Fri nr. 3 2021 by Fri-magasinet

NR. 3 • 2021 • ÅRGANG 12

G R AT I S M AG A S I N E T F O R S U L DA L S A U DA R Ø L DA L

Et nytt Vinland DET DYRKES VINDRUER PÅ HEBNES

Vardesyk MEN I KJEMPEFORM

Trim til gamle tufter POPULÆRT TILBUD I RØLDAL

JEGEREN PÅ FLÅTO • KLUBBET OG KLART TIL STØLS MED ASTRID • DEN FØRSTE SNØEN • TONJES TRYLLEPINNER HYTTA «SYV BARNEBARN» • BYGDEKVINNER AV I DAG • FJELLRYPA

FINN DIN PLASS I FINN DIN PLASS I HYTTETOMTER VINTERFJELLET

VINTERFJELLET PÅ GULLINGEN DEN NORSKE VINTEREN er både vill og vakker, og ingenting er som å ha sin egen hytte midt i dette eventyret. HEDDA er en perfekt base for vinteraktiviteter og kjærkommen hvile.

ÅSLIANE TOMTEOMRÅDE ligger DEN NORSKE VINTEREN er bådemellom vill og Gullingen vakker, ogturistsenter ingenting MED SITT LUNE INTERIØR kombinert med generøse vindusflater og skitrekket på Gullingen. Her kan du oppfylle drømmen om en ny er som som å hagirsin egen midt iutenfor, dette eventyret. HEDDA vidt utsynhytte med naturen er en HEDDA-hytte et er en HEDDAeller HEDVIG-hytte midt i dette naturskjønne området. sted å trekke seg tilbake etter en dag i bakker oghvile. løyper. perfektgodt base for vinteraktiviteter oglang kjærkommen

FINN DIN PLASS I FINN DIN PLASS I VINTERFJELLET VINTERFJELLET 3 PLASS I 2DIN FINN VINTERFJELLET VI SKREDDERSYR HEDDA med en løsning som blir nøye til-

MED SITT LUNE INTERIØR kombinert medtradisjon generøse vindus flater HEDDA HYTTER har de siste 30 årene hatt for å skredderpasset dine behov. Enten du trenger en effektiv og lettstelt som girsportshytte vidt utsyn med naturen er en HEDDA-hytte sy Hedda-hytter av høy håndverksmessig kvalitet. HEDVIG eller en større løsningutenfor, med god plass til stor familien er et og å gode venner, vet vi at duetter vil bliføyer fornøyd godt sted trekke seg tilbake en lang dag bakker og løyper. spennende alternativ til HEDDA som segmed innHEDDA. iidenne tradisjonen. , La oss sammen planlegge din HEDDA!

mter en løsning som blir nøye tilVI KONTAKT SKREDDERSYR HEDDA tetomed TA med n Suldal v/Tor Gunnar på tlf 92 69 33 62 e hytHyttebygg y r etrenger t r a t s t passet dine behov. Enten du eni Åsliane effektiv og lettstelt e SULDAL T 52 79 00 algHYTTEBYGG for mer informasjon om hytter og tomtene tomteområde. og svåre DEN NORSKE VINTEREN er både vill og 63 vakker, og ingenting ! sportshytte eller en større med god plass til storfamilien nåløsning er som å ha sinVINTEREN egen hytteer midt i dette eventyret. HEDDA er en DEN NORSKE både vill og vakker, og ingenting og gode venner, vet vi at du vil bli fornøyd med HEDDA. perfekt foregen vinteraktiviteter og kjærkommen hvile. er en er som åbase ha sin hytte midt i dette eventyret. HEDDA perfekt base for vinteraktiviteter og kjærkommen hvile. ossINTERIØR sammenkombinert planlegge din HEDDA! MED SITT La LUNE med generøse vindusflater DEN NORSKE VINTEREN er både vill og vakker, og ingenting som vidt utsyn med naturen utenfor, en HEDDA-hytte et MED gir SITT LUNE INTERIØR kombinert med er generøse vindusflater er som å ha sin egen hytte midt i dette eventyret. HEDDA er en SULDAL HYTTEBYGG T 52 79 63 00 godt stedvidt å trekke tilbake etterutenfor, en lang dag i bakker og løyper. som gir utsynseg med naturen er en HEDDA-hytte et perfekt base for vinteraktiviteter og kjærkommen hvile. godt sted å trekke seg tilbake etter en lang dag i bakker og løyper. VI SKREDDERSYR HEDDA med en løsning som blir nøye tilMED SITT LUNE INTERIØR kombinert med generøse vindusflater passet dine behov.HEDDA Enten med du trenger en effektiv ognøye lettstelt VI SKREDDERSYR en løsning som blir tilsom gir ÅSLIANE vidt utsyn med naturen utenfor, erturistsenter en HEDDA-hytte et TOMTEOMRÅDE ligger mellom Gullingen og sportshytte en større med god til stor passet dineeller behov. Entenløsning du trenger en plass effektiv ogfamilien lettstelt skitrekket på Gullingen. Her kan du oppfylle drømmen en ny og løyper. godt sted å trekke seg tilbake etter en lang dag i om bakker og godeHEDDAvenner, vi at du vili dette bli med fornøyd med HEDDA. sportshytte eller en større løsning god plass til storfamilien ellervet HEDVIG-hytte midt naturskjønne området. og godeHEDDA venner, vet videatsiste du vil blihatt fornøyd med HEDDA. HYTTER har årene en tradisjon for åsom skredder sy nøye tilVI SKREDDERSYR HEDDA30med løsning blir Hedda-hytter av høy håndverksmessig kvalitet. din HEDVIG er et spenLa oss sammen planlegge HEDDA! passet dine behov. Enten du trenger en effektiv og lettstelt nende alternativ til HEDDA som føyer seg inn i denne tradisjonen. La oss sammen planlegge dinplass HEDDA! sportshytte eller en større løsning med god til storfamilien TA KONTAKT med Svein Tore Edland i Suldal Hyttebygg for mer SULDAL HYTTEBYGG T 52 79 63AS00 og godeinformasjon venner, om vetvåre vi hytter at du bli fornøyd med HEDDA. ogvil tomtene i Åsliane tomteområde. SULDAL HYTTEBYGG T 52 79 63 00

NYE HYTTETOMTER PÅ GULLINGEN

La oss sammen planlegge din HEDDA!

, etomter nye hytt t starter og salge nå!

NYE HYTTET PÅ GULLIN

ÅSLIANE TOMTEOMRÅDE ligger mellom skitrekket på Gullingen. Her kan du opp HEDDA- eller HEDVIG-hytte midt i dette n

HEDDA HYTTER har de siste 30 årene hat Hedda-hytter av høy håndverksmessig kv nende alternativ til HEDDA som føyer seg

TA KONTAKT med Svein Tore Edland i Su informasjon om våre hytter og tomtene i

Fri-magasin sept2019 432x280.indd 1

Ta kontakt med oss for å planlegge din nye HEDDA eller HEDVIG!

SULDAL HYTTEBYGG T 932 57 932

Smelteverket skaper historie Eramet Norway er en verdensledende leverandør av raffinerte manganlegeringer til den globale stålindustrien. Vi leverer produkter verden trenger, på en ressurseffektiv måte, og vi skal møte storsamfunnets forventninger til det grønne skiftet. Eramet Norway er en samarbeidspartner for utvikling, og vi engasjerer oss for å opprettholde robuste industriregioner med attraktive lokalsamfunn. ‘Fabrikken’ i Sauda er en stolt del av den norske industrihistorien, og vi er en arbeidsplass for nær 200 personer og rundt 25 lærlinger. Vi har store ambisjoner for vår videre utvikling. Vår massive Jenbackermotor som skal produsere elektrisk og termisk energi av ovnsgass er nå på plass, og vi er i gang med testperioden. Arbeidet vårt med karbonfangst skyter fart med mer ressurser. Vi vet hvor vi kommer fra og verdien som ligger i det. Våre medarbeidere har bygget kompetanse gjennom generasjoner, og de er villige til å tenke nytt og trå til. Eramet Norway står støtt med historien i ryggen og blikket på en fremtid hvor vi skal skape ny historie. Vi er avhengige av et høyt kompetansenivå for å utvikle oss videre, og vi kommer til å trenge mange nye medarbeidere i løpet av de neste årene. Eramet Norway er en støttespiller i våre lokalsamfunn, og vi er takknemlige for støtten vi får tilbake: Sammen vil vi fortsette arbeidet med å videreutvikle bærekraftige industriregioner og lokalsamfunn.

Følg oss på LinkedIn www.eramet.no www.eramet.com

Innhold nr. 3 2021 TONJES TRYLLEPINNER side 56

DEN FØRSTE SNØEN

TRIMTUR I RØLDAL

side 70

side 48

rv 13

VARDESYK side 6

Seljestad Røldal

E 134

TIL STØLS MED ASTRID E 134

side 22

Skånevik rv 520

Etne

rv 13

Sauda

Sandeid Ropeid

Sand

Suldal

Gullingen rv 13

Blåsjø

Jelsa Ombo

CHATEAU HEBNES side 12

Hjelmeland

BYGDEKVINNENE side 64

JEGEREN PÅ FLÅTO side 40

Les også

LEDER

KLART FOR NYE SAUDA KLUBB side 30 DET GODE HYTTELIV MED BARNEBARN side 80 I FJELLRYPAS KARRIGE RIKE side 88

Dette nummeret av Fri er tidenes dyreste produksjon! Hvordan kan det ha seg, lurer du selvsagt på. Joda, denne utgaven er laget på hytta, og der har det tidligere vært fullstendig gratis og særdeles bærekraftig å plugge PC'en til solcelleanlegget. Som nå er en saga blott. For mens det ene hus- og låvetaket etter det andre dekkes med solceller i Suldal, skrur vi vårt panel ned og legger inn strøm- og fiberkabel. Og i det Blåsjø tappes til bunns og strømprisene når en rekordtopp, da - akkurat da kobler vi oss opp. Tidenes timing … Men nettopp for å kunne sitte på hytta og lage bladet du nå leser UTEN å måtte dra i gang aggregatet (nylig solgt på finn.no) for å få nok strøm i mørketiden, UTEN å sende filene til trykkeriet på et ustabilt mobilt bredbånd nesten uten dekning, så valgte vi altså å modernisere hyttelivet litt. Kos deg med det første Fri laget på 230 volts hyttestrøm! Ivar Oftedal, designer

REDAKTØR Lise Bjelland • lise.bjelland@gmail.com DESIGN Ivar Oftedal • ivar.oftedal@gmail.com ANNONSER Siv Heidi Rørvig Speth, tel. 952 74 665 • siv.speth@haugnett.no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER Maria Klungtveit, Åge Fjellheim Midthun, Wenche Pleym, Roar Lund, Roy Høibo, Torbjørn Kindingstad, Rune Roalkvam. Trykk: Bodoni. Opplag: 6000 Fri kommer ut fire ganger i året.

Fri | Nr.3 | 2021

S A U DA

VARDESYK MEN I KJEMPEFORM Janne Hindrumsen er vardesyk. Det er ingen farlig sykdom, men den er smittsom, heldigvis. . T E K S T R O A R L U N D F O TO L I S E B J E L L A N D

-J

eg jobba på Kraft kafé da koronaen raste på det verste. I januar stoppa all aktivitet i serveringsbransjen opp. Vi måtte tenke helt nytt for å holde hjulene i gang. Vi trengte et ekstra, friskt bein å stå på. Det var da idéen dukka opp. Hva med å starte en «uterestaurant» der ingen covidvirus rekker fram? Nå er Janne sjef i sitt eget lille firma, Vardesyk. Hun kan by på en rik kombina sjon av naturopplevelser og matopplevel ser, gjerne med overnatting i lavvo eller under åpen himmel i hengekøye. Hun tilbyr fjellturer året rundt. Så lenge det er snø å oppdrive, går turen på fjellski eller

randoneeutstyr. Resten av året finner Janne og hjelperne hennes veien på trygge tråkk og stier. Hvis man besøker hjemmesida til Vardesyk, kan man lett bli både imponert – og skremt av turmålene: Kyrkjenuten 1602 moh. Skaulen 1538 moh. Hustveit såtå 1187 moh. Men Janne beroliger: – En soloppgangstur til Hovlandsnu ten med frokostservering er en tur de fleste kan klare. Og både Kristi Himmel fartstur og 17. maitog til fjells var også overkommelige utfordringer. Janne er godt kjent i fjellheimen rundt Sauda. Hun har mye å takke både

Fri | Nr.3 | 2021

besteforeldrene og foreldrene for, sier hun. Familien Hindrumsen har nemlig hytte på Breiborg, og fra barnsbein av ble Janne og de to brødrene hennes lokka med på turer til fjells. Hun vet hvor nybegynnerturene bør gå og hvor de største utfordringene ligger. Slik kan hun skreddersy turopplegg for liten og stor, for uerfarne «byasser» og for lettbeinte ivrige «fjellgeiter». – Bjørnanuten mellom Breiborg og Slettedalen er en fin nybegynner tur. Vi kjører helt inn til Botnavatnet på Breiborg. Så går turen fra enden av vannet og opp fjellsida til vi ser ned i vakre Slettedalen.

S A U DA

Janne nevner også andre mulige turer i Saudas nærområde, som Brekke stølsnuten med start i Nordstøldalen og to topper opp fra Tengdalen, nemlig Njedlaslåttnuten og Tengdalsnuten. Det har vært stor interesse for å bli med Janne på tur til topps. Omtrent halvparten kommer utenbygds fra. Hun har hatt med seg grupper fra både Hauga

«Jeg elsker Yr. Det er mitt favorittnett sted. Jeg har respekt for naturen og dens utemmelige krefter.» JANNE HINDRUMSEN

landet og Stavanger. Og så vil hyttefolket gjerne være med. Resten er innfødte saudabuer. Det ideelle er når det er seks til åtte

Fri | Nr.3 | 2021

som er i noenlunde lik form som legger av gårde. Da kan Janne ta seg av alle. Blir det flere, får hun gjerne med seg andre fjellvante saudabuer, venner som hun vet hun kan stole på. – Og når barn er med, må vi alltid være flere voksne. Det gjelder å holde hele gjengen samla. Ingen skal trenge å bli hengende etter. Vi må ta hensyn til alle. Naturlig nok, står sikkerheten til fjell

S A U DA

Et besøk på Vardesyk sin Instagramside viser en stor variasjon i turutvalget. Alt fra aktiviteter med barn og unge i nærområdet til toppturer i storslått landskap, kan Janne by på. Foto: Vardesyk

vandrerne i det absolutte høysetet. Her firer ikke Janne. Værvarselet er helt avgjørende. – Jeg elsker Yr. Det er mitt favoritt nettsted. Jeg har respekt for naturen og dens utemmelige krefter. Vi er godt utstyrt med all verdens moderne hjelpe midler, så vi vil alltid klare oss godt hvis vi blir overraska av litt ruskevær. Men lyn og torden i fjellet, det liker jeg ikke.

Heldigvis kan Yr nå også varsle når slike farer truer. PT og sommerskole til fjells I et treningssenter kan de som ønsker seg det bestille sin egne private trener – en PT. Men hvorfor skal det være nødvendig å trene innendørs, når naturen har sitt eget utendørs treningssenter å by på? – To ganger i uka er jeg «Ute-PT».

