Årets siste Agdernæring

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 9 760,-. og nasjonal serviceavtale på 11 941,-. Privatleie eks. Toyota bZ4X Active 2WD: Startleie/etabl.gebyr 84 592,-. Md. leie: 4 355,- og totalpris: 241 372,- vil variere med rentenivået. 3 år/45 000 km. Priseks. Billån v/35 % egenkapital: Nom. rente 3,95%, Eff. rente 6,43%, 150 000 o/5 år. Etabl.geb. 3 444,-. Totalt 175 047,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: 0. Rekkevidde er WLTP standard, gjelder 2WD og kan påvirkes av eksterne forhold og kjøremønster. Priser gjelder fra 01.10.2022.

Vi ønsker alle våre lesere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år!

jakter

Vi søker bedrifter med yrkesstolthet og trenger dere som vil føre faget videre til nye lærlinger i hele Agder. B

opplæringen og kan bidra med annen støtte ved behov.

Ta kontakt med oss Àè÷

Ketil.Jensen@agderfk.no Line.Stebekk@agderfk.no

Ta kontakt for å finne ut mer: Trond.Reinhardtsen@agderfk.no Tlf. 91 55 19 62

kompetansesenter

Sør

Havforskningsinstituttet i Flødevigen ledet et bredt sammensatt arbeid for å avdekke muligheter for nærings utvikling og langsiktig, god for valtning av kystressursene våre. Det resulterte i kunnskapsgrunnlaget «Blått Notat», som prosjektet Blått Kompetansesenter Sør (BKS) bygger på. Prosjektet er et virkemiddel for å oppnå mål i Regionplan Agder 2030 om økt verdiskaping og flere arbeids plasser basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Blått Kompetansesenter Sør er etablert som et bredt regional samarbeidsprosjekt mellom forskning, akademia, næring, politikk og forvaltning. Prosjektledere er Kristian Skaven Seierstad fra Universitetet i Agder og Jon Løvland fra Innakva KLYNGE. Agder fylkeskommune er prosjekteier og ledes av en styringsgruppe sammensatt av aktører fra politisk nivå i fylket, næringsliv, kunnskapsmiljø og forvaltning:

• POLITISK: Fylkestingspolitikere - Mirell Høyer Berntsen (SV) - Hannah Dybesland (H)

• FORVALTNING:

- Christina Milsom (leder) Agder fylkeskommune - Liv Øyulvstad Partnerskapet Blå Vekst Agder

• KUNNSKAPSMILJØ: - Hans Wilhelm Weinberger (UiA) - Trine Dale (NIVA)

• NÆRINGSLIV:

- Trond Rafoss Innakva KLYNGE - Erlend Moksness GCE Node

• PARTNERSKAPET BLÅ VEKST AGDER (kystkommuner i Agder)

– De aller fleste restauranter har lyst til å ha kortreist, fersk og god sjømat på menyen, men i praksis viser det seg å ikke være så lett å få til, sier Arnold Egeli, prosjektleder for Sjø, fisk og skalldyr AS i Farsund.

Han vet hva han snakker om, for som kokk og tidligere driver av en dedikert sjømatrestaurant i sørlandsbyen, har han erfart akkurat hvor krevende det er å få tilgang til de lokale verdi kjedene. Ikke fordi det står på ressur sene; det finnes massevis av spen nende og uutnyttet fisk og sjøpro dukter på Lista og Sørlandet forøvrig. Men heller fordi det er vanskelig å få tilgang til disse hvis ikke man er en stor aktør som forholder seg til standardiserte løsninger.

– Det er slik råvaresystemet er designet i dag. Så selv om alle egentlig er enig i at de lokale ressursene må utnyttes lokalt, er det i virkeligheten nokså mye oppoverbakke å få det til.

Vil utvikle Agder som matdestinasjon

Problemstillingen er utgangspunktet for prosjekt Sjø, fisk og skalldyr – inn ovativt og bærekraftig fiskemottak, som han og prosjekteier Gaute Ubostad nå har satt i gang. I dette, som blant annet støttes av Blått kompetan sesenter sør, er målet å gjøre noe med utfordringen, blant annet gjennom å etablere et lokalt fiskemottak i Bors havn i Farsund. I de siste årene har det nemlig ikke vært noe aktivt fiske mottak i Farsund og Lyngdal, til tross for flere forsøk, gode lokale fiske bestander og interessante lokaler.

I tillegg skal de skape nye pro duk ter av ressurser som til nå har vært lite utnyttet – slik at lokale råvarer utnyt tes til det fulle.

– Et lokalt fiskemottak med et produksjonskjøkken for viderefored ling av fiske- eller sjømatprodukter som ellers ikke blir utnyttet, vil bidra til å styrke bærekraften både økono misk, sosialt og miljømessig, utdyper han, før han fortsetter:

– Målet er selvsagt også at vi med dette er med på å utvikle Agder som en matdestinasjon.

Gaute Ubostad og fisker Henning Tønnessen sjekker fangsten.

Denne ideen skal sikre at lokale råvarer kke går til spille

Denne ideen skal sikre at lokale råvarer ikke går til spille

Et nytt fiskemottak og en spesiell måte å tenke på, skal sikre at lokale ressurser blir utnyttet – ikke kastet bort.

Bifangst kan være skattekammer

Måten de skal lykkes på, er ved å etablere et godt samarbeid med lokale fiskere og skaffe seg solid kunnskap om den lokale ressurs tilgangen.

– Jeg har tro på at vi med lokale råvarer, høy kompetanse og gode samarbeid skal klare å lage helt unike produkter, sier han og viser til at de allerede har tett samarbeid med flere restauranter, blant annet Under. Det hjelper dem til å forstå – og dermed være i stand til å møte – behovene deres.

– Restaurantene vi samarbeider med er kontinuerlig på utkikk etter spennende råvarer, noe vi mener vi for eksempel kan finne i bifangsten i fiske, sier han og nevner arter som lumre, pigghå, sypike og fjesing. Bifangst er arter det ikke fiskes direkte på, men som fanges som en konsekvens av at en egentlig har fisket etter noe annet, forklarer han.

Ål er i utgangspunktet fredet, men i de siste årene er det gitt tillatelse til noen mindre kvoter.

– Målet er å få en bærekraftig fangst og god forvaltning av denne ressursen, slik at vi greier å ta vare på og videreutvikle den utrolige kvalite tene som sørlandsk ål kan ha, sier Arnold Egeli.

Mer på neste side

I mange tilfeller dør bifangsten i garn eller line – uten å bli utnyttet som ressurs, andre ganger får den dårligere håndtering enn hoved fangsten, noe som kan føre til både usikker eller dårlig kvalitet.

– Men gjennom tett dialog mellom restaurant og fiskere, kan vi sikre bedre håndtering i alle ledd, slik at vi med sikkerhet kan si at også bifangsten har topp kvalitet.

Stort artsmangfold

Prosjektlederen forteller at de er godt i gang med arbeidet, og at det har vært veldig spennende å bli kjent med råvarene som finnes i havet på Sørlandet.

– Det er et stort artsmangfold, vi har økt kunnskapen vår om alt fra sjøpølse og harpeskjell til piggvar, trollkrabbe og småsei.

