Fri nr. 1 2022 by Fri-magasinet

NR. 1 • 2022 • ÅRGANG 13

G R AT I S M AG A S I N E T F O R S U L DA L S A U DA R Ø L DA L

Internasjonalt på smelteverket NYE SAUDABUER TRIVS

Godlyd frå Vetrhus

Mirakelkvelden RØLDALSSPELET

MILLIE OG MARIE FINNER FOLK • HYTTA PÅ NESET PRESTEN SAMLAR PÅ NUTAR • KOMLETORSDAG • SUPERWOMAN KORTREIST HYTTELYKKE • EDMUNDAS UNIVERS

Velkommen til Sauda llen

aha

aud

o: S Fot

e y M

Sa i e r jø

åg

Ut på tur i Sauda Telltur: telltur.no • Turforslag: ut.no Turløyper vinter og skiløyper: saudaferie.no Vi har også mange flotte toppturer for ski. Sjekk ut gruppen «Toppturgruppa Sauda» på FB for gode tips!

ti Fri

aud

Sauda kan tilby 26 merkede turer hvor en kan oppleve ro og stillhet, sammen med unike naturopplevelser. Turene er av ulik vanskelighetsgrad rundt i hele Sauda – se mer på ut.no eller kontakt turistkontoret. o Fot

a! d u

eri aF

Utleie av kanoer og golfutstyr – kontakt Sauda Ferie & Fritid på tlf. 52 78 42 00 eller post@saudaferie.no Sauda sentrum I sentrum får du en trivelig handel og god mat i oppvarma gater Sauda skisenter Flere trasèer i flotte bakker, med 5 skitrekk og 2 skibånd, med kapasitet på 5200 personer i timen. Trekkene drar deg 5 km til fjells. Ryfylkebiblioteket Biblioteket har åpent tirsdag – lørdag. Se åpningstider på ryfylkebiblioteket.no Saudahallen Badeland med inne- og utendørsbasseng, med oppvarmet vann fra smelteverket! For mer informasjon, og åpningstider, se saudahallen.no

Fot o

In er o: P Fot

ndr ew M

ere

dith

Foto: Sauda Ferie & Fritid

Pumptrack Ta med sykkelen og opplev vår nye Pumptrack, rett ved siden av stadion. Sauda Stadion Flere kunstgressbaner og tuftepark Sauda Golfbane Selvbetjent golfbane. Book gjerne bane på Golfbox på forhånd. Badeperler Vi har flere flotte badeperler i Sauda, som f.eks Jettegrytene, Tjelmen, Storemyr, Rødstjødnå og Nesøyrå. Sjekk ut temperaturen på noen de: badetassen.no Sauda har varmerekorden i Rogaland, på 34,6 grader! Andedammen Rett i utkanten av Sauda sentrum i Ryfylke ligger Andedammen. En flott park- og grøntanlegg, som har blitt pusset opp av ildsjeler. I parken er det forskjellige dyr, blant annet geiter, kaniner, griser, ender og gullfisker. Andedammen er en flott opplevelse for de små. I parken finner du bord og benker, grillmuligheter og hvis finværet uteblir – gapahuk med benker.

Foto: Maria Åbø Hallingstad

Flere av de merka turløypene som starter i sentrum går gjennom Andedammen. Her kan du gå videre innover på stien og fortsette langs elva til Lona eller opp til utsiktspunktet Rondehaugen. Allmannajuvet Gruveeventyret i Allmannajuvet startet i 1881 og var begynnelsen på industrihistorien i Sauda. Opplev de spektakulære bygningene til arkitekt Peter Zumthor med inspirasjon fra gruvehistorien, eller en guidet tur langs den spektakulære gruvestien og 600 meter inn i fjellet. Forespørsel om guiding i vinterhalvåret til 52 78 42 00 eller post@saudaferie.no Arrangement Se alle våre arrangement på saudakultur.no Saudadagane 2022 Sett av 26. – 29. mai og bli med oss på Saudadagane. Fredag og lørdag blir det konsert med bl.a. Vassendgutane, Gunslingers og Return.

sauda.kommune.no | saudaferie.no

eim

llh

Fje

SULDAL BAD - EIT BAD FOR ALLE

AKTIV OG LEIKEN PÅSKEFERIE! Me har stupetårn, babybasseng, hinderløype, klatrevegg, boblebad, terapibasseng, 25 meter basseng, familiegarderobe, kafé og badebutikk. OPNINGSTIDER FINN DU ALLTID PÅ

SULDAL-BAD.NO HUGS Å RESERVERE PLASS i helger og ferier. Gratis plassreservasjon på nettsida vår.

OPNINGSTIDER I PÅSKEFERIEN: Laurdag 9/4 kl. 12-18 Søndag 10/4 kl. 12-18 Måndag11/4 er det berre babyog pensjonistsymjing kl. 09-11 Tysdag 12/4 kl. 12-18 Onsdag 13/4 kl. 12-18 Torsdag 14/4 kl. 12-18 Fredag 15/4 kl. 12-18 Laurdag 16/4 kl. 12-18 Søndag 17/4 kl. 12-18 Måndag 18/4 stengt

Du må vere oppe av badet ein halv time før me stenger. I påskeferien blir det ikkje morgonbad, morgonyoga eller suppama. Me anbefalar å reservere plass i ferien - det er gratis å reservere. Informasjon om opningstider og prisar finn du alltid på suldal-bad.no

HUGS AT KINO OG BAD PÅ SAMME DAG GIR RABATT PÅ BILLETTEN!

KINO I PÅSKEN

KULTURHUSET I SULDAL I PÅSKEN

LAURDAG 9. APRIL Kl. 11.00 Hopper – jakten på mørkets hamster Kl. 13.00 Sonic the Hedgehog 2

KULTURHUSET OG BIBLIOTEKET: Laurdag 9. april kl. 11.00-15.00 Måndag 11. - onsdag 13. april kl. 10.00 - 16.00 Bibliotekfilialane i grendene er stengt heile påsken.

SØNDAG 10. APRIL Kl. 16.15 Monsterfamilien Kl. 18.00 Sonic the Hedgehog 2 Kl. 20.00 Fabeldyr: Humlesnurrs hemmeligheter

BRUNSJ KAFÉ: Laurdag 9. + 11.-13. april kl. 11.00-15.00

MÅNDAG 11. APRIL Kl. 11.00 Spider-Man: No way home Kl. 13.30 Monsterfamilien

BOWLING Måndag 11. april kl. 12-17 Tysdag 12. april kl. 12-17 Onsdag 13. april kl. 12-17

TYSDAG 12. APRIL Kl. 11.00 Hopper – Jakten på mørkets hamster Kl. 13.00 Sonic the Hedgehog 2 Kl. 17.30 Fabeldyr: Humlesnurrs hemmeligheter Kl. 20.00 Morbius ONSDAG 13. APRIL Kl. 11.00 Syng 2 Kl. 13.00 Hopper -jakten på mørkets hamster Kl. 17.30 Sonic the Hedgehog 2 Kl. 19.45 Lange flate ballær III MÅNDAG 18. APRIL Kl. 16.15 Lise og snøpels - Venner for alltid Kl. 17.45 Fabeldyr: Humlesnurrs hemmelighet Kl. 20.15 Lange flate ballær III

Program og billettar finn du alltid på suldal.kulturhus.no

HUGS RYFYLKEDAGANE 2. - 5. JUNI!

Innhold nr. 1 2022 INTERNASJONALE SAUDA

RØLDALSSPELET

side 16

GODLYD FRÅ VETRHUS

side 32

side 48

rv 13

FINNER FOLK side 40

Seljestad Røldal

E 134

Skånevik rv 520

Etne

rv 13

Sauda

Sandeid Ropeid

Sand

Suldal

Gullingen rv 13

Blåsjø

Jelsa Ombo Hjelmeland

SUPERWOMAN

NESET

side 24

side 6

Les også

LEDER

PRESTEN PÅ MÅNDAGSTUR side 56 KORTREIST HYTTELYKKE side 62 KOMLETORSDAG PÅ SJØEN 12 side 70 NØDHJELP PÅ RAVNAFJELL side 78 EDMUNDAS UNIVERS side 80

Denne utgåva av Fri inneheld eit par artiklar med unge tilflytterar. Alle med unik kompetanse å tilføra sine nye nærområder. Då eg las desse artiklane, kjende eg at eg vart litt flau av meg sjølv. For ein gong i tida sa eg gjerne på sleivete vis – og dårleg humor var det òg – at eg kom frå eit hol langt innøve. Så dum kunne eg altså vera. For eg kom jo eigentleg frå ein myldrande smeltedigel av ein stad. Det veit eg no å framlegga i stolt stil. Sjølv om det i Bygde-Norge går nedover med innbyggjartalet, blomstrar det internasjonale mangfaldet. Og at tilflytterar trivst, kan ikkje tyda på anna enn at det er noko spesielt med "fjellstroka innafor". Det er ei stor oppgåve å sørga for at det i tida framover blir endå meir attraktivt å ha postnummer 4200, 4230 eller 5760. Dette finnes det heldigvis kompetente krefter som jobber for.

REDAKTØR Lise Bjelland • lise.bjelland@gmail.com DESIGN Ivar Oftedal • ivar.oftedal@gmail.com ANNONSER Siv Heidi Rørvig Speth, tel. 952 74 665 • siv.speth@haugnett.no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER Maria Klungtveit, Roar Lund, Åge Fjellheim Midthun, Kåre Rød Trykk: Bodoni. Opplag: 6000

Ivar Oftedal, designar

Fri kommer ut fire ganger i året.

Fri | Nr.1 | 2022

Historierike Neset De er nå på den niende hytteboka, og det blir neppe den siste. Men så har også Fugellihytta på Neset en lang historie. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

Den gamle Fugellihytta fra 1957 ligger flott til på Neset og leies inntil videre ut via Airbnb.

eliggenheten i nordenden av Mosvatnet kan ikke bli bedre. Inne blant gamle, krokete furutrær skimtes en værbitt, sølvgrå fasade kun noen få meter fra vannkanten. En hytte bygget i vinkel med røde glugger som lyser opp. Her møter jeg Thor Inge Throndsen, eier og tredje generasjon bruker. Han har tatt turen på ski over vannet fra Fjellbergskardet for å gjøre klart til leietakerne som er ventet denne helgen i vinterferien. Familiehytta på Neset fikk nemlig konkurranse da

Fri | Nr.1 | 2022

Throndsens fikk seg en ny og moderne hytte i 2011. Men gamlehytta var altfor kjær til å gå ut av familien. Løsningen ble å leie ut, inntil en av sønnene er klar til å overta. – Nå skal det komme to par med små barn som skal være her denne helgen. Vi leier ut via airbnb, uten at det er all verdens med leietakere, kanskje 10-15 i løpet av et år. Mest utlendinger, tyskere, franskmenn og nederlendere som synes det er fantastisk å bo midt i naturen, i stillhet og ro. På vinteren er det mest

S U L DA L

Thor Inge klargjør hytta før leietakerne kommer. Han og faren Olav er begge arkitekter, de tegnet og satte selv opp det nye tilbygget som går i vinkel fra gamlehytta. På den måten slapp de å sage ned en fin, gammel furu. De var opptatt av at hytta fortsatt skulle se ut som den hører til her oppe, og at gammel byggeskikk ble ivaretatt.

nordmenn som leier. Litt arbeid blir det jo, men inntekten dekker strømutgiftene i det minste. Dessuten har ingen bygg godt av å stå ubrukt, sier arkitekt Throndsen. Fagmannen vet hva han snakker om. – Kom, vi går inn, så skal jeg fortelle mer om hyttas historie. Den eldste delen ble bygget allerede i 1957, det var ikke mange som fikk seg hytte på fjellet på de tider. Vi går gjennom et sommergult k jøkken og videre innover. Thor Inge viser påbygget som han og faren tegnet og satte opp sommeren 1987. Med det ble de opprinnelige 24 kvadratmeterne utvidet med drøye 30 til, dermed ble det plass til 3 soverom og et lite bad. I 2001 kom det strøm

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

Interiør og inventar er tidsriktig fra den tiden den ble bygget. Man kan ikke annet enn å bli i godt humør av å gå inn på det gule kjøkkenet.

på hytta, men foreløpig er den uten innlagt vann og kloakk. Med tiden kommer det også. – Det var arkitekt Brit Fugelli som tegnet hytta for sine foreldre, tannlegene Randi og Einar Fugelli. Hytta ble først reist på låven til grunneier Josef Nærheim nede i dalen, deretter tatt fra hverandre og fraktet opp med hest og slede. Familien Fugelli hadde før dette i flere år lånt stølen på Vindvodl tvers overfor skitrekket, og var blitt knyttet til S uldalsheiene. Einar hadde også vært mye i heia som medlem av Milorg i Stavanger under krigen. En gammel uniformsjakke hang lenge her som et synlig tegn fra den tiden. Den gang var det en lang reise når de skulle på hyttetur. Først rutebåt til Sand, deretter skyss til Nærheim gård og overnatting, før de dro opp i heia enten med hesteskyss, til fots

eller på ski. Proviant og ved ble kjørt opp med hest eller snøscooter på forhånd hvis det var føre til det. Thor Inge har bladd og lest seg gjennom hyttebøkene mange ganger og kjenner historien godt. Det ble Inger, en annen datter av Fugelli, som overtok hytta i 1969. I hyttebøkene kommer

Fri | Nr.1 | 2022

lovprisningene som perler på en snor i årene som følger. – Inger ble siden gift med min far i 1982, og sånn kom hytta inn i vår familie, fortsetter Thor Inge. De ble etterhvert mange som ville opp i heia, ofte 3-4 familier samtidig i

S U L DA L

påsken, minnes han. Da passet det bra at både han og faren Olav er arkitekter, de tok på seg oppgaven med å tegne og sette opp et tilbygg. – 24 kvadratmeter er ikke rare plassen, så far og jeg gikk i gang med å planlegge en utvidelse. Den opprinnelige hytta var bygget med korsplan som de gamle stølene, med inngang i hjørne, kjøkken ved siden av, og kombinert stue og soverom, forklarer han. – Vi hadde et sterkt ønske om at hytta fortsatt skulle se ut som den hører

Fri | Nr.1 | 2022

til her oppe, og at slektskapet med den gamle byggeskikken ble beholdt. Det stod flere fine, gamle furutrær tett inntil veggene, tilbygget ble derfor lagt i vinkel så vi slapp å sage ned den største furuen. Det gamle eternittaket ble byttet ut med tretak, og nye vinduer satt inn. De ser ut som de opprinnelige, i tillegg har vi lekt oss litt med noen småvinduer her og der i nybygget. Men fremdeles minner hytta mer om de gamle stølene enn de de fleste nye hyttene i området, synes vi. Det var viktig.