Fri | Nr.3 | 2021

Siden tidlig i januar har vi brukt naturen som treningsstudio. Slik får vi trent balanse, styrke, kondisjon og utholden het. Og for oss to er dårlig vær ingen hind ring. Med hodelykt og brodder er ikke issvuller og vintermørke noe hinder, det er naturens treningsapparat for alle. Vi har lagt bak oss noen strålende sommer måneder. Nå er vi igjen klar for høstens og vinterens utfordringer.

S A U DA

«Vi hadde med elever som skulle begynne på ungdomsskolen og elever som alle rede hadde begynt. Det bidro sikkert til å gjøre overgan gen til ungdoms skolen enklere for de yngste. De over natta i hengekøyer. Vardesyken herja i flokken.» JANNE HINDRUMSEN

Sommeren var travel for Janne og hjelperne hennes. Da «krelte» det av vardesyke skoleunger rundt henne. Sauda kommune hadde fått «koronapenger» fra Utdanningsdirektoratet for å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn i grunnskolealder. Ungene kunne velge

Fri | Nr.3 | 2021

blant tre tilbud. Jannes tilbud om et variert og tilpasset friluftsliv var ett av dem. – Vi hadde 14 forskjellige tilbud i løpet av sommeren. Vi hadde tjue spreke og ivrige åtteåringer med oss opp i Teng dalen. Ungene bada i elva og dusja i fossen

S A U DA

– alt bare fryd og gammen. Ungdoms skoleelevene fikk litt større utfordringer. I godværet i midten av juli «besteg» en sprek liten flokk Tengdalsnuten på 992 meter. Vi hadde med elever som skulle begynne på ungdomsskolen og elever som allerede hadde begynt. Det bidro sikkert

til å gjøre overgangen til ungdomssko len enklere for de yngste. De overnatta i hengekøyer. Vardesyken herja i flokken, sier Janne med et smil. Nå står høstferien for tur. Hytte turistene strømmer til bygda. Mange av dem er klare for utfordrende fjellturer

Fri | Nr.3 | 2021

i saudafjellene. Klar er også Janne og turhjelperne hennes. For dem er det ikke snakk om å starte en ny sesong. Det er den samme tursesongen som fortsetter i en langvarig runddans. Stort sett er det bare Yrs varsler om lyn og torden som kan sette den på en kortvarig pause. •

Den

nye vinen Det er oppdaget nytt Vinland . Heldigvis et Vinland som kan nås uten å måtte krysse A tlanteren eller andre store havstrekninger . Hils på de nye vinbøndene på Hebnes! T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

Kanskje et uvanlig syn her til lands. Men på Hebnes satser de ferske vinbøndene Toyni Tobekk og Arild Hebnes friskt på å lage norske viner. Av drueavlingen som strekker seg ned mot fjorden, blir det både hvitvin, rødvin og rosé. De første dråpene vil være klare til å nytes om cirka et år.

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

et jordsmonn som jevnlig blir dusjet av ramsalt hav, står de irrgrønne på rekke og rad og strekker seg mot den milde september solen. Vinstokkene som kom i jorden i fjor og i år, har forme lig eksplodert denne sommeren, nå henger det lubne klaser av grønt og blått gull som er klare for innhøs ting. Mellom radene sitter og ligger de ferske vinbøndene Toyni Tobekk og Arild Hebnes mens de er i full gang med å klippe forsiktig av én og én klase. Om et år skal det være mulig å nippe til et glass av det som vokser på markene her i dag, men først skal druene behandles med kjærlighet og vitenskap. Vin fra Hebnes – er det mulig? Ja, med et klima som stadig blir varmere, dukker det stadig vekk opp nye vinbønder mot nord. Den kjente vinanmelderen Ingvild Tennfjord skrev i A-magasinet i fjor: Vi har allerede sider av internasjonal kvalitet. Nå melder norsk vin seg på. – Det begynte for oss, som for mange bønder, med at vi måtte legge om gårdsdriften. I alle år har vi drevet med gris, sau og litt poteter, nå måtte vi tenke nytt. En stund lurte vi på å begynne med epler, men så kom vi på noe vinbonde Hans J. Rosenfeld sa for mange år siden: at Hebnes ville passe perfekt til druedyrking. Klimaet er mildt, og markene ligger sørvendt og får masse lysreflekser fra fjorden, forteller Toyni, som lattermildt vedgår at beslutningen kanskje skjedde i forteste laget. Fylkesmannens bygdeutvikler i Suldal, Astrid Brommeland, tente på idéen og har vært en aktiv pådriver og tilrettelegger for at de skulle ta steget. Av Rosenfeld fikk Toyni og Arild kjøpe 100 av hans egen-kryssede planter. I tillegg gikk de til innkjøp av 1600 planter, en blanding av de grønne druene Solaris og Muscaris, og blå druer av sorten Rondo, Leon Millot, Regent og Bolero. 1700

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

Klimaet på Hebnes er mildt, det er lite fare for kuldegrader under innhøstingen eller når skuddene skyter om våren. Likevel følges værmeldingen nøye, drueplanter er sårbare.

Vinstokkene på Hebnes har klart seg veldig bra. Men de krever sitt av arbeid, vinbøndene er i åkeren nesten hver dag, året rundt.

«Det merkes jo i skrotten, men samtidig så handler det om å finne gode arbeidsstillinger. Jeg sitter eller ligger mye. Alt i alt så går det godt, og du blir trøtt og sliten på en deilig måte.»

– I vinter var vi en rundtur hos siderprodusentene på Hjelmeland. Vi bruker mye av det samme produksjonsutstyret og har mye å lære av hverandre.

TOYNI TOBEKK

planter kom altså i jorden i fjor, mens i år er beholdningen økt med ytterligere 2600 drueplanter. Neste år skal nye 1700 plantes. I tillegg har bøndene satset på superbæret Haskap som også er ypper lig til vinproduksjon, spesielt tanninrike rødviner. – Vi er heldigvis ikke alene om å dyrke vindruer i Norge. Det finnes mange som har det som hobby og noen få som satser kommersielt. Vi har meldt oss inn i foreningen Norske Druedyrkere, og har

lært veldig mye av de andre medlem mene. Har vi spørsmål om noe, er det alltid svar å få, sier Arild. Bøndene har fått økonomisk støtte av Innovasjon Norge. Støtteordningen har som krav at de skal ha en mentor. – Vår mentor er en vinbonde i Sogndal som har laget premierte viner i flere år. Han har gitt oss mange gode råd med plantene, og vi har vært på besøk og blitt med på innhøstingen hans. Vi har også kontakt med en vinmaker, en ønolog,

Fri | Nr.3 | 2021

i Tyskland. For oss, som ikke kunne spe sielt mye om vin fra før, har det vært en bratt læringskurve! Planen er å ha et vinhus med smaks lokale klar til neste sommer. Der vil de kunne ta i mot grupper på vinsmaking og etterhvert ha gårdsutsalg av vin både med og uten alkohol, og andre produkt laget av haskap og druer. – Ellers kan vi selge direkte til hotell og restauranter, det er allerede noen som

S U L DA L

Kunnskapen om vin, og vininteressen, har økt betraktelig de siste årene. – Vi er veldig begeistret for fyldig hvit- og oransjevin og musserende/ perlende viner. Jeg liker også veldig godt viner med bunnfall, fordi det ligger så mye deilig smak i bunnfallet! Både Toyni og Arild er spent på hvordan vinene deres vil smake.

har kontaktet oss om dette. Vi merker at folk er nysgjerrige på det vi driver med, og spør om vinene kommer til å smake som Riesling eller Chardonnay. Men vi skal ikke prøve å etterligne franske, italienske eller tyske viner. Målet er å lage viner som kler den norske maten, slår vinbøndene fast. Vinstokkene strekker seg nedover skråningen mot parsellhyttene som ligger som et beskyttende skjold på pynten mot fjorden. Ivrige hytteboere heier på vin

bøndene og har i spenning fulgt med på det som vokser og gror på marka like ved. – De står i kø og spør om de kan få være med å tråkke druer, ler Toyni. Men før druer skal tråkkes og gjæres i store ståltanker, må avlingen høstes. Et arbeid som er krevende, for drueklasene henger ikke i takknemlig ståhøyde som epler i dag gjør. Druene vokser nederst på vinstokkene. – Det merkes jo i skrotten, men samtidig så handler det om å finne gode

Fri | Nr.3 | 2021

arbeidsstillinger. Jeg sitter eller ligger mye. Arild har trent i vinter for å være klar til vinhøsten. Vi har ei datter som tar idrettsvitenskap i Lillehammer som har laget treningsprogram til han. Alt i alt så går det godt, og du blir trøtt og sliten på en deilig måte. Å jobbe med druer og vin er litt som å danse, du må konsentrere deg om det du holder på med – og det er moro! •

Invester eitt ekstra år ved Sauda vgs – og få

NUTEN S P O R T

full pakke!

Kvalitetsutstyr til høstens friluftsliv!

anning fagutd – Både sk utdanning reti urt i og teo ettersp er høyt slivet. arbeid

i konom funnsø lch, or i sam Fa Profess NU, Torberg . 8 1 0 ved NT 2. jan 2 osten, Aftenp

YSK Både yrkes- og studiekompetanse Etter fire år hos oss, kan du gå ut med både ønska fagbrev og spesiell studiekompetanse med realfagsfordjuping og dertil tilleggspoeng. Med Yrkes- og studiespesialisering (YSK) kjem du altså ut med dobbel kompetanse. Døra er open til vidare ingeniørstudier, og du blir ikkje framtidig “papir-ingeniør”, men ein med mykje og relevant arbeidslivserfaring og kunnskap om produksjonsprosessar. Og ikkje nok med det: du får òg løn under opplæringa. YSK er eit tilbod for deg som vil gjere meir ut av di vidaregåande opplæring, for deg som jaktar dobbel uttelling. Sjekk nettsidene sauda.vgs.no eller facebooksidene til Sauda vgs. Du kan gjerne ringe eller sende rådgjevar Hans Hylen Solberg ein sms: 472 36 441.

www.sauda.vgs.no Tlf. 51 92 28 00 sauda-vgs@skole.rogfk.no

Handle lokalt på nett! Gå inn på nutensport.no

Skulegata 13, Sauda • post@nutensport.no • Tel. 973 36 657

Følg oss på Facebook og Instagram

Foto: Jarle Lunde / suldalfoto.no

SULDAL K O

M M U N E

Opplev nærområda i haust! Vill natur og prisvinnande arkitektur. Levande bygder, rik natur og fjelltoppar heilt for deg sjølv. Velkommen til skattkammeret Suldal!

Kommunen

På suldal.kommune.no finn du opplysningar om kommunen og aktuelle nyheiter.

Kompetanse

Suldal kommune trenge mange typar kompetanse. For ledige stillingar i Suldal kommune, ta kontakt med personalsjefen eller sjå ledige stillingar på suldal.kommune.no

Kultur

Suldal har eit rikt kulturliv. For annonsering av ulike kulturtilbod og arrangement, sjå lokal annonsering i grendene, Suldalsposten eller suldal.kulturhus.no

Næringsliv

Suldal har eit variert næringsliv. Her får du det meste av det du treng. Ta kontakt med Suldal Vekst AS eller sjå suldal.kommune.no

Ferie

På Visitsuldal.no finn du tips til blant anna opplevingar og attraksjonar, både for deg som er ny og deg som er godt kjend i skattkammeret Suldal. Velkommen!

– Stølen har ein stor plass i hjarta mitt

Det er Astrid Fattnes som seier at stølen har ein stor plass i hjarta hennar. Vi har fått vera med Astrid til Fivarstølen og Slettedalen i Hylsfjorden. På Fivarstølen var ho første gongen da ho var 7 – 8 år gamal. Det er snart 80 år sidan. T E K S T R O Y H Ø I B O F O TO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

Slettedalen er ein stor og vid dal der Fattnes eig på den eine og Løland på den andre sida av elva som går i dalbotnen. Husa ligg 600 meter over havet.

et har kome eit haustdrag i lufta den dagen vi legg i veg på den nye, stupbratte køyre vegen dei har stelt til opp frå Løland. Men det er opphald og framleis lauv på trea, flott utsikt over Hylsfjorden og Sandsfjorden, og snart skal det vise seg at Astrid har utstyrt oss for ei god kaffe stund i stølshuset i Slettedalen. Bratt har det alltid vore opp til stølane i Hylsfjorden. Før dei fekk køyreveg gikk stølsvegen bratt opp frå Tunet og opp Svinakleivo før det flata litt ut fram til Fivarstølen. Derifrå var det lettare terreng inn til Slettedalen, men ei god stund å gå før ein kom fram. I dag går

det lettare, men det er ikkje ein veg som eignar seg for allslags køyretøy. Og fram leis er den gamle stølsvegen intakt, for dei som heller vil ta beina fatt. Astrid var berre jentungen da ho og søstera fekk vera med bestemor si på stølen. Astrid voks opp på Bakken i Vanvik, og dei hadde støl på Fivarstølen. Det er ein fin og luftig plass på godt og vel 400 meters høgde. Her var det støling så seint som under siste krigen. Attåt Bakken hadde Garvik og Vanvik-gardane stølar her. Dei i Hellesbø hadde og ei smålåten bu aust på vollen. Det var mest som ei mjølkebu å rekne, og utan omn,

Fri | Nr.3 | 2021

men akkurat så stor at stølsjenta kunne sova der om natta, før ho gikk ned att med mjølka etter morgonstellet. På stølen til Astrid stelte dei mjølka på stølen. Helte ho i koller som sto noen dagar til dei kunne skumme av fløyten. Besten kom opp kvar laurdag og henta fløyten i ein butt han bar på ryggen, og så kinna dei smør heime på garden. Det som var att i kollene etter dei hadde skumma av fløyten, som vart kalla «skjør», blei ein lett og syrleg tørstedrikke, men meir enn dei kunne drikke sjølve, eller spandere på folk som kom forbi, så dei hadde gjerne med seg ein gris som kunne feite seg opp på skummamjølka.

S U L DA L

Ho er ei slik som står opp klokka fem dei dagane ho skal baka. Likar helst å stå opp tidleg når ho skal baka. Og så kan ho baka 27 lefseleivar før klokka er ni om morgonen.