I tillegg har prosjektmedarbei

Kaviar med trollkrabberogn er et av produktene til Sjø, fisk og skalldyr AS som nå er under utvikling.

derne fått økt bevissthet på den store variasjonen i både tilgang og kvalitet gjennom året.

– Kunnskapen skal hjelpe oss til å drive så bærekraftig som mulig, og målet er at ingen ressurser går til spille, sier han.

Krevende avtale- og regelverk

Selv om Egeli har stor tro på at de skal få til et bærekraftig skifte i råvaresystemet, er han heller ikke tilbakeholden med utfordringene de støter på.

– Å drive et utviklingsarbeid samtidig som en skal drive en business og levere til kunder og samarbeidspartnere, er krevende. Derfor er den økonomiske støtten vi har fått fra Blått kompetansesenter sør virkelig kjærkommen, den har gjort rammevilkårene våre litt mer levelig.

Det har også vært utfordrende å etablere en virksomhet som må for holde seg til et omfattende avtale- og regelverk, innrømmer han.

– Fra restaurantbransjen er jeg vant til dokumentasjon, samarbeid med Mattilsynet og viktigheten av gode system. Å drive et fiskemottak er i alle fall i starten et enda større «fjell» av godkjenninger, tillatelser og rapportering.

Til tross for det, føler han likevel at det er verdt slitet.

– Ja, det er virkelig givende å arbeide for at flere skal få oppleve den utrolig gode sjømaten vi har her i sør.

– Sørlandet har fantastiske lokale sjøkreps, slik som denne, sier Arnold Egeli.

Oppfinnelse skal gjøre kystfisket sikrere, mer lønnsomt og bærekraftig

- Vi har hjertetro på dette, sier Ivar Thygesen i Innomar

Med en nyutviklet fangst teknologi og et innovativt håndteringssystem satser det grimstadbaserte firmaet Innomar på at oppfinnelsen deres skal bidra til å utvikle kystfisket i en grønnere retning.

Får de det som de vil, skal trålere, garn og line erstattes av teinefiske med tilhørende nyutviklet håndteringssystem.

– Vi har hjertetro på dette. Nå gjen står det bare å teste teknologien, slik at vi får samlet inn data som viser at dette er en løsning som er tekno logisk overlegen og konkurranse dyktig med det utstyret og de metodene som er vanlig i dagens kystfiske, sier prosjektleder Ivar Thygesen i Innomar.

Teiner og digitale bøyer Thygesen mener det er mange forde ler knyttet til teinefiske-teknologien deres, som blant annet er støttet av Blått kompetansesenter sør.

– Det er både sikrere, mer effektivt og mer lønnsomt for den lokale kyst fiskeren, hevder han.

Siden teinehåndteringssystemet deres vil kunne tilpasses og monteres på alle typer fiskebåter – også de små, vil lokale fiskere få en reell mulighet til å starte opp et effektivt fiske med mange teiner ute samtidig. Når teinene er tomme og på båt, kan

– Det er et stort behov for mer framtidsrettede og bærekraftige fiskemetoder –noe vi mener teinefiske-systemet vårt kan bidra til, sier Ivar Thygesen i Innomar og forteller at de brenner for å gjøre en forskjell.

de legges sammen til tynne konstruk sjoner som knapt tar plass.

– Og i motsetning til i garn- eller linefiske, vil fangsten være sprell levende når teinene tas opp. Det betyr fiskeprodukter med høyere kvalitet, noe som igjen bidrar til økt salgspris og bedre fortjeneste til den lokale fiskeren.

En annen fordel er at teinene kan dras opp etter vind og vær, noe som gir økt sikkerhet til fiskeren.

– Fisken lever inne i teinene; det er ikke slik at tøft vær fører til at

fisken blir ødelagt. Dermed er fiske velferden ivaretatt, det samme er sikkerheten til fiskeren som slipper å dra ut i storm.

Mer bærekraftig

Samtidig vil dette også ha en miljø messig gevinst, påpeker prosjekt lederen. For i og med at teinene kun hales opp en til to ganger i uken, har man også et mye lavere drivstoffforbruk enn trålerne.

– Dessuten slipper man visse

miljøutfordringer som følger med trål, line og garn, sier han og nevner for eksempel at disse får store mengder bifangst – som dør unød vendig i garnet uten å bli utnyttet som ressurs, og at trålfiske er kjent for å ødelegge og frigjøre store mengder CO2 fra havbunnen.

– Teinefiske, derimot, gir mindre avtrykk på havbunn, de slippes ned i havet, de er selektivt rettet mot arter basert på type teine og plassering, og bifangsten kan kastes levende tilbake i havet.

I tillegg er de digitale bøyene viktig i miljøregnestykket hans. De vil nemlig gi fiskeren mulighet til å følge med på teinene uten å være i nærheten av dem.

– Det blir også enkelt å ha kontroll på hvor utstyret er til enhver tid, noe som bidrar til å redusere utstyr svinnet og forsøplingen i havet.

Skal fiske etter brosme og lange

I disse dager skal fangst- og hånd teringssystemet til Innomar testes ut i praksis – ombord på fiskebåten til det lille fiskeriselskapet Surtsey i Grimstad. Båten er rigget med teiner og det spesialtilpassede teinehånd teringssystemet til Innomar, samt koblet opp til digitale bøyer. Dette skal så brukes til å fiske etter lange og brosme i Skagerrak.

– Vi har valgt brosme og fiske fordi det er fiskearter som ikke er kvote belagt, og som det finnes mye av i området vi skal fiske. Men tekno

logien vår skal kunne brukes til alle typer fisk, presiserer Thygesen.

Dataene fra pilotfisket skal tolkes og bearbeides ved hjelp av Havforsk ningsinstituttet i Flødevigen.

– Har veldig tro på dette

Thygesen håper og tror at tekno logien deres skal gjøre enklere og billigere for mindre fiskefartøy å få skreddersydd utstyr med teiner og håndteringssystem. En av utfordrin gene i dag er nemlig at eksisterende fiskeutstyr er stort sett konstruert for enten line- eller garnfiske.

Skipper, fisker og eier av Surtsey, Axel Andreas Bjørkås kjenner godt til problemstillingen og gleder seg derfor til å komme i gang med piloten. Han er svært optimistisk til resultatene.

– Jeg har veldig tro på at dette vil vise seg å være en framtidsrettet og bærekraftig fiskemetode. Jeg ser faktisk for meg at dette vil hjelpe meg til å øke lønnsomheten i fisket mitt, slik at jeg etterhvert kan utvide og investere i ytterligere et fiske fartøy, sier han.

Thygesen ser for seg at teine- og håndteringsssystemet deres er salgs klart i løpet av året.

– Det er et stort behov for mer framtidsrettede og bærekraftige fiske metoder – noe vi mener teinefiskesystemet vårt kan bidra til. Vi brenner virkelig for å gjøre en forskjell, sier han.

