FRI 1 2018

NR. 1 • 2018 • ÅRGANG 9

G R AT I S M AG A S I N E T F O R S U L DA L S A U DA R Ø L DA L

På lag med naturen

HYTTE HØYT OVER FJORDEN

Træ Gården

HØY TRIVSEL FOR FOLK OG FE

Skysstasjonen NYE EIERE SATSER

DUALEG GLAD I DIALEKTEN • LE-SE-SKURET SAUDAENTUSIASTEN • FROSKEBRYLLUP • BAKSTEHUS ÅLREITE GEITER • FJORDHOTELLET

Foto: Jarle Lunde / SuldalFoto.no

SULDAL K O

M M U N E

Eksotisk – Aktiv – Trygg

Kommunen

Kompetanse

Kultur

Næringsliv

På www.suldal.net finn du opplysningar om kommunen og aktuelle nyheiter.

Suldal kommune trenge mange typar kompetanse.

For ledige stillingar i Suldal kommune, ta kontakt med personalsjefen eller sjå ledige stillingar på www.suldal.net

Suldal har eit rikt kulturliv.

For annonsering av ulike kulturtilbod og arrangement, sjå lokal annonsering i grendene, Suldalsposten eller www.suldal.kulturhus.no

Suldal har eit variert næringsliv.

Her får du det meste av det du treng.

Ta kontakt med Suldal Vekst AS eller sjå www.suldal.net

Foto: Jarle Lunde / SuldalFoto.no

SULDAL K O

M M U N E

Eksotisk – Aktiv – Trygg

Kommunen

Kompetanse

Kultur

Næringsliv

På www.suldal.net finn du opplysningar om kommunen og aktuelle nyheiter.

Suldal kommune trenge mange typar kompetanse.

For ledige stillingar i Suldal kommune, ta kontakt med personalsjefen eller sjå ledige stillingar på www.suldal.net

Suldal har eit rikt kulturliv.

For annonsering av ulike kulturtilbod og arrangement, sjå lokal annonsering i grendene, Suldalsposten eller www.suldal.kulturhus.no

Suldal har eit variert næringsliv.

Her får du det meste av det du treng.

Ta kontakt med Suldal Vekst AS eller sjå www.suldal.net

Foto: Pål Laukli

Innhold nr. 1 2018 SAUDAENTUSIAST side 34

SATSER PÅ HOTELLET

SKYSSTASJONEN

side 14

side 28

STAVANGER 4.–9. MAI 2018

rv 13

PÅ LAG MED NATUREN side 44

Seljestad Røldal

E 134

BAKSTEHUSET VED LÅGEN E 134

side 50

Skånevik rv 520

Etne

rv 13

Sauda

Sandeid Ropeid

Sand

Suldal

Gullingen rv 13

Blåsjø

Jelsa Ombo

TRÆ GÅRDEN side 6

FRODE ALNÆS GREGORY PORTER MED STAVANGER SYMFONI ORKESTER : RALPH TOWNER & BJERGSTED JAZZENSEMBLE : CHICK COREA & TRONDHEIM JAZZORKESTER : FRODE GJERSTAD KVARTETT GJERMUND LARSEN TRIO & NORDIC : NILS PETTER MOLVÆR GROUP : DOMINIC MILLER : ARILD ANDERSEN MED FRODE ALNÆS : AUDUN KLEIVE OG TOMMY SMITH : BUGGE WESSELTOFT MED DAN BERGLUND OG MAGNUS ÖSTRÖM : HÅKON KORNSTAD «TENOR BATTLE» : CORY HENRY & THE FUNK APOSTLES : CLOROFORM : KINGA GŁYK : DONNY MCCLASIN : OZONE PROJECT PAN-SCAN ENSEMBLE : MOON HOOCH : DAVID HELBOCK TRIO : MATHIAS EICK GROUP : ARMEL DUPAS TRIO : PIXEL : BAKER HANSEN MED JOHN PÅL INDERBERG : CECILE MCLORIN SALVANT ATHANA MED GARY HUSBAND OG JODY LINSCOTT : BEADY BELLE

Se maijazz.no eller last ned ny Mai:Jazz-app for billettbestilling og mer informasjon

Hjelmeland

LE-SE-SKURET

GEITEHALD PÅ GAUTTUN

side72

Les også FROSKEBRYLLUP side 40 • BUDEIA – EIN UTDØANDE RASE side 56 • DUALEG GLAD I DIALEKTEN side 60 • ÅBØDALEN side 64 • HOBBYEN BLE LEVEVEI side 78 • RØDE KORS MEDLEM NR. 10 side 82

REDAKTØR Lise Bjelland • lise.bjelland@gmail.com DESIGN Ivar Oftedal • ivar.oftedal@gmail.com ANNONSER Siv Heidi Rørvig Speth, tel. 952 74 665 • siv.speth@haugnett.no

side 22

LEDER

Jeg har stor sans for dem som tar sats og hopper inn i ukjent ­terreng. Som forlater det kjente og trygge for å ta en omstart i l­ivet. I denne utgaven av FRI kan du lese om Hege og Lasse på Træ Gården som forlot byen for å bosette seg i Suldal. Til ­sommeren ønsker de gjester velkommen til spennende gårds­ opplevelser. Også Brit Elise ved Sauda Fjordhotell var vågal da hun overtok hotellet og bosatte seg et sted hun aldri hadde satt sine bein før. Sånne folk liker vi i FRI! Lise Bjelland, redaktør

BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER Wenche Pleym, Maria Klungtveit, Nils Åge Sandal, Roy Høibo, Vidar Lunde Trykk: Gunnarshaug. Opplag: 6500 Fri kommer ut fire ganger i året.

Fri | Nr. 1 | 2018

5

Foto: Pål Laukli

Innhold nr. 1 2018 SAUDAENTUSIAST side 34

SATSER PÅ HOTELLET

SKYSSTASJONEN

side 14

side 28

STAVANGER 4.–9. MAI 2018

rv 13

PÅ LAG MED NATUREN side 44

Seljestad Røldal

E 134

BAKSTEHUSET VED LÅGEN E 134

side 50

Skånevik rv 520

Etne

rv 13

Sauda

Sandeid Ropeid

Sand

Suldal

Gullingen rv 13

Blåsjø

Jelsa Ombo

TRÆ GÅRDEN side 6

FRODE ALNÆS GREGORY PORTER MED STAVANGER SYMFONI ORKESTER : RALPH TOWNER & BJERGSTED JAZZENSEMBLE : CHICK COREA & TRONDHEIM JAZZORKESTER : FRODE GJERSTAD KVARTETT GJERMUND LARSEN TRIO & NORDIC : NILS PETTER MOLVÆR GROUP : DOMINIC MILLER : ARILD ANDERSEN MED FRODE ALNÆS : AUDUN KLEIVE OG TOMMY SMITH : BUGGE WESSELTOFT MED DAN BERGLUND OG MAGNUS ÖSTRÖM : HÅKON KORNSTAD «TENOR BATTLE» : CORY HENRY & THE FUNK APOSTLES : CLOROFORM : KINGA GŁYK : DONNY MCCLASIN : OZONE PROJECT PAN-SCAN ENSEMBLE : MOON HOOCH : DAVID HELBOCK TRIO : MATHIAS EICK GROUP : ARMEL DUPAS TRIO : PIXEL : BAKER HANSEN MED JOHN PÅL INDERBERG : CECILE MCLORIN SALVANT ATHANA MED GARY HUSBAND OG JODY LINSCOTT : BEADY BELLE

Se maijazz.no eller last ned ny Mai:Jazz-app for billettbestilling og mer informasjon

Hjelmeland

LE-SE-SKURET

GEITEHALD PÅ GAUTTUN

side72

Les også FROSKEBRYLLUP side 40 • BUDEIA – EIN UTDØANDE RASE side 56 • DUALEG GLAD I DIALEKTEN side 60 • ÅBØDALEN side 64 • HOBBYEN BLE LEVEVEI side 78 • RØDE KORS MEDLEM NR. 10 side 82

REDAKTØR Lise Bjelland • lise.bjelland@gmail.com DESIGN Ivar Oftedal • ivar.oftedal@gmail.com ANNONSER Siv Heidi Rørvig Speth, tel. 952 74 665 • siv.speth@haugnett.no

side 22

LEDER

Jeg har stor sans for dem som tar sats og hopper inn i ukjent ­terreng. Som forlater det kjente og trygge for å ta en omstart i l­ivet. I denne utgaven av FRI kan du lese om Hege og Lasse på Træ Gården som forlot byen for å bosette seg i Suldal. Til ­sommeren ønsker de gjester velkommen til spennende gårds­ opplevelser. Også Brit Elise ved Sauda Fjordhotell var vågal da hun overtok hotellet og bosatte seg et sted hun aldri hadde satt sine bein før. Sånne folk liker vi i FRI! Lise Bjelland, redaktør

BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER Wenche Pleym, Maria Klungtveit, Nils Åge Sandal, Roy Høibo, Vidar Lunde Trykk: Gunnarshaug. Opplag: 6500 Fri kommer ut fire ganger i året.

Fri | Nr. 1 | 2018

5

S U L DA L

Alle trives på Træ Gården Fire sauer gitt i 40-årsgave, ble spiren til et taktskifte for Lasse Eide og kona Hege Flesjå. Ti år etter den lodne overraskelsen er de fulltids bønder i Suldal med spennende planer om gårdsturisme.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

D

et var en gang. Slik kunne nesten denne historien begynt, for 2016 skulle bli året eventyret startet.

Da giftet de seg og kjøpte den gamle gården Træ som ligger mellom Helland og Kløv i Sandsbygda, på "andre" siden av Suldalslågen.

– Det var jo umulig å drive gård uten å flytte hit, så nå er vi "all in", begynner Lasse, som er født og oppvokst i Sandnes.

Han sitter ved kjøkkenbordet og inntar en hastig lunsj mellom dagens mange gjøremål. Ute snør det tett, saueflokken – som med årene har vokst seg betydelig større – har søkt ly under tuntreet.

Fri | Nr. 1 | 2018

7

S U L DA L

Alle trives på Træ Gården Fire sauer gitt i 40-årsgave, ble spiren til et taktskifte for Lasse Eide og kona Hege Flesjå. Ti år etter den lodne overraskelsen er de fulltids bønder i Suldal med spennende planer om gårdsturisme.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

D

et var en gang. Slik kunne nesten denne historien begynt, for 2016 skulle bli året eventyret startet.

Da giftet de seg og kjøpte den gamle gården Træ som ligger mellom Helland og Kløv i Sandsbygda, på "andre" siden av Suldalslågen.

– Det var jo umulig å drive gård uten å flytte hit, så nå er vi "all in", begynner Lasse, som er født og oppvokst i Sandnes.

Han sitter ved kjøkkenbordet og inntar en hastig lunsj mellom dagens mange gjøremål. Ute snør det tett, saueflokken – som med årene har vokst seg betydelig større – har søkt ly under tuntreet.

Fri | Nr. 1 | 2018

7

S U L DA L

Planen er å servere ureist mat med kjøtt fra eget dyrehold. På nesten hver en teig går det dyr som lever gode uteliv på Træ Gården.

– Kanskje var de fire sauene starten på det hele, men jeg har alltid hatt tilknytning til Suldal. Far kommer opprinnelig fra nabogården på Helland like her borte, og bosatte seg igjen på gården som pensjonist. For ti år siden var vi fire kompiser som gikk sammen om å kjøpe et helikopter og starte opp Fonnafly. Det resulterte i mye pendling. Jeg hadde folgehus på gården til far hvor jeg bodde når jeg var i Suldal. I dag har jeg solgt meg ut av Fonnafly. Jeg husker søndager som den verste dagen i uka, men i dag har den blitt den beste. Nå kan vi stå og vinke farvel til dem som må reise hjem igjen etter helgen og nyter at det ikke er oss. Her har vi fått en helt annen ro, smiler han og kikker ut på

Sauene er en blanding av villsau og svartfjes. Hege og Lasse produserer egen pinnasteik, som er pin­ nekjøtt laget av hele lammet. – Til jul i fjor solgte vi 650 kilo pinnestek, det meste til kunder her i Suldal, forteller de.

8

Fri | Nr. 1 | 2018

et snødekket landskap. sammen. Tanken om å åpne opp for

Også Hege er født og oppvokst i gårdsturisme og arrangementer, kom til Sandnes hvor hun de siste ti årene jobbet oss ganske raskt. Nå har vi stått på i to år innen Nordic Choice Hotels. For fem år og er ennå ikke ferdige, men til sommeren siden møttes to sjeler med både eventyrskal vi være i gang, lover Hege som gleder lyst og trang til å gjøre endringer i travle seg stort til å ønske de første gjestene byliv. Etter utallige helgevelkommen. besøk var også Hege blitt «Nå har vi stått suldalspatriot, så da Træ Hun innrømmer at den på i to år og kom for salg, var valget ikke nyrestaurerte løa er en tanke er ennå ikke særlig vanskelig å ta. Samtiinspirert av ­ferdige, men til sommeren skal dig visste de at gården måtte favorittprogrammet "Hver vi være i gang.» få flere bein å stå på om de gang vi møtes". Det gamle skulle leve av driften. trepanelet er beholdt og

– Med Lasses interesse for jakt og skaper et rustikt innemiljø. Sammen med begges interesse for mat, var det et godt lyslenker og masse levende lys er den utgangspunkt for å kunne skape noe gode stemningen satt. Lokalet er innviet

Fri | Nr. 1 | 2018

9

S U L DA L

Planen er å servere ureist mat med kjøtt fra eget dyrehold. På nesten hver en teig går det dyr som lever gode uteliv på Træ Gården.

– Kanskje var de fire sauene starten på det hele, men jeg har alltid hatt tilknytning til Suldal. Far kommer opprinnelig fra nabogården på Helland like her borte, og bosatte seg igjen på gården som pensjonist. For ti år siden var vi fire kompiser som gikk sammen om å kjøpe et helikopter og starte opp Fonnafly. Det resulterte i mye pendling. Jeg hadde folgehus på gården til far hvor jeg bodde når jeg var i Suldal. I dag har jeg solgt meg ut av Fonnafly. Jeg husker søndager som den verste dagen i uka, men i dag har den blitt den beste. Nå kan vi stå og vinke farvel til dem som må reise hjem igjen etter helgen og nyter at det ikke er oss. Her har vi fått en helt annen ro, smiler han og kikker ut på

Sauene er en blanding av villsau og svartfjes. Hege og Lasse produserer egen pinnasteik, som er pin­ nekjøtt laget av hele lammet. – Til jul i fjor solgte vi 650 kilo pinnestek, det meste til kunder her i Suldal, forteller de.

8

Fri | Nr. 1 | 2018

et snødekket landskap. sammen. Tanken om å åpne opp for

Også Hege er født og oppvokst i gårdsturisme og arrangementer, kom til Sandnes hvor hun de siste ti årene jobbet oss ganske raskt. Nå har vi stått på i to år innen Nordic Choice Hotels. For fem år og er ennå ikke ferdige, men til sommeren siden møttes to sjeler med både eventyrskal vi være i gang, lover Hege som gleder lyst og trang til å gjøre endringer i travle seg stort til å ønske de første gjestene byliv. Etter utallige helgevelkommen. besøk var også Hege blitt «Nå har vi stått suldalspatriot, så da Træ Hun innrømmer at den på i to år og kom for salg, var valget ikke nyrestaurerte løa er en tanke er ennå ikke særlig vanskelig å ta. Samtiinspirert av ­ferdige, men til sommeren skal dig visste de at gården måtte favorittprogrammet "Hver vi være i gang.» få flere bein å stå på om de gang vi møtes". Det gamle skulle leve av driften. trepanelet er beholdt og

– Med Lasses interesse for jakt og skaper et rustikt innemiljø. Sammen med begges interesse for mat, var det et godt lyslenker og masse levende lys er den utgangspunkt for å kunne skape noe gode stemningen satt. Lokalet er innviet

Fri | Nr. 1 | 2018

9

S U L DA L

«Løa kommer til å bli et perfekt sted for arrangementer.»

HEGE FLESJÅ

Snart er det klappet og klart for å ta imot de første gjestene i den nyrestaurerte løa.

Innredning og stemningen i lokalet minner mistenkelig mye om et populært TV-program.

Hus med sjel. – Det var tydelig at forrige eier hadde gjort alt på gamlemåten. Her var mange fine, gamle ting og masse historie i veggene. Vi falt for miljøet og den lune stemningen og vil at historien skal leve videre.

privat ved flere anledninger og har bestått testen med glans.

– Julen ble magisk med hele storfamilien samlet. Løa kommer til å bli et perfekt sted for arrangementer. Innen det blir sommer skal også baren av murstein være på plass. Mens det i festlokalet vil bli servert større middager, kan vi i baren tilby en enklere meny, som feks burger av angusfe.

10

Planen er å servere ureist mat med kjøtt fra eget dyrehold. På nesten hver en teig går det dyr som lever gode uteliv på Træ Gården. Sau av typen villsau og svartfjes er kommet opp i et antall på 120, snart vil 100 små lam sprette rundt når det lir utpå våren. Ti sorte anguskviger har sitt eget område på baksiden av husene. En diger okse av den eksklusive rasen wagyu, har i oppdrag å sikre etter-

Fri | Nr. 1 | 2018

kommere. En oppgave den tar på største alvor. Kjøtt av wagyu er en ettertraktet og eksklusiv råvare på grunn av sin fine fettmarmorering og dermed smaksrike kjøtt.

Ved å blande disse to rasene eksperimenterer de ferske gårdbrukerne seg frem til kjøtt som ligger i et rimeligere prisleie, men som fremdeles vil ha mye smak.

– I tillegg har vi to ullgriser og to hester. Og to hunder som vi heldigvis

nettopp fant igjen i heia etter et par dager på vift. Gården er på 300 mål, med andre ord nok beite- og boltreplass for alle. Vi vil at dyrene skal kunne gå ute hele året og leve gode liv. De har muligheten til å gå under tak hvis været er ille, men skal selv kunne velge om de vil være ute eller inne. Dyrevelferd er viktig skal produktet bli bra, mener Hege og Lasse som på sikt ønsker å gjøre alt arbeid selv, fra slakting til matproduksjon. Fra jord til bord.

Fremtiden til Træ Gården er ikke spikret, planer er frem-

Fri | Nr. 1 | 2018

11

S U L DA L

«Løa kommer til å bli et perfekt sted for arrangementer.»

HEGE FLESJÅ

Snart er det klappet og klart for å ta imot de første gjestene i den nyrestaurerte løa.

Innredning og stemningen i lokalet minner mistenkelig mye om et populært TV-program.

Hus med sjel. – Det var tydelig at forrige eier hadde gjort alt på gamlemåten. Her var mange fine, gamle ting og masse historie i veggene. Vi falt for miljøet og den lune stemningen og vil at historien skal leve videre.

privat ved flere anledninger og har bestått testen med glans.

– Julen ble magisk med hele storfamilien samlet. Løa kommer til å bli et perfekt sted for arrangementer. Innen det blir sommer skal også baren av murstein være på plass. Mens det i festlokalet vil bli servert større middager, kan vi i baren tilby en enklere meny, som feks burger av angusfe.

10

Planen er å servere ureist mat med kjøtt fra eget dyrehold. På nesten hver en teig går det dyr som lever gode uteliv på Træ Gården. Sau av typen villsau og svartfjes er kommet opp i et antall på 120, snart vil 100 små lam sprette rundt når det lir utpå våren. Ti sorte anguskviger har sitt eget område på baksiden av husene. En diger okse av den eksklusive rasen wagyu, har i oppdrag å sikre etter-

Fri | Nr. 1 | 2018

kommere. En oppgave den tar på største alvor. Kjøtt av wagyu er en ettertraktet og eksklusiv råvare på grunn av sin fine fettmarmorering og dermed smaksrike kjøtt.

Ved å blande disse to rasene eksperimenterer de ferske gårdbrukerne seg frem til kjøtt som ligger i et rimeligere prisleie, men som fremdeles vil ha mye smak.

– I tillegg har vi to ullgriser og to hester. Og to hunder som vi heldigvis

nettopp fant igjen i heia etter et par dager på vift. Gården er på 300 mål, med andre ord nok beite- og boltreplass for alle. Vi vil at dyrene skal kunne gå ute hele året og leve gode liv. De har muligheten til å gå under tak hvis været er ille, men skal selv kunne velge om de vil være ute eller inne. Dyrevelferd er viktig skal produktet bli bra, mener Hege og Lasse som på sikt ønsker å gjøre alt arbeid selv, fra slakting til matproduksjon. Fra jord til bord.

Fremtiden til Træ Gården er ikke spikret, planer er frem-

Fri | Nr. 1 | 2018

11

S U L DA L

Effektiv, nøyaktig og lokal Effektiv, nøyaktig og lokal

ELEKTRIKER ELEKTRIKER Effektiv, nøyaktig og lokal

Fremdeles er det vinter, men til sommeren skal et uteområde ved løa være klart for gjester.

ELEKTRIKER

Vi hjelper Vi hjelper deg med å deg med å finne riktig finne riktig løsning. løsning.

EN PUNKTERING VENTER PÅ DEG KJØR VIDERE MED

Vi hjelper deg med å finne riktig løsning.

En liten bryter liten kanEn lyse oppbryter et kan lyse opp et helt hjem En liten bryter helt hjem kan lyse opp et

EN NY GENERASJON DEKK

helt hjem

Hjemme hos deger er det det du bestemmer Hjemme hos deg dusom som bestemmer Hjemme hos deg er det du som bestemmer Det er din elektriske hverdag, hvordan du vil ha det.

Det er din elektriske hverdag, hvordan du vil ha det. vi hjelper barevil til slik at det. du blir fornøyd! hvordan du ha Det er din elektriske hverdag, vi hjelper bare til slik at du blir fornøyd!

Kom innom Tjelmane for et godt tilbud på dekk fra Bridgestone, verdens største dekkprodusent.

vi hjelper bare til slik at du blir fornøyd! www.helgevold.com

52 76 60 00 www.helgevold.com www.helgevold.com

Foto frå Norsk Stein avd. Jelsa

52 76 60 00 52 76 60 00

–Kenneth, kom hit, lokker Lasse som opplyser at oksen er oppkalt etter Kenneth Flesjå som er bror til Hege, og forøvrig terrengsyklist Gunn Rita Dahles trener og ektemann.

deles på tegnebrettet og veien blir til steg for steg.

Håpet er å kunne være et supplement i bygda og komplettere de andre aktørene som driver i bransjen. Det viktigste for familien er å kunne leve det gode liv på, men også av Træ Gården. Så langt stortrives de alle i bygda. Heges yngste datter Clara ble med på flyttelasset og går i dag i 7. klasse på Sand skule. Også hun har funnet sin plass i suldal­ samfunnet og bidrar det hun kan i driften.

– Hun har et utrolig godt lag med dyrene, det er et flott syn når hun kommer med 120 sauer diltende etter seg. På mange måter lever vi det idylliske gårdbrukerliv. Kontakten med dyrene og naturen her er bare fantastisk. Men dagene er lange og starter grytidlig. Idet hundene slippes ut om morgenen våkner sauene til liv og begynner å bræke. Deretter setter grisene i og hyler etter mat. Til slutt stemmer angusene i koret. Så det nytter ikke å ha planer om å ligge frempå, fra da av går det i ett ut dagen. •

12

Tjelmane Dekkservice AS Garaneset, 4230 Sand Tlf. 52 79 74 77

Da Hege og Lasse overtok Trægården for to år siden bugnet det av epler på tomten. Nå leker de med tanken på å starte med ciderproduksjon.

Norsk Stein AS, avd. Jelsa, har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, vegbygging og offshorekonstruksjonar.

Me er lokalisert i Suldal kommune, er 183 tilsette og 11 lærlingar, og har ein årsproduksjon på over 11 mill. tonn. www.mibau-stema.com

Fri | Nr. 1 | 2018

S U L DA L

Effektiv, nøyaktig og lokal Effektiv, nøyaktig og lokal

ELEKTRIKER ELEKTRIKER Effektiv, nøyaktig og lokal

Fremdeles er det vinter, men til sommeren skal et uteområde ved løa være klart for gjester.

ELEKTRIKER

Vi hjelper Vi hjelper deg med å deg med å finne riktig finne riktig løsning. løsning.

EN PUNKTERING VENTER PÅ DEG KJØR VIDERE MED

Vi hjelper deg med å finne riktig løsning.

En liten bryter liten kanEn lyse oppbryter et kan lyse opp et helt hjem En liten bryter helt hjem kan lyse opp et

EN NY GENERASJON DEKK

helt hjem

Hjemme hos deger er det det du bestemmer Hjemme hos deg dusom som bestemmer Hjemme hos deg er det du som bestemmer Det er din elektriske hverdag, hvordan du vil ha det.

Det er din elektriske hverdag, hvordan du vil ha det. vi hjelper barevil til slik at det. du blir fornøyd! hvordan du ha Det er din elektriske hverdag, vi hjelper bare til slik at du blir fornøyd!

Kom innom Tjelmane for et godt tilbud på dekk fra Bridgestone, verdens største dekkprodusent.

vi hjelper bare til slik at du blir fornøyd! www.helgevold.com

52 76 60 00 www.helgevold.com www.helgevold.com

Foto frå Norsk Stein avd. Jelsa

52 76 60 00 52 76 60 00

–Kenneth, kom hit, lokker Lasse som opplyser at oksen er oppkalt etter Kenneth Flesjå som er bror til Hege, og forøvrig terrengsyklist Gunn Rita Dahles trener og ektemann.

deles på tegnebrettet og veien blir til steg for steg.

Håpet er å kunne være et supplement i bygda og komplettere de andre aktørene som driver i bransjen. Det viktigste for familien er å kunne leve det gode liv på, men også av Træ Gården. Så langt stortrives de alle i bygda. Heges yngste datter Clara ble med på flyttelasset og går i dag i 7. klasse på Sand skule. Også hun har funnet sin plass i suldal­ samfunnet og bidrar det hun kan i driften.

– Hun har et utrolig godt lag med dyrene, det er et flott syn når hun kommer med 120 sauer diltende etter seg. På mange måter lever vi det idylliske gårdbrukerliv. Kontakten med dyrene og naturen her er bare fantastisk. Men dagene er lange og starter grytidlig. Idet hundene slippes ut om morgenen våkner sauene til liv og begynner å bræke. Deretter setter grisene i og hyler etter mat. Til slutt stemmer angusene i koret. Så det nytter ikke å ha planer om å ligge frempå, fra da av går det i ett ut dagen. •

12

Tjelmane Dekkservice AS Garaneset, 4230 Sand Tlf. 52 79 74 77

Da Hege og Lasse overtok Trægården for to år siden bugnet det av epler på tomten. Nå leker de med tanken på å starte med ciderproduksjon.

Norsk Stein AS, avd. Jelsa, har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, vegbygging og offshorekonstruksjonar.

Me er lokalisert i Suldal kommune, er 183 tilsette og 11 lærlingar, og har ein årsproduksjon på over 11 mill. tonn. www.mibau-stema.com

Fri | Nr. 1 | 2018

S A U DA

S A U DA

Satser

En stund så det stygt ut for Sauda fjordhotell som høsten 2016 gikk konkurs etter å ha slitt i økonomisk motbakke i flere år. Men det var før to familier brettet opp ermene.

alt på ærverdig perle

14

Fri | Nr. 1 | 2018

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 1 | 2018

15

S A U DA

S A U DA

Satser

En stund så det stygt ut for Sauda fjordhotell som høsten 2016 gikk konkurs etter å ha slitt i økonomisk motbakke i flere år. Men det var før to familier brettet opp ermene.

alt på ærverdig perle

14

Fri | Nr. 1 | 2018

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 1 | 2018

15

S A U DA

S A U DA

«Jeg skal kjempe for dette hotellet, det er et nydelig bygg med mye historie i veggene.»

BRIT ELISE URHEIM

-J

eg har jobbet i oljenæringen i mange år, de siste årene i utlandet. Da jeg kom hjem igjen til Norge, sendte min

svigerdatter et bilde av Sauda fjordhotell som lå ute for salg. For en perle! Jeg hadde aldri satt mine ben i Sauda før, men ble i fyr og flamme og ringte sporenstreks min eksmann.

"Harald, se på dette - blir du med"?

Brit Elise Urheim ler godt når hun tenker tilbake i tid. Hun vedgår at et usedvanlig godt forhold til eks´en er alfa og omega for at prosjektet kunne la seg realisere. Sammen med mannens søster og hennes mann, var de til slutt fire som gikk sammen om å kjøpe det staselige jugendhotellet fra 1914.

– Jeg var klar for en ny utfordring etter mange år i "oljå", og hadde lyst til å jobbe mer med mennesker. De andre tre investorene har fulltidsjobber og bor i Bergen og Aberdeen, mens jeg flyttet inn til Sauda og ble hotellsjef 24 timer i døgnet. Fra å ikke ha noe forhold til Sauda i det hele tatt, er jeg nå blitt patriot og ambassadør på min hals!

Staselige Sauda fjordhotell går fremtiden i møte med nytt håp. I fjor vinter fikk Britt Elise Urheim med seg eksmannen og hans familie på å kjøpe det konkurstruede hotellet. Nå har kvinnen fra Haugesund blitt saudabu.

Helt ukjent med det å drive overnattingssted var den nye hotellsjefen ikke. For en del år siden kjøpte hun en gammel krambu i Røyksundkanalen på Karmøy. I bygget fra 1880-tallet drev hun kafé i sommerhalvåret og bygde leiligheter for utleie. En erfaring som kommer godt med nå.

– Jeg kom til et hotell hvor ikke en seng var booket. Men saudafolket har stilt opp, det er nesten rørende å se. Det er tydelig at hotellet betyr mye for de fastboende, de har bestilt bursdager og selskaper og virkelig gitt meg en varm

16

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

17

S A U DA

S A U DA

«Jeg skal kjempe for dette hotellet, det er et nydelig bygg med mye historie i veggene.»

BRIT ELISE URHEIM

-J

eg har jobbet i oljenæringen i mange år, de siste årene i utlandet. Da jeg kom hjem igjen til Norge, sendte min

svigerdatter et bilde av Sauda fjordhotell som lå ute for salg. For en perle! Jeg hadde aldri satt mine ben i Sauda før, men ble i fyr og flamme og ringte sporenstreks min eksmann.

"Harald, se på dette - blir du med"?

Brit Elise Urheim ler godt når hun tenker tilbake i tid. Hun vedgår at et usedvanlig godt forhold til eks´en er alfa og omega for at prosjektet kunne la seg realisere. Sammen med mannens søster og hennes mann, var de til slutt fire som gikk sammen om å kjøpe det staselige jugendhotellet fra 1914.

– Jeg var klar for en ny utfordring etter mange år i "oljå", og hadde lyst til å jobbe mer med mennesker. De andre tre investorene har fulltidsjobber og bor i Bergen og Aberdeen, mens jeg flyttet inn til Sauda og ble hotellsjef 24 timer i døgnet. Fra å ikke ha noe forhold til Sauda i det hele tatt, er jeg nå blitt patriot og ambassadør på min hals!

Staselige Sauda fjordhotell går fremtiden i møte med nytt håp. I fjor vinter fikk Britt Elise Urheim med seg eksmannen og hans familie på å kjøpe det konkurstruede hotellet. Nå har kvinnen fra Haugesund blitt saudabu.

Helt ukjent med det å drive overnattingssted var den nye hotellsjefen ikke. For en del år siden kjøpte hun en gammel krambu i Røyksundkanalen på Karmøy. I bygget fra 1880-tallet drev hun kafé i sommerhalvåret og bygde leiligheter for utleie. En erfaring som kommer godt med nå.

– Jeg kom til et hotell hvor ikke en seng var booket. Men saudafolket har stilt opp, det er nesten rørende å se. Det er tydelig at hotellet betyr mye for de fastboende, de har bestilt bursdager og selskaper og virkelig gitt meg en varm

16

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

17

S A U DA

S A U DA

Den nye hotellsjefen liker godt å pynte bordene og stelle til fest. Hun bidrar selv i alle ledd, alt fra å plukke søppel, til å servere gjester, re opp senger og betjene baren på kveldstid.

FAKTA Sauda Fjordhotel er et gammelt herregårdshotell som ble oppført i 1914 som rekreasjonssenter for velstående. Hotellet er i jugendstil og ble tegnet av arkitekt Erik Guettler. Hotellet har 15 dobbeltrom og 11 enkeltrom, i tillegg til ni anneks.

HUSSPØKELSE Sauda fjordhotell har, som mange andre gamle hoteller, sitt eget "husspøkelse". En tysk offiser bodde en gang på rom 315. Ryktene sier at han bor der ennå, til tross for at han døde på 40-tallet. Offiseren var kjekk og hadde kone, men var kjent for å være en rundbrenner. Kona gikk fra ham, noe som resulterte i at han fikk kjærlighetssorg og hengte seg på rommet. Det har vært mange mediumer på hotellet i etterkant som har bekreftet at han fremdeles er der, og noen sier at konen også går igjen fordi hun ikke taklet at han endte livet sitt.

velkomst. Folk stikker innom nesten daglig og spør hvordan det går og om vi klarer oss.

Huset er vernet, men ikke fredet.

Det betyr i praksis at det ikke er økonomisk bistand å hente til oppgradering og vedlikehold. I ukene før nyåpning til påske i fjor, ble det derfor lagt ned en iherdig dugnadsinnsats hvor hele familien trødde til.

– Dette er Saudas kulturskatt som vi må ta vare på. Jeg skal kjempe for dette hotellet, det er et nydelig bygg med mye historie i veggene. Vi kan bare ikke la det forfalle. I mange år har det bare vært drevet med brannslukking når det kommer til vedlikehold, så bygget stod så og si og råtnet på rot.

Det første driftsåret har hatt en bratt læringskurve, men Brit Elise har brukt tiden godt. Hun har gjort seg kjent med Sauda som turistdestinasjon og har etablert kontakter med leverandører av kortreiste råvarer. Maten som serveres er viktig, og tilbakemeldingene fra gjestene tyder på at hun har truffet blink.

18

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

19

S A U DA

S A U DA

Den nye hotellsjefen liker godt å pynte bordene og stelle til fest. Hun bidrar selv i alle ledd, alt fra å plukke søppel, til å servere gjester, re opp senger og betjene baren på kveldstid.

FAKTA Sauda Fjordhotel er et gammelt herregårdshotell som ble oppført i 1914 som rekreasjonssenter for velstående. Hotellet er i jugendstil og ble tegnet av arkitekt Erik Guettler. Hotellet har 15 dobbeltrom og 11 enkeltrom, i tillegg til ni anneks.