Det var viktig å halde god hygiene om mjølkeprodukta skulle få høg kvalitet. Kollene blei skura med sand og vaska i brakalog ein gong i veka. Sand fann dei i bekken, og brakalog laga dei sjølve. Samla brake og kokte i ein stor kjele. Det lukta så godt av det, minnest Astrid. Lukta av brakalogen låg over heile stølen dei dagane dei kokte. Og så blei det ein frisk og god smak av mjølka. Etter at kollene var vaska blei dei sette i sola for å tørke. Det var eit heilt arbeid. Etter krigen var det slutt med stølinga på Fivarstølen. Astrid fekk vera med til Fossastølen og Eivindstølen i Kvilldalsheia eit par somrar etter det. Der

heldt dei på med støling til i slutten av 50-åra, og dei hadde geiter og dreiv med ysting. Ystinga var tidkrevjande og kravde stor erfaring i omgangen med fyrings ved. For dei som ikkje hadde ansvar, men berre var med, var hovudgevinsten restane dei kunne skrape ut av ystekjelen etter at osten var tatt ut og lagt i former. Det var snop for unge stølsjenter. Men det var ikkje budeie Astrid skulle bli. Ho tok kurs og blei hjelpepleiar i Haugesund i ungdomen.Det varte ikkje så lenge. Daniel Fattnes hadde fått eit godt auge til ungjenta frå Bakken. Ein sein kveld, etter at folk hadde lagt seg,

Fri | Nr.3 | 2021

fekk han med seg ein kamerat og klauv inn eit glas på Bakken, akkurat som ein gamaldags nattefriar. Ulempen var at vegen til jenterommet gikk gjennom soverommet til foreldra. Men far til Astrid kjente gutane som stødige karar, og viste dei vegen til jenterommet. Der blei dei sittande og prate heile halve natta. Etterpå treftest dei på Tunet om laur dagskveldane, blei snart eit fast følgje, forlova seg, Astrid tok husmorskulen, og i 1936 gifta ho seg med Daniel, 20 år gamal. Bryllaupsreisa gikk til Fattnesstølen i Slettedalen. 64 år fekk dei i lag, Astrid og Daniel. Nå er Astrid aleine, men i full vigør. Ho er

S U L DA L

Astrid har gode minne frå stølslivet, som ho tykkjer det er ein god verdi å ha med seg i livet. Ho treivst på stølen. Det var ein fridom der.

ei slik som står opp klokka fem dei dagane ho skal baka. Likar helst å stå opp tidleg når ho skal baka. Og så kan ho baka 27 lefseleivar før klokka er ni om morgonen. Vi var mellom dei som fekk glede av det. Astrid diskar opp med kaffe, rundstykke, krotakake og lefse, vi tenner lyset på bordet og snakkar om livet som var. Slettedalen er ein stor og vid dal der Fattnes eig på den eine og Løland på den andre sida av elva som går i dalbotnen. Husa ligg 600 meter over havet, altså ein del høgare enn på Fivarstølen. Her hadde mange av gardane vest i Hylsfjorden stølane sine. Stølshusa ligg samla i det

som ein må kunne kalle ei stølsgrend på vestsida av dalen. Det er smålåtne stølshus i Slettedalen, og noen av dei er nybygde eller opprusta etter at stølinga tok slutt på 1920- og -30-talet. Den nye køyrevegen gjer at det er lettare å få frakta material til fjells nå, så det ligg føre fleire planar om opprusting av gamle hus og bygging av nye hytter på stølen. Astrid har gode minne frå stølslivet, som ho tykkjer det er ein god verdi å ha med seg i livet. Ho treivst på stølen. Det var ein fridom der. Kunne bestemme meir sjølve. Av og til kom det besøk. Det var veldig gildt. Av og til fekk dei fløytekolle. Var som regel litt ekstra på laurdagen.

Fri | Nr.3 | 2021

Det er vemodig, tenkjer Astrid, men det er ei tid for alt, og ho tykkjer ho har hatt eit godt liv. Fem barn blei det, 18 barnebarn og 9 oldebarn. Og ho hører til ein generasjon som ennå kan fortelja om det tradisjonelle stølslivet. Dei er i 80 – 90-åra dei som rakk å vera med til støls før det blei slutt på stølinga. Dei er viktige tidsvitne for ein bruk av heia som var økonomisk viktig og berekraftig på ein gong. Vi prøver å samle historiene deira, og har planar om å gi ut eit bok om stølar og støling i Ryfylke. Så vil du vita meir om Astrid Fattnes og om stølslivet, ligg det snart ei bok i ein butikk nær deg. •

Velkommen til Sauda llen

aha

aud

o: S Fot

Fo to

Fe ri

Fri ti

ide

ere æv

thu

Aar

ri S

Mye å gjøre i Sauda! Allmannajuvet Gruveeventyret i Allmannajuvet startet i 1881 og var begynnelsen på industrihistorien i Sauda. Opplev de spektakulære bygningene til arkitekt Peter Zumthor med inspirasjon fra gruvehistorien, eller en guidet tur langs den spektakulære gruvestien og 600 meter inn i fjellet.Forespørsel om guiding i vinterhalvåret til 52 78 42 00 eller post@saudaferie.no

Historisk vandring Fra Folkets Hus/turistkontoret har vi en historisk vandring via Tangen og langs Storelva til Industriarbeidermuseet. Her kan en oppleve utstillingen «Under røyken – om livet i Åbøbyen». Guiding kun i sommerhalvåret. Sauda kan tilby 26 merkede turer hvor en kan oppleve ro og stillhet, sammen med unike naturopplevelser. Turene er av ulik vanskelighetsgrad rundt i hele sauda – se mer på ut.no eller kontakt turistkontoret. Utleie av kanoer og golfutstyr – kontakt Sauda Ferie & Fritid på tlf. 52 78 42 00 eller post@saudaferie.no Saudahallen Badeland med inne- og utendørsbasseng, med oppvarmet vann fra smelteverket! For mer informasjon, og åpningstider, se saudahallen.no

Trivelig handel i sentrum

Fot o

ndr ew M

ere

dith a aud

i Fer

ti Fri

o Fot

Foto: Foto:Per Sauda IngeFerie Fjellheim & Fritid

Ryfylkebiblioteket Biblioteket har åpent tirsdag – lørdag. Se åpningstider på ryfylkebiblioteket.no Pumptrack Ta med sykkelen og opplev vår nye Pumptrack, rett ved siden av stadion Sauda Stadion Flere kunstgressbaner og tuftepark Sauda Golfbane Selvbetjent golfbane. Book gjerne bane på Golfbox på forhånd. Badeperler Vi har flere flotte badeperler i Sauda, som f.eks Jettegrytene, Tjelmen, Storemyr, Rødstjødnå og Nesøyrå. Sjekk ut temperaturen på noen de: badetassen.no Sauda har varmerekorden i Rogaland, på 34,6 grader!

Ut på tur i Sauda Stolpejakt: stolpejakten.no Telltur: telltur.no Turforslag: ut.no Turløyper vinter og skiløyper: saudaferie.no Sauda sentrum I sentrum får du en trivelig handel og god mat i oppvarma gater Kulturhaust Sjekk ut programmet på saudakultur.no På programmet står blant annet: Thomas Seltzer, Halvdan Sivertsen, Mia Gundersen, Espen Hana, Dora Thorhallsdottir Sauda skisenter Flotte bakker, flere trasèer, med 5 skitrekk og 2 skibånd, med kapasitet på 5200 personer i timen. Trekkene drar deg 5 km til fjells.

sauda.kommune.no | saudaferie.no

KLUBBET OG KLART

S A U DA

Kristian Landro og Morten Maldal har tatt FRI med til Wergelandsveien i Sauda, der et av de monumentale byggene i kommunen, Sauda Klubb ligger. Siden 2018 har de to, sammen med Karl-Dag Kjosavik, Aril Schøld og Bjørn Kåre Bergesen stått som eiere av bygget. Et gedigent restaureringsarbeid er snart fullført, og de fem eierne har lagt et utall dugnadstimer bak seg. Nå er tiden kommet for å vise offentligheten resultatet av arbeidet. T E K S T W E N C H E P L E Y M F OTO L I S E B J E L L A N D

Morten Maldal (t.v.) og Kristian Landro er etter utallige arbeidstimer klare til å vise fram nye Sauda Klubb.

S A U DA

Et bygg for de få Da Electric Furnace Product Compay Ltd. (EFP) i 1915 fikk konsesjon til å bygge smelteverk i Sauda, var et av vilkårene en forpliktelse til å skaffe grunn til forsam lingslokale for arbeiderne. I 1928 var det rundt 500 ansatte ved EFP. Bare 15 prosent av disse hadde benevnelsen funksjonærer. I dag ville vi nok synes det er merkelig at en bedrift bygger et forsamlingslokale til en så liten del av arbeidsstokken. Men den

gangen var det ingen som blunket av den grunn. Nå skal det legges til at også Fabrikkarbeiderforeningen fikk grunn til forsamlingslokale, men de måtte reise bygget selv. Funksjonærforeningen derimot, kunne flytte inn i et fiks ferdig hus med navnet Sauda Klubb. Arkitekt Gustav Helland tegnet Sauda Klubb, som er bygd i nyklassisistisk stil. Helland hadde tidligere tegnet både bolighus og andre bygninger for bedriften.

Fri | Nr.3 | 2021

En klubb for herrer Bygningen på triangeltomta i Werge landsveien sto ferdig våren 1929, og inne holdt i tillegg til stor festsal med scene i første etasje, både bowling og biljard i kjelleretasjen. Bygget var, som det står i papirene etter branntakstforretningen, rikt utstyrt. I oktober 1929 stiftet funksjonærene en klubb etter engelsk mønster, og kalte den «Sauda Klubb». Klubben fikk dispo sisjonsretten til huset, og i paragraf 1 i vedtektene står det: «Sauda Klubb er en selskapelig forening for herrer». Huset ble leid ut til teaterfore stillinger, konserter og lignende, men det viktigste arbeidet for klubbens styre var det indre livet med blant annet klubb kvelder hver fredag Opp gjennom årene har det vært gjennomført flere runder med oppus sing. Den mest omfattende var en gang i første halvdel av 1950-tallet. Da forsvant bowlingen, og der den hadde vært ble det innredet det en best kan kalle en peisestue. «Klubben» selges Da det franske selskapet Eramet i 1999 ble eier av smelteverket i Sauda, fant de fort ut at Sauda Klubb ikke passet inn den driftsformen de la opp til. Kjøper den gang solgte bygget videre igjen i 2005. Da ble Ståle Bjørnsen fra Sandnes eier av Sauda Klubb. Hans ide var å gjøre bygget om til et musikkstudio, men aktiviteten i huset var liten og han

S A U DA

Sauda Klubb har vært pusset opp flere ganger. De nye eierne har satset på å gjenskape 30-tallet i storsalen.

bestemte seg for å selge, noe som ikke var helt enkelt. Bjørnsen var musiker, det samme var kompisen Karl-Dag Kjosavik. De to musikervennene kom til å snakke om Sauda Klubb og Bjørnsen fortalte at han var i markedet for å finne kjøper til bygget. Dette var på den tiden Tinnfabrik ken i Stavanger var ferdig restaurert, et arbeid der Kjosavik hadde vært en aktiv deltaker sammen med byantikvaren.

Han var derfor alt gira på restaurering av gamle, verneverdige bygg, og en dag i 2018 ringte Karl-Dag Kjosavik til en annen musikervenn, Aril Schøld og fortalte om det fine huset i Sauda som lå ute for salg til en sum av 2 millioner kroner. Skulle de ta sjansen og kjøpe bygget? Om så skulle skje måtte også lokale interessenter være med, ble de to fort enige om. En annen kamerat, Kristian Landro, hadde slått seg ned i Sauda, og det var

Fri | Nr.3 | 2021

naturlig å ta kontakt med han. Som tenkt så gjort. Så ingen muligheter – Jeg var på visning, og det jeg så var arbeid, masse arbeid og ingen muligheter, forteller Kristian Landro, som i utgangs punktet var meget negativ til å kjøpe. Likevel ble det kjøp, etter en god del overtaling. – Jeg så ikke noe marked for et slikt

S A U DA

bygg, men det gjorde de to andre, og de var gode til å overtale. Forutsetningen for at jeg skulle gå med var at bygget ble organisert som et ideelt aksjeselskap, etter modell av Folkets Hus i Sauda og med omtrent identiske vedtekter. Før kjøpet ble en realitet kom også Bjørn Kåre Bergesen og Morten Maldal med, slik at det totalt er fem eiere av Sauda Klubb AS. – Sånn startet det, og vi fem var blitt eiere av et bygg vi hadde betalt 1,9 millio ner kroner for, og som trengte sårt til god pleie og godt stell.

Fri | Nr.3 | 2021

Selskapslokale med overnatting Landro forteller at det første de gjorde var å lage et konsept for bygget. Alle fem var enige om at det skulle være et selskapslokale med mulighet for over natting, på nivå med en turisthytte. Hotelldrift og catering var uaktuelt, tvert om ville de anbefale leietakere å bruke lokale krefter til dette. Som et eksempel sier Landro at leietakeren kan få et av hotellene til å stå for pynting, oppdekking, matlevering og servering. – De som leier hos oss for å feire bryllup, konfirmasjon eller andre begivenheter får da et flott lokale og

S A U DA

I peisestua i kjelleretasjen er det 60-tallsstilen som er gjennomgående i interiøret.

bygget at vi kan betjene dette lånet, og vi har stor tro på at det vil la seg gjøre.

10 soverom med tilsammen 35 senger. Rommene har bad og toalett. Fem rom er i kjelleretasjen, to rom i første etasje og tre rom er innredet i det som tidligere var vaktmesterboligen. Finansiering Landro og Maldal forteller om stor velvilje fra alle de har søkt om penger fra. Så langt har de fått 50.000,- kroner fra Fortidsminneforeningen, 200.000,- fra

Rogaland fylkeskommune, 800.000,- fra Ryfylkefondet, 1,3 millioner fra Spare bankstiftelsen og 2 millioner fra Kultur minnefondet. – Banken sa tidlig fra om at vi måtte stille med femti prosent egenkapital. Dermed hadde vi godt 4 millioner i egenkapital og like mye i lån. Senere ble vi nødt til å be om mer lån, og nå er bygget belånt med 6,5 millioner kroner. Opp gaven fremover er å få så mye aktivitet i

Fri | Nr.3 | 2021

Stor aktivitet Bygget er stort sett ferdig restaurert. Noen småting står igjen, men det hindrer ikke utleie. Så langt i år har det vært leid ut til tre bryllup, og flere kommer fremover. Stort sett er det en eller annen aktivitet i bygget hver eneste uke. De fem eierne av Sauda Klubb A/S har lagt ned et enormt dugnadsarbeid. Alt arbeid som krever fagfolk har gått som oppdrag til lokale firma, men for eksem pel skraping og sparkling har vi gjort på

S A U DA

Radiatorene som fortsatt står langs veggene, er ikke lenger i drift. Men de hører med i tidsbildet, og derfor blir de stående.

dugnad, forteller Landro. Han legger til at da landet stengte ned i mars 2020 ble det vanskelig å skaffe arbeidsfolk. – Da ble det veldig mye dugnad. Og vi var nødt til å stå på, for vi hadde deadline med et bryllup som vi hadde leid ut til. Landro og Maldal har nok dratt det tyngste dugnadslasset, men de tre som ikke bor i Sauda har også bidratt. – De har rett og slett blitt sauda patrioter, forteller en smilende Landro. Det viktigste først Den første jobben, og kanskje den jobben som utad viser minst igjen, var reparasjon

av taket. Hele undertaket er skiftet, ski feren som ble tatt av er lagt på igjen. Alle sinkbeslag og sinkrenner er skiftet ut. Murerarbeidet utvendig var en heftig jobb. Det er gravd rundt hele huset og lagt ned nye rør, duk og utvendig isopor. Da alt dette var gjort tok vi fatt på det innven dige arbeidet. Vinduene som er fra 1928, ble tatt ut og skrapt, kitta på nytt og malt. Morten Maldal tror det er snakk om totalt 140 vinduer. Men, sier han, det er veldig godt å tenke på at denne jobben er gjort skikkelig. Neste punkt var å rive gulvet i kjeller etasjen, bortsett fra i peisestua der gulvet