S U L DA L

«Marvellous» «Dejlig hytte» «A very nice, traditional cabin in a beautiful area by the lake.» UTLENDINGER SOM LEIER HYTTA ER BEGEISTRET FOR NORSK HYTTELIV.

Hytta er kledd med ubehandlet malmfuru fra Suldal, to vegger har fortsatt den opprinnelige kledningen. Det gamle fotoet nede til venstre viser hytta med eternittak.

Foto: Privat

Omstendighetene ville ha det til at vi ikke fikk møtt de to familiene som skulle leie denne helgen. Men telefonen vi tok til Christine Bierling i etterkant levner ikke tvil om at småbarnsfamiliene har storkost seg. – Vi hadde det helt topp! Fint vær var det også, så vi fikk vært mye ute på tur. Ved hytta koste vi oss med bål og pølser på pinne. Inne var det brettspill og god mat. Vi har ikke leid hytte på denne måten før, det frister til gjentakelse. Hytta var koselig og utleier veldig ordentlig. Kanskje vi leier sommerstid neste gang, et annet sted? Det fine med å leie er jo at man kan få oppleve forskjellige steder i landet. Nå skulle vi videre til mine foreldres hytte i Ål, da passet det greit med et stopp i Suldal. •

Thor Inge kom første gang til Neset i 1982 og har utallige gode opplevelser i minnebanken. Fra flotte skiturer på vinteren til båtliv og garnfiske sommerstid. De tre sønnene har også fått livet på Neset inn i blodet fra de var små. Nå er barnebarna femte generasjon som får oppleve dette. For når hytta ikke er utleid, brukes den fortsatt av familien. – Vi kommer til å legge inn vann og kloakk i år. Det er tross alt det som er fremtiden hvis vi vil at generasjonene etter skal få like mye glede av hytta som oss. Det viktigste er å ta vare på Neset og gjøre endringer med respekt for den gamle hytta, stedets ånd og byggeskikk, understreker Thor Inge. •

Fri | Nr.1 | 2022

HYGGELEG HANDEL UNDER SAME TAK

TRIVSEL TIL HUS OG HYTTE FINN DU PÅ GARANESET

NYE MØBLER OG NYTT INTERIØR I VÅR?

BOK- OG PAPIRHANDEL + SMÅ ELEKTRISK OG KVITEVARER

Tlf. 52 79 06 90 mobel@underbakke.no Følg oss på facebook

Tlf. 52 79 06 65 www.bok-it.no Følg oss på facebook

GARN, GÅVER, POTTER OG BLOMAR

136

SKOMOTE!

TYKK LINE

DEN NORSKE GARNFABRIKKEN SIDEN 1888

136 136 2 2

Tlf. 52 79 05 40 Følg oss på

6 6

TYKK LINE TYKK LINE

44½ ½

15 | 10 15 | 10

| |

•• ISL A BUCKET BAG •• isl25 a bucket X 37 cm bag 25 x 37 cm

Tlf. 52 79 06 50 Følg oss på facebook

ENGASJER DEG I NÆRMILJØET

BLI FRIVILLIG!

OPNINGSTIDER Man.-lør. 08 -20

Velkommen til oss på Joker Suldalsosen

På frivilligsentralen driv me med eit bredt spekter av aktivitetar. Aktivitetane avheng i stor grad av hjelp frå frivillige. Tar du kontakt med oss, kan me i samråd med deg finne ut korleis du kan bidra ved sentralen vår. Registrer deg under “Kan du bidra? Treng du hjelp?” på suldal.frivilligsentral.no, så tek me kontakt med deg.

TOANE HOLD AV DA

itsåret Frivillighe

ARKER BLI MED Å M ÅRET TS FRIVILLIGHEI OSS! ED M SAMAN

Suldalsosen Tlf. 52 79 93 10 • joker.suldalsosen@joker.no

GENERA

SJONSL

ENE EK

tskuddet for 21. MAI Star markere 2022 på. Me n Sykkelture Ulltang ow med Eirik . m med sykkelsh ru r i Sand sent og aktiviteta 22 elturen 20 30. JUNI Sykk et blir sykkel .D al ld Su g og Etappe a og Sand, la ls Je på r pa etap d, an st ar står på tar organisasjon sine aktivite am fr r eller visa . asjonslekene under Gener

N OR GE

VIL DU BIDRA MED HJELP? TRENG DU HJELP? DETTE ER VÅRE AKTIVITETAR OG TENESTER:

Velkomstperson – har du lyst å ønskje nye Suldølar velkommen? • Øvelseskøyring – me søkjer frivillige! • Digihjelpen – opplev du, eller nokon du kjenner digitalt utanforskap? • Leksehjelp for minoritetsspråklige elevar • Lesevenn – høgtlesing for barn skaper gode møter mellom generasjonar • Tysdagstreff for vaksne • Tysdagstreff for dei unge KVAR FINN DU OSS? Øvre Dalane 2, Sand (Sanitetshuset) KVEN TREFF DU? Hilde Nora Våge, 977 55 302, hilde.nora.vage@ suldal.frivilligsentral.no Hege Nilsen, 920 14 176, hege.nilsen@suldal.frivilligsentral.no Nenad Ignjatic All info om aktivitetar finne du på suldal.frivilligsentral.no og på Facebook

FRIHET

Sånn er det å være kunde i Tveit. En enklere hverdag, større frihet og mer tid til det du er god til. Vi bistår ﬂere tusen bedrifter og landbrukskunder med regnskap, rådgivning, taksering selskapsendringer, lønn & personal, IT-utvikling og mye mer.

Ta gjerne kontakt for en prat!

www.tveit.no

S A U DA

lutselig stod undertegnede utenfor vakta ved Eramet med blokk, kulepenn og nødvendig info, klar til å møte Camille Fleuriault, Henrietta Isaksson og Cederic Brozec, alle i begynnelsen av 30-årene og med noen få måneders fartstid i Sauda. Informasjonsrådgiver Carin Pettersson hadde organisert det hele, og møterom og kaffe var klar. Camille som er prosjektleder CCS (Carbon Capture and Storage), starter med å fortelle at hun opprinnelig kommer fra Frankrike, men at hun har jobbet i USA i fem år, og kom derfra til Sauda sammen med sin amerikanske mann. Henrietta, svensk metallurg, kom nå fra Stockholm sammen med sin samboer, men

S A U DA

«Jeg har en svært interessant jobb, og etter år i kjempebyen Minneapolis, ville vi gjerne vekk fra storbyens mange utfordringer og leve nærmere naturen.» CAMILLE FLEURIAULT

HENRIETTA ISAKSSON

har også bodd lenge i Gøteborg. Franske Cedric med oppvekst i Nice og mange års studier i Paris, har gjort flyttingen en smule mer permanent ved å kjøpe hus på Fløgstad sammen med kone og et barn på 11 måneder. Hva får velutdannede, unge mennesker til å flytte til vår vesle avkrok? Camille nøler ikke. – Jeg har en svært interessant jobb, og etter år i kjempebyen Minneapolis, ville vi gjerne vekk fra storbyens mange utfordringer og leve nærmere naturen.

Henrietta er like klar: – Vi ville vekk fra storbyen, kø og parkeringsproblemerCedric nøyer seg med å nikke samtykkende og si seg fornøyd med fast jobb i Eramet. Undertegnede får nesten en følelse av å snakke med tidligere elever fra ungdomsskolen som etter studier i en større by lengter hjem igjen til korte avstander. Cedric har allerede funnet ut at levering og henting i barnehage vil kunne kombineres med «norsk arbeidstid,» til og med uten å bruke bil. Jeg forstår i løpet av noen få minutter

Fri | Nr.1 | 2022

at de nyansatte for lengst har vært rundt i Saudas fjell og daler, både til fots og på ski. – Vi var på ski på Breiborg i helga, veldig fint å være på høyfjellet, sier Camille. Henrietta og samboeren skal snart feire bryllup i Sauda Klubb, og litt bakgrunnshistorie om Folkets Hus og Sauda Klubb faller dermed naturlig inn i samtalen. Samboerparet hoppet forresten rett på kurs i jegerprøven i høst og ser fram til fine jaktturer etter eksamen. Da kan det kanskje være lurt med treningsbakgrunn fra crossfit og brasiliansk jiu-jitsu i Skipsekspedisjonens gamle lokaler på kaien? Det er tydelig at fysisk aktivitet og frisk luft er viktig, og Henrietta gleder seg til sopp- og bærturer, selv om hun vet at sopp hos oss ikke kan konkurrere med «svenske tilstander.» Hun har tydeligvis også hørt om hemmelige moltemyrer som mange gjerne ønsker å beholde i familien, men ser overhodet ikke mørkt på jakten etter de «oppskrytte gule bærene» som ofte utgjør juledesserten. Med mange fiskerike fjellvann i nærheten var det ikke overraskende å oppdage en viss interesse for fiske, ikke minst etter som Saudafjorden nærmest

S A U DA

CEDERIC BROZEC

er friskmeldt etter mange års innsats mot den hensynsløse forurensingen som foregikk i fabrikkens første 50 år. Nå er det heldigvis slutt på perioden der både den kommunale søppelbilen og fabrikken tippet alt avfall urenset i sjøen. I tillegg hadde byen vår helt frem til 70-tallet ofte et tvilsomt røykteppe over seg som delvis må ta ansvaret for den såkalte Lungebrannen og andre luftveisproblemer. Vår tidligere ordfører, Olav Dybing, fikk for 20-30 år siden spørsmål om det var mye fisk i sjøen og leverte følgende svar, med glimt i øyet og en viss sannhetsgehalt. «Jovisst er det fisk i sjøen, men den er vanskelig å få. Du må helst bruke magnet.» Hvordan er det å jobbe i Norge? – Arbeidstid og ferier omtrent som i Sverige, kommer det kjapt fra Henrietta. – Men en time kortere arbeidstid daglig er positivt. Dessuten er det stor mangel på metallurger i Norge, og vi har derfor mye høyere lønn her enn for eksempel i Sverige. Ekspertene sier det er dyrere å bo i Norge, men det er nok i store byer med høyere boutgifter, ikke her i Sauda. Camille og mannen er også på jakt

etter hus, men synes det foreløpig kan være vanskelig rent språklig å henge med på kjappe, heftige budrunder i et hett boligmarked. Cedric mener at arbeidstid fra 7 til 15 er perfekt fordi han da både kan bringe og hente i barnehagen og ikke minst ha tid til barnet etter jobb. – Vi har et godt samarbeid på jobb, og sjefene er fleksible. Vi føler vi har en viss frihet i forhold til vaktordning og tøffe perioder med mye jobb, sier han. To ganger i uka har «utlendingene» norskopplæring, og det kan være vanskelig med nynorsk og «rare» dialekter. Cedric synes det er lett å lese og skrive, men desto vanskeligere å høre og snakke. Det er nok ekstra tungt i en teknisk jobb med norske faguttrykk og vanskelige ord. Å være svensk i Norge er selvsagt enklere

Fri | Nr.1 | 2022

enn å komme fra Frankrike og takle norsk ordstilling, verbbøying og alle unntakene i både substantiv og adjektiv. Hva med mottakelsen på jobben og i lokalsamfunnet? – Vi har interessante jobber og gode kolleger som daglig er til hjelp ved små og store utfordringer. De tre nykommerne har hatt fordelen av å bo i Eramets leiligheter i samme hus i Griegsgata ved siden av tennisbanen. – Vi har allerede kjøpt oss tennisracketer, fleiper Camille og henviser til Åbøbyens Venner og deres nylige renovering av Sneath`s Park og videre plan for både tennisbanene og lekeparker. – Ved å bo så tett blir vi ikke sittende isolert med en eller annen skjerm i hver vår leilighet. Camilles mann pendler til

S A U DA

Hva savner dere i Sauda? Svaret kommer nesten i kor etter årets to første måneder: «Bedre vær!»

Haugesund to dager i uka, men har ellers kontor i kontorbygningen slik at han lett kan få felles matpause med mange ansatte på Eramet. Henriettas samboer som jobber remote, har også kontor i «Fleskekassen» og blir dermed også på en måte automatisk inkludert. Når det blir snakk om typiske trekk ved saudabuen, dukker det vanskelige ordet «nysgjerrig» opp. Det er vel både opplest og vedtatt at mennesker på små steder er opptatt av hva nye naboer driver med, kanskje spesielt hvis naboen kommer fra et annet land med et uforståelig språk. Janteloven er et kjent begrep, og Sverige kjører nå en anti-Jantelov med ordlyden: Fuck Jante! Cedric vil gjerne fortelle at folk var veldig hjelpsomme da han måtte ha assistanse etter et uhell med bilen på glattisen. Hva savner dere i Sauda? Svaret kommer nesten i kor etter årets to første måneder: – Bedre vær! Dessuten restauranter og kino! De vet selvfølgelig at kinoen er under oppussing, men etter år i store byer har de hatt mange restauranter å velge m ellom, ikke minst med sushi på menyen. – Det kan godt tenkes at vi kommer til å ta oss en weekend i Stavanger, smiler Camille. Ellers savner de en offentlig «spilleplass» med bowling, dart, luftgevær og lignende, og forfatteren må henvise til Sand for bowlingmuligheter. – Vi er vant med at butikkene er åpne til midnatt og synes derfor det er merkelig at bakeriet stenger før vi slutter på jobb, smiler Henrietta uten at hun legger det fram som et stort problem. Ellers kan det visstnok være utfordrende og i noen tilfeller en tålmodighetsprøve å komme

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

«Ved å bo så tett blir vi ikke sittende isolert med en eller annen skjerm i hver vår leilighet.»

på plass i det norske byråkratiet og skatteetaten med person- og mobilnummer. Å betale med VIPPS er en god betalingsmåte i det pengeløse samfunn, men da må man visst ha norsk mobilnummer … Det blir noen reisedager i løpet av året, og kommunikasjonene til og fra Sauda er ikke akkurat de beste, spesielt i vinterhalvåret med stengt Røldalsvei og perioder med is på fjorden og påfølgende problemer for westamaranen. Enten det er jobbrelaterte reiser til Paris eller juleferie til Luleå i Nord-Sverige kan man risikere rene «melkeruta» rundt i Europa for å nå målet etter som flytrafikken er sentrert rundt Oslo og de andre hovedstedene. Rundt bordet har de tydeligvis hørt om den berømte tunnelen over til Etne som i mange tilfeller vil forkorte reise tiden, og så er det bare å håpe at planlegging og realisering ikke vil ta ytterligere 60 år. Tiden går fort i hyggelig selskap, og som saudapatriot har jeg fått bekreftet den positive holdningsendringen. For 50 år siden var Sauda mest kjent for uro, streik og røyk, og da den kjente TVprofilen, Herbjørn Sørebø, møtte en kar fra Sauda, var hans reaksjon: «Au, er det så ille?» Nå opplever vi at både Eramet og andre bedrifter er attraktive, de ansatte trives i stor grad, og digitaliseringen gjør det mulig å flytte til Sauda uten to ledige jobber. •

Fri | Nr.1 | 2022

Invester eitt ekstra år ved Sauda vgs – og få

full pakke!

