Kjelda, nr. 2 â 2016, Ă„rgang 25
Dagens Alvera, den gamle futegarden der husmorskulen heldt til. Fotograf: Arlen Bidne
Lavik kommunale husmorskule - ein stridens skule. Av Kjerstin Risnes
Litt aust for Lavik sentrum ligg det staselege hovudhuset pĂ„ den tidlegare futegarden AlvĂŠra, ein treffstad for embetsfolk og kondisjonerte. Men huset har ogsĂ„ ei anna og mindre glamorĂžs, men ikkje mindre viktig historie som Lavik kommunale husmorskule i over 30 Ă„r. Om arkivet etter Lavik kommunale husmorskule I magasina og pĂ„ biblioteket vĂ„rt finn vi fleire spor etter denne, for mange, ukjende husmorskulen der over 600 jenter fekk si opplĂŠring i husstell og husmoryrket i perioden 1922 â 1956. Vi finn ulike arbeidsbĂžker som fortel korleis det daglege arbeidet var organisert, kva elevane lĂŠrde, elevbĂžkene «Bondejenta» og «KjĂžkenskrivaren» der jentene skreiv smĂ„ historier som vart lese opp i sosiale samanhengar, kjĂžkkenrekneskap, vitnemĂ„l, gruppebilete av elevane, korrespondanse, bygningsteikningar etc. For den som dukkar ned i kjeldene, vil dei kunne finne mykje interessant stoff om ein skule som var tidstypisk 22
som kvinneÂutdanning, og som i tillegg hadde sitt Ă„ stri med dei 34 Ă„ra han var i drift. VĂ„r vesle artikkel vil berre gje eit glimt av denne skulehistoria. Husmorskular som strategi for Ă„ lĂžyse «kvinneproblemet» og utvikle landbruket Den fyrste offentlege humorskulen i landet og fylket vart oppretta i 1877 i Holmedal i dĂ„verande Ytre Holmedal kommune. Bakgrunnen var at det store omskiftet i landbruket gjekk for tregt her i vest. Faktorar som fattigdom, smĂ„ og oppdelte bruk, kombinasjonsbruk der kvinnene i lange periodar hadde eineansvar for garden, mangel pĂ„ tid og overskot til Ă„ endre pĂ„ driftsformene var viktige svar pĂ„ problematikken,
men mange peika pĂ„ kvinna som ein bremsekloss i reformarbeidet, som ogsĂ„ handla om kosthald, reinsemd og helse. Ein komitĂ© samansett av dei tre amtmennene i SĂžndre- og Nordre Bergenhus og Romsdal meinte at kvinna gjennom hennar sterke stilling i landbruket, spesielt pĂ„ Vestlandet, mĂ„tte reformerast og opplysast. For Ă„ fĂ„ bukt med uvilje, fordommar og manglande kunnskap mĂ„tte dei fĂ„ Âutdanning til liks med mennene, men innan for kvinnas ansvarsomrĂ„de. Skulane skulle ha teoretiske fag som ein del av allmenndanninga, men fyrst og fremst vere praktisk retta. Det var sĂ„leis ikkje noko nyskapande ideologisk syn som lĂ„g bak opprettinga av husmorskulane eller jenteskulen i Holmedal. Kvinnene skulle fĂ„ si Âutdanning i trĂ„d med det borgarlege idealet om kvar i samfunnsordninga kvinna hĂžyrde til, og det var i heimen.