AV CHRISTINE GULBRANDSEN

Blått Kompetansesenter Sør – prosjekter

• Fiskevelferd AS - Nedsenkbart oppdrettsanlegg for laks, torsk og kveite

• Entomo - Bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen

• Frolandsabbor AS - Metode for klekking og oppdrett av abboryngel

• Fiskelaget AS - Utvikling av nytt slakteri spesial tilpasset ferskvannsproduskjon av brunørret og røye

• Innomar - Brosme og lange i Skagerak

• Nekkar ASA - Filterenhet for oppdrett

• Norsk Oppdrettsservice AS - Microalgae culture bank

• Ecofishcircle AS - Mikroalger som ressurs i landbasert lakseoppdrett

• Sjørestaurant AS - Sjø fisk og skalldyr - innovativt og bærekraftig fiskemottak

• Fjordservice Flekkefjord - produksjon av dypvannsreker

• Norsk Oppdrettsservice AS - produksjon av berggylt

• Feedback Aquaculture - akvaponi

• Stiftelse Risør Akvarium - samarbeid for utvikling

• Grimstad kommune - Sjøørret Sørlandet

• Ogtech AS - lokalprodusert oksygen

• Anne Lene Dale AS - mulighetsstudie blåskjell/østers

• Landbasert Akvakultur - bedre fiskehelse

• Matarena AS - utnyttelse av stillehavsøsters

• Oppdrettsteknikk AS - rognkjeksvaksine

• Lindesnes Havhotell/Under - nye sjømatprodukter

• NIVA - miljøinnsjø

• Øvre Tovdal Fiskelag - fiskekultiveringsanlegg

Skipper, fisker og eier av Surtsey, Axel Andreas Bjørkås, holder på å få Innomars innovative teinehåndteringssystem montert på fiskebåten sin. Når dette er klart, starter pilotprosjektet med å teste utstyret. – Jeg har veldig tro på dette, sier Bjørkås.

Verdier og nye arbeidsplasser skapes i bedriftene og av gründere som ønsker å se utvikling og fremmer innovasjon. Deltakerne i foreningen Innakva KLYNGE er fundamentet for Innakva-initiativet og klyngen er åpen for samarbeid med alle gode og relevante krefter som ønsker å bidra til vår felles visjon om bærekraftig blå vekst på Sørlandet. Innakva KLYNGE løfter bedriftenes interesser

KLYNGEDELTAGERE

Aegir Havbruk AS Arctic Seaweed AS Baring Farsund AS Baug Aqua AS EcoFishCircle AS Entomo AS Fjord Service Flekkefjord AS Fjordservice Teinefisk AS Frolandsabbor AS Hellesund fiskeoppdrett AS Korshavn havbruk AS Landbasert akvakultur Norge AS Lista Laks AS Listerskjell AS Mowi ASA Norsk oppdrettsservice AS Norsk ørret AS North Sea Shells AS Ocean Farm Holding AS Rekevig ørret AS SeaweedProduction AS Stolt Sea Farm Turbot Norway AS Sørskjell AS Vanntun AS

Opplever vekst både i blå næring og blå bedriftsklynge på Sørlandet

Innakva KLYNGE så dagens lys i 2018 etter initiativ fra nærings hagen Lister Nyskaping og sentrale aktører i bransjen. Klyngen startet opp med 15 deltakerbedrifter og har hatt et jevnt tilsig gjennom årene fram til dagens 54 bedrifter.

Klyngen er støttet av Sørlandets Kompetansefond med sammen fallende mål om økt sysselsetting og vekst.

– Det er ikke bare antallet bedrifter som øker, men tallene viser også at det er en reell vekst i næringen.

Tallenes tale for klyngens bedrifter samlet viser at de har opplevd en vekst på rundt 50% de siste fem årene, noe som igjen viser at satsingen fra bransjen inn mot klyngedannelse og fokus på utvidet samarbeid var både viktig og riktig. De største bedriftene sysselsetter opp til 45

ansatte mens de minste oppstarts- og gründersbedriftene ikke har noen inn på lønningslista ennå. Hos mange av disse finnes det spennende muligheter for utvikling og skalering i tiden framover.

En klynge i utvikling

Klyngens møteplasser er frokostmøter på nett, «Blå Kro» for faglig innhold og mingling, seminarer og konferanser. Dette er en bransje som samarbeider godt og ønsker å løfte hverandre. Det viktigste skjer ofte i minglingen og samtalene aktørene imellom. Innakva KLYNGE er også en del av – og nyter godt av – klynge felleskapet i regi av Innovasjon Norge, sammen med andre klynger fra mange forskjellige bransjer på Sørlandet.

En framtidsnæring

Regjeringen sier i Granavoldplattformen at havbruksnæringen er en av framtids næringene i Norge. Videre er det sagt om sjømatnæringen at det er potensiale og behov for en flerdobling i de marine

næringer fram mot 2050. Klyngen jobber der for for økt verdiskaping hos nye og eksisterende bedrifter. Næringen har sine utfordringer de jobber med og klyngen har som mål for arbeidet at de i fellesskap skal jobbe for en bærekraftig forvaltning og bruk av det akvatiske økosystem på Sørlandet. Klyngen jobber også for et varig og produktivt innovasjonsmiljø for bedrifter i blå sektor på Sørlandet. Og nettopp innovasjon er det bransjen nå preges av. Nærmest daglig kommer det ut nyheter rundt teknologiutvikling og løsninger som tar oss i retning av mer bærekraft og større sirkulær tankegang i møte med behovet for økt produksjon.

Akvakultur er mer enn laks

Akvakultur forbindes ofte med laks. Det er helt naturlig, da laks er den største produksjonen og bidrar sterkt både på våre middagsbord og ikke minst til norsk eksport. Klyngens lakseprodusenter langs kysten er Hellesund Fiskeoppdrett AS, Korshavn Havbruk AS og verdens største lakseprodusent, Mowi ASA avd. Hidra sund..

I tillegg er det flere bedrifter som nå jobber med store etableringer av land basert oppdrett av laks.

Mulig det ikke legges merke til i samme grad, men det finnes både små og større bedrifter som leverer produkter som ørret, blåskjell, østers, hummer og piggvar. Det blir også levert store mengder berggylt og rognkjeks som rense fisk til lakseoppdrettere for å bekjempe utfordringene disse opplever med lakselus i sjøen. Andre igjen satser på levering av tang og tare inn i et spennende marked med økt fokus på bærekraft.

For lukkede anlegg i sjø og på land kreves oksygenering. Dette anlegget er levert av klyngebedriften Ogtech AS.

Leverandørbransjen sterkt representert

Leverandørene preger listen av deltaker bedrifter i klyngen. Det er spennende teknologi- og utstyrsleverandører, men også konsulenter og stadig flere som satser sterkt på innovasjon og teknologi utvikling for å finne gode og mer bære kraftige løsninger i bransjen.

Forskning,

utvikling

og utdanning

Klyngen er også knyttet opp mot utdan nings- og fagmiljøene i landsdelen gjen nom UiA, NIVA og NORCE som viktige kunnskaps- og kompetanseleverandører inn mot næringen. I tillegg er Klyngen deleier i innovasjonsselskapet Innakva LAB.

– Samspillet med disse aktørene er av avgjørende faktor for at bransjen skal lykkes med den teknologiutvikling som kreves for å møte framtidige krav og økt satsning på mer bærekraftig og sirkulær produksjon.