Fri | Nr.3 | 2021

ikke var like mye skadet som i resten av etasjen. Nå er det lagt vannbåren varme i gulvet, og radiatorene som fortsatt står langs veggene, er ikke lenger i drift. – Men, sier Maldal, de hører med i tidsbildet, og derfor blir de stående. Vil holde stilen Landro og Maldal forteller at de har forsøkt å holde på den gamle stilen. Bygget har vært pusset opp flere ganger, derfor har de satset på å gjenskape 30tallet i storsalen og 60-tallet i peisestua i kjelleretasjen. Det som før var spisesal i kjelleretasjen, er nå gjort om til 5 flotte soverom. De gamle møblene fra storsalen er tatt vare på, men er ikke i bruk. – Vi har kjøpt runde bord og 160 stoler, slik at det kan dekkes til 160 gjester. Vi har det gamle serviset, men det

Flere soverom og felles arealer er tilgjengelig for de som også leier Sauda Klubb til overnatting.

rekker ikke til mer enn ca 45 gjester, så det er litt for lite. Men selvfølgelig kan det brukes til mindre selskaper. Vannlekkasje i storsalen Den verste vannlekkasjen var i den store salen. Her var det så ille at store deler av taket rett og slett datt ned. Råten hadde fått godt tak, og det var slik at en nesten kunne river det ned med bare nevene. Gulvet var ikke fint og ble slipt ned. Alle elektriske punkter er lagt opp på nytt, men de gamle lampene er satt opp igjen. Gardinene er nye, veggene er malt i en dus grønnfarge som ble skrapt frem bak flere lag med maling. Uteområdet står igjen Landro og Maldal forteller at i tillegg til litt «smårusk» inne, er det uteområdet som nå står for tur. I sin tid var det flott

her med grønne plener, trær og blomster. – Alt måtte vekk i restaurerings prosessen, men det skal komme igjen, bedyrer de to. Markedsføring En jobb femkløveret har foran seg er god markedsføring. – Vi gjør så godt vi kan. Er aktive på Facebook og Instagram. Planen er å gå bredt ut til grupper som kan leie huset i ukene, for eksempel skoleklasser og lignende. Eller grupper som kommer til Sauda for å stå på ski eller gå på topp turer. Og så håper vi selvfølgelig at sauda buen vil bruke bygget til flotte selskaper. Vi mener huset kan brukes hele året, sier Landro og Maldal som begge er glade for at den verste jobben nå er unnagjort. – Nå er bygget tatt vare på, konklude rer de til slutt. •

Fri | Nr.3 | 2021

SULDAL BAD - EIT BAD FOR ALLE ORDINÆRE OPNINGSTIDER 2021 MÅNDAG: Morgonbading 06.30 - 08.30 Baby/pensjonistbading 09.00 - 11.00 TYSDAG: 16.00 - 20.00* ONSDAG: Morgonbading 06.30 - 08.30 16.00 - 20.00* TORSDAG: 16.00 - 20.00* FREDAG: Morgonbading 06.30 - 08.30 16.00 - 20.00* LAURDAG: 12.00 – 17.00* SØNDAG: 12.00 - 17.00*

HAUSTFERIEN 2021 Laurdag 9. oktober - søndag 17. oktober: 12.00 -18.00* NB: Måndag 11. oktober har me stengt. JULEFERIEN 2021 Stengt 22. - 26. desember. Romjulsope 27. - 30 desember: 12.00 - 18.00* Nyttårsafta stengt NYTTÅRSOPE 1. og 2. januar: 12.00 - 18.00*

*Du må vera oppe av bassenget ein halv time før me stenger. Det gjeld ikkje morgonbading og baby/pensjonistbading.

WWW.SULDAL-BAD.NO 65 METER SKLIE, STUPETÅRN, 25 METER BASSENG, TERAPIBASSENG, BOBLEBAD, BABYBASSENG, BADSTOVE, KLATREVEGG, FAMILIEGARDEROBE, KAFÉ OG BADEBUTIKK

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

HYGGELEG HANDEL UNDER SAME TAK

TRIVSEL TIL HUS OG HYTTE FINN DU PÅ GARANESET

NYE MØBLER/INTERIØR TIL HAUSTEN?

Tlf. 52 79 06 90 mobel@underbakke.no Følg oss på facebook

HOS OSS FÅR DU SMÅ ELEKTRISK OG KVITEVARER

Tlf. 52 79 06 65 www.bok-it.no Følg oss på facebook

SKOMOTE! GARN, GÅVER OG HAUSTENS BLOMAR

Tlf. 52 79 05 40 Følg oss på

Tlf. 52 79 06 50 Følg oss på facebook

S U L DA L

Jegeren på Flåto Det er i naturen Audun Myhre finn ro. Og aller helst vil han jakta. Heile tida. Nå er hausten komen til Suldal og då er viltforvaltaren frå Tananger i sitt ess. T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

å gamle familietufter på Klung tveit ovanom Suldalsvatnet har han og kona May bygd sitt eige paradis. Frå dei ruta glasa har han full kontroll på kva som rører seg både rundt dørene, men og i dei høge nutane på motsett sida av vatnet. Kneika oppover frå Suldalsvegen er ikkje for pingler. Terrenget er bratt, ulendt og uendeleg vakkert. Bekkjene brusar kvitt nedover dei bratte fjellsidene og snor seg elegant rundt trea som vaiar i haustkjolen på dei små tuftene. Her

går også nøgde sauer og beitar, og einsar ikkje skribenten som pesar seg gjennom matfatet deira. Vel framme på indrebøen Flåto på Klungtveit rekk ein akkurat å få pusten att, før den forsvinn like fort då den svimlane utsikta openbarar seg over dalføret. At Audun opprinneleg er tømrar av yrke er ikkje vanskeleg å sjå når ein kjem inn porten til klynga av småhus som klorar seg fast ytterst på bøen. Det harde yrket sette seg etterkvart i helsa hans, og etter to nakkeoperasjonar måtte han gi

Fri | Nr.3 | 2021

seg. Det betyr på ingen måte at han har lagt hammaren på hylla. Nå kosar han seg og tutlar på i eit rolegare tempo på draumestaden sin. På Klungtveit får ting ta den tid den vil. Fjøl på fjøl har på 17 år blitt til eit lite smykkeskrin av eit hyttetun. Tre ivrige pelsar lograr og ønskjer velkommen. Dei er jaktkameratane og arbeidskollegane hans. – Ja, dei er gode å ha både når eg skal ut å leita etter vilt enten det er på jobb eller på fritida, seier matfar og viser

S U L DA L

ein enorm kustus då hundane lydig finn plassane sine på teppene sine rundt om i stova. Jaktinteressa har vore med han heilt frå han var liten gut. Med far som stammar frå Sirdal og mor frå Suldal låg alt til rette for store naturopplevingar i heia frå starten. Når han ikkje er ute på jakt einkvan plass, har han hyra som viltforvaltar i Sola kommune. At han er ein allsidig jeger kan alle dyra i hytta stadfesta. Rev, ugla, røysekatt,

harepus, ja så nært alt som kan finnast i vestlandsnaturen føl med på oss frå alle kantar i det luftige rommet. På heiders plassen ovanom sofaen breiar ein diger svart bjørnepels seg. – Den har eg ikkje skote her i Suldal for å seia det slik, humrar han og fortel om bjørnejakt på Newfoundland for mange år sidan. Nå ser han fram til vinteren. Fangst og åtejakt på rev og mår står høgt i kurs

Fri | Nr.3 | 2021

for den ivrige jegeren. Gjennom ei lita luke i stovegluggen har han full kontroll. Som medlem i UKL (Utvalgte kultur landskap i jordbruket) brukar dei også mykje av tida si til å pleia og verna land skapet kring seg, og slik ta vare på historia som ligg på garden. – Mor mi fekk Klungtveit-garden i gåve i 1953 og me var mykje her inne oppgjennom barndomen, fortel Audun.

S U L DA L

Det er laga ein glugg i døra til bruk i revejakta.

Det som byrja som ei enkel lita hytte som kunne fykast på plass, har nå blitt til eit lite smykkeskrin av små, koselege hus på hans slektstufter på Klungtveit. Her nyt dei livet og nærleiken til naturen. –Ja, så blir det en del jakt, smiler den ivrige jegeren Audun Myhre.

«Då papira endeleg var i boks, var hytta ferdig og me fauk ho rett på plass med helikopter!» AUDUN MYHRE

S U L DA L

«Han plar seia at han berre set seg å kikrar litt, og der blir han sitjande!» MAY SELE

Flåto var namnet på den innerste bøen kor slåtten blei tørka i to høyløer. I 2004 fekk han høve til å overta dette stykket og rekna det for grei skuring å setje opp ei hytte her. Slik ville det seg ikkje. Då saksgongen drog ut byrja han likegodt å byggja ei enkel hytte heime i garasjen.

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

– Då papira endeleg var i boks, var hytta ferdig og me fauk ho rett på plass med helikopter. Det var ei herleg kjensle, strålar Audun. Nå fungerer den vesle bua som anneks i hyttetunet, noko som passar ypperleg når dei har barn, barnebarn og jaktlag på besøk.

Framom den lange rekkja med vindauga som vender mot vatnet og fjella på motsett side, har han nok ein god ven. Kikkerten sin. May flirer: – Han plar seia at han berre set seg å kikrar litt, og der blir han sitjande! Audun smiler mot kona og nikkar bekreftande

Fri | Nr.3 | 2021

før han forsvarar seg. – Eg ser jo alltid noko! I det rette lyset kan eg telja spira på hjortabukkane som ligg på toppen av Bjønsinut. Det er mektig å tydeleg sjå at han gir hals, og etter fleire sekund høyrer eg brølet her borte!

S U L DA L

– Dette er rett og slett vårt paradis på jord, seier Audun Myhre og May Karin Sele medan dei nyt den svimlande utsikta over Suldalsvatnet saman med dei tre kjære hundane sine. Den eldste under bordet kalles berre «Gammeldachs».

Ein annan gong fekk han auge på ein kar på sauesamling. Han balte og leita i det bratte terrenget. Audun drog kjensel på bonden, ringde han og loste han rett til sauen han mangla. May melder seg på: – Ein gong me sat her utanfor på altanen, kom ei mus pilande for å forsyna seg av fuglafrøa. Så, heilt ut av det blå kom ei haukugla og snappa musa med seg før ho sette seg i eit tre og naut måltidet. Igjen sat me heilt forfjamsa og kunne knapt tru det me hadde vore vitne til!

Langhelga ligg føre dei utan at planane er spikra. Her lev dei på inn fallsmetoden og gjer som det passar dei. – Me skal eta god mat, gå tur og berre kosa oss, seier May. Førskulelæraren ser på tida ho brukar på Flåto som eit frimi nutt frå det travle livet. Ho har nettopp halvert arbeidstida si for å få meir tid saman med Audun og Suldalsnaturen. – Ja, så blir det vei ein tur på jakt eller to, smiler jegeren før blikket glir lengtande ut glaset. •

Fri | Nr.3 | 2021

Vi hjelper deg med alle typer reklameprodukter og dekor! Bris Reklame har mange års erfaring og bred kompetanse innenfor reklame. Vi er en totalleverandør innen skreddersydde produkter og tjenester, hovedsakelig innen dekor, skilting og profilering for store og små bedrifter. Vi er tett på kunden og alltid løsningsorienterte!

VI HOLDER TIL I SAUDA OG LEVERER TIL HELE REGIONEN!

R Ø L DA L

Trimtur til gamle tufter Aktivitet og Røldal kling godt saman. Det sporty fjellfolket er kjent for å både vera spreke og rause. Med det til grunn, blei det for heile 33 år sidan sendt ut ein spanande invitasjon til lokalbefolkninga og hans gjester. Sju utvalde turmål er kvart år blitt presentert for å lokka liten og stor ut av godstolen for å oppleva den spektakulære fjellnaturen i og kring bygda. T E K S T & F O TO M A R I A K L U N G T V E I T

Fri | Nr.3 | 2021

esponsen har vore enorm, i år er det registrert over 2000 turar på Røldalstrimmen! Årets turmål blir lagt ut på nettsida trimpoeng.no, og med ein enkel app finn ein lett fram til god informa sjon og fine kart. I tillegg finns også ein lokkande poengoversikt som fort kan få fres i eit konkurranseinstinkt eller to. Eirik Kufås som er leiar i trimgruppa i Røldal, seier at det er veldig stas med så stort engasjement, men legg likevel vekt på at tanken bak trimmen er at turmåla

R Ø L DA L

Det blei god tid til drøs kring historien som kviler rundt novene på Odlandgarden då Lars O. Seim (i blått) inviterte med på tur til dei gamle tuftene på husmannsplassen Huskakk. – Velkomne skal de vera, helsar grunneigar Kjell Inge Knutsen frå benken i tunet sitt.

skal passa liten som stor, gamal som ung. Poenget er rett og slett å få folk i rørsle ute i naturen. I år er det Tjødna, på vegen mot Grøndalen som til nå tronar øverst på mest-besøkt lista med nær 500 turar. Turen har ein total på 6,2 kilometer tur/ retur og ein tek seg enkelt frå 470 til 833 moh i eit jamt terreng. Det er altså fint overkommeleg uavhenging av både form og alder. Med heile 33 sesongar bak seg, seier dette noko om kor mange skjulte perler som finns i og rundt fjellbygda. Delt

glede er dobbel glede heiter det, og Fri var ikkje seine med å takka ja då røldøling Lars O. Seim inviterte oss med på tur til ein fjorårsfavorittane. Hausten kvessar seg smått i dei mange plussgradene denne føremiddagen i september. Me forlet eit yrande liv med fotballcup og ivrige supprotarar inne i bygda og set retning mot den ytterste garden på Røldals beste vestkant, skal me tru guiden vår for dagen. Huskakk er målet. Ryktet fortel om tufter etter ein

Fri | Nr.3 | 2021

gamal husmannsplass på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Etter dei første kilometerane utover den smale vegen langs vatnet, køyrer me inn på Odland-gardane sin privatveg. Ute i tunet tuslar Kjell Inge Knutsen og tek seg tid til ein drøs. Han seier at folk er meir enn velkomne til å gå tur i terrenget hans, men ser gjerne at dei helst kjem til fots den siste stubben. Den omlag tre kilometer lange privatvegen er eit prosjekt mellom grannane og krev mykje vedlikehald.

R Ø L DA L

Restar av eit husmannsliv ligg stille i den bratte skråninga nedover mot Røldalsvatnet. Huskakk var ein av tre husmannsplasser som høyrde til Odlandgarden, siste busetnad var mot slutten av 1800-talet. Nå fungerer staden som eit fint turmål i lett kupert terreng, og har blitt gjort kjent for mange etter at den var eit av turmåla i Røldalstrimmen i 2020.

Me slit med å finna stien, men brukar landskapet til å lage ei slags rute oppgjennom ura. Me stoppar og klør oss litt i hovudet, men best som det er openbarar ein liten ring på ein stein seg.