NUTEN S P O R T Kunnskap, kvalitetsutstyr og god service!

anning fagutd – Både sk utdanning reti urt i og teo ettersp er høyt slivet. arbeid

i konom funnsø lch, or i sam Fa Profess NU, Torberg . 8 1 0 ved NT 2. jan 2 osten, Aftenp

YSK Både yrkes- og studiekompetanse Etter fire år hos oss, kan du gå ut med både ønska fagbrev og spesiell studiekompetanse med realfagsfordjuping og dertil tilleggspoeng. Med Yrkes- og studiespesialisering (YSK) kjem du altså ut med dobbel kompetanse. Døra er open til vidare ingeniørstudier, og du blir ikkje framtidig “papir-ingeniør”, men ein med mykje og relevant arbeidslivserfaring og kunnskap om produksjonsprosessar. Og ikkje nok med det: du får òg løn under opplæringa. YSK er eit tilbod for deg som vil gjere meir ut av di vidaregåande opplæring, for deg som jaktar dobbel uttelling. Sjekk nettsidene sauda.vgs.no eller facebooksidene til Sauda vgs. Du kan gjerne ringe eller sende rådgjevar Hans Hylen Solberg ein sms: 472 36 441.

www.sauda.vgs.no Tlf. 51 92 28 00 sauda-vgs@skole.rogfk.no

Handle lokalt på nett! Gå inn på nutensport.no

Skulegata 13, Sauda • post@nutensport.no • Tel. 973 36 657

Følg oss på Facebook og Instagram

S U L DA L

SUPERWOMAN

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

At frisk luft og en tur på sjøen gjør godt for både kropp og sinn, er Aina Fuglestein den første til å skrive under på. Nå vil hun at flere skal oppdage gleden ved suping. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

ange år med for mye på programmet, hadde satt seg i kroppen. Energibunten på Fuglestein ved Økstrafjorden, driveren av trenings senteret på Sand, måtte bare innse at hun var tappet og tom for energi. Det var full fres på hjemmebane med mann og tre barn, og det var fulltidsjobb og vel så det på senteret. Det var tvingende nødvendig med en kursendring i livet. Men hva og hvor skulle veien gå videre? En tur ut på fjorden på ungenes SUP brett ga svarene hun lette etter. – Jeg hadde jobbet for mye i lang tid, og med ny jobb i tillegg til trenings senteret, ble sykemeldt en periode. Kroppen trengte en restitusjons pause, både fysisk og psykisk. For å toppe det hele havnet jeg i det som trolig var en aldri så liten 40-årskrise. Jeg måtte ta en opprydning i livet mitt, rett og slett. Aina smiler og myser mot marssolen der hun sitter i stolen på brygga. Det er vår i luften og lysere tider på så mange vis, den lille midtlivskrisen ser ut til å være

saga blott. En palme i krukke gir scenen en anelse sydlandsk preg, her midt blant blankskurte, norske svaberg. – Jeg er født og oppvokst på Fuglestein, og har alltid likt veldig godt å være ved og på sjøen. Økstrafjorden har vært

Fri | Nr.1 | 2022

min boltreplass med turer i kajakk, kano og seilbrett opp gjennom årene. Da det buttet i mot og jeg hadde behov for å trappe ned, tok jeg frem SUP brettet. Det var en fantastisk følelse, endelig kjente jeg på roen igjen. Og ikke bare det, jeg var

S U L DA L

«Hodet jobber veldig kreativt når jeg er ute på fjorden, etterpå kommer den gode roen.» AINA FUGLESTEIN

Aina gjør seg klar for å supe. Brettene som Saltråk designer og selger, er tilpasset norske forhold. De er bredere og høyere enn andre brett, og de har tre finner som også gjør at de er stødige og lette å manøvrere.

skikkelig god og sliten i kroppen etter en tur på fjorden. Å padle av gårde på brettet er god fysisk aktivitet for kropp og sjel. I tillegg er det topp balansetrening hvor du bruker rygg- og magemuskler kontinuerlig Det ble mange turer utover året, noen ganger med niste og kaffe og en rast i en vik. Andre ganger bare en kjapp time ut på fjorden innimellom henting og bringing av tre aktive barn. Suping er fint på så mange vis, påpeker Aina, for det krever ikke annet enn et brett, en padleåre og redningsvest, så er du i gang. Enklere blir det ikke. På nært hold fikk hun oppleve ørn og dyreliv, fine goder som følger av å bevege seg lydløst rundt i vannskorpa. Tankene fløt fritt og uten avbrudd, kreativiteten fikk endelig rom til å blomstre. En idé slo raskt rot, naturopplevelser som dette burde flere få oppleve. – Gjennom instagram kom jeg i kontakt med Cathrine Skaar i Skudeneshavn som driver firmaet Saltråk. Hun driver butikk og designer SUP brett som er laget for norske forhold, arrangerer

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

Det tar på å stå oppreist og padle på et SUP brett i lengre tid, men om man setter seg ned på knærne blir det lettere.

– Suping er en aktivitet som passer for alle som er svømmedyktige, og Økstrafjorden er den perfekte plassen. Her er det veldig ofte vindstille og gode forhold. Foto: Aina Fuglestein

kurs og guidede turer. Jeg kjøpte et brett hos henne og vi fikk god kontakt. I flere år har jeg hatt lyst til å gjøre noe ut av de fine bergene som er her ved sjøen, men jeg har aldri hatt tid til å forfølge tanken. Da kapittelet med treningssenteret ble avsluttet og kroppen var på rett kurs, var tiden inne for å utvikle Aktiv Fuglestein som har fokus på utetrening med BasisBall, aktiviteter og opplevelser. Det å drive mitt eget betyr mye for meg.

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

Aina har lenge hatt lyst til å skape liv og aktiviteter ved Naustaberget. Nå står et renovert naust og bryggeanlegg klart til å ta i mot gjester. Livet er på plass og leves nå i et litt annet tempo.

Et naust med innhold som vitner om en aktiv familie.

Nå er flere brett kjøpt inn, planen er å ta grupper på opptil ti personer med på turer så snart det begynner å bli varmere i været. Underveis vil hun dele kunnskap om lokalhistorien. Sørvika og Grønneviks-holmene i Økstrafjorden er naturlige turmål, kanskje med innlagt lunsjpause. – Ting har virkelig ordnet seg. Jeg har nå kun én jobb, og det er som lærer i

deltidsstilling ved Gullingen leirskule, så Aktiv Fuglestein blir en bijobb. Dagene mine fremover kommer til å handle om å være ute og i aktivitet, og se små og store mestre nye utfordringer. For meg blir det ikke bedre enn det. Aina reiser seg fra stolen og går med målbevisste skritt mot naustet, snart dukker et brett opp i åpningen. Det siste jeg ser av supdronningen er en sort silhuett padlende i solnedgangen. •

Fri | Nr.1 | 2022

Opplev nærområda i vår! Vill natur og prisvinnande arkitektur. Eit levande samfunn, rikt på naturressursar og kreativ kraft. Velkommen til skattkammeret Suldal!

Kommunen

På suldal.kommune.no finn du informasjon om tenestetilbodet vårt og aktuelle nyhende.

Kompetanse

Suldal kommune treng tilsette med kompetanse innan fleire ulike fag. Kontakt Organisasjon og innbyggarkontakt eller sjå utlyste stillingar på suldal.kommune.no

Kultur

Suldal har eit rikt kulturliv. For annonsering av ulike kulturtilbod og arrangement, sjå lokal annonsering i grendene, Suldalsposten eller suldal.kulturhus.no

K O

Næringsliv

Suldal har eit variert næringsliv. Her får du det meste av det du treng. Ta kontakt med Suldal Vekst AS eller sjå suldal.kommune.no

Ferie

På Visitsuldal.no finn du tips til blant anna opplevingar og attraksjonar, både for deg som er ny og deg som er godt kjend i skattkammeret Suldal. Velkommen!

Foto: Jarle Lunde / suldalfoto.no

SULDAL

R Ø L DA L

Mirakelkvelden er komen for å bli

I fjor fekk applausen frå 650 heldige publikummarar det til å runga i fjellsidene kring Røldalsvatnet. Smakebiten på den spanande historia om pilegrimsreisande som søkte lækja i det myteomspunne krusifikset i stavkyrka hausta strålande mottaking. No blir historia utvida til eit fullskala utandørs spel, og det er kome for å bli. . TEKST MARIA KLUNGTVEIT F O TO M A R I A K L U N G T V E I T, R Ø L DA L S S P E L E T

Fri | Nr.1 | 2022

R Ø L DA L

øldalsspelet har fått tittel «Den lange vegen», og inviterer oss tett innpå menneske som er på leit etter det dei trur og vonar skal bli enden på lidingane deira. -Men sjølv om historia har djupe religiøse røter, høyrer det med at røldøingane sjølv ikkje var kjende for å vera av den mest religiøse sorten. Derfor er her duka for både skjemt og alvor når ulike menneskeskjebnar vev seg saman gjennom kjærleik,

handel, lengsle og sorg, er dei framoverlente eldsjelene snare med å slå fast. Me møter dei i Kulturbanken midt i hjarte av bygda. Sjølv om snøen ligg langt inn på dørmatta, lurer sommaren i blikka innanfor. Styreleiar i Røldalsspelet Gunhild har fått med seg syster Brita og mor Gunvor, alle med etternamn Øvregård, samt Catharina Pedersen. Dei har ulike rollar i det som no skal setje Røldal ytterlegare på kartet. Det er viktig for dei

Fri | Nr.1 | 2022

å streke under at dei ikkje er aleine om arbeidet. Per no er dei tre i styret og seks i arbeidsgruppa som aktivt jobbar med dette. Sjølv om det er Oddakonsertene med Gunn Gravdal Elton i spissen som er initiativtakar og grunnleggjar for spelet, kjem ein ikkje bort i frå at det er bygda sjølv som dannar ramma kring det heile. På sikt er og tanken at det er

R Ø L DA L

«Nest etter Nidaros var Røldal det mest populære pilegrimsmålet i Noreg under middelalderen.» GUNVOR ØVREGÅRD

God tone rundt bordet når kostymar diskuteres! F.v. Gunhild Øvregård, Catharina Pedersen, Brita Øvregård og Gunvor Øvregård.

organisasjonen Røldalsspelet som skal overta heile produksjonen. – Det krev ein enorm dugnadsinnsats ja! Seier Gunhild. Catharina Pedersen, som sjølv er tilflyttar, meiner at det å engasjere seg gir ein super inngangsbillett i eit lite samfunn. Ho seier: – Ein må rett og slett melde seg på. Sjølv var ho med i det lokale koret på scenen i fjor. Det gav så meirsmak at dei

fortsette å møtast i songen også etterpå. No har Røldal sitt eige kor som sjølvsagt skal i aksjon att til sommaren. Dei er samde om at med ny tunell som skal gå utanom bygda, er det viktig at folk framleis ønskjer å svinga nedom, og då kan ikkje røldølingane sjølv sitja passive med hendene i fanget, meiner dei bestemt. – Me har jo stavkyrkja, men me kan ikkje basere alt av sommarturisme på den

Fri | Nr.1 | 2022

aleine, no byggjer me på ein måte vidare på historia vår, smiler Brita, og haustar stadfestande nikk frå dei andre. – Det som kanskje ikkje er så kjent, er at nest etter Nidaros var Røldal det mest populære pilegrimsmålet i Noreg under middelalderen, seier Gunvor. Ho er sterkt engasjert i den unike historia og sper stadig på med interessante fakta.

R Ø L DA L

Denne hua dukkar opp i spelet og er ikkje utan grunn inspirert av pinnhua frå Suldal. – Me prøver å få spelet så historisk korrekt som mogleg, og pilegrimane frå vest kom gjennom dalføret i Suldal kor slike huer gjerne blei gitt som gåver på vegen.

– Det som gjorde det så spesielt her i Røldal var at desse vandringane heldt fram også lenge etter at dei blei forbode under reformasjonen på 1500-talet. At dråpane frå krusifikset midtsommars skulle lækja lekam og sjel, var for overtru å rekna, derfor slo statlege -og kyrkjelege styresmakter sterk ned på slik aktivitet. Men då Røldal låg så gøymd og avsides, var det ingen som hadde kontroll på kva som gjekk føre seg her oppe. Vandringane heldt fram heilt til 1835. Og det er nettopp denne siste sommarnatta med midnattsmesse som blir levande att i Røldalsspelet. Då kjem prost Løberg og set ein brå stoppar for den ulovlege gudsdyrkinga. Kvinnene smiler lurt, og det er tydeleg at dei gler seg til det som ligg føre. Dei fortel at dei største rollane er i ferd med å falle på plass og røper at ny regissør er Kurt Herdlevær som har brei erfaring frå både Den Nationale Scene, Folketeateret og Oslo Nye. Hovudrolla som Haldis er i år tildelt ungjenta Emmelin Marsteen frå Bergen. Ho har lang sceneerfaring og har mellom anna spelt Kristin

Fri | Nr.1 | 2022

R Ø L DA L

«Me ønskjer å strekka oss langt for å få det til å sjå så historisk korrekt ut som mogleg, difor er me veldig glade om nokon har klede av sorten ull eller vadmål dei vil låna oss.»