Klyngens bedrifter er godt fornøyd med opprettelsen av blått naturbrukutdanning på videregående nivå ved Flekkefjord videregående skole. Årlige elevkull fra Havbruk og Akvakultur (VG1/VG2) gjør at bedriftene får tilgang på kompetente lærlinger som fullfører sin utdannelse med fagbrev i bedriftene.

Spennende utvikling

Av spesielt spennende prosjekter akkurat nå kan nevnes EcoFishCircle AS som kjører testing av ny sirkulær teknologi i kombinasjon med oppdrett og bære kraftig fôrproduksjon. Baring Farsund AS har konsesjon og byggeplaner klare for landbasert oppdrett i Farsund, og ytterst i Rosfjorden bygges Hausvik Havlab, hvor forskjellige bedrifter får muligheter til testing og utprøving av sine idéer og produksjoner i isolerte celler.

Publikum på hele Sørlandet presen teres snart for muligheten til å komme helt nær innpå fisken i et oppdretts anlegg, når Vitensenteret og Korshavn Havbruk AS får ferdigstilt prosjektet i

Korshavn med tilknytning til visnings tillatelsen gitt på laks. Norsk Ørret AS har fått leveranse som skal sikre et bedre kosthold for de som jobber i Nordsjøen og Artic Seaweed AS har lykkes med levering av sine tareprodukt som ingrediens til en av landets største matvareprodusenter. I sist nummer av Agdernæring ble klynge bedriften Frolandsabbor presentert med prosjektet hvor de jobber for å lande abbor på alle matfat.

Det er også spennende å se hvordan flere av leverandørene kommer opp med spennende teknologi og nye løsninger for tradisjonelt opp drett, slik som Fjord Solution AS med løsninger for oppsam ling av slam og Nekkar AS med lukket merd-teknologi på vei til installering hos produsent.

Fiskevelferd AS lanserer løsninger for å trekke oppdrettsmerden ned under luse beltet og EVN AS utvikler oppdrett til havs.

Utfordringene, kravene og alt som skjer i bransjen gjør at hele bransjen må tenke nytt og finne gode løsninger både for nåværende og neste generasjoner...

JON LØVLAND

DAGLIG LEDER, INNAKVA KLYNGE

AV

Studenter fra UiA på besøk ved Korshavn Havbruk AS. Når Visningssenterert står ferdig vil skoleelever og publikum også komme nært på laksen.

FOTO: LONE JEVNE, INNAKVA LAB

Rugsland asfaltfabrikk en pionerfabrikk

Benytter trepellets som fyringskilde

Asfaltfabrikken på

Rugsland tok i sommer i bruk det nye pellets anlegget og med CO2 nøytral trepellets som fyringskilde. Sammen med andre CO2-tiltak, klarer NCC å redusere CO2 utslippet med opp mot 80 prosent i forhold til tradisjonell asfalt produksjon.

– Rugsland asfaltfabrikk ligger i forkant av utviklingen og er en av tre asfaltfabrikker i NCC Industry Norway hvor det nå benytter trepellets som fyringskilde. Du kan godt si at vi på Sørlandet har en pionerfabrikk, sier area manager Morten Rode i NCC Industry.

Den nye asfaltfabrikken på Rugsland sto klar i april 2021 og det var allerede da klart at fabrikken skulle konvertere fyringskilden fra gass og olje til tre pellets. Og i juli 2022 var pelletsfyring en realitet.

– Vi har hatt en solid start og pellets fyringen har fungert godt. Det er selv følgelig alltid noe som må justeres, men

vi har allerede klart å nå 77 prosent reduksjon av CO2-utslippet, sier han.

Nå tar han med seg erfaringene fra første sesong og forventer at fabrikken neste sesong kan vise til enda bedre CO2-resultat.

Bransje i utvikling

Asfaltbransjen er i utvikling og det skal ikke legges skjul på at klimaavtrykket fra asfaltproduksjon har vært stort. NCC har vært en pådriver og har over lang tid jobbet for å redusere klima utslippet.

– Vi har utviklet konseptet NCC Green Asphalt som i hovedsak handler om å erstatte fossile fyringskilder, benytte gjenbruksasfalt og gjenbrukte steinmaterialer samt å utnytte energi ressursene på en optimal måte gjen nom blant annet å produsere lavtem peraturasfalt og sikre at vi lagrer mas sene tørt før produksjon, forklarer Rode.

Vegvesenet en pådriver

NCC opplever at kundene oftere stiller krav til lave utslipp. Statens vegvesen har vært en viktig pådriver og signalene fra dem er klare: CO2-utslippene skal kuttes.

– Det er avgjørende at aktører som Statens vegvesen og Nye veier går foran og stiller krav om lavere CO2-utslipp. Slik det er lagt opp nå, belønnes bære kraftige investeringer ved at CO2-utslipp premieres og kontraktene går til de som bidrar til lavere utslipp. Vi forventer nå at kommunene i større grad følger opp og innfører anbudskonkurranser hvor

Pionerfabrikk i NCC Industry: NCC Industry har investert stort med ny asfaltfabrikk i 2021, og nå i år pellets anlegg. Fra Venstre: Area manager Morten Rode, head of department Henrik Bager, NCC Industry Norway, og Ylva Lagesson, head of NCC Industry.

CO2- utslipp blir tatt med i konkur ransen, sier Morten Rode.

Vegvesenet imponert

I august fikk Morten Rode besøk av Statens vegvesen på asfaltfabrikken og tilbakemeldingene etter besøket var klart:

– Vi er imponert over hvor godt NCC har svart på våre utfordringer på klima. Verket her på Rugsland er et godt eksempel på at når Statens

vegvesen stiller krav, så oppfylles våre forventninger, sier Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør for drift og vedlike hold i Statens vegvesen.

Han ledet en delegasjon fra Statens vegvesen som ønsket å besøke asfalt fabrikken og å høre mer om hvordan NCC jobbet med å redusere CO2 utslippet.

Nå går årets asfaltsesong mot slutten og som vanlig er det en hektisk avslut ning hvor en del jobber skal avsluttes, men area manager Morten Rode

bruker også tid på neste sesong. På ønskelisten står lokale produsenter av trepellets.

– Vi jobber med å finne lokale produsenter, og med solid asfalt produksjon vil det åpne seg et relativt solid marked for trepellets. Vi er i dialog med flere aktører, men har ikke landet noen avtale, avslutter area manager Morten Rode.

Kverning av treavfall.

Ergon Nordic varm

Agder Energi har samlet selskapene Agder Energi Varme, Bio Energy, Norsk Energigjenvinning og Norsk Biobrensel i nytt konsern. Det nye selskapet, som har fått navnet Ergon Nordic AS, er heleid av Agder Energi og er blitt landets fjerde største leverandør av fjernvarme og bioenergi.

Ergon Nordic vil omsette for ca. 500 millioner kroner i 2022 og har rundt 350 GWh/år i kontrahert varme salg og er i god vekst.

I tillegg produserer og omsetter konsernet betydelig mengder biobrensel i de andre nordiske landene. Samtlige selskaper i Ergon Nordic er i god vekst. Særlig gjelder dette Norsk Biobrensel som opplever stor etterspørsel etter bioenergi.