–Eg vil slå eit slag for sykkelen! Vegen ut hit er super til det føremålet. Små kupert og enkel. Og for dei ivrigaste går det fint an å parkera i bygda å sykla dei sju kilometerane heilt ut, smiler han. Nedanom garden hans finn me stien som tek oss direkte inn i eit tett granfelt. Grunneigaren har lagt til rette med flotte små bruer over bekkjen, noko som gjer første etappe til ein draum. Vidare krøllar stien seg noko og ein må sjå kor ein set foten sin. Etter omlag tjue minuttar i bedageleg prate-tempo, er me framme

ved hustuftene. Me blir ståande tause å kikka. Det er mest som me høyrer Oddgeir Bruraset spørje: – Korleis i alle dagar kom de på å busetje dykk her? Plassen er ganske open, i denne målestokken vel å merka, men terrenget er bratt. Steinbratt! Me kikkar ned mot vatnet og slår fort fast at det ikkje er om å gjera å komma på trilt her. Me inspiserer restane av grunnmurane i taushet før me set oss på ein stor stein nedanfor. Over kaffikoppen prøver me saman å danne

Fri | Nr.3 | 2021

oss eit slags bilete av korleis i alle dagar husmenn med store barneflokkar kunne leva her. –Sjå, det er søren ikkje lett å få dyrka noko på den vesle lappen der, seier Lars og peikar på ein liten grasflekk mellom steinane. –Poteter kanskje? svarar han seg sjølv. Spørsmålet blir hengade ube svart i den dørgande stilla mellom trea. Lars har lese i bygdaboka at Huskakk var ein av tre husmannsplasser som høyrde til hovudgarden på Odland. Dei som budde her sist var Josef Anfinnson

R Ø L DA L

Tur til Tjødna Instafoto: Anne Sofie Midttveit Østerhus #røldalstrimmen2021

Tur til Morberget med utsikt mot Folgefonna Instafoto: Tove Kristin Eigestad #røldalstrimmen2021

Grytingstøl i Valldalen til Røldal Instafoto: Anne Sofie Midttveit Østerhus #røldalstrimmen2021

Tur til Hadle Grøne Instafoto: Tove Kristin Eigestad #røldalstrimmen2021

#røldalstrimmen2021

Seim og Marta Gunnarsdotter Odland. Ut frå skrifta ser det ut til at dei fekk seks barn på Huskakk. Eldstesonen Gunnar Josefson Odland (f.1844) er den siste som er registrert på den vesle husmannsplas sen i skogen. Han gifta seg med vinjejenta Kari Olsdotter i 1873, og etter at dei fekk eldstejenta Marta i 1875 forlot dei Huskakk og starta eit nytt liv på hennar heimtrakter på hi sida av fjellet. Mot slutten av 1800-talet blei landbruket meir mekanisert, dermed

blei ikkje arbeidskrafta til husmannen like attraktiv for bonden lengre. Søner og døtre av husmennene fann nye vegar ut av dei ofte ringe kåra dei hadde vokse opp i, enten ved at dei fekk kjøpa staden og sjølv bli småbrukarar, eller så reiste dei ut i verda. Industrialiseringa var nå på full fart og byane tok til å veksa. Jobbar slik me kjenner dei i dag, med betaling i kongens mynt, blei ofte vegen til eit betre liv. Nå låg moglegheiten for å jakta eiga lukke framom dei, og mange reiste som kjent til Canada og Amerika på denne tida.

Fri | Nr.3 | 2021

Lars tømer koppen og reiser seg. Han har blitt fortalt at det går an å gå ein slags runde. Me slit med å finna stien, men brukar landskapet til å lage ei slags rute oppgjennom ura. Me stoppar og klør oss litt i hovudet, men best som det er openbarar ein liten ring på ein stein seg, samtidig med at me ser ein beskjeden nødding over oss. Med Røldalsvatnet som los, skjønar me at me har retning mot Odland att. På ei hylle ovanfor Huskakk kjem me til ein bø kor det står ei lita høyløe. Inne finn me merker i bjelkane i

R Ø L DA L

Den sjarmerande høyløa har fått fin utsikt til Røldalsvatnet frå hylla rett ovanom Huskakk. Tømmeret er sirleg og tydeleg merka, noko som ikkje var uvanleg for bygg ein flytte rundt etter behov. Nå skal den gamle løa vølast og setjast i opprinneleg stand.

form av teljestrekar som ikkje var uvanleg for bygg som ein flytta rundt etter behov. Me ser at den nye eigaren på hovudgarden alt er i gong med restaurering. Frå den gamle løa er stien lett og finna tilbake til start. Nok ei flott bru losar oss i havn på Odland. På heimvegen er det lett å slutta seg til slagordet frå reklamen; Ein tregar aldri på ein tur. Vandringa med Lars har fått mang ein tanke til å spinna, og ei varm helsing blir sendt til gruppa som for 33 år sidan fann måten å dele turgleda med alle oss andre på. God tur! •

TIPS: Sykla utover den 6-7 km lange vegen før ein tek føtene fatt gjennom det ulendte terrenget med den spanande historia luskande mellom knausane.

Fri | Nr.3 | 2021

ÅR ETS POSTA R I RØL DAL STR IMM E N: • Morberget • Hadle Grøne • Sæteigtjønn - Blåbergnuten • Tjødna • Skåra • Jonskar

Hytte i vakre Åbødalen i Sauda?

Storemyr

LEDIGE TOMTER VED STOREMYR I ÅBØDALEN Åbødalen er kanskje den fineste dalen i Sauda med fantastiske turmuligheter, fine badeforhold og naturskjønne omgivelser. Vi har ledige hyttetomter ved Storemyr. Det er strøm til tomtene. Vil du vite mer? Ta kontakt med KARL GUSTAV LOFTHUS TLF. 995 83 025 POST@LOFTHUSMASKIN.NO

= ledige tomter

Lofthus Gard

M O T E B U T I K K E N I S AU DA

VELKOMMEN TIL FABELAKTIG HØSTMOTEHANDEL! FACEBOOK INSTAGRAM: FABELSAUDA

RÅDHUSGATA 34 | 4200 SAUDA | TLF 929 93 913

Foto: Lise Bjelland

Vasskraft gjev livskraft Me har produsert vasskraft i meir enn hundre år – vasskraft som har gitt liv til folk og industri. Vasskraft som har skapt arbeidsplassar og utvikling, og som har foredla naturressursar og gitt samfunnsverdi. No har eit nytt kapittel i Røldal og Suldal si krafthistorie starta, med Lyse Kraft som ein erfaren, handlekraftig og positiv eigar.

Vasskraft gjev livskraft og held hjula i gong

Hydro Energi si oppgåve vil framleis vere å sørge sikker drift av anlegga, gjennom kompetanse og mange års erfaring. Lyse Kraft skal sikre videre utvikling og fornying av anlegga og ta vare på, og støtte opp om sikkerheit, innsikt og dialog.

Sidan turbinhjula i kraftverka i Røldal-Suldal Turbinhjula i Røldal-Suldal anlegga skal framleis spinne starta opp harog deinorsk spunne millionar og sørge for fornybar kraftpå til 60-talet samfunnet industri. på millionar av gongar og bidrege til viktig livsvårt. Saman skal me kraft sørgefor forlokalsamfunnet at Røldal-Suldal anlegga blir drifta videre og framleis gi viktig livskraft for lokalsamfunnet vårt. Koronakrisa påverkar oss alle. No er det særs Me gler oss til fortsetjinga. viktig at me gjer det me kan for å halde hjula i samfunnet i gong. Difor kjøper me denne annonsa.

Takk til alle som bidreg i denne viktige dugnaden!

Kraft www.hydro.com

S A U DA

TONJES TRYLLEPINNER Lyden av strikkepinner ligger som en evig klirring hjemme hos Tonje Tytlandsvik i Sauda. En strikkeglad farmor har skylden – eller æren – for det. T E K S T & F OTO L I S E B J E L L A N D

S A U DA

– Jentene mine synes det er stas å bruke plaggene, de får ofte respons på det de har på seg, forteller Tonje Tytlandsvik. Symra, Tinna og Nila ikler seg gjerne mors strikkeplagg.

kke at vi driver og henger der særlig mye, men det var sosiale medier som pirret FRIs n ysgjerrighet. På Instagramkontoen @tytton13, som vi mottok tips om, omtaler hun seg som en spøteglad-/gal jente. En fakta opplysning som strengt tatt er overflø dig, ser det ut som, når vi skroller oss nedover siden. Der ligger bilder av de mest fantastiske kjoler, jakker med og uten hetter, gensere, topper, vester, luer

og votter, blant mye annet. For et utrent øye ser det ut som de mest innvikla oppskrifter, for her snakker vi ikke om kun rette og vrange masker, ribb- eller perlestrikk. På bildene hun publiserer vises klær med blonder og fletter, rynker og allslags avanserte teknikker. Vi bare måtte sjekke denne strikkeguruen litt nærmere ut. – Det er nok farmor jeg har å takke for strikkeinteressen. Som liten likte jeg

Fri | Nr.3 | 2021

å holde på med brodering, og det var først da jeg flyttet til Stavanger for å studere at strikkedilla tok meg. Jeg hadde hybel hos farmor og farfar og gikk ofte ned i stuen til dem om kveldene. Det var kjekt å ha noen å prate med, og farmor satt alltid der med et strikketøy i hendene. Hun lærte meg snart å strikke sokker, det var veldig koselig å ha en felles interesse, minnes Tonje.

S A U DA

«Det jeg liker så godt med strikking er at hvert plagg blir unikt, og ikke minst at det ligger mye tid og kjærlighet bak hver en maske.» TONJE TYTLANDSVIK

Lenge gikk det mest i sokker, men da eldstedatter meldte sin ankomst i 2008 våget hun seg på å strikke en baby dress etter oppskrift. Fire år senere kom tvillingene til verden, da begynte det for alvor å bli fart på strikkepinnene. – Nå strikker jeg alt mulig, egentlig. I 2019 begynte jeg så smått å legge ut bilder på Instagram av det jeg lager, da tok det skikkelig av, ler hun.

På Instagram oppdaget hun et strikke univers av dimensjoner, og har blitt kjent med mange andre med samme lidenskap. Det var også her hun fikk øynene opp for teststrikking for første gang. Hun meldte sin interesse, og fikk positiv respons på flere av dem. Da var det gjort. Snart fikk hun flere følgere, både blant hobby strikkere og mer profesjonelle aktører. Blant dem som oppdaget Tonje på sosiale medier, var det designere av nye

Fri | Nr.3 | 2021

strikkemønstre. – De så hva jeg hadde gjort som teststrikker tidligere, og spurte om jeg kunne være interessert i å teststrikke for dem også, forteller hun. Før nye oppskrifter slippes ut på et for tiden brennhett strikkemarked er det viktig at den prøves ut av andre. Opp skriften må være forståelig, størrelsene må passe, feil og mangler må rettes opp i, og den må korrekturleses. I det hele tatt

S A U DA

«Jeg får så mye p ositiv tilbake melding på Instagram og kjenner at det hadde vært kjekt å drive det enda mer p rofesjonelt.» TONJE TYTLANDSVIK

er det viktig at alt er med og forklares i et tydelig språk sånn at misforståelser unngås. – Det er en veldig lærerik prosess. Som oftest får jeg en tidsfrist på 3-4 uker på å gjøre ferdig plagget, for strikke designerne ønsker gjerne å få oppskriftene fortest mulig ut på markedet. Dessuten ønsker de gjerne fine bilder av strikk i bruk, som de kan bruke i oppskriften eller i promoteringen av den. En ting har hun lært seg, og det er at en oppskrift kan se overveldende ut

Fri | Nr.3 | 2021

når man først kikker over den, men så er det bare å sette i gang og ta steg for steg. Som regel er de to til tre personer som teststrikker hver størrelse, en blanding av erfarne strikkere og nybegynnere. En oppskrift skal kunne forstås av alle. – Som test-strikker må en som oftest stå for garnet selv, men oppskriftene får man, og jeg bestemmer fargene selv. Det er en ubetalt jobb, men man kan av og til få rabatt på garnet man kjøper. Dessuten ender jeg jo opp med mange fine plagg, da. Og jeg har lært utrolig mye ved å være teststrikker. Nå er det ingen mønstre eller

S A U DA

Tonje Tytlandsvik har alltid noe på pinnene. Flere tar kontakt og spør om hun tar i mot bestilling, og det hender ofte hun strikker til venner og kjente. – Men det er vanskelig å sette en pris, man kan jo ikke ta betalt pr time.

Tonjes flotte bilder fra Instagram. Strikketøyet er ofte med på tur.

oppskrifter som skremmer meg lenger, ler Tonje. I en travel hverdag som mamma til fire og jobb som pedagogisk leder i Braka moen barnehage, er hobbyen gull verdt. Med pinnene i hånden finner hun roen, og får koblet både av og ut. I tillegg er det en hobby som er lett å ta med seg, for strikking hører ikke bare godstolen til. Et strikketøy veier ingenting i sekken og titt og ofte blir det med friluftselskeren Tonje ut på tur. De lekre bildene som postes på Instagram viser at det strikkes på nuter

og ved sjøen og til alle årstider. – Det er veldig fint å strikke ute, synes jeg. Det blir som en meditasjons stund midt i det fine landskapet. Tonje har alltid noe på pinnene, og gjerne flere prosjekter som strikkes paral lelt. Variasjon er bra, da går man ikke lei. – Jeg får så mye positiv tilbake melding på Instagram og kjenner at det hadde vært kjekt å drive det enda mer profesjonelt. Kanskje en gang kunne jeg gjort det om til et levebrød? Det hadde vært drømmen. •

Fri | Nr.3 | 2021

Den beste treningen er den det blir noe av BREDT SPEKTER AV TIMER FRA SENIORSPINNING, STYRKE, YOGA, SHAPE UP, SIRKELTRENING, FORELDRE & BARN, KJERNESTYRKE OG TABATA. HYTTEFOLK – HVA MED Å KJØPE KLIPPEKORT?

Se oversikt over våre timer på: trening.friskogrask.no Brugata 2, 4200 Sauda (2. etg. Coop Extra). Tel. 52 78 14 44

Ring Jan Martin! Tlf. 454 84 107

Vi hjelper deg med ditt hus- eller hytteprosjekt!

janmd@bergesag.no

Fortell oss om prosjektet og vi kommer på en uforpliktende befaring. Sammen finner vi riktig løsning og pris.

Din personlige prosjektleder sørger for en effektiv prosess i samarbeid med proffe håndverkere.

Så blir jobben gjort som avtalt, og du får kun faktura fra XL-BYGG. Enklere blir det ikke.

Treaskjæret 1, 4200 Sauda Tlf. 52 78 58 20 post.xlbyggsauda@bergesag.no Man.-ons. 07-16, tors. 07-17, fre. 07-16, lør. 09-13

Besøk oss i butikken eller på xl-bygg.no

Velkommen til Skysstasjonen kro og camping i

Røldal sentrum Vi har åpent hele året og kan tilby: • Hytter med opptil 7 sengeplasser • Sesong camping • Camping for bobiler • Camping vogner og telt • Sauna og grillhytte som kan leies • Catering med god hjemmelaget varm og kald mat • Kafé med selskaplokale som er åpent hele året Se vår Facebookside for informasjon om mat og arrangement etc.