HUSSPØKELSE Sauda fjordhotell har, som mange andre gamle hoteller, sitt eget "husspøkelse". En tysk offiser bodde en gang på rom 315. Ryktene sier at han bor der ennå, til tross for at han døde på 40-tallet. Offiseren var kjekk og hadde kone, men var kjent for å være en rundbrenner. Kona gikk fra ham, noe som resulterte i at han fikk kjærlighetssorg og hengte seg på rommet. Det har vært mange mediumer på hotellet i etterkant som har bekreftet at han fremdeles er der, og noen sier at konen også går igjen fordi hun ikke taklet at han endte livet sitt.

velkomst. Folk stikker innom nesten daglig og spør hvordan det går og om vi klarer oss.

Huset er vernet, men ikke fredet.

Det betyr i praksis at det ikke er økonomisk bistand å hente til oppgradering og vedlikehold. I ukene før nyåpning til påske i fjor, ble det derfor lagt ned en iherdig dugnadsinnsats hvor hele familien trødde til.

– Dette er Saudas kulturskatt som vi må ta vare på. Jeg skal kjempe for dette hotellet, det er et nydelig bygg med mye historie i veggene. Vi kan bare ikke la det forfalle. I mange år har det bare vært drevet med brannslukking når det kommer til vedlikehold, så bygget stod så og si og råtnet på rot.

Det første driftsåret har hatt en bratt læringskurve, men Brit Elise har brukt tiden godt. Hun har gjort seg kjent med Sauda som turistdestinasjon og har etablert kontakter med leverandører av kortreiste råvarer. Maten som serveres er viktig, og tilbakemeldingene fra gjestene tyder på at hun har truffet blink.

18

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

19

S A U DA

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

Stort utvalg i

N GATEKJØKKE A MIDT I SAUD SENTRUM

ferskt påsmurt hver dag

Velg fra vår fristende disk eller komponer din egen favoritt!

Toppidrett og frilu studiekompetanse Foto: Arnhild Marie Aarhus

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg mot eit nasjonalt toppnivå.

Det blir lange dager, sju dager i uka.

Hotellsjefen har bosatt seg i en av de små gjestehyttene som tilhører hotellet. Det er tross alt godt å ha noen skritt å gå til jobben.

– Jeg er en arbeidende sjef, jeg serverer, rydder, vasker og plukker søppel.

Det er den eneste måten å få ting til på, tror jeg. Faren ligger i å bli tidlig utbrent.

Nå har jeg begynt å planlegge noen små "lommer" med fridager hver 3-4 måned, det tror jeg er helt nødvendig, avslutter Urheim før hun løper for å ta telefonen som kimer i resepsjonen. Like etter er nok en bestilling på plass. •

For de gåand frilufts

Andre studietilbod: Toppidrett og friluftsliv med • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Ele studiekompetanse i Sauda • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplærin

Toppidrett og friluftsliv med studiekompetanse i Sauda

Prøv også vår pizza og fastfood.

• Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbe • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 2

Spis hos oss eller ta med maten hjem.

CAMPUS SAUDA! HYBELBYGG MED 30 BUEINING

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg mot eit nasjonalt toppnivå.

Ring og bestill på tlf.

52 78 33 32

Fri | Nr. 1 | 2018

For deg som vil kombinera vidaregåande opplæring med variert friluftsliv og turleiarkompetanse.

Andre studietilbod: Meir info: www.s • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplæring • Elenergi • Industriteknologi Facebook, tlf • Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbeidarfag • Helsearbeidarfag mail: sauda-vgs@s • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 23 t påbygg • ToppVolley Norge

ForCAMPUS degSAUDA! som vil kombinera vidareHYBELBYGG MED 30 BUEININGAR OPNA HAUSTEN 2015. gåande opplæring med variert Meir info: www.sauda.vgs.no, friluftsliv og turleiarkompetanse.

Facebook, tlf: 51 92 28 00, mail: sauda-vgs@skole.rogfk.no

Andre studietilbod: • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag

FILTER

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg Rådhusgata 30, Sauda mot eit nasjonalt toppnivå.

Man.-tors. 08.00-22.00, fre. 08.00-22.30, lør. 09.30-03.00, søn 12.00-22.00

20

Foto: Arnhild Marie Aarhus

Brit Elises barnebarn på fem år var med da hele familien var på befaring på Sauda fjordhotell.

Hun holdt farmoren i hånden da de kom inn i den staselige stuen, og sa "farmor, dette hotellet kjøpe me!". Og slik ble det.

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

Høst- og julebordsesongen gikk over all forventning. Et stort pluss er at hun har fått tak i en betjening som er dyktige og positive og som står på for at dette skal gå.

– Jeg har god tro. Sauda er på vei til å bli en turistdestinasjon som trekker folk hele året. Veien gjennom Sauda har fått status som Nasjonal Turistvei. Den nye attraksjonen til den verdenskjente arkitekten Peter Zumthor i de nedlagte gruvene i Almannajuvet, bidrar allerede til økt turiststrøm. I tillegg ligger Sauda midt mellom Preikestolen og Trolltunga, et naturlig sted for en overnatting. Om vinteren har vi skitrekket i Svandalen som trekker skientusiaster. For tiden jobber jeg med å selge inn ski-weekend pakker. Hele våren og frem til september ser egentlig veldig bra ut, så jeg er ­optimist.

S A U DA

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

Stort utvalg i

N GATEKJØKKE A MIDT I SAUD SENTRUM

ferskt påsmurt hver dag

Velg fra vår fristende disk eller komponer din egen favoritt!

Toppidrett og frilu studiekompetanse Foto: Arnhild Marie Aarhus

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg mot eit nasjonalt toppnivå.

Det blir lange dager, sju dager i uka.

Hotellsjefen har bosatt seg i en av de små gjestehyttene som tilhører hotellet. Det er tross alt godt å ha noen skritt å gå til jobben.

– Jeg er en arbeidende sjef, jeg serverer, rydder, vasker og plukker søppel.

Det er den eneste måten å få ting til på, tror jeg. Faren ligger i å bli tidlig utbrent.

Nå har jeg begynt å planlegge noen små "lommer" med fridager hver 3-4 måned, det tror jeg er helt nødvendig, avslutter Urheim før hun løper for å ta telefonen som kimer i resepsjonen. Like etter er nok en bestilling på plass. •

For de gåand frilufts

Andre studietilbod: Toppidrett og friluftsliv med • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Ele studiekompetanse i Sauda • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplærin

Toppidrett og friluftsliv med studiekompetanse i Sauda

Prøv også vår pizza og fastfood.

• Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbe • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 2

Spis hos oss eller ta med maten hjem.

CAMPUS SAUDA! HYBELBYGG MED 30 BUEINING

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg mot eit nasjonalt toppnivå.

Ring og bestill på tlf.

52 78 33 32

Fri | Nr. 1 | 2018

For deg som vil kombinera vidaregåande opplæring med variert friluftsliv og turleiarkompetanse.

Andre studietilbod: Meir info: www.s • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplæring • Elenergi • Industriteknologi Facebook, tlf • Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbeidarfag • Helsearbeidarfag mail: sauda-vgs@s • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 23 t påbygg • ToppVolley Norge

ForCAMPUS degSAUDA! som vil kombinera vidareHYBELBYGG MED 30 BUEININGAR OPNA HAUSTEN 2015. gåande opplæring med variert Meir info: www.sauda.vgs.no, friluftsliv og turleiarkompetanse.

Facebook, tlf: 51 92 28 00, mail: sauda-vgs@skole.rogfk.no

Andre studietilbod: • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag

FILTER

For unge ambisiøse park- og frikjørarar som ønskjer å utvikla seg Rådhusgata 30, Sauda mot eit nasjonalt toppnivå.

Man.-tors. 08.00-22.00, fre. 08.00-22.30, lør. 09.30-03.00, søn 12.00-22.00

20

Foto: Arnhild Marie Aarhus

Brit Elises barnebarn på fem år var med da hele familien var på befaring på Sauda fjordhotell.

Hun holdt farmoren i hånden da de kom inn i den staselige stuen, og sa "farmor, dette hotellet kjøpe me!". Og slik ble det.

Foto: Rune Håheimsnes / Sauda BCC

Høst- og julebordsesongen gikk over all forventning. Et stort pluss er at hun har fått tak i en betjening som er dyktige og positive og som står på for at dette skal gå.

– Jeg har god tro. Sauda er på vei til å bli en turistdestinasjon som trekker folk hele året. Veien gjennom Sauda har fått status som Nasjonal Turistvei. Den nye attraksjonen til den verdenskjente arkitekten Peter Zumthor i de nedlagte gruvene i Almannajuvet, bidrar allerede til økt turiststrøm. I tillegg ligger Sauda midt mellom Preikestolen og Trolltunga, et naturlig sted for en overnatting. Om vinteren har vi skitrekket i Svandalen som trekker skientusiaster. For tiden jobber jeg med å selge inn ski-weekend pakker. Hele våren og frem til september ser egentlig veldig bra ut, så jeg er ­optimist.

S U L DA L

GEITEHALD PÅ GAUTTUN Før krigen var det geiter over alt i Suldal og Røldal, og noen stader i Sauda. Nå er det berre tre geitebruk att. Vi har besøkt Ingunn og Odd Bakka som har drive fem gardar i Bratlandsdalen, frå Botnen i nord til Nesflaten i sør.

T E K S T R OY H Ø I B O F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 1 | 2018

23

S U L DA L

GEITEHALD PÅ GAUTTUN Før krigen var det geiter over alt i Suldal og Røldal, og noen stader i Sauda. Nå er det berre tre geitebruk att. Vi har besøkt Ingunn og Odd Bakka som har drive fem gardar i Bratlandsdalen, frå Botnen i nord til Nesflaten i sør.

T E K S T R OY H Ø I B O F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 1 | 2018

23

S U L DA L

Interessa for geit er arva, men geita er også eit dyr som passer godt i bratt terreng. Og så er dei sosiale og greie å ha med å gjera.

V

i kjem sjølvbedne midt i ein periode med opphaldsver som blir brukt til å skifte tak på løa.

Vi er i Oppistov Gauttun på Nesflaten. Der har Ingunn og Odd Bakka drive med geiter så lenge som dei har budd på garden. Som "drengar" nå, etter at drifta er overtatt av neste generasjon.

Ingunn er født og oppvaksen i Botnen i Røldal, Odd i Oppistov. Kor dei møttest?

"Midt i mellom", spøkar Odd, men sanninga er at dei møttest på yrkesskulen i Odda der han ville bli mekanikar og ho rekneskapskunnig. Begge delar kom til nytte, men i 1977 kjøpte dei Hegerland i Bratlandsdalen. Da var dei i gang. I 1980 overtok dei farsgarden til Odd på

24

Nesflaten, og deretter morsgarden på Lono. Til slutt garden Ingunn kom frå i Botnen, og nabobruket i tillegg.

Det er produksjon av geitemjølk som har vore hovudsaka, sjølv om andre dyr også har funne plass i fjoset. Kvifor geit?

Det er mange grunnar. Besteforeldra hadde geit. Geit passer godt i bratt terreng. "Det er sosiale dyr", seier Ingunn, "og dei er lette å handtere".

Geita var populær i det gamle jordbruket. Så seint som i 1939 blei det telt over 3 000 dyr i Suldal, i tillegg kom eit ukjent tal dyr som blei sendt som leigegeiter til Røldal om somrane. Men så kom det omleggingar i drifta, stølinga

Fri | Nr. 1 | 2018

tok slutt og talet på geiter minka. I dag er det berre to bruk att i Suldal som driv med geit, og eit einaste i Røldal. Det praktiske er at alle tre ligg langs vegen gjennom Bratlandsdalen. Mjølka blir henta av Haukeli Ysteri, eller rettare TINE Meieriet Haukeli, som lagar Chevre og andre produkt av geitemjølk. Ein del av produksjonen blir eksportert til USA.

Men brunosten da? Den ekte geitosten? Odd kokar opp ein kjele i det gamle eldhuset på Lono ein gong i året, til eige bruk. Det er alt. Den brunosten vi finn i butikkane kjem frå andre meieri andre stader i landet. Dei store geitefylka er Troms og Sogn og Fjordane.

Hordaland har og ein del geitebruk, men

Ingunn og Odd Bakka har drive med produksjon av geitemjølk sidan dei overtok første garden i 1977. Nå har neste generasjon overtatt gardane, men dei er framleis aktivt med i drifta.

På det meste dreiv dei fem gardar frå Nesflaten til Botnen ved Røldaldsvatnet.

Kjeinga starta i januar. Da starta og mjølkinga opp att. Mjølka blir til chevre på Haukeli Ysteri og hamnar til slutt i USA.

Fri | Nr. 1 | 2018

25

S U L DA L

Interessa for geit er arva, men geita er også eit dyr som passer godt i bratt terreng. Og så er dei sosiale og greie å ha med å gjera.

V

i kjem sjølvbedne midt i ein periode med opphaldsver som blir brukt til å skifte tak på løa.

Vi er i Oppistov Gauttun på Nesflaten. Der har Ingunn og Odd Bakka drive med geiter så lenge som dei har budd på garden. Som "drengar" nå, etter at drifta er overtatt av neste generasjon.

Ingunn er født og oppvaksen i Botnen i Røldal, Odd i Oppistov. Kor dei møttest?

"Midt i mellom", spøkar Odd, men sanninga er at dei møttest på yrkesskulen i Odda der han ville bli mekanikar og ho rekneskapskunnig. Begge delar kom til nytte, men i 1977 kjøpte dei Hegerland i Bratlandsdalen. Da var dei i gang. I 1980 overtok dei farsgarden til Odd på

24

Nesflaten, og deretter morsgarden på Lono. Til slutt garden Ingunn kom frå i Botnen, og nabobruket i tillegg.

Det er produksjon av geitemjølk som har vore hovudsaka, sjølv om andre dyr også har funne plass i fjoset. Kvifor geit?

Det er mange grunnar. Besteforeldra hadde geit. Geit passer godt i bratt terreng. "Det er sosiale dyr", seier Ingunn, "og dei er lette å handtere".

Geita var populær i det gamle jordbruket. Så seint som i 1939 blei det telt over 3 000 dyr i Suldal, i tillegg kom eit ukjent tal dyr som blei sendt som leigegeiter til Røldal om somrane. Men så kom det omleggingar i drifta, stølinga

Fri | Nr. 1 | 2018

tok slutt og talet på geiter minka. I dag er det berre to bruk att i Suldal som driv med geit, og eit einaste i Røldal. Det praktiske er at alle tre ligg langs vegen gjennom Bratlandsdalen. Mjølka blir henta av Haukeli Ysteri, eller rettare TINE Meieriet Haukeli, som lagar Chevre og andre produkt av geitemjølk. Ein del av produksjonen blir eksportert til USA.

Men brunosten da? Den ekte geitosten? Odd kokar opp ein kjele i det gamle eldhuset på Lono ein gong i året, til eige bruk. Det er alt. Den brunosten vi finn i butikkane kjem frå andre meieri andre stader i landet. Dei store geitefylka er Troms og Sogn og Fjordane.

Hordaland har og ein del geitebruk, men

Ingunn og Odd Bakka har drive med produksjon av geitemjølk sidan dei overtok første garden i 1977. Nå har neste generasjon overtatt gardane, men dei er framleis aktivt med i drifta.

På det meste dreiv dei fem gardar frå Nesflaten til Botnen ved Røldaldsvatnet.

Kjeinga starta i januar. Da starta og mjølkinga opp att. Mjølka blir til chevre på Haukeli Ysteri og hamnar til slutt i USA.

Fri | Nr. 1 | 2018

25

S U L DA L

«Det er sosiale dyr og dei er lette å handtere.»

INGUNN BAKKA

Odd har eit sterkt engasjement for tradisjons­ handverk av alle slag. Her viser han fram ein kniv han smidde på eit smikurs.

i Rogaland er det berre 12 att. Elles er det gardsmeieri og enkelte geitebruk som produserer den ekte geitosten.

Er det ei framtid i geitemjølk­ produksjonen? Ja, meiner Ingunn og Odd. Og sønene må meine det same. Yngstemann, Erik Inge, har overtatt Hegerland, Lars Øystein garden på Gauttun. Men det er eit krevjande yrke. Arbeidsåret startar med kjeing i januar - februar, og så er det mjølking fram til i oktober. Første stellet i sekstida om morgonen, og så ettermiddagsstellet i femtida. Ein full arbeidsdag til saman. Og så alt det andre som må gjerast i mellom. Somrane er travlast, da skal fôret bergast mellom regnbyene.

Det blir ein livsstil ulik den folk flest har. Det har ikkje alltid gått i hop med møtetider og aktivitetar som passer folk i andre yrke. Det har blitt færre miljø der gardsbruk og geitehald er naturlege samtaleemne. Og blir det tid til ferie?

Dei prøvde å få til ei veke medan ungane var små. Og så er det blitt turar med Hurtigruta og til Island.

Odd tar ut ei interesse for historie og

26

tradisjonshandverk gjennom deltaking på ulike kurs og samlingar og eigen aktivitet heime på garden. Ingunn spøtar og les og går turar. Dei skryt av samhaldet i Øvre Suldal og reiser på Pink Floyd-konsert på kulturhuset på Sand. Men dei undrar seg over eit forbrukssamfunn der folk ser ut til å ha god råd til det meste, men der det einaste som tel i butikken er at maten er billig.

Suldalsvegen var køyrande i 1978.

Kva kom det til å bety for Øvre Suldal at ein ikkje lenger var avhengig av båt og ferje? Det skapte ein større fridom, men Øvre Suldal hadde hatt veg til Røldal

Fri | Nr. 1 | 2018

Er det ei framtid i geitemjølkproduksjonen?

Ja, meiner Ingunn og Odd. i hundre år og det var Odda som var staden ein reiste til både på handel og for sjukehusbesøk. Den største verknaden av vegen var auka trafikk. Ingunn og Odd må ta geitene over vegen mellom fjos og beite to gonger om dagen. Og her kjem ein appell til slutt: Trø på bremsen før du kjem ut av tunnelane ved Nesflaten, det kan vera både geiter og barnebarn i vegen. •

I DEN VAKRE I DEN VAKRE BLÅTIMEN BLÅTIMEN

I ÅRETS BEGYNNELSE er dagene korte, og blåtimen kommer tidlig. Da trekker vi inn foran peisen med gode samtaler, spill eller noe hyggelig å lese. I en Hedda-hytte kan du sitte lunt og nyte panoramautsikten gjennom generøse vindusflater mens mørket sakte senker seg utenfor.

I ÅRETS BEGYNNELSE er dagene korte, og blåtimen kommer tidlig. Da trekker HYTTER vi inn foran peisen samtaler, spill ellerennoe hyggelig HEDDA tar din hyttemed drømgode på alvor og skreddersyr løsning som å lese. både I en tomta, Hedda-hytte kan duogsitte og nyte panorama passer omgivelsene dinelunt spesielle ønsker.

Trengerutsikten dere en gjennom generøse mens mørketbase sakte seg utenfor. effektiv og praktiskvindusflater sportshytte som lettstelt forsenker friluftsaktiviteter, eller en romsligere løsning med god plass til storfamilien og gode venner?

HEDDA HYTTER tar din hyttedrøm på alvor og skreddersyr en løsning som passer både tomta, omgivelsene og dine spesielle ønsker.

Trenger dere en VI PLANLEGGER din Hedda-hytte slik at den innfrir forvent nineffektiv og praktisk sports hytte som lettstelt base for friluftsaktiviteter, gene. Deretter sørger vi for å gjennomføre hele leveransen med presisjon eller en romsligere løsning og norsk kvalitet i alle ledd.med god plass til storfamilien og gode venner?

VI PLANLEGGER dinleverer Hedda-hytte slik at den innfrirogfor ventninSULDAL HYTTEBYGG hytter i Stavanger-regionen, ønsker deg gene.

Deretter sørger vi for å gjennomføre hele leveransen med presisjon velkommen til visningshytta ved Forus Travbane. og norsk kvalitet i alle ledd.

La oss sammen planlegge din Hedda!

La oss sammen planlegge din Hedda!

SULDAL HYTTEBYGG T 932 57 932

S U L DA L

«Det er sosiale dyr og dei er lette å handtere.»

INGUNN BAKKA

Odd har eit sterkt engasjement for tradisjons­ handverk av alle slag. Her viser han fram ein kniv han smidde på eit smikurs.

i Rogaland er det berre 12 att. Elles er det gardsmeieri og enkelte geitebruk som produserer den ekte geitosten.

Er det ei framtid i geitemjølk­ produksjonen? Ja, meiner Ingunn og Odd. Og sønene må meine det same. Yngstemann, Erik Inge, har overtatt Hegerland, Lars Øystein garden på Gauttun. Men det er eit krevjande yrke. Arbeidsåret startar med kjeing i januar - februar, og så er det mjølking fram til i oktober. Første stellet i sekstida om morgonen, og så ettermiddagsstellet i femtida. Ein full arbeidsdag til saman. Og så alt det andre som må gjerast i mellom. Somrane er travlast, da skal fôret bergast mellom regnbyene.

Det blir ein livsstil ulik den folk flest har. Det har ikkje alltid gått i hop med møtetider og aktivitetar som passer folk i andre yrke. Det har blitt færre miljø der gardsbruk og geitehald er naturlege samtaleemne. Og blir det tid til ferie?

Dei prøvde å få til ei veke medan ungane var små. Og så er det blitt turar med Hurtigruta og til Island.

Odd tar ut ei interesse for historie og

26

tradisjonshandverk gjennom deltaking på ulike kurs og samlingar og eigen aktivitet heime på garden. Ingunn spøtar og les og går turar. Dei skryt av samhaldet i Øvre Suldal og reiser på Pink Floyd-konsert på kulturhuset på Sand. Men dei undrar seg over eit forbrukssamfunn der folk ser ut til å ha god råd til det meste, men der det einaste som tel i butikken er at maten er billig.

Suldalsvegen var køyrande i 1978.

Kva kom det til å bety for Øvre Suldal at ein ikkje lenger var avhengig av båt og ferje? Det skapte ein større fridom, men Øvre Suldal hadde hatt veg til Røldal

Fri | Nr. 1 | 2018

Er det ei framtid i geitemjølkproduksjonen?

Ja, meiner Ingunn og Odd. i hundre år og det var Odda som var staden ein reiste til både på handel og for sjukehusbesøk. Den største verknaden av vegen var auka trafikk. Ingunn og Odd må ta geitene over vegen mellom fjos og beite to gonger om dagen. Og her kjem ein appell til slutt: Trø på bremsen før du kjem ut av tunnelane ved Nesflaten, det kan vera både geiter og barnebarn i vegen. •

I DEN VAKRE I DEN VAKRE BLÅTIMEN BLÅTIMEN

I ÅRETS BEGYNNELSE er dagene korte, og blåtimen kommer tidlig. Da trekker vi inn foran peisen med gode samtaler, spill eller noe hyggelig å lese. I en Hedda-hytte kan du sitte lunt og nyte panoramautsikten gjennom generøse vindusflater mens mørket sakte senker seg utenfor.

I ÅRETS BEGYNNELSE er dagene korte, og blåtimen kommer tidlig. Da trekker HYTTER vi inn foran peisen samtaler, spill ellerennoe hyggelig HEDDA tar din hyttemed drømgode på alvor og skreddersyr løsning som å lese. både I en tomta, Hedda-hytte kan duogsitte og nyte panorama passer omgivelsene dinelunt spesielle ønsker.

Trengerutsikten dere en gjennom generøse mens mørketbase sakte seg utenfor. effektiv og praktiskvindusflater sportshytte som lettstelt forsenker friluftsaktiviteter, eller en romsligere løsning med god plass til storfamilien og gode venner?

HEDDA HYTTER tar din hyttedrøm på alvor og skreddersyr en løsning som passer både tomta, omgivelsene og dine spesielle ønsker.

Trenger dere en VI PLANLEGGER din Hedda-hytte slik at den innfrir forvent nineffektiv og praktisk sports hytte som lettstelt base for friluftsaktiviteter, gene. Deretter sørger vi for å gjennomføre hele leveransen med presisjon eller en romsligere løsning og norsk kvalitet i alle ledd.med god plass til storfamilien og gode venner?

VI PLANLEGGER dinleverer Hedda-hytte slik at den innfrirogfor ventninSULDAL HYTTEBYGG hytter i Stavanger-regionen, ønsker deg gene.

Deretter sørger vi for å gjennomføre hele leveransen med presisjon velkommen til visningshytta ved Forus Travbane. og norsk kvalitet i alle ledd.

La oss sammen planlegge din Hedda!

La oss sammen planlegge din Hedda!

SULDAL HYTTEBYGG T 932 57 932

R Ø L DA L

R Ø L DA L

Skyss hjem 24 år som øyboer på Austevoll var i grunnen lenge nok for røldølen Randi Elin Kolbeinshavn. Da Skysstasjonen ble lagt ut for salg stod hun klar til å ta over.

T E K S T O G F O TO L I S E B J E L L A N D

-J

eg savnet familien og venner i Røldal. Og så savnet jeg snøen, ikke minst! Austevoll er ikke akkurat kjent for

snørike vintre.

Mannen Eilif var ikke like overbevist.

Han er født og oppvokst i øyriket, og da kona første gang foreslo å flytte til hennes hjemtrakter, var det blankt nei.

– Heldigvis, da jeg tok opp temaet neste gang, var han mer på glid. Til slutt var han med. Nå stortrives han her, og jeg som var livredd han skulle angre, ler hun og åpner døren til stekeovnen. Dampen står ut.

Randi Elin Kolbeinshavn (til høyre) og mannen Eilif har overtatt Skysstasjonen i Røldal. Til venstre står søster Christel Jøsendal Tvedt som er til god hjelp i driften.

28

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

Det er søndag formiddag og småtravelt på kjøkkenet. Randi Elin har kalt inn søster Christel for assistanse. Om ti minutter skal søndagsbuffeten stå klar, ett av tilbudene som de nye eierne satser på. Store fat med røkt svinekam og lettsaltet torsk legges opp, alt laget fra bunnen.

Christel bærer de bugnende fatene ut i kaféen, mens Randi Elin holder styr på

29

R Ø L DA L

R Ø L DA L

Skyss hjem 24 år som øyboer på Austevoll var i grunnen lenge nok for røldølen Randi Elin Kolbeinshavn. Da Skysstasjonen ble lagt ut for salg stod hun klar til å ta over.

T E K S T O G F O TO L I S E B J E L L A N D

-J

eg savnet familien og venner i Røldal. Og så savnet jeg snøen, ikke minst! Austevoll er ikke akkurat kjent for

snørike vintre.

Mannen Eilif var ikke like overbevist.

Han er født og oppvokst i øyriket, og da kona første gang foreslo å flytte til hennes hjemtrakter, var det blankt nei.

– Heldigvis, da jeg tok opp temaet neste gang, var han mer på glid. Til slutt var han med. Nå stortrives han her, og jeg som var livredd han skulle angre, ler hun og åpner døren til stekeovnen. Dampen står ut.

Randi Elin Kolbeinshavn (til høyre) og mannen Eilif har overtatt Skysstasjonen i Røldal. Til venstre står søster Christel Jøsendal Tvedt som er til god hjelp i driften.

28

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

Det er søndag formiddag og småtravelt på kjøkkenet. Randi Elin har kalt inn søster Christel for assistanse. Om ti minutter skal søndagsbuffeten stå klar, ett av tilbudene som de nye eierne satser på. Store fat med røkt svinekam og lettsaltet torsk legges opp, alt laget fra bunnen.

Christel bærer de bugnende fatene ut i kaféen, mens Randi Elin holder styr på

29

R Ø L DA L

R Ø L DA L

Spark er et mye brukt fremkomstmiddel for røldøler. Også for Randi Elin som elsker snøen etter mange år i snøfattige Austevoll.

grytene. En fristende marsipankake og gelé til barna finner også veien ut kjøkkendøren.

– Nå i lavsesongen er menyen ikke så stor, men når det kommer mer folk til Røldal utover vår og sommer skal vi nok utvide.

I mange år var Skysstasjonen nærmest synonymt med Oddbjørn Lynghammar. Da den fargerike røldølen valgte å overlate rorpinnen til nye krefter, var det et godt etablert etablissement de tok over. Randi Elin har hovedansvaret for driften, men også Eilif er med når han er hjemme i friperiodene. Han har beholdt jobben på supplybåt, og er fire uker på jobb, etterfulgt av fire uker fri. I september gjenåpnet ekteparet dørene og fikk en flying start med å arrangere oktoberfest,

30

inspirert av tyskernes årelange tradisjon.

– Det kom masse folk, både røldøler og folk som har campingvogn stående fast her. Vi grillet en hel gris ute, og hadde gjester som stod på venteliste for maten.

Med levende musikk og godt øl i glasset, ble det kjempestemning. Så oktoberfest er kommet for å bli, det er sikkert. Før jul hadde vi også et julemarked som var veldig kjekt og som frister til gjentakelse.

Da brukte vi hyttene og grillstua som salgsboder hvor vi solgte klær fra Røldal skisenter og bruksting fra All Verdas på Nesflaten. Tupperware, strikkeklær og saueskinn kunne man også kjøpe. Så disse to arrangementene må nok bli en tradisjon. Innimellom vil vi arrangere quizkvelder og annet. Kanskje er det noen som sitter på gode idéer? Det er bare å komme med dem, oppfordrer hun.

Fri | Nr. 1 | 2018

Randi Elin Kolbeinshavn og søster Christel Jøsendal Tvedt i godt driv på kjøkkenet. Om bare noen minutter skal søndagsbuffeten stå klar i kaféen.

Etter iherdig dugnadsinnsats i fjor høst, har kaféen fått en makeover. Veggene er malt i en mørk, delikat farge og disken har blitt kledd i drivved. Knallgule stoler er et friskt innslag.

Fri | Nr. 1 | 2018

31

R Ø L DA L

R Ø L DA L

Spark er et mye brukt fremkomstmiddel for røldøler. Også for Randi Elin som elsker snøen etter mange år i snøfattige Austevoll.

grytene. En fristende marsipankake og gelé til barna finner også veien ut kjøkkendøren.

– Nå i lavsesongen er menyen ikke så stor, men når det kommer mer folk til Røldal utover vår og sommer skal vi nok utvide.

I mange år var Skysstasjonen nærmest synonymt med Oddbjørn Lynghammar. Da den fargerike røldølen valgte å overlate rorpinnen til nye krefter, var det et godt etablert etablissement de tok over. Randi Elin har hovedansvaret for driften, men også Eilif er med når han er hjemme i friperiodene. Han har beholdt jobben på supplybåt, og er fire uker på jobb, etterfulgt av fire uker fri. I september gjenåpnet ekteparet dørene og fikk en flying start med å arrangere oktoberfest,

30

inspirert av tyskernes årelange tradisjon.

– Det kom masse folk, både røldøler og folk som har campingvogn stående fast her. Vi grillet en hel gris ute, og hadde gjester som stod på venteliste for maten.

Med levende musikk og godt øl i glasset, ble det kjempestemning. Så oktoberfest er kommet for å bli, det er sikkert. Før jul hadde vi også et julemarked som var veldig kjekt og som frister til gjentakelse.

Da brukte vi hyttene og grillstua som salgsboder hvor vi solgte klær fra Røldal skisenter og bruksting fra All Verdas på Nesflaten. Tupperware, strikkeklær og saueskinn kunne man også kjøpe. Så disse to arrangementene må nok bli en tradisjon. Innimellom vil vi arrangere quizkvelder og annet. Kanskje er det noen som sitter på gode idéer? Det er bare å komme med dem, oppfordrer hun.

Fri | Nr. 1 | 2018

Randi Elin Kolbeinshavn og søster Christel Jøsendal Tvedt i godt driv på kjøkkenet. Om bare noen minutter skal søndagsbuffeten stå klar i kaféen.

Etter iherdig dugnadsinnsats i fjor høst, har kaféen fått en makeover. Veggene er malt i en mørk, delikat farge og disken har blitt kledd i drivved. Knallgule stoler er et friskt innslag.

Fri | Nr. 1 | 2018

31

R Ø L DA L

Tid for å tenke på neste års Til teneste! konfirmasjon!

Kom innom og se det store utvalget vårt!

Kom innom og se det store utvalget vårt!

TID FOR Å TENKE PÅ NESTE ÅRS

KONFIRMASJON

FIN PÅ HÅRET!

FIN PÅ HÅRET! Vi fører flotte hårklyper fra Sylvsmidja, Voss.

Vi fører flotte hårklyper fra Sylvsmidja, Voss.

Steinkargata 29 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40

Steinkargata 29 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40 www: nordakerbunader.no

Familien Høye Ådnøy er på vei fra Hjelmeland til Voss og har stoppet for å lade EL-bilen. Da passet det bra med en matbit også, søndags­ buffeten slo godt an.

OG -MÅKING G BRØYTIN -

-Forskalin

-Reparasj

g

onar

-Graving -Transpor t

ADVARSEL -Måling -Hytteservice

Marsipankake er søndagens dessert.

Det er travelt å være altmuligsom frisker opp i mørke og trendy farger. kvinne på stasjonen. Mat skal lages,

– Til våren går vi i gang med oppusgjester skal betjenes, og oppi sing ute. Vi får ta det litt om «Det eneste jeg alt er det store mengder snø litt, for det er nok å gjøre. savner fra Auste- som skal måkes. Kan det bli Godt er det i alle fall voll, er tilgangen nok snø, selv for en røldøl? å ha familie og venner som på fersk fisk.»

Trolig ikke for Randi Elin. stiller opp, enten det er på RANDI ELIN KOLBEINSHAVN I ledige stunder pusser hun kjøkkenet eller til dugnad. På opp. Foreløpig er det kafeen som har fått Austevoll drev Randi Elin med catering en makeover med nymalte vegger og tak, i mange år, det er noe hun også vil tilby i en rustikk disk og enkelte knallgule stoler Røldal. God, hjemmelaget mat, sånn som

32

Steinkargata 294006 Stavanger

Fri | Nr. 1 | 2018

hun liker den selv. Ikke noe jåleri. Hver torsdag er det komlebuffet på Skysstasjonen, på tirsdagene står hjemmelagde fiskekaker på menyen.

– Det eneste jeg savner fra Austevoll, er tilgangen på fersk fisk. Det er det naturlig nok ikke mye av her i Røldal, ler hun. •

... og andre tenester hytteeigerar ønskjer utført.

Til alle som ferdes i Saudefaldene sitt reguleringsområde: På grunn av tapping fra våre magasin, som igjen gir varierende vannstand er det stor fare for usikker is. Særlig langs land og ved innløp og utløp av magasinene.

Husk at snøen kan skjule sprekker, groper og rasfarlige isblokker.

Dersom det er mye snø kan det være liten avstand til strømførende kraftlinjer. Det er viktig å holde avstand.