Lavransdatter på den Nationale Scene. Ho tek over stafettpinnen etter Tuva Lutro som trollbatt publikum i fjor. Førre året var det sett opp ein scene heilt i vasskanten. Tanken no er at denne blir bytta ut med eit breiare sceneområde slik at historiane får falda seg ut i den frie naturen med fjella og vatnet som naturleg bakteppe. Saman med magiske tonar frå både profesjonelle og lokale aktørar, ligg alt til rette for at håra skal reisa seg på mang ein publikummar i sommarnettene i starten av juli. «Mirakelkveld» var ordet som gjekk att blant bygdefolket og tilreisande i fjor. –Eg trur alle var overraska over kor profesjonelt og gjennomført alt var, smiler Catharina. No fortset det intense arbeidet med å landa alle rollane, sy saman logistikk, samt få fatt i endå fleire truverdige kostymar. – Me ønskjer å strekka oss langt for å få det til å sjå så historisk korrekt ut som mogleg, difor er me veldig glade om nokon har klede av sorten ull eller vadmål dei vil låna oss, ber kostymeansvarleg Gunvor, før ho triv ein «akslaklut» og

syner dei yngre korleis kvinner nytta plagget både til sjølvvarme og bæresjal for dei små borna sine. Røldalsspelet er no spikra til helga kring «gamaljonsok» etter den julianske kalenderen. Eit naturleg val av tidspunkt då Røldal Sokneråd alt arrangerer eit årleg pilegrimsstemne som samlar moderne pilegrimar same helga, i år blir det framsyningar frå torsdag 7. juli til laurdag 9. juli. Det var i desse ljose og lange sommardagane det vrimla av liv i Røldal i farne tider, det er det gjengen i Røldalsspelet håpar å attskape i åra som kjem. Me i Fri tek av oss hatten for motet og viljen røldølingane syner for å ta eigarskap til både bygda og historia si. •

«Kjempekjekt at spelet no er kome for å bli.» STYRELEIAR I RØLDALSSPELET, GUNHILD ØVREGÅRD

Fri | Nr.1 | 2022

R Ø L DA L

O M RØ L DA L S S P E L E T På 1200-talet får ein blind fiskar eit krusifiks i garnet sitt, men greier ikkje å sjå kva det er. Når han har fått baska det opp i båten sin, er han sveitt og tørkar seg med ein linklut over augo. Som eit mirakel får han synet attende. Krusifikset endar i stavkyrkja i Røldal og får folk til å vandra i hopetal til den vesle fjellbygda. Kvar jonsok «sveittar» nemleg krusifikset, og desse dråpane skal ha lækjande kraft. Me møter Haldis 600 år seinare. Ho er funksjonshemma og drøymer å springa i fjella i Vinje. Då mor hennar døyr, bestemmer ho seg for å dra til det magiske krusifikset i Røldal. På vegen møter ho Margit, kvinna som har levd lukkeleg med mann og fire barn. Sjukdom reiste med alle utan om eitt av barna. Nå vil ho sikra framtida til barnet i Røldal. Me føl kvinnene fram til den siste kvelden for den ulovlege gudsdyrkinga. Me møter både prost Løberg og den lokale presten som kanskje ikkje er så rettskaffen under prestekappa si? Me møter og dei som trur at mirakla heller skjer hjå øl-kona Brita. Haldis syng at ho er krokete og rar, men at ho er nøgd med livet. Ho tar eit oppgjer med sin Gud og ber han ha tru på henne slik ho er. Eller skjemst han over slike som henne? Også prosten som prøver å få ei slutt på det heile, stiller seg spørsmål om kva Gud eigentleg vil med han. Margit på si side når fram til alteret med barnet sitt samstundes med at Haldis møter ein som alltid har elska henne. Og, er det slik at reisa til eit mål kan vera større enn sjølve målet? I 2022 blir Røldalsspelet sett opp 7 – 9 juli.

Fri | Nr.1 | 2022

Velkommen til Skysstasjonen kro og camping i

Røldal sentrum Vi har åpent hele året og kan tilby: • Hytter med opptil 7 sengeplasser • Sesong camping • Camping for bobiler • Camping vogner og telt • Sauna og grillhytte som kan leies • Catering med god hjemmelaget varm og kald mat • Kafé med selskaplokale som er åpent hele året Se vår Facebookside for informasjon om mat og arrangement etc.

Hilsen Randi Elin og Eilif Kontakt oss på telefon 536 47 385, Randi Elin mobil 934 95 156, Eilif mobil 916 91 791 skysstasjonenroldal@hotmail.com

-Forskaling -Reparasjonar -Hytteservice -Graving -Transport -Måling

PRIX RØLDAL

... og fleire andre tenester hytteeigerar ønskjer utført.

DAGLEGVARER – I SENTRUM AV RØLDAL OPNINGSTIDER MÅNDAG – FREDAG 8 – 21 LAURDAG 8 – 20 POST I BUTIKK • POSTNORD MEDISINUTSALG • TIPPING

Til teneste!

KYRKJEVEGEN 27, 5760 RØLDAL TLF. 938 39 378 E-POST: ROLDAL.PRIX@COOP.NO OG DU FINN OSS PÅ FACEBOOK

TELEFONAR: 959 23 720 • 909 62 584 • 909 19 063

SPORTS- OG FRILUFTSLIV SKIUTSTYR FISKEUTSTYR SYKLAR & EL-SYKLAR Me har utstyret og den lokale kompetansen du treng for gode opplevingar i Suldal!

TEL. 52 79 72 40 • DU FINN OSS PÅ FACEBOOK

• Godkjent bilverkstad • EU kontroll

99 55 77 99

• Lakkering • Bilskade • Bilglass

• Antirust • Dekk & felg • Storbil

suldal-billakkering.no

S A U DA

MARIE OG MILLIE FINNER FOLK!

S A U DA

Alle lyder dempes, og det blir dørgende stille i det snømassene fanger meg. Over meg ligger en meter tettpakket snø. Et ekte snøskred ville vært l ivstruende, men jeg ligger altså nedgravd i en snøhule fanget av et liksom-skred. Jeg har ingen mulighet til å komme meg ut på egenhånd. Redningshunden Millie er på saken og jobber energisk for å få meg ut i live! T E K S T & F O T O Å G E FJ E L L H E I M M I DT H U N

adde jeg vært begravd i et ekte snøskred ville jeg nå vært låst i betongfast snø uten mulighet for selv den minste bevegelse. Men denne gangen er det bare en øvelse – og jeg ligger varmt og komfortabelt på et liggeunderlag med en fjellduk over meg. Nå venter jeg bare på å bli reddet. Stillheten brytes av en energisk krafsing i snøen. Plutselig bryter to ivrige labber gjennom snøhuleveggen så snøspruten står. En logrende Millie stuper inn i snøhula og får leken sin som belønning for innsatsen. Det er dette hun har øvd på i åresvis - og det er dette

livet som gir mening for en topptrent lavinehund! Valpen Millie kom inn i livet til Marie Hoff Thomassen (28) for seks år siden. – Hun er født i Sauda hos noen venner av meg og er resultatet av en tjuvparing, humrer Marie. Men om unnfangelsen skjedde ved et uhell så skulle første møte bli et aldri så lite lykketreff for de to. Millie ble med Marie nordover til Tromsø og viste tidlig lovende takter. – Det var ett eller annet med egenskapene hun viste, og vi begynte fra et halvtårs alder å trene på grunnleggende

Fri | Nr.1 | 2022

ferdigheter som lek, lydighet, søk og apport. Da hun var ett år begynte vi aktivt å trene sammen med Norske Redningshunder i Tromsø, forteller Marie. – Det var pappa som kjente til NRH og han hadde tipset meg om det litt tidligere. Jeg var opptatt av å la Millie få bruke de evnene hun hadde, samtidig som min egen interesse for friluftsliv gjorde at veien til redningshundmiljøet ble naturlig. Norske Redninghunder sin kursstige er lang og krevende og man kan sertifiseres til bruk innenfor tre retninger; Lavinehund, redningshund (tidligere kalt

S A U DA

Dynamikken mellom hund og hundefører er imponerende. Millie og Marie har etablert sine tydelige rutiner. Med ro og systematikk rigges ustyret effektivt sånn det skal være før noen enkle kommandoer sender Millie ut i søksmodus.

ettersøkshund) og USAR (urban søk og redning). For lavinehund går man gradene fra C til B og sist til A-godkjenning. For redningshund og USAR er det B og A-godkjenning som gjelder. Innen høsten 2021 hadde Marie og Millie oppnådd alle de høyeste målene sine – A-godkjenning innenfor alle de tre mulige sertifiseringene i NRH. Det er en prestasjon som henger høyt og er langt fra alle forunt å oppnå! Dedikasjon og enorme mengder trening er helt nødvendig for å lykkes. Mange har sett NRKs tv-serie «Redningshundene» denne vinteren. Serien gir god innsikt i hverdagen for

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

«Det har kostet mange hundre tusen kroner, utallige treningstimer og uvurderlig støtte fra familien for å komme til det nivået vi er nå.» MARIE HOFF THOMASSEN

en ekvipasje i Norske Redningshunder. Øving, kurs og sertifisering er én ting, men det er først som operativ hunde ekvipasje at redningsjobben blir virkelig. Til tider kan det bli dramatisk, noen ganger med negativt utfall og funn av omkomne, men heldigvis ender de fleste aksjoner med en lykkelig utgang. – Vårt første oppdrag var en aksjon der utfallet var negativt, minnes Marie. Vi var ikke direkte involvert på funnstedet, men det var lærerikt å delta i fullskala søk som en del av lagspillet en slik leteaksjon er. Ikke alle kan gjøre funnet, men det kan kreve mange ekvipasjer som jobber sammen for å dekke store leteområder, forklarer hun. – På vei hjem fra vår første leteaksjon fikk vi utkalling til ny aksjon. Jeg tenkte at vi kanskje kom til å være eneste tilgjengelige hundeekvipasje fra NRH, noe som viste seg å stemme. Mange av de andre hadde reist hjem for å hvile ut, mens vi fremdeles var i bilen og relativt nær søksområdet. Millie og jeg var også slitne, men jeg tenkte at det er nå vi er

Fri | Nr.1 | 2022

her og ikke minst trenger vi erfaringen! Jeg snudde bilen, svingte av i et veikryss og møtte opp som første hundefører på stedet. Vi startet søket og gjorde det vi kaller et positivt funn, forteller hun. Det ble et godt øyeblikk og en kjekk opplevelse som har festet seg i minnet. I ettertid opplevde hun at både personen hun reddet og familien tok kontakt for å uttrykke sin takknemlighet. - Sånt er selvsagt veldig hyggelig, og bare det ene funnet der gjør at alle timene og alle utgiftene er verdt det. Senere har det blitt over 70 utkall til leteaksjoner – med deltakelse på mange av dem. Men naturlig nok passer det ikke alltid å stille på alle utkallinger siden man har andre plikter i hverdagen. – Ofte kan det være sånn at vi starter å kjøre, men i løpet av bilturen får vi melding om funn og avsluttet aksjon, og da er det jo bare å reise hjem igjen. Det er bra, spesielt for de pårørende, når aksjoner kan avklares og avsluttes fort, konkluderer hun.

S A U DA

Å ligge under snøen – selv om det bare er en øvelse – er ingen ønskesituasjon. Å komme seg fri fra snømassene og få se dagslys igjen er mildt sagt en befriende følelse.

Livet som nordlending og student er over og Sauda har blitt adresse for Marie og Millie igjen. Nå har Marie endret karrierekurs og fokus må være på egen utdanning de nærmeste årene. Som tømrerlærling hos Byggmester Sondre Birkeland gjør hun sitt beste for å hamre ut framtida på en måte som gjør at hun kan tjene til livets opphold og samtidig opprettholde nivået som redningsekvipasje. – Det har kostet mange hundre tusen kroner, utallige treningstimer og u vurderlig støtte fra familien for å komme til det nivået vi er nå. I rednings hundmiljøet sies det at det først er som godkjent ekvipasje at det virkelig begynner, og Marie har et genuint ønske om at hun og Millie skal få videreutvikle sine egenskaper. Dermed må de to kompanjongene belage seg på å reise til andre redningshundkollegaer i landet for å trene på relevante scenario. Det arrangeres årlige hovedkurs for trening og testing som også

er viktige å delta på. Og både hund og hundefører må regodkjennes med jevne mellomrom. – Ideelt sett hadde det vært lettere tilgang på treningsområder og flere aktive redningshunder lokalt. Jeg håper miljøet kan utvikles i årene som kommer. Når det er sagt så har jeg kontakt med miljøer både på Haugalandet, i Sirdal og i Setesdal der jeg kan bli med på samtrening og få tilrettelagt for litt mer krevende øvelser, forteller hun. – Men ekstra kjekt var det da jeg nylig fikk spørsmål fra andre her i Sauda som er nysgjerrige på en fremtid i Norske Redningshunder. Ingenting hadde vært

Fri | Nr.1 | 2022

bedre enn det så vi krysser fingrene og labbene for at flere vil gå samme vei som Millie og meg – og at vi kan få flere lokale redningskollegaer på sikt, avslutter Marie forhåpningsfullt. •

ÅTVARING Farlege høgspentlinje på grunn av store snømengder Farlege høgspentlinjerpå grunn av store snømengder

Det er nå ekstra mykje snø i høgheia, og derfor spesielt fare for kraftlinjer. Det er nåmykje ekstrasnø mykje høgheia, og derfor spesielt fare for kraftlinjer. I år med kansnø det ivera låg avstand til kraftliner. Linene er spenningsIførande, år med og mykje snømed kan låg det avstand vera lågvil avstand tilvera kraftliner. Linene er spenningsstader normalt tydeleg merka. førande, og stader med låg avstand vil normalt vera tydeleg merka. Forholda kan endre seg raskt, så prinsipp: Hald avstand. Forholda kan endre seg raskt, så prinsipp:ogHald avstand. Me oppmodar om respekt for inngjerding skilting. Me oppmodar om respekt for inngjerding og skilting.

Farleg is på regulerte vatn og vassdrag som er påverka av reguleringa Farleg is på regulerte vatn og vassdrag som er påverka av reguleringa

Isen kan vera utrygg på vatn som er regulert av Statkraft Energi AS, Ulla Førre. Isen kan gjeld vera utrygg på vatn som ier regulert Statkraft EnergiavAS, Ulla Førre. Spesielt dette rundt inntak, kanalar ogav ved innog utløp overføringstunellar. Spesielt gjeld dette rundt ved innog Ved utløplåg avmagasinfylling overføringstunellar. Varierande vasstand fører inntak, generelti kanalar til svak og is langs land. og Varierande vasstand fører generelt svakfare is langs land. Ved låg magasinfylling og ved nedtapping av magasin, kan dettilvera for ras av isblokker, og at isen langs ved magasin, kan detervera for ras at må isendifor langs landnedtapping vil sprekka.avDesse sprekkene oftefare gøymde av av eit isblokker, snølag, ogogdet land vil sprekka. Desse sprekkene ofte av eit snølag, og det må difor utøvast stor aktsemd ved passeringerinn oggøymde ut på isen. utøvast stor aktsemd ved passering inn og ut på isen. Viser til NVE's iskart.no der du finn meir opplysningar om ulike områder. Viser til NVE's iskart.no der du finn meir opplysningar om ulike områder.

Velg trygg rute, respekter skilting og inngjerding Velg trygg rute, respekter skilting og inngjerding

Områder med spesielt stor risiko blir inngjerda og merka. Statkraft markere også Områder med med spesielt stor risiko Dette blir inngjerda merka.med Statkraft markere trygge ruteval merkestikker. vil vere og områder fare for svak isogså eller trygge medsom merkestikker. Dette vil vere medstraumar fare for svak is eller hulromruteval under snø skuldast temperert vatnområder eller sterke i vassdraget. hulrom under snø som temperertMe vatn straumar i vassdraget. Sjå gjerne iskart.no for skuldast meir informasjon. bereller om sterke at merka ruter vert følgt og Sjå gjerne iskart.no for meir informasjon. Me ber om at merka ruter vert følgtgjerne og vis respekt for inngjerding og skilting.Forholda kan endre seg raskt, så meld vis respekt forforhold. inngjerding og skilting.Forholda kan endre seg raskt, så meld gjerne frå om usikre frå om usikre forhold. God tur! Minner om at myndigheitene har bedt oss alle om å bidra til å redusere God tur! Minner om at myndigheitene har bedt oss alle bidradet til beste å redusere smitterisiko og sjansen for ulykker. Nærområdet vårt er om nokådifor smitterisiko ogdette sjansen forMe ulykker. Nærområdet er og noktrygg difortur! det beste turalternativet året. ynskjer alle ein god,vårt lokal turalternativet dette året. Me ynskjer alle ein god, lokal og trygg tur!