Me hjelper deg med

måking av tak og brøyting i Røldal og Seljestad

Hilsen Randi Elin og Eilif Kontakt oss på telefon 536 47 385, Randi Elin mobil 934 95 156, Eilif mobil 916 91 791 skysstasjonenroldal@hotmail.com

Daglegvarer – i sentrum av Røldal OPNINGSTIDER: Mån.-torsd. 9-18 Fredag 9-20 Laurdag 9-18

• Post i butikk • PostNord • Medisinutsal • Tipping & Rikstoto

Kyrkjevegen 27, 5760 Røldal. Tlf. 53 64 71 26 / 938 39 378. E-post: roldal@marked.coop.no. Du finn oss på facebook.

Røldalsvinteren er snørik. Ring oss for ein avtale no.

TELEFONAR: 959 23 720 • 909 62 584 • 909 19 063

BYGDEKVINNER AV I DAG Du skal ikke langt utenfor bykjernen for å finne et bygdekvinnelag. De er over hele landet, men hva driver de med, foruten å holde tradisjoner levende? Vi var flue på veggen da Sand Bygdekvinnelag hadde treff i Kvilldal. T E K S T & F OTO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

Manal Abdia Aldham og Alia Saed står godt plantet i suldalstradisjonene.

Fri | Nr.3 | 2021

et er en fargerik gjeng som møtes på tunet til bonden Torhild Vaarvik. Ut av bilene stiger kvinner med og uten skaut, noen med kjoler, skjørt eller tights, andre i bukser. Joggesko og lekre sandaler knitrer i grusen mens praten går på ulike morsmål og dialekter. Kvelden er fløyelsmyk, og den sprudlende flokken er kommet for å høre hva to unge, kvinnelige gårdbrukere tenker om gårdsdrift i dag og om fremtiden. Det går nemlig gjetord om Torhild Vaarvik og nabojenta Sigrid Bakka, for måten de driver gårdene på og det nære forholdet de har til dyra sine. Lokallagsleder Grete Holmboe tar føringen og viser vei mot bøndene. Grete kom som tilflyttende byjente til Sand i 1978, og har vært aktiv i Sand Bygde kvinnelag fra første stund. – Det tok ikke mer enn 14 dager før jeg ble invitert med på et møte. Siden den gang har dette vært et viktig kvinnenettverk for meg med bakgrunn i tradisjoner og for levende bygder. Sand

S U L DA L

Det er fort gjort å få egne fordommer rett i fleisen når man møter denne fargerike gjengen fra Sand Bygdekvinnelag. På bildet ser vi medlemmer fra Norge, Nederland, Syria, Kongo og Sudan.

Bygdekvinnelag har alltid vært åpent og inkluderende. Om du er byjente, fra Nederland, Syria eller fra Afrika, om du er inngiftet eller flyktning. Hvor du kommer fra har ingen betydning. Der er et mangfold i bygda i dag, og det mangfoldet bør være selvsagt i laget vårt. Det er viktig at vi åpner opp og tar i mot. Vi kommer med ulike tradisjoner og har alle noe å lære av hverandre, sier hun. – Kom så, kom så! Sigrid og Torhild kaller på flokken med kyr og kalver. De firbeinte, som vanligvis kommer løpende når de ser jentene, må lokkes bort med en bøtte kraftfor i dag. Det er ikke daglig kost å ha en hel gjeng med skuelystne som tråkker rundt i matfatet.

Else Fremmersvik hilser på en av kalvene i Kvilldal.

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

Kvilldalsbøndene Torhild Vaarvik og Sigrid Bakka har tatt fjøset tilbake og driver det på sin måte. Godt for dyra, godt for driften og godt for bonden selv.

Men snart har hele bølingen kommet bort og får godsaker og klapp etter tur. Bøndene svarer som best de kan på spørs mål fra vitebegjærlige sandskvinner som vil lære om hverdagen som gårdbruker i Kvilldal. Og damene lar seg imponere av det de får høre. For der den moderne bonden helst er opptatt av effektivitet og tekniske hjelpemidler i fjøset, går Sigrid og Torhild motsatt vei og ser at det å være i nærkontakt med dyrene, gir økt melkeproduksjon og er mer bærekraftig. Det diskuteres og gestikuleres, latteren

runger og noen våger seg bort for å kjæle litt med en ualminnelig søt kalv. Grete finner stunden minneverdig og fisker opp mobilen for å forevige to kvinner med skaut, Alia og Manal, som står midt blant norske fjell og kyr. Det knipses fra alle bauger og kanter. – For meg, som er født og oppvokst i en by i Syria, er kyr og gårdsliv veldig fremmed, sier Alia på godt norsk. Jeg er dessuten vant til at alle dyr skal bo ute, men her har de fjøs og kan gå ut og inn som det passer.

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

Alle treff i Bygdekvinnelaget rundes som seg hør og bør av med litt mat og god prat. Natasha Isabelle forsyner seg av lappene.

Alia kom til Sand for seks år siden og ble raskt kontaktet av Bygdekvinnelaget. – Det var veldig godt å bli tatt i mot på den måten, det gjorde at jeg fort fikk venner og ble kjent med den norske kulturen. Men også andre kulturer har jeg blitt kjent med på disse årene, siden vi er så mange som kommer fra andre land. Grete legger til at Bygdekvinnelaget en gang nok ble tuftet på norske tradi sjoner, men at tidene har endret seg, og

Bygdekvinnelaget i takt med dem. – Alle kommer med sine tradisjoner, det er det om er så spennende og lære rikt. Til slutt glemmer vi at de kommer utenfra. Hvis vi ikke er åpne for det nye, stagnerer vi. Og hvem vil vel det? Det er tid for kaffe og hjemmelagde lapper, medbragt i tine og flettekurv. Vi vandrer bort til det nybygde fjøset med eget rom i andre etasje for sosiale

Fri | Nr.3 | 2021

lag. Gjennom en glassvegg har bonden Torhild full kontroll over kyrne som vandrer fritt rundt i første etasje. Nå ser hun at ei ku har lagt seg ned på gulvet og hun går ned for å ta en nærmere kikk. Snart kommer hun smilende opp trappen. – Det ser ut som vi får en kalvefødsel her i kveld. Med ett blir det trengsel foran glassruta, og nok en gang går mobil kameraene varme. Et kvarter senere

S U L DA L

«For flere i g ruppen er det til inspirasjon å se unge, kvinnelige bønder som har fått til noe.» GRETE HOLMBOE

Stemningen er god og latteren sitter løst når Bygdekvinnelaget er på gårdsbesøk i Kvilldal.

kan vi se en svart og hvit kalv komme til verden, like under oss. Torhild er fødsels hjelper og drar kalven ut etter bakbeina. Praten som også før dette gikk høyt blant medlemmene, når nye høyder. En bedre regissert avslutning på et bygdekvinne lagsmøte kan man knapt få. •

Fri | Nr.3 | 2021

D E N F Ø R S T E S N Ø E N

Liker livet i Langedalen Den nye hytta har ikke vært i familiens eie mer enn et drøyt år, men allerede er de helfrelst på hyttelivet. I Langedalen på Seljestad fant en utflytta østlending endelig det hun hadde savnet i Haugesund. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

Fylkesvei 520, Kringletjørn 858 moh, 28. november klokka 07:18. Et par bildører smeller igjen i mørket som rår over den kalde, men klare novembermorgenen på Saudafjellet. Det knirker i snøen og ei smal stripe med lys fra hodelykta sveiper over titusen rimkrystaller som blinker velkommen til årets første skigjester. T E K S T & F O T O Å G E FJ E L L H E I M M I DT H U N

Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her? Bildetekst her?

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu Den nye hytta har ikke vært i familiens eie mer enn et drøyt år, men allerede er de helfrelst på hyttelivet. I Langedalen på Seljestad fant en utflytta østlending endelig det hun hadde savnet i Haugesund. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

S A U DA

Novemberskikjøring – eller rettere sagt høstskikjøring - er en egen øvelse innen skifaget. Ikke alle deler lidenskapen, men de som gjør det kan få unike opplevelser mens året er på sitt mørkeste og sola står lavt. Et par nye riper i skisålen må du også kalkulere inn i opplevelsen.

November 2020 var optimal på Tindane. Det kom tidlig et kraftig snøfall og la opp en solid snømengde i høyfjellet. Noen dager senere gikk det som det ofte gjør og det slo over på en mildere værtype. Den fuktige snøen frøs til da det på nytt ble kaldere utover mot siste del av november. Et tjukt, solid skarelag kapslet inn terrenget og draperte det som for kort tid siden var grått svaberg og våt mose. Allerede fra Kringletjørn lå det et hvitt teppe som gjorde det mulig å gå på ski på grusveien til dammen på Nedre Sandvann.

Fri | Nr.3 | 2021

S A U DA

Det glitret stadig livligere i snøkrystallene etterhvert som nattemørket ga tapt for en gryende dag og skiene tok oss høyere opp til fjells. Morgensola begynte å male toppen på Søre Tinden lysegul, mens himmelen fikk toner i blå og rosa pastell.

Foran oss lå hvite fjellsider, om mulig enda f lottere en man kunne drømt om. Over den solide bunnpakka med snø var det kommet et passe dryss med løs og lett novemberpudder. Fra toppen kunne de deiligste puddesvinger fortæres begjærlig etter mange måneders ufrivillig snøsølibat. En mer magisk dag skal man lete lenge etter, og regelen om at den som vil oppnå noe i livet må stå opp tidlig viste seg nok en gang å være gyldig!

Fri | Nr.3 | 2021

S A U DA

NOEN TRIKS I ULLSKJORTE-ERMET TIL DEG SOM JAKTER SKIFØRE I HØSTFJELLET

De nord- og nordøst-vendte sidene på både Søre- og Inste Tinden er et godt tips til et område som har mye høytliggende fjellterreng over 1000 moh. Her faller nedbøren ofte som snø seint på høsten. De store snøfonnene i nordøsthellingene som ligger og gjemmer seg for solvarmen hele sommeren er et perfekt underlag for det første snøfallet. Mang en rypejeger har vasset i tørrsnø både i oktober og november her, og snøsikkerheten på Tindane var også grunnen til at lokale alpinister brukte dette som treningsområde for noen tiår tilbake. Mer på neste side >>

Fri | Nr.3 | 2021

S A U DA

Luftlaget vi bor og lever i kalles troposfæren. Under normale værforhold er nok de fleste kjent med at temperaturen avtar jo høyere opp man kommer. Meteorologene har en tommelfingerregel om at lufta i troposfæren faller 0.6 grader celsius for hver 100 meter høyere over havet man kommer. I praksis betyr det at om det regner på 5 plussgrader nede ved fjorden, så er det en god sjans for at nedbøren faller som snø ved 1000 moh. Hvis man går på Yr.no og søker opp værstasjonen «Elvershei» på toppen av Røldal skisenter, så vil man få en god temperaturreferanse på høyfjellsterrenget mellom Hellandsbygd og Røldal. Du kan også notere deg at 1 millimeter nedbør som regn kan omregnes til omtrent 1 centimeter snø. Så hvis det regner 30 mm på en relativt kjølig dag nede i Sauda, så kan du anta at det har kommet bra med nysnø i fjellet. Det finnes diverse webkamera i skisentere og trafikkamera ved veiene i Røldal/ Haukeliområdet som kan være interessante å følge med på. Sauda skisenter, Røldal skisenter og vegvesen. no er gode kilder til førstehånds kunnskap om fjellværet.

Sist, men ikke minst, det er lurt å sjekke toppturforum på Facebook, spesifikke emneknagger på Instagram osv for å se etter ferske turbilder med detaljert info. På VarsomRegobs-appen til snøskredvarslingen kan du se hva den lokale skredobservatøren har å melde om snødekket. Skredvarsel utarbeides daglig fra 1. desember. Vær for øvrig obs på at snøskred også kan skje på tynt snødekke så lenge det er bratt nok, og fra tid til annen skjer det skredulykker også tidlig i sesongen. Lykke til med snøjakta!

Fri | Nr.3 | 2021

OPPFYLL KJØKKENOPPFYLL KJØKKENDRØMMEN DRØMMEN HOS HOS OSS OSS Aubo kjøkken -Aubo høy kvalitet, kjøkken gjennomtenkt design - høy kvalitet, og fornuftige gjennomtenkt design priser. og fornuftige priser.

Skade på bilen? Ring 99 55 77 99 Me takserer og reparerer for alle forsikringsselskap Følg oss på e-post: post@suldal-billakkering.no

Steinsland Næringspark tlf. 99 55 77 99

HOS MONTÉR FÅR DU HOS MONTÉR HJELP FRA A FÅR TIL Å,DU HJELP FRA A TIL PLANÅ, MED RÅDGIVING, MED RÅDGIVING, PLANLEGGING OG LEVERANSE LEGGING OG LEVERANSE Montér Sauda

Saudavegen 30, 4200 Sauda • Tlf: 52 78 56 00 Montér MandagSauda - fredag: 07.00 – 17.00 Lørdag: 09.00 – 15.00 Saudavegen 30, 4200 Sauda • Tlf: 52 78 56 00 Mandag - fredag: 07.00 – 17.00 Lørdag: 09.00 – 15.00

Me er ledige for nye oppdrag!

Du får mer hos Montér Du får mer hos Montér

BO HOS OSS I RØLDAL Vi tilbyr overnatting sommer og vinter. 9 hytter, velutstyrte med dusj og toalett, 2 soverom, komfyr, oppvaskmaskin, kjøkkenutstyr, dyner og puter, TV + Parabol og gratis trådløst internett. I tillegg har vi plasser for campingvogn og bobil. Ligger i vakre og rolige omgivelser, 200 meter forbi Røldal stavkirke, 500 meter til COOP.

Me er ledige for Kontakt oss for blant annet: nye oppdrag!

Kontakt oss for blant annet: Kontakt oss

– Ferdigbetong for blant annet:

gjerne levert med pumpe

– Ferdigbetong

– Grus oglevert jordmed pumpe gjerne til gårdsplass og plen

– Grus og jord

til gårdsplass og plen – Betongarbeider

murer, trapper, fundament – Betongarbeider

murer, trapper, fundament

– Graving og sprengning

RØ L DA L HY T T E GR E ND CAMPING & CARAVAN

Graving og sprengning til–veger og tomter

Booking Tlf. 900 54 464 eller adm@roldal-camping.no www.roldal-camping.no

til veger og tomter

– Gode tilbud – Gode tilbud

– det er gratis! – det er gratis!

Tlf. 54 00 Tlf. 5252 78 78 54 00 www.brselvik.no www.brselvik.no

Topplevelser! Vardesyk tilbyr turer for små og store grupper året rundt. Skreddersydde aktiviteter for individuelle, utdrikningslag, bedrifter og vennegjenger. Vardesyk tilbyr guiding, utstyr, opplæring, mat og overnatting for å gi deg en unik naturopplevelse kombinert med topp service!