Se nettportalen www.varsom.no for mer informasjon om skredfare, usikker is og andre farer ved ferdsel i fjell.

GOD TUR!

TELEFONAR: 959 23 720 • 909 62 584 • 909 19 063

R Ø L DA L

Tid for å tenke på neste års Til teneste! konfirmasjon!

Kom innom og se det store utvalget vårt!

Kom innom og se det store utvalget vårt!

TID FOR Å TENKE PÅ NESTE ÅRS

KONFIRMASJON

FIN PÅ HÅRET!

FIN PÅ HÅRET! Vi fører flotte hårklyper fra Sylvsmidja, Voss.

Vi fører flotte hårklyper fra Sylvsmidja, Voss.

Steinkargata 29 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40

Steinkargata 29 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40 www: nordakerbunader.no

Familien Høye Ådnøy er på vei fra Hjelmeland til Voss og har stoppet for å lade EL-bilen. Da passet det bra med en matbit også, søndags­ buffeten slo godt an.

OG -MÅKING G BRØYTIN -

-Forskalin

-Reparasj

g

onar

-Graving -Transpor t

ADVARSEL -Måling -Hytteservice

Marsipankake er søndagens dessert.

Det er travelt å være altmuligsom frisker opp i mørke og trendy farger. kvinne på stasjonen. Mat skal lages,

– Til våren går vi i gang med oppusgjester skal betjenes, og oppi sing ute. Vi får ta det litt om «Det eneste jeg alt er det store mengder snø litt, for det er nok å gjøre. savner fra Auste- som skal måkes. Kan det bli Godt er det i alle fall voll, er tilgangen nok snø, selv for en røldøl? å ha familie og venner som på fersk fisk.»

Trolig ikke for Randi Elin. stiller opp, enten det er på RANDI ELIN KOLBEINSHAVN I ledige stunder pusser hun kjøkkenet eller til dugnad. På opp. Foreløpig er det kafeen som har fått Austevoll drev Randi Elin med catering en makeover med nymalte vegger og tak, i mange år, det er noe hun også vil tilby i en rustikk disk og enkelte knallgule stoler Røldal. God, hjemmelaget mat, sånn som

32

Steinkargata 294006 Stavanger

Fri | Nr. 1 | 2018

hun liker den selv. Ikke noe jåleri. Hver torsdag er det komlebuffet på Skysstasjonen, på tirsdagene står hjemmelagde fiskekaker på menyen.

– Det eneste jeg savner fra Austevoll, er tilgangen på fersk fisk. Det er det naturlig nok ikke mye av her i Røldal, ler hun. •

... og andre tenester hytteeigerar ønskjer utført.

Til alle som ferdes i Saudefaldene sitt reguleringsområde: På grunn av tapping fra våre magasin, som igjen gir varierende vannstand er det stor fare for usikker is. Særlig langs land og ved innløp og utløp av magasinene.

Husk at snøen kan skjule sprekker, groper og rasfarlige isblokker.

Dersom det er mye snø kan det være liten avstand til strømførende kraftlinjer. Det er viktig å holde avstand.

Se nettportalen www.varsom.no for mer informasjon om skredfare, usikker is og andre farer ved ferdsel i fjell.

GOD TUR!

TELEFONAR: 959 23 720 • 909 62 584 • 909 19 063

S A U DA

P

PORTRETTET

P E R

I N G E

F J E L L H E I M

TOPPGENERAL OG FOTOENTUSIAST Noen er mer entusiastiske enn andre. Når det gjelder Per Inge Fjellheim er det ingen overdrivelse å si at han hører til i toppskiktet blant entusiastene.

Motbakkeløpet Hovlandsnuten Opp er blitt det store altoppslukende hjertebarnet, sammen med en stor porsjon lidenskap for fotografering.

T E K S T W E N C H E P L E Y M F O TO L I S E B J E L L A N D

S

Per Inge Fjellheim bruker fotoutstyret flittig.

Sjansen er stor for at bilder du ser fra Sauda på nettet eller på trykk, er tatt av nettopp ham.

nøen laver ned over Saudasjøen, og Hovlandsnuten ruver i landskapet denne ettermiddagen da jeg svinger av fra fylkesveien og inn på Amdalsvegen for å møte Per Inge Fjellheim. Egentlig er han travelt opptatt med å pakke for avreise til varmere strøk, men har sagt ja til et lite avbrekk for en samtale med en nysgjerrig journalist.

– Hvordan i all verden kom du på å arrangere et motbakkeløp i Nordstøldalen? spør jeg og er sikkert ikke den eneste som har tenkt i de baner.

– Jo, det skal jeg fortelle deg. I noen år bodde datter Helene og svigersønn Åge Fjellheim Midthun i Stryn, der blir motbakkeløpet Skåla Opp arrangert hvert år i august. Det tøffe løpet går fra Hotell Alexandra til fjelltoppen Skåla som ligger 1848 meter over havet og sies å være det høyeste fjellet i Norge med foten i sjøen.

Per Inge forteller at han og svigersønn Åge begynte å trekke paralleller til Sauda.

– Her har vi også et ærverdig hotell og en flott topp, som rett nok har foten i bakken og ikke i sjøen, men likevel måtte det la seg gjøre å få til noe lignende som det de har fått til i Loen i Stryn.

Som tenkt så gjort. To entusiastiske saudabuer satte i gang, og første Hovlandsnuten Opp ble arrangert i 2007 med 60 ­deltakere.

– Jeg må gi Åge stor ære for at vi kom i gang og fikk såpass mange påmeldte. Han er rett og slett en racer når det gjelder markedsføring.

– Siden har det egentlig bare ballet på seg, smiler Per Inge og forteller at det gjennom Alf Magne Kaldheim ble knyttet kontakter med langrennsmiljøet. Etter hvert var det flere kjente navn fra skimiljøet som dukka opp på deltakerlista. Det er kjekt å bli kjent med familien Weng, Thomas Alsgaard, Kristen Skjeldal og mange andre.

– Selv jobber jeg i Statkraft, som er en av hovedsponsorene for skiskytterne- og oss, og dermed fikk vi mange kjente utøvere fra dette miljøet til å stille på startstreken.

– År etter år har tallet på deltakere vært jevnt stigende, med en topp på 1200 i 2014 da Hovlandsnuten Opp var NM i mot­ bakkeløp. Nå søker vi om å få arrangere NM igjen neste år, da runder arrangørklubben Sauda Idrettslag 100 år.

– Alle tilbakemeldinger vi har fått opp gjennom årene, har stort sett vært positive. Likevel fant vi ut at det kanskje var lurt

Fri | Nr. 1 | 2018

35

S A U DA

P

PORTRETTET

P E R

I N G E

F J E L L H E I M

TOPPGENERAL OG FOTOENTUSIAST Noen er mer entusiastiske enn andre. Når det gjelder Per Inge Fjellheim er det ingen overdrivelse å si at han hører til i toppskiktet blant entusiastene.

Motbakkeløpet Hovlandsnuten Opp er blitt det store altoppslukende hjertebarnet, sammen med en stor porsjon lidenskap for fotografering.

T E K S T W E N C H E P L E Y M F O TO L I S E B J E L L A N D

S

Per Inge Fjellheim bruker fotoutstyret flittig.

Sjansen er stor for at bilder du ser fra Sauda på nettet eller på trykk, er tatt av nettopp ham.

nøen laver ned over Saudasjøen, og Hovlandsnuten ruver i landskapet denne ettermiddagen da jeg svinger av fra fylkesveien og inn på Amdalsvegen for å møte Per Inge Fjellheim. Egentlig er han travelt opptatt med å pakke for avreise til varmere strøk, men har sagt ja til et lite avbrekk for en samtale med en nysgjerrig journalist.

– Hvordan i all verden kom du på å arrangere et motbakkeløp i Nordstøldalen? spør jeg og er sikkert ikke den eneste som har tenkt i de baner.

– Jo, det skal jeg fortelle deg. I noen år bodde datter Helene og svigersønn Åge Fjellheim Midthun i Stryn, der blir motbakkeløpet Skåla Opp arrangert hvert år i august. Det tøffe løpet går fra Hotell Alexandra til fjelltoppen Skåla som ligger 1848 meter over havet og sies å være det høyeste fjellet i Norge med foten i sjøen.

Per Inge forteller at han og svigersønn Åge begynte å trekke paralleller til Sauda.

– Her har vi også et ærverdig hotell og en flott topp, som rett nok har foten i bakken og ikke i sjøen, men likevel måtte det la seg gjøre å få til noe lignende som det de har fått til i Loen i Stryn.

Som tenkt så gjort. To entusiastiske saudabuer satte i gang, og første Hovlandsnuten Opp ble arrangert i 2007 med 60 ­deltakere.

– Jeg må gi Åge stor ære for at vi kom i gang og fikk såpass mange påmeldte. Han er rett og slett en racer når det gjelder markedsføring.

– Siden har det egentlig bare ballet på seg, smiler Per Inge og forteller at det gjennom Alf Magne Kaldheim ble knyttet kontakter med langrennsmiljøet. Etter hvert var det flere kjente navn fra skimiljøet som dukka opp på deltakerlista. Det er kjekt å bli kjent med familien Weng, Thomas Alsgaard, Kristen Skjeldal og mange andre.

– Selv jobber jeg i Statkraft, som er en av hovedsponsorene for skiskytterne- og oss, og dermed fikk vi mange kjente utøvere fra dette miljøet til å stille på startstreken.

– År etter år har tallet på deltakere vært jevnt stigende, med en topp på 1200 i 2014 da Hovlandsnuten Opp var NM i mot­ bakkeløp. Nå søker vi om å få arrangere NM igjen neste år, da runder arrangørklubben Sauda Idrettslag 100 år.

– Alle tilbakemeldinger vi har fått opp gjennom årene, har stort sett vært positive. Likevel fant vi ut at det kanskje var lurt

Fri | Nr. 1 | 2018

35

S A U DA

S A U DA

«Eliten i motbakkeløp kommer tilbake til Sauda i juni i år.»

– Jeg hadde Olav Andersen som lærer, han var mer enn gjennomsnittlig interessert i å fotografere og jobbe i mørkerommet. Andersen lærte oss mye, og inspirerte til videre utvikling.

– Nysgjerrig har jeg også alltid vært, og har alltid hatt et ønske om å lære så mye som mulig.

Formell fotoutdanning har jeg ikke, men suger til meg råd og tips der jeg kan. Digitale kameraer gjør at en kan prøve og finne ut av nye ting hver dag.

Starten på den ”offentlige” fotograferingen var nok til skisenteret i Svandalen. Senere Sauda Ferie og Fritid og arrangement som Sauda BCC. Utrolig spennende å fotografere skiatletene i luftige svev utfor fjellskrentene.

– Etter hvert har jeg blitt fast fotograf for Sauda skisenter og synes det er kjekt at bildene mine blir brukt i ulike sammenhenger. Blant annet at Sauda kommune bruker mange av bildene mine.

– Jeg leverer også bilder til ukeblader og aviser og gleder meg over å se bilder av Sauda på trykk.

Under et besøk i USA for en tid tilbake kom Per Inge i kontakt med en kusine, June Jakobsen, som er proff fotograf.

– Hun tar noen fantastiske bilder, og gjennom samtaler med henne lærte jeg mye og fikk mange gode tips som jeg prøver å huske på når jeg fotograferer, avslutter ildsjelen. •

også å satse litt mer på de aller yngste. Lokke unger i alle aldre til å bevege seg ut i terrenget og naturen. Det første vi gjorde var å lage barne­ underholdning på Hovlandsstølen. I tillegg lagde vi litt leik og moro i forbindelse med premieutdelingen ved Risvoll skule. Etter hvert kom Eventyr­ skogen og nå til slutt Trollplassen på Skeivaflåt.

Her møter ungene de tre bukkene Bruse på vei over brua, og på den andre siden star; det ikke så veldig skumle, trollet.

Sponsorstøtte fra det lokale næringslivet, og ikke minst fra Eramet, har vært uvurderlig. Til løpet og Trollplassen har vi også fått tildelt penger fra Sparebankstiftelsene.

Alle vi spør er positive og stiller opp for at arrangementet skal bli så bra som overhode mulig.

Dugnadsarbeidet som blir lagt ned kan ikke regnes om til kroner og øre, det er helt ubetalelig. God dialog og årlige møter med grunneierene har medvirket til godt samarbeid.

– Årets motbakkeløp i Sauda har igjen fått status som Norges Cup løp. Det er vi veldig glade for. Løperne sier de trives godt i Sauda, og vi skal gjøre alt vi kan for å skape liv og røre den andre helga i juni. For de yngste er tanken å lage et arrangement på Trollplassen der blant annet sirkusartister skal opptre.

I år er fem utvalgte motbakkeløp med i Norsk motbakkecup. Det har vært stor konkurranse om å få arrangere løpene i 2018 som er grunnlag for uttak til VM, der fire av de fem løpene er tellende.

– Vi er stolte over å være en av de fem utvalgte, sier Per Inge.

– Jeg må nesten fortelle deg om Kjell Bjelland, sier han plutselig og forklarer at dette er en mann som jobber iherdig med å få funksjonshemmede ut i aktivitet. Selv måtte Bjelland som 18-åring amputere høyrearmen etter en arbeids­ ulykke. Kjendis ble han som en av deltakerne i Lars Monsens program ”Uten Grenser”. Gjennom sportsklubben Djerv 1919 driver han idrett og friluftsliv for de som trenger litt tilrettelegging.

Bjelland og gjengen hans kommer til Hovlands­ nuten Opp hvert år og bruker hele helga i Sauda.

– De er så positive og gir utrolig gode tilbake-

36

meldinger som varmer, sier Per Inge.

Stien opp til Hovlandsnuten har år om annet blitt vesentlig utbedret.

– Tilrettelegging av stien er mye verd og gjør tilgjengelig­ heten større slik at også de som ikke er fullt så fotføre kan ta turen opp, mener Per Inge. gjelder

«Det å være på hugget.»

Arrangementet utvikles hele tiden. Per Inge mener det ikke må stivne til i formen. I fjor ble det innført en ny klasse som har fått navnet sherpaklassen ,der deltakerne må ta seg opp de bratte stigningene med tjue kilo på ryggen.

– Det gjelder å være på hugget, sier han og brenner for dette.

PER INGE FJELLHEIM

Fri | Nr. 1 | 2018

Fremdeles bruker han mye tid og krefter på arrangementet. Det gjør flere. Fem faste ledere har sine områder. Faste folk er det mange av også i dugnadsgjengen. Flinke folk tar seg av tidtakingen, speakertjeneste og servicefunksjoner.

I fjor var første gang han selv deltok i løpet. «Barnet» klarer seg på egne ben.

Foto og motbakkeløp er hobby. Lønn til å leve av får han gjennom jobben i Statkraft der han styrer kraftverk som utgjør tjue prosent av Norges energi.”

Fotografen. Å få Per Inge Fjellheim til å fortelle om hjertebarnet Hovlandsnuten Opp er slett ikke vanskelig. Langt verre er det å få han på gli når det gjelder han selv og interessen for fotografering. Men etter hvert tør han opp og forteller at interessen for foto og bruk av kamera kom så tidlig som da han gikk på ungdomsskolen.

Fri | Nr. 1 | 2018

37

S A U DA

S A U DA

«Eliten i motbakkeløp kommer tilbake til Sauda i juni i år.»

– Jeg hadde Olav Andersen som lærer, han var mer enn gjennomsnittlig interessert i å fotografere og jobbe i mørkerommet. Andersen lærte oss mye, og inspirerte til videre utvikling.

– Nysgjerrig har jeg også alltid vært, og har alltid hatt et ønske om å lære så mye som mulig.

Formell fotoutdanning har jeg ikke, men suger til meg råd og tips der jeg kan. Digitale kameraer gjør at en kan prøve og finne ut av nye ting hver dag.

Starten på den ”offentlige” fotograferingen var nok til skisenteret i Svandalen. Senere Sauda Ferie og Fritid og arrangement som Sauda BCC. Utrolig spennende å fotografere skiatletene i luftige svev utfor fjellskrentene.

– Etter hvert har jeg blitt fast fotograf for Sauda skisenter og synes det er kjekt at bildene mine blir brukt i ulike sammenhenger. Blant annet at Sauda kommune bruker mange av bildene mine.

– Jeg leverer også bilder til ukeblader og aviser og gleder meg over å se bilder av Sauda på trykk.

Under et besøk i USA for en tid tilbake kom Per Inge i kontakt med en kusine, June Jakobsen, som er proff fotograf.

– Hun tar noen fantastiske bilder, og gjennom samtaler med henne lærte jeg mye og fikk mange gode tips som jeg prøver å huske på når jeg fotograferer, avslutter ildsjelen. •

også å satse litt mer på de aller yngste. Lokke unger i alle aldre til å bevege seg ut i terrenget og naturen. Det første vi gjorde var å lage barne­ underholdning på Hovlandsstølen. I tillegg lagde vi litt leik og moro i forbindelse med premieutdelingen ved Risvoll skule. Etter hvert kom Eventyr­ skogen og nå til slutt Trollplassen på Skeivaflåt.

Her møter ungene de tre bukkene Bruse på vei over brua, og på den andre siden star; det ikke så veldig skumle, trollet.

Sponsorstøtte fra det lokale næringslivet, og ikke minst fra Eramet, har vært uvurderlig. Til løpet og Trollplassen har vi også fått tildelt penger fra Sparebankstiftelsene.

Alle vi spør er positive og stiller opp for at arrangementet skal bli så bra som overhode mulig.

Dugnadsarbeidet som blir lagt ned kan ikke regnes om til kroner og øre, det er helt ubetalelig. God dialog og årlige møter med grunneierene har medvirket til godt samarbeid.

– Årets motbakkeløp i Sauda har igjen fått status som Norges Cup løp. Det er vi veldig glade for. Løperne sier de trives godt i Sauda, og vi skal gjøre alt vi kan for å skape liv og røre den andre helga i juni. For de yngste er tanken å lage et arrangement på Trollplassen der blant annet sirkusartister skal opptre.

I år er fem utvalgte motbakkeløp med i Norsk motbakkecup. Det har vært stor konkurranse om å få arrangere løpene i 2018 som er grunnlag for uttak til VM, der fire av de fem løpene er tellende.

– Vi er stolte over å være en av de fem utvalgte, sier Per Inge.

– Jeg må nesten fortelle deg om Kjell Bjelland, sier han plutselig og forklarer at dette er en mann som jobber iherdig med å få funksjonshemmede ut i aktivitet. Selv måtte Bjelland som 18-åring amputere høyrearmen etter en arbeids­ ulykke. Kjendis ble han som en av deltakerne i Lars Monsens program ”Uten Grenser”. Gjennom sportsklubben Djerv 1919 driver han idrett og friluftsliv for de som trenger litt tilrettelegging.

Bjelland og gjengen hans kommer til Hovlands­ nuten Opp hvert år og bruker hele helga i Sauda.

– De er så positive og gir utrolig gode tilbake-

36

meldinger som varmer, sier Per Inge.

Stien opp til Hovlandsnuten har år om annet blitt vesentlig utbedret.

– Tilrettelegging av stien er mye verd og gjør tilgjengelig­ heten større slik at også de som ikke er fullt så fotføre kan ta turen opp, mener Per Inge. gjelder

«Det å være på hugget.»

Arrangementet utvikles hele tiden. Per Inge mener det ikke må stivne til i formen. I fjor ble det innført en ny klasse som har fått navnet sherpaklassen ,der deltakerne må ta seg opp de bratte stigningene med tjue kilo på ryggen.

– Det gjelder å være på hugget, sier han og brenner for dette.

PER INGE FJELLHEIM

Fri | Nr. 1 | 2018

Fremdeles bruker han mye tid og krefter på arrangementet. Det gjør flere. Fem faste ledere har sine områder. Faste folk er det mange av også i dugnadsgjengen. Flinke folk tar seg av tidtakingen, speakertjeneste og servicefunksjoner.

I fjor var første gang han selv deltok i løpet. «Barnet» klarer seg på egne ben.

Foto og motbakkeløp er hobby. Lønn til å leve av får han gjennom jobben i Statkraft der han styrer kraftverk som utgjør tjue prosent av Norges energi.”

Fotografen. Å få Per Inge Fjellheim til å fortelle om hjertebarnet Hovlandsnuten Opp er slett ikke vanskelig. Langt verre er det å få han på gli når det gjelder han selv og interessen for fotografering. Men etter hvert tør han opp og forteller at interessen for foto og bruk av kamera kom så tidlig som da han gikk på ungdomsskolen.

Fri | Nr. 1 | 2018

37

Nærhet til alt og tilbud om det meste

Fo

K to :

en

Ing

we

r

, sen

Ru

ne

Hå

he

i

ne ms

er

s, P

Ing

je eF

llh

eim

,O

d

r dva

Flå

tne

s, B

j

I ørn

ng

eM

on

gA

La ik alv

you

t: F

ILT

Sauda er «10-minutters byen» mellom fjord og fjell. Kompakt og uten avstander – nært og trygt. Det er et godt lokalsamfunn med skarpskåren og unik identitet nedfelt i bygninger, organisasjoner og mennesker.

Sauda er en storby i miniatyr med nærhet til alt og tilbud om det meste. Et samfunn med kapasitet for vekst og vilje til utvikling.

Sauda – en plass for aktivitet og vårliv I Sauda Skisenter er det fremdeles flotte forhold, og ingen grunn til å pakke skia vekk sjølv om kalenderen viser vår. Her finner en utfordringer for alle ferdigheter.

For de som ønsker å spenne på seg bortoverski så er det oppkjørte og/eller merkede løyper i syv dalføre. Og det beste med alt; det ligger til rette for deg i kun kort avstand fra sentrum. For mer informasjon om overnatting og aktiviteter se www.saudaferie.no.

I sentrum finnes et variert utvalg av butikker som har det meste du trenger.

Ta turen hit for en hyggelig handel og sett gjerne av tid til kafébesøk hvor lokalkunnskap og tips fra saudabuen deles med glede. La sentrum bli din base for en aktiv dag. Her finner du også kino,

bibliotek og saudahallen som har utendørs badebasseng som holder 33 grader. For mer informasjon se www.hvaskjerisauda.no Frem mot sommeren er det stort fokus på gode arrangementer i Sauda. Først ute er Sauda Backcountry Challenge 6-7. april hvor flere av Norges beste frikjørere innen ski og snowboard utfordres på hopp og bratt terreng i fjellene bak Sauda Skisenter.

Saudadagane 22.-27. mai innbyr til folkefest og innholdsrike dager i sentrum.

Det blir konsert og dans med Ingemars og Steinar Engelbrektson band fredag 25. mai og konsert med CC-Cowboys og Saudasvaggane lørdag 26.mai. Ellers kan arrangøren friste med mye annet som andeløp, Saudaløpet, tvekamp, Ryfylkequiz,

ungdomsarrangement og ankomst sykkelrittet Haugesund – Sauda.

9.juni går startskuddet for motbakkeløpet Hovlandsnuten Opp. Løypa som tar deg over 900 høydemeter opp til velkjente Hovlandsnuten, byr på mange oppturer for både deltakere og publikum i alle aldre.

For deg som liker torader- og trekkspillmusikk og ikke minst dans, er Saudatreffen 15.-17.juni en av årets store happeninger.

Her blir det mye liv og god steming.

Velkommen til Sauda!

 Sauda Ferie & Fritid  #SAUDAFERIE #SAUDA365

ER

Nærhet til alt og tilbud om det meste

Fo

K to :

en

Ing

we

r

, sen

Ru

ne

Hå

he

i

ne ms

er

s, P

Ing

je eF

llh

eim

,O

d

r dva

Flå

tne

s, B

j

I ørn

ng

eM

on

gA

La ik alv

you

t: F

ILT

Sauda er «10-minutters byen» mellom fjord og fjell. Kompakt og uten avstander – nært og trygt. Det er et godt lokalsamfunn med skarpskåren og unik identitet nedfelt i bygninger, organisasjoner og mennesker.

Sauda er en storby i miniatyr med nærhet til alt og tilbud om det meste. Et samfunn med kapasitet for vekst og vilje til utvikling.

Sauda – en plass for aktivitet og vårliv I Sauda Skisenter er det fremdeles flotte forhold, og ingen grunn til å pakke skia vekk sjølv om kalenderen viser vår. Her finner en utfordringer for alle ferdigheter.

For de som ønsker å spenne på seg bortoverski så er det oppkjørte og/eller merkede løyper i syv dalføre. Og det beste med alt; det ligger til rette for deg i kun kort avstand fra sentrum. For mer informasjon om overnatting og aktiviteter se www.saudaferie.no.

I sentrum finnes et variert utvalg av butikker som har det meste du trenger.

Ta turen hit for en hyggelig handel og sett gjerne av tid til kafébesøk hvor lokalkunnskap og tips fra saudabuen deles med glede. La sentrum bli din base for en aktiv dag. Her finner du også kino,

bibliotek og saudahallen som har utendørs badebasseng som holder 33 grader. For mer informasjon se www.hvaskjerisauda.no Frem mot sommeren er det stort fokus på gode arrangementer i Sauda. Først ute er Sauda Backcountry Challenge 6-7. april hvor flere av Norges beste frikjørere innen ski og snowboard utfordres på hopp og bratt terreng i fjellene bak Sauda Skisenter.

Saudadagane 22.-27. mai innbyr til folkefest og innholdsrike dager i sentrum.

Det blir konsert og dans med Ingemars og Steinar Engelbrektson band fredag 25. mai og konsert med CC-Cowboys og Saudasvaggane lørdag 26.mai. Ellers kan arrangøren friste med mye annet som andeløp, Saudaløpet, tvekamp, Ryfylkequiz,

ungdomsarrangement og ankomst sykkelrittet Haugesund – Sauda.

9.juni går startskuddet for motbakkeløpet Hovlandsnuten Opp. Løypa som tar deg over 900 høydemeter opp til velkjente Hovlandsnuten, byr på mange oppturer for både deltakere og publikum i alle aldre.

For deg som liker torader- og trekkspillmusikk og ikke minst dans, er Saudatreffen 15.-17.juni en av årets store happeninger.

Her blir det mye liv og god steming.

Velkommen til Sauda!

 Sauda Ferie & Fritid  #SAUDAFERIE #SAUDA365

ER

N AT U R

N AT U R

Nnskjhsdjk dkjsad askdias dkhsbd asdkasgvd asndmgasv dmhg dydv.

Abdgsc sjdvhdhavshahe vamjdbsadawn.

Tid for bryllup Når kulda slipper taket og isen forsvinner på dammer og tjern dukker frosk og padder opp fra vinterdvalen. Da setter de kursen mot sine faste yngleplasser for å legge egg.

Det er tid for bryllup!

Hunnpadda bærer med seg en mindre hann frem til vannet. Den knudrete huden er typisk for paddene, og like bak øyet sitter det en stor kjertel med giften bufonin.

T E K S T & F O TO V I DA R L U N D E / S U L DA L F O T O. N O

I

sjeldne tilfeller kan det dukke opp noen individer i mars, men det er fra begynnelsen av april at det store antallet av amfibier kommer frem fra dvalen. Det starter lengst ute mot kysten, i Erfjord, på Jelsa og Hebnes i Suldal kommune. Det er frosken som kommer først, ei uke senere kommer paddene. I vann som ligger høyere i terrenget og lenger innover mot Sauda og Røldal vil tidspunktet forskyves stadig lenger utover våren. Selve bryllupet varer omkring ei uke.

40

Fri | Nr. 1 | 2018

Det er de største hannene som kommer først til vannet. Mindre hanner kommer senere til gytedammen, og de kan klamre seg fast til en hunn med en gang hun kommer ut fra vinterdvalen. Da vil hun bære hannen med seg til vannet.

Hannene av både frosk og padde er svært elskovssyke og klamrer seg til alt som minner om en hunn. Noen ganger kan

det bli så mange hanner om den første hunnen som kommer at de risikerer å drukne henne i sin iver. Når hunnen slipper eggene i vannet, vil hannen være klar til å befrukte dem. Frosken legger eggene i store klaser inne i grunne viker.

Antallet egg fra en hunn varierer fra 600 til 4000. Paddene legger eggene i to strimler som kan bli nesten ti meter lange

Fri | Nr. 1 | 2018

og ha opptil 7000 egg.

Det er ikke alltid så lett å se forskjell på frosk og padde, men det er noen klare kjennetegn. Frosken har en glatt og fuktig hud, mens padda har en mer knudrete og tørrere hud. Frosken er langt mer sky og vil hoppe av gårde dersom den blir skremt. Kommer du frem til dammen der froskebryllupet foregår vil alle froskene

41

N AT U R

N AT U R

Nnskjhsdjk dkjsad askdias dkhsbd asdkasgvd asndmgasv dmhg dydv.

Abdgsc sjdvhdhavshahe vamjdbsadawn.

Tid for bryllup Når kulda slipper taket og isen forsvinner på dammer og tjern dukker frosk og padder opp fra vinterdvalen. Da setter de kursen mot sine faste yngleplasser for å legge egg.

Det er tid for bryllup!

Hunnpadda bærer med seg en mindre hann frem til vannet. Den knudrete huden er typisk for paddene, og like bak øyet sitter det en stor kjertel med giften bufonin.

T E K S T & F O TO V I DA R L U N D E / S U L DA L F O T O. N O

I

sjeldne tilfeller kan det dukke opp noen individer i mars, men det er fra begynnelsen av april at det store antallet av amfibier kommer frem fra dvalen. Det starter lengst ute mot kysten, i Erfjord, på Jelsa og Hebnes i Suldal kommune. Det er frosken som kommer først, ei uke senere kommer paddene. I vann som ligger høyere i terrenget og lenger innover mot Sauda og Røldal vil tidspunktet forskyves stadig lenger utover våren. Selve bryllupet varer omkring ei uke.

40

Fri | Nr. 1 | 2018

Det er de største hannene som kommer først til vannet. Mindre hanner kommer senere til gytedammen, og de kan klamre seg fast til en hunn med en gang hun kommer ut fra vinterdvalen. Da vil hun bære hannen med seg til vannet.

Hannene av både frosk og padde er svært elskovssyke og klamrer seg til alt som minner om en hunn. Noen ganger kan

det bli så mange hanner om den første hunnen som kommer at de risikerer å drukne henne i sin iver. Når hunnen slipper eggene i vannet, vil hannen være klar til å befrukte dem. Frosken legger eggene i store klaser inne i grunne viker.

Antallet egg fra en hunn varierer fra 600 til 4000. Paddene legger eggene i to strimler som kan bli nesten ti meter lange

Fri | Nr. 1 | 2018

og ha opptil 7000 egg.

Det er ikke alltid så lett å se forskjell på frosk og padde, men det er noen klare kjennetegn. Frosken har en glatt og fuktig hud, mens padda har en mer knudrete og tørrere hud. Frosken er langt mer sky og vil hoppe av gårde dersom den blir skremt. Kommer du frem til dammen der froskebryllupet foregår vil alle froskene

41

N AT U R

Noen av froskeparene har allerede lagt egg, men enslige hanner ligger og venter på nye hunner som kommer fra vinterdvalen til gytplassen. Sitter du stille i nærheten kan du høre den kurrende lyden fra hannene.

Din lokale elektriker i Suldal

Foto: Jarle Lunde/ Suldal Foto

Et paddepar mellom alle strimlene med egg som allerede er lagt. Legg merke til blodigla som har festet seg i brystet til hunpadda for å suge blod.

Suldal Installasjon er blitt en del av Ryfylke Elektro AS og vi vil med dette styrke vår posisjon og fortsette som din lokale elektriker i Suldal under navnet Ryfylke Elektro Suldal. Vi holder til i samme lokaler som før.

El-installasjon til privat og næring Brann/El-kontroll/Varmepumper Landbrukskontroll

VELKOMMEN TIL SULDAL!

Kontakt Kjetil Larsen på telefon 52 78 68 68 eller 989 03 400. E-post: post@ryfylke-elektro.no

SULDAL

De første froskene ankommer yngleplassene like etter at isen har gått. Frosken finnes ganske høyt til fjells, opp i mot 1000 meter over havet i våre områder.

42

straks dukke ned i gjørmebunnen og bli der et kvarters tid før de kommer forsiktig opp igjen. Da gjelder det å sitte stille for å unngå å skremme de igjen. Paddene bruker gjerne hele vannet på leting etter partner og den bryr seg ikke så mye om folk som kommer gående. På land hopper den ikke så lett, og den går mer enn den hopper. Treffer du på ei padde i marka vil

Fri | Nr. 1 | 2018

den heller krype sammen i skogbunnen i stedet for å hoppe av gårde slik frosken som regel gjør. Paddene har få fiender i naturen. Det er fordi den er beskyttet av giftkjertler på ryggen. Dersom en fisk skulle gape over ei padde eller rumpetroll vil den straks spytte den ut igjen på grunn av giften. Musvåken er en rovfugl som har funnet ut av dette og snur paddene på ryggen for å spise innmaten fra buksida.

Da unngår den giftkjertlene på ryggen.

Frosken derimot har ingen giftkjertler og er utsatt for predasjon fra en rekke fiender. I vannet er det ørret, og på land er hoggorm, hegre og musvåk de vanligste froskejegerne. Derfor er den også langt mer sky og forsiktig enn det padda er.

Det er frosken som er mest vanlig av de to artene. Bare noen få plasser vil paddene være i flertall og dette er som regel nærme kysten. Frosken går også høyere til fjells og er registrert i 1200 meters høyde på Finse. Begge artene er mest aktive om nettene, men jakter også om dagen i regnvær. Næring er forskjellige typer virvelløse dyr som meitemark, snegler og insekter.

Både frosk og padder ser ut til å ha en generell nedgang i bestanden på landsbasis. Det kan ha noe å gjøre med den sure nedbøren, i alle fall i sør.

Dessuten blir flere og flere dammer fyllt igjen, og amfibiene mister sine oppvekstområder. Bilen er også en stor trussel. I områder med mye trafikk kan den gjøre store innhogg i både frosk- og paddebestanden. •

Suldal Turistkontor, Fossheim opnar 2. mai for sesongen. Velkommen innom - så kan me tipse deg om gode opplevingar i skattkammeret vårt!

#SandiSuldal visitsuldal.no #visitsuldal Tlf. 989 03 400 • ryfylke-elektro.no • Nedre- Dalane 11, 4230 Sand

Ynskjer du ein lokal bank som du kan ringa direkte til?

Kor rådgjevaren din ordnar alt for deg?

Då skal du ta kontakt med ein av oss!

Me kan hjelpa deg med alt innan lån/finansiering og forsikring.

Tlf. 51 75 44 00 hjelmeland-sparebank.no Du finn oss på Facebook

Ryfylkebanken – alltid tett på

N AT U R

Noen av froskeparene har allerede lagt egg, men enslige hanner ligger og venter på nye hunner som kommer fra vinterdvalen til gytplassen. Sitter du stille i nærheten kan du høre den kurrende lyden fra hannene.