Ønskjer du ytterlegare informasjon, kan du ta kontakt med Statkraft: Ønskjer duv/ytterlegare informasjon, kan44du03 taeller kontakt med Statkraft: Ulla Førre Bjørn Sandvik, tlf. 48 16 Ulla v/ Bjørn Sandvik, tlf. 48 16 44 03 eller Kjell Førre Ove Nærheim, tlf. 952 34 351. Kjell Ove Nærheim, tlf. 952 34 351. Statkraft Energi AS, Ulla Førre, 4237 Suldalsosen, tlf. 52 79 32 20 Statkraft Energi AS, Ulla Førre, 4237 Suldalsosen, tlf. 52 79 32 20

S U L DA L

GODLYD FRÅ VETRHUS Om nordmenn er født med ski på beina, kan ein seia at shetlendarane er født med instrument i hendene. For Mark Laurenson har fela vore fast følgesven heile livet. Då er det ikkje rart at det var nettopp denne som førte han til ho som skulle bli kona hans. Nå dyrkar tømraren frå Shetland både musikk og det gode liv saman med si Åshild Vetrhus og døtrene Lisbet (5) og Sina (8) på Vetrhus i Suldal. T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

«Me har bevisst valt dette livet, og då føl det sjølvsagt ein del bilkøyring med på kjøpet.» ÅSHILD VETRHUS

Åshild og Mark har fantastisk utsikt over Suldalsvatnet frå huset som arkitekt Mari Bråtveit har teikna. Foto: Maria Klungtveit.

e tek av riksveg 13 på Nesflaten. Etter ein lang u-sving innerst i Roaldkvam tek den smale vegen oss nedover på motsett side av Suldalsvatnet, som i dag er kledd i duse slør som minner om at våren er nær. Etter avkøyrsla ned til Bråtveit krummar vegen seg oppover, og aukande snømengder vitnar om at me klyv høgdemeter mot garden Vetrhus. Og der på knatten står huset deira. Perfekt i stil med den svimlande

utsikten, noko arkitekt Mari Bråtveit må ha hatt i mente då ho teikna heimen deira som ligg open og luftig ut mot verda. For tida er dei vikarierande gardbrukarar på heimegarden litt lenger oppe i lia, i tillegg er dei begge utøvande musikarar, han tek oppdrag som teknikar og ho er djupt engasjert i lokalpolitikken. Dette er i tillegg til dei faste jobbane deira altså. Ein skulle tru at livet var på vengjer og hjul på Vetrhus. Men det som skjer i det store kjøkkenrommet er så langt frå

Fri | Nr.1 | 2022

kaos som ein kan komma. Yngstejenta Lisbet sit fredeleg å teiknar i vårlyset som fløymer inn dei store glasa, mor sit trygt ved sidan av medan far putlar på i kjøkkenkroken. Ein får kjensla av at tida går litt langsamare her oppe. – Me har bevisst valt dette livet, og då føl det sjølvsagt ein del bilkøyring med på kjøpet, seier Åshild. Det er viktig for dei at ungane får vera med på aktivitetar som går føre seg saman med skule – og barnehagevenene på Nes. Men det handlar om

S U L DA L

Begge jentene har kvar si gode venninne i nabolaget. – Heilt fantastisk! ÅSHILD VETRHUS

Bildetekster kommer her. Bildetekster kommer her. Bildetekster kommer her. Bildetekster kommer her. Bildetekster kommer her. Bildetekster kommer her.

balanse, og heimen fungerer som ein slags ladestasjon i det fri. Lisbet er snar med å fortelja at det beste med å bu på Vetrhus er alle dyra. – Det aller, aller kjekkaste er når me gir namn til onkel sine lam om våren. Me har Anis, Kosen, Stjernelys og Jorunn, ramsar ho livleg opp. Etter tre år saman i Oslo skjedde det noko for paret. -Det blei vondare og vondare å returnera over fjellet til

det urbane livet i Oslo for kvar gong me hadde vore heime, seier ho. På spørsmålet om korleis ho greidde å lokka Mark med seg, ler ho varmt mot kjøkkenkroken der han er i gong med ettermiddagsmat til jentene: – Han var meir gira enn meg! Saman med tre rykande ferske kaffikoppar set han seg ved bordenden og seier på overraskande breitt suldalsmål at det å komma til Bråtveit var som å koma heim også for han. Den vesle kaffikoppen

Fri | Nr.1 | 2022

forsvinn mest i dei store arbeidsnevane medan han tek oss med til Shetland. At han blei tømrar av yrke, er ikkje tilfeldig. Han vaks nemleg opp i familiebedrifta kor både far og bestefar livnærde seg med å setje opp komplette hus. – Eg trur eg gjekk på arbeid frå eg var fem-seks år gamal, smiler han. Det blenkjer i dei varme, brune augo hans. Dette er gode minner. At det var fela som blei følgesven og døropnar, har og bestefaren skuld i. For då Mark som liten gut fekk

S U L DA L

Sina kan fort finna på å ta ein folkedans på kjøkengolvet med Lisbet si klimpring som akkompagnement. Dei to døtrene har musikk og dans i blodet.

den i gåve, kjendest det rett frå første stund. – Så godt som alle på Shetland spelar eit eller anna instrument, held han fram. Vidare fortel han om ein musikkkultur som ikkje kan samanliknast med det ein finn her i Noreg. Til og med på skulen er det sett av god tid til øving på dei ulike instrumenta. Shetland lev godt av oljeinntekter som går direkte til musikkutdanning. På den måten får alle same sjansen til å læra seg eit instrument, noko som igjen fører til eit stort musikalsk samhald på kryss og tvers av generasjonar. – Det er som om Suldal skulle brukt kraftinntektene på det same her, seier han. Åshild reagerer spontant: – Me har noko å læra, ja.

Dei undrar seg begge over at estetiske fag ikkje har større plass i den norske skulen enn dei har. – Den logiske høgre hjernehalvdelen har så godt av at den venstre blir stimulert, seier Åshild som er utdanna musikar og musikkpedagog, og jobbar til dagleg som arkivar på Ryfylkemuseet. Her har og Mark fast stilling som museumshandverkar. Folkemusikken har alltid fasinert henne. Songane som har endra seg med generasjonane, men som likevel har ein streng tilbake til et opphavelege. Til det ukjente. – Det er det som er ekte folkemusikk, fortel ho. Best som det er kjem Sina tuslane over tunet med felekassen dinglande i

Fri | Nr.1 | 2022

handa. Ho har vore på speletimen sin. Vel innomhus får ho det travelt med å finna fram perlene sine, ho har nemleg ein plan med venninna si nede i Bråtveit om at dei skal laga armband til inntekt for Ukraina. Mor smiler breitt og fortel at det mest ikkje er til å tru at begge jentene har kvar si gode venninne i nabolaget. – Heilt fantastisk! Me kjem ikkje bort frå spørsmålet om korleis Åshild og Mark møttest. Dei smiler og byrjar å diskutere kva årstal det var. Dei endar på at det var i 2007 at Mark gjesta Columbi Egg i Bergen saman med to andre musikarar. Der møtte dei Åshild saman med sin trio, Tindra, som skulle vidare til Haukeliseterfestivalen dagen etter. Skjebnen ville det slik at

S U L DA L

Sina kjem rett frå speletime og demonstrerer kva ho har lært i dag. Det er ein kyndig far som høyrer etter.

Då Mark som liten gut fekk fela i gåve, kjendest det rett frå første stund.

shetlendarane fekk hyra på same festival. Ikkje lenge etter takka ho ja til den opne invitasjonen over til Shetland som han etterlet seg då dei skilde lag. Resten er historie. – Det er forresten konseptet Columbi Egg med vert Gabriel Fliflet som inspirerte oss til konsertserien Folk på fredag som me framleis arrangerer her i Suldal, smiler dei unisont. I 2010 kom dei altså til bygda. Det som skulle bli eit prøveår, har nå blitt eit komplett familieliv på heimstaden hennar. To små jenter, nybygd hus, vill natur, jakt og gjetarhundar er faktorar som speler godt saman slik at dei nå er akkurat der dei drøymde om. Og musikk sjølvsagt. På tampen spør me om kor

mykje musikk det faktisk er å høyra i huset til dagleg? – Garantert ikkje så mykje som folk trur, ler Åshild, før ho seier at ho syng mykje for jentene slik at dei skal kjenna til dei gamle songane med rot i det

Fri | Nr.1 | 2022

heimlege. Mark melder seg på å seier til slutt: – Ja, så hender det at det blir ein og annan laurdagsdans på kjøkkengolvet med heile familien stundom òg! •

BO HOS OSS I RØLDAL Vi tilbyr overnatting sommer og vinter. 9 hytter, velutstyrte med dusj og toalett, 2 soverom, komfyr, oppvaskmaskin, kjøkkenutstyr, dyner og puter, TV + Parabol og gratis trådløst internett. I tillegg har vi plasser for campingvogn og bobil.

KONTAKT MEG NÅR DU TRENG:

Graving • Slåing • Massetransport Utleige av mann • Brøyting og strøing • Vegvedlikehold HELD TIL I JØSENFJORDEN, ARBEIDER I HEILE REGIONEN.

Foto frå Norsk Stein avd. Jelsa

Daniel Gjil tlf. 924 62 249 facebook.com/GjilMaskin • gjilbygdeservice@outlook.com

Ligger i vakre og rolige omgivelser, 200 meter forbi Røldal stavkirke, 500 meter til COOP.

RØLDA L HYTTEGRE N D CAMPING & CARAVAN

Booking Tlf. 900 54 464 eller adm@roldal-camping.no www.roldal-camping.no

Se ledige stillinger på vår facebookside: facebook.com/norskstein Se også vår nettside for mer informasjon om selskapet: norsk-stein.no

Norsk Stein Jelsa er Europas største pukkverk med en årlig produksjon opp mot 12 millioner tonn stein. Vi har 200 faste ansatte ved vårt anlegg, 10-20 lærlinger, traineer og YSK-elever. Medregnet underleverandører, entreprenører og innleie har totalt 280 personer sin arbeidsplass på Norsk Stein Jelsa. Organisasjonen består av flere avdelinger, brudd, drift, ferdigvare, elektro, vedlikehold og en administrasjonsdel som inkluderer økonomi, HR, Agent og ledelse. Produksjonen på Norsk Stein Jelsa er en prosess som foregår i flere steg og involverer over 160 personer. I eksisterende steinbrudd er det nå mulig å ta ut ytterligere 150 millioner tonn. Et nytt uttaksområde er under planlegging, og samlet ressurs i det området er over 1.000 millioner tonn.

Se lærling-filmene våre på norsk-stein.no

HVA HVIS DU PUNKTERTE HER? Lena T. Steine

Autorisert rekneskapsførar

Med Bridgestone DriveGuard kan du kjøre opp til 80 km med punktert dekk.

465 37 520 | lena@suldalokonomi.no | www.suldalokonomi.no

TJELMANE DEKKSERVICE AS

Garaneset, 4230 Sand Tlf. 52 79 74 77

GRAVING, BORING GRAVING OG SPRENGING BORING

& SPRENGING

KAN ÒG HJELPE MED: ÒG HJELPE MED: • VegarME ogKAN tomter Vegar og tomter • Kraning og transport • Kraning og transport Flytting med maskintralle inntil 20 tonn • Flytting med maskintralle inntil 20 tonn Utleige av kompressor og boreutstyr • Utleige av kompressor og boreutstyr • Hoppetusse

Klungtveit Maskin AS

Våren 2022 på Nesasjøhuset Kvitebjørnen er ei interaktiv utstilling for born basert på forteljinga av den lokale forfattaren Rasmus Løland. Her kan du sitje inni ein diger Kvitebjørn og høyre eventyret, du kan klé deg som prins eller prinsesse og dansa i spegelsalen. Du kan klatre i dei 3 slotta og kanskje finn du nashornet?

Me viser og utstillinga Vølt om norsk vølingstradisjon Museumsbutikken er open og her kan du kjøpa noko å drikke/ete, me har bøker, handverksprodukt, musikk, leiker og mykje meir

Velkommen til oss!

Sjekk heimesida vår for opningstider og fullt program ryfylkemuseet.no

S A U DA

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

Tar søndagsturen på måndag

For åtte år sidan flytta Espen Gya og familien inn i prestebustaden på Fløgstad. Den nye soknepresten fann seg fort til rette både i kyrkjelyden og på Fløgstad. T E K S T R O A R L U N D F O TO L I S E B J E L L A N D

-E

g har alltid vore glad i naturen. Der har eg alltid søkt fred og ro. Eg vaks opp på Randaberg. Der er høgste fjelltoppen Randabergfjellet 80 meter over havet. No bur eg i ein kommune med noko høgare fjell. Frå stovevindauget kan eg sjå store delar av den vakre fjellheimen i Sauda. Og er du oppvakse på Nord-Jæren, har vandra på myrene i heimekommunen på fotojakt, har studert nokre år i Stavanger og jamvel vore prest i Paris fem år, var det nok lenge mellom dei dagane Espen

Fenris og Espen er klare for ein ny tur. Saudafjellet venter.

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

Fenris finn like stor glede i å sjå ut over Norges tak som å studera eit hyttetak. Og Espen finn glede i foreviga turopplevingane. Kameraet er alltid med på tur. Foto: Espen Gya.

kunne gje seg til fjells mot toppar og nutar. I Sauda fekk han endeleg sjansen, og den ville han nytte. Han gjekk systematisk til verks. Tidleg laga han seg ei liste over alle toppane i Sauda med stigning over landskapet på 100 meter eller meir. Han fann 37 av dei, og så blei utfordringa å kome seg opp på dei alle. Han hadde drive mange år med sykling, så forma var bra. No kunne systematikaren Espen legge i veg saman med den firbeinte

turkameraten Fenris. – Eg noterer gjerne ned første gongen eg er på ein topp. Eg trur vi har vore saman på om lag 60 nutar rundt i Sauda no. Med kamera og auge for fuglar Men det er ikkje toppteljing og statistikk som motiverer Espen for frilufts opplevingar. Frå ungdomen av har han vore ein ivrig amatørornitolog. Han begynte på myrene i Randaberg og utvida

Fri | Nr.1 | 2022

sørover Jæren. No held den same fredelege jakta fram i Saudafjella. Han seier han kan ein del om fuglar. Og kameraet har han alltid med. – Den største opplevinga mi som amatørornitolog var då eg kom over ein kvitbrystlo på vårtrekk på Jæren. Det er ein tilfeldig og svært sjeldan gjest i Noreg. Eg hadde kameraet klart og fekk knipsa særhendet. I Sauda er ikkje fuglelivet like rikt og variert, men eg gler meg stort

S A U DA

«Det finaste utsiktspunktet i Sauda er Flatskårnuten. Og så er det så greitt at eg berre kan gå rett ut frå døra heime og opp Fløgstadåsen.»