Som kjent er det stor ubalanse i energi forsyningen i Europa en for tida. Kom binert med manglende gass fra Russland, har dette gitt betydelig økt etterspørsel etter alternative energikilder.

I tillegg har interessen for klima vennlige varmeløsninger økt de siste årene både i industrivirksomheter, øvrig næringsliv og i boligsektoren.

Norsk miljøbrennstoff

Norsk Energigjenvinning (NEG) er landets største på prosessering av treflis og bedriften leverer tjenester til store kunder i hele Skandinavia. Lasting og lossing av skip langs norskekysten er også en viktig aktivitet for selskapet, som har sine kunder innen skogindustri, tre foredling, avfall og annen industri.

Danmark, som tradisjonelt har benyttet mye kull i sine store fjernvarmeverk, har de senere årene gått fra olje- og kullbasert energiproduksjon til mer bruk av biomasse, som f. eks. treflis og trepellets som varmekilde.

Både Russland og Belarus er i normale år store leverandører av bioenergi til Europa, men siden EU-sanksjoner hindrer dem å eksportere til Europa, skapes det ekstra press på andre leverandører.

Norsk Biobrensel ble etablert i 2002. Gjennom målrettet arbeid har selskapet vokst til å bli en betydelig leverandør av

biobrensel. De viktigste produktene for selskapet er reduksjonsflis til smelteverk industrien, brenselbriketter, brenselflis og husdyrstrø. Produksjonen skjer i egen regi eller gjennom samarbeidspartnere fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord.

Konsernsjef i Ergon Nordic AS, Ole Kristian Hodnemyr, som også er daglig leder i Norsk Biobrensel AS, kan fortelle om et voldsomt trykk i markedet.

– Mange kunder er delvis i panikk og etterspørselen er stor. Norsk Biobrensel AS har også en filial i Danmark som jobber mot det nordeuropeiske markedet.

– Selskapet vårt har bygd opp et betydelig nettverk i Europa og kan dermed forestå en del trading av bioenergi fra andre regioner enn Norge.

Ole Kristian Hodnemyr framhever at det er lokal biobrensel fra agderskogene som fortsatt har hovedprioritet. Både brenselflis og treflis blir produsert på jomfruelig råstoff fra rundtømmer, heltre, hun og avkapp og produseres etter de spesifikasjoner kundene ønsker.

Hodnemyr framhever spesielt det gode samarbeidet selskapet har med Agder og Telemark Skogeierlag og sagbrukene til Bergene Holm. – Skogbruket i Norge består av mange ulike aktører og sam handling mellom disse er viktig for hele denne verdikjeden, sier Hodnemyr.

Flising av heltre på terminal.

FJERNVARME OG BIOENERGI mer Norden

Fokus på bærekraft

Like viktig er begrepet bærekraft. – Det internasjonale markedet for bioenergi har i betydelig grad tatt innover seg viktigheten at biomassen kommer fra skog som er vel skjøttet, sier han videre. – I Norge har vi i mange tiår hatt en meget god miljøstandard for å sikre bære

kraftig skogbruk. Vi som arbeider i selskapet er spesielt stolte av at Norsk Biobrensel AS – som ett av veldig få bioenergiselskap i Norge – er tildelt flere av de viktigste og største miljøsertifikater som eksisterer i Europa. Uten disse kan vi glemme å selge noe som helst utenfor Norges landegrenser, slår Hodnemyr bombesikkert fast.

Flising av heltre lastes direkte på bil ute i feltet.

Konsernsjef i Ergon Nordic AS og daglig leder i Norsk Biobrensel AS Ole Kristian Hodnemyr.

Norsk Energigjenvinning AS

Norsk Energigjenvinning AS har utført kverning av treavfall og restavfall på det skandinaviske marked siden 1988.

Vi har omfattende erfaring og en godt utviklet maskinpark.

Våre viktigste tjenester er:

• Kverning av treavfall og restavfall med mobile maskiner

• Flising av tømmer med mobiler maskiner.

• Sikting av jord, bark, treflis mv.

• Lasting og lossing av bulkbåter, treflis, korn, salt osv.

Våre maskinlag operer i hele Skandinavia – ta kontakt for en hyggelig prat.

Kontaktperson: Daglig leder Erling Ryger – erling@neg.no www.neg.no

KVINA ENERGY MED STORSATSING PÅ HYDROGEN

Kvina Energy er et «Joint Venture» mellom Kvina Energy Park AS og børs noterte Hydrogen Pro AS. Det er signert en MoU med et av verdens største industrigasselskap for å kunne produsere ammoniakk i stor skala. Prosjektet er et av de største i verden pr. dags dato og mulighetene for å kunne utvide i framtida ligger godt til rette med nærhet til kraftknutepunktet i Feda/ Kvinesdal,.

Verden er i endring og vi trenger energi og energibærere som ikke har fossilt

avtrykk. Her i Norge kan vi omdanne vann til grønt hydrogen og grønt oksygen ved hjelp av vår fornybare energi. For å lage 1 kg hydrogen trengs det ca. 50 kWt med energi. For å lage ammoniakk trengs nitrogen, som det er 80% av i den lufta vi puster inn, og hydrogen som man kan hente ut av å spalte vann.

Nærhet til markedet Lokasjonen er i Kvinesdal med direkte tilknytning til Fedafjorden. Dette gjør utskiping til kontinentet fordelaktig. Sørlandsbanen og togtrafikk er like i nærheten og nye «E39» passerer rett utenfor fabrikkområdet.

Havn og kai vil bli opparbeidet for både utskiping og bunkring for framtidas hydrogendrevne skipsfart. Tenk bare all skipstrafikk som går til Ekofisk og Valhall i Nordsjøen som daglig vil passere anlegget i Kvinesdal!

Hydrogenfabrikk

Kvina Energy planlegger en hydrogen fabrikk, i første fase basert på 500 MW. Litt teknisk så kan vi si at det også plan legges for en luftgassfabrikk som skaffer tilveie Nitrogen, slik at atomene kan blandes til ammoniakk.

Elektrolysørene på 5,5 MW veier 90 tonn og kan gå på alternativt dimensjo ners til overlast, om det er overskudds kraft tilgjenglig på nettet. Ferskvann håper man kan tas ut fra Hestesprang vannet. Utskipning er tenkt i Breivika, eller om mulig i Lervika. Lagringstankene på land blir ca. 40 meter lange. På kaia er det plass for båter opp mot 200 meters lengde og begrensingen blir da seilings høyden på Fedafjorden bro.

Ammoniakk er i dag være den enkleste måten å frakte så store mengder energi som det her dreier seg om. Gassen kjøles ned til minst ÷ 40 grader og fraktes som

Det blir kort avstand fra fabrikken sør for Hestesprangvannet til lagrinstankene i havna. Her vil hydrogendrevne skip legge til for både bunkring og lasting av framtidas grønne drivstoff.

væske. Denne gassen kan brukes i brensel sceller og er tenkt brukt som drivstoff for framtidss skipsfart, luftfart, tog og tung transport.