Din lokale elektriker i Suldal

Foto: Jarle Lunde/ Suldal Foto

Et paddepar mellom alle strimlene med egg som allerede er lagt. Legg merke til blodigla som har festet seg i brystet til hunpadda for å suge blod.

Suldal Installasjon er blitt en del av Ryfylke Elektro AS og vi vil med dette styrke vår posisjon og fortsette som din lokale elektriker i Suldal under navnet Ryfylke Elektro Suldal. Vi holder til i samme lokaler som før.

El-installasjon til privat og næring Brann/El-kontroll/Varmepumper Landbrukskontroll

VELKOMMEN TIL SULDAL!

Kontakt Kjetil Larsen på telefon 52 78 68 68 eller 989 03 400. E-post: post@ryfylke-elektro.no

SULDAL

De første froskene ankommer yngleplassene like etter at isen har gått. Frosken finnes ganske høyt til fjells, opp i mot 1000 meter over havet i våre områder.

42

straks dukke ned i gjørmebunnen og bli der et kvarters tid før de kommer forsiktig opp igjen. Da gjelder det å sitte stille for å unngå å skremme de igjen. Paddene bruker gjerne hele vannet på leting etter partner og den bryr seg ikke så mye om folk som kommer gående. På land hopper den ikke så lett, og den går mer enn den hopper. Treffer du på ei padde i marka vil

Fri | Nr. 1 | 2018

den heller krype sammen i skogbunnen i stedet for å hoppe av gårde slik frosken som regel gjør. Paddene har få fiender i naturen. Det er fordi den er beskyttet av giftkjertler på ryggen. Dersom en fisk skulle gape over ei padde eller rumpetroll vil den straks spytte den ut igjen på grunn av giften. Musvåken er en rovfugl som har funnet ut av dette og snur paddene på ryggen for å spise innmaten fra buksida.

Da unngår den giftkjertlene på ryggen.

Frosken derimot har ingen giftkjertler og er utsatt for predasjon fra en rekke fiender. I vannet er det ørret, og på land er hoggorm, hegre og musvåk de vanligste froskejegerne. Derfor er den også langt mer sky og forsiktig enn det padda er.

Det er frosken som er mest vanlig av de to artene. Bare noen få plasser vil paddene være i flertall og dette er som regel nærme kysten. Frosken går også høyere til fjells og er registrert i 1200 meters høyde på Finse. Begge artene er mest aktive om nettene, men jakter også om dagen i regnvær. Næring er forskjellige typer virvelløse dyr som meitemark, snegler og insekter.

Både frosk og padder ser ut til å ha en generell nedgang i bestanden på landsbasis. Det kan ha noe å gjøre med den sure nedbøren, i alle fall i sør.

Dessuten blir flere og flere dammer fyllt igjen, og amfibiene mister sine oppvekstområder. Bilen er også en stor trussel. I områder med mye trafikk kan den gjøre store innhogg i både frosk- og paddebestanden. •

Suldal Turistkontor, Fossheim opnar 2. mai for sesongen. Velkommen innom - så kan me tipse deg om gode opplevingar i skattkammeret vårt!

#SandiSuldal visitsuldal.no #visitsuldal Tlf. 989 03 400 • ryfylke-elektro.no • Nedre- Dalane 11, 4230 Sand

Ynskjer du ein lokal bank som du kan ringa direkte til?

Kor rådgjevaren din ordnar alt for deg?

Då skal du ta kontakt med ein av oss!

Me kan hjelpa deg med alt innan lån/finansiering og forsikring.

Tlf. 51 75 44 00 hjelmeland-sparebank.no Du finn oss på Facebook

Ryfylkebanken – alltid tett på

S A U DA

Hytta er ĂŠn av mange, men ikke to av dem er like.

Felles for dem alle er at de ikke roper etter oppmerksomhet.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

45

S A U DA

Hytta er ĂŠn av mange, men ikke to av dem er like.

Felles for dem alle er at de ikke roper etter oppmerksomhet.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

45

S A U DA

S A U DA

Trender kommer og går, men god design står seg. Heddahyttene, som er utviklet av arkitekt Jon Haug, er designet med tanke på norsk hyttetradisjon. Hytta ligger lavt i terrenget og roper ikke etter oppmerksomhet.

Hytteeier fikk hjelp av interiørkonsulent til å skape den gode hytteatmosfæren.

Mange og gode kvalitetstekstiler gir et lunt uttrykk, selv om innredningen ellers er stram og nordisk.

H

øyt hevet over langstrakte Saudafjorden, skimtes noen spredte hyttetak inne blant furustammene. Langt under oss blinker fjorden som delvis ligger islagt denne kalde dagen i februar. På motsatt side strekker Svandalsfjellene seg, hvor alpinbrødrene Halsnes en gang herjet i slalåmbakkene på 70-tallet. Det er ingenting å si på utsikten fra det nye hyttefeltet på Vetrhus, det er sikkert.

– Utsikten er bare makalaus, og det er et veldig stille og rolig område. De fleste hyttene i Sauda ligger ved ski­ trekket i Svandalen, men det er bare en 20 ­minutters biltur unna. Dette er en ­hyttemodell som heter Sports Hedda, det vil si at den er mindre og mer tilrettelagt for et aktivt friluftsliv med godt med boder og lagringsplass for utstyr, forteller

46

Hytta ligger på solsiden i Sauda, høyt hevet over Saudafjorden og med utsikt til Svandalsfjellene på motsatt side. Kledningen er av gran adeltre og trenger ikke vedlikehold, den skal bare grånes med årene.

Svein Tore Edland i Suldal Hyttebygg.

kjente Ålhytta. Den gang arbeidet Haug i arkitektfirmaet Lund og Slaatto, men da Hytta er en såkalt visningshytte, han sluttet, der tegnet han en ny hytte det vil si at går du med hytteplaner, har du som han kalte for Hedda. Dette var på mulighet til å prøvebo den en helg. Hytta 1990-tallet. Da Haug som 70-åring trakk er på 64 kvm, med tre soverom, bad og seg tilbake, trengte han en arvtaker til åpen stue/kjøkkenløsning. Hyttekroppen Hedda og kontaktet oss i Kima Arkiteker delt inn i tre moduler hvor den midtertur. Vi fant fort tonen, og han fikk tillit til ste hever seg over de to andre, et grep som at vi kunne føre Hedda-arven videre, forskaper luft og god romfølelse inne i stue teller arkitekt Kristoffer Moe Bøksle som og kjøkken. Både arkitektur og uttrykk er en av tre partnere i Kima Arkitektur. minner mye om en

Haug tok med seg Arkitektens grunnidé hyttetype mange av flere av de gode kvalitetene var at hytter skal oss allerede har kjennog særpreget fra Ålhytta, da tilpasse seg terrenget skap til. Det har sin han tegnet det som skulle bli og ikke ruve i landnaturlige forklaring.

Heddahyttenes formspråk. skapet.

– Vi har jobbet Arkitektens grunnidé var at med Heddahyttene siden 2009. Hedda ble hytter skal tilpasse seg terrenget og ikke i sin tid utviklet av arkitekt Jon Haug som ruve i landskapet. på 1960-tallet tegnet den kanskje mer

– Det som kjennetegner en­

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

47

S A U DA

S A U DA

Trender kommer og går, men god design står seg. Heddahyttene, som er utviklet av arkitekt Jon Haug, er designet med tanke på norsk hyttetradisjon. Hytta ligger lavt i terrenget og roper ikke etter oppmerksomhet.

Hytteeier fikk hjelp av interiørkonsulent til å skape den gode hytteatmosfæren.

Mange og gode kvalitetstekstiler gir et lunt uttrykk, selv om innredningen ellers er stram og nordisk.

H

øyt hevet over langstrakte Saudafjorden, skimtes noen spredte hyttetak inne blant furustammene. Langt under oss blinker fjorden som delvis ligger islagt denne kalde dagen i februar. På motsatt side strekker Svandalsfjellene seg, hvor alpinbrødrene Halsnes en gang herjet i slalåmbakkene på 70-tallet. Det er ingenting å si på utsikten fra det nye hyttefeltet på Vetrhus, det er sikkert.

– Utsikten er bare makalaus, og det er et veldig stille og rolig område. De fleste hyttene i Sauda ligger ved ski­ trekket i Svandalen, men det er bare en 20 ­minutters biltur unna. Dette er en ­hyttemodell som heter Sports Hedda, det vil si at den er mindre og mer tilrettelagt for et aktivt friluftsliv med godt med boder og lagringsplass for utstyr, forteller

46

Hytta ligger på solsiden i Sauda, høyt hevet over Saudafjorden og med utsikt til Svandalsfjellene på motsatt side. Kledningen er av gran adeltre og trenger ikke vedlikehold, den skal bare grånes med årene.

Svein Tore Edland i Suldal Hyttebygg.

kjente Ålhytta. Den gang arbeidet Haug i arkitektfirmaet Lund og Slaatto, men da Hytta er en såkalt visningshytte, han sluttet, der tegnet han en ny hytte det vil si at går du med hytteplaner, har du som han kalte for Hedda. Dette var på mulighet til å prøvebo den en helg. Hytta 1990-tallet. Da Haug som 70-åring trakk er på 64 kvm, med tre soverom, bad og seg tilbake, trengte han en arvtaker til åpen stue/kjøkkenløsning. Hyttekroppen Hedda og kontaktet oss i Kima Arkiteker delt inn i tre moduler hvor den midtertur. Vi fant fort tonen, og han fikk tillit til ste hever seg over de to andre, et grep som at vi kunne føre Hedda-arven videre, forskaper luft og god romfølelse inne i stue teller arkitekt Kristoffer Moe Bøksle som og kjøkken. Både arkitektur og uttrykk er en av tre partnere i Kima Arkitektur. minner mye om en

Haug tok med seg Arkitektens grunnidé hyttetype mange av flere av de gode kvalitetene var at hytter skal oss allerede har kjennog særpreget fra Ålhytta, da tilpasse seg terrenget skap til. Det har sin han tegnet det som skulle bli og ikke ruve i landnaturlige forklaring.

Heddahyttenes formspråk. skapet.

– Vi har jobbet Arkitektens grunnidé var at med Heddahyttene siden 2009. Hedda ble hytter skal tilpasse seg terrenget og ikke i sin tid utviklet av arkitekt Jon Haug som ruve i landskapet. på 1960-tallet tegnet den kanskje mer

– Det som kjennetegner en­

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

47

S A U DA

Hedda Sportshytter, som tilpasser seg moderne mennesker som har hytte som base for aktiviteter. De har et begrenset areal og koster mindre. I norsk hytte­ tradisjon skiller hyttene seg fra boligene våre. Der ligger en stor og viktig verdi, at hytte- og boligarkitektur er forskjellig, mener arkitekt Moe Bøksle.

­ eddahytte, er at de er lave. Taket legger H seg helt ned mot terrenget og nærmest omslutter hytta. Den underordner seg landskapet, men likevel er den luftig og åpen inne. En viktig filosofi er at når du setter deg ned, skal du kunne få inn hele panoramautsikten, enten du sitter ved spisebordet eller i sofaen i karnappet.

Jon Haug gjentok veldig ofte at når du er på hytta, skal du sette deg ned og slappe av. Det er en tanke vi liker godt, sier Moe Bøksle.

Heddahyttene er modulbaserte.

Det vil si at modulene bygges ferdig på fabrikk og settes sammen på stedet. Fra modulene ankommer tomten, går det tre dager før hytta er tett.

– Dette er arkitektur med høy grad av detaljering og som er raffinert i detaljene.

Det at modulene bygges på fabrikk, gir en helt annen mulighet for presisjon som man normalt ikke får til på byggeplassen.

Konstruksjonen gir dessuten rom for stor fleksibilitet. Det finnes etterhvert mange Heddahytter, men ikke to av dem er like.

En ny trend nå er mindre hytter. Heldigvis kom det en motreaksjon på alle de store hyttene som ble som en overdådig bolig nummer to. Vi har derfor utviklet

48

S A U DA

Kjøkkeninnredningen er fra den danske kjøkkenprodusenten Aubo og modellen heter Black Oak Line. Den lange vindus­ rekka gjør at man tar inn hele panoramaet utenfor, enten man lager mat eller sitter ved bordet.

Fri | Nr. 1 | 2018

På Vetrhus fikk interiørkonsulent Ann Elin Eriksen Sørøy mer eller mindre frie tøyler da hun ble bedt om å bistå med innredningen. En stedbygd sofa i karnappet og kjøkkeninnredning i sort, var allerede på plass da hun gikk i gang.

– Min store lidenskap har alltid vært å innrede hytter til kunder, så dette var et morsomt oppdrag. Innredningen på denne hytta har en moderne, nordisk stil. Rette linjer, overflater i lyst treverk, blandet med overflater som laminat og "betong-look". Utgangspunktet mitt var at vegger og tak var ubehandlet. Stedbygd sofa og sort kjøkken uttrykte allerede en moderne stil, her så jeg en helhet ved å videreføre rette linjer og en enkel innredning. Samtidig ville jeg gjøre det lunt og stilfullt med tekstiler i ull, vadmel, lin, vasket bomull og velur.

– Så må vi ikke glemme utsikten, den

Fri | Nr. 1 | 2018

Svein Tore Edland i Suldal Hyttebygg.

er enestående! Som balsam for kropp og sjel. På det ene soverommet drømte jeg meg helt bort - tenk å kunne våkne til denne fantastiske utsikten mot fjorden.

Som hytteeier har man som regel noen ønsker når det kommer til interiøret, men vi klarer ikke alltid å se for oss farger, løsninger og riktig uttrykk satt sammen.

Da kan det være lurt å søke hjelp. Men skal jeg kun gi ett råd, må det være å legge vekt på tekstilene, de er kjempeviktige, sier interiørkonsulenten. •

49

S A U DA

Hedda Sportshytter, som tilpasser seg moderne mennesker som har hytte som base for aktiviteter. De har et begrenset areal og koster mindre. I norsk hytte­ tradisjon skiller hyttene seg fra boligene våre. Der ligger en stor og viktig verdi, at hytte- og boligarkitektur er forskjellig, mener arkitekt Moe Bøksle.

­ eddahytte, er at de er lave. Taket legger H seg helt ned mot terrenget og nærmest omslutter hytta. Den underordner seg landskapet, men likevel er den luftig og åpen inne. En viktig filosofi er at når du setter deg ned, skal du kunne få inn hele panoramautsikten, enten du sitter ved spisebordet eller i sofaen i karnappet.

Jon Haug gjentok veldig ofte at når du er på hytta, skal du sette deg ned og slappe av. Det er en tanke vi liker godt, sier Moe Bøksle.

Heddahyttene er modulbaserte.

Det vil si at modulene bygges ferdig på fabrikk og settes sammen på stedet. Fra modulene ankommer tomten, går det tre dager før hytta er tett.

– Dette er arkitektur med høy grad av detaljering og som er raffinert i detaljene.

Det at modulene bygges på fabrikk, gir en helt annen mulighet for presisjon som man normalt ikke får til på byggeplassen.

Konstruksjonen gir dessuten rom for stor fleksibilitet. Det finnes etterhvert mange Heddahytter, men ikke to av dem er like.

En ny trend nå er mindre hytter. Heldigvis kom det en motreaksjon på alle de store hyttene som ble som en overdådig bolig nummer to. Vi har derfor utviklet

48

S A U DA

Kjøkkeninnredningen er fra den danske kjøkkenprodusenten Aubo og modellen heter Black Oak Line. Den lange vindus­ rekka gjør at man tar inn hele panoramaet utenfor, enten man lager mat eller sitter ved bordet.

Fri | Nr. 1 | 2018

På Vetrhus fikk interiørkonsulent Ann Elin Eriksen Sørøy mer eller mindre frie tøyler da hun ble bedt om å bistå med innredningen. En stedbygd sofa i karnappet og kjøkkeninnredning i sort, var allerede på plass da hun gikk i gang.

– Min store lidenskap har alltid vært å innrede hytter til kunder, så dette var et morsomt oppdrag. Innredningen på denne hytta har en moderne, nordisk stil. Rette linjer, overflater i lyst treverk, blandet med overflater som laminat og "betong-look". Utgangspunktet mitt var at vegger og tak var ubehandlet. Stedbygd sofa og sort kjøkken uttrykte allerede en moderne stil, her så jeg en helhet ved å videreføre rette linjer og en enkel innredning. Samtidig ville jeg gjøre det lunt og stilfullt med tekstiler i ull, vadmel, lin, vasket bomull og velur.

– Så må vi ikke glemme utsikten, den

Fri | Nr. 1 | 2018

Svein Tore Edland i Suldal Hyttebygg.

er enestående! Som balsam for kropp og sjel. På det ene soverommet drømte jeg meg helt bort - tenk å kunne våkne til denne fantastiske utsikten mot fjorden.

Som hytteeier har man som regel noen ønsker når det kommer til interiøret, men vi klarer ikke alltid å se for oss farger, løsninger og riktig uttrykk satt sammen.

Da kan det være lurt å søke hjelp. Men skal jeg kun gi ett råd, må det være å legge vekt på tekstilene, de er kjempeviktige, sier interiørkonsulenten. •

49

S U L DA L

Bakstehuset «Det Gode Liv» Henger flagget ute, er du velkommen inn. Bakstehuset ved Lågens bredd lokker både naboer og forbipasserende med duften av nybakst.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

D

Ovnen er 1,25 meter lang, det er plass til et helt lam, om så var. Fra det fyres opp, til ovnen er klar for steking, går det cirka 4 timer. Mye og god isolasjon gjør at ettervarmen varer lenge og kan benyttes til middagslaging.

et var for fem år siden. Else og Olav Vemund Stråpa skulle snart bli pensjonister etter mange år i arbeidslivet. En helt vanlig søndag spiste de middag på Gullingen sammen med Helga og Jan Møgedal. Den samtalen skulle forme fremtiden mer enn de ante.

Bedagelige pensjonistdager kunne de i hvert fall se langt etter.

– Jeg husker at jeg var så inspirert etter det møtet at jeg nærmest fløy! Helga og Jan fortalte masse om sitt bakstehus og hvor givende det var med dette. Ofte hadde de besøk av ungdommer fra Hiimsmoen til pizzabaking, andre ganger inviterte de venner og familie til felles middager og bakekvelder.

– Vi må bygge bakstehus, Olav!

– Det er greit, men på ett vilkår, at jeg får bygge huset som grindabygg.

«Vi må bygge Olav!»

Omtrent slik forløp sambakstehus, talen mellom ektefellene seg etter søndagsmiddagen. Else hadde ingen innvendinger mot byggekravet, og dermed var et nytt og altoppslukende prosjekt i gang. Bakstehuset "Det Gode Liv" skulle reise seg en

Fri | Nr. 1 | 2018

ELSE STRÅPA

51

S U L DA L

Bakstehuset «Det Gode Liv» Henger flagget ute, er du velkommen inn. Bakstehuset ved Lågens bredd lokker både naboer og forbipasserende med duften av nybakst.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

D

Ovnen er 1,25 meter lang, det er plass til et helt lam, om så var. Fra det fyres opp, til ovnen er klar for steking, går det cirka 4 timer. Mye og god isolasjon gjør at ettervarmen varer lenge og kan benyttes til middagslaging.

et var for fem år siden. Else og Olav Vemund Stråpa skulle snart bli pensjonister etter mange år i arbeidslivet. En helt vanlig søndag spiste de middag på Gullingen sammen med Helga og Jan Møgedal. Den samtalen skulle forme fremtiden mer enn de ante.

Bedagelige pensjonistdager kunne de i hvert fall se langt etter.

– Jeg husker at jeg var så inspirert etter det møtet at jeg nærmest fløy! Helga og Jan fortalte masse om sitt bakstehus og hvor givende det var med dette. Ofte hadde de besøk av ungdommer fra Hiimsmoen til pizzabaking, andre ganger inviterte de venner og familie til felles middager og bakekvelder.

– Vi må bygge bakstehus, Olav!

– Det er greit, men på ett vilkår, at jeg får bygge huset som grindabygg.

«Vi må bygge Olav!»

Omtrent slik forløp sambakstehus, talen mellom ektefellene seg etter søndagsmiddagen. Else hadde ingen innvendinger mot byggekravet, og dermed var et nytt og altoppslukende prosjekt i gang. Bakstehuset "Det Gode Liv" skulle reise seg en

Fri | Nr. 1 | 2018

ELSE STRÅPA

51

S U L DA L

S U L DA L

Else og Olav Vemund Stråpa har ikke bare bygget et bakstehus, men en sosial møteplass.

Flagget på veggen viser at det er baking på gang.

Stikk innom, da vel!

52

baguette-lengde fra Lågen. Olav brukte de neste to årene på å få bygget ferdig.

Tømmer ble hentet på skogen. Snekkeren tok det han fant, noen trær var både krokete og bøyde, detaljer som setter sitt fine preg på bygget i dag.

– Vi fikk mange gode råd fra Helga og Jan underveis. Det er ikke rett frem å sette opp et bakstehus. Hvordan bør for eksempel ovnen bygges for best mulig bakeresultat? Heldigvis hadde de gjort

Fri | Nr. 1 | 2018

seg en del erfaringer som kom godt med. jeg kjenner at dette er godt for oss to. Folk

Etter mange år med arbeid i psykiaringer og spør om de kan komme bort for trien, var ett av Elses mål at huset skulle å bake, da samles vi rett som det er rundt være et sted for den gode samtalen. Det bakebordet. Før jul har vi fast nabotreff, målet virker å være oppfylt. Samtalen en veldig hyggelig tradisjon. Da kommer flyter lekende lett mens Lågen siger alle de gamle historiene frem, om gårder forbi utenfor vinduet denne formiddaog folk her. Det blir fort god stemning i gen. Gode naboer på Stråpa er samlet til dette huset, det merker vi. brødbaking, som så mange ganger før. Det

Hver dag mellom klokken 12 og 13 svever mel rundt i luften mens oppskrifhar Olav innført fast tea-time. En rutine ter diskuteres. som årvåkne naboer har fanget opp. Ofte

– Sender du kanelen? stikker de innom for et lite avbrekk i

Flittige hender knar og elter, snart dagens gjøremål. står brett med boller og brød klare til

– Flagget ved døren er et signal om at steking. Olav var tidlig oppe og fyrte i, det det er folk i huset. Da er det ikke lov å gå går timer før den digre ovnen forbi, humrer Olav. Om det er har nådd riktig temperatur. kjente eller ukjente, et besøk «Flagget ved Men nå er asken raket ut og blir alltid satt pris på. ­døren er et ­s ignal om at det baksten sendes langt innover er folk i huset.» i dypet. Så er det bare å En ting har Else og vente – ulidelig lenge – mens Olav erfart: Det er alltid duften sprer seg og pirrer neseborene. noe å lære av andre. En sommer dro de

– Dette er bare en stor glede. Olav og til bakeriet i Lom på inspirerende besøk jeg har alltid vært veldig travle og sosiale, hos bakermester Morten Schakenda.

Fri | Nr. 1 | 2018

53

S U L DA L

S U L DA L

Else og Olav Vemund Stråpa har ikke bare bygget et bakstehus, men en sosial møteplass.

Flagget på veggen viser at det er baking på gang.

Stikk innom, da vel!

52

baguette-lengde fra Lågen. Olav brukte de neste to årene på å få bygget ferdig.

Tømmer ble hentet på skogen. Snekkeren tok det han fant, noen trær var både krokete og bøyde, detaljer som setter sitt fine preg på bygget i dag.

– Vi fikk mange gode råd fra Helga og Jan underveis. Det er ikke rett frem å sette opp et bakstehus. Hvordan bør for eksempel ovnen bygges for best mulig bakeresultat? Heldigvis hadde de gjort

Fri | Nr. 1 | 2018

seg en del erfaringer som kom godt med. jeg kjenner at dette er godt for oss to. Folk

Etter mange år med arbeid i psykiaringer og spør om de kan komme bort for trien, var ett av Elses mål at huset skulle å bake, da samles vi rett som det er rundt være et sted for den gode samtalen. Det bakebordet. Før jul har vi fast nabotreff, målet virker å være oppfylt. Samtalen en veldig hyggelig tradisjon. Da kommer flyter lekende lett mens Lågen siger alle de gamle historiene frem, om gårder forbi utenfor vinduet denne formiddaog folk her. Det blir fort god stemning i gen. Gode naboer på Stråpa er samlet til dette huset, det merker vi. brødbaking, som så mange ganger før. Det

Hver dag mellom klokken 12 og 13 svever mel rundt i luften mens oppskrifhar Olav innført fast tea-time. En rutine ter diskuteres. som årvåkne naboer har fanget opp. Ofte

– Sender du kanelen? stikker de innom for et lite avbrekk i

Flittige hender knar og elter, snart dagens gjøremål. står brett med boller og brød klare til

– Flagget ved døren er et signal om at steking. Olav var tidlig oppe og fyrte i, det det er folk i huset. Da er det ikke lov å gå går timer før den digre ovnen forbi, humrer Olav. Om det er har nådd riktig temperatur. kjente eller ukjente, et besøk «Flagget ved Men nå er asken raket ut og blir alltid satt pris på. ­døren er et ­s ignal om at det baksten sendes langt innover er folk i huset.» i dypet. Så er det bare å En ting har Else og vente – ulidelig lenge – mens Olav erfart: Det er alltid duften sprer seg og pirrer neseborene. noe å lære av andre. En sommer dro de

– Dette er bare en stor glede. Olav og til bakeriet i Lom på inspirerende besøk jeg har alltid vært veldig travle og sosiale, hos bakermester Morten Schakenda.

Fri | Nr. 1 | 2018

53

S U L DA L

GRAVING, BORING

GRAVING OG SPRENGING BORING & SPRENGING Bakstehuset er bygget som grindabygg og egenhendig satt opp av Olav. 40 trenagler holder bygget sammen. ­Lykter og gamle bakered­ skaper sørger for miljø og stemning.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Else og Olav Stråpa har fått besøk av Gyrid Bakka og Inger Bråtveit til fellesbaking.

Etterpå serveres det smaks­ prøver og gode historier ved langbordet.

Det blir ikke brød til hesten i dag. Den pleier å få de som blir for mye stekt, noe som – dessverre for hesten – skjer sjeldnere og sjeldnere.

54

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen™ er små Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taket isås™ etter at ™ hvor taket isås ™ nettingsekker fylt med torvjord, etter at er Torvklossen kompakt og isolerer sekkene ut. Torvklossen Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv! er små ™ er kompakt isolerer sekkene er lagt ut.med Torvklossen derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter ™ derfor veldig bra.

De ligger på taket og ikke blåse av.

Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. er kompakt ogåvil isolerer sekkene er ut.

Torvklossen blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. derfor veldig bra. De ligger stødig på taket og vil ikke Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle frakte. ™ Vi leverer også ogågranitt.

grønnsaker og kjøtt, alt går inn i ovnen og er perfekt stekt når det lir mot middagstid. Kjøttet blir utrolig mørt og saftig på denne måten.

– Vi bygde huset for oss selv, men før vi var ferdige ringte det folk og spurte om å få komme. Nå leier vi også ut til mindre grupper og arrangementer. Ikke visste vi hvor dette prosjektet skulle ta oss, men gu´ så kjekt det er! •

Vi leverer

| Tlf: 51 62 75 48 også ferdigplen www.grasrota.net 62 75rull, 48 | Tlf: 51på www.grasrota.net

Alle sedumtak og granitt.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Så Så enkelt enkelt at at du du kan kan gjøre gjøre det det selv! selv! Torvklossen Torvklossen er er små små Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at ™ hvor taket isås ™isolerer nettingsekker fylt med torvjord, etter at ™ er sekkene er lagt ut.

Torvklossen kompakt og ™ Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at sekkene ut. Torvklossen er kompakt og isolerer Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små ™ ™ er sekkene er lagt ut.

Torvklossen kompakt og isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket vil ikke nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter sekkene er lagt ut.

Torvklossen er kompakt og isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisåsvil ikkeat nettingsekker fylt med torvjord, hvor etter at ™ derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. ™ sekkene er lagt ut.

Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av. er Delagt kan ut. lagres ute før bruk, og er enkle frakte. sekkene Torvklossen er kompakt ogåisolerer blåse av.

De lagres ute bruk, og enkle å frakte. www.grasrota.net Tlf: 51 derfor veldig bra.

De taket og ikke blåse av.

De kan kan lagres ute før førstødig bruk, på og er er enkle åvil frakte. derfor veldig bra.

De ligger ligger på taket og ikke Vi leverer leverer også ferdigplen påstødig rull, sedumtak sedumtak og vil granitt.

Vi også ferdigplen på rull, og granitt. blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. blåse av. De kan lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle ågranitt. frakte.

Vi også ferdigplen og www.grasrota.net 51 Vi leverer leverer også ferdigplen på rull, sedumtak ogTlf: granitt. ™ ™ ™ ™

Nokian-dekk

÷ 50 %

på Vianor sine listeprisar.

÷ kr 150 på hjulskift for NAFmedlemmer.

Ta med medlemsbevis.

Påskekampanje

Hakka Green

Hakka Blue

62 75 48 | sanD servicesenter as Gratis spyle62 75 Me 48hjelper4230 | deg sand med: væske for NAFVi • Båter • Motorer • Båtutstyr • Verksted båt-service • Vi leverer leverer også også ferdigplen ferdigplen på på rull, rull, sedumtak sedumtak og og granitt. granitt. tlf: 52 79 74 86 • Verksted bil • Falck bilberging • www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 Vinterlagring 48 medlemmer!

T Dekk •sand-servicesenter.no Bilutleige • Mobil • Propan • Kiosk r BES

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen er små www.grasrota.net | Tlf:51 51 6275 75 48 www.grasrota.net www.grasrota.net || Tlf: Tlf: 51 62 62 75 48 48 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 75 48 48 www.grasrota.net || Tlf: 51 62 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 48 48

™

Fri | Nr. 1 | 2018

Klungtveit Maskin AS

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen™ er små Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taket isås™ etter at nettingsekker fylt torvjord, hvor taket isås etter at er kompakt og™isolerer sekkene eratlagt ut.med Torvklossen Så enkelt du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak™ og granitt. sekkene er lagt ut.med Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter ™ derfor veldig bra.

De ligger på taket og ikke blåse av.

Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. sekkene er ut.

Torvklossen er kompakt ogåvil isolerer blåse De kan lagres ute førstødig bruk, på og er enkle frakte. derforav. veldig bra.

De ligger taket og åvil ikke Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres| ute før bruk, og er enkle frakte. www.grasrota.net Tlf: 51på 62 75rull, 48 Vi leverer også sedumtak ogågranitt.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Bakeboken hans er nærmest bibelen for de bakeglade og står fremst i hylla. I bakstehuset prøves det ut nye oppskrifter stadig vekk, men gjengangerne er oftest ulike typer brød, focaccia, boller og pizza.

Også middager lages i ovnen.

– Bakingen foregår ofte tidlig på dagen. Når vi utpå formiddagen er ferdige, er det bare å sette inn en gryte­ rett eller et lammelår og la det stå på ettervarme resten av dagen. Poteter,

KAN ÒG HJELPE MED: ÒG HJELPE MED: • VegarME ogKAN tomter Vegar og tomter • Kraning og transport • Kraning og transport Flytting med maskintralle inntil 20 tonn • Flytting med maskintralle inntil 20 tonn Utleige av kompressor og boreutstyr • Utleige av kompressor og boreutstyr • Hoppetusse

|

Ta med medl.bevis. e

Det

lokalt

dla Gjeld fredag å han 23.3 kl. 16.00-18.00 og laurdag 24.3 kl. 10.00-14.00

Sand Servicesenter as Hakka blue

est 4230 Sand • Tlf. 52 79 74 86 • www.sand-servicesenter.no t er b Hakka green

De la lokalt nd å ha

Sand Servicesenter as

S U L DA L

GRAVING, BORING

GRAVING OG SPRENGING BORING & SPRENGING Bakstehuset er bygget som grindabygg og egenhendig satt opp av Olav. 40 trenagler holder bygget sammen. ­Lykter og gamle bakered­ skaper sørger for miljø og stemning.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Else og Olav Stråpa har fått besøk av Gyrid Bakka og Inger Bråtveit til fellesbaking.

Etterpå serveres det smaks­ prøver og gode historier ved langbordet.

Det blir ikke brød til hesten i dag. Den pleier å få de som blir for mye stekt, noe som – dessverre for hesten – skjer sjeldnere og sjeldnere.

54

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen™ er små Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taket isås™ etter at ™ hvor taket isås ™ nettingsekker fylt med torvjord, etter at er Torvklossen kompakt og isolerer sekkene ut. Torvklossen Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv! er små ™ er kompakt isolerer sekkene er lagt ut.med Torvklossen derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter ™ derfor veldig bra.

De ligger på taket og ikke blåse av.

Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. er kompakt ogåvil isolerer sekkene er ut.

Torvklossen blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. derfor veldig bra. De ligger stødig på taket og vil ikke Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle frakte. ™ Vi leverer også ogågranitt.

grønnsaker og kjøtt, alt går inn i ovnen og er perfekt stekt når det lir mot middagstid. Kjøttet blir utrolig mørt og saftig på denne måten.

– Vi bygde huset for oss selv, men før vi var ferdige ringte det folk og spurte om å få komme. Nå leier vi også ut til mindre grupper og arrangementer. Ikke visste vi hvor dette prosjektet skulle ta oss, men gu´ så kjekt det er! •

Vi leverer

| Tlf: 51 62 75 48 også ferdigplen www.grasrota.net 62 75rull, 48 | Tlf: 51på www.grasrota.net

Alle sedumtak og granitt.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Så Så enkelt enkelt at at du du kan kan gjøre gjøre det det selv! selv! Torvklossen Torvklossen er er små små Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at ™ hvor taket isås ™isolerer nettingsekker fylt med torvjord, etter at ™ er sekkene er lagt ut.

Torvklossen kompakt og ™ Så enkelt at du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at sekkene ut. Torvklossen er kompakt og isolerer Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små ™ ™ er sekkene er lagt ut.

Torvklossen kompakt og isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket vil ikke nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter sekkene er lagt ut.

Torvklossen er kompakt og isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisåsvil ikkeat nettingsekker fylt med torvjord, hvor etter at ™ derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. ™ sekkene er lagt ut.

Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av. er Delagt kan ut. lagres ute før bruk, og er enkle frakte. sekkene Torvklossen er kompakt ogåisolerer blåse av.

De lagres ute bruk, og enkle å frakte. www.grasrota.net Tlf: 51 derfor veldig bra.

De taket og ikke blåse av.

De kan kan lagres ute før førstødig bruk, på og er er enkle åvil frakte. derfor veldig bra.