Espen skuar mot Saudas mange fjelltoppar. Søndag – den store turdagen for mange – er arbeidsdag for presten. Måndag derimot, då har han fjellet stort sett for seg sjølv.

når eg får auge på ei ørn langt til fjells. Og kameraet har eg alltid med. Fotografering er mitt oksygen. Det estetiske er særs viktig for meg. Prestane sine søndagsturar går alltid på måndagar, av heilt naturlege årsaker. Då har den nutjagande presten oftast fjellheimen for seg sjølv, det er fred og ro over landskapet. Fenris, ei fin blanding av mops og dvergpincher, er alltid klar for tur. Han må ut kvar dag. Artsblandinga er

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

Hunden Fenris er ein fast turkamerat og har vore med Espen på om lag 60 nutar i Saudafjella. Han er alltid klar for nye turar.

perfekt for dryge fjellturar. Matfar avviser at han har ein «gatemix» som turkamerat. Fenris er ein «designmix», avla bevisst for resultatet. Ingen skiløpar Espen Gya går ikkje på ski om vinteren, fortel han. Det er ikkje oppoverturane på ski han ikkje likar – det er dei som går bratt nedover han ikkje tar sjansen på. Han er redd for å skade ein vilter Fenris med skarpe stålkantar på skia. Difor er Espen blitt ein svoren trugeentusiast. Han har lært seg teknikken. – Eg vil gjerne framsnakke trugegåing. For eit par år sidan gjekk eg til Reinsnuten på knallhardt skareføre. Eg går med litt lengre skritt, og så går eg litt seinare enn når eg er ute ein vanleg hausttur. Det er om å gjere å ikkje få for høg puls. Det er truleg ikkje andre enn eg som har tatt «Sauda Seven Summits» på trugar.

– Yndlingsturen din, kor går den? – Det finaste utsiktspunktet i Sauda er Flatskårnuten. Og så er det så greitt at eg berre kan gå rett ut frå døra heime og opp Fløgstadåsen. Men Skaulen er også fantastisk. Og Kyrkjenuten.

Utsikt mot Sauda. Foto: Espen Gya

Fri | Nr.1 | 2022

«Eg vil gjerne framsnakke trugegåing. Det er truleg ikkje andre enn eg som har tatt 'Sauda Seven Summits' på trugar.» ESPEN GYA

Og sånn kan Espen Gya halde på og ramse opp fjellturar og naturopplevingar som gir han det han er ute etter: Det estetiske i naturen. Og sjølv om han og hunden går aleine, deler han gjerne opplevingane med andre gjennom kameralinsa. Tolv bilete frå saudafjella presenterer han i årets vakre kalender «Sauda i bilder». Inntekta av salet går til «Barn er bra – Sauda». Ingen kan tvile på at frisk fjelluft og det estetiske er viktig for Espen Gya. •

Vi er en del av løsningen! Den norske landbaserte industrien foredler fornybar energi til produkter som er kritiske innsatsfaktorer i det grønne skiftet, og vi er godt i gang med å ta ned våre egne klima- og miljøfotavtrykk ytterligere. Veien videre handler om innovasjon og utvikling. Eramet Norway, som eier ‘fabrikken’ her i Sauda, og to andre mangansmelteverk i Porsgrunn og Kvinesdal, har investert mer enn tre milliarder kroner siden 2000 for å videreutvikle de tre verkene. Vi er i dag en av verdens reneste produsenter av manganlegeringer, som brukes for å øke kvaliteten på stål. Her i Sauda er vi en arbeidsplass for om lag 200 personer og rundt 25 lærlinge lærlinger. Pilotperioden for vår massive Jenbackermotor som produserer elektrisk og termisk energi av ovnsgass, går mot slutten. Vi kan vise til utmerkede resultater. Og arbeidet vårt med karbonfangst skyter fart med mer ressurser. Vi kommer til å rekruttere mange nye medarbeidere i løpet av de neste årene. Har du lyst å bli en av oss og bli med på den spennende utviklingen som vi står ovenfor? Ledige stillinger lyses ut på finn.no. Følg oss på LinkedIn www.eramet.no ww www.eramet.com

Kortreist hyttelykke Det er få som har så kort vei til hytta som Kirsten Vetrhus. 6,9 kilometer for å være helt nøyaktig. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

S U L DA L

«Denne plassen har alltid vært kjær for oss.» KIRSTEN VETRHUS

et lille, røde huset ved den nedlagte filialen på Ritland ligger tett på riksvei 13. Biler og tungtrafikk dundrer forbi stuevinduet i høy fart, noe som overhodet ikke ser ut til å ta gleden bort fra hyttelivet. Veldig ofte står en bil parkert utenfor og det kommer lys fra vinduene. Nysgjerrigheten tok overhånd, hvem er det som har denne plassen, og har det lille huset en historie verdt å vite om? – Nøyaktig hvor gammelt huset er, vet jeg ikke, men det ble flyttet hit på 1920-tallet. Før det stod det på Litlanes,

på den andre siden av Lågabrua, forteller hytteeier Kirsten, som har tatt «den lange ferden» fra Suldalsosen hvor hun bor i en av de nye leilighetene. Huset viser seg å ha vært i familien i tre generasjoner og det var oldefar til Kirsten, Torstein Torsteinson og kona Martha som først bodde her. Han drev skomakerverksted i kjelleren, mens hun hadde hendene fulle med de sju barna som de etterhvert fikk. I den lille hagen dyrket hun grønnsaker og hadde høner. – Skomakerstolen etter oldefar har

Fri | Nr.1 | 2022

vi fremdeles, den står oppe på loftet som et minne om familiens historie. Torstein døde tidlig, og oldemor ble boende i huset frem til hun døde i 1952. Det ble siden morfar, Olav Ritland, som overtok, men det var etter at han hadde flyttet til byen. Kirsten er selv født og oppvokst på Ullandhaug, men har i alle år tilbragt mye tid på hytta i Suldal. Nylig ble det hun som tok over etter foreldrene med avtale om at de får bruke stedet så lenge de kan og vil. – Hele storfamilien har minner herfra og vi samles ofte i helger og ferier.

S U L DA L

«Her kommer en sitattekst som er verdt å lese.» NAVN

Gyngestolen til oldefar, Torstein Torsteinson, godt brukt og fremdeles i bruk.

Denne plassen har alltid vært kjær for oss, det er derfor det til stadighet er folk og biler å se når man passerer, smiler Kirsten og viser vei inn i kjøkkenet etter en «guided tour» i den lille hytta. Snart står to varme kaffekrus på bordet. På veggen henger et maleri i gullramme som viser huset den gang det var hvitmalt med blå karmer. Foran den fint beplantede hageflekken ses en riksvei av en litt enklere standard enn i dag. I b akgrunnen ruver den velkjente silhuetten til Vinjanut. – Det var enkle forhold her da jeg var barn, med utedo og uten innlagt vann. Men vann var aldri et problem, vi hadde hele Ritlandsvatnet like ved å ta av.

Marta og Torstein etter at huset ble flyttet der det står i dag.

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

Til høyre: Den nedlagte butikkfilialen står den dag i dag. – Jeg var en skikkelig pappajente som liten og jeg husker far kunne stikke til meg litt penger med beskjeden «spring over i butikken og kjøp is». Så far og jeg lå titt og ofte i sengen og spiste gullpinne til frokost, ler Kirsten.

Ved utløpet av Ritlandsvatnet ble klærne vasket.

På 90-tallet ble huset påbygd drøye fem kvm og ble med det 40 kvm totalt. Tilstrekkelig til å gjøre k jøkkenet litt større og få et enkelt bad for snurredassen. Ellers er mye beholdt som det var.

Der badet vi også masse om sommeren, og jeg husker godt mormor som satt ved utløpet og vasket klærne våre. Morfar var en ivrig fisker og kom hjem med fin aure som gled ned på høykant til kvelds. Stekt med franskbrød til. Ofte kunne de være tre familier samlet pluss mormor og morfar. Det lå voksne og barn i hver krik og krok på de 35 kvadratmeterne. – I dag tenker jeg på hvordan det overhodet var mulig å være så mange samlet i dette huset, men alt går når man

er innstilt på det. Kravene vi hadde den gang var ikke store. Det var et paradis for en liten jente å få være her to måneder i strekk hver sommer, jeg ville aldri vært det foruten. Som 16-åring dro hun en påske på dans i Suldalsosen. Der stod en kjekk odelsgutt fra Vetrhus som raskt fikk et godt øye til den fine byjenta. Varme følelser oppstod og Kirsten forlot byen og ble bondekone på Vetrhus. To ble til syv da tre jenter og to gutter kom til verden. Nå

Fri | Nr.1 | 2022

er alle ungene ute av redet og Kirsten har flyttet fra Vetrhus til mer sentrale strøk i Suldalsosen. For da ekteskapet tok slutt for noen år siden, var det uaktuelt å reise tilbake til byen. – Det er Suldal som er hjemme for meg, det har det i grunnen alltid vært. Drømmen er å flytte permanent på hytta. Jeg putler i hagen, går turer og kjenner i hele meg at det er godt å være her. Folk ler når jeg sier at jeg skal på hyttetur, for det er jo ingen som har hytte fem minutter unna hjemmet sitt. Men joda,

S U L DA L

Huset frå den gong det stod på plass Bruno, og det var Ola J. Bergjord og kona Kari som budde i det (altså før Marta og Torstein Ritland og borna kom i 1914). Eigar av foto: Olaf Bergjord.

SMEASLEKTO

det går an. Når jeg kommer hit går jeg inn i et annet modus, fra hverdagsliv til hytteliv. Hun har bare ett ønske, sier hun, og det er at det lange, rette veistrekket utenfor blir omgjort fra 80 til 60 sone. Bilene kjører altfor fort og lufttrykket fra tungtrafikken kan få hele hytta til å riste. – Det holdt nesten på å gå galt en gang far stod i stigen og malte. En trailer passerte, far måtte klamre seg til taket for ikke å bli deise i bakken av trykket. Så kraftig var det at bord og parasoll veltet og føyk av gårde. •

Smeaslekto var ei stor og viktig slekt i Nedre Suldal, ei slekt av handverkarar, særleg smedar, og jordarbeidarar/ dagarbeidarar. Slekta stamma ned frå ekteparet Jo (Jon) Torsteinsen (Herabakka) og Kari Osmundsdotter (Sunnvoll), som budde på husmannsplass Litlaneset under Ritland frå midt på 1820-talet, eit nes i Suldalslågen. Skomakaren Torstein Torsteinsen Ritland, med kona Marta Kjestina frå Berakvam i Jelsa, kjøpte eit hus på plass Bruno, rett på austsida av Lågabruno, og vart dei siste husmannsfolk der. Lågabruno var ein samlingsplass og eit lite sentrum i Nedre Dalen. På vestsida av Lågabruno budde den kjende smeden Jo Ritland, og familien hans. Jo og Torstein var brør og budde altså på kvar si sida av den første brua i dalen, sett opp på slutten av 1700-talet. I 1921/22 flytta Marta og Torstein Ritland frå Bruno til den såkalla Ritlandsbakkjen og tok huset med seg. På Ritlandsbakkjen sto det òg ei lita løa, og ekteparet hadde gjerne nokre sauer som dei fekk hausta gras til andre plassar. Det var ikkje jord til bygseltomta. Tekst og foto frå Ernst Berge Drange, Suldal. Gardar og folk b.I, s.444 og s.329.

Fri | Nr.1 | 2022

Alt i naturstein til i naturstein Kom til oss om du vilAlt ha hjelp forblending og til hage og hage Me vil atgrunnarbeid fleire skal få oppleva med på forblending tomta di. forblending og hage kor fint me har det i Suldal! Me viltilatoss fleire få oppleva Kom omskal du vil ha hjelp kor fint me har det i Suldal! med grunnarbeid på tomta di. Kom til oss om du vil ha hjelp med grunnarbeid på tomta di.

olafisketjon.no

post@olafisketjon.no

tlf. 52 79 91 86 post@olafisketjon.no tlf. 52 79 91 86 etabl. 1957 etabl. 1957

• Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging • Containertransport

Alt i naturstein Alt Alt ii naturstein naturstein

…me finne nok ei løysing…

post@olafisketjon.no tlf. 52 79 91 86 etabl. 1957

TaOlakontakt - me finn nok løysing! Fisketjøn AS er godkjend Miljøfyrtårn og arbeider for Ta kontakt - meeifinn nok ei løysing! å minimera miljøpåkjenninga i oppdrag og i eiga verksemd.

post@olafisketjon.no •kontakt tlf. 52 79 91 86 • www.olafisketjon.no - me finn nok ei løysing! Tlf. 982 66 183 of.as@suldal.com Ta – tlf 52799186 - www.olafisketjon.no

post@olafisketjon.no •kontakt tlf. 52 79 91 86 • www.olafisketjon.no Ta - me finn nok ei løysing! of.as@suldal.com – tlf 52799186 - www.olafisketjon.no of.as@suldal.comTa – tlf 52799186 www.olafisketjon.no Tlf. 982 66 183 kontakt - me- finn nok ei løysing! Dag Fisketjøn • Tlf. 52 79 91 86 • Suldalsvegen 1574 • post@olafisketjon.no

Tlf. 982 66 183 of.as@suldal.com – tlf 52799186 www.olafisketjon.no post@olafisketjon.no •kontakt tlf. 52 79 91 86 • www.olafisketjon.no - me finn nok ei -løysing! of.as@suldal.com Ta – tlf 52799186 - www.olafisketjon.no

Knut Rødde tlf. 982 66 183 Øystein Fosse tlf. 982 66 197 Knut Rødde tlf. 982 66 183 post@randoystein.no post@randoystein.no Øystein Fosse tlf. 982 66 197 Knut Rødde tlf. 982 66 183 www.randoystein.no www.randoystein.no Øystein Fosse tlf. 982 66 197 post@randoystein.no post@randoystein.no www.randoystein.no www.randoystein.no post@randoystein.no post@randoystein.no www.randoystein.no www.randoystein.no

of.as@suldal.com – tlf 52799186 - www.olafisketjon.no

SULDAL VVS - din lokale røyrleggjar

Med lager på Sand, er me sentralt plasserte til å ta oppdrag i heile Suldal kommune.