Det planlegges for å bygge fem fabrikk bygninger på 5.000 kvm med 100 MW energi til hver. Reguleringsarbeidet er godt i gang og forventes ferdigstilt innen utgangen av andre kvartal 2023. Mye skal

reguleres inn så det er naturligvis tidkre vende, men heldigvis for prosjektet sin del så har det vært, og er, eksisterende industrivirksomhet i området. Parallelt med dette så har konsesjonssøknaden ligget hos NVE siden januar i år og man forventer at en saksbehandler blir tildelt før årsskiftet.

Kvina Energy mener at dette prosjekt

blir selve flaggskipet og gjennombruddet for hydrogensatsingen i Norge. Prosjektet ligger minimum fem år foran liknende muligheter i Norge, og krafttilgangen tilsier også at det vil bli vanskelig i hele Nordeuropa å komme til i dette markedet raskere enn Kvina Energy.

Kartet viser mulige eksportruter til Europa. Vi har mottaksapparat i de fleste land i Nordeuropa. Fedafjorden med god krafttilgang og meget sentral plassering i forhold til Oslo, Bergen, Kristiansand og Stavanger medvirke også til at prosjektet blir realisert.

Fabrikken skal bygges bak nåværende bebyggelse og industri i Lervika (midt på bildet). Utskiping skal skje via Fedafjorden til både Europa og resten av verden. Til venstre ser vi E39 og brua over Fedafjorden.

Elkem Carbon på Fiskå i Kristiansand ble etablert etter at söderberg elektroden ble oppfunnet i 1917. Elektrodene benyttes i smelteverk over hele verden til å skille ut og foredle metaller som jern, kopper, nikkel, aluminium, edelmetaller mm.

Siden 1919 har bedriften på Fiskå produsert elektrodemasse og markedsført denne over hele verden. I dag er Elkemkonsernet verdens største carbonprodusent og Elkems elektroder brukes i mer enn 350 metallforedlingsovner over hele verden.

Anlegget på Fiskå er én av fem carbonprodusenter i Elkemkonsernet og i toppsjiktet både når det gjelder lønnsomhet og miljøvennlig produk sjon. Bedriften har også satset sterkt på miljøsiden og har utviklet effektive energi- og renseanlegg som gjenvinner store mengder av den energien som medgår i produksjon og redusert utslippene av miljø skadelige stoffer til luft og vann betydelig.

ØKT

LØNNSOMHET

FOR ELKEM CARBON FISKÅ

Ny produksjonslinj råvarer gir økt pro

Elkem Carbon Fiskå har ca. 100 fast ansatte og omsetter for godt over én milliard kroner årlig. Bedriften på Fiskå har over tid opparbeidet en konkurransedyktig kostnads posisjon, som har resultert i at bedriften har opplevd god vekst.

Årlig produserer bedriften ca. 120.000 tonn forskjellige carbon produkter til smelteverk, alumini umsverk og støperier over hele verden.

– Dette betyr også at vi handler inn store volumer råvarer, som f.eks. antrasitt, forteller verksdirektør Odd Olsen til Agdernæring. – Da Russ land invaderte Ukraina ble det inn ført sanksjoner. Vi stanset all handel med dette landet og måtte derfor se oss om etter en del av råvarene andre steder.

Ny produksjonslinje

– Egentlig startet vi diskusjonen om alternative råvarer allerede for fem–seks år tilbake, opplyser prosjekt leder Harald Jakobsen. – Det var russernes innmarsj i Ukraina som fikk fart i tidligere diskusjoner. Vi stanset bygging av planlagt ny antrasittovn – nr. 15 i rekken – på nyåret i år og besluttet i stedet å bygge en helt ny produksjonslinje for alternative råvarer. Vi satte i gang testing av nye råvarer og fin pusset planene for en topp moderne pro duksjonslinje.

De nye råvarne kommer delvis ferdig prosserert. Dette betyr for anlegget på Fiskå mindre energi forbruk, flere nye produkter og –ikke minst – et bedre miljø for både ansatte og lokalmiljøet.

Det hele står nå klart for bruk, og

vil gi oss en økning i pro duksjons kapasiten for søderbergproduktene på hele 40%. Det betyr også at vi kan tilby markedet nye kvaliteter, pro du sert mer miljøvennlig og med redu sert energiforbruk. I dag leverer vi mer enn 60 forskjellige produkter/ kvaliteter til smelteverkindustrien over hele verden.

Dette var rett og slett et kinde regg, synes vi!

Miljøvennlig produksjon

Bedriften bruker ca. 120 gigawatt timer elektrisk kraft i året og arbei der kontinuerlig for å redusere dette ved energieffektivisering.

Vi har et solid forskningsmiljø her på Fiskå, forteller Olsen. – Dette arbeider hele tida med å videre utvikle Elkem Carbons pro dukter og prosesser. Vi har som overordnet

Elkems anlegg på Fiskå i Vågsbygd har hatt betydelig vekst de siste åra.

e for alternative duksjonskapasitet

mål å redusere våre utslipp og effektivisere forbruket av energi mest mulig. Verket på Fiskå har tillatelse til å slippe ut 900 tonn svoveldioksid årlig. I 2020 klarte vi å halvere dette til ca. 450 tonn og vi arbeider aktivt med ytterligere forbedringer. Og det lønner seg å satse på energiøkonomisering; i 2020 ble vi hedret av Elkem for konsernets beste økonomiske resultat. Vi pro duserer stadig mer uten å øke hverken antall ansatte eller forbruket av energi.

Dyktige medarbeiodere og lokale leverandører Elkem Carbon satser sterkt på intern fagopplæring. – Vi har kontinuerlig lærlinger innen flere fagområder i bedriften og våre

øvrige ansatte deltar i videreopp læring. Dyktige og kunnskapsrike medarbeidere er bedriftens viktigste ressurs og hovedårsaken til Elkem Carbon Fiskås ledende possisjon.

Vi har ellers som strategi å foreta våre innkjøp så lokalt som mulig. Hvert år kjøper vi inn pro dukter og tjenster for mer enn hundre millioner fra lokale leve randører. Jeg kan også nevne at en produksjonsbedrift som Elkem Carbon på Fiskå genererer ring virkninger som betyr 400 500 arbeidsplasser utenfor bedriftens eget område. Dette for teller hvor viktig industribedrifter som vår er for lokalsamfunnet, avslutter Olsen.

Elektroder fra Fiskå klar for levering til smelteverkindustri over hele verden.

OPS Composite Solutions AS har utført stålarbeider

på Elkem Carbon i forbindelse med ny produksjonslinje for alternative råvarer

www.opssolutions.no

Buråsen 20, 4636 Kristiansand Telefon 97 71 74 00 post@opsas.no

Totalleverandør av stillastjenester Mjåvannsveien 161, 4628 Kristiansand Tlf. 404 01 289 - E-post: glenn@stillasfag.no www.stillasfag.no

We help make your world a safer place

Kristiansand kommun Ny skole og flerbrukshall på Lund

Kristiansand kommune bygger ny 1.–7. skole og flerbrukshall på Lund i Kristiansand. Den gamle skolen og Starthallen er revet for å gi rom for et helt nytt anlegg som også innebærer en total fornying av skolens uteområder. Veidekke Entreprenør AS har fått kontrakten for totalentreprise med samspill for nye Wilds Minne skole og flerbrukshall.