De ligger ligger på taket og ikke Vi leverer leverer også ferdigplen påstødig rull, sedumtak sedumtak og vil granitt.

Vi også ferdigplen på rull, og granitt. blåse av.

De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. blåse av. De kan lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle ågranitt. frakte.

Vi også ferdigplen og www.grasrota.net 51 Vi leverer leverer også ferdigplen på rull, sedumtak ogTlf: granitt. ™ ™ ™ ™

Nokian-dekk

÷ 50 %

på Vianor sine listeprisar.

÷ kr 150 på hjulskift for NAFmedlemmer.

Ta med medlemsbevis.

Påskekampanje

Hakka Green

Hakka Blue

62 75 48 | sanD servicesenter as Gratis spyle62 75 Me 48hjelper4230 | deg sand med: væske for NAFVi • Båter • Motorer • Båtutstyr • Verksted båt-service • Vi leverer leverer også også ferdigplen ferdigplen på på rull, rull, sedumtak sedumtak og og granitt. granitt. tlf: 52 79 74 86 • Verksted bil • Falck bilberging • www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 Vinterlagring 48 medlemmer!

T Dekk •sand-servicesenter.no Bilutleige • Mobil • Propan • Kiosk r BES

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen er små www.grasrota.net | Tlf:51 51 6275 75 48 www.grasrota.net www.grasrota.net || Tlf: Tlf: 51 62 62 75 48 48 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 75 48 48 www.grasrota.net || Tlf: 51 62 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 48 48

™

Fri | Nr. 1 | 2018

Klungtveit Maskin AS

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen™ er små Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv!

Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taket isås™ etter at nettingsekker fylt torvjord, hvor taket isås etter at er kompakt og™isolerer sekkene eratlagt ut.med Torvklossen Så enkelt du kan gjøre det selv!

Torvklossen er små Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak™ og granitt. sekkene er lagt ut.med Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra.

De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter ™ derfor veldig bra.

De ligger på taket og ikke blåse av.

Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. sekkene er ut.

Torvklossen er kompakt ogåvil isolerer blåse De kan lagres ute førstødig bruk, på og er enkle frakte. derforav. veldig bra.

De ligger taket og åvil ikke Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres| ute før bruk, og er enkle frakte. www.grasrota.net Tlf: 51på 62 75rull, 48 Vi leverer også sedumtak ogågranitt.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Bakeboken hans er nærmest bibelen for de bakeglade og står fremst i hylla. I bakstehuset prøves det ut nye oppskrifter stadig vekk, men gjengangerne er oftest ulike typer brød, focaccia, boller og pizza.

Også middager lages i ovnen.

– Bakingen foregår ofte tidlig på dagen. Når vi utpå formiddagen er ferdige, er det bare å sette inn en gryte­ rett eller et lammelår og la det stå på ettervarme resten av dagen. Poteter,

KAN ÒG HJELPE MED: ÒG HJELPE MED: • VegarME ogKAN tomter Vegar og tomter • Kraning og transport • Kraning og transport Flytting med maskintralle inntil 20 tonn • Flytting med maskintralle inntil 20 tonn Utleige av kompressor og boreutstyr • Utleige av kompressor og boreutstyr • Hoppetusse

|

Ta med medl.bevis. e

Det

lokalt

dla Gjeld fredag å han 23.3 kl. 16.00-18.00 og laurdag 24.3 kl. 10.00-14.00

Sand Servicesenter as Hakka blue

est 4230 Sand • Tlf. 52 79 74 86 • www.sand-servicesenter.no t er b Hakka green

De la lokalt nd å ha

Sand Servicesenter as

R Ø L DA L

R Ø L DA L

BUDEIA – EIN UTDØANDE RASE T E K S T & F O TO N I L S Å G E S A N DA L

I

vinter har eg av og te vore avløysar i eit par fjos i Røldal. Det er utruleg moro og gjevande. Kontakt med dyr er etter mi meining noke tå det mest gjevande du kan få. Enten det er geiter, sauer, høns eller griser. Og for å ikkje snakka om små, uskyldige lamb og kje.

Dessverre er det slik i dag at dei fleste fjos i Røldal står tomme. Det er vel berre atte ein, einaste geitabonde pluss 3-4 som driv med sau. Det er i eit par av desse sauafjosa eg har fått gjort litt nytte for meg i vinter. Dyra er alltid så glade når di høyrer eg skifter klær og er på tur inn.

Då veit di atte det er noke godt i vente.

Fyrst litt muntlig helsing der eg spør den eine vêren koss han har det? Skulle du kanskje hatt lyst på noke meir spennande enn berre mat i dag? Han svarar med eit litt ynkande bræk, så eg trur eg er inne på noke. Så på med DAB-radioen og deretter soping i etene.Og det verte meir uro når eg skubbar inn trillebåro med kraftfôr.

Den eine vêren stende på to og er svært utålmodige. Men det roar seg fint etter kvart som porsjonane verte fordelta. Så blir det å gafla silo opp på trillevogna og fordela rettferdig på svultne munnar. Av

Mamma i kjent positur.

56

Fri | Nr. 1 | 2018

og te må det heisast opp meir silo som må dyttast ned med isolasjonsmatter.

Dyra likar ikkje og har heller ikkje godt tå altfor kaldt fôr.

Eg får alltid ein lengt te stølen når det vårast. Det frie, men primitive livet med geiter, kyr, idle stutar, høns og griser.

Og ein katt så fekk så mykje mat at han knapt fanga mus. Men det var travle tider på stølen. Mor mi, Ba som hu vart Stølshuset i Hålo. Det var ikkje rare greiene! kalla, hadde ikkje akkurat late dagar. Hu fortalde mange gonger at når hu va 16 år og sytera Doll 18 , så hadde dei pluss gome 100 geiter og 20 malkekyr. Desse skulle Hålo og låg på andre sida av elva som rann malkast kveld og morgon, helg og vørka. midt i dalen. Det gjorde at både folk og Ute under open himmel i vêr og uvêr. varer måtte fraktast i pråm øve elva. Men Men arbeidsdagen va ikkje ferdige med detta va favorittstølen te mamma. Trongt det. Separering, kinning, ysting og buhaog kommerlig, men ein lun og trygg atging sto deretter for tur. Så vart det å få mosfære som kompenserte for mangel på mat på bordet fleire gonger gods og gull. te dag. Eg hugsar frå mi eiga

Det va alltid spennande Somme år va tid at mamma månge gonger når geitene kom te støls. geitene umulige va sleten og trøytt. Men det og måtte hentast Eg hadde alltid inntrykk nesten kvar dag. var ikkje alltid tid og høve at detta va eit sjansespel. for ekstra kvile og svevn. Det Geitene vart enten leigde i gjekk som regel i eitt kjør dagen gjennom.

Suldal eller Vats-området. Somme år va Men slik va det nok på dei fleste stølane geitene umulige og måtte hentast nesten i Valldalen på den tid. Stølen vår heitte kvar dag. Det va ikkje få gonger mamma

Fri | Nr. 1 | 2018

57

R Ø L DA L

R Ø L DA L

BUDEIA – EIN UTDØANDE RASE T E K S T & F O TO N I L S Å G E S A N DA L

I

vinter har eg av og te vore avløysar i eit par fjos i Røldal. Det er utruleg moro og gjevande. Kontakt med dyr er etter mi meining noke tå det mest gjevande du kan få. Enten det er geiter, sauer, høns eller griser. Og for å ikkje snakka om små, uskyldige lamb og kje.

Dessverre er det slik i dag at dei fleste fjos i Røldal står tomme. Det er vel berre atte ein, einaste geitabonde pluss 3-4 som driv med sau. Det er i eit par av desse sauafjosa eg har fått gjort litt nytte for meg i vinter. Dyra er alltid så glade når di høyrer eg skifter klær og er på tur inn.

Då veit di atte det er noke godt i vente.

Fyrst litt muntlig helsing der eg spør den eine vêren koss han har det? Skulle du kanskje hatt lyst på noke meir spennande enn berre mat i dag? Han svarar med eit litt ynkande bræk, så eg trur eg er inne på noke. Så på med DAB-radioen og deretter soping i etene.Og det verte meir uro når eg skubbar inn trillebåro med kraftfôr.

Den eine vêren stende på to og er svært utålmodige. Men det roar seg fint etter kvart som porsjonane verte fordelta. Så blir det å gafla silo opp på trillevogna og fordela rettferdig på svultne munnar. Av

Mamma i kjent positur.

56

Fri | Nr. 1 | 2018

og te må det heisast opp meir silo som må dyttast ned med isolasjonsmatter.

Dyra likar ikkje og har heller ikkje godt tå altfor kaldt fôr.

Eg får alltid ein lengt te stølen når det vårast. Det frie, men primitive livet med geiter, kyr, idle stutar, høns og griser.

Og ein katt så fekk så mykje mat at han knapt fanga mus. Men det var travle tider på stølen. Mor mi, Ba som hu vart Stølshuset i Hålo. Det var ikkje rare greiene! kalla, hadde ikkje akkurat late dagar. Hu fortalde mange gonger at når hu va 16 år og sytera Doll 18 , så hadde dei pluss gome 100 geiter og 20 malkekyr. Desse skulle Hålo og låg på andre sida av elva som rann malkast kveld og morgon, helg og vørka. midt i dalen. Det gjorde at både folk og Ute under open himmel i vêr og uvêr. varer måtte fraktast i pråm øve elva. Men Men arbeidsdagen va ikkje ferdige med detta va favorittstølen te mamma. Trongt det. Separering, kinning, ysting og buhaog kommerlig, men ein lun og trygg atging sto deretter for tur. Så vart det å få mosfære som kompenserte for mangel på mat på bordet fleire gonger gods og gull. te dag. Eg hugsar frå mi eiga

Det va alltid spennande Somme år va tid at mamma månge gonger når geitene kom te støls. geitene umulige va sleten og trøytt. Men det og måtte hentast Eg hadde alltid inntrykk nesten kvar dag. var ikkje alltid tid og høve at detta va eit sjansespel. for ekstra kvile og svevn. Det Geitene vart enten leigde i gjekk som regel i eitt kjør dagen gjennom.

Suldal eller Vats-området. Somme år va Men slik va det nok på dei fleste stølane geitene umulige og måtte hentast nesten i Valldalen på den tid. Stølen vår heitte kvar dag. Det va ikkje få gonger mamma

Fri | Nr. 1 | 2018

57

Me er ledige for nye oppdrag!

R Ø L DA L

Sesongens Solbrillesesong! solbriller finner du hos oss

Og etter malking få bada i den friske elva som renn rett ved sida av stølshusa.

Glad i dyr har eg alltid vore.

gavetips Åretsgode julegavetips!

Kontakt oss – Ferdigbetong for blant annet: gjerne levert med pumpe

Kolleksjon er nå i vår butikk.

Kolleksjon er nå i vår butikk.

Kolleksjon er nå i vår butikk.

gode gavetips

– Grus oglevert jordmed pumpe gjerne til gårdsplass og plen

– Grus og jord

til gårdsplass og plen – Betongarbeider

murer, trapper, fundament – Betongarbeider

Kolleksjon er nå

Triwa-kolleksjon i vår butikk. nå i vår butikk

Kolleksjon er nå i vår butikk.

© Suldalsposten

Åretsjulegavetips! julegavetips! Årets

– Ferdigbetong

murer, trapper, fundament

– Graving og sprengning Graving og sprengning til–veger og tomter til veger og tomter

– det er gratis!

– det er gratis!

Tlf. 54 00 Tlf. 5252 78 78 54 00 www.brselvik.no www.brselvik.no

Velkommen til

Skysstasjonen kro og camping i Røldal sentrum

Vi har åpent hele året og kan tilby: • Hytter med opptil 7 sengeplasser • Sesong camping • Camping for bobiler • Camping vogner og telt • Sauna og grillhytte som kan leies • Catering med god hjemmelaget varm og kald mat • Kafé med selskaplokale som er åpent hele året Se vår Facebookside for informasjon om mat og arrangement etc.

Hilsen Randi Elin og Eilif Kontakt oss på telefon 536 47 385, Randi Elin mobil 934 95 156, Eilif mobil 916 91 791 E-post: skysstasjonenroldal@hotmail.com

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

© Suldalsposten

– Gode tilbud – Gode tilbud

© Suldalsposten

Fri | Nr. 1 | 2018

Årets julegavetips! gavetips Åretsgode julegavetips!

Kontakt oss for blant annet:

Kolleksjon er nå i vår butikk.

© Suldalsposten

Gry sat så mykje inne at no ville dei gjera Jau, etter 5-6 minutt reiste hu litt på noke drastisk for å piffa opp tilværelsen håve, vrei te høgre og venstre som om hu litt. Dette var heilt i starten på parabolikkje fekk noke te å stemma. Men då hu tida, eg sjølv hadde for eksempel ikkje endelig oppdaga ka som va på skjermen, parabol, og heller ikkje så mange andre i drog hu djupt itte pusten og gjekk øve i bygda. nesten rein hyperventilering og åndenød.

Jau, hu bestilte utstyr og gode greier Hu kom seg omsider på føter og etter eit hos Mannsåker Elektro i Odda. Ein kveld par ukontrollerte rundar i ståvo treiv hu ringde telefonen. Det var mamma. Hu etter fjernkontrollane og trykte villt på lurde på om eg kunne koma opp å hjelpa knappane. Men det va tydligvis ikkje så Mannsåkeren, for no va han komen og lett å få slutt på denna styggedommen. Og skulle montera utstyret. Og på den tid eg kikte tå eg lo. Nei, det va greitt! I måro va det ein svære og tunge tallerken med tidlig skulle hu ringja Mannsåkeren slik motor som vrei parabolen etter kva satelat han kunne koma å demontera heile litt han søkte å få inn. Etter mykje strev greio. Slikt skulle ikkje bli i hennes hus. med stie og håvelykt fekk me det endelig Og du, sa hu med kvasse og høge røst: te, men då va det allerede långt på kveld.

Detta nevner du ikkje te ei sjæl! Men som

Mannsåkeren fòr etter litt instrukden u pålitlige person eg er tykte eg det sjon nedatt til Odda. Men hu skulle få var fælt at omverden ikkje skulle få veta låna eit parabolkort av han til det nye at mamma hadde fått seg parabol. Slik kom i posten. Eg skulle styra fjernkonvart det til at mange hu møtte, for eksemtrollane i starten, og det vart litt svitsjing pel på Handelslaget, gratulerte henne på NRK, TV 2, TV Norge, osv. På dette med ny parabol, og om hu var fornøyde kortet til Manssåkeren var med den. Hu skjønte nok kva nok alle kanalar som fanst slags apekatt som sto bak. på den tid. Men kvelden var Det vart aldri til at Manns­ Somme va så alt komen långt, og det gjekk åkeren henta parabolen, men snille at dei skrella potene te kvar gong eg var på besøk, som vanlig at mamma dubba mannen. av i lenestolen sin med håko sytte hu for at eg ikkje fekk godt planta ned i bringo. rota for mykje med fjern­ Og sjøl tykte eg det var moro å leika litt kontrollane. med fjernkontrollane for å sjå på nye og

Når eg av og te er litt lei og ute av ukjende kanalar. Jau, pluselig dukka det humør, tek eg fram minnet om då mamma opp ein skikkelig og tydligvis usensurerte fekk seg nye TV og parabol. Då kjem eg pornofilm. Ein svære, svarte kar vel­ med ein gong på låtten, for dette er ein av utvikla långt øve det som er vanlig både dei mest komiske situasjonar eg har fått i Røldal og Suldal hadde hoved­rollen. oppleva i mitt liv. Synd at det heile ikkje Fantastrekene som alltid ligge latent vart feste på film. i meg vart tende på eit blunk; denne

Så må alle ha ein fin påske ispedd litt kanalen fekk liggja inne te mamma vakna. uskyldig spikk og fanteri! •

Årets julegavetips!

© Suldalsposten

58

Solbrillesesong!

© Suldalsposten

måtte henta geitaflokken i Tongavaskåra eller Store-kvelven. Og geitene på den tid hadde ikkje slike jur som no. Og ikkje sjelden va det nokre sjyre dævlar i flokken.

I dag er budeieyrket nedprioritert og i ferd med å dø ut. Eg prøver så godt eg kan og så ofte eg kan å få eit par gamle, kvinnelig kollegaer på skulen te å starta opp. Dei har begge flotte støl i Terjebudalen med ypperlige beitetilhøve langt opp mot Haukelifjell. Men eg når ikkje fram. Tenk å få henta geitaflokken inn mot Middyr når sola renn grytidlig om morgonen. Og etter malking få bada i den friske elva som renn rett ved sida av stølshusa. Så kan mannen på gammaldagsvis koma på vitjing i helga slik at han òg fær oppleva idyllen og den varme kjærleiken som ventar han i møtet på dørhella. Eg verte varme om hjerta berre ved tanken.

Dette må no vel vara bedre enn å stå bakom eit kateter heila livet.

Tilbake til Valldalen. Eg hadde alltid inntrykk at budeiene hadde så godt humør. Når dei møttest va det alltid eitt eller anna lått og løgje. Sjøl om livet og arbeidsdagen va lang og hard, va det alltid optimisme og pågangsmot i gjengen.

Alltid lojale te det ytterste, ja somme va så snille at dei skrella potene te mannen.

Det har dessverre kvinnfolka slutta med i dag slik at mannen stakkar no brenner seg på fingrane både titt og ofte. Nei, det ha nok gått gale veien!

Valldalen fekk som kjent sin våte lagnad i midten tå 60-åra. Det hugsar eg var eit hadt slag for mor mi. Hu fekk seg rett nok ein reservestøl på Frøystøl, men dette vart aldri det sama. Det var i Hålo i Valldalen hug og hjerta høyrde til.

Dette magiske, men harde stølslivet drog i henne som ein store magnet livet ut.

Men humøret og arbeidslysta var alltid på plass. Eg meiner sjølv eg er velsigna med eit relativt godt humør, og det trur eg må vera frå henne. Til slutt ebba nok kreftene ut, samtidig som Gry, vår kjære psykisk funksjonshemma syster, òg tok mykje sut og energi.

Men på sine litt eldre dagar vart mamma òg litt meir moderne. Midt på 90-talet, kanskje det var i 95 då det vart fødde 18 ungar i Røldal, fekk hu føre seg at no ville hu ha nye TV og parabol. Hu og

Me er ledige for Kontakt oss for blant annet: nye oppdrag!

Me er ledige for nye oppdrag!

R Ø L DA L

Sesongens Solbrillesesong! solbriller finner du hos oss

Og etter malking få bada i den friske elva som renn rett ved sida av stølshusa.

Glad i dyr har eg alltid vore.

gavetips Åretsgode julegavetips!

Kontakt oss – Ferdigbetong for blant annet: gjerne levert med pumpe

Kolleksjon er nå i vår butikk.

Kolleksjon er nå i vår butikk.

Kolleksjon er nå i vår butikk.

gode gavetips

– Grus oglevert jordmed pumpe gjerne til gårdsplass og plen

– Grus og jord

til gårdsplass og plen – Betongarbeider

murer, trapper, fundament – Betongarbeider

Kolleksjon er nå

Triwa-kolleksjon i vår butikk. nå i vår butikk

Kolleksjon er nå i vår butikk.

© Suldalsposten

Åretsjulegavetips! julegavetips! Årets

– Ferdigbetong

murer, trapper, fundament

– Graving og sprengning Graving og sprengning til–veger og tomter til veger og tomter

– det er gratis!

– det er gratis!

Tlf. 54 00 Tlf. 5252 78 78 54 00 www.brselvik.no www.brselvik.no

Velkommen til

Skysstasjonen kro og camping i Røldal sentrum

Vi har åpent hele året og kan tilby: • Hytter med opptil 7 sengeplasser • Sesong camping • Camping for bobiler • Camping vogner og telt • Sauna og grillhytte som kan leies • Catering med god hjemmelaget varm og kald mat • Kafé med selskaplokale som er åpent hele året Se vår Facebookside for informasjon om mat og arrangement etc.

Hilsen Randi Elin og Eilif Kontakt oss på telefon 536 47 385, Randi Elin mobil 934 95 156, Eilif mobil 916 91 791 E-post: skysstasjonenroldal@hotmail.com

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

Skulegata 5, Sauda - tlf. 52 78 39 77

© Suldalsposten

– Gode tilbud – Gode tilbud

© Suldalsposten

Fri | Nr. 1 | 2018

Årets julegavetips! gavetips Åretsgode julegavetips!

Kontakt oss for blant annet:

Kolleksjon er nå i vår butikk.

© Suldalsposten

Gry sat så mykje inne at no ville dei gjera Jau, etter 5-6 minutt reiste hu litt på noke drastisk for å piffa opp tilværelsen håve, vrei te høgre og venstre som om hu litt. Dette var heilt i starten på parabolikkje fekk noke te å stemma. Men då hu tida, eg sjølv hadde for eksempel ikkje endelig oppdaga ka som va på skjermen, parabol, og heller ikkje så mange andre i drog hu djupt itte pusten og gjekk øve i bygda. nesten rein hyperventilering og åndenød.

Jau, hu bestilte utstyr og gode greier Hu kom seg omsider på føter og etter eit hos Mannsåker Elektro i Odda. Ein kveld par ukontrollerte rundar i ståvo treiv hu ringde telefonen. Det var mamma. Hu etter fjernkontrollane og trykte villt på lurde på om eg kunne koma opp å hjelpa knappane. Men det va tydligvis ikkje så Mannsåkeren, for no va han komen og lett å få slutt på denna styggedommen. Og skulle montera utstyret. Og på den tid eg kikte tå eg lo. Nei, det va greitt! I måro va det ein svære og tunge tallerken med tidlig skulle hu ringja Mannsåkeren slik motor som vrei parabolen etter kva satelat han kunne koma å demontera heile litt han søkte å få inn. Etter mykje strev greio. Slikt skulle ikkje bli i hennes hus. med stie og håvelykt fekk me det endelig Og du, sa hu med kvasse og høge røst: te, men då va det allerede långt på kveld.

Detta nevner du ikkje te ei sjæl! Men som

Mannsåkeren fòr etter litt instrukden u pålitlige person eg er tykte eg det sjon nedatt til Odda. Men hu skulle få var fælt at omverden ikkje skulle få veta låna eit parabolkort av han til det nye at mamma hadde fått seg parabol. Slik kom i posten. Eg skulle styra fjernkonvart det til at mange hu møtte, for eksemtrollane i starten, og det vart litt svitsjing pel på Handelslaget, gratulerte henne på NRK, TV 2, TV Norge, osv. På dette med ny parabol, og om hu var fornøyde kortet til Manssåkeren var med den. Hu skjønte nok kva nok alle kanalar som fanst slags apekatt som sto bak. på den tid. Men kvelden var Det vart aldri til at Manns­ Somme va så alt komen långt, og det gjekk åkeren henta parabolen, men snille at dei skrella potene te kvar gong eg var på besøk, som vanlig at mamma dubba mannen. av i lenestolen sin med håko sytte hu for at eg ikkje fekk godt planta ned i bringo. rota for mykje med fjern­ Og sjøl tykte eg det var moro å leika litt kontrollane. med fjernkontrollane for å sjå på nye og

Når eg av og te er litt lei og ute av ukjende kanalar. Jau, pluselig dukka det humør, tek eg fram minnet om då mamma opp ein skikkelig og tydligvis usensurerte fekk seg nye TV og parabol. Då kjem eg pornofilm. Ein svære, svarte kar vel­ med ein gong på låtten, for dette er ein av utvikla långt øve det som er vanlig både dei mest komiske situasjonar eg har fått i Røldal og Suldal hadde hoved­rollen. oppleva i mitt liv. Synd at det heile ikkje Fantastrekene som alltid ligge latent vart feste på film. i meg vart tende på eit blunk; denne

Så må alle ha ein fin påske ispedd litt kanalen fekk liggja inne te mamma vakna. uskyldig spikk og fanteri! •

Årets julegavetips!

© Suldalsposten

58

Solbrillesesong!

© Suldalsposten

måtte henta geitaflokken i Tongavaskåra eller Store-kvelven. Og geitene på den tid hadde ikkje slike jur som no. Og ikkje sjelden va det nokre sjyre dævlar i flokken.

I dag er budeieyrket nedprioritert og i ferd med å dø ut. Eg prøver så godt eg kan og så ofte eg kan å få eit par gamle, kvinnelig kollegaer på skulen te å starta opp. Dei har begge flotte støl i Terjebudalen med ypperlige beitetilhøve langt opp mot Haukelifjell. Men eg når ikkje fram. Tenk å få henta geitaflokken inn mot Middyr når sola renn grytidlig om morgonen. Og etter malking få bada i den friske elva som renn rett ved sida av stølshusa. Så kan mannen på gammaldagsvis koma på vitjing i helga slik at han òg fær oppleva idyllen og den varme kjærleiken som ventar han i møtet på dørhella. Eg verte varme om hjerta berre ved tanken.

Dette må no vel vara bedre enn å stå bakom eit kateter heila livet.

Tilbake til Valldalen. Eg hadde alltid inntrykk at budeiene hadde så godt humør. Når dei møttest va det alltid eitt eller anna lått og løgje. Sjøl om livet og arbeidsdagen va lang og hard, va det alltid optimisme og pågangsmot i gjengen.

Alltid lojale te det ytterste, ja somme va så snille at dei skrella potene te mannen.

Det har dessverre kvinnfolka slutta med i dag slik at mannen stakkar no brenner seg på fingrane både titt og ofte. Nei, det ha nok gått gale veien!

Valldalen fekk som kjent sin våte lagnad i midten tå 60-åra. Det hugsar eg var eit hadt slag for mor mi. Hu fekk seg rett nok ein reservestøl på Frøystøl, men dette vart aldri det sama. Det var i Hålo i Valldalen hug og hjerta høyrde til.

Dette magiske, men harde stølslivet drog i henne som ein store magnet livet ut.

Men humøret og arbeidslysta var alltid på plass. Eg meiner sjølv eg er velsigna med eit relativt godt humør, og det trur eg må vera frå henne. Til slutt ebba nok kreftene ut, samtidig som Gry, vår kjære psykisk funksjonshemma syster, òg tok mykje sut og energi.

Men på sine litt eldre dagar vart mamma òg litt meir moderne. Midt på 90-talet, kanskje det var i 95 då det vart fødde 18 ungar i Røldal, fekk hu føre seg at no ville hu ha nye TV og parabol. Hu og

Me er ledige for Kontakt oss for blant annet: nye oppdrag!

S U L DA L

S U L DA L

P

PORTRETTET

N I L S

Dualeg

glad i dialekten

60

Fri | Nr. 1 | 2018

T O R A L V

S Ø R E S T A D

Du veit dei menneska som får deg til å høyre, då meiner eg verkeleg høyre.

Dei som let orda henge att lenge etter at møtet er over. Dei som forer eins eigne tankar slik at dei veks, og livet med eitt får nok ein dimensjon.

Desse har eg sans for! Nils Toralv Sørestad er eit slikt, og FRI er så heldige å få besøke han heime i stova på plassen i hans hjarte, nemleg på Sørestad, eller «Sørsta» som han seier, på Suldalsosen.

T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

K

affien er komen i koppen, lysa og vedogen varmar og bordet lokkar med godsaker. Brått høyres det ut som om trappa rasar ned frå andre høgda og fortare enn sin eigen skugge fyk han gjennom rommet og krasjlandar i stolen rett ovanom meg. Den heilage lesestunda for dei yngste barne er over for i kveld. Noko er annleis i dag. Arbeidskleda er bytta ut med skjorte og dongeri, og andletet har ein lysare let enn den me vanlegvis kjenner. Landbruksmekanikaren har fri og me konkluderer fort med at den store lidenskapen for traktor skal få liggje i dag.

Me skal snakke om noko som engasjerer han minst like sterkt, nemleg suldalsdialekta.

Som ung tok han eit bevisst val om å verne om dialekta si. Han pinnheld på den. Her var det ikkje snakk om å knota då han som ung var «utaskjærs» og skulte seg, nei då gjekk det heller sport i å snakke tjukkare enn nokon gong. «Du vett, eg er rånge og» ler han og siktar til stoltheita si. Nils Toralv likar godt å prate med folk, ekstra gildt er møta med eldre menneske som snakkar dialekt og som kjenner lokale stadnamn og historie.

Slekter og farne tider engasjerer. På andre sida vil det aldeles rånga seg i han når han må høyre på suldøler som knotar, altså forfinar dialekta si etter kor dei befinn seg. På

Fri | Nr. 1 | 2018

61

S U L DA L

S U L DA L

P

PORTRETTET

N I L S

Dualeg

glad i dialekten

60

Fri | Nr. 1 | 2018

T O R A L V

S Ø R E S T A D

Du veit dei menneska som får deg til å høyre, då meiner eg verkeleg høyre.

Dei som let orda henge att lenge etter at møtet er over. Dei som forer eins eigne tankar slik at dei veks, og livet med eitt får nok ein dimensjon.

Desse har eg sans for! Nils Toralv Sørestad er eit slikt, og FRI er så heldige å få besøke han heime i stova på plassen i hans hjarte, nemleg på Sørestad, eller «Sørsta» som han seier, på Suldalsosen.

T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

K

affien er komen i koppen, lysa og vedogen varmar og bordet lokkar med godsaker. Brått høyres det ut som om trappa rasar ned frå andre høgda og fortare enn sin eigen skugge fyk han gjennom rommet og krasjlandar i stolen rett ovanom meg. Den heilage lesestunda for dei yngste barne er over for i kveld. Noko er annleis i dag. Arbeidskleda er bytta ut med skjorte og dongeri, og andletet har ein lysare let enn den me vanlegvis kjenner. Landbruksmekanikaren har fri og me konkluderer fort med at den store lidenskapen for traktor skal få liggje i dag.

Me skal snakke om noko som engasjerer han minst like sterkt, nemleg suldalsdialekta.

Som ung tok han eit bevisst val om å verne om dialekta si. Han pinnheld på den. Her var det ikkje snakk om å knota då han som ung var «utaskjærs» og skulte seg, nei då gjekk det heller sport i å snakke tjukkare enn nokon gong. «Du vett, eg er rånge og» ler han og siktar til stoltheita si. Nils Toralv likar godt å prate med folk, ekstra gildt er møta med eldre menneske som snakkar dialekt og som kjenner lokale stadnamn og historie.

Slekter og farne tider engasjerer. På andre sida vil det aldeles rånga seg i han når han må høyre på suldøler som knotar, altså forfinar dialekta si etter kor dei befinn seg. På

Fri | Nr. 1 | 2018

61

S U L DA L

S U L DA L

Vidare har han også reflektert over kva som skjer med bannskapet. Det har heilt mista sitt virke som kraftsalve, meinar han. «Banning skal nyttast når det absolutt er nødvendig, og ikkje kastast ut i hytt og ver.» Han refererer til norske fjernsynsprogram som i beste familie­ sendetid sprer rundt seg med banneord.

Eg lurer på om han nokon gong kjenner på at han blir oppfatta som gamaldags, med tankje på at han kun er 44 år. «Ja» seier han og vitnar igjen om sin sterke sjølvinnsikt, «men sanninga er at eg er tradisjonsbunden på nokre områder, men veldig open for nyskaping på andre». Kona Elin røper frå sida at Nils Toralv nå har fått seg smart telefon, også kalla «kloretelefon». Dei ler før han til sitt forsvar fortel at han kun har to appar, ein måtte han ha for å få ein nokonkunde normal ringetone, den andre er «Yr», sjølvsagt. Han er ikkje heilt på godfot med den nymotens kameraten sin: «Han na-masar støtt! Eg må trykkje nei til det eine og det andre!» seier han og siktar til stadtenester og anna som telefonen vil ha greie på. Medan me er inne på emnet så syner verkelegheitsforståinga hans seg, og han rosar kona som held oversikt på fritidsaktivitetar, dugnadar og anna på telefonen sin.

«Sanninga er at eg er tradisjonsbunden på nokre områder, men veldig open for ny­ skaping på andre» NILS TORALV SØRESTAD

«Det blei på ein måte berre såls.»

spørsmålet om kva dialekt eigentleg er, kjem det klokkande klart og kontant: «Det betyr dualeg mykje! Det seier jo alt.

Både om røtene dine, kor du kjem frå og kven du er.» Han tenkjer litt, før han konstaterer: «Dialekta er jo i grunnen heile identiteten din, det.»

Som einaste gut blant tre søstre, gjekk han i barndomen mykje saman med far sin. Her snappa han opp mange ord og uttrykk, noko som i dag sping ut

62

i eit imponerande rikt spåk. «Det blei på ein måte berre såls» seier han. Han har førebudt seg til kvelden og plutseleg haglar det suldalsord som knapt er å høyra i dag: «Grøn» seier han. Det er gryn.

«Havragrøn». Det same med «fre» som me andre kallar frø. Suppa, det er i Suldal eit intjetjøn og uttales med ein «P» - «Et opp supa ditt» kan ungane på Sørestad få høyre ved middagsbordet.

Sonen Johan på snart 14 svingar innom stova og svarar eit av mor sine spørsmål slik:«Eg minnest kje heilt».

Han fortel om klassekameratar, ja til og med lærarar som ikkje alltid skjønar kva han seier. Her anar eg eit mønster, og neste spørsmål stiller seg sjølv. Joda, far rettar ein del på dei og ønskjer at i alle fall deler av dialekta skal leva vidare. Det er ikkje alltid like enkelt, som til dømes då dottera hadde med seg «kveksle» saman med ei «vedaskia» til speidarbålet , ho var

Fri | Nr. 1 | 2018

reint overraska over at ingen av dei andre ungane skjønte kva ho meinte.

Nils Toralv finn det vemodig at så mykje av dialeketane forsvinn, til og med det norske språket uroar han seg for. Når spørsmålet om engelske ord sitt inntog i morsmålet kjem, tek det fyr! I sin iver jumpar han så langt ut på stolen at eg redd han treff golvet medan armane fektar i bestemte rørsler: «Er språket vårt verkeleg blitt så synonymfattig at me må stela frå engelskmennene?!» tordnar han.

Når skylaget lettar litt, kan ein obsersevant skribent arrestera med at ho har snappa opp at dielektsjefen har nytta ord som både «kicke» og «feedback» i monologen sin. Han smiler og seier fatta at han er veldig klar over at språket endrar seg, fort og umerkeleg. Bevisstheita rundt dette gir ekstra krefter til å halde d­ialekten i hevd.

utførast og at familien er eit samarbeid.

Han held fram med at alle dagar ikkje treng å vera gjennomorganiserte og at dei beste dagane ofte lagar seg heilt sjølv.