ÅPNINGSTIDER Mandag–fredag 7–23 Lørdag 8–21 EXTRA SULDAL Du finner oss i hjertet av Sand sentrum!

Mail; post@suldalvvs.no Tlf; 481 00 421

Tlf 468 84 982

rin

LOKALE FAGFOLK firmapost@kv-bygg.no 52 790 630

s Hu

R te,

ite bil

Med godt kvalifiserte og lokale handverkarar, og kvalitet i alle ledd, er me eit trygt førsteval – anten jobben er stor eller liten.

Vel kvalitet! Vel tryggleik! Vel oss!

» Slamtømming/spyling » Graving » Transport » Kraning » Containerutleige » Pressing av hydraulikkslangar » Landbruksverkstad Med lang og brei erfaring er lista lang over kva me kan utføra for deg.

post@klungtveit.com | 52 79 29 70 / klungtveit.com

S A U DA

Flotte ferieturar på Vestlandet sette fyr i d raumen om å driva sin eigen campingplass. Då ein m oglegheit i Saudasjøen dukka opp, slo den tyske Kitzmann-familien til. At det forventes komler på menyen kvar torsdag visste dei neppe dengang. T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

Kålrabistappe, komle, kjøt og bacon! Slik skal det vera, smiler lærling Samiraa Lemm (t.v), kokk Kathrin Lemm og dagleg leiar Petra Kitzmann.

ALDRI EIN TORSDAG UTAN

S A U DA

Kathrin Lemm har full kontroll på kjøkkenet og Philip Kitzmann er klar til å servera. Då dei knekte den siste krydderkoden var det tradisjonelle komlemåltidet på plass, akkurat slik gjestene likar det. Dei har respekt for tradisjonen og er glade for at det nå står komla på menyen kvar torsdag i Sjøen 12 i Saudasjøen igjen.

å er dei entusiastisk på plass og finn arbeidsdagane like givande som dei drøymde om. Men det var ein ting dei måtte gjera for å vinna saudabuens fulle gunst – dei måtte læra seg å laga komla! – Då gjestene byrja å spørja etter komla, skjønte me at me måtte bretta opp erma. Me fann og fort ut at komla ikkje er noko ein tullar med, seier ein blid barsjef på Sjøen 12. Philip Kitzmann innrømmer at han kan styra eiga begeistring for den tunge norske tradisjonskosten, men seier at det betyr ingenting kva han meinar så lenge kundane er nøgde. I haust tok dei sambygdingane på ordet, og med stor respekt for retten, inviterte dei til prøvesmaking blant tidlegare faste kundar. – Då me hadde finjustert litt på krydderet, var me der!

Det er torsdag og sjølvaste heilagdagen for komla. Ute er det smågrått og hustre, inne knitrar det godt i den store peisen og på borda i det heimekoselege, store lokalet brenn levande lys. Phillip tar ein siste sjekk med kjøkkenet og får klarsignal. Det er framleis folketomt og stille. Stille før stormen. – Berre vent litt nå, når klokka nærmar seg to, skjer det noko, seier han. Ola Daniel Tveit blir galant ført til bordet sitt og tek seg tid til ein drøs. – Detta med komla får dei til her, det er sikkert, seier han. Han er oppvaksen med komla og finn det flott at han framleis kan eta noko av det han likar aller best. – Ja, eg kjem til å bli «tittgjengde» her eg, smiler han. I det tallerken kjem rykande varm til bordet, fortel han om austlendingen han hadde på besøk.

Fri | Nr.1 | 2022

– Han er den einaste me kjenner som ikkje likar komla! ler Irene Thomassen mot ektemannen Jan Reidar. Dei er ute og kosar seg saman med far hennar Jan Reidar Melby (t.h.).

S A U DA

– Tenk, han likte ikkje komla! Han ristar på hovudet før han set gaffelen i første komla.

«Då me hadde finjustert litt på krydderet, var me der!»

Mor Petra Kitzmann, som er dagleg leiar på campingplassen, kikkar innom og smiler ut over gjestane som kosar seg i lokalet. Ho fortel at trass korona, har dei fått ein god start her nede i sjøkanten. – Eg meinar plassen har stort potensiale! Og eg er takksam for det gode samarbeidet me har med Sauda skisenter, Saudaguiden og andre. Ho fortel at dei samarbeidar blant anna om skipakkar til tilreisande, noko som fører til godt belegg på camping plassen, samt klingane mynt i afterskikassa. Vidare seier ho at alt er avhengig av

KOMLE, KOMPE, RASPEBALL, BALL, KLUBB, POTETBALL.. Kjært barn har mange namn. Rasepballens historie føl potetas historie. Poteta blei vanleg i Noreg i overgongen til 1800-talet. Poteta gav større og meir stabile avlingar enn korn, difor blei det eksperimentert med å drøya mjølet med potet i slunkne tider. I kokt tilstand fann ein ut at det var enkelt å baka med poteta og med det blei det både potetkaker og flatbrød. I rå tilstand var det vanskelegare, men om ein forma potet og mjøl til bollar, kunne ein koka dei. Dermed var komla født. Geografiske skilnadar, namn og tradisjonar til trass, prinsippet er framleis det same.

Fri | Nr.1 | 2022

S A U DA

– Detta får dei te, smiler ein godt nøgd Ola Daniel Tveit.

Ein av dei som sikra seg take away-komla denne torsdagen er Øyvind Haug.

godt samarbeid på ei liten stad. – Det blir vinn, vinn, seier ho nøgd. Det strøymer på i barområdet. Fleire står på vent. Desse har valt ein annan variant, nemleg take away-komla. – Veldig god! Nikkar Bent Arild Austarheim og gi ein tommel opp. Mens han servar kundane, fortel Philip om alle dei løgne vanane som føl med komlemåltidet. – Nokon vil ha vanleg mjølk attåt, andre må ha kulturmjølk, til og med

Fri | Nr.1 | 2022

s ukker er det nokre som vil ha! Men er snar meg å leggje til at det er heilt i orden, her får ein komla slik ein ønskjer. – Vil du òg smaka? spør Petra. Det takkar ein ikkje nei til. Den gode lukta har lenge fått magen til å rumla. Ein raus porsjon beståande av komla, kålrabistappe, små betar av bacon, svinekjøt, potet toppa med strimle sprøsteikt bacon på toppen smakar himmelsk saman med kulturmelka i glaset. Så ja, eg skriv under på orda til Ola Daniel, dette får dei til! •

Storemyr

Hytte i vakre Åbødalen i Sauda?

LEDIGE TOMTER VED STOREMYR I ÅBØDALEN Åbødalen er kanskje den fineste dalen i Sauda med fantastiske turmuligheter, fine badeforhold og naturskjønne omgivelser. Vi har ledige hyttetomter ved Storemyr. Det er strøm til tomtene. Vil du vite mer? Ta kontakt med KARL GUSTAV LOFTHUS TLF. 995 83 025 POST@LOFTHUSMASKIN.NO

= ledige tomter

Ring Jan Martin! Tlf. 454 84 107

Lofthus Gard

Vi hjelper deg med ditt hus- eller hytteprosjekt!

janmd@bergesag.no

Fortell oss om prosjektet og vi kommer på en uforpliktende befaring. Sammen finner vi riktig løsning og pris.

Din personlige prosjektleder sørger for en effektiv prosess i samarbeid med proffe håndverkere.

Så blir jobben gjort som avtalt, og du får kun faktura fra XL-BYGG. Enklere blir det ikke.

Treaskjæret 1, 4200 Sauda Tlf. 52 78 58 20 post.xlbyggsauda@bergesag.no Man.-ons. 07-16, tors. 07-17, fre. 07-16, lør. 09-13

Besøk oss i butikken eller på xl-bygg.no

ADVARSEL ADVARSEL

Bruk Bruk en en lokalmegler lokalmegler når når du du skal skal selge. selge. Til alle som ferdes sittreguleringsområde: reguleringsområde: Til alle som ferdesi iSaudefaldene Saudefaldene sitt På grunn av av tapping somigjen igjen varierende På grunn tappingfra fravåre våre magasin, magasin, som gir gir varierende vannstand er er detdet stor is.Særlig Særlig langs og innløp ved innløp vannstand storfare farefor for usikker usikker is. langs landland og ved og utløp magasinene. og utløp av av magasinene. Husk at snøen kanskjule skjulesprekker, sprekker, groper rasfarlige isblokker. Husk at snøen kan groperogog rasfarlige isblokker. Dersom myesnø snøkan kan det det være til strømførende Dersom detdet er er mye væreliten litenavstand avstand til strømførende kraftlinjer. viktigååholde holde avstand. avstand. kraftlinjer. DetDet er er viktig Se nettportalen www.varsom.no for omom skredfare, Se nettportalen www.varsom.no for mer merinformasjon informasjon skredfare, usikker is og andrefarer farerved ved ferdsel ferdsel i ifjell. usikker is og andre fjell.

GOD TUR! GOD TUR!

De fleste boligselgerne i Sauda og Suldal brukte Aktiv De fleste boligselgerne i Sauda ogsin Suldal brukte Aktiv som megler da de solgte boligen i 2021. som megler da de solgte boligen sin i 2021. Vi er tilstede i lokalmarkedet hver eneste dag. Vi er tilstede i lokalmarkedet hver eneste dag. Kontakt Aktiv Sauda Kontakt Sauda Kurt IngeAktiv Nybru Kurt Inge M: 915 23Nybru 026 M: 915 23 026 kurt@aktiv.no kurt@aktiv.no aktiv.no aktiv.no

EN B B O J NÅR ST A R E J SKAL G LEG E SKIKK

Me utfører graving, muring, brøyting, kantslått, vegvedlikehold, feiing, stålklipping, betongknusing, trafikkdirigering, vedlikehald av grøntanlegg og me har personell til utleige. Kontakt oss!

Lofthus, Åbødalsveien 78, 4200 Sauda Tlf. 995 83 025 • post@lofthusmaskin.no

nye oppdrag! Me er ledige for Kontakt oss for blant annet: nye oppdrag! Spis hos oss eller ta med heim. Vi tilbyr fastfood og pizza.

ger Du rin er! ing – vi br

Kontakt Kontakt oss oss Kontakt oss for blant annet: Kontakt for blantoss annet: for blant annet: for blant annet: – Ferdigbetong – Ferdigbetong

gjerne levert med pumpe – gjerne levert med pumpe – Ferdigbetong Ferdigbetong Kontakt osspumpe gjerne levert med gjerne levert med pumpe – Grus og jord – Grus og jord blant annet: til for gårdsplass og plen – Grus og jord til gårdsplass og – Grus og jord plen

Ferdigbetong til – gårdsplass og plen

til gårdsplass plen – gjerne levertog med pumpe – Betongarbeider Betongarbeider murer, trapper, fundament – Betongarbeider murer, trapper, fundament – Grus og jord – Betongarbeider murer, trapper, fundament

til gårdsplass og plen murer, trapper, fundament – og sprengning – Graving Graving og sprengning til –veger ogog tomter Betongarbeider – Graving sprengning til veger ogtrapper, tomter – Graving sprengning murer, fundament til veger ogog tomter til veger og tomter – Gode tilbud – Gode tilbud Graving og sprengning –– det ertilbud gratis! – til er veger og tomter – det gratis! – Gode Gode tilbud

Tlf. 401 47 376 • Rådhusgata 30, Sauda

– det er gratis! –– det er gratis! Gode tilbud

Følg oss på Facebook og Instagram!

– det er gratis!

Tlf. 52 78 54 00 Tlf. 52 78 54 00 www.brselvik.no Tlf. 52 78 54 00 www.brselvik.no Tlf. 52 78 54 00 www.brselvik.no Tlf. 52 78 54 00 www.brselvik.no

www.brselvik.no

NYTT KJØKKEN

– DRØMMEN STARTER HOS MONTÉR SAUDA

VI HAR GARANTERT ET KJØKKKEN SOM PASSER FOR DEG

Bestill gratis tegnetime

Kontaktperson kjøkken: Cecilie Birkeland, e-post: cecilie.birkeland@monter-sauda.no, tlf: 947 95 042

Montér Sauda

Saudavegen 30, 4200 Sauda • Tlf: 52 78 56 00 Mandag - fredag: 07.00 – 17.00 Lørdag: 09.00 – 15.00

S A U DA

Heldigvis er det slik at «snåle» situasjoner til slutt ofte blir en god historie. Her kommer en fersk opplevelse fra fjellheimen i Sauda.

Nødhjelp på Ravnafjell TEKST KÅRE RØD ILLUSTRASJON GUNNAR GAUTHUN

å en flott dag i begynnelsen av mars kjørte jeg til Svan dalen, og med nye feller under skiene begynte jeg å sige oppover mens jeg holdt øye med et par busslaster med ungdomsskoleelever fra Stord som neppe hadde hatt mye snø under skiene i vinter. Sola hadde ikke tint noe særlig ennå, og flere av stordabuene ville nok i flere dager kjenne at de har vært på ski. Etter en times tid var jeg på Smalanuten, og løypene ned fra Ravnafjell på 983 m.o.h. virket fristende, så hvorfor ikke? Av erfaring vet jeg at det ofte kan være kjølig på Ravnafjell, så derfor passet det godt med en pause oppi en passe bratt skråning. Vindstille og kaffe med noko attåt pluss dagens avis. «Kan eg ha det bedre enn eg har det nå? synger Saudas egen Bjørn. «Kartleser Rød» tok så et kjapt overblikk og fant ut at det kunne være kjekt for en gangs skyld å komme opp til Ravnafjell fra høyre side. Dette viste seg ikke overraskende å være en relativt dårlig idè, men med den høye masta på toppen like foran meg var det bare å ta et såkalt «magadrag» opp den siste skråningen. Vel oppe så jeg et ungt par som satt mellom hytta og masta. I en slik setting snakker man jo med alle, og ganske kjapt forstod jeg at de ikke skjønte «sausisk». De viste seg å være tyske

Fri | Nr.1 | 2022

studenter på skiferie i Norge, men de slo heldigvis om til engelsk. E gentlig kom de fra K onstanz, en fin by ved Bodensjøen, på grensa til Sveits hvor jeg tilfeldigvis har vært to ganger for å besøke sønnen vår. Det ble en trivelig prat om løst og fast selv om de nok var mest opptatt av å peke rundt og skryte av den norske naturen, med ordet «crazy» som gjenganger. Jeg måtte jo ha et skrytebilde på mobilen min, og det fikset ungdommene galant før undertegnede tok av fellene og gjorde seg klar for dagens nedkjøring. Det var da det skjedde. Den kvinnelige studenten kom bort og litt brydd fremførte ærendet sitt: «We have an awkward (pinlig) question. Is it possible for us to come to your house and have a shower?». Må nok innrømme

«Is it possible for us to come to your house and have a shower?»