Prosjektet skal stå ferdig sommeren 2024.

Prosjektet har en entreprisekostnad på 376 millioner kroner eks. mva. Skolen blir på ca. 6.000 m² og flerbrukshallen 3.500 m².

Skolen bygges i KL-tre/massivtre og med søyler i limtre. Ytterveggeene bygges av prefabrikkerte elementer i bindings verk, komplett med vinduer og kledning. Totalt sett gir dette en svært bærekraftig løsning med hensyn til sirkulærøkonomi. Flerbrukshallen bygges med kombinasjon av betong, limtre og massivtre.

Miljøambisjonene er materialisert ved høy arealeffektivitet, bruk av lavkarbon betong, resirkulert stål, samt passivhus standard og gjennomføring av fossilfri byggeplass. Utstrakt og bevisst bruk av tre

har gitt en beregnet reduksjon av klima gass på 47% sammenlignet med referanse bygg.

Skolen vil gi plass for ca. 500 elever og 60 ansatte. Aula og musikkrom er tilrette lagt også som øvingslokaler for korps, og flere rom er planlagt for mulig utleie.

Flerbrukshallen får en aktivitetsflate på 25 x 45 meter med en hev og senk midt skillevegg, og det blir dobbelt sett med garderober for å betjene hallens to ball flater. Hallen skal benyttes både av skolen og idrettslag i bydelen.

Det blir en innendørs forbindelse mellom andre etasje i skolen og hallen via en bro mellom byggene. Første etasje i hallen har et stort areal som legger til rette for salg eller utleie, der offentlig og/eller privat tjenesteyting vil kunne få tilkomst direkte fra Marviksveien. Dette gir mulighet for aktivitet på gateplan og tjenester som beriker bydelen.

Utforming av skole, hall og uteområder er basert på intensjonene i regulerings planen der formålet er å etablere et åpent og trygt uteområde med gode for bindelser til området rundt.

Gode energiløsninger

Prosjektet skal tilfredsstille passivhusstan dard med bruk av fjernvarme fra Agder Energi til oppvarming. Solceller skal gjøre skolen selvforsynt med strøm. Det er beregnet at solceller vil produsere hele 240.000 kWh/år. Løsningen betinger at overskuddsstrøm kan selges ut på nettet.

Arkitektur og funksjoner

Norconsults arkitekter har i samspill med brukere og entreprenør hatt store ambi sjoner om å etablere en skole med god funksjonalitet og estetikk, der byggeriets miljøkvaliteter blir bevisst brukt i interiør og materialbruk.

Hovedfokus i skole og hall har vært inkluderende læringsmiljø, dvs. at utfor ming og løsninger må gi alle like mulig heter ved stor variasjon i funksjonsmiljø. Dette innebærer også psykososialt miljø.

Planløsningen gir god orienterbarhet, logisk forflytning og effektive funksjoner for både elever og ansatte. Skolens hoved adkomst er fra Marviksveien, mens alle elevinnganger blir fra skoleplassen der det er mindre trafikk. Fra hovedinngangen kommer man direkte inn aulaen, som er skolens storstue. Administrasjonen er plassert like ved hovedinngangen og gjør det enkelt å ta imot foreldre eller andre besøkende. Spesialrom er lokalisert nær aulaen. Det gir mulighet for utleie og bruk av lokalene utenom skolens åpningstid.

SFO-lokalene i første etasje har gode muligheter for å benytte både aula og spesialrom, der oversikt og tilsyn blir ivaretatt på en god måte.

De ulike klassetrinnene har egne inn ganger, der det er brukt farger for å skille de ulike inngangene. De to yngste klasse trinnene har sine trinnrom og fellesrom i første etasje mens 3.–7. klasse har sine trinnrom i andre og tredje etasje. Skolen får også delingsrom for særskilt tilrette lagt opplæring.

Personalrommene i andre etasje får innvendige vinduer mot aulaen og vin duer mot skolens uteområder. Lærer arbeidsplassene er lagt til andre og tredje etasje med god tilgang til møterom, stille rom og kopirom.

Inngangen til flerbrukshallen er på hjørnet mot skolen og Marviksveien. Første etasje består av bl. a. sosialrom, kiosk og styrketreningsrom. Rommene kan benyttes av skolen, idrett eller andre leietakere. Selve flerbrukshallen med til hørende garderober ligger i andre etasje, hvor det også blir en enkel tribuneløsning på gulvplan.

Materialbruk eksteriør

Utvendig vil skolen få en malt trekledning i kombinasjon med platekledning som benyttes ved inngangene på sørsiden av skolen. Utvendige trapper dekkes av perforerte metallplater i farger som gir en

e bygger bærekraftig

Skolen sett fra sør øst.

fin kontrast til den malte kledningen. Fargepaletten er valgt med inspirasjon fra de omkringliggende boliger.

Flerbrukshallen vil har store flater med fasadeplater som dekker hele andre etasje. Øvrige flater får trekledning i samme farge som skolen.

Materialbruk interiør

Det er gjennomgående valgt bruk av miljøvennlige og robuste materialer i prosjektet. Farge- og materialbruk skal gi en opplevelse av trygge og vennlige rom og vil bidra til god orientering og gjen kjennelse. Søyler av limtre og elementer av massivtre vil være synlig der det er mulig. Det er videre vektlagt at det skal være god sammenheng mellom utvendig og innvendig fargepallett.

Det har vært stort fokus på tilretteleg ging for elever med sensoriske hemninger ved bevisst materialbruk, bruk av dagslys og et innovativt møblerings- og innred ningskonsept.

Bevisst material- og fargebruk skal gi en god visuell forståelse av omgivelsene og ivaretar universell utforming. Fokusområder har vært gode akustiske

forhold, god belysning via dagslys, intuitiv planløsning og mulighet til skjerming. Den nye skolen skal framstå som et tre bygg med eksponerte treoverflater der dette er hensiktsmessig og naturlig.

Skolen er utformet etter et rom- og funksjonsprogram som Norconsult har

Norconsult; Illustrasjon forprosjekt

utviklet i samspill med brukere av skolen, entreprenøren Veidekke og Kristiansand kommune. Norconsult har levert prosjek teringstjenester innen arkitektur, interi ørarkitektur, landskapsarkitektur, byg ningsfysikk, byggesøknader samt utført prosjektering av vei, vann og avløp.

Aula.