Så serverer han nok eit uttrykk: «Det treng liksom ikkje å vera vind i håret absolutt heile tida.» Ein annan ting han er opptatt av er at me ikkje må beina til fjells og ni-trø i lysløypene berre fordi naboen gjere det. «Det kan av og til virka som om folk mister vetet aldeles.» seier han. Han meiner det er viktig å gjere det som kjennes rett for ein sjølv. Han er ove­bevist om at turen for somme smakar betre på Instagram enn i sjølve røynda, «Men la svetta di» smiler han og refererer til foreldre som slit seg ut for at også deira ungar kan fortelje om store happeningar på skulen måndagsmorgon. Ein perfekt dag på Sørestad er når dei ikkje må noko som helst. Han blir roleg nå. «Frokost­ bordet er viktig» seier han og ser bort på Elin som nikkar bekreftande. På føremiddagen ber det gjerne ut på tunet og tutla på med eit og hitt. Kløyving av ved og anna puttel, ungane som spring til og frå.

«Og» avrundar han, «Det er jedna a­ kkurat ein slik dag at at me pakkar sekken og dreg på tur, berre fordi me hadde lyst til det, akkurat då». •

ORD OG UTTRYKK REGISTRERT I SAMTALEN «Dualeg» = veldig «Å vera feien» = å vera glad/letta «Såls» = slik «Jedna» = kanskje/gjerne «Smulkar og ler» = humrar og ler «Han var ein dryedl» = han var ein kraftkar, ein som lagar sjau (bråk) «Ikkje på nommaner» = ikkje i nærleiken av «Ei rektige rokka» = ei skikkeleg surpotte (hokjønn) «Å vera rånge» = å vera vrang/sta «Rånga seg» = vrenge seg «Kveksle» = opptenningsved «Vedaskia» = vedkubbe «Kårter» = kvarter «Eg har hille på dialekten» = eg har halde på dialekta «Hadde ikkje fonne det om du hadde lett (leita) i sju kjørkjesokn»

Heime på Sørestad lever Nils Toralv draumelivet sitt saman med Elin og dei tre barna deira på 8, 9 og 13 år. Han har gjort seg ein del tankar om kva som er eit bra liv for han og famlilien. Han ønskjer at ungane skal oppleve at plikter må

«Det treng liksom ikkje å vera vind i håret absolutt heile tida.»

«Sitattekst kan være godt å ha med noe fynd i.»

OGSÅMED NAVNETUNDER

Fri | Nr. 1 | 2018

63

S U L DA L

S U L DA L

Vidare har han også reflektert over kva som skjer med bannskapet. Det har heilt mista sitt virke som kraftsalve, meinar han. «Banning skal nyttast når det absolutt er nødvendig, og ikkje kastast ut i hytt og ver.» Han refererer til norske fjernsynsprogram som i beste familie­ sendetid sprer rundt seg med banneord.

Eg lurer på om han nokon gong kjenner på at han blir oppfatta som gamaldags, med tankje på at han kun er 44 år. «Ja» seier han og vitnar igjen om sin sterke sjølvinnsikt, «men sanninga er at eg er tradisjonsbunden på nokre områder, men veldig open for nyskaping på andre». Kona Elin røper frå sida at Nils Toralv nå har fått seg smart telefon, også kalla «kloretelefon». Dei ler før han til sitt forsvar fortel at han kun har to appar, ein måtte han ha for å få ein nokonkunde normal ringetone, den andre er «Yr», sjølvsagt. Han er ikkje heilt på godfot med den nymotens kameraten sin: «Han na-masar støtt! Eg må trykkje nei til det eine og det andre!» seier han og siktar til stadtenester og anna som telefonen vil ha greie på. Medan me er inne på emnet så syner verkelegheitsforståinga hans seg, og han rosar kona som held oversikt på fritidsaktivitetar, dugnadar og anna på telefonen sin.

«Sanninga er at eg er tradisjonsbunden på nokre områder, men veldig open for ny­ skaping på andre» NILS TORALV SØRESTAD

«Det blei på ein måte berre såls.»

spørsmålet om kva dialekt eigentleg er, kjem det klokkande klart og kontant: «Det betyr dualeg mykje! Det seier jo alt.

Både om røtene dine, kor du kjem frå og kven du er.» Han tenkjer litt, før han konstaterer: «Dialekta er jo i grunnen heile identiteten din, det.»

Som einaste gut blant tre søstre, gjekk han i barndomen mykje saman med far sin. Her snappa han opp mange ord og uttrykk, noko som i dag sping ut

62

i eit imponerande rikt spåk. «Det blei på ein måte berre såls» seier han. Han har førebudt seg til kvelden og plutseleg haglar det suldalsord som knapt er å høyra i dag: «Grøn» seier han. Det er gryn.

«Havragrøn». Det same med «fre» som me andre kallar frø. Suppa, det er i Suldal eit intjetjøn og uttales med ein «P» - «Et opp supa ditt» kan ungane på Sørestad få høyre ved middagsbordet.

Sonen Johan på snart 14 svingar innom stova og svarar eit av mor sine spørsmål slik:«Eg minnest kje heilt».

Han fortel om klassekameratar, ja til og med lærarar som ikkje alltid skjønar kva han seier. Her anar eg eit mønster, og neste spørsmål stiller seg sjølv. Joda, far rettar ein del på dei og ønskjer at i alle fall deler av dialekta skal leva vidare. Det er ikkje alltid like enkelt, som til dømes då dottera hadde med seg «kveksle» saman med ei «vedaskia» til speidarbålet , ho var

Fri | Nr. 1 | 2018

reint overraska over at ingen av dei andre ungane skjønte kva ho meinte.

Nils Toralv finn det vemodig at så mykje av dialeketane forsvinn, til og med det norske språket uroar han seg for. Når spørsmålet om engelske ord sitt inntog i morsmålet kjem, tek det fyr! I sin iver jumpar han så langt ut på stolen at eg redd han treff golvet medan armane fektar i bestemte rørsler: «Er språket vårt verkeleg blitt så synonymfattig at me må stela frå engelskmennene?!» tordnar han.

Når skylaget lettar litt, kan ein obsersevant skribent arrestera med at ho har snappa opp at dielektsjefen har nytta ord som både «kicke» og «feedback» i monologen sin. Han smiler og seier fatta at han er veldig klar over at språket endrar seg, fort og umerkeleg. Bevisstheita rundt dette gir ekstra krefter til å halde d­ialekten i hevd.

utførast og at familien er eit samarbeid.

Han held fram med at alle dagar ikkje treng å vera gjennomorganiserte og at dei beste dagane ofte lagar seg heilt sjølv.

Så serverer han nok eit uttrykk: «Det treng liksom ikkje å vera vind i håret absolutt heile tida.» Ein annan ting han er opptatt av er at me ikkje må beina til fjells og ni-trø i lysløypene berre fordi naboen gjere det. «Det kan av og til virka som om folk mister vetet aldeles.» seier han. Han meiner det er viktig å gjere det som kjennes rett for ein sjølv. Han er ove­bevist om at turen for somme smakar betre på Instagram enn i sjølve røynda, «Men la svetta di» smiler han og refererer til foreldre som slit seg ut for at også deira ungar kan fortelje om store happeningar på skulen måndagsmorgon. Ein perfekt dag på Sørestad er når dei ikkje må noko som helst. Han blir roleg nå. «Frokost­ bordet er viktig» seier han og ser bort på Elin som nikkar bekreftande. På føremiddagen ber det gjerne ut på tunet og tutla på med eit og hitt. Kløyving av ved og anna puttel, ungane som spring til og frå.

«Og» avrundar han, «Det er jedna a­ kkurat ein slik dag at at me pakkar sekken og dreg på tur, berre fordi me hadde lyst til det, akkurat då». •

ORD OG UTTRYKK REGISTRERT I SAMTALEN «Dualeg» = veldig «Å vera feien» = å vera glad/letta «Såls» = slik «Jedna» = kanskje/gjerne «Smulkar og ler» = humrar og ler «Han var ein dryedl» = han var ein kraftkar, ein som lagar sjau (bråk) «Ikkje på nommaner» = ikkje i nærleiken av «Ei rektige rokka» = ei skikkeleg surpotte (hokjønn) «Å vera rånge» = å vera vrang/sta «Rånga seg» = vrenge seg «Kveksle» = opptenningsved «Vedaskia» = vedkubbe «Kårter» = kvarter «Eg har hille på dialekten» = eg har halde på dialekta «Hadde ikkje fonne det om du hadde lett (leita) i sju kjørkjesokn»

Heime på Sørestad lever Nils Toralv draumelivet sitt saman med Elin og dei tre barna deira på 8, 9 og 13 år. Han har gjort seg ein del tankar om kva som er eit bra liv for han og famlilien. Han ønskjer at ungane skal oppleve at plikter må

«Det treng liksom ikkje å vera vind i håret absolutt heile tida.»

«Sitattekst kan være godt å ha med noe fynd i.»

OGSÅMED NAVNETUNDER

Fri | Nr. 1 | 2018

63

S A U DA

S A U DA

Jonsok-feiring ved Klovsteinstjørna i Åbødalen dukket opp første gang midt på 1950-tallet.

Historien sier at det første bålet var ved den gamle stølen til Paul Lofthus. Senere ble bålet plassert på flaten ved tjernet. Feiringa ble annonsert i Ryfylke, og folk tok bussen opp for å være med på St. Hans-feiringa.

Hytteforeningen ar­ rangerer årlig familietur til Fossdalen. Der er det grilling av selvfiska fisk, og masse kos og hygge.

Arrangementet har alltid stor oppslutning.

Åbødalens hyttehistorie Da industrieventyret startet i Sauda, ble både smelteverket og Saudefaldene pålagt flere forpliktelser i forhold til lokalsamfunnet.

Ett av kravene var at selskapene skulle stimulere til friluftsliv.

T E K S T W E N C H E P L E Y M F O T O P R I VAT

S

om en følge av dette ble det gjennom flere år gitt økonomisk støtte til hyttebygging. Noe av begrunnelsen for pengestøtte nettopp til hyttebygging var at saudabuen på den måten kunne komme seg vekk fra fabrikkrøyken, samtidig som de kunne dyrke friluftslivets mange gleder.

I 1964 skriver bedriftsbladet Smeltedigelen at det da var bygd omtrent 400 hytter med støtte fra de to selskapene.

64

Ganske mange av disse ble reist i Åbødalen.

I tillegg til direkte pengestøtte fikk hyttebyggerne låne verktøy og annet utstyr av fabrikken. Brukte materialer som kunne nyttes var et gode, og det fortelles også at fabrikken var behjelpelig med å utarbeide arbeidstegninger.

Hvorfor Åbødalen? En av grunnene er ganske sikkert familietilknytning. I

Fri | Nr. 1 | 2018

Åbødalen var det mange støler, og det var her de som barn og ungdom hadde opplevd lykkelige feriedager. Gamle støler ble bygd om til feriehus i tillegg til alle de nye hyttene. Mange av de første hyttene som ble bygd var veldig små, og sengene ikke mer enn 180 cm lange. I ettertid har de fleste hyttene blitt bygd om, utvidet og modernisert.

En annen grunn til at Åbødalen ble valgt kan være adkomsten. I tida like etter

Sommer på hytta ”Fjelly” i Åbødalen. Hytta ble bygd på 40-tallet og ble flittig brukt så vel som­ mer som vinter. På bildet ser vi fra venstre: Mathias Breivik, Henny Breivik, Martha Wahl, Signe Marie Breivik og Thomas Breivik.

krigen var det stor arbeidsløshet i Sauda som i mange andre kommuner i landet.

Bygging av veier ble satt i gang for å holde folk i arbeid. En av veistrekningene som inngikk i krisearbeidet var vei fra Jeskedalen og opp Nip-bakkene. Dette var et prosjekt som åpnet Åbødalen for andre enn de som hadde tilknytning til dalen gjennom slekt.

Senere ble veien forlenget et par hundre meter, og midt på 50-tallet inngikk kommunen, grunneiere og hyttefolk et samarbeid som gjorde at veien ble ført fram til Klovsteinane.

Hytteeierne går sammen. Hytteboomen i Åbødalen fortsatte utover 50-tallet, og det var stor aktivitet. Mange familier

Med bilen kom også den nye feriebodde i dalen hele sommeren, og et behov trenden camping, og interessen for å for transport til og fra jobben i Sauda ble bygge hytte flata ut. Samtidig ble også aktualisert. hyttene mye mindre brukt.

Hytteeierne gikk sammen og dannet

Går vi enda et tiår fram i tid innfører et hytteeierlag i 1955. Året etter ble en kommunen restriksjoner for hyttebygVolvo Hesselmann-buss kjøpt. Billettpriging. Der det før hadde vært fritt fram sen per tur var 75 øre. Det fortelles imidbåde når det gjaldt beliggenhet, størrelse lertid at bussen hadde en forgjenger, en og utseende, ble det nå stilt krav i alle lastbil der passasjerene ble stuet sammen disse kategoriene. på lasteplanet

I 1960 ble bilsalget Det spesielle med i Norge, som hadde Nytt liv i dalen. I forÅbødalen er at dalen vært strengt regulert, bindelse med kraftutbygging ble hytte­dal så tidlig.­ frigitt. Alle som hadde i 1968 ble bilveien forlenget penger kunne kjøpe fra Klovsteinar og til Buer, og bil. At bilen ble allemannseie var døden for nye områder åpnet seg for hyttebygging. bussruta til Åbødalen. Bussen ble solgt, og I dag blomstrer hyttelivet i Åbødalen, og hytteeierlaget gikk over i historien. nye hytter blir bygd.

Fri | Nr. 1 | 2018

65

S A U DA

S A U DA

Jonsok-feiring ved Klovsteinstjørna i Åbødalen dukket opp første gang midt på 1950-tallet.

Historien sier at det første bålet var ved den gamle stølen til Paul Lofthus. Senere ble bålet plassert på flaten ved tjernet. Feiringa ble annonsert i Ryfylke, og folk tok bussen opp for å være med på St. Hans-feiringa.

Hytteforeningen ar­ rangerer årlig familietur til Fossdalen. Der er det grilling av selvfiska fisk, og masse kos og hygge.

Arrangementet har alltid stor oppslutning.

Åbødalens hyttehistorie Da industrieventyret startet i Sauda, ble både smelteverket og Saudefaldene pålagt flere forpliktelser i forhold til lokalsamfunnet.

Ett av kravene var at selskapene skulle stimulere til friluftsliv.

T E K S T W E N C H E P L E Y M F O T O P R I VAT

S

om en følge av dette ble det gjennom flere år gitt økonomisk støtte til hyttebygging. Noe av begrunnelsen for pengestøtte nettopp til hyttebygging var at saudabuen på den måten kunne komme seg vekk fra fabrikkrøyken, samtidig som de kunne dyrke friluftslivets mange gleder.

I 1964 skriver bedriftsbladet Smeltedigelen at det da var bygd omtrent 400 hytter med støtte fra de to selskapene.

64

Ganske mange av disse ble reist i Åbødalen.

I tillegg til direkte pengestøtte fikk hyttebyggerne låne verktøy og annet utstyr av fabrikken. Brukte materialer som kunne nyttes var et gode, og det fortelles også at fabrikken var behjelpelig med å utarbeide arbeidstegninger.

Hvorfor Åbødalen? En av grunnene er ganske sikkert familietilknytning. I

Fri | Nr. 1 | 2018

Åbødalen var det mange støler, og det var her de som barn og ungdom hadde opplevd lykkelige feriedager. Gamle støler ble bygd om til feriehus i tillegg til alle de nye hyttene. Mange av de første hyttene som ble bygd var veldig små, og sengene ikke mer enn 180 cm lange. I ettertid har de fleste hyttene blitt bygd om, utvidet og modernisert.

En annen grunn til at Åbødalen ble valgt kan være adkomsten. I tida like etter

Sommer på hytta ”Fjelly” i Åbødalen. Hytta ble bygd på 40-tallet og ble flittig brukt så vel som­ mer som vinter. På bildet ser vi fra venstre: Mathias Breivik, Henny Breivik, Martha Wahl, Signe Marie Breivik og Thomas Breivik.

krigen var det stor arbeidsløshet i Sauda som i mange andre kommuner i landet.

Bygging av veier ble satt i gang for å holde folk i arbeid. En av veistrekningene som inngikk i krisearbeidet var vei fra Jeskedalen og opp Nip-bakkene. Dette var et prosjekt som åpnet Åbødalen for andre enn de som hadde tilknytning til dalen gjennom slekt.

Senere ble veien forlenget et par hundre meter, og midt på 50-tallet inngikk kommunen, grunneiere og hyttefolk et samarbeid som gjorde at veien ble ført fram til Klovsteinane.

Hytteeierne går sammen. Hytteboomen i Åbødalen fortsatte utover 50-tallet, og det var stor aktivitet. Mange familier

Med bilen kom også den nye feriebodde i dalen hele sommeren, og et behov trenden camping, og interessen for å for transport til og fra jobben i Sauda ble bygge hytte flata ut. Samtidig ble også aktualisert. hyttene mye mindre brukt.

Hytteeierne gikk sammen og dannet

Går vi enda et tiår fram i tid innfører et hytteeierlag i 1955. Året etter ble en kommunen restriksjoner for hyttebygVolvo Hesselmann-buss kjøpt. Billettpriging. Der det før hadde vært fritt fram sen per tur var 75 øre. Det fortelles imidbåde når det gjaldt beliggenhet, størrelse lertid at bussen hadde en forgjenger, en og utseende, ble det nå stilt krav i alle lastbil der passasjerene ble stuet sammen disse kategoriene. på lasteplanet

I 1960 ble bilsalget Det spesielle med i Norge, som hadde Nytt liv i dalen. I forÅbødalen er at dalen vært strengt regulert, bindelse med kraftutbygging ble hytte­dal så tidlig.­ frigitt. Alle som hadde i 1968 ble bilveien forlenget penger kunne kjøpe fra Klovsteinar og til Buer, og bil. At bilen ble allemannseie var døden for nye områder åpnet seg for hyttebygging. bussruta til Åbødalen. Bussen ble solgt, og I dag blomstrer hyttelivet i Åbødalen, og hytteeierlaget gikk over i historien. nye hytter blir bygd.

Fri | Nr. 1 | 2018

65

S A U DA

S A U DA

Åbødalen hytteforening har eget klubbhus. De fikk ei brakke av Statnett.

Denne ble frakta opp i dalen, og ved hjelp av flinke dugnadshender ble brakka gjort om til hytte.

Hengebru over elva i Åbødalen. Brua forsvant midt på 60-tallet. Her er det Signe Marie Breivik, Bjørn Harald Breivik og Anna Marita Bråten som står ute på brua.

Sel og gamle støler ble bygd om til feriehytter, så som denne stølen til Knut Lofthus som her er fotografert samen med datteren Ingeborg, som var budeie på stølen. Han har kløvd hesten med ferdiglaga ost og smør som han skal til bygds med. Bildet er fra ca 1920.

En av de som bruker hytta si mest i Åbødalen i dag er Jon Hansen og kona Eli. Mellom slagene med å kjøre opp gode spor til skiløpere som bruker Åbødalen som rekreasjon og treningsområde, tok Jon Hansen seg tid til en prat om det å ha hytte i Åbødalen.

Jon Hansen forteller at han og Eli kom til Åbødalen i 1983. Da fikk de leie AUF-hytta som omtrent sto til nedfalls.

Døra var sparka inn og sauene hadde brukt hytta som ly for dårlig vær. Gulvene var dekket med et tjukt lag saueskitt.

– Det så rett og slett fælt ut, sier Jon og forteller at familien fikk en leieavtale om å bruke hytta mot å sette den istand.

Da kalenderen viste 1991 hadde Jon

66

Fra bygging av ny bru på Feta.

og Eli passert 30.000 kroner i utbedringskostnader og sa til seg selv at ”nok er nok”. Det endte med at ekteparet fikk kjøpe hytta for 90.000 kroner, og siden den gang har hytta vært flittig i bruk.

Jon tror ikke det er noen andre i Åbødalen som bruker hytta mer enn han og Eli gjør. De har mellom 200 og 300 dager med overnatting i året.

– Vi er faktisk mer i hytta enn hjemme, sier han.

Ny hytteforening. I dag er Jon Hansen nestleder i Åbødalen hytte­ forening. Han har vært med helt fra starten og innehatt mange verv. I mange år ”var” han, sammen med Irwin

Fri | Nr. 1 | 2018

­ irkeland, Åbødalen hytteforening.

B

Datoen var 15. april 1995 da det igjen ble startet en hytteforening i Åbødalen under navnet Åbødalen Velforening, et navn som senere ble endret til Åbødalen Hytteforening.

I dag er hytteforeningen en aktiv forening med mange positive medlemmer. Noen er mer ildsjeler enn andre, men de fleste er med på ulike former for aktiviteter, forteller Jon.

Badeplassen ved Klovsteinstjørna er det hytteforeningen som holder ved like mot en kompensasjon på 10.000,- kroner fra Friluftsrådet Vest.

Påskerennet er en annen av aktivitetene hytteforeningen står for. Hvert år

3. august 1964 skriver bedriftsbladet Smelte­ digelen at det for å stimulere til friluftsliv er gitt tilskudd til hyttebygging, og per dato er det bygd ca. 400 hytter med støtte fra selskapene.

på langfredag stiller mellom 120 og 130 deltakere til start.

– Et veldig populært tiltak som er med på å sveise hyttefolket i Åbødalen sammen.

En av årsakene til at Åbødalen Hytte-

forening gjenoppstod var en tvist mellom en hyttebygger og kommunen om størrelsen på et uthus. En stor sak som etter noen år fikk kommunen med på å endre størrelse både på hytte og uthus.

Hyttene får strøm. Etter påtrykk fra hytteforeningen er det lagt strøm fram til mange av hyttene. Jon Hansen forteller at det i dag er rundt 130 hytter som har fått elektrisitet.

Fri | Nr. 1 | 2018

– Vi hadde et godt samarbeid med Haugaland Kraft i det prosjektet, sier Hansen og forteller at de hytteeierne som ville delta i prosjektet betalte seg inn.

Mange takket også nei, og det er jo deres valg.

Når det gjelder drikkevann henter de fleste dette fra egen brønn.

Fremdeles har noen hytter den gode gamle utedoen, men de er i mindretall.

De fleste har typen ”snurredass”. Enkelte

67

S A U DA

S A U DA

Åbødalen hytteforening har eget klubbhus. De fikk ei brakke av Statnett.

Denne ble frakta opp i dalen, og ved hjelp av flinke dugnadshender ble brakka gjort om til hytte.

Hengebru over elva i Åbødalen. Brua forsvant midt på 60-tallet. Her er det Signe Marie Breivik, Bjørn Harald Breivik og Anna Marita Bråten som står ute på brua.

Sel og gamle støler ble bygd om til feriehytter, så som denne stølen til Knut Lofthus som her er fotografert samen med datteren Ingeborg, som var budeie på stølen. Han har kløvd hesten med ferdiglaga ost og smør som han skal til bygds med. Bildet er fra ca 1920.

En av de som bruker hytta si mest i Åbødalen i dag er Jon Hansen og kona Eli. Mellom slagene med å kjøre opp gode spor til skiløpere som bruker Åbødalen som rekreasjon og treningsområde, tok Jon Hansen seg tid til en prat om det å ha hytte i Åbødalen.

Jon Hansen forteller at han og Eli kom til Åbødalen i 1983. Da fikk de leie AUF-hytta som omtrent sto til nedfalls.

Døra var sparka inn og sauene hadde brukt hytta som ly for dårlig vær. Gulvene var dekket med et tjukt lag saueskitt.

– Det så rett og slett fælt ut, sier Jon og forteller at familien fikk en leieavtale om å bruke hytta mot å sette den istand.

Da kalenderen viste 1991 hadde Jon

66

Fra bygging av ny bru på Feta.

og Eli passert 30.000 kroner i utbedringskostnader og sa til seg selv at ”nok er nok”. Det endte med at ekteparet fikk kjøpe hytta for 90.000 kroner, og siden den gang har hytta vært flittig i bruk.

Jon tror ikke det er noen andre i Åbødalen som bruker hytta mer enn han og Eli gjør. De har mellom 200 og 300 dager med overnatting i året.

– Vi er faktisk mer i hytta enn hjemme, sier han.

Ny hytteforening. I dag er Jon Hansen nestleder i Åbødalen hytte­ forening. Han har vært med helt fra starten og innehatt mange verv. I mange år ”var” han, sammen med Irwin

Fri | Nr. 1 | 2018

­ irkeland, Åbødalen hytteforening.

B

Datoen var 15. april 1995 da det igjen ble startet en hytteforening i Åbødalen under navnet Åbødalen Velforening, et navn som senere ble endret til Åbødalen Hytteforening.

I dag er hytteforeningen en aktiv forening med mange positive medlemmer. Noen er mer ildsjeler enn andre, men de fleste er med på ulike former for aktiviteter, forteller Jon.

Badeplassen ved Klovsteinstjørna er det hytteforeningen som holder ved like mot en kompensasjon på 10.000,- kroner fra Friluftsrådet Vest.

Påskerennet er en annen av aktivitetene hytteforeningen står for. Hvert år

3. august 1964 skriver bedriftsbladet Smelte­ digelen at det for å stimulere til friluftsliv er gitt tilskudd til hyttebygging, og per dato er det bygd ca. 400 hytter med støtte fra selskapene.

på langfredag stiller mellom 120 og 130 deltakere til start.

– Et veldig populært tiltak som er med på å sveise hyttefolket i Åbødalen sammen.

En av årsakene til at Åbødalen Hytte-

forening gjenoppstod var en tvist mellom en hyttebygger og kommunen om størrelsen på et uthus. En stor sak som etter noen år fikk kommunen med på å endre størrelse både på hytte og uthus.

Hyttene får strøm. Etter påtrykk fra hytteforeningen er det lagt strøm fram til mange av hyttene. Jon Hansen forteller at det i dag er rundt 130 hytter som har fått elektrisitet.

Fri | Nr. 1 | 2018

– Vi hadde et godt samarbeid med Haugaland Kraft i det prosjektet, sier Hansen og forteller at de hytteeierne som ville delta i prosjektet betalte seg inn.

Mange takket også nei, og det er jo deres valg.

Når det gjelder drikkevann henter de fleste dette fra egen brønn.

Fremdeles har noen hytter den gode gamle utedoen, men de er i mindretall.

De fleste har typen ”snurredass”. Enkelte

67

S A U DA

øv

Pr Bruk høsten til fornying! o Osm s

Dekorvok

Påskeskirenn i Åbødalen blir arrangert langfredag. Store og små stiller opp i hopetall.

– gir hytte og hjem en ny glød!

m Kom inno irert p s in li b og s nye av Jotun art k e rg fa

Åpningstider: man.-fre. kl. 7-17, lør. kl. 9-15. Tlf. 52 78 56 00

Saudavegen 30, 4200 Sauda. www.monter-sauda.no. post@monter-sauda.no

Godt utvalg i produkter fra

Fra Buer en sommerdag.

hytter har fått vei helt fram, og der en kan komme fram for å tømme septiktank er det muligheter for andre typer toalett.

– Litt etter litt blir også hyttene i Åbødalen mer og mer moderne, smiler Jon Hansen.

Aktiv forening. Ellers er hytteforeningen aktiv når det gjelder å vedlikeholde turstier og bruer.

– Den nye brua på Feta kom på over 300.000,- kroner. Til dette arbeidet var

68

55

ÅR MED GOD SMAK

bidrag fra Sparebankstiftelsen kjærkomment. De ga også tilskudd til å bygge en gapahuk, ved badeplassen. Løypekjøring om vinteren er det hytteforeningen sine medlemmer som gjør på dugnad. ­Kommunen yter et tilskudd til foreningen, og noen av de som bruker løypenettet betaler en frivillig avgift, forteller Jon Hansen.

Vegen til Åbødalen har gjennom mange år vært en kampsak, og hytte­ foreningen har nå begynt å jobbe for

Fri | Nr. 1 | 2018

å få helårsvei. Jon Hansen forteller at sytti prosent av de som har hytte i dalen ønsker seg helårsvei.

– Vi ser at kommunen ikke kan ta disse kostnadene alene, det må derfor bli et prosjekt der flere parter er med.

Men det får vi komme tilbake til, smiler Jon Hansen, som gjerne vil skynde seg tilbake til snøscooteren og løypekjøring i ­Åbødalen. •

Smørbrød Levering av lunsj Koldtbord Kaker • Is • Kaffe Hjemmelaget marsipan . .og mye mer Velkommen inn til en hyggelig handel!

OPPLEV SAU DA H E L E ÅRET

VI HAR CAMPINGVOGNPLASSER, 18 HYTTER, 20 ROM PÅ SPORTELL, 7 SENGEPLASSER PÅ ’NAUSTET’ OG GODE TILBUD PÅ OPPLEVELSER. Foto: Per Inge Fjellheim Layout: TeHoKreativ

Skulegata 6, 4200 Sauda Tlf. 52 78 23 62

For mer info og bestilling: T: 52 78 18 00 E: AudHege@saudafjordcamping.no www.saudafjordcamping.no

S A U DA

øv

Pr Bruk høsten til fornying! o Osm s

Dekorvok

Påskeskirenn i Åbødalen blir arrangert langfredag. Store og små stiller opp i hopetall.

– gir hytte og hjem en ny glød!

m Kom inno irert p s in li b og s nye av Jotun art k e rg fa

Åpningstider: man.-fre. kl. 7-17, lør. kl. 9-15. Tlf. 52 78 56 00

Saudavegen 30, 4200 Sauda. www.monter-sauda.no. post@monter-sauda.no

Godt utvalg i produkter fra

Fra Buer en sommerdag.

hytter har fått vei helt fram, og der en kan komme fram for å tømme septiktank er det muligheter for andre typer toalett.

– Litt etter litt blir også hyttene i Åbødalen mer og mer moderne, smiler Jon Hansen.

Aktiv forening. Ellers er hytteforeningen aktiv når det gjelder å vedlikeholde turstier og bruer.

– Den nye brua på Feta kom på over 300.000,- kroner. Til dette arbeidet var

68

55

ÅR MED GOD SMAK

bidrag fra Sparebankstiftelsen kjærkomment. De ga også tilskudd til å bygge en gapahuk, ved badeplassen. Løypekjøring om vinteren er det hytteforeningen sine medlemmer som gjør på dugnad. ­Kommunen yter et tilskudd til foreningen, og noen av de som bruker løypenettet betaler en frivillig avgift, forteller Jon Hansen.

Vegen til Åbødalen har gjennom mange år vært en kampsak, og hytte­ foreningen har nå begynt å jobbe for

Fri | Nr. 1 | 2018

å få helårsvei. Jon Hansen forteller at sytti prosent av de som har hytte i dalen ønsker seg helårsvei.

– Vi ser at kommunen ikke kan ta disse kostnadene alene, det må derfor bli et prosjekt der flere parter er med.

Men det får vi komme tilbake til, smiler Jon Hansen, som gjerne vil skynde seg tilbake til snøscooteren og løypekjøring i ­Åbødalen. •

Smørbrød Levering av lunsj Koldtbord Kaker • Is • Kaffe Hjemmelaget marsipan . .og mye mer Velkommen inn til en hyggelig handel!

OPPLEV SAU DA H E L E ÅRET

VI HAR CAMPINGVOGNPLASSER, 18 HYTTER, 20 ROM PÅ SPORTELL, 7 SENGEPLASSER PÅ ’NAUSTET’ OG GODE TILBUD PÅ OPPLEVELSER. Foto: Per Inge Fjellheim Layout: TeHoKreativ

Skulegata 6, 4200 Sauda Tlf. 52 78 23 62

For mer info og bestilling: T: 52 78 18 00 E: AudHege@saudafjordcamping.no www.saudafjordcamping.no

KOM DEG UT KOM KOM DEG DEG UT UT

BILVASK

KOM DEG UT KOM KOM DEG DEG UT UT

Vakttelefon: 415 53 899

MELD DEG INN MELD MELD DEG DEG INN INN MELD DEG INN MELD MELD DEG DEG INN INN

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

DRIVSTOFF

Bilvask

÷30% ÷30%

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

Bilvask

i vår bilvask-automat Åpningstider: Måndag-fredag 08.00-22.00 (GULLVASK) Laurdag og søndag 9.00-22.00

FARE VED HØGSPENT

BESTILL TAKE AWAY: BESTILL TAKE AWAY:

Me minner om faren ved høgspent. I område med mykje snø, kan avstanden opp til spenningsførande linjer vera unormalt låg.

Krossen Stasjon Krossen Stasjon

Om de kjem over låge linjer, hald god avstand og varsla oss i Suldal Elverk om situasjonen.

GRUPPEPRIS

5 990,-

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96 BORD & 4 REGULERBARE STOLER

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96

GRUPPEPRIS

14 990,Skjervøy / Regent Melania SOFA MED BORD

Skjervøy regulerbar stol 58 x 62,5 x 110 cm 1 490,Skjervøy stol 57 x 62 x 89 cm 895,Regent bord 141 x inkl.

96 x 73 cm 899,Hjørnegruppe

BORD & 4 REGULERBARE STOLER

Viborg

• Adama • Brunstad • Ekornes • Oppegård • Elano • Casø • Canett • Art Link •

Skjervøy / Regent

Skjervøy regulerbar stol 58 x 62,5 x 110 cm 1 490,Skjervøy stol 57 x 62 x 89 cm 895,Regent bord 141 x 96 x 73 cm 899,-

GRUPPEPRIS

5 990,-

Viborg

Skagen Klappstol, teak, 90 x 47 x 59 cm 695,Slagbord, teak, 130 x 65 x 75 cm 3 250,-

BORD & 4 STOLER

Spisegruppe. 2-seter sofa, 2 stoler og bord. Grå puter 6 990,-

NB Selges med 4 stoler

Jamie Oliver

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Hartman har i samarbeid Gyngestol, teak, 107 x 63 x 67 cmmed 2 490,-Jamie Oliver utviklet en serie hagemøbler med fokus på det gode måltidet, og det sosiale rundt.

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Hagebenk, teak, 150 cm 2 990,-

Hagemøblan ee på plas r s ØRELAPPSETT

Apollo

2 STOLER MED FAST RYGG, SKAMMEL OG SIDEBORD

Relaxsett 5 990,-

Chester

Dekkstol, teak, 90 x 60 x 155 cm 2 490,Piknikbord, teak, 50 x 50 x 50 cm 749,-

Alle våre teakmøbler er sertifisert av SVLK – Indonesian Legal Wood samt EU FLEGT.

Ferdigbetong

Avd. Suldal – tlf. 4888 9958

Bistrosett

Transport og pumping 24 mobile og stasjonære i Norge Spisestol betonganlegg med grå pute 999,-

Betongvarer

En serie sammeneggbare møbler i pulverlakkert aluminium.