Sauda kan kan du du vandre vandre ii mektig natur, II ISauda mektig natur, Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom rik krafthistorie og unik Imidt Sauda kan du vandre i mektig natur, mellom rik krafthistorie og unik midt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsammidt mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamarkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God tur! arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. God funnet de siste 100 årene. God tur! tur! funnet de siste 100 årene. God tur!

med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag med 15%. Selskapet har driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende med 15%. Selskapet har driftansvar forOrkla 6 kraftstasjoner tilhørende Kraftlag Saudefaldene er et kraftselskap eidi av med 85% ogmed Sunnhordaland regionalnett. Selskapet har kontor Sauda. regionalnett. Selskapet i Sauda. Vi er15%. på web og Facebook - kontor www.saudefaldene.no med Selskapet harhar driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende

trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eidiav Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag regionalnett. Selskapet har kontor Sauda.

vardesyk.no

regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda.

Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no

EN B B O J NÅR ST A R E J SKAL G LEG E SKIKK

Me utfører graving, muring, brøyting, kantslått, vegvedlikehold, feiing, stålklipping, betongknusing, trafikkdirigering, vedlikehald av grøntanlegg og me har personell til utleige. Kontakt oss!

Lofthus, Åbødalsveien 78, 4200 Sauda Tlf. 995 83 025 • post@lofthusmaskin.no

Foto: Foto: Asbjørn Asbjørn Foto: Grønås Grønås Asbjørn Grønås Foto: Asbjørn Grønås

Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, trygg tur i Saudafjellene! og at det kan være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en og atoppmerksom det kan værepå farlig å være nærkan overløp inntak. Vi ønsker alle en Vær at vannføring endresograskt i regulerte vassdrag, trygg tur i Saudafjellene! Saudefaldene er et kraftselskap eid av Orkla med 85% og Sunnhordaland Kraftlag trygg tur ikan Saudafjellene! og at det være farlig å være nær overløp og inntak. Vi ønsker alle en

PROGRAM 13. okt: Haustferie: Ridder Aske møter dragen og trollet - Askeladden Friteater (barn) 13. okt: Haustferie: Konsert med Maria Thoresen 14.-16. okt: Gaming og esport (barn og unge)

Nyt hausten i Suldal!

29. okt: Mia Gundersen & Espen Hana Sammen igjen 17. des: Bjørn Eidsvåg

Informasjon om kjekke opplevingar i Suldal får du på visitsuldal.no og ved å lasta ned appen «Visit Suldal» i AppStore eller GooglePlay.

visitsuldal.no #visitsuldal

Omega 365 Design Foto: Jarle Lunde/ Suldal Foto

Ta med deg dine næraste på designhotell for å nyta ein firerettars basert på lokale råvarer. Inviter med vennegjengen og kollegaene på elverafting ned den mest vassrike elva på Vestlandet eller ut på fjorden i kajakk. Nyt kjekke kulturarrangement som konsert med Bjørn Eidsvåg og forfattarbesøk av Helga Flatland. I haustferien arrangerer me Suldalsveka!

Fleire arrangement, konsertar, kunstutstillingar mm. + billettar finn du på suldal.kulturhus.no/kulturprogram.

KINO Kino fast kvar torsdag, laurdag og søndag (andre dagar i feriar). Program og billettar: suldal.kulturhus.no

BOWLING Fast torsdagar 17-21. Ønskjer du å reservere banar utanom opningstid, gjer du det i appen vår "Suldal kulturhus". Prisar og vilkår: suldal.kulturhus.no/bowling

MØTE

Me har lokale til små og store møte, med alle fasilitetar du treng. Send ein forespørsel i appen vår "Suldal kulturhus".

BIBLIOTEK

Hugs at du kan låne bøker, filmar osb. hjå oss, og levera på biblioteket der du bur. Og omvendt!

KAFÉ

Kafé Brunsj har faste opningstider, samt ekstra ope i samband med ein del arrangement, konsertar osv. Det vil i så fall stå der du kjøper billettar: suldal.kulturhus.no/kulturprogram KONTAKT MEG NÅR DU TRENG:

Graving • Slåing • Massetransport Utleige av mann • Brøyting og strøing • Vegvedlikehold HELD TIL I JØSENFJORDEN, ARBEIDER I HEILE REGIONEN.

Daniel Gjil tlf. 924 62 249 facebook.com/GjilMaskin • gjilbygdeservice@outlook.com

OPNINGSTIDER Kulturhuset og biblioteket måndag - onsdag 10-16, torsdag 10-18, fredag 10-15 og laurdag 11-15 Kafé Brunsj: Tysdag-laurdag 11-15

Vil du få siste nytt først? Bli SMS-venn med oss: suldal.kulturhus.no/sms

NÅ HETER HYTTA «SYV BARNEBARN»

Hytta het «Vassbu» da vi overtok, men vi har døpt den om til «Syv Barnebarn». Navnet henger nøye sammen med det som er den aller kjekkeste bruken av hytta: farmor, farfar og alltid noen av barnebarna på besøk.

Fem år og alt på toppen av Gamlaskar. Matias er fornøyd med egen innsats.

S U L DA L

Disse tre er alle voksne nå, men tar med seg minnene fra trivelig jobbing med hver sin sag under arbeidet med egen lekehytte. Karina, Sondre og Henrik lærer seg å håndtere verktøy.

T E K S T & F O TO T O R B J Ø R N K I N D I N G S TA D

lasseringen ved siden av Gamlaskardbekken gjør ikke akkurat hytta lett tilgjengelig. 40 minutter på ski om vinteren, med tung sekk og med en temmelig bratt stigning fra Mosvatnet og opp de siste 12-15 minuttene. Nå 30 år etter anskaffel sen har vi begge passert 70 og vel så det. Og er takknemlige for hver gang vi tar oss opp, enten det er sommer eller vinter. Det er slik vi holder oss spreke, sier vi til oss selv hver gang.

Måtte bli Suldal Vi var tydelige på at hvis vi skulle ha hytte, så måtte det være et vintersted med snø og skigåing. Men hvorfor Suldal, og hvorfor akkurat her? At det ble akkurat den hytta var tilfel dig. Men Suldal og Mosvatn-området var nøye planlagt. Kona Eva hadde i unge år tilbrakt flere vintre i Suldal sammen med sin familie. Som journalist i Aftenbladet fikk jeg midt på 1970-tallet jobben på avisens Sauda-kontor med ansvar for å dekke

Fri | Nr.3 | 2021

Sauda, Suldal og Vindafjord kommuner. Det var en fantastisk måte å bli kjent med den indre delen av Ryfylke på. Og journa listjobben på Aftenbladets Ryfylkekontor startet omtrent samtidig med den store utbyggingen av Ulla-Førre. Så da var egentlig løsningen klar: Suldal passet perfekt, og da anleggsar beidet med kraftutbyggingen åpnet opp og gjorde området ved Mosvatnet lettere tilgjengelig, var det ingen tvil. Men det skulle gå flere år før ønsket om egen hytte i området kunne oppfylles.

S U L DA L

Artikkelforfatter Torbjørn Kindingstad nyter lunsjen på hytteterrassen ved Gamlaskardbekken. Han har tidligere bl.a. jobbet som journalist i Stavanger Aftenblad. Her skriver han om gleden av et hytteliv med barnebarn.

Uoppdagede perler Vi opplever hytta vår plassert midt i smørøyet hva natur, fjell og vidder angår. Turene gikk oppover mot Skarnuten, eller Budalsfjell og Venahei, over Longhaugvat net vinterstid, eller videre fra Skarnuten mot en annen Reinsnut enn den som de fleste kjenner øst for Mosvatnet. Her er områder hvor vi ikke har vært enda så som for eksempel Ulvehei og Vasstøl området. Men det spesielle med disse områdene på «vår» side av M osvatnet, er hvor uberørte de er. Her treffer vi nesten aldri på andre turgjengere. Selv på blanke soldager midt i påsken, er det forbløf fende få andre å møte. Og de vi treffer er som regelen enten hyttenaboer eller fastboende fra Sand eller Suldal. For de sistnevnte, de kjenner til disse perlene. Derfor en oppfordring til alle med hytter ved Mosvatnet: her er mange og spennende turmuligheter vest for Mos vatnet. Bruk dem. Her er plass til flere! Barnebarns paradis Vi ble tidlig besteforeldre, og det ble naturlig for oss å ta med de tre eldste barnebarna på hytta i enkelte helger, i vinterferiene, påsken og høstferien. Gjerne også en kort sommeruke eller to. Fjellet kan være utfordrende på mange måter, det er så. Men mest fascinerende er de utfordringene – og ikke minst

løsningene – for egenaktivitet som små unger kan oppleve med utgangspunkt i ei hytte som vår. Det er ikke mye som kan måle seg med opplevelsen av å observere tre småtasser, søkkvåte av høstregnet som har pøst ned, leke i en flomstor bekk ved Risheia. Med egenproduserte båter av furubark – store luksusdampere, ferjer og frakteskip ble det – som seiler nedover, henger seg opp i gras og lyng langs bekke kanten og der rederne selv både må hoppe over bekken for å sende båtene videre, og stoppe dem for å la passasjerer og gods komme fram dit de skal. Å se og være del aktig i en slik leken innlevelse gjennom en hel regntung dag, er ubetalelig. Eller når de en fin sommerdag kommer løpende ned fra nærmeste fjellknaus og ber om tau og pinner uten å forklare hva de skal med det. Når vi lister oss opp til dem etter en liten time, viser det seg at det ikke er tre småunger som kjeder seg, men det er et team av tre redningsarbeidere som med tau og små klosser som bårer, driver et omfattende redningsarbeid i fjellet. At ei lita hytte som vår, med adgang til den store og rike naturen rundt kan sette i gang slike fantasier, er fantastisk. Egenlek på det nivået som de tre søsknene presterte har gitt oss en bekreftelse på at det var verdt å skaffe den hytta.

Fri | Nr.3 | 2021

Vi har riktignok mang en gang tenkt tanken at vi kanskje skulle hatt en hytte som lå litt lettere tilgjengelig. Bare for å høre barnebarn si: «Hæ?? Me ska ikkje sella denne hyttå!!»

Annerledes-plassen Vi har riktignok mang en gang tenkt tanken at vi kanskje skulle hatt en hytte som lå litt lettere tilgjengelig. Bare for å høre barnebarn si: «Hæ?? Me ska ikkje sella denne hyttå!!» Hyttelivet i Suldal betyr alternative aktiviteter for de minste. Å leke i bekken er annerledes enn alle hjemlige aktiviteter. Det er også spesielt å oppleve

S U L DA L

Lekehytte er alltid populært, og en fin aktivitet å ty til på sommeren. Her er det farfar som hjelper Matias med byggingen.

En sjokoladebit er alltid motiverende. Her er det Jakob og farmor, Eva Aurbakken, som kan ta seg noen striper av kvikklunsjen før turen fortsetter.

Utelek og akekonkurranser er alltid populært. Torjus og Thea er fornøyd med dagens innsats.

I de snørike vintrene kan Jakob grave og grave i det uendelige før snøhulen får den fasongen han gjerne vil ha.

Fri | Nr.3 | 2021

S U L DA L

Det er også spesielt å oppleve erioden da de minste føttene for p første gang skal bære småtassene oppover langs Gamlaskardbekken, forbi Gamlaskardvatnet og helt bort til stølen. Det å se gleden i øynene til de små første gangen de mestrer den turen på egne bein er fantastisk.

Målet er nådd! Jakob har tatt turen opp til stølen og kan ta en fortjent hvil med god støtte av turstaven.

perioden da de minste føttene for første gang skal bære småtassene oppover langs Gamlaskardbekken, forbi Gamlaskard vatnet og helt bort til stølen. Det å se gleden i øynene til de små første gangen de mestrer den turen på egne bein er fantastisk. Hyttelivet handler også om å bygge lekehytter, enten med gamle bord og planker, eller av greiner og kvister. Det handler om å bære egen ryggsekk på tur, lære å ha med egen kniv i beltet og lære kunsten å bruke den riktig. Eller å skyte på blink med pil og bue. Vi har en liten båt i Mosvatnet. En rotur ut til holmen en vakker og kjølig høstdag er flott. Kanskje trekke garnet

før vi går i land på holmen og gjøre opp bål for å steke fersk småaure. Og å høre barnebarn utbryte: «Å, eg bare elske fisk!», mens de spiser av dagens fangst, det er bare flott! Nye barnebarn De tre eldste er nå voksne, men vi har fire andre, yngre barnebarn mellom 6 og 12 år. Å ta dem med gir oss utrolig mye og gir oss en fantastisk kontakt med de små. Og så har vi lært oss det som de fleste andre besteforeldre erfarer: de små er atskillig mer medgjørlige når vi har dem alene, enn når foreldrene er med. Våre egne unger fikk et spesielt forhold til hytta. Eldstemann var 18 da vi

Fri | Nr.3 | 2021

fikk hytta. Han ville ikke bli med oss opp. Kunne til nød dra opp alene sammen med kompiser. Hva som skjedde med han? Han ble ivrig bruker av hytta da han selv fikk familie. Og nå har han og familien egen hytte i området. Riktignok på «feil» side av Mosvatnet, men dragningen til Suldal er sterk. Barna har flyttet hjem mefra der også nå, men dragningen ut i naturen har de beholdt, og Suldalsheiene er fortsatt et viktig reisemål. Også hos de to andre sønnene våre er besøk på hytta i Suldal obligatorisk, og de anser det som en selvfølge at også deres barn skal få oppleve gledene sammen med farmor og farfar på hytta i Suldal. Og vi er i gang med det! •

www.firststop.no

VELG DEKKET SOM BEHOLDER GREPET VINTER ETTER VINTER Resultat

Utgave 23/2021

TESTVINNER

meget bra

BRIDGESTONE BLIZZAK TESTVINNER 2020/21

Tjelmane Dekkservice AS Garaneset, 4230 Sand Tlf. 52 79 74 77

GRAVING, BORING GRAVING OG SPRENGING BORING

& SPRENGING

Hausten 2021 på Nesasjøhuset Utstillinga Kvitebjørnen fyller 10 år, og i haustferien feirer me med gratis inngong for alle barn Bli med og pynte til Kvitebjørnen sin gebursdagsfest. Lag di eiga isbjørnmaske. Kake og saft i kaféen Utstillinga Vølt viser korleis folk reparerte ting før i tida og fortél litt om kva me gjer no Museumsbutikken er open, og her har me bøker, musikk, smykker, handverk, leiker og mykje meir Ellers i haust skal me arrangere festival for aller fyrste gong, me tilbyr kurs innan tradisjonshandverk, redesign og søknadsskriving og så kan du plukke epler i Viga eller delta på hummerdagene på Kvitsøy. Sjå under for meir informasjon

Velkommen til oss!

Sjekk heimesida vår for opningstider og fullt program ryfylkemuseet.no

KAN ÒG HJELPE MED: ÒG HJELPE MED: • VegarME ogKAN tomter Vegar og tomter • Kraning og transport • Kraning og transport Flytting med maskintralle inntil 20 tonn • Flytting med maskintralle inntil 20 tonn Utleige av kompressor og boreutstyr • Utleige av kompressor og boreutstyr • Hoppetusse

Klungtveit Maskin AS

Me vil at fleire skal få oppleva kor fint me har det i Suldal! Me viltilatoss fleire få oppleva Kom omskal du vil ha hjelp kor me har detpå i Suldal! medfint grunnarbeid tomta di. Kom til oss om du vil ha hjelp med grunnarbeid på tomta di.