Norconsult; Illustrasjon forprosjekt

Våre ingeniører og rådgivere bidrar til

en verdifull utvikling

Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

norconsult.no/kristiansand

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Bygningsfysikk

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Gjenbruk og rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Industri- og næringsarkitekt

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Les mer på dagfinskaar.no eller ta kontakt på post@dagfinskaar.no

Mobil 48 16 82 02 4656 Hamresanden E-post: firmapost@omsorli.no www.omsorli.no

Vi utfører alle typer

Gratulerer med splitter ny barneskole

Agder fylkeskommune

Fylkesordfører Arne Thomassen

Tlf. 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no

NæringssjefWenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mob. 93 03 33 89 wenche.fresvik@agderfk.no

Setesdal regionråd

Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob. 45 24 86 96 rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS

Daglig leder Are Østmo Mob. 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune

Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no

Næringssjef KåreAndersen

Tlf. 37 00 67 62 - Mob. 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Birkenes kommune

Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no

Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mob. 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune

OrdførarSigbjørnÅgeFossdal

Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Stabsleiar økonomi og næring Knut Olav Forgard Mobil 416 68 308 knut.forgard@bygland.kommune.no

Bykle kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no NæringsrådgjevarTrineTharaldsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 98 05 21 90 trine.tharaldsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune

Ordfører Svein Arne Haugen Tlf. 37 93 23 00 - Mob. 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no

EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S:

Daglig leder Connie Barthold Tlf. 48 32 22 24 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - http://www.evjemoen.no

Farsund kommune

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 00 - Mob. 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no

Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no

Flekkefjord kommune

Ordfører Torbjørn Klungland Mob. 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no Tlf. 38 32 80 00 www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mob. 48 84 34 83 - heb@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune

Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no

Rådmann BoAndre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no

Kultur- og næringsrådgiver OleTomTjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 92 82 48 82ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune

Ordfører Inger Haldis Løite Mob. 40 06 07 72inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no

Næringssjef OleAndreas Sandberg - Mob. 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Beate Skretting Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 91 79 15 71 Beate.Skretting@politiker.grimstad.no www.grimstad.kommune.no

Næringssjef Bodil Slettebø Tlf. 37 25 04 31 - Mob. 99 79 63 60 bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING

Hanne Guldbrandsen - Tlf. 48 00 43 36 post@grimstad-nf.no- www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune

Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01

Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no

Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mob. 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune

Ordfører Terje Møkjåland Mob. 90 18 90 29 terje.møkjåland@ieland.kommune.no www.iveland.kommune.no

Næringssjef Egil Mølland - Mob. 90 87 56 26 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune

Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 - Mob. 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no

Næringssjef Liv Øyulvstad - Mob. 94 51 02 18 liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no

Kristiansand kommune

Ordfører Jan Oddvar Skisland Tlf. 38 07 50 00 - Mob. 98 28 79 00 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune

Ordfører Einar Holmer-Hoven Tlf. 37 26 15 00 - Mob. 92 46 7041 Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune

Ordfører Even Tronstad Sagebakken Mob. 95 25 80 96 - events77@outlook.com www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune

Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no

Kommunalsjef Plan og næring Kristine Valborgland Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 41 10 11 44 krva@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no

Risør kommune

Ordfører Per Kristian Lunden

Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no

Næringssjef BårdVestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mob. 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune

Ordfører Jonny Liland

Tlf. 38 37 90 00 - Mob. 38 37 90 12 jonny.liland@sirdal.kommune.no www.sirdal.kommune.no

Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF, Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Tvedestrand kommune

Ordfører Marianne Landaas

Tlf. 37 19 95 99 - Mob. 95 23 58 95 Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no

NæringssjefAnneTorunn Hvideberg Tlf. 90 98 70 98 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune

Ordførar Steinar Kyrvestad

Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no

Vegårshei kommune

Ordfører Kjetil Torp

Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no

Saksbehandler næringsvirksomhet

Arnhild Ufsvatn Bråten Tlf. 37 17 02 28 Arnhild.braten@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune

Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no

Åmli kommune

25 år og 25 ansatte

25 år og 25 ansatte

Skjærgårdbygg AS ble etablert i 1997 av Kristian Ånensen, Bjørnar Martinsen og Steinar Pedersen. Helt siden starten for 25 år siden har bedriften oppført hytter og hus og utført renoveringsoppdrag både i sjøkanten og innover i Agder. Virksomheten har vokst jevnt og trutt, og i løpet av de 25 åra som er gått siden starten, har bedriften vokst til å bli Flekkerøys største byggevirksomhet og teller i dag en stab på 25 dyktige bygningsfagfolk og læringer.

Omsetninga var i 2021 i overkant av 37 millioner og regn skapets nederste linje viser en solid bedrift og en sikker og god arbeidsplass.

Nylig ferdigstilt hytte i Mandal.

Mye helt i sjøkanten

Mye av virksomheten til Skjærgårdsbygg AS er knytta til fritidseiendommer og boliger i strandnære områder. Derfor disponerer bedriftem, i tillegg til rullende kjøretøyer og utstyr, flere båter for effek tivt å kunne arbeide også fra sjøsida.

– Vi tilbyr et bredt utvalg av bygge- og håndverkstjenester, forteller prosjektleder Benjamin Andersen til Agdernæring.

– Enten du er privatperson og skal bygge nytt hus, garasje, hytte, brygge, sjøbu, har behov for en forskaling, betongarbeider, en stablemur eller plan legger å renovere boligen, er du velkom men til å ta kontakt med oss.

For bedriftskunder kan våre dyktige medarbeide og samarbeidspartnere tilby alt fra totalrenovering av nærings- og boligbygg, til litt større kaianlegg og brygger. På oppdrag for kunder i næringslivet og det offentlig kan jeg fortelle at vi har hatt oppdrag med flere næringsbygg og en regional fiskerihavn.

Vi tar også på oss oppdrag med å reno vere både bygårder og større industri bygg.

Blant kundene våre finner vi både offentlige innstanser og større private virksomheter. Gjennom vår spisskompe tanse kan vi realisere byggeprosjekter –enten det er til vanns eller på land. Vi påtar oss gjerne hele byggeprosessen; fra prosjekt og søknad til utførelse av bygge oppdraget!

– Skjærgårdsbygg AS har solid erfaring i planlegging og oppføring av de

Skjærgårdsbygg as utførte prosjektet Øvre Fergested som et tota et spennende byggverk som utpeker seg og er svært godt tilpass

fleste boligtyper. Det å bygge nytt hus er en krevende prosess, hvor vi som bygg mesterbedrift i samarbeid med kunde, skal gjøre en bolig- eller fritidshusdrøm til en realitet. Sitter du med ei tomt og trenger hjelp til å utnytte denne, kan vi hjelpe. Våre ansatte har erfaring fra flere fagområder og vi finner løsninger, fra skisse og søknadsprosess til alt står ferdig til innflytting og bruk. De deler av arbeidet vi selv ikke utfører, ordner vi gjennom lokale samarbeidspartnere.

Dyktige medarbeider og samarbeidspartnere

– Vi satser på medarbeidere med høy kompetanse som kan arbeide selvstendig. Våre ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Ansatte med god fagkompetanse og erfaring med ulike byggeprosjekter betyr at vi kan ta på oss mange typer oppdrag.

eller to lærlinger i bedriften. Det er gledelig for oss å se at de fleste av lær lingene våre fortsetter videre i bedriften. Dette tar vi som et tegn på at folk trives.

For å opprettholde rekrutteringen av dyktige fagfolk til både egen virksomhet og bransjen generelt, har vi hele tida en

Mange oppdrag krever stor mobilitet og det er ikke alltid landveien er den enkleste veien å transportere materialene som trengs. Båtene gjør jobben enklere.

Vi er ellers opptatt av at kundens inte resser blir ivaretatt og at oppdragene blir utført med forventa kvalitet og – ikke minst – at sluttregninga stemmer med inngåtte avtaler, avslutter Andersen. lprosjekt for EH Sørensen eiendom og er et miljøet det er plassert i..