Bistrobord, Ø70 cm, med glassplate 1 990,-

Tlf. 52 79 06 90 mobel@underbakke.as

Rabatt på 45 hytter i Ryfylkeheiene, vel 500 DNT-hytter i hele landet 100i private fjellstuer.vel 500 DNT-hytter i Rabatt på og 45over hytter Ryfylkeheiene, hele og12 over fjellstuer.

Barnlandet under år100 borprivate GRATIS på selvbetjente og ubetjente hytter, og får store rabatter på betjente hytter.FØLGER DISSE MEDLEMSFORDELENE Barn under 12 år bor GRATIS på selvbetjente og ubetjente

STFs TURprogram og TURmagasin T E G N M Etilsendt.

D L E M S K A P P Å ST F. N O STFs TURprogram TURmagasin 6 utgaver av Fjell ogog Vidde tilsendt. tilsendt.

6 utgaver av Fjell iog Fiskerettigheter deVidde fleste tilsendt. vann langs STFs rutenett.

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Fiskerettigheter vanni vårt langsTursenter STFs rutenett.

Minst 15 % rabatti de påfleste turutstyr i undergangen ved Rogaland Teater.

T E G Ni vårt M E DTursenter L E M S K iAundergangen P P Å ST F. N O Minst 15 % rabatt på turutstyr ved Teater.

STFs TURprogram og TURmagasin 15%Rogaland rabatt på Intersport Østervåg,tilsendt.

Madla og Tasta.

ig-rør og kummer, kabelkanaler og trekkekummer

hytter, og får store rabatter DITT MEDLEMSKAP Ibetjente STF: hytter.

Ungdom overnatter til halvpå pris.

rabatt på Hetland Intersport Østervåg, Madla og Tasta.

6 15% utgaver av Fjell og Vidde tilsendt.

15% rabatt på Sport i Sandnes.

Elementer

Ungdom halvenn pris.

Rabatt påovernatter alle STFstilmer 700 fellesturer Rabatt på 45 hytter i Ryfylkeheiene, vel 500 DNT-hytter i og friluftsarrangementer.

Rabatt ennfjellstuer.

700 fellesturer hele landetpå ogalle overSTFs 100 mer private og friluftsarrangementer.

STFs årbok og DNTs årbok tilsendt.

Barn under 12 år bor GRATIS på selvbetjente og ubetjente STFsog årbok og DNTs årbok tilsendt. hytter. hytter, får store rabatter på betjente

15% på Hetland Sport iutvalgte Sandnes.

Fiskerettigheter i de fleste vann langs STFs rutenett.

10 %rabatt på Ostehuset.

Gjelder sandwich og varmretter.

Ungdom overnatter til halv pris.

15% rabatt på Hetland Sport i Sandnes.

Rabatt på alle STFs mer enn 700 fellesturer og friluftsarrangementer.

10 % på Ostehuset. Gjelder utvalgte sandwich og varmretter.

Papasan

Stol 56,5 x 47 x 89 cm. 599,-Murblokker, kantstein og belegg Bord 70,5 x 70,5 x 71 cm. 995,Relaxmøbel med grå pute 3 990,Bord 110 x 70,5 x 71 cm. 1 495,- (ikke avbildet) Avd. Sandeid – tlf. 4888 9980

Velkommen til hyggeleg handel!

DISSE MEDLEMSFORDELENE FØLGER DITT I STF: DISSEMEDLEMSKAP MEDLEMSFORDELENE FØLGER DITT MEDLEMSKAP I STF:

For alle typer bygg, samt sikkerhet i tunneler

Tlf. 53 77 52 00 mail@olenbetong.no www.olenbetong.no

10 %15 på%Ostehuset.

Gjelder utvalgte sandwich og varmretter.

Minst rabatt turutstyr i vårt Tursenter undergangen Familien får godepårabatter på forsikring frai Gjensidige. ved Rogaland Teater.

Familien får gode rabatter på forsikring fra Gjensidige.

15% rabatt på Intersport Østervåg, Madla og Tasta.

TEGN MEDLEMSKAP PÅ STF.NO

FOTO: MARIUS DALSEG

Spisebord med 4 stoler i antrasittfarget aluminium, grå puter. En plate i midten av bordet kan fjernes for å sette inn grillbøtte eller isbøtte (medfølger). 14 990,-

4 990,-

samt tohele årbøker og seks påmedlemsrabatter, 500 DNT-hytter over landet. utgaver av magasinet Fjell og Vidde. av magasinet Fjell og Duutgaver får også en rekke lokale ogVidde. nasjonale medlemsrabatter, samt to årbøker og seks utgaver av magasinet Fjell og Vidde.

FOTO: FOTO: MARIUS MARIUS DALSEG DALSEG

Torpe • Høie • Kleppe • Martinsen • Torkelson • RGE • Rave • Topline • Zjilstra • Schutz

spisebord og puter i grå olefin.

Spisegruppe. 2-seter sofa, 2 stoler og bord. Grå puter 6 990,-

Ørelappsett. Regulerbare stoler med fotpall og sidebord 8 990,-

FOTO: MARIUSFOTO: DALSEG MARIUS DALSEG

5 990,-

HJØRNEGRUPPE

Madelene

FOTO: MARIUS FOTO:FOTO: DALSEG MARIUS MARIUS FOTO: DALSEG DALSEG MARIUS DALSEG

• Pizza • Hamburger • • Pizza • Hamburger •

Violante • Broste • Au Maison • Bloomingville • Aneta • Formfin • Hovden Møbel • Gulvex

hvit 1 490,it ramme, m 6 990,-

i vår bilvask-automat (GULLVASK)

Som medlem i Stavanger Turistforening Som Stavanger Turistforening får dumedlem rabatteriipå overnatting og mat Som medlem Stavanger Turistforening får du rabatter overnatting mat på DNT-hytter over Turistforening heleog landet.

Som ipå Stavanger får 500 dumedlem rabatter på overnatting og mat på 500 DNT-hytter over hele landet.

Du fårrabatter også enpå rekke lokalehele ogog nasjonale får du overnatting mat på 500 DNT-hytter over landet.

Du får også en rekke lokale og nasjonale medlemsrabatter, samt toTuristforening årbøker og seks på DNT-hytter over hele Som medlem i Stavanger Du500 får også en rekke lokale og landet. nasjonale Som medlem i Stavanger Turistforening medlemsrabatter, samt to årbøker og seks utgaver av magasinet Fjell ogog Vidde.

Du får også en rekke lokale nasjonale får du rabatter på overnatting og mat medlemsrabatter, samt to årbøker og seks Som medlem i Stavanger Turistforening Som medlem i Stavanger Turistforening utgaver av magasinet Fjell og Vidde. medlemsrabatter, samt tohele årbøker og seks får durabatter rabatter overnatting ogmat mat på 500 DNT-hytter over landet. utgaver av magasinet Fjell ogog Vidde. får du påpåovernatting får500 duogså rabatter på overnatting og mat av magasinet Fjellhele og Du får en rekke lokale ogVidde. nasjonale påutgaver DNT-hytter over landet. på 500 DNT-hytter over hele landet. medlemsrabatter, samt to årbøker og seks på 500 DNT-hytter over hele landet.

Du får også en rekke lokale og nasjonale Som medlem Turistforening Du får også eni Stavanger rekke lokale nasjonale utgaver av magasinet ogog Vidde. medlemsrabatter, samtFjell to årbøker og seks Du får også en rekke lokale og nasjonale får du rabatter på overnatting og matog seks utgaver av magasinet Fjelltoog Vidde. medlemsrabatter, samt årbøker

KOM DEG UT KOM KOM DEG DEG UT UT

BILVASK

KOM DEG UT KOM KOM DEG DEG UT UT

Vakttelefon: 415 53 899

MELD DEG INN MELD MELD DEG DEG INN INN MELD DEG INN MELD MELD DEG DEG INN INN

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

DRIVSTOFF

Bilvask

÷30% ÷30%

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

Bilvask

i vår bilvask-automat Åpningstider: Måndag-fredag 08.00-22.00 (GULLVASK) Laurdag og søndag 9.00-22.00

FARE VED HØGSPENT

BESTILL TAKE AWAY: BESTILL TAKE AWAY:

Me minner om faren ved høgspent. I område med mykje snø, kan avstanden opp til spenningsførande linjer vera unormalt låg.

Krossen Stasjon Krossen Stasjon

Om de kjem over låge linjer, hald god avstand og varsla oss i Suldal Elverk om situasjonen.

GRUPPEPRIS

5 990,-

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96 BORD & 4 REGULERBARE STOLER

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96

GRUPPEPRIS

14 990,Skjervøy / Regent Melania SOFA MED BORD

Skjervøy regulerbar stol 58 x 62,5 x 110 cm 1 490,Skjervøy stol 57 x 62 x 89 cm 895,Regent bord 141 x inkl.

96 x 73 cm 899,Hjørnegruppe

BORD & 4 REGULERBARE STOLER

Viborg

• Adama • Brunstad • Ekornes • Oppegård • Elano • Casø • Canett • Art Link •

Skjervøy / Regent

Skjervøy regulerbar stol 58 x 62,5 x 110 cm 1 490,Skjervøy stol 57 x 62 x 89 cm 895,Regent bord 141 x 96 x 73 cm 899,-

GRUPPEPRIS

5 990,-

Viborg

Skagen Klappstol, teak, 90 x 47 x 59 cm 695,Slagbord, teak, 130 x 65 x 75 cm 3 250,-

BORD & 4 STOLER

Spisegruppe. 2-seter sofa, 2 stoler og bord. Grå puter 6 990,-

NB Selges med 4 stoler

Jamie Oliver

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Hartman har i samarbeid Gyngestol, teak, 107 x 63 x 67 cmmed 2 490,-Jamie Oliver utviklet en serie hagemøbler med fokus på det gode måltidet, og det sosiale rundt.

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Hagebenk, teak, 150 cm 2 990,-

Hagemøblan ee på plas r s ØRELAPPSETT

Apollo

2 STOLER MED FAST RYGG, SKAMMEL OG SIDEBORD

Relaxsett 5 990,-

Chester

Dekkstol, teak, 90 x 60 x 155 cm 2 490,Piknikbord, teak, 50 x 50 x 50 cm 749,-

Alle våre teakmøbler er sertifisert av SVLK – Indonesian Legal Wood samt EU FLEGT.

Ferdigbetong

Avd. Suldal – tlf. 4888 9958

Bistrosett

Transport og pumping 24 mobile og stasjonære i Norge Spisestol betonganlegg med grå pute 999,-

Betongvarer

En serie sammeneggbare møbler i pulverlakkert aluminium.

Bistrobord, Ø70 cm, med glassplate 1 990,-

Tlf. 52 79 06 90 mobel@underbakke.as

Rabatt på 45 hytter i Ryfylkeheiene, vel 500 DNT-hytter i hele landet 100i private fjellstuer.vel 500 DNT-hytter i Rabatt på og 45over hytter Ryfylkeheiene, hele og12 over fjellstuer.

Barnlandet under år100 borprivate GRATIS på selvbetjente og ubetjente hytter, og får store rabatter på betjente hytter.FØLGER DISSE MEDLEMSFORDELENE Barn under 12 år bor GRATIS på selvbetjente og ubetjente

STFs TURprogram og TURmagasin T E G N M Etilsendt.

D L E M S K A P P Å ST F. N O STFs TURprogram TURmagasin 6 utgaver av Fjell ogog Vidde tilsendt. tilsendt.

6 utgaver av Fjell iog Fiskerettigheter deVidde fleste tilsendt. vann langs STFs rutenett.

T E G N M E D L E M S K A P P Å ST F. N O

Fiskerettigheter vanni vårt langsTursenter STFs rutenett.

Minst 15 % rabatti de påfleste turutstyr i undergangen ved Rogaland Teater.

T E G Ni vårt M E DTursenter L E M S K iAundergangen P P Å ST F. N O Minst 15 % rabatt på turutstyr ved Teater.

STFs TURprogram og TURmagasin 15%Rogaland rabatt på Intersport Østervåg,tilsendt.

Madla og Tasta.

ig-rør og kummer, kabelkanaler og trekkekummer

hytter, og får store rabatter DITT MEDLEMSKAP Ibetjente STF: hytter.

Ungdom overnatter til halvpå pris.

rabatt på Hetland Intersport Østervåg, Madla og Tasta.

6 15% utgaver av Fjell og Vidde tilsendt.

15% rabatt på Sport i Sandnes.

Elementer

Ungdom halvenn pris.

Rabatt påovernatter alle STFstilmer 700 fellesturer Rabatt på 45 hytter i Ryfylkeheiene, vel 500 DNT-hytter i og friluftsarrangementer.

Rabatt ennfjellstuer.

700 fellesturer hele landetpå ogalle overSTFs 100 mer private og friluftsarrangementer.

STFs årbok og DNTs årbok tilsendt.

Barn under 12 år bor GRATIS på selvbetjente og ubetjente STFsog årbok og DNTs årbok tilsendt. hytter. hytter, får store rabatter på betjente

15% på Hetland Sport iutvalgte Sandnes.

Fiskerettigheter i de fleste vann langs STFs rutenett.

10 %rabatt på Ostehuset.

Gjelder sandwich og varmretter.

Ungdom overnatter til halv pris.

15% rabatt på Hetland Sport i Sandnes.

Rabatt på alle STFs mer enn 700 fellesturer og friluftsarrangementer.

10 % på Ostehuset. Gjelder utvalgte sandwich og varmretter.

Papasan

Stol 56,5 x 47 x 89 cm. 599,-Murblokker, kantstein og belegg Bord 70,5 x 70,5 x 71 cm. 995,Relaxmøbel med grå pute 3 990,Bord 110 x 70,5 x 71 cm. 1 495,- (ikke avbildet) Avd. Sandeid – tlf. 4888 9980

Velkommen til hyggeleg handel!

DISSE MEDLEMSFORDELENE FØLGER DITT I STF: DISSEMEDLEMSKAP MEDLEMSFORDELENE FØLGER DITT MEDLEMSKAP I STF:

For alle typer bygg, samt sikkerhet i tunneler

Tlf. 53 77 52 00 mail@olenbetong.no www.olenbetong.no

10 %15 på%Ostehuset.

Gjelder utvalgte sandwich og varmretter.

Minst rabatt turutstyr i vårt Tursenter undergangen Familien får godepårabatter på forsikring frai Gjensidige. ved Rogaland Teater.

Familien får gode rabatter på forsikring fra Gjensidige.

15% rabatt på Intersport Østervåg, Madla og Tasta.

TEGN MEDLEMSKAP PÅ STF.NO

FOTO: MARIUS DALSEG

Spisebord med 4 stoler i antrasittfarget aluminium, grå puter. En plate i midten av bordet kan fjernes for å sette inn grillbøtte eller isbøtte (medfølger). 14 990,-

4 990,-

samt tohele årbøker og seks påmedlemsrabatter, 500 DNT-hytter over landet. utgaver av magasinet Fjell og Vidde. av magasinet Fjell og Duutgaver får også en rekke lokale ogVidde. nasjonale medlemsrabatter, samt to årbøker og seks utgaver av magasinet Fjell og Vidde.

FOTO: FOTO: MARIUS MARIUS DALSEG DALSEG

Torpe • Høie • Kleppe • Martinsen • Torkelson • RGE • Rave • Topline • Zjilstra • Schutz

spisebord og puter i grå olefin.

Spisegruppe. 2-seter sofa, 2 stoler og bord. Grå puter 6 990,-

Ørelappsett. Regulerbare stoler med fotpall og sidebord 8 990,-

FOTO: MARIUSFOTO: DALSEG MARIUS DALSEG

5 990,-

HJØRNEGRUPPE

Madelene

FOTO: MARIUS FOTO:FOTO: DALSEG MARIUS MARIUS FOTO: DALSEG DALSEG MARIUS DALSEG

• Pizza • Hamburger • • Pizza • Hamburger •

Violante • Broste • Au Maison • Bloomingville • Aneta • Formfin • Hovden Møbel • Gulvex

hvit 1 490,it ramme, m 6 990,-

i vår bilvask-automat (GULLVASK)

Som medlem i Stavanger Turistforening Som Stavanger Turistforening får dumedlem rabatteriipå overnatting og mat Som medlem Stavanger Turistforening får du rabatter overnatting mat på DNT-hytter over Turistforening heleog landet.

Som ipå Stavanger får 500 dumedlem rabatter på overnatting og mat på 500 DNT-hytter over hele landet.

Du fårrabatter også enpå rekke lokalehele ogog nasjonale får du overnatting mat på 500 DNT-hytter over landet.

Du får også en rekke lokale og nasjonale medlemsrabatter, samt toTuristforening årbøker og seks på DNT-hytter over hele Som medlem i Stavanger Du500 får også en rekke lokale og landet. nasjonale Som medlem i Stavanger Turistforening medlemsrabatter, samt to årbøker og seks utgaver av magasinet Fjell ogog Vidde.

Du får også en rekke lokale nasjonale får du rabatter på overnatting og mat medlemsrabatter, samt to årbøker og seks Som medlem i Stavanger Turistforening Som medlem i Stavanger Turistforening utgaver av magasinet Fjell og Vidde. medlemsrabatter, samt tohele årbøker og seks får durabatter rabatter overnatting ogmat mat på 500 DNT-hytter over landet. utgaver av magasinet Fjell ogog Vidde. får du påpåovernatting får500 duogså rabatter på overnatting og mat av magasinet Fjellhele og Du får en rekke lokale ogVidde. nasjonale påutgaver DNT-hytter over landet. på 500 DNT-hytter over hele landet. medlemsrabatter, samt to årbøker og seks på 500 DNT-hytter over hele landet.

Du får også en rekke lokale og nasjonale Som medlem Turistforening Du får også eni Stavanger rekke lokale nasjonale utgaver av magasinet ogog Vidde. medlemsrabatter, samtFjell to årbøker og seks Du får også en rekke lokale og nasjonale får du rabatter på overnatting og matog seks utgaver av magasinet Fjelltoog Vidde. medlemsrabatter, samt årbøker

S U L DA L

S U L DA L

LESESKURET Glemte du å ta med bok til hytte­ turen? Fortvil ikke. Det er bare å svinge innom drive-in biblioteket i Tysse.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

L

egger man til se midt i i ordet leskur, får man leseskur.

Kanskje ikke det vanligste ordet i Norsk Ordbok, men så finnes det heller ikke mange leseskur rundt om i landet. Men rv 13 kan skilte med ett, en liten fargeklatt som lyser opp langs veien ikke langt fra Lovraeidet.

En stol ønsker velkommen inn til hyller som bugner av bøker, dikt og ett og annet maleri på veggene. Det er som det værbitte skuret lokker: Slå deg ned en liten stund, eller plukk med deg en noe godt lesestoff på veien.

Skuret har stått der siden den gang det var bussforbindelse mellom Tau og Sand. Nå er det år siden ruta ble lagt ned, i mellomtiden har det vært heller skralt

Tormod Skeie, selvutnevnt bibliotekar ved Le-se-skuret.

72

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

73

S U L DA L

S U L DA L

LESESKURET Glemte du å ta med bok til hytte­ turen? Fortvil ikke. Det er bare å svinge innom drive-in biblioteket i Tysse.

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

L

egger man til se midt i i ordet leskur, får man leseskur.

Kanskje ikke det vanligste ordet i Norsk Ordbok, men så finnes det heller ikke mange leseskur rundt om i landet. Men rv 13 kan skilte med ett, en liten fargeklatt som lyser opp langs veien ikke langt fra Lovraeidet.

En stol ønsker velkommen inn til hyller som bugner av bøker, dikt og ett og annet maleri på veggene. Det er som det værbitte skuret lokker: Slå deg ned en liten stund, eller plukk med deg en noe godt lesestoff på veien.

Skuret har stått der siden den gang det var bussforbindelse mellom Tau og Sand. Nå er det år siden ruta ble lagt ned, i mellomtiden har det vært heller skralt

Tormod Skeie, selvutnevnt bibliotekar ved Le-se-skuret.

72

Fri | Nr. 1 | 2018

Fri | Nr. 1 | 2018

73

S U L DA L

S U L DA L

Slik går det gjerne med bokryggene etter at meisene har "lånt" bøkene.

Slå deg ned en liten stund, eller plukk med deg noe godt lesestoff på turen. Le-se-skuret i Tysse har blitt populært blant veifarende.

Poesi og kunst på veggen gir deg instant mentalføde.

Diktet er skrevet av Tormod Skeie.

med folk å se på den gamle bussholdeplassen. Helt til en lys idé slo ned i hytte­ boer Reidun Førlands hode.

– Hjemme hos meg samlet det seg opp flere og flere bøker. Jeg liker ikke å kaste dem, og kom til å tenke på leskuret som bare stod der. Kanskje jeg kunne bli kvitt noen bøker ved å plassere dem i skuret?

Som tenkt så gjort. Hyller med bøker kom på pass, og planen slo til. Reidun

74

Vinteren er ikke høysesong i leseskuret, men når det går mot vår og lysere tider er det flere og flere som stikker innom.

- Jeg får kommentarer og gode tilbakemeldinger fra folk som har vært der, forteller initiativtaker og hytteboer i Tysse, Reidun Førland.

merket seg at bøker forsvant og nye kom til. Også andre bokormer hadde lesestoff de ønsket å bli kvitt. Siden har det ballet på seg. Leskuret har vokst til et helt lite bibliotek med litteratur som er av både skjønn og faglig karakter. Mange av bøkene er av nyere dato.

– Det har blitt en vane å dra innom skuret når jeg er på hytta i Tysse. Da ­sorterer jeg ut bøker som har stått der lenge, og legger inn nye. Jeg har etterhvert lært meg hva folk vil ha, det går

Fri | Nr. 1 | 2018

mye i krim og bestselgere. Som Jo Nesbø, Karsten Alnæs og Anne B. Ragde, de er alltid populære, forteller hun.

Som seg hør og bør et bibliotek med mål om å gi folk gode leseropplevelser, har leseskuret anskaffet en bibliotekar.

Tormod Skeie har påtatt seg jobben med rydding og sortering i hyllene, han ser også til at kvaliteten holder mål.

– Det er mye bra litteratur her. Selv nappet jeg raskt ut "Den røde rubin" av

Agnar Mykle da den en dag plutselig stod i hylla. Men også flotte kokebøker dukker opp nå og da, ofte ser de nesten uåpnet ut, sier bibliotekaren som synes det er underlig å registrere at bøker ikke lenger har noe liv etter at de er lest. Før var de en viktig markør i møblerte hjem.

De veifarende farer fint frem i det lille biblioteket, det er aldri noe rot eller ting som er ødelagt.

– Men vi merker likevel at det har vært folk innom. Et pappkrus med kaffe kan stå igjen etter dem, kanskje ligger det en tom ølboks. Nå og da henger det også en lapp med hilsen, gjerne på engelsk. "Very interesting, thank you".

Ingen tvil, leseskuret har blitt populært blant både fast­

boende, hyttefolket og tilfeldige som er på veien. Men de flittigste besøkende er nok dem med vinger.

– Det er tydelig at meisene er svært glade i bøker. De setter seg på kanten og napper i bokryggene så omslaget blir helt flysset. Og så legger de gjerne igjen et lite visittkort, humrer Tormod.

Om visittkortet skyldes at de fjærkledde ikke finner "Fuglane" av Tarjei Vesaas i sortimentet, skal være usagt. •

Fri | Nr. 1 | 2018

«Very interesting, thank you.»

LAPP I LE-SE-SKURET

75

S U L DA L

S U L DA L

Slik går det gjerne med bokryggene etter at meisene har "lånt" bøkene.

Slå deg ned en liten stund, eller plukk med deg noe godt lesestoff på turen. Le-se-skuret i Tysse har blitt populært blant veifarende.

Poesi og kunst på veggen gir deg instant mentalføde.

Diktet er skrevet av Tormod Skeie.

med folk å se på den gamle bussholdeplassen. Helt til en lys idé slo ned i hytte­ boer Reidun Førlands hode.

– Hjemme hos meg samlet det seg opp flere og flere bøker. Jeg liker ikke å kaste dem, og kom til å tenke på leskuret som bare stod der. Kanskje jeg kunne bli kvitt noen bøker ved å plassere dem i skuret?

Som tenkt så gjort. Hyller med bøker kom på pass, og planen slo til. Reidun

74

Vinteren er ikke høysesong i leseskuret, men når det går mot vår og lysere tider er det flere og flere som stikker innom.

- Jeg får kommentarer og gode tilbakemeldinger fra folk som har vært der, forteller initiativtaker og hytteboer i Tysse, Reidun Førland.

merket seg at bøker forsvant og nye kom til. Også andre bokormer hadde lesestoff de ønsket å bli kvitt. Siden har det ballet på seg. Leskuret har vokst til et helt lite bibliotek med litteratur som er av både skjønn og faglig karakter. Mange av bøkene er av nyere dato.

– Det har blitt en vane å dra innom skuret når jeg er på hytta i Tysse. Da ­sorterer jeg ut bøker som har stått der lenge, og legger inn nye. Jeg har etterhvert lært meg hva folk vil ha, det går

Fri | Nr. 1 | 2018

mye i krim og bestselgere. Som Jo Nesbø, Karsten Alnæs og Anne B. Ragde, de er alltid populære, forteller hun.

Som seg hør og bør et bibliotek med mål om å gi folk gode leseropplevelser, har leseskuret anskaffet en bibliotekar.

Tormod Skeie har påtatt seg jobben med rydding og sortering i hyllene, han ser også til at kvaliteten holder mål.

– Det er mye bra litteratur her. Selv nappet jeg raskt ut "Den røde rubin" av

Agnar Mykle da den en dag plutselig stod i hylla. Men også flotte kokebøker dukker opp nå og da, ofte ser de nesten uåpnet ut, sier bibliotekaren som synes det er underlig å registrere at bøker ikke lenger har noe liv etter at de er lest. Før var de en viktig markør i møblerte hjem.

De veifarende farer fint frem i det lille biblioteket, det er aldri noe rot eller ting som er ødelagt.

– Men vi merker likevel at det har vært folk innom. Et pappkrus med kaffe kan stå igjen etter dem, kanskje ligger det en tom ølboks. Nå og da henger det også en lapp med hilsen, gjerne på engelsk. "Very interesting, thank you".

Ingen tvil, leseskuret har blitt populært blant både fast­

boende, hyttefolket og tilfeldige som er på veien. Men de flittigste besøkende er nok dem med vinger.

– Det er tydelig at meisene er svært glade i bøker. De setter seg på kanten og napper i bokryggene så omslaget blir helt flysset. Og så legger de gjerne igjen et lite visittkort, humrer Tormod.

Om visittkortet skyldes at de fjærkledde ikke finner "Fuglane" av Tarjei Vesaas i sortimentet, skal være usagt. •

Fri | Nr. 1 | 2018

«Very interesting, thank you.»

LAPP I LE-SE-SKURET

75

FRIHET ELLER KONTROLL?

Åtvaring Spenning.

Historie. Fantasy Humor. Fakta. Drama...

Me har bøker for alle!

Isen kan vera utrygg på vatn som er regulert av Statkraft Energi AS, Ulla Førre. Spesielt gjeld dette rundt inntak, i kanalar og ved inn- og utløp av overføringstunellar. Varierande vasstand fører generelt til svak is langs land. Ved låg magasinfylling og ved nedtapping av magasin, kan det vera fare for ras av isblokker, og at isen langs land vil sprekka. Desse sprekkene er ofte gøymde av eit snølag, og det må difor utøvast stor aktsemd ved passering inn og ut på isen. Ønskjer du ytterlegare informasjon, kan du ta kontakt med Statkraft Ulla Førre v/ Kjell Ove Nærheim, tlf. 952 34 351.

Viser til NVE sine iskart www.nve.no/svekketis I år med mykje snø kan det vera låg avstand til kraftliner. Linene er spenningsførande, og stader med låg avstand vil normalt vera tydeleg merka. Forholda kan endra seg raskt, så vis stor merksemd ved opphald i nærleik av kraftliner. Me oppmodar om respekt for inngjerding og skilting.

God tur!

Statkraft Energi AS, Ulla Førre, 4240 Suldalsosen – Tlf. 52 79 32 20

Annonse Ulla-Førre 96x128mm mars 2012.indd 1

Sånn er det å være kunde i Tveit. En enklere hverdag, større frihet og mer fritid.

I Tveit har vi bare lokalkontor, 16 av dem. Fra Stavanger i sør til Bergen i nord.

Derfra fører vi regnskap og rådgir over 2700 bedrifter og 1700 jordbrukskunder.

Vi arbeider ut fra den filosofi at vi skal være tilstede der du er.

OPNINGSTIDER 9-20 (18)

29.02.12 18.17

Velkommen til oss på Joker Suldalsosen

Moderne, kompetente, engasjerte – nær deg.

www.tveit.no Tlf. 52 79 93 10 • joker.suldalsosen@joker.no

FRIHET ELLER KONTROLL?

Åtvaring Spenning.

Historie. Fantasy Humor. Fakta. Drama...

Me har bøker for alle!

Isen kan vera utrygg på vatn som er regulert av Statkraft Energi AS, Ulla Førre. Spesielt gjeld dette rundt inntak, i kanalar og ved inn- og utløp av overføringstunellar. Varierande vasstand fører generelt til svak is langs land. Ved låg magasinfylling og ved nedtapping av magasin, kan det vera fare for ras av isblokker, og at isen langs land vil sprekka. Desse sprekkene er ofte gøymde av eit snølag, og det må difor utøvast stor aktsemd ved passering inn og ut på isen. Ønskjer du ytterlegare informasjon, kan du ta kontakt med Statkraft Ulla Førre v/ Kjell Ove Nærheim, tlf. 952 34 351.

Viser til NVE sine iskart www.nve.no/svekketis I år med mykje snø kan det vera låg avstand til kraftliner. Linene er spenningsførande, og stader med låg avstand vil normalt vera tydeleg merka. Forholda kan endra seg raskt, så vis stor merksemd ved opphald i nærleik av kraftliner. Me oppmodar om respekt for inngjerding og skilting.

God tur!

Statkraft Energi AS, Ulla Førre, 4240 Suldalsosen – Tlf. 52 79 32 20

Annonse Ulla-Førre 96x128mm mars 2012.indd 1

Sånn er det å være kunde i Tveit. En enklere hverdag, større frihet og mer fritid.

I Tveit har vi bare lokalkontor, 16 av dem. Fra Stavanger i sør til Bergen i nord.

Derfra fører vi regnskap og rådgir over 2700 bedrifter og 1700 jordbrukskunder.

Vi arbeider ut fra den filosofi at vi skal være tilstede der du er.

OPNINGSTIDER 9-20 (18)

29.02.12 18.17

Velkommen til oss på Joker Suldalsosen

Moderne, kompetente, engasjerte – nær deg.

www.tveit.no Tlf. 52 79 93 10 • joker.suldalsosen@joker.no

S A U DA

S A U DA

Hobby ble levevei Det lukter usannsynlig godt idet jeg trør over dørterskelen til Meaw's asiatiske gatekjøkken og butikk. Hun er i full gang med å klargjøre en bestilling, og duften av nylagede vårruller sprer seg over hele lokalet.

T E K S T & F O TO W E N C H E P L E Y M

K

unden henter maten sin og Meaw tar seg en liten pause for å prate om gatekjøkkenet, om butikken og om seg selv.

Millenniumskiftet er akkurat passert da Meaw, eller Sa-Ngiam Manjit som er hennes egentlige navn, kom til Norge. I Thailand hadde hun møtt saudagutten Ove Ness Øye, som sammen med noen venner ferierte på hennes hjemtrakter.

De to fant tonen, og da han måtte reise hjem, bestemt de at hun skulle komme til Norge. Ikke veldig lenge etter kom hun til Sauda og giftet seg med Ove. Hjemme

78

i Thailand hadde hun to barn på 4 og 7 år.

Det ble søkt om familiegjenforening, og barna fikk komme til Norge omtrent ett år etter moren, nærmere bestemt 2. juledag 2001. I dag er de 20 og 24 år gamle.

Da Meaw var vel etablert i Sauda, fikk hun jobb som renholder hos Effektivt Renhold. Hun trivdes i jobben, men det var et tungt arbeid, og hun begynte å tenke på alternativer.

Meaw hadde alltid likt å lage mat og var flink til å trylle fram eksotiske retter.

Dette var noe hun ville satse på, gjøre hobbyen om til inntektsbringende arbeid.

Fri | Nr. 1 | 2018

Kjøkkenet hjemme i huset i Saudasjøen ble bygd om, og godkjent av Mattilsynet.

Gründerhistorien startet for omtrent fem år siden. Først som en liten forsøksball i form av catering til private små og større selskaper.

Forsøket gikk veldig bra, og det var tid for utvidelse. Ei mellomstor camping­ vogn ble innkjøpt og gjort om til et rullende gatekjøkken. Maten ble laget på kjøkkenet hjemme og solgt fra vogna, som fikk plass på torget hver lørdag og ellers når det var spesielle arrangement i bygda.

Meaw´s gatekjøkken og butikk har åpent hver eneste dag til et godt stykke utpå kvelden.

Fri | Nr. 1 | 2018

79

S A U DA

S A U DA

Hobby ble levevei Det lukter usannsynlig godt idet jeg trør over dørterskelen til Meaw's asiatiske gatekjøkken og butikk. Hun er i full gang med å klargjøre en bestilling, og duften av nylagede vårruller sprer seg over hele lokalet.

T E K S T & F O TO W E N C H E P L E Y M

K

unden henter maten sin og Meaw tar seg en liten pause for å prate om gatekjøkkenet, om butikken og om seg selv.

Millenniumskiftet er akkurat passert da Meaw, eller Sa-Ngiam Manjit som er hennes egentlige navn, kom til Norge. I Thailand hadde hun møtt saudagutten Ove Ness Øye, som sammen med noen venner ferierte på hennes hjemtrakter.

De to fant tonen, og da han måtte reise hjem, bestemt de at hun skulle komme til Norge. Ikke veldig lenge etter kom hun til Sauda og giftet seg med Ove. Hjemme

78

i Thailand hadde hun to barn på 4 og 7 år.

Det ble søkt om familiegjenforening, og barna fikk komme til Norge omtrent ett år etter moren, nærmere bestemt 2. juledag 2001. I dag er de 20 og 24 år gamle.

Da Meaw var vel etablert i Sauda, fikk hun jobb som renholder hos Effektivt Renhold. Hun trivdes i jobben, men det var et tungt arbeid, og hun begynte å tenke på alternativer.

Meaw hadde alltid likt å lage mat og var flink til å trylle fram eksotiske retter.

Dette var noe hun ville satse på, gjøre hobbyen om til inntektsbringende arbeid.

Fri | Nr. 1 | 2018

Kjøkkenet hjemme i huset i Saudasjøen ble bygd om, og godkjent av Mattilsynet.