BILVASK DRIVSTOFF BILVASK

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

BESTILL DRIVSTOFF

BilvaskTAKE AWAY:

÷30% ÷30%

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

Pizza & hamburger Bilvask

i vår bilvask-automat Åpningstider: Måndag-fredag 08.00-22.00 (GULLVASK) Laurdag og søndag 9.00-22.00 i vår bilvask-automat (GULLVASK)

• Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging • Containertransport Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging Ta kontakt - så finn me nok ei løysing! • Containertransport

e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

BESTILL TAKE AWAY: BESTILL TAKE AWAY:

• Pizza • Hamburger • Me har AGA gass! • Pizza • Hamburger •

Krossen Stasjon Krossen Stasjon Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96 Opningstider: Måndag-fredag 7.30-22.00 Laurdag 09.00-20.00, søndag 09.00-22.00

Ta kontakt - så finn me nok ei løysing! e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

Fri er trykket og levert av Bodoni

ÅPNINGSTIDER Mandag–fredag 7–23 Lørdag 8–21

Bergen | Oslo | Stavanger

EXTRA SULDAL Du finner oss i hjertet av Sand sentrum!

bodoni.no

Tlf 468 84 982

OPNINGSTIDER 9-20 (18)

BUTIKK PÅ NESFLATEN OG PÅ SAND

La turen starte hjå oss!

NESFLATEN, Gidl 3, følg skilt. Ope 7 d/v, kl. 10-22

(For spørsmål, ring mob. 400 927 45)

Suldalsosen

SAND, Gata 16. Opningstider: sjå www.allverdas.no

Tlf. 52 79 93 10 • joker.suldalsosen@joker.no

... hjem til dine drømmer ... hjem til dine drømmer

... hjem til dine drømmer

HOS OSS KAN DU FÅ:

- Hus ogHOS hytter OSS KAN DU FÅ: - Byggevarer, trelast m.m

- Hus og - Hushytter og hytter - Byggevarer,trelast trelast m.m - Byggevarer, m.m

BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de byggevareprodukter fleste norske byggevarei året. Kjeden bruker anerkjente fra de fleste norske byggevareleverandører og produsenter. BYGGMANN i 1987, og harer sitt hovedkontor leverandører ogNorges produsenter. BYGGMANN bleav startet i 1987, ogbyggefirma. har ble sittstartet hovedkontor BYGGMANN er en av største boligkjeder frittstående Kjeden på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette på Vigra ved I årene gått har visom utviklet markedets mest landsdekkende ogÅlesund. består av over som 100 har forhandlere omsetter for ca 1,5 komplette mrd. kroner sytem for våre forhandlere. sytem for våre forhandlere. i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de fleste norske byggevare-

leverandører og produsenter. BYGGMANN ble startet i 1987, og har sitt hovedkontor på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette sytem for våre forhandlere.

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

Tlf 52 79 Opningstid 56 33 - firmapost@hebnestre.no Man-Fre 07.00 - 15.30 Opningstid Man-Fre 07.00 - 15.30

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

iande september var ein viktig dag for mange jegarar i Suldal og elles i landet. Då opna rypejakta, ei jakt som held fram like til utgangen av februar. Dette trass i at begge rype-artane er å finna på den norske raudlista for arter, i kategorien «nær truga». Rypene kom inn på raudlista i 2015 etter at årlege teljingar hadde konstatert ein markant nedgong i bestandane. For fjellrypa var nedgongen i perioden 2007-14 på om lag 50%. Også fleire andre høgfjellsfuglar har hatt ein kraftig nedgang i bestandane dei siste tiåra. Ei større undersøking frå Norge, Sverige og Finland viste at 9 av 14 vanlege fugleartar tilknytta fjell og fjellbjørkeskog gjekk signifikant tilbake i tal i perioden 2002-2012. Dette gjeld følgjande artar: lirype, fjellrype, heipiplerke, rødvinge trost, lauvsongar, bjørkefink, gråsisik, lappspurv og snøspurv. Det er grunn til å tru at klimaendringane er ei viktig årsak til dette.

Fjellrypestegg på vakt.

I fjellrypas karrige rike T E K S T & F O TO R U N E R O A L K VA M

FRI

Fjellrypehøne.

Ei oppdatert raudliste er venta i november i år, og der er truleg rypene tekne ut att. Styresmaktene meiner at bestandane har teke seg noko opp att dei siste åra og nå er livskraftige. – Det er ikke noe grunn til å rødliste fjell- og lirype i 2021, siden de har hatt en økende bestand de siste tre generasjo nene. Det er et viktig kriterium i rødlis tesammenheng, seier seniorforskar Bård Stokke ved Norsk institutt for natur forskning (NINA) til NRK.

– Den nedadgående trenden, som gjorde at de ble vurdert som nær truet (NT) i 2015, er snudd til en økning siste 10-årsperiode, held han fram. Fleire mil jøorganisasjonar har uttrykt skepsis til at rypene nå blir tekne ut av raudlista. Snaufjellet i Suldal, godt over 1000 meters høgde, er heimen til fjellrypa og svært få andre fugleartar. Medan lågare liggjande fyllittområde har til dels frodig vegetasjon og tilhøyrande dyre- og fugle liv, kan snaufjellet høgast oppe saman

Fri | Nr.3 | 2021

liknast med det ein finn t.d. i Lyseheiane, der det bare er 5-6 regulære hekkeartar av fugl. Etter at trekkfuglane har forlatt desse heiane, er det berre fjellrypa og fiendane hennar – kongeørn, jaktfalk og ravn - som klarar seg gjennom vinte ren. Jaktfalken vert og kalla rypefalk, avdi særleg fjellrype er det viktigaste byttedyret. Han hekkar ho oss bare i gode rypeår, og er etterkvart blitt svært sjeldan. Kongeørna har ein meir variert

FRI

Om vinteren kjennest fjellrypesteggen på den svarte «tøylen» mellom auga og nebbet. Foto: Boaworm CC BY-SA 3.0.

Eit fjellrypepar tar eit sandbad i fyllitt-ura.

Fjellrypehøna er godt kamuflert om våren, når ho skal legga egg.

matsetel og er dermed ikkje så utsett for svingingar i rypebestanden. Både ørn og særleg ravn lever for ein stor del av åtsler gjennom vinteren. Blir vinteren for hard, har dei alltid høve til å trekka litt lenger ned mot lågfjell og skog eller like til kysten. Også fjellrypa finn vegen lågare ned dersom snødekket gjer det problema tisk å finna mat. Medan lirypa er ein av dei mest utfor ska viltartane i Norge, er det inntil nyleg forska svært lite på fjellrypa, sjølv om den

Fri | Nr.3 | 2021

er mest like viktig som jaktobjekt. Den grundigaste skildringa av fjell-rypa sin biologi er faktisk frå 1874, då forstmeister J.B. Barth utga ei bok om småviltet. Men han hadde ikkje så høge tankar om fjell rypa, som han karakteriserer som melan kolsk og stupid i høve til lirypa som han fann å vera både lyrisk og intellektuell! Fjellrypa er noko mindre enn lirypa. Den er jamnt over gråare i fjørdrakta og har tydeleg spink-lare nebb. Som lirypa har fjellrypa fleire fjørdraktar i løpet av året. Dette skuldast at rypene, ulikt andre

FRI

Lirypehøna er sommarstids vørt lik fjellrypa, men har eit kraftigare nebb og er noko større.

fuglar, myter (skifter) fjørene over ein lang periode. Likast er dei to artane om vinte-ren då dei er mest heilt kvite. Då kjenner me fjellrypehannen på at den har ei svart stripe mel-lom augo og nebbet. Hoa har oftast heilt kvitt hovud, som lirypa. Fjellrypebestanden svingar med smågnagarane, men ikkje så dramatisk som hjå lirypa. Høgast oppe i fjellrypas rike er det det bare få andre fugleartar som hekkar. Kring 17. mai kjem vår mest hardføre

vadefugl – fjæreplytten – til dei golde hekkeområda sine. Den slår seg helst ned i nærleiken av større eller mindre vatn, ettersom den gjerne finn mat i strand sona. Fjæreplytten er grå og brun som omgjevnadane sine, og er vanskeleg å oppdaga. Og han er fåtallig, i gode område finn me gjerne bare eitt par på ein kva dratkilometer. På Hardangervidda har ein registrert ein sterk tilbakegang hjå denne arten dei siste tiåra. I våre heiar finn me den framleis her og der, oftast noko høgare enn heiloa, strandsnipa og dei

Fri | Nr.3 | 2021

andre vadefuglane i fjellet. Å finna fjære plytten på hekkestaden er ikkje ein enkel sak. Den rugande fuglen trykker hardt på reiret, og flyg ikkje opp før ein gjerne er ein halvmeter unna. Når det så ofte er over ein kilometer til neste par, er dei lette å oversjå. Enklare er det når ungane er ute or reiret, like etter klekking. Då varslar fjæreplytten heftig om ein kjem inna ca hundre meter frå ungane. Den har det då med å løfta den eine vinga rekt opp i lufta for å avleia inntrengaren, noko som vart beskrive som «Heil Hitler-positur» i

FRI

Fjæreplytt-unge klar for å dra ut til kysten.

Snøspurvhannen syng frå ein stein høgt oppe mellom snøfonnene.

Ravnen er ein altetar som finst frå havgapet og opp til dei høgaste fjellområde.

Steinskvetthannen gjer seg raskt til kjenne om du kjem for nær reiret.

mellomkrigstida. Hjelper ikkje det, kryp den omkring og speler såra og kan minna om ei stor mus. Det er hannen som etter kvart overtar det meste av ruging og un gestell, og straks ungane er flygedyktige, set dei kursen for kysten, der det er meir mat å finna. Dei overvintrar i Skottland, medan fjæreplyttar som hekkar i NordNorge og Svalbard, overvintrar langs våre kystar. Steinskvetten er Norges mest ut breidde fugl, han finst overalt der det er ope, steinrikt landskap, frå dei ytste skjær til høgfjellet, der han gjer seg til kjenne med sine skarpe lydar som kan høyrast ut som steinar som slås mot einannan. I Suldalsheiane er han svært vanleg, sjølv

om han i ein kort periode også var inne på den nasjonale raudlista etter ein markert nedgong i visse område. Bare snøspurven går ennå høgare av spurvefuglane. «Snespurven er en ægte fjeldfugl, som i spredte par bebor de øde, stenede fjeldplateauer helt op mod den evige sne», skriv Robert Collett i boka «Norges Fugle» som kom for hundre år sidan, i 1921. Han er funne hekkande i godt over 2000 meters høgd i det sentrale Sør-Norge. Hannen er verkeleg flott med si svarte og kvite fjærdrakt og melodiøse sangstrofe. Snøspurven likar steinrikt terreng der den kan finna sikre hekke plassar.

Fri | Nr.3 | 2021

Tidlegare har det vore god latin å anta at rypejakta bare er hausting av eit overskot som uansett ville lidd dauden enten ved svolt eller som rovdyrbytte om vinteren. Men nyare forsking syner at jakta i hovudsak kjem i tillegg til dei som dør av andre årsaker. Bare ein tredjedel av dei skotne rypene ville dødd uansett i løpet av vinteren. Det er difor ikkje tilrådd å hausta meir enn 15 % av haust bestanden. Det er all grunn til å halda rypebestandane under oppsyn i åra som kjem. Rypene har ei nøkkelrolle i fjellet sitt økosystem, og klimaendringane kan ha stor negativ verknad på rypene og dei andre fjellfuglane i tiåra som ligg fram føre. •

ii naturstein til naturstein blending og til hage blending og hage blending og hage

Alt i naturstein Alt Alt ii naturstein naturstein Knut Rødde tlf. 982 66 183 Øystein Fosse tlf. 982 66 197 Knut Rødde tlf. 982 66 183 post@randoystein.no post@randoystein.no Øystein Fosse tlf. 982 66 197 Knut Rødde tlf. 982 66 183 www.randoystein.no www.randoystein.no Øystein Fosse tlf. 982 66 197 post@randoystein.no post@randoystein.no www.randoystein.no www.randoystein.no post@randoystein.no post@randoystein.no www.randoystein.no www.randoystein.no

66 183 66 183 Foto frå Norsk Stein avd. Jelsa

66 183

MOTE FOR LIVET

Nordaker Bunader – spesialforretning for rogalandsbunader. Vår erfaring er din trygghet. Steinkargata 29 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40 www: nordakerbunader.no

Norsk Stein AS, avd. Jelsa, har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekonstruksjoner. Vi er lokalisert i Suldal kommune, er 191 tilsatte, 13 lærlinger, 2 trainee og 5 YSK-elever, og har en årsproduksjon på opp mot 12 mill. tonn.

Se ledige stillinger på vår facebookside: facebook.com/norskstein Se også vår nettside for mer informasjon om selskapet: norsk-stein.no

For annonsering i FRI, kontakt Siv H. R. Speth, 95 27 46 65, siv.speth@haugnett.no

A NNO N S E TO RG E T

Produkt basert på gardens mangfald. Alt frå ull, tresortar, frukt, bær og urter til mat og kroppspleie – inspirert av lokal kultur og tradisjon. Måleri, akvarell og skulptur.

VELKOMEN! Ope kvar dag. Tlf. 95 92 73 32 Suldalsvegen, midtveis langs Suldalsvatnet.

Positiv Effektiv Profesjonell Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 415 18 888 suldaltransport.no • post@suldaltransport.no

OV E R NAT T IN G SE RV E R IN G A K T IV IT ETA R VIKANE HYTTETUN POST@VIKANE.NO • TEL: 97957571

Norconsult Ryfylke, Lagarhusvegen 5, 4230 Sand norconsult.ryfylke@norconsult.com tlf. 52 79 00 70

NÆRBUTIKKEN

NESFLATEN ÅPNINGSTIDER: Man-fred 10-18 Lør 10-15 Tlf.: 52 79 48 15

Velkommen til Fargeriet Kafé bakverk - lunsjretter - middag OPNINGSTIDER Man.-ons. 10-17, tors. 10-18, fre. 10-17, laurdag 10-15 Gata, Sand. Tlf. 52 79 74 05 www.fargerietkafe.no

SULDAL VATLANDSVÅG

OPNINGSTIDER Mån.-laur. 9 - 18 Fredag 9 - 20 Søndag stengt

Tlf. 52 79 61 00 joker.vatlandsvag@joker.no • joker.no/nettbutikk

Opningstider: Man. - fre. 9-20 Laurdag 9-18 Post i butikk Tlf. 52 799 312

VADLA

joker.erfjord@joker.no

ERFJORD

Opningstider: Kvardagar 9-17 Fredag 9-20 Laurdag 9-18 Tlf. 51 75 01 43

REKKEVIDDEANGST?

Kjøp trygg elbilladar til rentefri delbetaling – óg på hytta. Med ein trygg eimeladaren frå Haugaland Kraft på hytta unngår du rekkjeviddeangst for turen heimover og kan starta turen heim med fullada bil. Les meir og bestill på Hkraft.no/elbillader