Fri er trykket og levert av Bodoni

Bergen | Oslo | Stavanger bodoni.no

at jeg ble overrasket og satt ut. Var jo liksom ikke deltager i en quiz hvor jeg kunne be om betenk ningstid eller hjelp. Man står jo ikke i vinden på nærmere 1000 m.o.h. og vurderer for og imot om disse ungdommene i bobil uten vann skulle kjøre videre til Bergen i svettelukt eller ikke. Svaret måtte jo bli positivt, og det var bare for meg å skrive inn adressen på telefonen hennes slik at de kunne finne riktig hus. En drøy halvtime etter at jeg kom hjem, rygget den tyske VW-bussen opp innkjørselen, og jeg geleidet dem inn. Da de var ferdige og stod fornøyde i gangen med håndkle og toalettveske under armen, kom kona mi hjem fra sin fjelltur, og hun måtte naturligvis også få en felles forklaring på engelsk før badegjestene takket høflig for seg og kjørte av gårde. I ettertid har jeg selvsagt møtt kjente i sentrum som lurer på om det er muligheter for en dusj på Herheimsmoen. Den ene spøkefuglen så hele opptrinnet i en større sammenheng og tilføyde: I disse dager er det ekstra viktig å vise gjestfrihet og solidaritet. «Så sant så det er sagt. Kunne ikkje ha sagt det bedre sjølv. Det er mykje allslags,» som Kjartan Fløgstad ville ha sagt. •

MOTE FOR LIVET

Nordaker Bunader – spesialforretning for rogalandsbunader. Vår erfaring er din trygghet. Østervåg 10, 2. etg. 4006 Stavanger Tlf. 51 89 70 40 www: nordakerbunader.no

S U L DA L

Edmundas univers Midt i turløypa Rundtur Høse på Sand, ligg den vesle grå hytta i Gåsavikja. Industri på eine sida, storslått natur på andre sida. Saman med si Joanna har Edmundas Mieldazis funne sitt vesle p aradis på jord. -Her har eg dyr, ein liten verkstad og ein f antastisk natur rett utanom døra. Meir treng eg ikkje, strålar han. T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

an kjem frå småbyen Kazlų Rūda som ligg sør-vest i Litauen.

– Det vesle småbruket vårt heime var omkransa av tett skog på alle kantar, og det var her eg leika frå tidleg morgon til seine kveld som liten gut, seier han. Inspirasjon til leiken fann han i alle bøkene om indianarane. Først små bøker med lite tekst, så når leseferdigheitene blei betre, blei det lange bokseriar om det fasinerande folket nord i Amerika.

– Det som er så fantastisk med i ndianarane, er respekten dei har for naturen. Den djupe forbindelsen mellom menneske, natur og dyr, forklarar han før han stolt brettar opp og viser den indianarinspirerte tatoveringa på overarmen. Dette er for å minne han om livsfilosofien han adopterte som liten, og som han er tru mot den dag i dag. Av yrke er han utdanna brannmann og jobba i over tjue år i det militære brannvesenet i heimlandet.

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

– For at maten skal smaka bra, må dyra ha det bra. Heilt enkelt, seier Edmundas, medan eit godt dusin tupper trippar lett og fritt rundt han i den romslege hønsegarden.

– Men du veit, i Litauen er eg for gamal mann å rekna når eg er femti, då måtte eg ha pensjonert meg nå, ler han. Han sette kurs mot arbeid og nye eventyr i Noreg. – Dei to gutane mine var blitt store og reist ut i verda, då kjende eg at det var tid for å gjera noko anna. Å vera pensjonist var i alle fall ikkje eit alternativ! Første stopp blei ein snekkerjobb i Sauda, og for fem år sidan kom han til Sand. Nå jobbar han som sjåfør på slambil og stortrivest med det. – Då er det lange dagar og hardkøyr måndag til torsdag, så er det heim å finna

ro her etterpå. Ro for Edmundas er å ha noko å putle på med, utan at han må. Han blei snart kompis med kollega Ingvar Klungtveit som hadde nokre sauer som beita utanfor heimen, og etter det balla det på seg. – Nå har me kjøpt oss rugemaskin! Smiler han breitt inne i hønsegarden kor eit godt dusin tupper trippar rundt saman med hanefar. Edmundas forklarar at etter eit par år er ikkje høna så produktiv lengre, og då er det om å gjera å avla på nytt. Skjebnen ville det og slik at då han kom til Sand, møtte han sjølv ei kjekk tuppe. Nå er han og Joanna gift, og saman

Fri | Nr.1 | 2022

dyrkar dei det gode liv i Gåsavikja. Han er blitt budd på spørsmålet om kva han likar best med å bu i Suldal, og svaret kjem kontant: – At det ikkje er så mykje folk, at me bur så tett på naturen, at eg få stella med dyr og handverk, samt at eg er så heldig å ha denne panoramautsikta kor eg kan finna ro. Han tek ein pause før han smiler lurt att, og fortel at kona har ein annan trong til shopping og kafeliv enn han, men det løyser han med å bli med henne på bytur ein gong i blant.

S U L DA L

Heilt frå han var liten gut og leika i skogane heime i Litauen, har indianarane sin livsfilosofi vore med han. Den går ut på at menneske, dyr og natur høyrer saman.

«Livet handlar om å vera takksame for det me har, dela på godane og behandla menneske, dyr og natur med respekt.» EDMUNDAS MIELDAZIS

Utelampe og fuglabrett signert Edmundas.

I Gåsavikja finn Edmundas roa. Panoramautsikt, natur og dyr tett på er ting han verdset.

– Men maks ein gong i månaden altså! ler han. I nabohuset brekar villsauene til dei forbipasserande turgåarane. Ungane klyv på gjerde og Edmundas er snar med å seia: – Kom! Før han viser veg inn i garden slik at dei små får helse på ulldottane på nært hald. – Ungar har så godt av å bli kjende med dyr, smiler han, før han sender med dei nyplukka egg. Sjølv om dyrehaldet i oppveksten var tufta på matauk, er det ikkje tvil i hans sinn om at maten smakar

Fri | Nr.1 | 2022

S U L DA L

Litt skeptisk i starten var ho, men med trygge Edmundas (t.v.) og onkel Ingvar Klungtveit tett på, stod Tomine Brustveit (og høna!) sin prøve! – Ungar har så godt av å vera i kontakt med dyr, seier Edmundas som lett opnar grinda for at forbipasserande turgåarar skal få kome tett på dyra i Gåsavikja.

best om dyret har hatt det godt. Og med det hentar han ut ei forskrekka høne, klappar og hysjar på henne til ho sit trygt og roleg på armen hans. I verkstaden i same bygg som dyra, likar han seg. Her flyg timane av stad medan han tryllar fram det eine etter det andre. Han er ikkje fan av å kjøpa det som kan lagast. Han tek oss med til framsida av hytta kor ein aldri så liten oase openberrar seg. Heimesnekra blomepotter, lykter og eit fantastisk utspjåka fuglehus dannar ein herleg fristad. Det er ikkje rare plassen, men meir enn stor nok for Edmundas.

– Å sitja her etter lange dagar å berre kikka ut på fjella og elva er den beste rekreasjonen for meg, smiler han nøgd. Rundt han stikk dei første blomane forsiktig nasen sin opp i den friske vårlufta. Beda er alle unike og består av røter og stein han finn i naturen. Edmundas smiler igjen, og gler seg stort over den lyse tida som er i vente. Best som det er stikk Joanna hovudet ut døra og gir han eit nybaka brød som han gir vidare. Før me skil lag seier han: – Livet handlar om å vera takksame for det me har, dela på godane og behandla menneske, dyr og natur med respekt. •

Fri | Nr.1 | 2022

Sikkerhetsinformasjon for Sikkerhetsinformasjon til forRøldal-Suld reguleringsområdet reguleringsområdet til Røldal-Suldal

Usikre isforhold Kraftlinjer Usikre isforhold Kraftlinjer På vatn i regulerte vassdrag vil det alltid vera fare for om Ved store snømengder eller oppbygging av skavlar kan det oppstå På vatn i regulerte vassdrag vil det alltid vera fare for område med Ved store snømengder eller oppbygging av skavlar kan det oppstå vatnis.og usikker is. Ver særleg merksam ved innog u område medlåglåg avstand til kraftliner. vil normalt ope vatn ogope usikker Ver særleg merksam ved innog utløpsområde med avstand til kraftliner. DesseDesse områdaområda vil normalt osar for tappetunnelar, kraftstasjonar o.l. Varierande vas vera tydeleg merka, men forholda kan endra seg raskt. Hald stor osar for tappetunnelar, kraftstasjonar o.l. Varierande vasstand vera tydeleg merka, men forholda kan endra seg raskt. Hald stor fører til generelt parti ogsvake store sprekker isen langs land. i isen lang avstand frå og og vis vis aktsemd. fører svake til generelt parti ogi store sprekker avstand frålinjer linjer aktsemd. Desse kan Desse vere skjult tynne lag med snø og is. ogog is. Mildtvæ kanavvere skjult av tynne lagMildtvær med snø nedbør kannedbør føre til auka vassstand og mykje overvatn på magasikan føre til auka vassstand og mykje overvatn på na. Hald stor avstand frå usikre område og vis aktsemd. na. Hald stor avstand frå usikre område og vis aktsemd. Oppdaterte meldingar om aktuelle

Oppdaterte meldingar om aktuelle forhold via SMS-teneste forhold via SMS-teneste Det er etablert SMS-teneste der alle som ønskjer kan motta status-meldingar om aktuelle forhold. Det er etablert SMS-teneste der alle som ønskjer kan motta status-meldingar om aktuelle forhold.

Gruppemelding «RSKVEST» for informasjon om forholda i Valldalen og Votna. Gruppemelding «RSKAUST» for informasjon Gruppemelding «RSKVEST» for informasjon om forholda i om forholda i Sandvatn og Holmevatn.

Valldalen og Votna. Gruppemelding «RSKAUST» for informasjon om forholda i Sandvatn Innmelding i gruppene kanogduHolmevatn. gjera slik: Send SMS til 2229 med teksten RSKVEST eller RSKAUST (i eitt ord), og du vil straks motta med oppdatert Innmelding i gruppene kan sms-melding du gjera slik: informasjon, samt ny informasjon ved endring. Om du ønskjer å Send SMS til 2229 med teksten RSKVEST eller RSKAUST stoppa meldingane sender du SMS til 2229 med tekst RSKVEST (i eitt ord), og du vil straks motta sms-melding med oppdatert STOPP eller RSKAUST STOPP. (Med mellomrom mellom orda)

informasjon, samt ny informasjon ved endring. Om du ønskjer å stoppa meldingane sender du SMS til 2229 med tekst RSKVEST STOPP eller RSKAUST STOPP. (Med mellomrom mellom orda) Hydro Energi AS Telefon 35 09 32 40 www.hydro.com

Hydro Energi AS

Hydro Energi AS Telefon: 35 09 32 30 Telefon 35 09 32 40 www.hydro.com www.hydro.com

Hydro Energi AS Telefon: 35 09 32 30 www.hydro.com

Vis respekt respekt Vis Visog respekt Vis respekt forinngjerding inngjerding for og forforsiktig inngjerding og og skilting,for vær skilting, ver inngjerding forsiktig vær haskilting, en fin skilting, ver forsiktig forsiktig ogogha ein fintur. tur. ogha ha en fin tur. Forhold kanog endre seg ein raskt, fin tur.

Forhold kan endra seg raskt, så meld fra om usikra forhold så meld fråForhold om usikre forhold. kan endre seg raskt, Forhold kan endra seg raskt, så meld fra om usikra forhold

så meld frå om usikre forhold.

ANNONSETORGET For annonsering i FRI, kontakt Siv H. R. Speth, 95 27 46 65, siv.speth@haugnett.no

Galleri Kalvig Suldalsvegen 2040, Suldalsosen

Produkt basert på gardens mangfald. Alt frå ull, tresortar, frukt, bær og urter til mat og kroppspleie – inspirert av lokal kultur og tradisjon. Måleri, akvarell og skulptur.

VELKOMEN! Kom innom, eller avtal på tlf 992 99 986. www.ellenkalvig.no

OSA-BU Overnatting midt i Suldal!

Ope kvar dag. Tlf. 95 92 73 32 Suldalsvegen, midtveis langs Suldalsvatnet.

Fisketjøn

Anne Marie & Nils Paul Jensaplasset, Suldalsvegen 1682 4237 Suldalsosen Tlf. 975 39 756 / 975 35 256 suldal@osa-bu.no www.osa-bu.no

RYFYLKEAFTEN på Inge Steenslands Hus Tors. 28. april kl 19.00-20.30

Positiv Effektiv Profesjonell

«KJENSLA AV RYFYLKE – MENNESKA OG NATUREN»

Kafé kl 18 -21.

med Roy Høibo, Hans Olav Sandvoll og Lise Bjelland

Arr.: Naturvernforbundet i Rogaland/Mostun natursenter

Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 415 18 888 suldaltransport.no • post@suldaltransport.no

OV E R NAT T IN G SE RV E R IN G A K T IV IT ETA R VIKANE HYTTETUN POST@VIKANE.NO • TEL: 97957571

Norconsult AS, Saudavegen 30, 4200 Sauda norconsult.ryfylke@norconsult.com tlf. 52 79 00 70

NÆRBUTIKKEN

NESFLATEN ÅPNINGSTIDER: Man-fred 10-18 Lør 10-15 Tlf.: 52 79 48 15

VATLANDSVÅG

OPNINGSTIDER Mån.-laur. 9 - 18 Fredag 9 - 20 Søndag stengt

Tlf. 52 79 61 00 joker.vatlandsvag@joker.no • joker.no/nettbutikk

Velkommen til Fargeriet Kafé bakverk - lunsjretter - middag OPNINGSTIDER Man.-ons. 10-17, tors. 10-18, fre. 10-17, laurdag 10-15 Gata, Sand. Tlf. 52 79 74 05 www.fargerietkafe.no

SULDAL OPNINGSTIDER MAN. – FRE. 9– 20 LAURDAG 9 – 18 Post i butikk Tlf. 52 79 93 12

VADLA

joker.erfjord@joker.no

ERFJORD

Opningstider: Kvardagar 9-17 Fredag 9-20 Laurdag 9-18 Tlf. 51 75 01 43

Fjellets lune stillheit

og Hyttekraft

Slapp litt ekstra av på hytta med eit av våre beste fordelsprodukt. Om du er straumkunde hjå oss heime, så får du ein rimelegare avtale på hytta. Les meir og bestill på Hkraft.no/hyttekraft