Gründerhistorien startet for omtrent fem år siden. Først som en liten forsøksball i form av catering til private små og større selskaper.

Forsøket gikk veldig bra, og det var tid for utvidelse. Ei mellomstor camping­ vogn ble innkjøpt og gjort om til et rullende gatekjøkken. Maten ble laget på kjøkkenet hjemme og solgt fra vogna, som fikk plass på torget hver lørdag og ellers når det var spesielle arrangement i bygda.

Meaw´s gatekjøkken og butikk har åpent hver eneste dag til et godt stykke utpå kvelden.

Fri | Nr. 1 | 2018

79

S A U DA

Sikkerhetsinformasjon for reguleringsområdet til Røldal-Suldal

Kraftlinjer Ved store snømengder eller oppbygging av skavlar kan det oppstå område med låg avstand til kraftliner. Desse områda vil normalt vera tydeleg merka, men forholda kan endra seg raskt. Hald stor avstand frå linjer og vis aktsemd.

Vareutvalget i butikken vokser.

Den siste utvidelsen er daglig­ varer fra østeuropeiske land.

Da flyktningene kom til Sauda, ble det også spørsmål etter arabisk mat. Den blir kjøpt fra importør i Oslo.

Meaw´s mat ble populær, og det ble etter hvert tungvint å lage maten hjemme for så å frakte den til sentrum og gatekjøkkenvogna.

Det var tid for å se seg om etter et fast, og sentrumsnært lokale. Noe som viste seg å ikke være lett. Ingen ting var ledig.

Resultatet ble kjøp av to brakker som ble satt sammen til en enhet på leid tomt like ved Esso-stasjonen.

Brakkene ble innredet med kjøkken og det som var nødvendig for å selge varm mat.

Men eventyret stopper ikke der. ­Publikum begynte å spørre om det ikke

80

var mulig å få til en liten butikk, i til­knytning til gatekjøkkenet, der en kunne kjøpe asiatiske råvarer.

I dag er fem brakker satt samme til en enhet, og i tillegg til kjøkken og en liten spiseplass er det velfylte ­butikkhyller. Her kan en i tillegg til asiatiske råvarer også kjøpe ­dagligvarer fra arabiske og øs­t­ europeiske land.

I butikkhyllene er det tilbud på mat som for oss nordboere er ganske eksotisk, men jeg blir fortalt at også innfødte saudabuen handler hos Meaw. Den varme maten er det for det meste nordmenn som handler, mens asiater, arabere og østeuropeere helst kjøper råvarer. •

Fri | Nr. 1 | 2018

SMS

Oppdaterte meldingar om aktuelle forhold via SMS-teneste Det er etablert SMS-teneste der alle som ønskjer kan motta status-meldingar om aktuelle forhold.

Gruppemelding «RSKVEST» for informasjon om forholda i Valldalen og Votna. Gruppemelding «RSKAUST» for informasjon om forholda i Sandvatn og Holmevatn.

Innmelding i gruppene kan du gjera slik: Send SMS til 2229 med teksten RSKVEST eller RSKAUST (i eitt ord), og du vil straks motta sms-melding med oppdatert informasjon, samt ny informasjon ved endring. Om du ønskjer å stoppa meldingane sender du SMS til 2229 med tekst RSKVEST STOPP eller RSKAUST STOPP. (Med mellomrom mellom orda)

Hydro Energi AS Telefon 35 09 32 40 www.hydro.com

Usikre isforhold På vatn i regulerte vassdrag vil det alltid vera fare for område med ope vatn og usikker is. Ver særleg merksam ved inn- og utløpsosar for tappetunnelar, kraftstasjonar o.l. Varierande vasstand fører til generelt svake parti og store sprekker i isen langs land. Desse kan vere skjult av tynne lag med snø og is. Mildtvær og nedbør kan føre til auka vassstand og mykje overvatn på magasina. Hald stor avstand frå usikre område og vis aktsemd.

Vis respekt for inngjerding og skilting, vær forsiktig og ha en fin tur.

Forhold kan endre seg raskt, så meld fra om usikra forhold

S A U DA

Sikkerhetsinformasjon for reguleringsområdet til Røldal-Suldal

Kraftlinjer Ved store snømengder eller oppbygging av skavlar kan det oppstå område med låg avstand til kraftliner. Desse områda vil normalt vera tydeleg merka, men forholda kan endra seg raskt. Hald stor avstand frå linjer og vis aktsemd.

Vareutvalget i butikken vokser.

Den siste utvidelsen er daglig­ varer fra østeuropeiske land.

Da flyktningene kom til Sauda, ble det også spørsmål etter arabisk mat. Den blir kjøpt fra importør i Oslo.

Meaw´s mat ble populær, og det ble etter hvert tungvint å lage maten hjemme for så å frakte den til sentrum og gatekjøkkenvogna.

Det var tid for å se seg om etter et fast, og sentrumsnært lokale. Noe som viste seg å ikke være lett. Ingen ting var ledig.

Resultatet ble kjøp av to brakker som ble satt sammen til en enhet på leid tomt like ved Esso-stasjonen.

Brakkene ble innredet med kjøkken og det som var nødvendig for å selge varm mat.

Men eventyret stopper ikke der. ­Publikum begynte å spørre om det ikke

80

var mulig å få til en liten butikk, i til­knytning til gatekjøkkenet, der en kunne kjøpe asiatiske råvarer.

I dag er fem brakker satt samme til en enhet, og i tillegg til kjøkken og en liten spiseplass er det velfylte ­butikkhyller. Her kan en i tillegg til asiatiske råvarer også kjøpe ­dagligvarer fra arabiske og øs­t­ europeiske land.

I butikkhyllene er det tilbud på mat som for oss nordboere er ganske eksotisk, men jeg blir fortalt at også innfødte saudabuen handler hos Meaw. Den varme maten er det for det meste nordmenn som handler, mens asiater, arabere og østeuropeere helst kjøper råvarer. •

Fri | Nr. 1 | 2018

SMS

Oppdaterte meldingar om aktuelle forhold via SMS-teneste Det er etablert SMS-teneste der alle som ønskjer kan motta status-meldingar om aktuelle forhold.

Gruppemelding «RSKVEST» for informasjon om forholda i Valldalen og Votna. Gruppemelding «RSKAUST» for informasjon om forholda i Sandvatn og Holmevatn.

Innmelding i gruppene kan du gjera slik: Send SMS til 2229 med teksten RSKVEST eller RSKAUST (i eitt ord), og du vil straks motta sms-melding med oppdatert informasjon, samt ny informasjon ved endring. Om du ønskjer å stoppa meldingane sender du SMS til 2229 med tekst RSKVEST STOPP eller RSKAUST STOPP. (Med mellomrom mellom orda)

Hydro Energi AS Telefon 35 09 32 40 www.hydro.com

Usikre isforhold På vatn i regulerte vassdrag vil det alltid vera fare for område med ope vatn og usikker is. Ver særleg merksam ved inn- og utløpsosar for tappetunnelar, kraftstasjonar o.l. Varierande vasstand fører til generelt svake parti og store sprekker i isen langs land. Desse kan vere skjult av tynne lag med snø og is. Mildtvær og nedbør kan føre til auka vassstand og mykje overvatn på magasina. Hald stor avstand frå usikre område og vis aktsemd.

Vis respekt for inngjerding og skilting, vær forsiktig og ha en fin tur.

Forhold kan endre seg raskt, så meld fra om usikra forhold

S U L DA L

S U L DA L

Medlem nr. 10, Sand Røde Kors hjelpekorps 1953 Kvart år når det nærmar seg Påske med stor aktivitet frå alle hjelpekorpsa rundt i landet strøymer minne fram frå ungdomstida mi på 50 talet.

T E K S T & F O TO A S T R I D R Ø R V I G

Korpsleiar Magne Skevik under øving på Froa.

21.

mai 1953 blei eg medlem nr. 10 i Sand Røde Kors hjelpekorps. Laget blei stifta i 1952 med Magne Skevik som korpsleiar. Magne Skevik var telegrafbestyrar her på Sand og hadde vore leiar i Røde Kors Hjelpekorps i Sauda og tidlegare Haugesund før han kom hit. Det var stor interesse for å bli med. Kjende sandsbuarar som Gunnar Eikesaas, Årstein Bustad, Gudmund Lunde og Sverre Stokkedal var med i stiftinga av laget. For å bli medlem i hjelpekorpset, måtte ein vera 18 år og ha kurs og avsluttande eksamen i førstehjelp. Eg hugsar enda eit av spørsmåla frå eksamen: greier du svelge mat om du står på hovudet. Kva eg svarte hugsar eg ikkje, men eg bestod. Eg blei vald til kasserar og same året blei eg plukka ut til å vera utsending til Røde Kors sitt landsmøte i Bergen.

82

For ei 18 år gammal jente var dette ei utfordrande oppgåve. Kva skulle eg ha på meg? Eg hadde nyleg fått sydd ein grå drakt hos Bustad.. Han hadde skreddarverkstad i tidlegare skoforretningen til Bjørn Eide. Toppa med ein liten hatt, var habitten klar. Berre turen til Bergen var ei lang reise. Ferje frå Sand, buss til Ølen og så nattruta med lugar til Bergen. På nattruta til Bergen var det dobbellugar.

Eg delte lugar med ei gammal dame som

Fri | Nr. 1 | 2018

kom om bord midt på natta og fekk lagt seg utan for mykje støy. Det blir fortald at avdøde Norman Archer som budde på Rophaug, hadde ein liknande tur med nattruta. Han stelte seg for natta, tok ut gebisset og la det i eit glas med vatn og gjekk til køys. Ved landligge på Stord kom ein mann om bord som skulle dela lugar.

Han famla seg fram i svakt lys. Var tørst, tok glaset som stod på hylla, såg det var noko i, opna lugarauga og kasta innhaldet ut i sjøen..

Det var bestilt rom på Hotell Terminus kor landsmøtet skulle vera. Det var fin opningsseremoni, seinare årsmøte.

Det var mange utsendingar, men særleg ei dame gjorde inntrykk, Grethe Johnsen.

Ho var ei flott dame, velsminka og velkledd og flink i ordskifte. Ho var leiar i Stavanger Røde Kors og landstyremedlem. Ho arbeidde aktivt i organisasjonen til høg alder og fekk mange utmerkingar.

Alle representantane frå Hjelpekorpsa hadde så fellesmøte med erfarings utveksling og aktuelle saker. Om kvelden var det festmiddag.

Eg kom til Bergen dagen før årsmøtet og ser av notat i mi gamle damealmanakk frå 1953 at eg var ein tur på Fløyen og i Teater. Eg har notert at det kosta kr. 8.60 på Fløybanen og kr. 5.50 på Teateret. Eg førte og rekneskap for turen: Sand – Ølen kr. 6.60 og Ølen – Bergen kr. 21.35.

Øverst: Med Stavanger Røde Kors hjelpekorps på Sand.

Nederst: I solveggen ved Mosvatnet, frå høgre: Magne Skevik, Jørgen Ueland, Astrid Svensen, Bibbi Velde, Ingrid Sand, Målfrid Nielsen, Gudrun Bustad.

etasjer og kunne husa opp til 13 personar som me ofte var. Det var ingen køyreveg då, me sleit oss opp Herabakkalia med ski, ryggsekk og utstyr og gjekk vidare langs vatnet mot Froa. Det var ein skikkeleg tur berre det! Ei helg var me i Skipavåg saman med Sandnes Røde Kors Hjelpekorps. Då var det storøving med katastrofeutrykking og dramatikk og me blei skikkeleg drilla i førstehjelp og personlege utfordringar. Men det som ga mest offentleg

Hjelpekorpset hadde møta sine på Losjehuset på Postvegen (huset er nå fritidsbustad). Lager for utstyr var i kjellaren til Marta og Klara Brommeland. Øvingar og aktivitet gjekk føre seg i helger og fritid og då det var utkalling ved ulukker og hendingar. Me var fleire gonger på Froa, oftast på vinteren Då overnatta me i Hotellet som me kalla hytta til Kolbein Kvæstad Den var i to

Fri | Nr. 1 | 2018

merksemd til øvingane våre var turen me hadde til Drarvik. Foreldra mine hadde hytta der og den fekk me låna. Me hadde mange øvingar, m.a. hadde Skevik med brannbomber. Me skulle bruka dei i fleire øvingar. Det me ikkje tenkte på var å varsla naboar. Me sette i gang og lyste opp heile Drarvik med oransje røyk. Det blei fullt oppstyr. Folk på Suldalseid, tvers over fjorden ringde brannvesenet, og folk frå Fattnes og nærliggjande gardar kom springane. Me fekk ei reprimande og var litt skjemd då me avslutta dagen.

Eg var med i hjelpekorpset ut året 1954, då reiste eg til Stavanger og fekk arbeid i forsikringsselskapet Norges Brannkasse. Eg melde meg straks inn i Stavanger Røde Kors Hjelpekorps og blei vel motteken. Det var fleire medlemmer der, og me blei inndelt i fleire lag. Eit av desse fekk eg ansvaret for. Materiallageret og møtelokalet vårt var oppe på

83

S U L DA L

S U L DA L

Medlem nr. 10, Sand Røde Kors hjelpekorps 1953 Kvart år når det nærmar seg Påske med stor aktivitet frå alle hjelpekorpsa rundt i landet strøymer minne fram frå ungdomstida mi på 50 talet.

T E K S T & F O TO A S T R I D R Ø R V I G

Korpsleiar Magne Skevik under øving på Froa.

21.

mai 1953 blei eg medlem nr. 10 i Sand Røde Kors hjelpekorps. Laget blei stifta i 1952 med Magne Skevik som korpsleiar. Magne Skevik var telegrafbestyrar her på Sand og hadde vore leiar i Røde Kors Hjelpekorps i Sauda og tidlegare Haugesund før han kom hit. Det var stor interesse for å bli med. Kjende sandsbuarar som Gunnar Eikesaas, Årstein Bustad, Gudmund Lunde og Sverre Stokkedal var med i stiftinga av laget. For å bli medlem i hjelpekorpset, måtte ein vera 18 år og ha kurs og avsluttande eksamen i førstehjelp. Eg hugsar enda eit av spørsmåla frå eksamen: greier du svelge mat om du står på hovudet. Kva eg svarte hugsar eg ikkje, men eg bestod. Eg blei vald til kasserar og same året blei eg plukka ut til å vera utsending til Røde Kors sitt landsmøte i Bergen.

82

For ei 18 år gammal jente var dette ei utfordrande oppgåve. Kva skulle eg ha på meg? Eg hadde nyleg fått sydd ein grå drakt hos Bustad.. Han hadde skreddarverkstad i tidlegare skoforretningen til Bjørn Eide. Toppa med ein liten hatt, var habitten klar. Berre turen til Bergen var ei lang reise. Ferje frå Sand, buss til Ølen og så nattruta med lugar til Bergen. På nattruta til Bergen var det dobbellugar.

Eg delte lugar med ei gammal dame som

Fri | Nr. 1 | 2018

kom om bord midt på natta og fekk lagt seg utan for mykje støy. Det blir fortald at avdøde Norman Archer som budde på Rophaug, hadde ein liknande tur med nattruta. Han stelte seg for natta, tok ut gebisset og la det i eit glas med vatn og gjekk til køys. Ved landligge på Stord kom ein mann om bord som skulle dela lugar.

Han famla seg fram i svakt lys. Var tørst, tok glaset som stod på hylla, såg det var noko i, opna lugarauga og kasta innhaldet ut i sjøen..

Det var bestilt rom på Hotell Terminus kor landsmøtet skulle vera. Det var fin opningsseremoni, seinare årsmøte.

Det var mange utsendingar, men særleg ei dame gjorde inntrykk, Grethe Johnsen.

Ho var ei flott dame, velsminka og velkledd og flink i ordskifte. Ho var leiar i Stavanger Røde Kors og landstyremedlem. Ho arbeidde aktivt i organisasjonen til høg alder og fekk mange utmerkingar.

Alle representantane frå Hjelpekorpsa hadde så fellesmøte med erfarings utveksling og aktuelle saker. Om kvelden var det festmiddag.

Eg kom til Bergen dagen før årsmøtet og ser av notat i mi gamle damealmanakk frå 1953 at eg var ein tur på Fløyen og i Teater. Eg har notert at det kosta kr. 8.60 på Fløybanen og kr. 5.50 på Teateret. Eg førte og rekneskap for turen: Sand – Ølen kr. 6.60 og Ølen – Bergen kr. 21.35.

Øverst: Med Stavanger Røde Kors hjelpekorps på Sand.

Nederst: I solveggen ved Mosvatnet, frå høgre: Magne Skevik, Jørgen Ueland, Astrid Svensen, Bibbi Velde, Ingrid Sand, Målfrid Nielsen, Gudrun Bustad.

etasjer og kunne husa opp til 13 personar som me ofte var. Det var ingen køyreveg då, me sleit oss opp Herabakkalia med ski, ryggsekk og utstyr og gjekk vidare langs vatnet mot Froa. Det var ein skikkeleg tur berre det! Ei helg var me i Skipavåg saman med Sandnes Røde Kors Hjelpekorps. Då var det storøving med katastrofeutrykking og dramatikk og me blei skikkeleg drilla i førstehjelp og personlege utfordringar. Men det som ga mest offentleg

Hjelpekorpset hadde møta sine på Losjehuset på Postvegen (huset er nå fritidsbustad). Lager for utstyr var i kjellaren til Marta og Klara Brommeland. Øvingar og aktivitet gjekk føre seg i helger og fritid og då det var utkalling ved ulukker og hendingar. Me var fleire gonger på Froa, oftast på vinteren Då overnatta me i Hotellet som me kalla hytta til Kolbein Kvæstad Den var i to

Fri | Nr. 1 | 2018

merksemd til øvingane våre var turen me hadde til Drarvik. Foreldra mine hadde hytta der og den fekk me låna. Me hadde mange øvingar, m.a. hadde Skevik med brannbomber. Me skulle bruka dei i fleire øvingar. Det me ikkje tenkte på var å varsla naboar. Me sette i gang og lyste opp heile Drarvik med oransje røyk. Det blei fullt oppstyr. Folk på Suldalseid, tvers over fjorden ringde brannvesenet, og folk frå Fattnes og nærliggjande gardar kom springane. Me fekk ei reprimande og var litt skjemd då me avslutta dagen.

Eg var med i hjelpekorpset ut året 1954, då reiste eg til Stavanger og fekk arbeid i forsikringsselskapet Norges Brannkasse. Eg melde meg straks inn i Stavanger Røde Kors Hjelpekorps og blei vel motteken. Det var fleire medlemmer der, og me blei inndelt i fleire lag. Eit av desse fekk eg ansvaret for. Materiallageret og møtelokalet vårt var oppe på

83

S U L DA L

Velkommen til utstillingar i Nesasjøhuset på Sand

«Ull og sau rundt Nord-Atlanteren» Kvitebjørnen

fleireskal skal få få oppleva MeMe vilvilatatfleire oppleva kor fint me har det i Suldal! kor fint me har det i Suldal!

Kom til oss Kom til oss om du treng hjelp om du treng hjelp med grunnarbeid med på grunnarbeid tomta di. på tomta di.

Villsau i Nord-Atlanteren Eventyrleg barneutstilling

Suldal Foto

• Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging Containertransport • •Grunnarbeid på tomt og veg

e For heil familien

Nordenden 14, 4230 Sand. Tlf. 52 79 29 50. www.ryfylkemuseet.no

kontaktog - me finne nok ei løysing!

• Ta Boring sprenging e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net • Containertransport

Ta kontakt - me finne nok ei løysing! Øverst: Fagerstøl.

Nederst: «Halloi og baluba». Påskeafta på Fagerstøl.

Byhaugen på eit lite småbruk. Jørgen og Louis Hviding var aktive leiarar. Louis var fange i Dachau under krigen og var merka av dette og såg på Røde Kors som ein viktig organisasjon.

Oppgåvene våre som korpsmedlemmer var m.a. vakt på idrettsarrangement, Dette fekk me pengar for. Og var slik ei god inntektskilde. Om vinteren hadde me vakt kvar helg i Madlandsheia. Me hadde stadig øvingar og var klare til utrykking. Eg hadde avtale med arbeidsgivaren min om fri ved slike utkallingar.

Det me gleda oss mest til var påsken. Då pakka me ned utstyr, snøkjelke og alt som skulle til for beinbrot, snøras og andre uhell og ulukker til fjells og reiste til Suldal. Stavanger Røde kors hjelpekorps hadde stasjon på Fagerstøl kvar påske.

Stølen som høyrde til Jone Slagstad ligg mellom Sandsa og Strandalen som

84

Øverst: Pust i bakken på veg til Fagerstøl.

Nederst: Øving på Mosvatnet.

var vårt ansvarsområde. Me reiste med båt frå Stavanger til Sand, så buss til Solheimsvik, vidare over Suldalsvatnet til Kvildal i open motorbåt. Proviant og utstyr var sendt på førehand og Jone og hesten hadde sørga for transport til stølen. Det var tungt å koma seg opp lia, men me blei undervegs alltid beden inn til Jone og Brita som budde på ein av dei øvste gardane i Kvildal for kaffi og litt å bita i. Hytta hadde loft og det var plass til 10 - 12 personar. Me tykte me hadde det kjempefint og sosialt var det! Me delte på vaktene. Kvar dag måtte to av oss gå til Strandalen og derfrå renna ned til Sandsa.

Den dagen det var mi og Sven Åge Korneliussen si vakt, bles det sterk austavind. Opp mot Strandalen hadde me skikkeleg iskald motvind. Pasienten me skulle sjå til var på betring, truleg influensa. Me køyrde nedover mot Sandsavatnet, dette var islagt med lite snø og me fekk ein

Fri | Nr. 1 | 2018

frykteleg fart over vatnet med austavinden i ryggen. Vel framme på Sandsahytte kunne me konstatera at ankelen som tidlegare hadde fått omslag var blitt betre. Så var det heim til Fagerstøl, forbi Månastøl og med Lånene høgt oppe i lia. Me var spreke den gongen og hadde gode norske fjellski å koma oss fram med.

Påsken 1957 var siste gang eg var saman med Hjelpekorpset på Fagerstøl.

Eg flytta heim til Sand med nyskapa familie, og det var ikkje aktuelt å melda seg inn på nytt i Sand Røde Kors Hjelpekorps. Ei meiningsfull og gild tid var over.

I dag driv Suldal Røde Kors eit aktivt hjelpekorps i Suldal kommune. Laget har 409 medlemmer, av dei er 20 – 40 aktive.

Målet for laget er å byggja beredskap og skapa livreddande aktivitetar som er robuste og effektive i tråd med Norges Røde Kors sin visjon: Best på søk og redning frå fjord til fjell. •

e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

... hjem til dine drømmer ... hjem til dine drømmer

... hjem til dine drømmer

HOS OSS KAN DU FÅ:

HOS OSS KAN DU FÅ:

- Hus ogHOS hytter OSS KAN DU FÅ: - Byggevarer, trelast m.m

- Hus og - Hushytter og hytter - Byggevarer,trelast trelast m.m - Byggevarer, m.m

BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de byggevareprodukter fleste norske byggevarei året. Kjeden bruker anerkjente fra de fleste norske byggevareleverandører og produsenter.

BYGGMANN i 1987, og harer sitt hovedkontor leverandører ogNorges produsenter.

BYGGMANN bleav startet i 1987, ogbyggefirma. har ble sittstartet hovedkontor BYGGMANN er en av største boligkjeder frittstående Kjeden på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette på Vigra ved I årene gått har visom utviklet markedets mest landsdekkende ogÅlesund. består av over som 100 har forhandlere omsetter for ca 1,5 komplette mrd. kroner sytem for våre forhandlere. sytem for våre forhandlere. i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de fleste norske byggevare-

leverandører og produsenter. BYGGMANN ble startet i 1987, og har sitt hovedkontor på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette sytem for våre forhandlere.

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

Tlf 52 79 Opningstid 56 33 - firmapost@hebnestre.no Man-Fre 07.00 - 15.30 Opningstid Man-Fre 07.00 - 15.30

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

S U L DA L

Velkommen til utstillingar i Nesasjøhuset på Sand

«Ull og sau rundt Nord-Atlanteren» Kvitebjørnen

fleireskal skal få få oppleva MeMe vilvilatatfleire oppleva kor fint me har det i Suldal! kor fint me har det i Suldal!

Kom til oss Kom til oss om du treng hjelp om du treng hjelp med grunnarbeid med på grunnarbeid tomta di. på tomta di.

Villsau i Nord-Atlanteren Eventyrleg barneutstilling

Suldal Foto

• Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging Containertransport • •Grunnarbeid på tomt og veg

e For heil familien

Nordenden 14, 4230 Sand. Tlf. 52 79 29 50. www.ryfylkemuseet.no

kontaktog - me finne nok ei løysing!

• Ta Boring sprenging e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net • Containertransport

Ta kontakt - me finne nok ei løysing! Øverst: Fagerstøl.

Nederst: «Halloi og baluba». Påskeafta på Fagerstøl.

Byhaugen på eit lite småbruk. Jørgen og Louis Hviding var aktive leiarar. Louis var fange i Dachau under krigen og var merka av dette og såg på Røde Kors som ein viktig organisasjon.

Oppgåvene våre som korpsmedlemmer var m.a. vakt på idrettsarrangement, Dette fekk me pengar for. Og var slik ei god inntektskilde. Om vinteren hadde me vakt kvar helg i Madlandsheia. Me hadde stadig øvingar og var klare til utrykking. Eg hadde avtale med arbeidsgivaren min om fri ved slike utkallingar.

Det me gleda oss mest til var påsken. Då pakka me ned utstyr, snøkjelke og alt som skulle til for beinbrot, snøras og andre uhell og ulukker til fjells og reiste til Suldal. Stavanger Røde kors hjelpekorps hadde stasjon på Fagerstøl kvar påske.

Stølen som høyrde til Jone Slagstad ligg mellom Sandsa og Strandalen som

84

Øverst: Pust i bakken på veg til Fagerstøl.

Nederst: Øving på Mosvatnet.

var vårt ansvarsområde. Me reiste med båt frå Stavanger til Sand, så buss til Solheimsvik, vidare over Suldalsvatnet til Kvildal i open motorbåt. Proviant og utstyr var sendt på førehand og Jone og hesten hadde sørga for transport til stølen. Det var tungt å koma seg opp lia, men me blei undervegs alltid beden inn til Jone og Brita som budde på ein av dei øvste gardane i Kvildal for kaffi og litt å bita i. Hytta hadde loft og det var plass til 10 - 12 personar. Me tykte me hadde det kjempefint og sosialt var det! Me delte på vaktene. Kvar dag måtte to av oss gå til Strandalen og derfrå renna ned til Sandsa.

Den dagen det var mi og Sven Åge Korneliussen si vakt, bles det sterk austavind. Opp mot Strandalen hadde me skikkeleg iskald motvind. Pasienten me skulle sjå til var på betring, truleg influensa. Me køyrde nedover mot Sandsavatnet, dette var islagt med lite snø og me fekk ein

Fri | Nr. 1 | 2018

frykteleg fart over vatnet med austavinden i ryggen. Vel framme på Sandsahytte kunne me konstatera at ankelen som tidlegare hadde fått omslag var blitt betre. Så var det heim til Fagerstøl, forbi Månastøl og med Lånene høgt oppe i lia. Me var spreke den gongen og hadde gode norske fjellski å koma oss fram med.

Påsken 1957 var siste gang eg var saman med Hjelpekorpset på Fagerstøl.

Eg flytta heim til Sand med nyskapa familie, og det var ikkje aktuelt å melda seg inn på nytt i Sand Røde Kors Hjelpekorps. Ei meiningsfull og gild tid var over.

I dag driv Suldal Røde Kors eit aktivt hjelpekorps i Suldal kommune. Laget har 409 medlemmer, av dei er 20 – 40 aktive.

Målet for laget er å byggja beredskap og skapa livreddande aktivitetar som er robuste og effektive i tråd med Norges Røde Kors sin visjon: Best på søk og redning frå fjord til fjell. •

e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

... hjem til dine drømmer ... hjem til dine drømmer

... hjem til dine drømmer

HOS OSS KAN DU FÅ:

HOS OSS KAN DU FÅ:

- Hus ogHOS hytter OSS KAN DU FÅ: - Byggevarer, trelast m.m

- Hus og - Hushytter og hytter - Byggevarer,trelast trelast m.m - Byggevarer, m.m

BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de byggevareprodukter fleste norske byggevarei året. Kjeden bruker anerkjente fra de fleste norske byggevareleverandører og produsenter.

BYGGMANN i 1987, og harer sitt hovedkontor leverandører ogNorges produsenter.

BYGGMANN bleav startet i 1987, ogbyggefirma. har ble sittstartet hovedkontor BYGGMANN er en av største boligkjeder frittstående Kjeden på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette på Vigra ved I årene gått har visom utviklet markedets mest landsdekkende ogÅlesund. består av over som 100 har forhandlere omsetter for ca 1,5 komplette mrd. kroner sytem for våre forhandlere. sytem for våre forhandlere. i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de fleste norske byggevare-

leverandører og produsenter. BYGGMANN ble startet i 1987, og har sitt hovedkontor på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette sytem for våre forhandlere.

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

Tlf 52 79 Opningstid 56 33 - firmapost@hebnestre.no Man-Fre 07.00 - 15.30 Opningstid Man-Fre 07.00 - 15.30

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

NÆRBUTIKKEN

NESFLATEN ÅPNINGSTIDER: Man-fred 10-18 Lør 10-15 Tlf.: 52 79 48 15

OSA-BU Fisketjøn Pensjonat & hytter Taxi & turvogn

Interiørbutikk og designkontor i Gata på Sand

facebook.com/heimplussdesign

Midt i Suldal!

Anne Marie og Nils Paul Suldalsosen Tel. 52 79 92 60 / 975 39 756 suldal@osa-bu.no • www.osa-bu.no

Velkommen inn til vårt gode møbelutvalg!

SAUDA

Skulegt. 3. Man-fre 9-16, Tors 9-18, Lør 10-15. Tlf. 52783225. sauda@fagmobler.no

Norconsult Ryfylke, Lagarhusvegen 5, 4230 Sand norconsult.ryfylke@norconsult.com tlf. 52 79 00 70

Positiv Effektiv Profesjonell

OV ER NAT T IN G SERV E R IN G A K T IV IT ETA R VIKANE HYTTETUN POST@VIKANE.NO • TEL: 97957571

Gata, Sand. Tlf. 52 79 74 05 www.fargerietkafe.no

Opningstider: Kvardagar 9-18 Fredag 9-20 Laurdag 9-18 Tlf. 53 64 71 26

Opningstider: Man. - fre. 9-20 Laurdag 9-18 Post i butikk Tlf. 52 799 312

SAND

VATLANDSVÅG

Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 415 18 888 suldaltransport.no • post@suldaltransport.no

OPNINGSTIDER Man.-ons. 10-17, tors. 10-18, fre. 10-17, laurdag 10-15

SULDAL

Suldalsvegen 2040, Suldalsosen

Biletkunstnar

bakverk - lunsjretter - middag

RØLDAL

Atelier Kalvig Ring for avtale Tel. 99 29 99 86 www.ellenkalvig.no

Velkommen til Fargeriet Kafé

Tlf. 468 36 297

OPNINGSTIDER: Mån. - tors. 9 - 18 Fredag 9 - 20 Laurdag 9 - 18

joker.erfjord@joker.no

ERFJORD

Opningstider: Kvardagar 8-21 Laurdag 8-18 Post i butikk Tipping Kjøkkenutstyr Tlf 52 790 790

VADLA Opningstider: Kvardagar 9-17 Fredag 9-20 Laurdag 9-15 Tlf. 51 75 01 43

NÆRBUTIKKEN

NESFLATEN ÅPNINGSTIDER: Man-fred 10-18 Lør 10-15 Tlf.: 52 79 48 15

OSA-BU Fisketjøn Pensjonat & hytter Taxi & turvogn

Interiørbutikk og designkontor i Gata på Sand

facebook.com/heimplussdesign

Midt i Suldal!

Anne Marie og Nils Paul Suldalsosen Tel. 52 79 92 60 / 975 39 756 suldal@osa-bu.no • www.osa-bu.no

Velkommen inn til vårt gode møbelutvalg!

SAUDA

Skulegt. 3. Man-fre 9-16, Tors 9-18, Lør 10-15. Tlf. 52783225. sauda@fagmobler.no

Norconsult Ryfylke, Lagarhusvegen 5, 4230 Sand norconsult.ryfylke@norconsult.com tlf. 52 79 00 70

Positiv Effektiv Profesjonell

OV ER NAT T IN G SERV E R IN G A K T IV IT ETA R VIKANE HYTTETUN POST@VIKANE.NO • TEL: 97957571

Gata, Sand. Tlf. 52 79 74 05 www.fargerietkafe.no

Opningstider: Kvardagar 9-18 Fredag 9-20 Laurdag 9-18 Tlf. 53 64 71 26

Opningstider: Man. - fre. 9-20 Laurdag 9-18 Post i butikk Tlf. 52 799 312

SAND

VATLANDSVÅG

Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 415 18 888 suldaltransport.no • post@suldaltransport.no

OPNINGSTIDER Man.-ons. 10-17, tors. 10-18, fre. 10-17, laurdag 10-15

SULDAL

Suldalsvegen 2040, Suldalsosen

Biletkunstnar

bakverk - lunsjretter - middag

RØLDAL

Atelier Kalvig Ring for avtale Tel. 99 29 99 86 www.ellenkalvig.no

Velkommen til Fargeriet Kafé

Tlf. 468 36 297

OPNINGSTIDER: Mån. - tors. 9 - 18 Fredag 9 - 20 Laurdag 9 - 18

joker.erfjord@joker.no

ERFJORD

Opningstider: Kvardagar 8-21 Laurdag 8-18 Post i butikk Tipping Kjøkkenutstyr Tlf 52 790 790

VADLA Opningstider: Kvardagar 9-17 Fredag 9-20 Laurdag 9-15 Tlf. 51 75 01 43

DEN TRYGGE KJENSLA

I over 40 år har me ytt service for suldølen og hans gjester. Me har grove ut utallige tomter, teikna hundrevis av bad, me har ordna framkomstvegar, støypt og tømt septiktankar. Med brei erfaring er lista lang over kva me kan utføra for deg som kunde, og me har tenkt å fortsetje!

Vårt overordna mål er å fremje den trygge kjensla. Kom innom eller ta kontakt!

Gåsavikja 7 • 4230 Sand • 52 79 29 70 • klungtveit.com man-fre 8.30-16

VARME & BAD - RØRLEGGERKJEDEN FOR BÅDE PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET I HEILE NOREG