeling Agder, har gitt en ny giv for blikkenslagerfaget i sør. – Ventilasjons- og blikkenslagerfaget har dessverre ikke noen linje lenger i Kristiansand. Det gjør at blikkenslagerlærlingene har lite kompetanse når de kommer ut i lærebedrifter sammenlignet med andre med byggfag som har egne linjer. – På det første oppholdet på Techcollege lærer de gammelt håndverk og teknikker og får grunnleggende kunnskap i faget, ofte kompetanse bedriftene selv ikke har tid til å lære dem. På neste del til våren skal de få en videre fordypning. I sum bidrar dette til å høyne både kompetanse og interesse for faget hos hver enkelt lærling. Jeg tror dette vil kunne ha stor betydning for rekrutteringen i faget framover og vi får flere stolte fagarbeidere som framsnakker blikkenslagerfaget, sier Lindgren.
Denne gjengen beskriver oppholdet på Techcollege som fantastisk. Foran fra venstre: Tobias Nystad Skeie (Aamodt Blikk og Ventilasjon), Morten Vieland Tangvall (Ventilasjon Sør), Tobias Lidi Kjær (Nico Blikk) og Tobias Vabo Haslerud (Blikkenslager-firma Jan Morten Ødegaard). Bak fra venstre: Karen Helene Halvorsen (Agder fylkeskommune), Joakim Bjorvand (Agder Blikk og Fasade), Glenn Martin Lindtveit Mortensen (Ulstein), Sondre Skaar Johansen (Ulstein), Birk Lee Johansen (Agder Ventilasjon), Kenneth Atun (Agder Ventilasjon), Andreas Tønnessen (Blikkenslagerfirma Olaf Jahnsen), Karsten Marius Skipper-Jørgensen (lærer Techcollege) og Liv Jorun Lindgren (Kristiansand Lærlingesenter).
Kjemperespons Tidligere Agder-oldermann Geir Salvesen er arkitekten bak opplegget som dagens avdelingsleder i Agder, Arnfinn Aamodt, nå fører videre. Også Aamodt er glad for at de endelig er i gang med prosjektet, som ble stoppet av pandemien for to år siden. – Vi har fått en kjemperespons og er veldig fornøyde med at vi kunne sende så mange som ti lærlinger. Det betyr nesten en hel klasse, det. Og for lærlinger som er interesserte og lærevillige, er opplegget på Techcollege helt topp! For oss som lærebedrifter er dette en uvurderlig hjelp for å skape enda bedre fagfolk, sier Arnfinn Aamodt til slutt, som selv har sendt en lærling til Techcollege i Aalborg.
30
Fagopplæring
Agder LÆRLINGESENTER AS Telefon 38 12 80 60 - Mobil 91 38 55 85 E-post: roald@byggmesterforeningen.no Kronprinsens gate 14 4614 Kristiansand
www.byggmesterforeningen.no
Du finner oss også på FB
Helse- og oppvekstfag ● Teknologi og industrifag ●
●
Bygg og anleggsteknikk
●
Salg, service og reiseliv
Et mål for alle, alle i mål!
Tett oppfølging hele veien fram til fagbrev eller kompetansebevis.
Tlf. 38 15 27 77 | www.ovrebo.vgs.no | pov@ovrebo.vgs.no
Lærling for livet Fagkunnskap lønner seg – både for den enkelte og for bedrifter som er opptatt av intern kompetanseutvikling og rekruttering. Fagopplæring Sør er et opplæringskontor som jobber for bl.a. industri og handelsnæringen med mange medlemsbedrifter i hele Agder. Å være lærebedrift er et kvalitetsstempel og samtidig en investering i fremtidig arbeidskraft. Nå oppfordrer vi bedrifter i regionen til å ta inn lærlinger i mekaniske fag. Kontakt oss for å vite őĎƂ΄Ŝő΄ŜƂĈœijœħĎœ΄Ɗʼnijņ΄åƖ΄Ĉijœ΄ĀĎĈƂijĦƖ΄ņåœ΄Ħû΄ǚĎƂĎ΄ motiverte ansatte med fagbrev.
tlf. 416 12 565 post@fagoppsor.no fagoppsor.no 31
Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S
KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10
Det lokale næringslivsbladet for Agder: ● Navn:
● Årgang: 24 (1. utgave september 1998) ● Opplag: ca. 5000 til næringsliv og offentlig sektor i Agder + noen flere ● Vi er åpne for: Gode innspill ● Vi trenger: Annonseinntekter ● Neste utgave kommer: 17. juni. (Ta kontakt i god tid) ● www.agdernering.no ● Kontakt: Beint Foss 90 85 02 74 - beint@gpartner.no
Agdernæring går for grønt!
